{"id":15250,"date":"2012-01-01T00:00:00","date_gmt":"2012-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2012-10653-storebrand-livsforsikrings-forsikringsvilkar-er-i-strid-med-diskriminerings-og-tilgjengelighetsloven\/"},"modified":"2012-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2012-01-01T00:00:00","slug":"2012-10653-storebrand-livsforsikrings-forsikringsvilkar-er-i-strid-med-diskriminerings-og-tilgjengelighetsloven","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-10653-storebrand-livsforsikrings-forsikringsvilkar-er-i-strid-med-diskriminerings-og-tilgjengelighetsloven\/","title":{"rendered":"10\/653: Storebrand Livsforsikrings forsikringsvilk\u00e5r er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\n10\/653: Storebrand Livsforsikrings forsikringsvilk\u00e5r er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 6. april 2010 fra Utdanningsforbundet, p\u00e5 vegne av deres medlem A. <\/p>\n<\/section>\n

\n

Utdanningsforbundet hevder Storebrand Livsforsikrings forsikringsvilk\u00e5r i den kollektive pensjonsavtalen A er medlem av er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetslovens forbud mot diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne, jf. \u00a7 4. <\/p>\n

Likestillings- og diskrimineringsombudet har kommet frem til at Storebrand Livsforsikrings forsikringsvilk\u00e5r er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4. <\/p>\n

Saksnummer: 10\/653
Lovgrunnlag: diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4
Dato for uttalelse: 6. juli 2012<\/strong><\/p>\n

    \n
  • Dokument i PDF-format<\/span>\n<\/li>\n<\/ul>\n

    Ombudets uttalelse <\/h1>\n

    Sakens bakgrunn<\/h2>\n

    A er ansatt i X Private Barnehage. De ansatte i barnehagen har en kollektiv pensjonsforsikring i Storebrand Livsforsikring. Pensjonsavtalen er inng\u00e5tt med hjemmel i Hovedtariffavtalen mellom Private Barnehagers Landsforbund og Utdanningsforbundet. Avtalen (PBL-A) er en ytelsesbasert pensjonsforsikring etter lov om foretakspensjon. Avtalen omfatter en ytelsesbasert alderspensjon, der \u00e5rlig ytelse skal utgj\u00f8re differansen mellom 66 prosent av pensjonsgrunnlaget og en antatt alderspensjon fra folketrygden. <\/p>\n

    A ble delvis uf\u00f8r i 2003. Hun jobber i barnehagen i halv stilling, og har i tillegg halv uf\u00f8repensjon. A har f\u00e5tt informasjon om at hun ikke f\u00e5r oppjustert pensjonsgrunnlaget sitt i den halve stillingen hun er i jobb. Hun har f\u00e5tt opplyst at dette f\u00f8lger av forsikringsavtalens punkt 7 tredje avsnitt, hvor det st\u00e5r: <\/p>\n

    \u00abYtelsene kan bare reguleres for arbeidstakere som er helt arbeidsdyktige\u00bb<\/p>\n

    Partenes syn p\u00e5 saken<\/h2>\n

    Utdanningsforbundet:<\/h3>\n

    Utdanningsforbundet mener det er diskriminerende at to arbeidstakere som begge arbeider i 50 % stilling vil f\u00e5 ulikt pensjonsgrunnlag fordi den ene jobber frivillig deltid og den andre er delvis uf\u00f8r. <\/p>\n

    Utdanningsforbundet viser til at dette gjelder en tariffestet tjenestepensjon, noe som er \u00e5 anse som utsatt l\u00f8nn. Videre er konsekvensene for A store. Hun ble uf\u00f8r i 2003, og blir 67 \u00e5r i 2037. Hennes alderspensjon i 2037 vil da bli beregnet ut fra inntekten 34 \u00e5r tidligere, mens friske arbeidstakere i halv stilling f\u00e5r beregnet pensjon ut fra den inntekten de har ved pensjonering. <\/p>\n

    I offentlig sektor ville As arbeid hatt samme pensjonsmessige opptjeningsverdi som arbeidet til en arbeidstaker uten nedsatt funksjonsevne. Her ville hun ved overgang til alderspensjon f\u00e5tt en kombinert beregning, hvor uf\u00f8redelen var l\u00f8pende oppjustert i takt med l\u00f8nnsutviklingen (eventuelt indeksert etter nye regler i 2011), mens pensjonsgrunnlaget i den arbeidsf\u00f8re delen ville v\u00e6rt sluttl\u00f8nnen p\u00e5 pensjoneringstidspunktet. <\/p>\n

    Utdanningsforbundet peker videre p\u00e5 at praksisen med \u00e5 holde arbeidsuf\u00f8re utenfor tjenestepensjonsordningene som Storebrand viser til oppsto i 1968. Den gang var det ikke obligatorisk tjenestepensjon, og det var heller ikke et forbud mot diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne. <\/p>\n

