{"id":15256,"date":"2012-01-01T00:00:00","date_gmt":"2012-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2012-111491-barneskole-handlet-i-strid-med-plikten-til-individuell-tilrettelegging-overfor-elev-med-nedsatt-funksjonsevne\/"},"modified":"2012-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2012-01-01T00:00:00","slug":"2012-111491-barneskole-handlet-i-strid-med-plikten-til-individuell-tilrettelegging-overfor-elev-med-nedsatt-funksjonsevne","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-111491-barneskole-handlet-i-strid-med-plikten-til-individuell-tilrettelegging-overfor-elev-med-nedsatt-funksjonsevne\/","title":{"rendered":"11\/1491: Barneskole handlet i strid med plikten til individuell tilrettelegging overfor elev med nedsatt funksjonsevne"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\n11\/1491: Barneskole handlet i strid med plikten til individuell tilrettelegging overfor elev med nedsatt funksjonsevne
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

Saken reiser sp\u00f8rsm\u00e5l om B barneskole har handlet i strid med plikten til individuell tilrettelegging i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 12 da skolen besluttet \u00e5 flytte As klasserom fra f\u00f8rste etasje til andre etasje. <\/p>\n<\/section>\n

\n

A har cerebral parese og en intellektuell funksjonsnedsettelse. A bruker krykker og trenger hjelp fra assistent til \u00e5 g\u00e5 ned trapper. Foreldrene mener at det \u00e5 ha klasserom i andre etasje medf\u00f8rer at hun mister verdifull tid til \u00e5 v\u00e6re i friminuttene. Behovet for mestring er st\u00f8rre og hyppigere n\u00e5r hun skal ut i friminuttene enn n\u00e5r hun skal til grupperommene. Skolen mener derimot at hensynet til god tilrettelegging av undervisning i skoletimene m\u00e5 gis st\u00f8rre vekt.<\/p>\n

Ombudet konkluderte med at skolen ikke har foretatt en rimelig individuell vurdering av As tilretteleggingsbehov da det ble besluttet \u00e5 flytte elevens klasserom. Ombudet la vekt p\u00e5 at skolen ikke har dokumentert at de har foretatt en reell vurdering av hvilke fordeler og ulemper flytting av klasserom vil ha for A, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder utetid i friminutt, samt hennes behov for n\u00e6rhet til handicaptoalettet i f\u00f8rste etasje. Videre kom ombudet frem til at barneskolen ikke hadde sannsynliggjort at tilrettelegging var uforholdsmessig byrdefullt for skolen.<\/p>\n

Saken ble p\u00e5klaget til Likestillings- og diskrimineringsnemnda. Nemnda kom til motsatt konusjon enn ombudet. Saksreferanse hos nemnda er: 2\/2013<\/p>\n

Saksnr: 11\/1491
Lovgrunnlag: diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 12
Dato: 28.09.2012<\/strong><\/p>\n

    \n
  • Ombudets uttalelse i PDF-format <\/span><\/li>\n<\/ul>\n

    Ombudets uttalelse<\/h1>\n

    Sakens bakgrunn<\/h2>\n

    Fremstillingen av sakens bakgrunn bygger p\u00e5 partenes skriftlige redegj\u00f8relser i saken.<\/p>\n

    Saken reiser sp\u00f8rsm\u00e5l om B barneskole har handlet i strid med plikten til individuell tilrettelegging i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 12 da skolen besluttet \u00e5 flytte As klasserom fra f\u00f8rste etasje til andre etasje.<\/p>\n

    A er f\u00f8dt i 2001. Hun har cerebral parese og en intellektuell funksjonsnedsettelse. A bruker krykker og trenger hjelp fra assistent til \u00e5 g\u00e5 ned trapper. A f\u00e5r spesialundervisning etter oppl\u00e6ringsloven \u00a7 5-3.<\/p>\n

    F\u00f8r starten av skole\u00e5ret 2010\/2011 besluttet skolen at As klasse skulle flyttes fra f\u00f8rste til andre etasje. Skolens beslutning ble i f\u00f8rste omgang truffet uten formelt vedtak og formidlet muntlig til As foreldre. Skolen hadde ikke forh\u00f8rt seg med As foresatte i forkant av beslutningen om at klasserommet skulle flyttes. As foreldre hadde innsigelser til skolens beslutning fordi A ikke kan g\u00e5 ut i skoleg\u00e5rden p\u00e5 egenh\u00e5nd fra annen etasje. \u00c5 ha klasserom i andre etasje vil medf\u00f8re at A mister mestringsf\u00f8lelse og sosial utetid med de andre elevene. Skolen opprettholdt sin beslutning om flytting av klasserom til tross for foreldrenes innsigelser.<\/p>\n

    Foreldrene klaget til skolen den 14. juli 2010 fordi skolen ikke fulgte formkravene for enkeltvedtak. Den 7. september 2010 traff skolen et skriftlig vedtak om flytting av klasserom. Saken ble deretter klaget inn for Fylkesmannen. Den 13. oktober 2010 traff Fylkesmannen f\u00f8lgende vedtak:<\/p>\n

    \u00abFylkesmannen i \u2026finner at X kommune oppfyller As rett til et godt fysisk skolemilj\u00f8 med en tilpasset arbeidsplass p\u00e5 skolen, jf. oppl\u00e6ringsloven \u00a7 9a-2, annet og tredje ledd. I henhold til oppl\u00e6ringsloven \u00a7 15-2 stadfester derfor Fylkesmannen B skoles vedtak datert 7. september 2010.\u00bb<\/p>\n

    Fylkesmannen skriver i sin begrunnelse at B skole er tilrettelagt slik at personer med nedsatt bevegelsesevne kan bruke begge etasjene. Fylkesmannen skriver at det er heis mellom f\u00f8rste og andre etasje. Det er inngang fra bakkeplan til andre etasje og det er handicaptoalett i begge etasjene. A har ogs\u00e5 assistent hele skoledagen og f\u00e5r n\u00f8dvendig hjelp til \u00e5 betjene heisen.<\/p>\n

    Foreldrene til A har tatt Fylkesmannens vedtak om at skolens bygg er fysisk tilrettelagt til etterretning, men de mener likevel at skolen ikke har oppfylt sin individuelle tilretteleggingsplikt overfor A.<\/p>\n

    A kan p\u00e5 uttalelsestidspunktet g\u00e5 i trapper p\u00e5 egenh\u00e5nd. Skolen har i telefonsamtale med ombudets saksbehandler den 26. september bekreftet at As klasserom ble flyttet tilbake til f\u00f8rste etasje h\u00f8sten 2012.<\/p>\n

    Partenes syn p\u00e5 saken<\/h2>\n

    Klager sitt syn p\u00e5 saken:<\/h3>\n

    Advokat \u2026 representerer A og hennes foresatte.<\/p>\n

    Klager anf\u00f8rer at B skole handlet i strid med sin plikt til individuell tilrettelegging for A, da skolen flyttet As klasserom fra f\u00f8rste til andre etasje. P\u00e5 grunn av As funksjonsnedsettelse trenger hun hjelp til \u00e5 g\u00e5 ned trapper. Det er heis i andre etasje, men A synes det er skremmende \u00e5 bruke heisen fordi den br\u00e5ker. Inngangen fra bakkeplan i andre etasje er heller ikke til noen hjelp da den leder rett til en parkeringsplass med mye trafikk, og den er langt unna skoleg\u00e5rden.<\/p>\n

    A er derfor avhengig av hjelp i hvert friminutt for \u00e5 komme seg ut i skoleg\u00e5rden. Ved at hun trenger bistand til \u00e5 g\u00e5 ned trappene og fordi det er langt til utgangen mister hun verdifull tid i friminuttene til \u00e5 v\u00e6re sammen med de andre elevene i skoleg\u00e5rden. Hun bruker mye tid, krefter og hum\u00f8r p\u00e5 \u00e5 g\u00e5 ned trappen til f\u00f8rste etasje. Situasjonen f\u00f8rer til at A mister mestringsf\u00f8lelsen. I f\u00f8lge foreldrene har skolen lagt vekt p\u00e5 at As totale skolesituasjon vil bli bedre med klasserom i andre etasje p\u00e5 grunn av n\u00e6r tilknytning til grupperom.<\/p>\n

    Foreldrene mener derimot at behovet for mestring er st\u00f8rre og hyppigere n\u00e5r hun skal ut i friminuttene enn n\u00e5r hun skal til grupperommene. Dette er bekreftet i samtaler med de som jobber direkte med A. Situasjonen g\u00e5r utover As utviklingsmuligheter.<\/p>\n

    Foreldrene til A anser behovet for deltakelse i friminuttene som st\u00f8rre enn \u00e5 komme seg til grupperommet. N\u00e5r hun er i grupperommet, har hun alltid en voksen med seg som vil gi henne bistand, i motsetning til i friminuttene.<\/p>\n

    Skolen har i sitt vedtak heller ikke tatt hensyn til at As stellerom ligger i f\u00f8rste etasje, hvor hun skifter bleie fem til seks ganger i l\u00f8pet av dagen. \u00c5 ha klasserom i andre etasje inneb\u00e6rer dermed ogs\u00e5 et hyppigere behov for A til \u00e5 forsere trappen, enn om klasserommet hadde v\u00e6rt i f\u00f8rste etasje. I ansvarsgruppem\u00f8tene er det satt som m\u00e5l at A skal v\u00e6re mer fysisk aktiv sammen med klassen i friminuttene og i timene.<\/p>\n

    I rapporten fra PP -tjenesten er det fremhevet hvor viktig det er at A kan bruke sine ferdigheter og at hun f\u00e5r l\u00e6re av \u00e5 v\u00e6re sammen med andre. A kan n\u00e5 g\u00e5 i trapper p\u00e5 egenh\u00e5nd og dette er en ferdighet som har v\u00e6rt i utvikling siden saken startet. A vil imidlertid helst ha hjelp av en voksen, slik at hun kan holde i gelenderet med en h\u00e5nd og leie noen med den andre h\u00e5nden. A kan bruke doen i andre etasje, men det er kun doen i f\u00f8rste etasje som er tilpasset As behov. Foreldrene ser ogs\u00e5 at hun holder seg i situasjoner der hun bli utrygg og heller b\u00e6sjer i senga p\u00e5 natten. Foreldrene opplever at skolen ignorer As utfordringer med cerebral parese. Foreldrene synes det er vanskelig \u00e5 f\u00f8lge skolens argumentasjon n\u00e5r skolen ikke har begrunnet n\u00e6rmere at hensynet til tre andre elever med fysiske behov var \u00e5rsaken til plasseringen av klasserommet.<\/p>\n

    B skole sitt syn p\u00e5 saken:<\/h3>\n

    B skole hevder at de ikke har brutt plikten til individuell tilrettelegging i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 12.<\/p>\n

    Skolen mener at hensynet til god tilrettelegging av undervisning i skoletimene m\u00e5 gis st\u00f8rre vekt enn hensynet til at A selv skal kunne g\u00e5 ut av skolebygget. As totale skolesituasjon vil v\u00e6re bedre med klasserom i andre etasje. I det pedagogiske arbeidet med A er det sv\u00e6rt viktig at grupperom er i n\u00e6r tilknytning til klasserommet.<\/p>\n

    Grupperom har flere funksjoner, som hvilerom, undervisningsrom, behov for tilpasning for behandling, og pc bruk. Hun m\u00e5 flere ganger i l\u00f8pet av skoledagen ut for \u00e5 ha enetrening eller trening i liten gruppe. Det er derfor viktig for A at hun lett kan forflytte seg mellom ulike l\u00e6ringssituasjoner i l\u00f8pet av undervisningstimene og skoledagen. Dette st\u00e5r ogs\u00e5 i sakkyndig vurdering av 2009. Det er i veiledningsm\u00f8ter for A anbefalt en kombinasjon av individuell trening og det \u00e5 v\u00e6re i klassen. Bruk av pc er et viktig verkt\u00f8y for A.<\/p>\n

    Den ene datamaskinen er plassert i klasserommet og den andre i grupperommet. Klasserommet i f\u00f8rste etasje har ikke grupperom i n\u00e6rheten, og A m\u00e5 benytte grupperommet i andre etasje. Tap av tid med klassekamerater m\u00e5 anses som en mindre ulempe enn ulempen ved \u00e5 ha klasserom i f\u00f8rste etasje uten n\u00e6r tilgang til grupperom. Skolen har vurdert det slik at retten til god undervisning for alle elevene p\u00e5 trinnet skal ha h\u00f8yest prioritet i denne saken. Trinnet A g\u00e5r p\u00e5 har stort behov for lett tilgjengelige grupperom, og klasserommet er derfor plassert i bygget hvor dette er best tilrettelagt. Friminuttene kommer til faste tider, og det er ikke vanskelig \u00e5 legge til rette for at A f\u00e5r full utnyttelse av leketiden ute sammen med andre barn. Skolen har videre p\u00e5pekt at det er tre andre elever i As klasse som har tilretteleggingsbehov.<\/p>\n

    Det vises til at hovedf\u00f8ringer for organiseringen av skolens drift inneb\u00e6rer at hvert trinn, som best\u00e5r av to eller tre klasser, skal v\u00e6re fysisk samlokalisert. Begrunnelsen er felles bruk av ressurser n\u00e5r det gjelder b\u00e5de ansatte og utstyr, grupper p\u00e5 tvers av klasser og lignende.<\/p>\n

    Skolen hevder at de ikke har en opplevelse av at A er for sliten til \u00e5 leke og v\u00e6re aktiv i friminutt etter \u00e5 ha g\u00e5tt trappen for \u00e5 komme ut. Skolen mener derimot at A har hatt en stor fysisk fremgang siden hun begynte p\u00e5 skolen. A begynte \u00e5 g\u00e5 uten hjelp fra voksne v\u00e5ren 2010, og per 2012 g\u00e5r og l\u00f8per A. Hun g\u00e5r stort sett i trappene selv, selv om hun noen ganger trenger en h\u00e5nd \u00e5 holde i.<\/p>\n

    Skolen mener det ikke er riktig at hun bruker stellerom fem til seks ganger hver dag lenger. Hun har n\u00e5 faste toalettrutiner to til tre ganger om dagen. Hun kan bruke toalettet ved klasserommet i andre etasje, men de som jobber n\u00e6rt med A finner det mer hensiktsmessig \u00e5 bruke toalettet i f\u00f8rste etasje. Det er bare en sjelden gang at hun har behov for stellerom. Skolen mener ogs\u00e5 at de ikke har registrert at A selv har reagert p\u00e5 \u00e5 ha klasserom i andre etasje.<\/p>\n

    Rettslig grunnlag<\/h2>\n

    Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 annet ledd nr. 3.
    Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven<\/p>\n

    Skole- og utdanningsinstitusjon skal foreta rimelig individuell tilrettelegging av l\u00e6rested og undervisning for \u00e5 sikre at elever og studenter med nedsatt funksjonsevne f\u00e5r likeverdige oppl\u00e6rings- og utdanningsmuligheter, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 12 andre ledd.<\/p>\n

    Vernet omfatter diskriminering p\u00e5 grunn av eksisterende nedsatt funksjonsevne, funksjonsevne som har v\u00e6rt nedsatt og funksjonsevne som vil kunne bli nedsatt eller antas \u00e5 v\u00e6re nedsatt, jf. ot. prp. nr. 44 (2007-2008) s. 251. B\u00e5de fysiske, psykiske og kognitive funksjonsnedsettelser har et vern etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.<\/p>\n

    Plikten til individuell tilrettelegging omfatter ikke tilrettelegging som inneb\u00e6rer en uforholdsmessig byrde. Ved vurderingen av om tilretteleggingen medf\u00f8rer en uforholdsmessig byrde skal det s\u00e6rlig legges vekt p\u00e5 tilretteleggingens effekt for \u00e5 nedbygge funksjonshemmedes barrierer, de n\u00f8dvendige kostnadene ved tilretteleggingen og virksomhetens ressurser, jf. \u00a7 12 femte ledd.<\/p>\n

    Brudd p\u00e5 plikten til individuell tilrettelegging regnes som diskriminering, jf. \u00a7 12 sjette ledd.<\/p>\n

    Ombudets vurdering<\/h2>\n

    Ombudet skal ta stilling til om B skole handlet i strid med plikten til individuell tilrettelegging etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 12 overfor A.<\/p>\n

    Begrepet nedsatt funksjonsevne er vidt. Det omfatter fysiske, psykiske og kognitive funksjoner. As funksjonsnedsettelser omfattes helt klart av loven.<\/p>\n

    Klager har anf\u00f8rt brudd p\u00e5 forbudet mot direkte og indirekte diskriminering i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4. