{"id":15231,"date":"2012-01-01T00:00:00","date_gmt":"2012-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2012-111272-nav-hjelpemiddelsentral-diskriminerte-ikke-ved-tilsetting-og-hadde-ikke-brutt-sin-plikt-til-individuell-tilrettelegging\/"},"modified":"2012-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2012-01-01T00:00:00","slug":"2012-111272-nav-hjelpemiddelsentral-diskriminerte-ikke-ved-tilsetting-og-hadde-ikke-brutt-sin-plikt-til-individuell-tilrettelegging","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-111272-nav-hjelpemiddelsentral-diskriminerte-ikke-ved-tilsetting-og-hadde-ikke-brutt-sin-plikt-til-individuell-tilrettelegging\/","title":{"rendered":"11\/1272: NAV Hjelpemiddelsentral diskriminerte ikke ved tilsetting og hadde ikke brutt sin plikt til individuell tilrettelegging"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\n11\/1272: NAV Hjelpemiddelsentral diskriminerte ikke ved tilsetting og hadde ikke brutt sin plikt til individuell tilrettelegging
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

Ombudet tok stilling til om NAV Hjelpemiddelsentral X diskriminerer personer med nedsatt synsevne ved \u00e5 stille krav til f\u00f8rerkort, og ved at de ikke vurderte individuell tilrettelegging for person med nedsatt syn som derav ikke har f\u00f8rerkort.<\/p>\n<\/section>\n

\n

Ombudet kom til at NAV Hjelpemiddelsentral i X diskriminerte personer med nedsatt syn ved \u00e5 stille krav til f\u00f8rerkort. Ombudet konkluderte derimot med at kravet til f\u00f8rerkort var n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 et saklig form\u00e5l, samt at forskjellsbehandlingen ikke er uforholdsmessig byrdefullt overfor personer med nedsatt syn. NAV har vist til at kravet til f\u00f8rerkort bygger p\u00e5 form\u00e5let om \u00e5 sikre mobilitet i stillingen. Dette er etter ombudets vurdering et saklig form\u00e5l. Ombudet fant videre at NAV har sannsynliggjort at f\u00f8rerkort er et n\u00f8dvendig krav for \u00e5 kunne utf\u00f8re de arbeidsoppgavene som ligger til stillingen, samt at kravet ikke er uforholdsmessig inngripende overfor personer med nedsatt syn.<\/p>\n

Ombudet kom videre til at NAV X ikke handlet i strid med arbeidsgivers plikt til individuell tilrettelegging i DTL. \u00a7 12, da det av andre grunner ikke var aktuelt \u00e5 innkalle Y til intervju. Ombudet har videre konkludert med at NAV ikke har brutt bestemmelsen om positiv s\u00e6rbehandling i DTL. \u00a7 5, ved ikke \u00e5 innkalle Y til intervju.<\/p>\n

Saken blep\u00e5klaget til Likestillings- og diskrimineringsnemnda. Saken ble p\u00e5klaget til Likestillings- og diskrimineringsnemnda som opprettholdt ombudets konklusjon i uttalelse 33\/2012.<\/p>\n

Saksnr: 11\/1272
Lovgrunnlag: diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7\u00a7 4, 5 og 12.
Dato for uttalelse: 23. april 2012<\/strong><\/p>\n

    \n
  • Dokumentet i PDF-format<\/span><\/li>\n<\/ul>\n

    Ombudets uttalelse<\/h1>\n

    Sakens bakgrunn<\/h2>\n

    Fremstillingen av sakens bakgrunn bygger p\u00e5 partenes fremstilling av saken.<\/p>\n

    Saken reiser sp\u00f8rsm\u00e5l om indirekte diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt syn ved at NAV hjelpemiddelsentral X stilte krav om f\u00f8rerkort ved tilsetting i stilling som r\u00e5dgiver. Saken reiser ogs\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om arbeidsgiver har handlet i strid med sin plikt til individuell tilrettelegging overfor Y.<\/p>\n

    Y har nedsatt syn, og han har p\u00e5 grunn av sin nedsatte funksjonsevne ikke mulighet til \u00e5 skaffe seg f\u00f8rerkort. Y er utdannet ergoterapeut og s\u00f8kte p\u00e5 stilling som r\u00e5dgiver i NAV Hjelpemiddelsentral X innenfor omr\u00e5det bevegelsesmidler den 5. mai 2011, med s\u00f8knadsfrist den 12. mai 2011. Y oppga i sin s\u00f8knad at han har en nedsatt funksjonsevne, men han oppga ikke om han har f\u00f8rerkort eller ikke.<\/p>\n

    NAV Hjelpemiddelsentral X er et ressurs- og kompetansesenter innen hjelpemiddelformidling og tilrettelegging, samt tolketjeneste for d\u00f8ve og d\u00f8vblinde. Virksomheten har et overordnet og koordinerende ansvar for formidling av tekniske hjelpemidler og tilrettelegging for funksjonshemmede innen eget fylke.<\/p>\n

    I utlysningsteksten er stillingens arbeidsoppgaver- og ansvarsomr\u00e5der beskrevet slik:<\/p>\n

    \u00abBevegelseshjelpemidler omfatter blant annet manuelle og elektriske rullestoler, bolighjelpemidler, hjelpemidler til barn, forflytningsmidler.<\/p>\n

      \n
    • Saksbehandling i forhold til s\u00f8knad om stand til tekniske hjelpemidler<\/li>\n
    • Utpr\u00f8ving, vurdering og tilpasning av hjelpemidler<\/li>\n
    • Tverrfaglig samarbeid internt og eksternt for \u00e5 sikre god saksflyt og gode l\u00f8sninger<\/li>\n
    • Oppl\u00e6ring, veiledning og informasjon til samarbeidspartnere<\/li>\n
    • Bidra til utvikling innenfor fagomr\u00e5det<\/li>\n
    • Ambulant virksomhet i fylket\u00bb<\/li>\n<\/ul>\n

      Du m\u00e5 ha:<\/p>\n

      \u00abMinimum 3-\u00e5rig relevant utdanning fra h\u00f8yskole\/universitet, fortrinnsvis ergoterapeut eller fysioterapeut. F\u00f8rerkort klasse B.<\/p>\n

      Vi \u00f8nsker at du har:<\/p>\n

        \n
      • Erfaring fra rehabilitering og\/eller erfaring fra kommunehelsetjenesten og da med spesielt vekt p\u00e5 funksjonsvurdering.<\/li>\n
      • Evne til \u00e5 arbeide m\u00e5lrettet, n\u00f8yaktig, effektivt og selvstendig.<\/li>\n
      • Stor arbeidskapasitet<\/li>\n
      • Gode skriftlige og muntlige kommunikasjonsevner<\/li>\n
      • Evne til \u00e5 arbeide tverrfaglig i team<\/li>\n
      • Gode serviceholdninger<\/li>\n<\/ul>\n

        Personlige egenskaper vil bli tillagt stor vekt ved tilsetting.\u00bb<\/p>\n

        Y ble ikke innkalt til intervju. \u00c5tte av 21 personer ble innkalt til intervju. I innstillingsdokumentet fremg\u00e5r det at NAV har lagt vekt p\u00e5 utdanningskravet, erfaring fra arbeidsomr\u00e5det, samt kandidatenes erfaring med saksbehandling. Stillingen ble besatt den 16. juni 2011.<\/p>\n

        Partenes syn p\u00e5 saken<\/h2>\n

        Y sitt syn p\u00e5 saken:<\/h3>\n

        Y har forut for saksbehandlingen hos ombudet f\u00e5tt bistand av advokat.<\/p>\n

        Y hevder at kravet om f\u00f8rerkort klasse B for stillingen som r\u00e5dgiver i NAV inneb\u00e6rer en indirekte diskriminering i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4. Y mener det er \u00e5penbart at et krav om f\u00f8rerkort er diskriminerende overfor personer med nedsatt syn.<\/p>\n

        Y viser til at NAV har opplyst overfor Y at det er stilt krav om f\u00f8rerkort fordi det benyttes bil til ambulant tjeneste i brukersaker. Y er enig i at det er et legitimt form\u00e5l. Y bestrider imidlertid at kravet om f\u00f8rerkort er n\u00f8dvendig for \u00e5 utf\u00f8re stillingens arbeidsoppgaver og for \u00e5 oppn\u00e5 stillingens form\u00e5l om mobilitet. Han viser til at vedkommende som har hatt stillingen ikke har kj\u00f8rt bil p\u00e5 over to \u00e5r. Vedkommende bruker ogs\u00e5 rullestol, noe som ytterligere begrenser muligheten for mobilitet hjemme hos brukere, og n\u00e5r utstyr skal medbringes. Han mener videre det er flere alternative m\u00e5ter \u00e5 fylle behovet for ambulante tjenester p\u00e5. Y p\u00e5peker ogs\u00e5 at det ut fra utlysningsteksten ser ut til at store deler av stillingen synes \u00e5 inneb\u00e6re saksbehandlingsoppgaver som kan utf\u00f8res p\u00e5 arbeidsplassen, slik som saksbehandling av s\u00f8knader til tekniske hjelpemidler, utpr\u00f8ving, vurdering og tilpasning av hjelpemidler, oppl\u00e6ring, veiledning informasjonsarbeid, og utvikling av fagomr\u00e5det. Y p\u00e5peker at stillinger som hovedsakelig best\u00e5r av ambulant virksomhet, vanligvis utlyses som stilling i ambulantteam, ambulante tjenester eller opps\u00f8kende virksomhet.<\/p>\n

        Han viser videre til at dersom 25-30 % av stillingen best\u00e5r av ambulante tjenester utenfor X kommune, er det fortsatt 70-75 % av stillingens arbeidsoppgaver han fint kan utf\u00f8re. Arbeidsgiver har en individuell tilretteleggingsplikt overfor s\u00f8kere med nedsatt funksjonsevne etter DTL. \u00a7 12. Y hevder at arbeidsgiver dermed er forpliktet til \u00e5 gj\u00f8re det som er praktisk og \u00f8konomisk mulig for \u00e5 sikre at en arbeidstaker med nedsatt funksjonsevne f\u00e5r reelt like muligheter som funksjonsfriske arbeidstakere, jf. Ot.prp. nr. 49 (2004-2005). Det er derfor ikke legitimt \u00e5 avvise en s\u00f8ker med nedsatt funksjonsevne begrunnet med at en s\u00f8ker har behov for rimelig individuell tilrettelegging.<\/p>\n

        Det faktum at stillingen per i dag er besatt av en person som ikke har f\u00f8rerkort, tilsier at det er praktisk og \u00f8konomisk gjennomf\u00f8rbart for arbeidsgiver \u00e5 sikre at en arbeidstaker med nedsatt syn kan fylle stillingen. Den grad av mobilitet som kreves for stillingen kan oppn\u00e5s ved andre ikke- diskriminerende handlingsalternativ slik som buss- og\/eller taxirekvisisjoner. Dette er en l\u00f8sning som eksempelvis andre virksomheter i X kommune og i spesialisthelsetjenesten har tatt i bruk ved ambulante oppdrag. Y hevdes videre at det ofte er flere faggrupper eller andre etater p\u00e5 ambulante befaringer, og det er praktisk og \u00f8konomisk gjennomf\u00f8rbart \u00e5 koordinere turene slik at han kan dra i f\u00f8lge med en av disse akt\u00f8rene.<\/p>\n

        N\u00e5r det gjelder uforholdsmessighetsvurderingen, anf\u00f8rer Y at form\u00e5let om mobilitet ikke kan veie tyngre enn den negative virkningen den har overfor personer med nedsatt syn. Samlet sett fremst\u00e5r ikke kravet til f\u00f8rerkort som en rimelig l\u00f8sning.<\/p>\n

        Y hevder videre at NAV ikke har oppfylt sin tilretteleggingsplikt etter DTL. \u00a7 12 overfor han. Han viser s\u00e6rlig til at han ikke har blitt inkludert i en tilretteleggingsprosess. Y mener ogs\u00e5 at NAV burde trukket inn ekstern kompetanse som kunne vurdere tilretteleggingsmuligheter, samt HMS tjenesten i virksomheten. Y viser for \u00f8vrig til sine anf\u00f8rsler ovenfor der det hevdes at NAV har tilrettelagt for personen som satt i stillingen som heller ikke kunne kj\u00f8re bil. Han mener derfor at stillingen kan tilrettelegges slik at den kan utf\u00f8res av en person med nedsatt funksjonsevne.<\/p>\n

        Y viser til at NAV har fremholdt at Y har for lite praksis og erfaring fra rehabilitering sammenlignet med de andre. Y hevder p\u00e5 sin side at han i utgangspunktet kun krever sin rett til \u00e5 bli innkalt til intervju. En funksjonshemmet som er uten arbeid, kan tilsettes selv om det finnes bedre kvalifiserte s\u00f8kere til stillingen, jf. forskrift til tjenestemannslovens \u00a7 9 annet ledd. Iht. forskriften \u00a7 9 f\u00f8rste ledd skal arbeidsgiver ogs\u00e5 innkalle en person til intervju dersom s\u00f8ker oppgir at man har en nedsatt funksjonsevne. Det vises ogs\u00e5 til at diskriminerings- og tilgjengelighetsloven gir adgang til positiv s\u00e6rbehandling dersom det bidrar til \u00e5 fremme form\u00e5let med loven. Y viser videre til at arbeidsgivere i offentlig sektor er p\u00e5lagt \u00e5 arbeide aktivt, m\u00e5lrettet, og planmessig for \u00e5 fremme lovens form\u00e5l innenfor sin virksomhet etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 3.<\/p>\n

        NAV Hjelpemiddelsentral X sitt syn p\u00e5 saken:<\/h3>\n

        NAV avviser p\u00e5standen om at virksomheten har handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven da de stilte krav om f\u00f8rerkort ved utlysning av stilling som r\u00e5dgiver. NAV bestrider ogs\u00e5 at de har brutt plikten til individuell tilrettelegging overfor Y.<\/p>\n

        Kravet til f\u00f8rerkort<\/h3>\n

        F\u00f8rerkort ble av NAV ansett som et absolutt krav for \u00e5 kunne utf\u00f8re stillingens arbeidsoppgaver. Da Y ikke har slikt sertifikat, ble han ikke ansett som kvalifisert til stillingen. NAV mener de ikke har brutt forskrift til tjenestemannsloven \u00a7 9, da det uansett ikke var aktuelt \u00e5 innkalle han til intervju. Det var flere s\u00f8kere med mer relevant erfaring fra rehabiliteringsarbeid. NAV har derfor heller ikke vurdert om Y sitt n\u00e5v\u00e6rende arbeidsforhold er av et slikt omfang og slik art at han er \u00e5 anse som \u00e5 v\u00e6re uten arbeid, som er et vilk\u00e5r som m\u00e5 foreligge for \u00e5 utl\u00f8se plikten til \u00e5 innkalle vedkommende til intervju.<\/p>\n

        NAV mener at stillingens arbeidsoppgaver tilsier at det er n\u00f8dvendig at den som tilsettes har f\u00f8rerkort. NAV viser til at en betydelig del av arbeidsoppgavene i den utlyste stillingen er befaringer i brukeres boliger, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder boligtilpasning og tilpasning av tekniske hjelpemidler. Stillingshaver skal ogs\u00e5 delta aktivt med undervisning, informasjon, og m\u00f8tevirksomhet med sentrale samarbeidspartnere ute i kommunene. Stillingsut\u00f8ver m\u00e5 derfor p\u00e5regne betydelig reisevirksomhet i fylket. NAV er p\u00e5 dette grunnlag ikke enig i klagers p\u00e5stand om at de fleste arbeidsoppgavene som er nevnt i utlysningsteksten utf\u00f8res p\u00e5 arbeidsplassen.<\/p>\n

        Det vil i praksis ikke v\u00e6re mulig \u00e5 utf\u00f8re oppgavene som tilligger stillingen ved \u00e5 utelukkende benytte kollektiv transport eller annen tilgjengelig skyss b\u00e5de med tanke p\u00e5 avgangsfrekvens og dekningsgrad av offentlig transport, men ogs\u00e5 fordi stillingshaveren ofte m\u00e5 ha med utstyr og hjelpemidler til befaring, kurs og utpr\u00f8vninger. Med bil er det mulig \u00e5 koordinere bes\u00f8k til flere steder p\u00e5 samme tur, og s\u00e5ledes f\u00e5 tid til \u00e5 ivareta alle oppgavene stillingen medf\u00f8rer.<\/p>\n

        NAV har vurdert tilrettelegging av stillingen for personer uten f\u00f8rerkort, men har etter en samlet vurdering kommet til at n\u00f8dvendig tilrettelegging vil v\u00e6re uforholdsmessig byrdefullt for virksomheten. Bruk av kollektiv transport er ikke gjennomf\u00f8rbart i stillingen. Samkj\u00f8ring med andre etater vil i meget liten grad avhjelpe problemet, da det er sjelden at andre etater fra X skal p\u00e5 hjemmebes\u00f8k hos brukerne. Hoved\u00e5rsaken er at det er brukernes hjemstedskommuner som er NAV sine n\u00e6rmeste samarbeidspartnere i prosessene, jf. Rundskriv til folketrygdloven \u00a7 10-7, bokasta v a, c, d, samt annet og tredje ledd pkt.1.1.6 og 3.6.3.<\/p>\n

        NAV opplyser at det m\u00e5 stilles en egen sj\u00e5f\u00f8r til r\u00e5dighet dersom en person uten f\u00f8rerkort skal kunne utf\u00f8re arbeidsoppgavene i stillingen. I tillegg til kostnadene ved \u00e5 ha en egen sj\u00e5f\u00f8r tilgjengelig i en 25-30 % stilling, vil det i praksis v\u00e6re vanskelig gjennomf\u00f8rbart da reisevirksomhetens art tilsier at befaringer, undervisning, samarbeidsm\u00f8ter og andre utslag av ambulant virksomhet ikke kan avholdes til faste og regelmessige tidspunkt. \u00c5 ansette en person som skal fylle disse oppgavene vil koste virksomheten ca. 130 000 kroner ekstra i \u00e5ret. En egen sj\u00e5f\u00f8r vil heller ikke ha fastsatt arbeidstid, men forutsettes \u00e5 stille p\u00e5 kort varsel til ulike tidspunkter og til oppdrag av ulik varighet, noe som vil gj\u00f8re rekrutteringen til en slik stilling vanskelig. L\u00f8nnskostnaden vil ogs\u00e5 overstige grensen for hva som er uforholdsmessig byrdefullt for arbeidsgiver. Alternativt m\u00e5tte andre ansatte stille som sj\u00e5f\u00f8r p\u00e5 bekostning av ordin\u00e6re arbeidsoppgaver.<\/p>\n

        NAV anf\u00f8rer at uansett om Y hadde hatt f\u00f8rerkort ville han ikke blitt innkalt til intervju da det var flere s\u00f8kere med mer relevant erfaring enn ham fra rehabiliteringsarbeid. I tillegg fremg\u00e5r det av Y sin s\u00f8knad at hans fremste motivasjon for \u00e5 s\u00f8ke p\u00e5 stillingen var \u00e5 anskaffe seg arbeidserfaring for \u00e5 kunne f\u00e5 en stilling knyttet til synshjelpemidler.<\/p>\n

        NAV anf\u00f8rer avslutningsvis at de ikke \u00f8nsker \u00e5 oppgi opplysninger om helsetilstand til personen som satt i stillingen og andre forhold knyttet til arbeidstakeren. Dette var uansett en person som fikk en nedsatt funksjonsevne underveis i ansettelsesforholdet, og derfor hadde behov for tilrettelegging.<\/p>\n

        Rettslig grunnlag<\/h2>\n

        Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (DTL.) eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 annet ledd nr. 3.
        Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven<\/p>\n

        Direkte og indirekte diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne er forbudt, jf. DTL. \u00a7 4 f\u00f8rste ledd.<\/p>\n

        Med indirekte diskriminering menes enhver tilsynelatende n\u00f8ytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som f\u00f8rer til at personer p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne stilles d\u00e5rligere enn andre.<\/p>\n

        Forskjellsbehandling som er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 et saklig form\u00e5l, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller dem som forskjellsbehandles, anses ikke som diskriminering etter loven her. Forskjellsbehandling i arbeidslivet m\u00e5 i tillegg v\u00e6re n\u00f8dvendig for ut\u00f8velsen av arbeid eller yrke, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4 fjerde ledd.<\/p>\n

        Etter DTL. \u00a7 12 skal en arbeidsgiver foreta en rimelig individuell tilrettelegging for \u00e5 sikre at en arbeidstaker eller arbeidss\u00f8ker med nedsatt funksjonsevne kan f\u00e5 eller beholde arbeid. Brudd p\u00e5 plikten til individuell tilrettelegging anses som diskriminering, jf. \u00a7 12 sjette ledd. Plikten til individuell tilrettelegging gjelder etter femte ledd ikke tilrettelegging som inneb\u00e6rer en uforholdsmessig byrde. Ved vurderingen av om tilretteleggingen medf\u00f8rer en uforholdsmessig byrde, skal det s\u00e6rlig legges vekt p\u00e5 tilretteleggingens effekt for \u00e5 nedbygge funksjonshemmende barrierer, de n\u00f8dvendige kostandene ved tilretteleggingen, og virksomhetens ressurser.<\/p>\n

        DTL. \u00a7 5 gir adgang til s\u00e6rbehandling som bidrar til \u00e5 fremme lovens form\u00e5l. S\u00e6rbehandlingen skal opph\u00f8re n\u00e5r form\u00e5let med den er oppn\u00e5dd.<\/p>\n

        Dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at det har skjedd diskriminering, skal det legges til grunn at diskriminering har funnet sted, hvis ikke arbeidsgiver sannsynliggj\u00f8r at det likevel ikke har skjedd diskriminering, jf. DTL. \u00a7 13. En p\u00e5stand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er \u201dgrunn til \u00e5 tro\u201d at diskriminering er skjedd. P\u00e5standen m\u00e5 st\u00f8ttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for \u00f8vrig.<\/p>\n

        Ombudets vurdering<\/h2>\n

        Innledning<\/h3>\n

        Ombudet skal ta stilling til om NAV Hjelpemiddelsentral handlet i strid med forbudet mot indirekte diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (DTL) \u00a7 4 f\u00f8rste ledd, da de stilte krav om f\u00f8rerkort ved utlysning av stilling som r\u00e5dgiver. I tillegg skal ombudet ta stilling til om NAV har handlet i strid med plikten til individuell tilrettelegging i DTL. \u00a7 12 overfor Y.<\/p>\n

        Stillingens krav til f\u00f8rerkort<\/h3>\n

        Klager hevder at stillingens krav til f\u00f8rerkort er indirekte diskriminering av personer med nedsatt syn, fordi stillingens arbeidsoppgaver ikke krever at man kj\u00f8rer bil.<\/p>\n

        Nedsatt syn er en fysisk funksjonsnedsettelse som er vernet etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.<\/p>\n

        Ombudet sl\u00e5r fast at en person som p\u00e5 grunn av nedsatt syn ikke har f\u00f8rerkort stilles d\u00e5rligere enn andre p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne, n\u00e5r man avsk\u00e5res fra muligheten til intervju p\u00e5 grunn av manglende f\u00f8rerkort. I utgangspunktet vil kravet til f\u00f8rerkort i stillingsutlysningen derfor v\u00e6re indirekte diskriminering etter DTL. \u00a7 4.<\/p>\n

        En slik forskjellsbehandling kan likevel v\u00e6re lovlig etter unntaksadgangen i DTL. \u00a7 4 fjerde ledd, dersom forskjellsbehandlingen bygger p\u00e5 et saklig form\u00e5l og forskjellsbehandlingen er n\u00f8dvendig for ut\u00f8velsen av arbeidet, samt at det ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller dem som forskjellsbehandles.<\/p>\n

        NAV har vist til at kravet til f\u00f8rerkort bygger p\u00e5 form\u00e5let om \u00e5 sikre mobilitet i stillingen. Dette er utvilsomt et saklig form\u00e5l. Dette er heller ikke bestridt av klager.<\/p>\n

        Sp\u00f8rsm\u00e5let er om NAV har sannsynliggjort at stillingens krav til f\u00f8rerkort var n\u00f8dvendig for utf\u00f8relsen av de arbeidsoppgavene som ligger til stillingen, og videre at forskjellsbehandlingen ikke er uforholdsmessig inngripende overfor s\u00f8kere med nedsatt syn.<\/p>\n

        Reisevirksomheten utgj\u00f8r i f\u00f8lge NAV ca. 25-30 % av stillingen. NAV mener at dersom andre ansatte skulle utf\u00f8re disse oppgavene, vil det g\u00e5 negativt utover andre arbeidsoppgaver. NAV mener avslutningsvis at det vil v\u00e6re b\u00e5de praktisk vanskelig for utf\u00f8relsen av stillingen \u00e5 ansette en person til reisevirksomheten, samtidig som det vil koste ca. 130 000 kroner ekstra i \u00e5ret. Dessuten er det slik at befaringer, undervisning, samarbeidsm\u00f8ter og andre utslag av ambulant virksomhet ikke kan avholdes p\u00e5 faste og regelmessige tidspunkt.<\/p>\n

        Slik saken fremst\u00e5r for ombudet henger arbeidsoppgavene knyttet til mobilitet tett sammen med stillingens \u00f8vrige oppgaver som skal utf\u00f8res p\u00e5 arbeidsplassen. N\u00e5r arbeidsoppgavene er s\u00e5 tett sammenvevd som i denne stillingen, synes det som praktisk vanskelig \u00e5 skille ut stillingens oppgaver knyttet til mobilitet. Etter ombudets vurdering synes det \u00e5 v\u00e6re en fordel at stillingen utf\u00f8res av en person, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder utf\u00f8relse av arbeidsoppgavene, oppl\u00e6ring, og bruk av l\u00f8nnsmidler. Ombudet mener det er arbeidsgiver som er best egnet til \u00e5 vurdere behovet i stillingen.<\/p>\n

        Ombudet m\u00e5 derfor v\u00e6re tilbakeholden med \u00e5 overpr\u00f8ve arbeidsgivers vurdering av hvordan stillingens oppgaver kan utf\u00f8res p\u00e5 en mest hensiktsmessig m\u00e5te.<\/p>\n

        Ombudet finner etter dette at NAV har sannsynliggjort at f\u00f8rerkort er et n\u00f8dvendig krav for \u00e5 kunne utf\u00f8re de arbeidsoppgavene som ligger til stillingen.<\/p>\n

        Sp\u00f8rsm\u00e5let blir dermed om kravet til f\u00f8rerkort er uforholdsmessig inngripende overfor personer med nedsatt syn.<\/p>\n

        Vurderingen beror p\u00e5 en avveining av hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for personer med nedsatt syn som ikke har f\u00f8rerkort og som i utgangspunktet blir avsk\u00e5ret fra muligheten til \u00e5 f\u00e5 stillingen, sett opp mot arbeidsgivers interesser.<\/p>\n

        Selv om det vil oppleves som inngripende \u00e5 bli avsk\u00e5ret fra intervju til en stilling som man mener seg kvalifisert til, vil denne ulempen m\u00e5tte vurderes opp mot arbeidsgivers interesser. Arbeidsgivers interesse vil naturlig nok v\u00e6re \u00e5 sikre en effektiv utf\u00f8ring av alle de arbeidsoppgavene som ligger til stillingen.<\/p>\n

        For at en person uten f\u00f8rerkort skal kunne utf\u00f8re stillingens arbeidsoppgaver vil det i f\u00f8lge NAV m\u00e5tte skapes en ekstra stilling som kan bist\u00e5 med transport. Dette vil koste 130 000 kroner ekstra i \u00e5ret. I tillegg vil det v\u00e6re praktisk vanskelig \u00e5 rekruttere en slik person, jf. dr\u00f8ftelsen ovenfor.<\/p>\n

        Etter en konkret vurdering finner ombudet at arbeidsgivers interesse om \u00e5 f\u00e5 en effektiv ut\u00f8velse av stillingens arbeidsoppgaver m\u00e5 veie tyngst i denne saken. Ombudet er p\u00e5 denne bakgrunn kommet til at kravet til f\u00f8rerkort ikke er uforholdsmessig inngripende overfor personer med nedsatt syn.<\/p>\n

        Ombudets konklusjon er at NAV har sannsynliggjort at kravet til f\u00f8rerkort var n\u00f8dvendig for utf\u00f8relsen av stillingens arbeidsoppgaver, samt at forskjellsbehandlingen ikke er uforholdsmessig inngripende overfor personer med nedsatt syn<\/p>\n

        Sp\u00f8rsm\u00e5l om plikten til individuell tilrettelegging etter DTL. \u00a7 12?<\/h3>\n

        Selv om kravet til f\u00f8rerkort i utgangspunktet er lovlig, har arbeidsgiver likevel en plikt til \u00e5 vurdere mulig individuell tilrettelegging overfor en s\u00f8ker med nedsatt funksjonsevne<\/p>\n

        NAV har anf\u00f8rt at det var andre s\u00f8kere som var bedre kvalifisert enn Y fordi de har mer erfaring innenfor rehabilitering, og at det derfor ikke var aktuelt \u00e5 innkalle ham til intervju.<\/p>\n

        Etter en gjennomgang av utvidet s\u00f8kerliste er ombudet enig i at det ser ut til at de som er innkalt til intervju har lengre arbeidserfaring enn Y. Dette er heller ikke bestridt av Y.<\/p>\n

        Ettersom NAV ikke s\u00e5 det som aktuelt \u00e5 innkalle Y til intervju fordi andre s\u00f8kere var bedre kvalifisert, har arbeidsgiver heller ingen plikt til \u00e5 vurdere individuell tilrettelegging overfor Y. I forarbeidene til den tidligere arbeidsmilj\u00f8lovens \u00a7 13-5 (Ot.prp.nr. 49 (2004-2005) s. 327), som har blitt videref\u00f8rt i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 12, st\u00e5r det presisert f\u00f8lgende: \u00abDet er kun i den grad en arbeidstaker med funksjonshemming er kvalifisert til \u00e5 inneha en bestemt stilling at tilretteleggingsplikten blir aktualisert.<\/p>\n

        Bestemmelsen om tilretteleggingsplikt er ikke en bestemmelse om positiv s\u00e6rbehandling. Bestemmelsen skal sikre at arbeidstakere med funksjonshemminger gis de samme mulighetene som andre arbeidstakere.\u00bb Ombudet legger til grunn at dette ogs\u00e5 kan innfortolkes i dtl. \u00a7 12 som er en videref\u00f8ring av tidligere arbeidsmilj\u00f8loven \u00a7 13-5.<\/p>\n

        Ombudets konklusjon er at NAV ikke har handlet i strid med plikten til individuell tilrettelegging i DTL. \u00a7 12.<\/p>\n

        Sp\u00f8rsm\u00e5l om positiv s\u00e6rbehandling?<\/h3>\n

        Y har anf\u00f8rt at han uansett burde blitt innkalt til intervju i medhold av tjenestemannsloven forskrift \u00a7 9 f\u00f8rste ledd (forskrift til lov om statens tjenestemenn med mer.), hvor det fremg\u00e5r at dersom det blant kvalifiserte s\u00f8kere til en stilling er noen som oppgir \u00e5 v\u00e6re funksjonshemmet, og enten er eller blir uten arbeid, skal det alltid innkalles minst en slik s\u00f8ker til konferanse f\u00f8r det gis innstilling.<\/p>\n

        Ombudet h\u00e5ndhever ikke denne forskriften, og kan derfor ikke ta stilling til om forskriften er brutt eller ikke. Ombudet vil likevel p\u00e5peke at form\u00e5let med forskriften er en aktivitetsplikt for arbeidsgiver til \u00e5 innkalle personer med nedsatt funksjonsevne p\u00e5 intervju. Ombudet oppfordrer NAV til \u00e5 bruke aktivitetsplikten som ligger i forskriften.<\/p>\n

        Etter DTL. \u00a7 5 har arbeidsgiver adgang til positiv s\u00e6rbehandling som bidrar til \u00e5 fremme lovens form\u00e5l, forutsatt at s\u00e6rbehandlingen opph\u00f8rer n\u00e5r form\u00e5let med den er oppn\u00e5dd. Bestemmelsen gir kun en adgang, og ikke en rettslig plikt, for arbeidsgiver til positiv s\u00e6rbehandling. \u00c5 innkalle en kvalifisert s\u00f8ker med nedsatt funksjonsevne til intervju, fremfor andre som ville blitt ansett som bedre kvalifisert, er en form for positiv s\u00e6rbehandling forutsatt at det fremmer form\u00e5let om likestilling. Det at NAV ikke har benyttet seg av adgangen til positiv s\u00e6rbehandling etter DTL. \u00a7 5, anses ikke som diskriminering.<\/p>\n

        Konklusjon<\/h2>\n

        Likestillings- og diskrimineringsombudet konkluderer med at NAV Hjelpemiddelsentral X ikke handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4 ved \u00e5 oppstille krav til f\u00f8rerkort, da arbeidsgiver har sannsynliggjort at kravet til f\u00f8rerkort var n\u00f8dvendig for utf\u00f8relsen av stillingens arbeidsoppgaver, samt at forskjellsbehandlingen er ikke uforholdsmessig byrdefullt overfor personer med nedsatt syn.<\/p>\n

        Ombudet har videre kommet at NAV ikke har handlet i strid med plikten til individuell tilrettelegging for arbeidss\u00f8kere i DTL. \u00a7 12. Ombudet har videre konkludert med at NAV ikke har brutt bestemmelsen om positiv s\u00e6rbehandling i DTL. \u00a7 5 ved \u00e5 ikke innkalle Y til intervju.<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

        Ombudet tok stilling til om NAV Hjelpemiddelsentral X diskriminerer personer med nedsatt synsevne ved \u00e5 stille krav til f\u00f8rerkort, og ved at de ikke vurderte individuell tilrettelegging for person med nedsatt syn som derav ikke har f\u00f8rerkort.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[24],"class_list":["post-15231","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-24"],"yoast_head":"\n11\/1272: NAV Hjelpemiddelsentral diskriminerte ikke ved tilsetting og hadde ikke brutt sin plikt til individuell tilrettelegging - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-111272-nav-hjelpemiddelsentral-diskriminerte-ikke-ved-tilsetting-og-hadde-ikke-brutt-sin-plikt-til-individuell-tilrettelegging\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"11\/1272: NAV Hjelpemiddelsentral diskriminerte ikke ved tilsetting og hadde ikke brutt sin plikt til individuell tilrettelegging - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Ombudet tok stilling til om NAV Hjelpemiddelsentral X diskriminerer personer med nedsatt synsevne ved \u00e5 stille krav til f\u00f8rerkort, og ved at de ikke vurderte individuell tilrettelegging for person med nedsatt syn som derav ikke har f\u00f8rerkort.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-111272-nav-hjelpemiddelsentral-diskriminerte-ikke-ved-tilsetting-og-hadde-ikke-brutt-sin-plikt-til-individuell-tilrettelegging\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"19 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-111272-nav-hjelpemiddelsentral-diskriminerte-ikke-ved-tilsetting-og-hadde-ikke-brutt-sin-plikt-til-individuell-tilrettelegging\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-111272-nav-hjelpemiddelsentral-diskriminerte-ikke-ved-tilsetting-og-hadde-ikke-brutt-sin-plikt-til-individuell-tilrettelegging\/\",\"name\":\"11\/1272: NAV Hjelpemiddelsentral diskriminerte ikke ved tilsetting og hadde ikke brutt sin plikt til individuell tilrettelegging - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2012-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2012-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-111272-nav-hjelpemiddelsentral-diskriminerte-ikke-ved-tilsetting-og-hadde-ikke-brutt-sin-plikt-til-individuell-tilrettelegging\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-111272-nav-hjelpemiddelsentral-diskriminerte-ikke-ved-tilsetting-og-hadde-ikke-brutt-sin-plikt-til-individuell-tilrettelegging\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-111272-nav-hjelpemiddelsentral-diskriminerte-ikke-ved-tilsetting-og-hadde-ikke-brutt-sin-plikt-til-individuell-tilrettelegging\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"11\/1272: NAV Hjelpemiddelsentral diskriminerte ikke ved tilsetting og hadde ikke brutt sin plikt til individuell tilrettelegging\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"11\/1272: NAV Hjelpemiddelsentral diskriminerte ikke ved tilsetting og hadde ikke brutt sin plikt til individuell tilrettelegging - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-111272-nav-hjelpemiddelsentral-diskriminerte-ikke-ved-tilsetting-og-hadde-ikke-brutt-sin-plikt-til-individuell-tilrettelegging\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"11\/1272: NAV Hjelpemiddelsentral diskriminerte ikke ved tilsetting og hadde ikke brutt sin plikt til individuell tilrettelegging - Arkiv","og_description":"Ombudet tok stilling til om NAV Hjelpemiddelsentral X diskriminerer personer med nedsatt synsevne ved \u00e5 stille krav til f\u00f8rerkort, og ved at de ikke vurderte individuell tilrettelegging for person med nedsatt syn som derav ikke har f\u00f8rerkort.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-111272-nav-hjelpemiddelsentral-diskriminerte-ikke-ved-tilsetting-og-hadde-ikke-brutt-sin-plikt-til-individuell-tilrettelegging\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"19 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-111272-nav-hjelpemiddelsentral-diskriminerte-ikke-ved-tilsetting-og-hadde-ikke-brutt-sin-plikt-til-individuell-tilrettelegging\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-111272-nav-hjelpemiddelsentral-diskriminerte-ikke-ved-tilsetting-og-hadde-ikke-brutt-sin-plikt-til-individuell-tilrettelegging\/","name":"11\/1272: NAV Hjelpemiddelsentral diskriminerte ikke ved tilsetting og hadde ikke brutt sin plikt til individuell tilrettelegging - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2012-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2012-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-111272-nav-hjelpemiddelsentral-diskriminerte-ikke-ved-tilsetting-og-hadde-ikke-brutt-sin-plikt-til-individuell-tilrettelegging\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-111272-nav-hjelpemiddelsentral-diskriminerte-ikke-ved-tilsetting-og-hadde-ikke-brutt-sin-plikt-til-individuell-tilrettelegging\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-111272-nav-hjelpemiddelsentral-diskriminerte-ikke-ved-tilsetting-og-hadde-ikke-brutt-sin-plikt-til-individuell-tilrettelegging\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"11\/1272: NAV Hjelpemiddelsentral diskriminerte ikke ved tilsetting og hadde ikke brutt sin plikt til individuell tilrettelegging"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15231"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15231\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=15231"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=15231"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}