    Det Kredittilsynet vurderte i 2006 var om denne praksisen var i strid med lov om foretakspensjon. Denne loven ble vedtatt i 2001, lenge f\u00f8r diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. <\/p>\n

    Denne saken gjelder sp\u00f8rsm\u00e5let om opptjening av alderspensjon, det er alts\u00e5 ikke forsikring av helse. Det er vanskelig \u00e5 se at premien for l\u00f8pende opptjening av alderspensjon skal p\u00e5virkes av delvis uf\u00f8rhet. Oppregulering av pensjonsgrunnlaget i reststillingen tilsvarende l\u00f8nns\u00f8kninger kan man oppn\u00e5 uten at delvis uf\u00f8re gis uf\u00f8redekninger. <\/p>\n

    Det er politiske f\u00f8ringer om at det skal l\u00f8nne seg \u00e5 jobbe og utnytte resterende arbeidsevne. <\/p>\n

    Storebrand Livsforsikring:
    \n<\/h3>\n

    Storebrand viser til at pensjonsavtalen er i henhold til norsk lovgivning og oppfylles i tr\u00e5d med denne. Storebrand m\u00e5 derfor forholde seg til avtalen etter ordin\u00e6re privatrettslige prinsipper. <\/p>\n

    Premiene til barnehagens pensjonsforsikring er fastsatt under den forutsetning at opptak i ordningen og forh\u00f8yelse av de sikrede pensjonsytelsene bare kan gj\u00f8res for personer som er helt arbeidsdyktige. Med dette menes arbeidsdyktig tilsvarende heltidsstilling. <\/p>\n

    Til st\u00f8tte for dette viser Storebrand til at kravet om full arbeidsdyktighet har v\u00e6rt gjeldende lenge, jf. tidligere \u00abRegler om private tjenestepensjonsordninger\u00bb av 28. juni 1968 \u00a7 4, punkt 2d. I lov om foretakspensjon fra 2001 ble denne bestemmelsen videref\u00f8rt i \u00a7 3-8. <\/p>\n

    Storebrand viser videre til brev fra Kredittilsynet til Finansdepartementet datert 26.10. 2006, hvor Kredittilsynet setter sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved om selskapenes vilk\u00e5rspraksis er i overensstemmelse med lovens ordlyd, men deretter skriver: <\/p>\n

    \u00abKredittilsynet legger likevel til grunn at foretakspensjonsloven \u00e5pner for en videref\u00f8ring av selskapenes vilk\u00e5rspraksis\u00bb<\/p>\n

    Storebrand viser videre til at bestemmelser som er til hinder for opptak i en forsikringsordning ogs\u00e5 vil v\u00e6re til hinder for utvidelse av forsikringsordningen i form av \u00e5 forh\u00f8ye forsikringsytelsene. Det vil v\u00e6re uansvarlig dersom man som delvis arbeidsuf\u00f8r skal kunne tegne forh\u00f8yede forsikringsytelser, herunder uf\u00f8repensjon, til en pris som tilsvarer den pris som m\u00e5 betales for personer som er fullt arbeidsuf\u00f8re. <\/p>\n

    Storebrand viser ogs\u00e5 til at det f\u00f8lger en premiefritaksforsikring til avtalen. Denne forsikringen dekker arbeidsgivers innbetalinger dersom arbeidstaker blir arbeidsuf\u00f8r. <\/p>\n

    For offentlig ansatte foretas en regulering av pensjonsytelsene for den \u00abfriske\u00bb delen. Dette er imidlertid hensyntatt ved fastsettelsen av premiene. <\/p>\n

    Ytelsespensjon etter foretakspensjonsloven er en forsikret pensjon, dette i motsetning til en innskuddspensjon hvor det er et klart skille mellom sparedel til alderspensjonen som reguleres av lov om innskuddspensjon og forsikringsdel som reguleres av foretakspensjonsloven. For ytelsespensjon er ytelsene n\u00e6rt knyttet til hverandre, jf. lov om foretakspensjon \u00a7 6-3. Der f\u00f8lger: <\/p>\n

    \u00abUf\u00f8repensjonen skal svare til den alderspensjonen medlemmet ville ha rett til etter regelverket dersom l\u00f8nnen p\u00e5 tidspunktet for uf\u00f8rheten og den tjenestetid som f\u00f8lger av \u00a7 4-3 tredje ledd legges til grunn. Dette betyr at en \u00f8kning av pensjonsgrunnlaget ogs\u00e5 inneb\u00e6rer en \u00f8kning av uf\u00f8repensjonen. <\/p>\n

