{"id":15254,"date":"2012-01-01T00:00:00","date_gmt":"2012-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2012-112361\/"},"modified":"2012-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2012-01-01T00:00:00","slug":"2012-112361","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-112361\/","title":{"rendered":"11\/2361: Uttalelse i sak om inndeling av klasser p\u00e5 videreg\u00e5ende skole"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\n11\/2361: Uttalelse i sak om inndeling av klasser p\u00e5 videreg\u00e5ende skole
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

Ombudet tok kontakt med Bjerke videreg\u00e5ende skole p\u00e5 bakgrunn av en artikkel publisert i VG i november 2011. Det fremgikk av artikkelen at skolen hadde organisert klassene p\u00e5 vg1 studiespesialisering slik at elever med etnisk norsk bakgrunn var samlet i to av tre klasser.<\/p>\n<\/section>\n

\n

Skolen opplyste for ombudet at hvorvidt en elev hadde etnisk norsk bakgrunn eller ikke hadde v\u00e6rt et fordelingskriterium, og at grunnen til dette var at man \u00f8nsket \u00e5 ha en elevsammensetning som gjenspeilet mangfoldet i Oslo. De siste \u00e5rene hadde elever med etnisk norsk bakgrunn flyttet til en annen skole, og man \u00f8nsket \u00e5 unng\u00e5 frafall fra elever i denne gruppen.<\/p>\n

Da ombudet tok kontakt med skolen var inndelingen allerede blitt endret fordi Utdanningsetaten i Oslo kommune hadde vurdert saken og konkludert at inndelingen var i strid med oppl\u00e6ringsloven \u00a7 8-2. Ombudet valgte likevel \u00e5 avgi en uttalelse fordi saken reiste prinsipielt viktige sp\u00f8rsm\u00e5l b\u00e5de etter diskrimineringsloven og FNs Rasediskrimineringskonvensjon, og ombudet har ansvar for \u00e5 f\u00f8re tilsyn med at norske myndigheter overholder sine plikter etter konvensjonen.<\/p>\n

Ombudet kom til at inndelingen var i strid med forbudet mot diskriminering etter diskrimineringsloven og Rasediskrimineringskonvensjonen. Ombudet fastslo at inndelingen innebar segregering, dvs rase\/ etnisk skille i alminnelig forst\u00e5else av Rasediskrimineringskonvensjonen, da det ble opprettet separate klasser basert p\u00e5 hvorvidt elevene hadde etnisk norsk- eller minoritetsbakgrunn. Hvorvidt undervisningen var likeverdig for samtlige elever eller ikke, var ikke et relevant forhold i vurderingen om elever var blitt stilt d\u00e5rligere: segregeringen selv utgjorde forskjellsbehandlingen, og ombudet fastslo derfor at samtlige elever i de tre klassene var blitt forskjellsbehandlet, uansett om de hadde etnisk norsk eller minoritetsbakgrunn.<\/p>\n

Ombudet fant ikke at unntaksbestemmelsen mot forbudet mot direkte diskriminering p\u00e5 grunn av etnisk bakgrunn kunne anvendes. Selv om inndelingen hadde p\u00e5 kort sikt kunnet bidra til mangfold i skolen, kunne ikke etnisk segregering p\u00e5 klasseniv\u00e5 betraktes som et egnet tiltak for \u00e5 oppn\u00e5 et m\u00e5l om \u00f8kt mangfold i skolen eller bekjempe segregerte skoler p\u00e5 kommunal niv\u00e5. Tiltaket kunne heller ikke anses som ikke \u00e5 v\u00e6re uforholdsmessig inngripende overfor elvene i forhold til form\u00e5let. At elevene etter hvert hadde gitt sin samtykke fordi ordningen hadde vist seg \u00e5 fungere bra, var heller ikke noe som ombudet kunne legge vekt p\u00e5. I denne forbindelse viste ombudet til en dom fra 2007 fra den Europeiske Menneskerettsdomstol, hvor det ble fastsl\u00e5tt at ingen skal frafalle sin rett til ikke \u00e5 bli utsatt for rase diskriminering. <\/p>\n

Videre viste ombudet til at Rasediskrimineringskonvensjonen p\u00e5legger den norske staten \u00e5 motarbeide etnisk diskriminering og at skolen etter diskrimineringsloven har en selvstendig aktivitetsplikt som inneb\u00e6rer at skolen skal jobbe aktivt, m\u00e5lrettet og planmessig for \u00e5 fremme likestilling. Ombudet anbefalte Bjerke vgs blant annet \u00e5 initiere samarbeid mellom videreg\u00e5ende skoler i Oslo for \u00e5 finne frem til gode m\u00e5ter \u00e5 h\u00e5ndtere mangfold i elevmassen. Ombudet la merke til at det i dette arbeidet er n\u00f8dvendig \u00e5 anerkjenne mangfold i praksis og im\u00f8tekomme elevers ulike behov uten \u00e5 stigmatisere grupper.<\/p>\n

Saksnr: 11\/2361
Lovanvendelse: Diskrimineringsloven \u00a7 4 f\u00f8rste og andre ledd, Diskrimineringsloven \u00a7 3 a og FNs rasediskrimineringskonvensjon artikkel 5<\/strong><\/p>\n

Hele uttalelse datert: 17. april 2012<\/strong><\/p>\n

    \n
  • Dokument i PDF-format<\/span>\n<\/li>\n<\/ul>\n

    Ombudets uttalelse<\/h1>\n

    Sakens bakgrunn<\/h2>\n

    Den 24. november 2011 tok Likestillings- og diskrimineringsombudet kontakt med Bjerke videreg\u00e5ende skole (Bjerke vgs) p\u00e5 bakgrunn av et oppslag i Dagsavisen om at skolen hadde organisert klassene p\u00e5 vg1 studiespesialisering slik at elever med etnisk norsk bakgrunn var samlet i to av tre klasser. Avdelingsleder ved Bjerke vgs skole ble i et intervju i Dagsavisen sitert med at \u00abbeslutningen om \u00e5 holde de etnisk norske elevene mer samlet, var et vanskelig, men bevisst valg\u00bb. Begrunnelsen for inndelingen var at skolen ville forebygge at elever med etnisk norsk bakgrunn flyttet til en annen skole, og med dette bidra til \u00e5 oppn\u00e5 m\u00e5let om mangfold i skolen. Utdanningsetaten i Oslo kommune slo fast at ordningen var i strid med forbudet mot klassedeling etter etnisk tilh\u00f8r etter oppl\u00e6ringsloven \u00a7 8-2. Sammensetningen av klassene ble endret fra og med januar 2012. <\/p>\n

    I sitt brev til skolen ga ombudet uttrykk for at man var tilfreds med skolens beslutning om \u00e5 endre p\u00e5 inndelingsordningen, men at ombudet likevel \u00f8nsket \u00e5 vurdere saken. Ombudet ba derfor skolen om \u00e5 redegj\u00f8re for saken. <\/p>\n

    Bjerke videreg\u00e5ende skoles redegj\u00f8relse<\/h2>\n

    I brev av 16. desember 2011 til ombudet, har Bjerke vgs redegjort som f\u00f8lger:
    Skolen ligger i Groruddalen og elevene kommer fra skolens n\u00e6romr\u00e5de. Elevsammensetningen har variert fra \u00e5r til \u00e5r. Skolen har erfart at b\u00e5de elever med norsk som morsm\u00e5l og\/ eller elever med et annet morsm\u00e5l enn norsk, slutter p\u00e5 skolen fordi de opplever \u00e5 v\u00e6re i minoritet. I \u00e5ret 2010-2011 sluttet flest elever med etnisk norsk bakgrunn. I \u00e5ret 2011-2012 har 50 % av elevene ved skolen et annet morsm\u00e5l enn norsk. Av de 90 elever registrert p\u00e5 vg1 Studiespesialisering, har 65 et annet morsm\u00e5l enn norsk. Bjerke vgs \u00f8nsker \u00e5 ha en elevsammensetning som gjenspeiler mangfoldet i Oslo, og ledelsen har tolket oppl\u00e6ringsloven slik at man kunne gj\u00f8re endringer i klasseinndelingen.<\/p>\n

    Ledelsen foretok en n\u00f8ye vurdering av bestemmelsen i Oppl\u00e6ringsloven hvor det fastsl\u00e5s at: » I oppl\u00e6ringa skal elevane delast i klassar eller basisgrupper som skal ivareta deira behov for sosialt tilh\u00f8r» og vanleg skal organiseringa ikkje skje etter fagleg niv\u00e5, kj\u00f8nn eller etnisk tilh\u00f8r.»<\/p>\n

    P\u00e5 bakgrunn av denne vurderingen ble det da besluttet \u00e5 fordele elevene som f\u00f8lgende: <\/p>\n

      \n
    • Klasse 1STA: Elever med annet morsm\u00e5l enn norsk \/ Ikke etnisk norske elever.<\/li>\n
    • Klasse 1STB: Elever med annet morsm\u00e5l enn norsk \/ Ikke etnisk norske elever elever med norsk som morsm\u00e5l\/ Etnisk norske elever.<\/li>\n
    • Klasse 1STC: Elever med annet morsm\u00e5l enn norsk \/ Ikke etnisk norske elever + elever med norsk som morsm\u00e5l \/ Etnisk norske elever.<\/li>\n<\/ul>\n

      Kriteriene som ble lagt til grunn for inndelingen var:<\/p>\n

        \n
      • Elevens avgangsskole <\/li>\n
      • Elevens kj\u00f8nn \u2014 lik fordeling av jenter og gutter<\/li>\n
      • Valg av toppidrett <\/li>\n
      • Fordeling av etnisk norske elever for \u00e5 unng\u00e5 frafall i denne gruppen – de var i mindretall, og sjansene for at mange skulle velge \u00e5 slutte, var etter skolens tidligere erfaringer store.<\/li>\n<\/ul>\n

        De tre klassene var samlet p\u00e5 tvers i matematikk og i ulike fremmedspr\u00e5k. Elevene skulle fortsette \u00e5 v\u00e6re i samlet klasse 6 timer pr. uke de to f\u00f8lgende \u00e5rene p\u00e5 vg2 og vg3.<\/p>\n

        Da tiltaket f\u00f8rst ble gjennomf\u00f8rt var b\u00e5de elever og l\u00e6rere tilfreds med ordningen, og ingen av elevene sluttet p\u00e5 grunn av \u00e5rsaker knyttet til etnisk bakgrunn. Imidlertid, p\u00e5 bakgrunn av vurderingen om at inndelingen var i strid med Oppl\u00e6ringsloven, besluttet Utdanningsetaten at ordningen m\u00e5tte avvikles og at klassene m\u00e5tte omorganiseres. Dermed ble klassene fra og med januar 2012 inndelt p\u00e5 nytt. Beslutningen f\u00f8rte til protester fra elevene og deres kontaktl\u00e6rer, som mente at klasseinndelingen hadde fungert bra. Dette har v\u00e6rt en ny utfordring for skolen, men ledelsen vil gj\u00f8re sitt ytterste for at elevene etter omorganiseringen vil oppleve et godt klassemilj\u00f8 med de beste l\u00e6ringsforhold.<\/p>\n

        Elevene og kontaktl\u00e6rernes anmodning<\/h3>\n

        Elevene i klassene 1 STA, 1 STB og 1 STC, samt deres kontaktl\u00e6rere har skrevet anmodninger til skolens ledelse, byr\u00e5den og driftsstyret ved Bjerke vgs, hvor de uttrykker sin bekymring over at klassene vil omrokeres p\u00e5 nytt. I tillegg skrev elevene en felles appell til ordf\u00f8rer Fabian Stang. Elevene og l\u00e6rerne viser til at selv om de prinsipielt var imot en inndeling basert p\u00e5 etnisk bakgrunn, har klasse- og l\u00e6ringsmilj\u00f8et vist seg \u00e5 v\u00e6re meget godt. Elevene har f\u00f8lt seg trygge i klassene. En ny omrokkering vil sette denne tryggheten i fare og p\u00e5virke elevene negativt, b\u00e5de sosial- og fagmessig. De ber derfor om at sammensetningen, slik den har v\u00e6rt, beholdes.<\/p>\n

        Rettslig grunnlag<\/h2>\n

        Ombudet h\u00e5ndhever diskrimineringsloven og kan gi uttalelse om et forhold er i strid med diskrimineringsloven eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 annet ledd nr. 2. Diskrimineringsloven \u00a7 2 viser til FNs rasediskrimineringskonvensjon, og det fremg\u00e5r av denne bestemmelsen at Rasediskrimineringskonvensjonen skal gjelde som norsk lov. <\/p>\n

        Ombudet har et ansvar for \u00e5 f\u00f8re tilsyn med at norsk rett og forvaltningspraksis samsvarer med de forpliktelsene Norge har etter blant annet Rasediskrimineringskonvensjonen, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 1 tredje ledd nr. 1. Ombudet kan derfor ogs\u00e5 uttale seg overfor den ut\u00f8vende myndigheten i denne forbindelse.<\/p>\n

        Diskrimineringsloven<\/h3>\n

        Diskrimineringsloven forbyr forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, spr\u00e5k, religion eller livssyn, jf. loven \u00a7 4 f\u00f8rste ledd.<\/p>\n

        Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som form\u00e5l eller virkning at personer eller foretak p\u00e5 grunnlag som nevnt over blir behandlet d\u00e5rligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon.<\/p>\n

        Forskjellsbehandling som er \u201dn\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 et saklig form\u00e5l, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles\u201d, jf. \u00a7 4 fjerde ledd, er tillatt.<\/p>\n

        Dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at det har skjedd diskriminering, skal det legges til grunn at diskriminering har funnet sted, hvis ikke den som er ansvarlig for handlingen sannsynliggj\u00f8r at slik diskriminering likevel ikke har funnet sted, jf. \u00a7 10. <\/p>\n

        Etter diskrimineringsloven \u00a7 3a har offentlige myndigheter en selvstendig plikt til \u00e5 arbeide aktivt, m\u00e5lrettet og planmessig for \u00e5 fremme lovens form\u00e5l innenfor sin virksomhet. <\/p>\n

        FNs rasediskrimineringskonvensjon<\/span><\/h3>\n

        Rasediskrimineringskonvensjonen artikkel 5, forplikter staten til \u00e5 forby og avskaffe enhver form for rasediskriminering og \u00e5 sikre enhver, uten hensyn til rase, hudfarge eller nasjonal eller etnisk opprinnelse likhet for loven, s\u00e6rlig n\u00e5r det gjelder retten til oppl\u00e6ring, jf. bokstav e) nummer (v) i bestemmelsen.<\/p>\n

        Etter artikkel 3 ford\u00f8mmer konvensjonspartene raseskille og apartheid og p\u00e5tar seg \u00e5 hindre, forby og utrydde enhver praksis av denne art.<\/p>\n

        Med \u00abrasediskriminering\u00bb menes enhver forskjellsbehandling, utelukkelse, innskrenkning eller begunstigelse p\u00e5 grunn av rase, hudfarge, avstamning eller nasjonal eller etnisk opprinnelse hvis form\u00e5l eller virkning er \u00e5 oppheve eller begrense anerkjennelsen av, nytelsen eller ut\u00f8velsen p\u00e5 like fot av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter p\u00e5 det politiske, \u00f8konomiske, sosiale, kulturelle eller hvilket som helst annet: omr\u00e5de av det offentlige liv, jf. artikkel 1.1.<\/p>\n

        Etter artikkel 2 p\u00e5tar seg konvensjonspartene \u00e5 f\u00f8re en politikk som avskaffer diskriminering i all dens former. Blant annet skal konvensjonsparten p\u00e5ta seg ikke \u00e5 foreta noen handling eller ut\u00f8ve noen praksis som inneb\u00e6rer rasediskriminering og s\u00f8rge for at alle offentlige myndigheter og offentlige institusjoner, nasjonale og lokale, handler i samsvar med denne forpliktelse.<\/p>\n

        Ombudets vurdering<\/h2>\n

        Skolen har opplyst at organiseringen av klassene er blitt avviklet etter at Utdanningsetaten konkluderte med at inndelingen var i strid med oppl\u00e6ringsloven. Forholdet er dermed blitt rettet. Ombudet mener likevel at en juridisk utredning av saken vil bidra til \u00e5 avklare problemstillingen om etnisk segregering i undervisningen, en problemstilling som hittil ikke har v\u00e6rt h\u00e5ndtert i norsk offentlig forvaltning. Ombudet vil derfor bruke anledningen til \u00e5 gi en uttalelse om antidiskrimineringslovgivningen, det vil si b\u00e5de diskrimineringsloven og bestemmelsene i Rasediskrimineringskonvensjonen. <\/p>\n

        Forbudet mot diskriminering<\/h3>\n

        Diskrimineringsloven forbyr forskjellsbehandling p\u00e5 bakgrunn av nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, spr\u00e5k og religion. Diskrimineringsvurderingen dreier seg her om en person p\u00e5 bakgrunn av den omstridte handlingen stilles d\u00e5rligere enn andre personer. Det er handlingens virkning, og ikke hensikten, som avgj\u00f8r om det foreligger forskjellsbehandling eller ikke. <\/p>\n

        I tillegg til forbudet mot etnisk\/ rasediskriminering i artikkel 5, ford\u00f8mmer konvensjonens artikkel 3 raseskille og apartheid. Begrepet \u00abapartheid\u00bb inneb\u00e6rer et system eller praksis basert p\u00e5 segregering, det vil si etableringen av separate ordninger, m.m. p\u00e5 grunnlag av rase, hudfarge, nasjonal og\/ eller etnisk opprinnelse. Omfanget av forbudet er vidt i det at forbudet omfatter enhver praksis. I utgangspunktet vil en slik formulering omfatte inndelingen av klassene slik den ble gjort p\u00e5 Bjerke vgs. Imidlertid betegner begrepet \u00abapartheid\u00bb et segregert samfunn hvor segregeringen er en del av en offentlig politikk, noe som ikke er tilfellet her. Ombudet vil derfor vurdere inndelingen av klassene i lys av forbudet mot diskriminering etter konvensjonens artikkel 5 og diskrimineringsloven \u00a7 4, og ikke forbudet mot apartheid. <\/p>\n

        I denne forbindelse, er USAs h\u00f8yesteretts dom av 1951 \u00ab Brown v. Board of Education of Topeka\u00bb relevant, da den har hatt en avgj\u00f8rende innflytelse p\u00e5 rettspraksis n\u00e5r det gjelder segregering, s\u00e6rlig i undervisning og oppl\u00e6ring. Sp\u00f8rsm\u00e5let handlet om en lov som tillot (men ikke p\u00e5la) separate barneskoler for svarte og hvite i Kansas, USA, det vil si s\u00e5kalt \u00ab inter- skole\u00bb segregering. Dommen er relevant for en vurdering av om det foreligger forskjellsbehandling, fordi saken ble vurdert fra et likestillings- forskjellsbehandlingsperspektiv, og ikke p\u00e5 bakgrunn av forbudet mot apartheid. H\u00f8yesterett fant at det ikke forel\u00e5 noe vesentlig forskjell i undervisningen mellom skolene, men fremhevet at sp\u00f8rsm\u00e5let ikke dreide seg om undervisningen for hver etnisk gruppe var likeverdig, men heller om at det var etablert atskilte skoler.<\/p>\n

        H\u00f8yesterett fant at atskilte skoler i seg selv innebar ulovlig forskjellsbehandling. H\u00f8yesterett konkluderte med at konseptet \u00ablikeverdig men separat\u00bb ikke hadde sin plass i det offentlige utdanningssystemet. Ombudet finner at en slik vurdering er relevant i denne saken, i det at en klasseordning som er \u00abseparat\u00bb p\u00e5 grunn av elevenes etniske bakgrunn inneb\u00e6rer direkte forskjellsbehandling innenfor skolen, alts\u00e5 s\u00e5kalt \u00abintra- skole segregering\u00bb (i motsetning til s\u00e5kalt \u00abinter-skole segregering\u00bb), selv om undervisningen viser seg \u00e5 v\u00e6re \u00ablikeverdig\u00bb for elevene i hver gruppe. <\/p>\n

        Som sagt er det ikke tale om apartheid i denne saken, men det er utvilsomt at inndelingen av klassene slik den ble gjort her, inneb\u00e6rer segregering, alts\u00e5 rase\/ etnisk skille i alminnelig forst\u00e5else av konvensjonen, da det ble opprettet separate klasser basert p\u00e5 hvorvidt elevene hadde norsk eller ikke norsk etnisk bakgrunn. For \u00f8vrig forst\u00e5r ombudet skolens redegj\u00f8relse slikt at etnisitet og spr\u00e5k ble brukt som sorteringskriterier b\u00e5de kumulativt og alternativt: At en elev hadde etnisk norsk bakgrunn var avgj\u00f8rende for i hvilken klasse han\/ hun ville blitt plassert. Imidlertid forst\u00e5r ombudet det slikt at dersom en elev ikke var etnisk norsk, men hadde norsk som morsm\u00e5l, ville han\/ hun allikevel plasseres etter sin etniske bakgrunn, i tillegg til og uavhengig av hvilket morsm\u00e5l han\/ hun hadde. Det er alts\u00e5 tale om en praksis som inneb\u00e6rer b\u00e5de s\u00e5kalt \u00abmultippel\u00bb og \u00absammensatt\u00bb forskjellsbehandling.<\/p>\n

        Ombudet legger til grunn at alle elevene i de tre klassene fulgte en undervisning som i utgangspunkt kan sies \u00e5 v\u00e6re likeverdig. Men som sagt, sett i lys av at segregerte klasser i seg selv medf\u00f8rer direkte forskjellsbehandling, spiller det ingen rolle om den ene gruppen eller den andre fikk en oppl\u00e6ring som var bedre eller d\u00e5rligere. Ombudet mener at samtlige elever, uansett i hvilken klasse de er blitt inndelt i, rammes av en segregert ordning: Alle elevene i de tre klassene, uansett deres etniske bakgrunn, ble alts\u00e5 forskjellsbehandlet her. Sp\u00f8rsm\u00e5let er om unntaket til forbudet mot forskjellsbehandling kommer til anvendelse. <\/p>\n

        Unntaksbestemmelsen fremg\u00e5r av diskrimineringsloven. Rasediskrimineringskonvensjonen omtaler kun statenes adgang til \u00e5 innf\u00f8re s\u00e6rtiltak, noe som ikke er relevant i denne saken. <\/p>\n

        Diskrimineringsloven tillater forskjellsbehandling som er \u201dn\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 et saklig form\u00e5l, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles\u201d. Det er en meget snever unntaksregel, b\u00e5de p\u00e5 grunn av diskrimineringsgrunnlagene det dreier seg om, og fordi det er snakk om direkte forskjellsbehandling. Ombudet viser til Ot.prp. nr. 32 (2004- 2005) kapittel 10.4.8.2 s. 102, hvor det ogs\u00e5 refereres til EU Rasediskrimineringsdirektivet, som Norge gjennom E\u00d8S avtalen har forpliktet seg til:<\/p>\n

        \u00abN\u00e5r det gjelder diskrimineringsgrunnlagene etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamming og hudfarge viser departementet til at det vanskelig kan tenkes et saklig form\u00e5l for direkte forskjellsbehandling ut fra disse grunnlagene. Der det saklige virkeomr\u00e5det etter EUs r\u00e5dsdirektiv 2000\/43\/EF og diskrimineringsloven er sammenfallende, legger departementet til grunn at unntaksbestemmelsen i loven her skal tolkes i samsvar med hvordan direktivets diskrimineringsbegrep praktiseres (\u2026) I fortalen til EUs r\u00e5dsdirektiv 2000\/43\/EF artikkel 18 sies det at det er under meget begrensede omstendigheter at forskjellsbehandling kan rettferdiggj\u00f8res (\u2026) Departementet viser til at kommisjonen har uttalt at unntaket b\u00f8r tolkes snevert (\u2026) Departementet legger s\u00e5ledes til grunn at denne unntaksadgangen er sv\u00e6rt snever\u00bb.<\/p>\n

        I denne forbindelse viser ombudet til rapporten om segregert undervisning av romabarn, bestilt av EU kommisjonen (\u00abSegregation of Roma Children in Education- Addressing Structural Discrimination through the Race Equality Directive\u00bb og skrevet av Lilla Farkas i regi av The European Network of Legal Experts in the non-discrimination field \u2013 juli. 2007). Selv om rapporten ikke n\u00f8dvendigvis gjenspeiler kommisjonens offisielle standpunkt, er den stor sett relevant i denne saken. I rapporten st\u00e5r det at separat klasseundervisning mellom roma og ikke roma elever anses som direkte diskriminering innenfor skolen, det vil si \u00abintra- skole segregering, sammenlignet med separate skoler, s\u00e5kalt \u00abinter- skole segregering\u00bb. <\/p>\n

        Ombudet viser ogs\u00e5 til den Europeiske Menneskerettsdomstolens dom av 13. november 2007 \u00ab Case of D.H. and Others v. The Czech Republic\u00bb, avsagt i forbindelse med at den Tsjekkiske staten hadde et tosporet skolesystem: Den tsjekkiske staten hadde etter den andre verdenskrig opprettet \u00abspesielle skoler\u00bb som eksisterte i tillegg til de \u00abvanlige\u00bb skoler. Disse skolene var ment for elever med spesielle behov, herunder elever med psykisk eller kognitiv nedsatt funksjonsevne. Saken var blitt brakt inn for den Europeiske Menneskerettsdomstolen i forbindelse med at over halvparten av alle roma elever i et bestemt omr\u00e5de var blitt plassert i de spesielle skolene. Foreldrene hadde gitt sitt samtykke. Domstolen (jf. \u00a7 176) fastslo at:<\/p>\n

        \u201cDiscrimination on account of, inter alia, a person’s ethnic origin is a form of racial discrimination. Racial discrimination is a particularly invidious kind of discrimination and, in view of its perilous consequences, requires from the authorities special vigilance and a vigorous reaction (\u2026) The Court has also held that no difference in treatment which is based exclusively or to a decisive extent on a person’s ethnic origin is capable of being objectively justified in a contemporary democratic society built on the principles of pluralism and respect for different cultures (Timishev, cited above, \u00a7 58)\u201d.<\/p>\n

        I saken for ombudet er det opplyst at hensikten med klasseinndelingen var \u00e5 unng\u00e5 frafallet fra elever fra den ene eller den andre etniske gruppen og for \u00e5 kunne oppn\u00e5 en mangfoldig elevsammensetning p\u00e5 Bjerknes. Skolen har dokumentert at ordningen ble oppfattet som vellykket ved \u00e5 fremlegge anmodningene fra elevene i de tre klassene og deres kontaktl\u00e6rere og henvendelse til ordf\u00f8rer Fabian Stang. Det fremg\u00e5r av disse dokumentene at elevene ikke \u00f8nsker en omorganisering midt i skole\u00e5ret fordi de mener at en omrokkering vil ha en destabiliserende effekt. De viser til at de har f\u00f8lt seg trygge b\u00e5de fagmessig og fra et sosialt perspektiv. I flere av brevene refereres det til det \u00abflotte klassemilj\u00f8et\u00bb som de har opplevd. <\/p>\n

        P\u00e5 bakgrunn av disse brevene legger ombudet til grunn at inndelingsordningen, dersom den hadde fortsatt, kunnet ha bidratt til at elevene fra den ene eller den andre gruppe ikke sluttet, og dermed \u00e5 beholde skolens mangfoldige elevsammensetning\/ profil. Ombudet ser at tiltaket i hvert fall p\u00e5 kort sikt kunne bidra til mangfold i skolen, men \u00e5 ty til etnisk segregering p\u00e5 klasseniv\u00e5 for \u00e5 unng\u00e5 de facto segregerte skoler er neppe et middel som kan anses som egnet, eller ikke uforholdsmessig inngripende, slik det kreves av unntaksbestemmelsen i diskrimineringsloven. <\/p>\n

        Det forholdet at elevene og kontaktl\u00e6rerne p\u00e5 Bjerke \u00f8nsket \u00e5 bevare ordningen, kan heller ikke forsvare en slik ordning. Det fremg\u00e5r av elevenes brev at elevene i utgangspunktet var i mot inndelingen. Ombudet tolket dette dit hen at elevene var prinsipielt i mot ordningen. Samtykket er blitt gitt etter hvert, og av pragmatiske grunner. I en sak med s\u00e5 stor prinsipiell betydning kan ikke ombudet legge vekt p\u00e5 den individuelle opplevelsen fra enkeltelever. For \u00e5 kunne \u00e5pne for et unntak m\u00e5 det foreligge meget tungtveiende samfunnsmessige hensyn, noe som elevenes og kontaktl\u00e6rernes synspunkt neppe gjenspeiler. Ombudet finner derfor uansett ordningens form\u00e5l og n\u00f8dvendighet, at unntaksbestemmelsen ikke kan anvendes i denne saken. Ombudet viser til at foreldrene i \u00abCase of D.H and Others v. The Czech Republic\u00bb hadde gitt sitt samtykke. Allikevel fant domstolen ikke \u00e5 kunne legge vekt p\u00e5 et slikt samtykke. Domstolen fastslo nemlig i \u00a7\u00a7 202 og 203 at: <\/p>\n

        \u201cIn view of the fact that a difference in treatment has been established in the instant case, it follows that any such consent would signify an acceptance of the difference in treatment, even if discriminatory, in other words a waiver of the right not to be discriminated against(\u2026)<\/p>\n

        \u201cIn view of the fundamental importance of the prohibition of racial discrimination (\u2026) the Grand Chamber considers that, even assuming the conditions referred to in paragraph 202 above were satisfied, no waiver of the right not to be subjected to racial discrimination can be accepted, as it would be counter to an important public interest (\u2026)<\/p>\n

        Aktivitetsplikt for offentlige myndigheter<\/h3>\n

        Som nevnt p\u00e5legger Rasediskrimineringskonvensjonen staten \u00e5 motarbeide etnisk diskriminering, og norske offentlige myndigheter har etter diskrimineringsloven en selvstendig aktivitetsplikt som p\u00e5legger blant annet skolen og kommunen \u00e5 jobbe aktivt, m\u00e5lrettet og planmessig for \u00e5 fremme likestilling i sitt virke. Det gjelder som lovgiver, bevilger og tjenesteyter. I denne saken er det skolens tjenesteyting som ber\u00f8res. <\/p>\n

        I denne forbindelse gj\u00f8r ombudet oppmerksom p\u00e5 har CERD komiteen sine avsluttende bemerkninger av 8. april 2011. Komiteen har uttrykt sine bekymringer om den diskrimineringen som enkeltgrupper i det norske lokalsamfunnet opplever knyttet til offentlige tjenester, deriblant utdannelse. <\/p>\n

        Ombudet gir veiledning om likeverdige tjenester i praksis, og er ogs\u00e5 en p\u00e5driver overfor myndighetene for \u00e5 p\u00e5peke strukturer og rammer som hindrer at offentlige tjenesteyting er likeverdig og ikke-diskriminerende. I v\u00e5r veiledning anbefaler vi at virksomheter kartlegger situasjonen med hensyn til om tjenestene kan diskriminere eller oppleves uverdige av noen. Dernest \u00e5 gjennomf\u00f8re tiltak for \u00e5 fremme likeverdighet og likestilling, og evaluere om tiltakene treffer. Brukerforankring er viktig i hele prosessen.<\/p>\n

        Bjerke skole gjennomf\u00f8rte inndeling av klasser for \u00e5 oppn\u00e5 et m\u00e5l om \u00f8kt mangfold i skolen. Selv om en beholder en mangfoldig elevmasse p\u00e5 skolen, kan segregerte klasser virke mot sin hensikt fordi det i utgangspunktet definerer mangfold som problematisk. Det signaliserer til elevene p\u00e5 skolen og til omgivelsene at segregering gir \u00f8kt trygghet og et bedre l\u00e6ringsmilj\u00f8. <\/p>\n

        Vi anbefaler Oslo kommune, Utdanningsetaten \u00e5 sikre at alle videreg\u00e5ende skoler kartlegge n\u00e6rmere hvilke forhold som f\u00f8rer til at elever slutter og hva elever og foreldre mener kan gj\u00f8res for \u00e5 skape \u00f8kt trygghet og et bedre l\u00e6ringsmilj\u00f8 slik at elever ikke velger \u00e5 skifte skole. Skolene b\u00f8r alltid v\u00e6re varsomme med \u00e5 peke ut elevmassen som \u00e5rsak til problemer, og bestrebe seg p\u00e5 \u00e5 finne m\u00e5ter \u00e5 tilby en god skole for den elevmassen man har til enhver tid. <\/p>\n

        Ombudet vil bruke denne anledningen til \u00e5 oppfordre Utdanningsetaten til \u00e5 initiere samarbeide mellom videreg\u00e5ende skoler i Oslo for \u00e5 finne frem til gode m\u00e5ter \u00e5 h\u00e5ndtere mangfold i elevmassen p\u00e5 enten det gjelder etnisitet, funksjonsevne, seksuell orientering, kj\u00f8nn, religion eller andre forhold. Mangfold er skolens hverdag ogs\u00e5 om elevene domineres av en enkelt etnisitetsgruppe. Derfor er det h\u00f8yst n\u00f8dvendig at mangfold anerkjennes i praksis, og at elevers ulike behov im\u00f8tekommes uten \u00e5 stigmatisere grupper.<\/p>\n

        Konklusjon<\/h2>\n

        Inndeling av elever p\u00e5 grunnlag av deres etniske bakgrunn og\/ eller hvilket morsm\u00e5l de hadde, slik det ble gjort ved Bjerke videreg\u00e5ende skole h\u00f8sten 2011, er i strid med forbudet mot diskriminering etter diskrimineringsloven \u00a7 4, jf. Rasediskrimineringskonvensjonen artikkel 5, bokstav e) nummer(v).<\/p>\n

        Oslo, 17.04.2012<\/p>\n

        Sunniva \u00d8rstavik
        likestillings- og diskrimineringsombud<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

        Ombudet tok kontakt med Bjerke videreg\u00e5ende skole p\u00e5 bakgrunn av en artikkel publisert i VG i november 2011. Det fremgikk av artikkelen at skolen hadde organisert klassene p\u00e5 vg1 studiespesialisering slik at elever med etnisk norsk bakgrunn var samlet i to av tre klasser.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[24],"class_list":["post-15254","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-24"],"yoast_head":"\n11\/2361: Uttalelse i sak om inndeling av klasser p\u00e5 videreg\u00e5ende skole - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-112361\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"11\/2361: Uttalelse i sak om inndeling av klasser p\u00e5 videreg\u00e5ende skole - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Ombudet tok kontakt med Bjerke videreg\u00e5ende skole p\u00e5 bakgrunn av en artikkel publisert i VG i november 2011. Det fremgikk av artikkelen at skolen hadde organisert klassene p\u00e5 vg1 studiespesialisering slik at elever med etnisk norsk bakgrunn var samlet i to av tre klasser.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-112361\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"19 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-112361\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-112361\/\",\"name\":\"11\/2361: Uttalelse i sak om inndeling av klasser p\u00e5 videreg\u00e5ende skole - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2012-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2012-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-112361\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-112361\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-112361\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"11\/2361: Uttalelse i sak om inndeling av klasser p\u00e5 videreg\u00e5ende skole\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"11\/2361: Uttalelse i sak om inndeling av klasser p\u00e5 videreg\u00e5ende skole - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-112361\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"11\/2361: Uttalelse i sak om inndeling av klasser p\u00e5 videreg\u00e5ende skole - Arkiv","og_description":"Ombudet tok kontakt med Bjerke videreg\u00e5ende skole p\u00e5 bakgrunn av en artikkel publisert i VG i november 2011. Det fremgikk av artikkelen at skolen hadde organisert klassene p\u00e5 vg1 studiespesialisering slik at elever med etnisk norsk bakgrunn var samlet i to av tre klasser.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-112361\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"19 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-112361\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-112361\/","name":"11\/2361: Uttalelse i sak om inndeling av klasser p\u00e5 videreg\u00e5ende skole - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2012-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2012-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-112361\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-112361\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-112361\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"11\/2361: Uttalelse i sak om inndeling av klasser p\u00e5 videreg\u00e5ende skole"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15254"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15254\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=15254"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=15254"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}