{"id":15243,"date":"2012-01-01T00:00:00","date_gmt":"2012-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2012-posten-bryter-ikke-loven\/"},"modified":"2012-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2012-01-01T00:00:00","slug":"2012-posten-bryter-ikke-loven","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-posten-bryter-ikke-loven\/","title":{"rendered":"10\/702: Posten bryter ikke loven"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\n10\/702: Posten bryter ikke loven
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

Ombudet kom til at Posten ikkje bryter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4 ved \u00e5 kreve oppm\u00f8te av kunder som vil hente rekommenderte sendinger og PUM- sendinger.<\/p>\n<\/section>\n

\n

Ombudet fant at personer som ikkje kan m\u00f8te opp p\u00e5 Postkontoret personlig stilles d\u00e5rligere gjennom ordningen, men at ordningen hadde et saklig form\u00e5l, var n\u00f8dvendig og ikke uforholdsmessig inngripende.<\/p>\n

Ombudet oppfordret likevel til \u00e5 inkludere rekommenderte sendinger i \u00abP\u00e5 d\u00f8ren tjenesten\u00bb i de omr\u00e5der hvor det finnes Landpostbud. Dette var noe Posten selv hadde uttalt at ville kunne la seg gj\u00f8re med enkle midler.<\/p>\n

Saken ble p\u00e5klaget til Lilestillings- og diskrimineringsnemnda, som opprettholdt ombudets uttalelse. Referanse: 3\/2013<\/p>\n

Saksnummer: 10\/702
Dat0: 10.juli 2012
Lov: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4.<\/strong><\/p>\n

Uttalelse i klagesak – krav til personlig oppm\u00f8te for henting av rekommenderte sendinger og PUM-sendinger Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 30.mai 2010 fra A.<\/p>\n

A hevder at Posten Norge gjennom sitt krav til personlig oppm\u00f8te for utlevering av rekommanderte sendinger og sendinger under Personlig Utlevering Mottakingsbevis (PUM sendinger), diskriminerer personer som ikke kan hente pakker p\u00e5 Posten selv.<\/p>\n

Likestillings- og diskrimineringsombudet har kommet frem til at Posten ikke diskriminerer personer med nedsatt funksjonsevne gjennom kravet til oppm\u00f8te. Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse kan bringes inn til Likestillings- og diskrimineringsnemnda innen tre uker fra klager mottar dette brevet.<\/p>\n

    \n
  • \nLDOs uttalelse i PDF-format<\/span>\n<\/li>\n<\/ul>\n

    Ombudets uttalelse<\/h1>\n

    Sakens bakgrunn<\/h2>\n

    Klager har diagnosen ME (kronisk utmattelsessyndrom). Belastninger ved aktivitet kan utl\u00f8se en forverring av klagers situasjon. Klager g\u00e5r p\u00e5 grunn av dette ikke mye ut og er avhengig av \u00e5 handle p\u00e5 internett og \u00e5 f\u00e5 varer sendt hjem til seg. Klager mener Postens rutiner og krav til oppm\u00f8te p\u00e5 fast poststed for henting av rekommanderte sendinger og Personlig Utlevering Mottakingsbevis (PUM sendinger) diskriminerer personer som ikke kan m\u00f8te opp i Postens lokaler.<\/p>\n

    Rekommanderte sendinger:<\/h3>\n

    Rekommanderte sendinger blir utlevert p\u00e5 n\u00e6rmeste faste poststed p\u00e5 bakgrunn av hentemelding som postbudet leverer i adressatens postkasse. Rekommanderte sendinger m\u00e5 hentes p\u00e5 poststedet. Mottaker m\u00e5 vise legitimasjon og signere p\u00e5 hentemeldingen for at sendingen er mottatt. Rekommanderte sendinger kan hentes av adressaten selv eller av en annen med fullmakt fra adressaten.<\/p>\n

    Personlig Utlevering Mottakingsbevis (PUM sendinger):<\/h3>\n

    Etter hvitvaskingsloven av 2009 med forskrift er visse finansinstitusjoner (herretter omtalt som foretak) p\u00e5lagt krav til kundekontroll\/identitetskontroll av sine kunder. Form\u00e5let er \u00e5 forebygge og avdekke transaksjoner med tilknytning til straffbare handlinger, herunder terrorhandlinger.<\/p>\n

    Etter det tidligere hvitvaskingsregelverket var hovedregelen at identitetskontrollen skulle gjennomf\u00f8res ved kundens \u00abpersonlige fremm\u00f8te\u00bb hos foretaket eller den foretaket hadde utkontraktert kontrollen til.<\/p>\n

    Etter det nye hvitvaskingsregelverket gjelder det ikke noe krav om personlig fremm\u00f8te ved kundekontrollen og kundekontroll uten personlig fremm\u00f8te er behandlet i punkt 2.9 i Finanstilsynets rundskriv 8\/2009 \u00abHvitvaskingsrundskrivet\u00bb av 23. juni 2009.<\/p>\n

    Personlig fremm\u00f8te, enten hos foretaket eller den foretaket utkontrakterer kundekontrollen til, vil fortsatt kunne v\u00e6re en m\u00e5te \u00e5 gjennomf\u00f8re kontrollen p\u00e5. Dette er bakgrunnen for opprettelsen av Postens PUM tjeneste som st\u00e5r for \u201dPersonlig Utlevering Mottakingsbevis\u201d. Tjenesten inneb\u00e6rer at Posten p\u00e5tar seg kundekontroll p\u00e5 vegne av finansinstitusjoner og andre foretak som omfattes av hvitvaskingsloven.<\/p>\n

    PUM tjenesten er regulert i standardavtale mellom Posten og det enkelte foretak. Avtalene omfatter foretak som har satt ut all sin kundekontroll til Posten, og foretak som ogs\u00e5 utf\u00f8rer slik kontroll selv.<\/p>\n

    Postens tjeneste best\u00e5r i at mottaker underskriver p\u00e5 PUM-dokumentasjonen hvor det ogs\u00e5 noteres dato og opplysning om legitimasjon og f\u00f8dselsnummer. Dette skjer ved at mottaker m\u00f8ter opp p\u00e5 poststedet. Postens kundebehandler kopierer mottakers legitimasjon og sendingen, og avsender mottar dokumentasjon med kopi av mottakers legitimasjon i lukket konvolutt.<\/p>\n

    A :<\/h3>\n

    A hevder at Posten Norge diskriminerer ham. Han viser til at han grunnet ME (kronisk utmattelsessyndrom) ikke kan g\u00e5 mye ut. Han er avhengig av \u00e5 handle p\u00e5 internett, \u00e5 f\u00e5 hjelp til \u00e5 handle, \u00e5 hente post og pakker p\u00e5 postkontoret osv. Klager mener Postens rutiner og krav til oppm\u00f8te p\u00e5 fast poststed for henting av rekommanderte sendinger diskriminerer personer som ham som ikke kan m\u00f8te opp selv.<\/p>\n

    Han viser til at Posten lett kan endre sine rutiner ved \u00e5 utlevere rekommanderte sendinger p\u00e5 d\u00f8ren. Han viser til at Posten allerede har dette tilbudet til enkelte grupper via landpostbudet i distriktene. Hjem p\u00e5 d\u00f8ren tjenesten som Posten tilbyr b\u00f8r omfatte utlevering av rekommanderte sendinger.<\/p>\n

    Han viser ogs\u00e5 til at kravet til oppm\u00f8te for PUM-sendinger gj\u00f8r at han er avsk\u00e5ret fra \u00e5 bytte bank fordi den f\u00f8rste kundeinformasjonen fra banken krever personlig oppm\u00f8te enten i banken eller via PUM.<\/p>\n

    Posten Norge:<\/h3>\n

    Rekommanderte sendinger:<\/strong>
    Samferdselsdepartementet har i Postens konsesjon satt krav om et godt og likeverdig posttilbud. N\u00e5r det gjelder rekommanderte sendinger, som omfattes av Postens konsesjon, har Samferdselsdepartementet redegjort for praksisen p\u00e5 vegne av Posten.<\/p>\n

    Det vises til at selv om det kreves personlig oppm\u00f8te for rekommanderte sendinger, s\u00e5 kan de ogs\u00e5 hentes av andre ved fullmakt fra kunden. Dette er en ordning som er mye brukt, og som oppfattes som meget praktisk. Siden henting ved fullmakt kan benyttes av alle kunder, uansett om de har nedsatt funksjonsevne eller ei, kan ikke departementet se at ordningen med personlig oppm\u00f8te stiller personer med nedsatt funksjonsevne d\u00e5rligere enn andre.<\/p>\n

    Posten viser for \u00f8vrig til at en alternativ m\u00e5te \u00e5 im\u00f8tekomme kunder som ikke kan hente sendinger med oppm\u00f8te p\u00e5, er \u00e5 gi kunder rett til \u00e5 f\u00e5 levert rekommanderte sendinger p\u00e5 d\u00f8ren. Det enkleste vil v\u00e6re \u00e5 inkludere rekommanderte sendinger i eksisterende \u00abP\u00e5 d\u00f8ren-tjeneste\u00bb I f\u00f8lge Posten vil dette trolig kunne gj\u00f8res uten s\u00e6rlige merkostnader.<\/p>\n

    Med denne tilpasningen vil levering p\u00e5 d\u00f8ren av rekommanderte sendinger v\u00e6re tilgjengelig for kunder i dette omfang:<\/p>\n

      \n
    1. Alle som sokner til landpostruter (ca 530 husstander i landdistriktene)<\/li>\n
    2. Alle som sokner til byer og st\u00f8rre tettsteder med adresse innenfor det geografiske dekningsomr\u00e5det for \u00abP\u00e5 D\u00f8ren-tjenesten\u00bb<\/li>\n<\/ol>\n

      De som faller utenfor er personer som bor i omr\u00e5der som i dag ikke har postlevering. Dette er omr\u00e5der med liten og spredt bosetting i veil\u00f8se omr\u00e5der og steder uten offentlige kommunikasjoner. Ogs\u00e5 mindre steder som betjenes med ordin\u00e6r postomdeling vil i noen grad falle utenfor, da postbudet ikke bringer ut rekommandert post.<\/p>\n

      Det anf\u00f8res imidlertid at dersom Posten p\u00e5legges utvidet leveringsplikt p\u00e5 d\u00f8ren for rekommanderte sendinger, s\u00e5 vil dette m\u00e5tte tilbys alle med nedsatt funksjonsevne over hele landet, uavhengig av om ettersp\u00f8rselen er stor eller liten. Det vil dreie seg om \u00e5 \u00e5pne for at over 2600 ordin\u00e6re postomdelingsruter leverer rekommanderte sendinger p\u00e5 d\u00f8ren n\u00e5r personer med nedsatt funksjonsevne \u00f8nsker det.<\/p>\n

      I utgangspunktet kunne dette organiseres tilsvarende opplegget for \u00abP\u00e5 D\u00f8ren-tjenesten\u00bb, men at leveringen innpasses i det ordin\u00e6re ruteopplegget og foretas av det enkelte postbud. I mangel av kjennskap til behov og ettersp\u00f8rsel etter et slikt utvidet leveringstilbud, ville det i praksis v\u00e6re slik at distribusjonsenhetene fra gang til gang m\u00e5tte finne den mest hensiktsmessige m\u00e5ten \u00e5 l\u00f8se slike leveringsoppdrag p\u00e5.<\/p>\n

      \u00c5 lage et kostnadsoverslag for hvor mye dette vil koste Posten vil kreve et betydelig arbeid med kartlegging og beregninger. Etter Postens syn vil det v\u00e6re et uforholdsmessig tiltak og en urimelig \u00f8konomisk byrde \u00e5 p\u00e5legge Posten hjemlevering av rekommandert post. Samferdselsdepartementet anser ogs\u00e5 dette for \u00e5 v\u00e6re uforholdsmessig stort tiltak og en urimelig byrde \u00e5 p\u00e5legge Posten.<\/p>\n

      Personlig Utlevering Mottakingsbevis (PUM sendinger):<\/h3>\n

      Posten viser til at PUM-sendinger er en tjeneste som Posten har tatt p\u00e5 seg for foretakene. PUM-sendingene omfattes ikke av Postens konsesjon. Tjenesten er s\u00e6rlig aktuell for foretak som ikke har egne lokaler (for eksempel nettbaserte banker)<\/p>\n

      Personlig oppm\u00f8te er den klare hovedregelen for kundekontrollen etter hvitvaskingsloven og personlig oppm\u00f8te er et ufravikelig krav for \u00e5 f\u00e5 utlevert en PUM-sending. PUM-tjenesten er en kompleks tjeneste og Posten bruker mye ressurser p\u00e5 \u00e5 opprettholde kvaliteten p\u00e5 dagens PUM-tjeneste gjennom oppl\u00e6ring og internkontroll. Dersom Posten skulle ha alternative l\u00f8sninger til dagens modell ville det komplisere tjenesten og \u00f8ke faren for kvalitetsavvik.<\/p>\n

      Posten hevder at det vil v\u00e6re sv\u00e6rt ressurskrevende \u00e5 h\u00e5ndtere unntak for personlig oppm\u00f8te for denne tjenesten i Postens nett, og at det er i tillegg h\u00f8yst usikkert om tjenesten i s\u00e5 fall ville kunne bli kvalitetsmessig tilfredsstillende. Posten anser det ut i fra dette som uforholdsmessig byrdefullt \u00e5 m\u00e5tte innf\u00f8re et slikt unntak.<\/p>\n

      For personer som av en eller annen grunn ikke f\u00e5r hentet PUM-sending fordi de ikke kan m\u00f8te p\u00e5 postkontoret, anbefaler Posten at kunden selv tar kontakt med foretaket. Det er finansinstitusjonene som velger leveringsm\u00e5te for sendingen, og kan velge en annen leveringsm\u00e5te enn PUM. P\u00e5 denne m\u00e5ten blir det finansinstitusjonen selv som foretar risikovurderingen i forhold til brudd p\u00e5 hvitvaskingsloven. Siden det er finansinstitusjonene som er rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven anser Posten det som den klart mest hensiktsmessige m\u00e5ten \u00e5 l\u00f8se utfordringene for personer som ikke kan m\u00f8te personlig.<\/p>\n

      Siden hvitvaskingsloven og dens krav er rettet mot finansintitusjoner, og det er disse som stilles til ansvar dersom kundekontrollen ikke utf\u00f8res godt nok, er det avgj\u00f8rende for finansinstitusjonene at PUM-tjenesten utf\u00f8res forsvarlig. Posten ser det derfor som naturlig at finansinstitusjonene selv vurderer hvordan kundekontrollen skal foretas i hvert enkelt tilfelle n\u00e5r det skal fravikes fra den klare hovedregelen om personlig oppm\u00f8te.<\/p>\n

      Posten gj\u00f8r ogs\u00e5 oppmerksom p\u00e5 at dersom LDO velger \u00e5 g\u00e5 videre med denne saken med det resultat at PUM-tjenesten m\u00e5 endres, vil Posten vurdere om PUM-tjenesten kan videref\u00f8res som tjeneste.<\/p>\n

      Rettslig grunnlag<\/h2>\n

      Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 annet ledd nr. 3.<\/p>\n

      Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven<\/h3>\n

      Direkte og indirekte diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne er forbudt, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4 f\u00f8rste ledd.<\/p>\n

      Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som form\u00e5l eller virkning at personer p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne blir behandlet d\u00e5rligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon.<\/p>\n

      Med indirekte diskriminering menes enhver tilsynelatende n\u00f8ytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som f\u00f8rer til at personer p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne stilles d\u00e5rligere enn andre.<\/p>\n

      Forskjellsbehandling som er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 et saklig form\u00e5l, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller dem som forskjellsbehandles, anses ikke som diskriminering etter loven her.<\/p>\n

      Dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at det har skjedd diskriminering, skal det legges til grunn at diskriminering har funnet sted, hvis ikke den som er ansvarlig for handlingen sannsynliggj\u00f8r at det likevel ikke har skjedd diskriminering, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 13.<\/p>\n

      Hvitvaskingsloven og Finanstilsynets rundskriv 8\/2009 (hvitvaskingsrundskrivet 23.juni 2009)
      I det tidligere hvitvaskingsregelverket var hovedregelen at identitetskontrollen skulle gjennomf\u00f8res ved kundens personlige fremm\u00f8te. Det gjelder imidlertid ikke noe krav om personlig fremm\u00f8te ved kundekontrollen i det nye hvitvaskingsregelverket.<\/p>\n

      Finanstilsynet har redegjort for kundekontroll i henhold til hvitvaskingsregelverket uten personlig fremm\u00f8te. Dette er behandlet i Finanstilsynets rundskriv 8\/2009. Det vises til rundskrivets punkt 2.9.2 om kravet til ytterligere dokumentasjon som bekrefter vedkommendes identitet der kunden ikke m\u00f8ter personlig hos rapporteringspliktig. Hvitvaskingsloven \u00a7 7 fjerde ledd fastsetter krav om \u00abytterligere dokumentasjon\u00bb for \u00e5 kompensere for \u00f8kt risiko som frav\u00e6ret av personlig oppm\u00f8te inneb\u00e6rer. Dette kan gj\u00f8res p\u00e5 flere m\u00e5ter, for eksempel ved sikring av at kundens identitet fastsl\u00e5s ved supplerende dokumenter, data eller opplysninger eller ved sikring av at f\u00f8rste betaling i forbindelse med transaksjoner utf\u00f8res via en konto som er \u00e5pnet i kundens navn hos en kredittinstitusjon.<\/p>\n

      Finanstilsynet viser til at foretak underlagt regelverket kan ha strengere praksis enn loven og kreve personlig fremm\u00f8te, og s\u00e5ledes unng\u00e5 det lovp\u00e5lagte kravet om \u00abytterligere dokumentasjon\u00bb. Det er de rapporteringspliktige foretak underlagt hvitvaskingsloven som selv plikter \u00e5 foreta en selvstendig risikobasert vurdering av hvordan lovp\u00e5lagt kundekontroll skal gjennomf\u00f8res, herunder hvordan den skal gjennomf\u00f8res ved utkontraktering av deler av kundekontrollen til Posten eller andre oppdragstakere.<\/p>\n

      Ombudets vurdering<\/h2>\n

      Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4 forbyr diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne. Det f\u00f8lger av lovens forarbeider at nedsatt funksjonsevne omfatter fysiske, psykiske og kognitive funksjoner Ombudet legger til grunn at personer som har diagnosen ME (kronisk utmattelsessyndrom) omfattes av vernet i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4.<\/p>\n

      Kravet til personlig oppm\u00f8te for rekommanderte sendinger og PUM-sendinger gjelder for alle kunder og er derfor tilsynelatende n\u00f8ytrale krav. Ombudet skal derfor ta stilling til om Postens krav til personlig oppm\u00f8te for rekommanderte sendinger og PUM-sendinger, virker indirekte diskriminerende for personer som grunnet nedsatt funksjonsevne ikke kan m\u00f8te opp fast poststed, herunder klager som har ME. Ombudet vil f\u00f8rst vurdere rekommanderte sendinger og deretter PUM-sendinger.<\/p>\n

      Rekommanderte sendinger:<\/h3>\n

      Det f\u00f8rste sp\u00f8rsm\u00e5let er om Postens krav til personlig oppm\u00f8te for rekommanderte sendinger har som virkning at klager, stilles d\u00e5rligere enn andre kunder p\u00e5 grunn av sin nedsatte funksjonsevne.<\/p>\n

      Det f\u00f8lger av lovens forarbeider at de helt marginale og i praksis ubetydelige ulemper ikke vil oppfylle lovens vilk\u00e5r om at personen m\u00e5 stilles d\u00e5rligere. Det skal legges vekt p\u00e5 hva som vanligvis vil oppleves som en ulempe. Departementet vil p\u00e5peke at ikke enhver minste virkning i negativ forstand vil v\u00e6re omfattet av vernet, jf. ot.prp. nr. 44 (2007-2008) s. 102.<\/p>\n

      Ombudet legger til grunn at selv om en person grunnet nedsatt funksjonsevne ikke har mulighet til \u00e5 m\u00f8te personlig p\u00e5 fast poststed, kan personen f\u00e5 utlevert rekommanderte sendinger ved at andre henter sendingen med fullmakt fra personen. Ved at man faktisk kan f\u00e5 utlevert sendinger ved fullmakt reduseres ulempen for personer som ikke kan m\u00f8te personlig p\u00e5 fast poststed.<\/p>\n

      Det vil imidlertid kunne oppleves som en ulempe \u00e5 m\u00e5tte v\u00e6re avhengig av andre for \u00e5 kunne hente rekommanderte sendinger. Klager har anf\u00f8rt at han ikke har en vid bekjentskapskrets og at det derfor er vanskelig for ham \u00e5 benytte seg av fullmakt. Ombudet viser til at form\u00e5let med diskriminerings \u2013 og tilgjengelighetsloven er \u00e5 fremme likestilling og likeverd, sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle, uavhengig av nedsatt funksjonsevne, jf. dtl \u00a7 1. <\/p>\n

      Gjennom kravet til personlig oppm\u00f8te vil ikke personer som grunnet nedsatt funksjonsevne ikke kan m\u00f8te opp p\u00e5 fast posten ha samme selvstendighet og frihet til \u00e5 hente rekommanderte sendinger som andre kunder. Ombudet finner ut i fra dette at vilk\u00e5ret om personlig oppm\u00f8te for rekommanderte sendinger f\u00f8rer til at kunder, som grunnet nedsatt funksjonsevne ikke kan m\u00f8te opp personlig p\u00e5 fast poststed, stilles d\u00e5rligere enn andre p\u00e5 grunn av sin nedsatte funksjonsevne.<\/p>\n

      N\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 et saklig form\u00e5l?<\/h3>\n

      Ombudet m\u00e5 da vurdere om Postens krav om personlig oppm\u00f8te for henting av rekommanderte sendinger er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 et saklig form\u00e5l, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4 fjerde ledd. Ved denne vurderingen legger ombudet til grunn at kravet om personlig oppm\u00f8te ogs\u00e5 inkluderer oppm\u00f8te med stedfortreder med fullmakt.<\/p>\n

      Det er vist til at en rekommandert sending er en registrert postsending som mottaker m\u00e5 legitimere seg for \u00e5 f\u00e5 utlevert. Det g\u00e5r et hovedskille mellom registrerte og uregistrerte sendinger i Postens system. Forskjellene n\u00e5r det gjelder utleveringsopplegg for registrert og uregistrert post har sammenheng med at Posten har et lovp\u00e5lagt krav om erstatningsansvar for registrerte sendinger.<\/p>\n

      I forarbeidene til diskriminerings- og tilgjengelighetsloven er det presisert at en rekke form\u00e5l kan v\u00e6re saklige, og at vurderingen m\u00e5 v\u00e6re om form\u00e5let er knyttet til en beskyttelsesverdig interesse. Sikkerhetsmessige hensyn trekkes frem som eksempel, jf. ot.prp. nr. 44 (2007-2008) s. 107. Det m\u00e5 sies \u00e5 v\u00e6re et saklig og beskyttelsesverdig form\u00e5l at Posten s\u00f8ker \u00e5 sikre sin kundekontroll ved utlevering av rekommanderte sendinger i henhold til lov, ved \u00e5 kreve personlig oppm\u00f8te.<\/p>\n

      Ombudet m\u00e5 s\u00e5 vurdere om kravet om personlig oppm\u00f8te er n\u00f8dvendig. Med at kravet er n\u00f8dvendig menes at kravet er egnet til \u00e5 oppn\u00e5 form\u00e5let, og at det ikke finnes andre alternativer til kravet som er mindre inngripende overfor personene som rammes.<\/p>\n

      Et krav om mottaker legitimerer seg og undertegner ved utlevering av en rekommandert sending m\u00e5 sies \u00e5 v\u00e6re et egnet tiltak for \u00e5 oppn\u00e5 form\u00e5let om sikkerhet i kundekontrollen av registrerte sendinger. Sp\u00f8rsm\u00e5let er imidlertid om det er mulig \u00e5 oppn\u00e5 dette uten \u00e5 stille krav om oppm\u00f8te p\u00e5 fast poststed.<\/p>\n

      Posten har anf\u00f8rt at innf\u00f8ring av et tilbud om levering av rekommanderte sendinger p\u00e5 d\u00f8ren i hele landet vil medf\u00f8re store praktiske og \u00f8konomiske utfordringer. Det ville m\u00e5tte gj\u00f8res endringer i prosessene i mange ledd i Postens formidlingskjede og inneb\u00e6re nye kontroll- og sikkerhetsrutiner samt oppgradering og fornying av utstyr i utleveringsleddet. Posten mener det ville v\u00e6re et uforholdsmessig stort tiltak \u00e5 bli p\u00e5lagt hjemlevering av rekommandert post i hele landet. \u00c5 lage et kostnadsoverslag for hva dette ville kostet ville ogs\u00e5 v\u00e6rt et betydelig arbeid.<\/p>\n

      Ombudet har kommet til at det m\u00e5 kunne legges til grunn at hjemlevering av rekommandert post i hele landet vil bli vanskelig \u00e5 f\u00e5 til i praksis, og at det ogs\u00e5 vil by p\u00e5 \u00f8konomiske utfordringer. Samferdselsdepartementet har ogs\u00e5 lagt dette til grunn i sin redegj\u00f8relse for ombudet. Ombudet finner derfor at Posten har sannsynliggjort at det er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 et saklig form\u00e5l \u00e5 ha et krav om personlig oppm\u00f8te for utlevering av rekommanderte sendinger i omr\u00e5der der det vil medf\u00f8re store praktiske og \u00f8konomiske utfordringer \u00e5 levere rekommanderte sendinger p\u00e5 d\u00f8ren.<\/p>\n

      Uforholdsmessig inngripende?<\/h3>\n

      Klager har vist til at han har problemer med \u00e5 f\u00e5 andre personer til \u00e5 hente rekommanderte sendinger for seg med fullmakt, og at han derfor ikke kan bestille post som sendes rekommandert. Ombudet viser til at Likestillings- og diskrimineringsnemnda i sak 28\/2011 uttalte at det etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven ikke kan utledes noen plikt til \u00e5 legge forholdene til rette p\u00e5 en optimal m\u00e5te for alle grupper. Det avgj\u00f8rende i denne saken m\u00e5 v\u00e6re at det foreligger gode og tilstrekkelige alternativer. Selv om henting av rekommanderte sendinger med fullmakt ikke er den mest inkluderende l\u00f8sning for personer som ikke kan m\u00f8te p\u00e5 fast poststed har de i dag likevel en reell mulighet til \u00e5 bestille og f\u00e5 hentet rekommanderte sendinger. \u00c5 hente sendinger med fullmakt m\u00e5 anses \u00e5 v\u00e6re en alternativ l\u00f8sning som vil fungere for de fleste.<\/p>\n

      Ombudet har ut i fra dette kommet til at Postens krav om personlig oppm\u00f8te for utlevering av rekommandert post ikke er uforholdsmessig inngripende overfor klager eller andre som ikke kan m\u00f8te opp p\u00e5 fast poststed p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne i omr\u00e5der der det vil medf\u00f8re store praktiske og \u00f8konomiske utfordringer \u00e5 levere rekommanderte sendinger p\u00e5 d\u00f8ren.<\/p>\n

      P\u00e5 denne bakgrunn konkluderer ombudet med at Posten sitt krav til personlig oppm\u00f8te for rekommanderte sendinger i omr\u00e5der der det vil medf\u00f8re store praktiske og \u00f8konomiske utfordringer \u00e5 levere rekommanderte sendinger p\u00e5 d\u00f8ren, ikke er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4.<\/p>\n

      Personlig Utlevering Mottakingsbevis (PUM sendinger):<\/h3>\n

      Selv om Posten gjennom PUM-ordningen foretar kundekontroll p\u00e5 vegne av andre foretak, er Posten ansvarlig for \u00e5 sikre at de avtaler de inng\u00e5r med foretakene, samt at de vilk\u00e5r de setter for utlevering av sendinger, ikke er i strid med annen norsk lovgivning. Det er Postens krav til personlig oppm\u00f8te for PUM-sendinger som er klaget inn for ombudet. Ombudet har ikke f\u00e5tt klage mot foretakene som omfattes av hvitvaskingsloven.<\/p>\n

      PUM-sendinger kan ikke hentes p\u00e5 fast poststed av annen person med fullmakt, Ombudet finner det ut i fra dette klart at Postens krav til personlig oppm\u00f8te for utlevering av PUM-sendinger stiller personer som klager, som p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne ikke kan m\u00f8te p\u00e5 fast poststed d\u00e5rligere. Klager har dermed ikke mulighet til \u00e5 motta PUM-sendinger fra Posten.<\/p>\n

      N\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 et saklig form\u00e5l?<\/h3>\n

      Ombudet m\u00e5 da vurdere om Postens krav om personlig oppm\u00f8te for henting av PUM- sendinger er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 et saklig form\u00e5l, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4 fjerde ledd.<\/p>\n

      Det m\u00e5 sies \u00e5 v\u00e6re et beskyttelsesverdig form\u00e5l at Posten sikrer sin kundekontroll ved utlevering av PUM- sendinger i henhold til hvitvaskingsloven. Det foreligger dermed et saklig form\u00e5l.<\/p>\n

      Ombudet m\u00e5 s\u00e5 vurdere om kravet om personlig oppm\u00f8te er n\u00f8dvendig. P\u00e5 samme m\u00e5te som for rekommanderte sendinger, vil et krav om at kunden legitimerer seg p\u00e5 en m\u00e5te og undertegner ved utlevering av en PUM- sending m\u00e5tte sies \u00e5 v\u00e6re et egnet tiltak for \u00e5 oppn\u00e5 form\u00e5let om sikkerhet etter hvitvaskingsloven. Sp\u00f8rsm\u00e5let er imidlertid om det er mulig \u00e5 oppn\u00e5 dette p\u00e5 andre m\u00e5ter enn \u00e5 stille krav til personlig oppm\u00f8te p\u00e5 fast poststed.<\/p>\n

      Posten har ikke lagt frem noen forslag for hvordan en alternativ godkjent kundekontroll etter hvitvaskingsloven, uten personlig oppm\u00f8te av kunden, kunne blitt gjennomf\u00f8rt.<\/p>\n

      Finanstilsynet har overfor ombudet redegjort for hvitvaskingsregelverket og hvitvaskingsrundskrivet. Det vises til at kravet til personlig oppm\u00f8te ved identitetskontroll ble opphevet ved ikrafttredelse av nytt regelverk. Som alternativ til personlig oppm\u00f8te stilles det imidlertid krav om ytterligere dokumentasjon for \u00e5 kompensere for den \u00f8kte risiko som frav\u00e6ret av personlig oppm\u00f8te inneb\u00e6rer.<\/p>\n

      I utgangspunktet burde det da v\u00e6re en mulighet for \u00e5 gjennomf\u00f8re godkjent kundekontroll etter hvitvaskingsloven uten personlig oppm\u00f8te av kunden.<\/p>\n

      Finanstilsynet presiserer likevel at foretak underlagt regelverket kan ha strengere praksis enn loven, og kreve personlig oppm\u00f8te av kunden. Det vises til at det er de rapporteringspliktige foretakene underlagt hvitvaskingsloven som plikter \u00e5 foreta en selvstendig risikobasert vurdering av hvordan kundekontrollen skal gjennomf\u00f8res.<\/p>\n

      Posten har vurdert det slik at personlig oppm\u00f8te av kunden er n\u00f8dvendig for at tjenesten skal v\u00e6re kvalitetsmessig tilfredsstillende. Det vises til at PUM-tjenesten er en kompleks tjeneste som Posten bruker mye ressurser p\u00e5. For komplekse rutiner hvor det \u00e5pnes for unntak fra hovedregelen om oppm\u00f8te vil ogs\u00e5 kunne f\u00f8re til sikkerhetsutfordringer. Det vil videre bli sv\u00e6rt kostnadskrevende \u00e5 h\u00e5ndtere et unntak fra kravet til personlig oppm\u00f8te. Posten mener dessuten at det er det enkelte finansforetak som b\u00f8r vurdere hvordan kundekontrollen skal foretas n\u00e5r det skal fravikes fra vilk\u00e5ret om personlig oppm\u00f8te.<\/p>\n

      Etter en helhetsvurdering av saken har ombudet kommet til at Posten har sannsynliggjort at det er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 et saklig form\u00e5l \u00e5 ha et krav om personlig oppm\u00f8te for PUM-sendinger.<\/p>\n

      Uforholdsmessig byrdefullt?<\/h3>\n

      Dersom Posten hadde innf\u00f8rt en mulighet for unntak fra kravet til personlig oppm\u00f8te for henting av PUM-sendinger, ville klager og andre som ikke kan m\u00f8te personlig p\u00e5 Posten ha kunnet benytte seg av PUM-tjenesten p\u00e5 lik linje med andre. Dette ville fremme likeverd og samfunnsdeltakelse i tr\u00e5d med form\u00e5let til diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.<\/p>\n

      P\u00e5 den annen side antar ombudet at kunder av foretak som benytter seg av Postens PUM-tjeneste for levering vil kunne kontakte foretakene for \u00e5 avtale alternativ leveringsm\u00e5te for sendingene. Finanstilsynets redegj\u00f8relse til ombudet viser at det vil v\u00e6re mulig \u00e5 legge til rette for slike alternative leveringsm\u00e5ter.<\/p>\n

      Etter en totalvurdering har ombudet kommet til at Postens krav om personlig oppm\u00f8te for PUM-sendinger ikke er uforholdsmessig inngripende overfor klager eller andre som ikke kan m\u00f8te opp p\u00e5 fast poststed p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne.<\/p>\n

      P\u00e5 denne bakgrunn konkluderer ombudet med at Posten sitt krav til personlig oppm\u00f8te for PUM-sendinger ikke er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4.<\/p>\n

      Konklusjon<\/h2>\n

      Ombudet finner at Postens krav til personlig oppm\u00f8te for henting av rekommanderte sendinger i omr\u00e5der der det vil medf\u00f8re store praktiske og \u00f8konomiske utfordringer \u00e5 levere rekommanderte sendinger p\u00e5 d\u00f8ren, ikke er i strid med forbudet mot indirekte diskriminering i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4. Ombudet finner videre at Postens krav til personlig oppm\u00f8te for henting av PUM-sendinger, ikke er i strid med forbudet mot indirekte diskriminering i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4.<\/p>\n

      I sin redegj\u00f8relse i saken skisserer Posten selv en l\u00f8sning der rekommanderte sendinger inkluderes som tjeneste i dagens \u00abP\u00e5 d\u00f8ren tjeneste\u00bb. I f\u00f8lge Posten antas det at dette vil kunne gj\u00f8res uten s\u00e6rlige merkostnader.<\/p>\n

      Ombudet ser at denne l\u00f8sningen ikke vil sikre levering av rekommanderte sendinger p\u00e5 d\u00f8ren til alle kunder i hele landet. Samtidig vil den heller ikke sikre levering av rekommanderte sendinger p\u00e5 d\u00f8ren til lik kostnad for alle som kan f\u00e5 rekommanderte sendinger levert p\u00e5 d\u00f8ren.<\/p>\n

      P\u00e5 bakgrunn av at Posten selv har redegjort for at dette kan v\u00e6re en mulig l\u00f8sning, oppfordrer ombudet Posten til \u00e5 foreta en n\u00e6rmere vurdering av om rekommanderte sendinger vil kunne inkluderes som tjeneste i dagens \u00abP\u00e5 d\u00f8ren tjeneste\u00bb.<\/p>\n

      Vi ber om tilbakemelding p\u00e5 om Posten vil inkludere rekommanderte sendinger i dagens \u00abP\u00e5 d\u00f8ren tjeneste\u00bb innen 14 september 2012.<\/p>\n

      N\u00e5r det gjelder foretak som benytter seg av Postens PUM-tjeneste for levering av sendinger, viser Finanstilsynets redegj\u00f8relse til ombudet at det vil v\u00e6re mulig \u00e5 legge til rette for alternative leveringsm\u00e5ter. Ombudet vil vurdere om vi skal ta dette videre som en p\u00e5driversak og oppfordre foretakene til \u00e5 legge forholdene best mulig til rette for at kunder som p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne ikke kan m\u00f8te opp p\u00e5 fast poststed kan motta sendingene p\u00e5 alternativ m\u00e5te.<\/p>\n

      Oslo, 10.07.2012<\/p>\n

      Sunniva \u00d8rstavik
      likestillings- og diskrimineringsombud<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

      Ombudet kom til at Posten ikkje bryter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4 ved \u00e5 kreve oppm\u00f8te av kunder som vil hente rekommenderte sendinger og PUM- sendinger.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[24],"class_list":["post-15243","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-24"],"yoast_head":"\n10\/702: Posten bryter ikke loven - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-posten-bryter-ikke-loven\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"10\/702: Posten bryter ikke loven - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Ombudet kom til at Posten ikkje bryter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4 ved \u00e5 kreve oppm\u00f8te av kunder som vil hente rekommenderte sendinger og PUM- sendinger.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-posten-bryter-ikke-loven\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"21 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-posten-bryter-ikke-loven\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-posten-bryter-ikke-loven\/\",\"name\":\"10\/702: Posten bryter ikke loven - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2012-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2012-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-posten-bryter-ikke-loven\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-posten-bryter-ikke-loven\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-posten-bryter-ikke-loven\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"10\/702: Posten bryter ikke loven\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"10\/702: Posten bryter ikke loven - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-posten-bryter-ikke-loven\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"10\/702: Posten bryter ikke loven - Arkiv","og_description":"Ombudet kom til at Posten ikkje bryter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4 ved \u00e5 kreve oppm\u00f8te av kunder som vil hente rekommenderte sendinger og PUM- sendinger.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-posten-bryter-ikke-loven\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"21 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-posten-bryter-ikke-loven\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-posten-bryter-ikke-loven\/","name":"10\/702: Posten bryter ikke loven - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2012-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2012-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-posten-bryter-ikke-loven\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-posten-bryter-ikke-loven\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-posten-bryter-ikke-loven\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"10\/702: Posten bryter ikke loven"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15243"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15243\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=15243"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=15243"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}