    Ut fra et forsikringsrettslig perspektiv er det h\u00f8yere risiko for at en person som er delvis uf\u00f8r blir 100 % uf\u00f8r, sammenlignet med en person som er fullt arbeidsf\u00f8r. En \u00f8kning av forsikringsytelsene etter at forsikringstilfellet er inntruffet, er derfor en risiko som ikke overtas. En kan ikke \u00f8ke forsikringsdekningen etter at en har begynt \u00e5 motta ytelser under denne, selv om dette kun gjelder delvise ytelser. <\/p>\n

    Rettslig grunnlag <\/h2>\n

    Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 annet ledd nr. 3.<\/p>\n

    Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven<\/h3>\n

    Direkte og indirekte diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne er forbudt, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4 f\u00f8rste ledd.<\/p>\n

    Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som form\u00e5l eller virkning at personer p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne blir behandlet d\u00e5rligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon.<\/p>\n

    Med indirekte diskriminering menes enhver tilsynelatende n\u00f8ytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som f\u00f8rer til at personer p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne stilles d\u00e5rligere enn andre.<\/p>\n

    Forskjellsbehandling som er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 et saklig form\u00e5l, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller dem som forskjellsbehandles, anses ikke som diskriminering etter loven her. Forskjellsbehandling i arbeidslivet m\u00e5 i tillegg v\u00e6re n\u00f8dvendig for ut\u00f8velsen av arbeid eller yrke, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4 fjerde ledd.<\/p>\n

    Dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at det har skjedd diskriminering, skal det legges til grunn at diskriminering har funnet sted, hvis ikke den som er ansvarlig for handlingen sannsynliggj\u00f8r at det likevel ikke har skjedd diskriminering, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 13.<\/p>\n

    En p\u00e5stand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er \u201dgrunn til \u00e5 tro\u201d at diskriminering er skjedd. P\u00e5standen m\u00e5 st\u00f8ttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for \u00f8vrig.<\/p>\n

    Ombudets vurdering<\/h2>\n

    Ombudet skal ta stilling til om det er forskjellsbehandling i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4 at A, som er delvis uf\u00f8r, ikke opptjener rett til alderspensjon i sin halve stilling p\u00e5 lik linje med funksjonsfriske arbeidstakere i deltidsstillinger. <\/p>\n

    Ombudet vil innledningsvis bemerke at vurderingstemaet i denne uttalelsen er om Storebrands forsikringsvilk\u00e5r er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Ombudet tar med dette ikke stilling til et eventuelt forrangssp\u00f8rsm\u00e5l dersom det er slik at selskapet sin praksis anses \u00e5 v\u00e6re i henhold til lov om foretakspensjon, men samtidig i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. <\/p>\n

    Diskriminerings- og tilgjengelighetslovens vern mot forskjellsbehandling gjelder personer med nedsatt funksjonsevne. Ombudet har ikke f\u00e5tt opplyst hvilken funksjonsnedsettelse A har. Ombudet har imidlertid f\u00e5tt opplyst at A oppfyller vilk\u00e5rene for \u00e5 f\u00e5 uf\u00f8repensjon, og legger dermed til grunn at hun oppfyller vilk\u00e5ret om nedsatt funksjonsevne.<\/p>\n

    Selv om en praksis med krav til full arbeidsdyktighet for opptak og endringer i pensjonsavtalen i utgangspunktet er en n\u00f8ytral bestemmelse, vil dette ramme personer som av ulike grunner ikke lenger er arbeidsf\u00f8r tilsvarende 100 % stilling. Praksisen vil dermed indirekte ramme personer som har nedsatt funksjonsevne og er uf\u00f8re som f\u00f8lge av dette.<\/p>\n

    For at en handling eller praksis skal anses som indirekte diskriminering etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, m\u00e5 den som rammes stilles d\u00e5rligere enn andre. Sp\u00f8rsm\u00e5let blir dermed om A stilles d\u00e5rligere p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne ved at hun ikke f\u00e5r oppjustert pensjonsgrunnlaget for den delen hun fortsatt er i jobb etter at hun ble delvis uf\u00f8r i 2003 p\u00e5 lik linje med deltidsansatte.<\/p>\n

    Storebrand viser til at man ikke generelt kan si at delvis uf\u00f8re stilles d\u00e5rligere enn andre. Selv om helt arbeidsdyktiges pensjoner reguleres hver gang l\u00f8nnen reguleres, vil ikke dette n\u00f8dvendigvis f\u00f8re til at pensjonene \u00f8kes. Dette avhenger av st\u00f8rrelsen p\u00e5 l\u00f8nns\u00f8kningen m\u00e5lt mot st\u00f8rrelsen p\u00e5 endringen av folketrygdens grunnbel\u00f8p. I perioder med moderat l\u00f8nns\u00f8kning kan det tenkes at pensjonene g\u00e5r ned i forbindelse med en l\u00f8nns\u00f8kning, hvis den nominelle \u00f8kning av beregnet folketrygd er st\u00f8rre enn den nominelle \u00f8kning av bruttopensjonen. Mottakere av pensjon kan dermed komme like godt ut av det som de som er helt arbeidsdyktige. <\/p>\n

    Utdanningsforbundet viser til at A jobber som pedagog, og at pedagoger har en betydelig stigning i l\u00f8nnsniv\u00e5et gjennom karrieren. Det pekes ogs\u00e5 p\u00e5 at det fra uf\u00f8retidspunktet er 34 \u00e5r til A n\u00e5r pensjonsalder. <\/p>\n

    Ombudet ser det som lite sannsynlig at et pensjonsgrunnlag holder seg i 34 \u00e5r. L\u00f8nnsveksten har dessuten historisk sett normalt v\u00e6rt h\u00f8yere enn \u00f8kningen i folketrygdens grunnbel\u00f8p. Ekstraordin\u00e6r l\u00f8nns\u00f8kning, for eksempel som f\u00f8lge av spesielt god innsats vil hun v\u00e6re avsk\u00e5ret fra \u00e5 f\u00e5 uttelling for i sitt pensjonsgrunnlag, til forskjell fra ansatte som er fullt arbeidsdyktige. Ombudet mener dermed at A p\u00e5 grunn av uf\u00f8rhet stilles d\u00e5rligere sammenlignet med deltidsansatte i ordningen. <\/p>\n

    Det er her ikke tvilsomt at beregningen av As alderspensjon har
    bakgrunn i hennes uf\u00f8repensjon, og dermed hennes nedsatte funksjonsevne. Denne praksisen utgj\u00f8r dermed forskjellsbehandling, som i utgangspunktet er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4. <\/p>\n

    Ombudet m\u00e5 deretter vurdere om praksisen kan anses lovlig etter unntaksadgangen i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4 fjerde ledd. Ombudet skal da ta stilling til om vilk\u00e5ret om full arbeidsdyktighet for \u00e5 f\u00e5 oppjustert pensjonsgrunnlaget i den delen hun fortsatt jobber er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 et saklig form\u00e5l, og ikke uforholdsmessig inngripende for A. <\/p>\n

    Unntaksadgangen<\/h3>\n

    Ombudet vil f\u00f8rst vurdere om Storebrand Livsforsikring har sannsynliggjort at praksisen med vilk\u00e5r om full arbeidsdyktighet tilsvarende heltidsstilling for \u00e5 f\u00e5 oppjustere pensjonsgrunnlaget er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 et saklig form\u00e5l. <\/p>\n

    I forarbeidene til diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, ot.prp.nr 44 2007-2008, side 107 vises det til at en rekke form\u00e5l kan tenkes \u00e5 v\u00e6re saklige, og at vurderingen m\u00e5 v\u00e6re om form\u00e5let er knyttet til en beskyttelsesverdig interesse. Det f\u00f8lger videre at et form\u00e5l om \u00f8konomisk vinning etter omstendighetene ogs\u00e5 kan v\u00e6re saklig. <\/p>\n

    Form\u00e5let Storebrand viser til er forholdet mellom risiko og premie for sine forsikringer. Storebrand viser til at premiene til barnehagens pensjonsforsikring er fastsatt under forutsetning av at opptak i ordningen og forh\u00f8yelse av de sikrede pensjonsytelsene bare kan gj\u00f8res for personer som er helt arbeidsdyktige. Dette er begrunnet i arbeidsudyktiges \u00f8kte helserisiko ved at det fra et forsikringsrettslig perspektiv er h\u00f8yere risiko for at en person som er delvis uf\u00f8r blir 100 % uf\u00f8r, enn at en som er fullt arbeidsf\u00f8r blir uf\u00f8r. <\/p>\n

    Forsikringsbransjen bygger nettopp p\u00e5 slike aktuariske risiko- og kostandsbetraktninger. Dette er ogs\u00e5 anerkjent i forarbeidene til diskriminerings- og tilgjengelighetsloven p\u00e5 side 108 hvor det f\u00f8lger: For eksempel m\u00e5 en person som er uf\u00f8r eller som har en h\u00f8y grad av risiko for uf\u00f8rhet, kunne nektes forsikring med dekning av denne uf\u00f8rheten. <\/p>\n

    Ombudet mener det vil v\u00e6re et saklig hensyn \u00e5 legge vekt p\u00e5 helseopplysninger for \u00e5 sikre balanse mellom risiko og premie ved sp\u00f8rsm\u00e5l om forsikring, det vil si der det er sammenheng mellom skaderisikoen og nedsatt funksjonsevne, jf. Ot.prp. nr. 44 (2007-2008) s. 108. <\/p>\n

    Videre blir sp\u00f8rsm\u00e5let om det er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 form\u00e5let at Storebrand har en praksis som sier at A ikke f\u00e5r oppjustere pensjonsgrunnlaget for den delen hun er i jobb. I lovens forarbeider p\u00e5 side 107 er det uttalt at vurderingstemaet vil v\u00e6re om det saklige form\u00e5let kan sikres tilstrekkelig p\u00e5 en annen m\u00e5te. <\/p>\n

    Storebrand viser til at deres forsikringsvilk\u00e5r er i henhold til lov om foretakspensjon, og at vilk\u00e5ret om hel arbeidsdyktighet har v\u00e6rt gjeldende sv\u00e6rt lenge. Til st\u00f8tte for dette viser Storebrand til de tidligere \u00abRegler om private tjenestepensjonsordninger\u00bb \u00a7 4 punkt 2d, hvor det f\u00f8lger: \u00abBestemmelsene i punkt 1 er ikke til hinder for at det kan settes som alminnelig vilk\u00e5r for opptakelse i pensjonsordningen at arbeidstakeren er arbeidsf\u00f8r. Er arbeidstakeren ikke arbeidsf\u00f8r p\u00e5 det tidspunkt da han ellers skulle tas opp i pensjonsordningen, skal han tas opp n\u00e5r han blir arbeidsf\u00f8r igjen\u00bb<\/p>\n

    Lov om foretakspensjon fra 2001 inneholder i \u00a7 3-8 en videref\u00f8ring av denne bestemmelsen. Til st\u00f8tte for sin lovtolkning viser Storebrand til Kredittilsynets brev av 26. 10. 2006 til Finansdepartementet. Her ble problemstillinger knyttet til opptak i pensjonsordninger for personer som ikke er helt arbeidsf\u00f8re omtalt. N\u00e5r det gjelder vilk\u00e5ret om full arbeidsdyktighet for opptak i pensjonsordning sier Kredittilsynet:<\/p>\n

    Kredittilsynet setter sp\u00f8rsm\u00e5l ved om selskapenes vilk\u00e5rspraksis er i overensstemmelse med lovens ordlyd, da loven etter sin ordlyd ikke tilsier at arbeidstakere som kun er delvis arbeidsuf\u00f8r\/arbeidsudyktig kan unntas fra medlemskap. Loven sier at arbeidstaker skal tas opp n\u00e5r arbeidstaker begynner \u00e5 arbeide i stillingen. En person som ansettes og begynner \u00e5 arbeide i en 5o prosent stilling skulle etter ordlyden opptas i pensjonsordningen n\u00e5r vedkommende begynner \u00e5 arbeide i sin 50 prosents deltidsstilling uavhengig om vedkommende eksempelvis er uf\u00f8r med en uf\u00f8regrad p\u00e5 50 prosent. <\/p>\n

    Kredittilsynet legger likevel til grunn at foretakspensjonsloven \u00e5pner for videref\u00f8ring av selskapenes vilk\u00e5rspraksis. Det er arbeidsudyktiges gjennomg\u00e5ende \u00f8kte helserisiko som ligger til grunn for bestemmelsen i foretakspensjonsloven, og form\u00e5let og motivene til LOF \u00a7 3-8 taler derfor for at selskapenes praksis er i harmoni med loven. Selskapenes krav om at arbeidstaker er arbeidsdyktig i 100 prosent stilling er dessuten basert p\u00e5 langvarig praksis, og forarbeidene forutsetter at LOF \u00a7 3-8 videref\u00f8rer bestemmelsen om arbeidsuf\u00f8re i \u00a7 4 i 1968-reglene, hvor bestemmelsens ordlyd er noe mer tilpasset selskapenes fortolkning av LOF \u00a7 3-8. Kredittilsynet legger videre til grunn at en arbeidstaker som tiltrer deltidsstilling i et foretak, kan holdes utenfor foretakets pensjonsordning, dersom arbeidstaker er delvis arbeidsuf\u00f8r. <\/p>\n

    Storebrand viser til at en bestemmelse som er til hinder for opptak i pensjonsordningen, ogs\u00e5 vil v\u00e6re til hinder for utvidelse av ordningen. Selv om Utdanningsforbundets klage g\u00e5r p\u00e5 alderspensjonsdelen av ordningen, vil en videre opptjening her inneb\u00e6re en utvidelse av ordningen. Som begrunnelse for dette viser Storebrand til lov om foretakspensjon \u00a7 6-3. Storebrand viser til at det f\u00f8lger av paragrafens f\u00f8rste ledd at en \u00f8kning av pensjonsgrunnlaget, som er grunnlaget for \u00f8kt alderspensjon, ogs\u00e5 gir en \u00f8kning av uf\u00f8repensjonen. Det f\u00f8lger ogs\u00e5 en premiefritaksforsikring med ordningen som dekker arbeidsgivers innbetalinger dersom arbeidstaker blir arbeidsuf\u00f8r. Disse ytelsene vil ogs\u00e5 \u00f8ke dersom pensjonsgrunnlaget \u00f8ker. <\/p>\n

    Storebrand viser til at dette inneb\u00e6rer at ytelsene under ordningen er n\u00e6rt knyttet til hverandre, og at det dermed vil v\u00e6re uansvarlig dersom en som er delvis uf\u00f8r f\u00e5r tegne forh\u00f8yede forsikringsytelser som uf\u00f8repensjon til samme pris som personer som er helt arbeidsf\u00f8re.<\/p>\n

    Ombudet ser at selv om Kredittilsynet legger til grunn at en arbeidstaker som er delvis uf\u00f8r kan holdes utenfor et foretak sin pensjonsordning, stiller Kredittilsynet sp\u00f8rsm\u00e5l ved om dette f\u00f8lger av ordlyden i \u00a7 3-8. Ombudet er enig i at loven etter sin ordlyd ikke tilsier at delvis uf\u00f8re kan unntas fra medlemskap. Ombudet mener ordlyden heller ikke gir grunnlag for Storebrands videre slutning omkring medlemmer som er tatt opp i ordningen og senere blir uf\u00f8re. Ombudet konstaterer ogs\u00e5 at sp\u00f8rsm\u00e5let om hva som skjer n\u00e5r opptatte medlemmer senere blir uf\u00f8re ikke er direkte vurdert i brevet. <\/p>\n

    I sin saksbehandling kontaktet ombudet Finansdepartementet med sp\u00f8rsm\u00e5l om hvordan reglene i lov om foretakspensjon skal forst\u00e5s i tilfeller der en arbeidstaker som er opptatt i en slik pensjonsordning blir delvis uf\u00f8r. Ombudet fikk oversendt kopi av brev fra Finanstilsynet til Finansdepartementet datert 11. juli 2011. I brevet gjennomg\u00e5s sp\u00f8rsm\u00e5l om l\u00f8nnsgrunnlag for uf\u00f8repensjon og pensjonsopptjening av alderspensjon. <\/p>\n

    I Finanstilsynets brev er det vurdert om det er riktig at en arbeidstakers l\u00f8nnsgrunnlag ikke skal oppjusteres i takt med l\u00f8nns\u00f8kningen etter uf\u00f8retidspunktet. Finanstilsynet skriver at n\u00e5r det gjelder l\u00f8nnsgrunnlaget for den \u00abuf\u00f8re del\u00bb f\u00f8lger det direkte av lov om foretakspensjon \u00a7 6-3 at dette ikke senere skal oppjusteres i takt med l\u00f8nnsutviklingen der arbeidstaker er delvis uf\u00f8r og har arbeidsinntekt for sin \u00abfriske del\u00bb. <\/p>\n

    Finanstilsynet redegj\u00f8r videre for prinsippene for videre opptjening av alderspensjonsrettigheter etter uf\u00f8retidspunktet. Finanstilsynet skriver at:<\/p>\n

    \u00abOpptjeningsreglene b\u00e5de under gammelt og nytt regelverk inneb\u00e6rer at videre opptjening av alderspensjonsrettigheter for Xs \u00ab friske del\u00bb skal skje p\u00e5 samme m\u00e5te som for medlemmer som er fullt arbeidsf\u00f8re. I Xs tilfelle opptjenes 50 pst. av full alderspensjon siden hennes stillingsandel har v\u00e6rt 50 pst. siden uf\u00f8retidspunktet. Ved opptjening for den \u00abfriske delen\u00bb skal det etter foretakspensjonsloven tas hensyn til l\u00f8nnsutviklingen.\u00bb <\/p>\n

    Finanstilsynet skriver ogs\u00e5 at arbeidstakerens <\/h3>\n

    alderspensjonsrettigheter knyttet til hennes \u00abfriske del\u00bb skal v\u00e6re fastsatt p\u00e5 grunnlag av n\u00e5v\u00e6rende l\u00f8nn, og at det ved opptjening av alderspensjonsrettigheter for den uf\u00f8re delen ikke tas hensyn til l\u00f8nnsutvikling for den friske delen. Finanstilsynet kan ikke se at det er i overensstemmelse med tidligere og gjeldende regelverk at arbeidstakerens alderspensjonsrettigheter er uendret siden uf\u00f8retidspunktet. <\/p>\n

    Brevet er fremlagt for Storebrand Livsforsikring med sp\u00f8rsm\u00e5l om kommentarer til deres praksis opp mot Finanstilsynets vurdering. Storebrand fastholder at forsikringsvilk\u00e5rene de benytter i sine avtaler bygger p\u00e5 en fast og langvarig praksis basert p\u00e5 de tidligere og n\u00e5v\u00e6rende regelverk for forsikrede tjenestepensjoner. Storebrand fremholder videre at dersom praksisen skal endres, m\u00e5 det skje som f\u00f8lge av en lovendring. Storebrand peker i sine kommentarer ogs\u00e5 p\u00e5 at Finanstilsynet ikke har trukket inn betydningen av bestemmelsene i forsikringsvilk\u00e5r for private tjenestepensjonsordninger.<\/p>\n

    Ombudet ser at Storebrand argumenterer med at de f\u00f8lger en fast langvarig praksis ved utformingen av sine forsikringsvilk\u00e5r basert p\u00e5 at ytelsene ikke kan behandles separat. P\u00e5 bakgrunn av den vurdering Finanstilsynet har foretatt av forst\u00e5elsen av loven kan ombudet likevel ikke se at det er bestemmelser i forsikringslovgivningen som p\u00e5legger Storebrand en slik vilk\u00e5rspraksis. Ombudet kan heller ikke se at de aktuelle lovbestemmelsene hindrer en annen l\u00f8sning, slik at det vil v\u00e6re mulig \u00e5 skille mellom opptjening til alderspensjon for den friske delen og for den uf\u00f8re delen. <\/p>\n

    Sp\u00f8rsm\u00e5let er s\u00e5 om det er n\u00f8dvendig av \u00f8konomiske \u00e5rsaker, det vil si kravet til kapitaldekning for forsikringsforpliktelser, \u00e5 ha slike vilk\u00e5r som hindrer personer med nedsatt funksjonsevne \u00e5 f\u00e5 oppjustert pensjonsgrunnlaget for alderspensjonen for den delen av grunnlaget som er basert p\u00e5 arbeid, det vil si den \u00abfriske delen\u00bb.<\/p>\n

    Ombudet ser den \u00f8konomiske betydningen dette kan ha for Storebrand, men mener at forsikringsselskap som profesjonell part m\u00e5 ta ansvaret for \u00e5 inng\u00e5 avtaler som tilfredsstiller deres krav til dekning, det vil si forholdet mellom risiko og premieinnbetalinger. Det vil alltid v\u00e6re en risiko for at fullt arbeidsdyktige arbeidstakere blir helt eller delvis uf\u00f8re. Dette vil alts\u00e5 v\u00e6re et forhold selskapet m\u00e5 ha tatt h\u00f8yde for ved inng\u00e5elsen av forsikringsavtalen. \u00d8kt risiko for ytterligere uf\u00f8rhet vil p\u00e5 samme m\u00e5te v\u00e6re et forhold selskapet m\u00e5 ta hensyn til ved inng\u00e5elsen og premieberegningen. Ombudet kan alts\u00e5 ikke se at det er n\u00f8dvendig \u00e5 koble risiko for \u00f8kt uf\u00f8rhet og oppjustering av pensjonsgrunnlag for alderspensjon basert p\u00e5 l\u00f8nnsinntekt for \u00e5 ha dekning for forsikringsforpliktelsene.<\/p>\n

    Uansett er det et vilk\u00e5r for tillatt forskjellsbehandling at denne ikke er uforholdsmessig inngripende overfor de som rammes av den. I denne saken mister personer som er delvis uf\u00f8re muligheten til \u00e5 opptjene samme alderspensjon som andre, basert p\u00e5 sin arbeidsinntekt. Slik ombudet ser det, m\u00e5 det sv\u00e6rt gode grunner til for \u00e5 forsvare en slik ordning. Det er et uttrykt \u00f8nske fra myndighetenes side \u00e5 f\u00e5 flere personer med nedsatt funksjonsevne ut i l\u00f8nnet arbeid. Like rettigheter er en grunnleggende forutsetning for \u00e5 oppn\u00e5 dette. <\/p>\n

    Retten til ikke-diskriminering var videre en av grunnpilarene for FN-konvensjonen om rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne, (CRPD), som Norge har signert og snart vil ratifisere, jf. Prop. 105 S. Gjennom sin undertegning av konvensjonen har Norge forpliktet seg til ikke \u00e5 handle i strid med den, selv om den formelt sett ikke er rettslig bindende for Norge enn\u00e5. Retten til deltakelse gjennomsyrer hele konvensjonen, og rett til beskyttelse mot diskriminering i arbeidslivet er s\u00e6rlig fremhevet i artikkel 27. Statene har forpliktet seg til \u00e5 realisere retten til arbeid, inkludert for de som f\u00e5r nedsatt funksjonsevne i l\u00f8pet av sin yrkeskarriere, jf. artikkel 27 nr. 1. Dersom personer med nedsatt funksjonsevne ikke f\u00e5r lik uttelling for sin arbeidsinnsats som andre n\u00e5r det gjelder opptjening av pensjonsrettigheter, vil dette samsvare d\u00e5rlig med intensjonen bak denne forpliktelsen. Disse hensynene vil v\u00e6re tungtveiende ogs\u00e5 n\u00e5r man skal vurdere holdbarheten av private selskapers praksis ut fra forbudet mot diskriminering i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.<\/p>\n

    Etter en samlet vurdering er ombudet kommet til at Storebrand Livsforsikring vilk\u00e5r og praksis ikke oppfyller kravene for unntak etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4 fjerde ledd.<\/p>\n

    Ombudet ser at Storebrand skriver at det n\u00e5 er dialog mellom forsikringsn\u00e6ringen og Finanstilsynet om denne problemstillingen. Ombudet tar med denne uttalelsen ikke stilling til hvordan den avtalerettslige siden mellom selskapet og PBL-A kan l\u00f8ses.<\/p>\n

    Konklusjon
    \n<\/h2>\n

    Forsikringsvilk\u00e5rene i pensjonsavtalen mellom Storebrand og PBL-A er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4 n\u00e5r det gjelder manglende oppjustering av pensjonsgrunnlag for arbeidsinntekt for personer som er delvis uf\u00f8re. <\/p>\n

    Likestillings- og diskrimineringsombudet har ikke kompetanse til \u00e5 ilegge erstatnings- og\/eller oppreisningsansvar. Sp\u00f8rsm\u00e5l om erstatning og\/eller oppreisning avgj\u00f8res av domstolene, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 16, jf. \u00a7 17.<\/p>\n

    Ombudet vil likevel oppfordre partene til \u00e5 komme frem til en minnelig l\u00f8sning i saken. Vi ber om tilbakemelding innen 25. august 2012 om hvordan Storebrand foresl\u00e5r \u00e5 l\u00f8se saken, dersom Storebrand velger \u00e5 ikke bringe saken inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda. <\/p>\n

    Oslo, 09.07.2012<\/p>\n

    Sunniva \u00d8rstavik
    likestillings- og diskrimineringsombud<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 6. april 2010 fra Utdanningsforbundet, p\u00e5 vegne av deres medlem A.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[24],"class_list":["post-15250","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-24"],"yoast_head":"\n10\/653: Storebrand Livsforsikrings forsikringsvilk\u00e5r er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-10653-storebrand-livsforsikrings-forsikringsvilkar-er-i-strid-med-diskriminerings-og-tilgjengelighetsloven\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"10\/653: Storebrand Livsforsikrings forsikringsvilk\u00e5r er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 6. april 2010 fra Utdanningsforbundet, p\u00e5 vegne av deres medlem A.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-10653-storebrand-livsforsikrings-forsikringsvilkar-er-i-strid-med-diskriminerings-og-tilgjengelighetsloven\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"19 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-10653-storebrand-livsforsikrings-forsikringsvilkar-er-i-strid-med-diskriminerings-og-tilgjengelighetsloven\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-10653-storebrand-livsforsikrings-forsikringsvilkar-er-i-strid-med-diskriminerings-og-tilgjengelighetsloven\/\",\"name\":\"10\/653: Storebrand Livsforsikrings forsikringsvilk\u00e5r er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2012-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2012-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-10653-storebrand-livsforsikrings-forsikringsvilkar-er-i-strid-med-diskriminerings-og-tilgjengelighetsloven\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-10653-storebrand-livsforsikrings-forsikringsvilkar-er-i-strid-med-diskriminerings-og-tilgjengelighetsloven\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-10653-storebrand-livsforsikrings-forsikringsvilkar-er-i-strid-med-diskriminerings-og-tilgjengelighetsloven\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"10\/653: Storebrand Livsforsikrings forsikringsvilk\u00e5r er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"10\/653: Storebrand Livsforsikrings forsikringsvilk\u00e5r er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-10653-storebrand-livsforsikrings-forsikringsvilkar-er-i-strid-med-diskriminerings-og-tilgjengelighetsloven\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"10\/653: Storebrand Livsforsikrings forsikringsvilk\u00e5r er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven - Arkiv","og_description":"Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 6. april 2010 fra Utdanningsforbundet, p\u00e5 vegne av deres medlem A.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-10653-storebrand-livsforsikrings-forsikringsvilkar-er-i-strid-med-diskriminerings-og-tilgjengelighetsloven\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"19 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-10653-storebrand-livsforsikrings-forsikringsvilkar-er-i-strid-med-diskriminerings-og-tilgjengelighetsloven\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-10653-storebrand-livsforsikrings-forsikringsvilkar-er-i-strid-med-diskriminerings-og-tilgjengelighetsloven\/","name":"10\/653: Storebrand Livsforsikrings forsikringsvilk\u00e5r er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2012-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2012-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-10653-storebrand-livsforsikrings-forsikringsvilkar-er-i-strid-med-diskriminerings-og-tilgjengelighetsloven\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-10653-storebrand-livsforsikrings-forsikringsvilkar-er-i-strid-med-diskriminerings-og-tilgjengelighetsloven\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-10653-storebrand-livsforsikrings-forsikringsvilkar-er-i-strid-med-diskriminerings-og-tilgjengelighetsloven\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"10\/653: Storebrand Livsforsikrings forsikringsvilk\u00e5r er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15250"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15250\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=15250"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=15250"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}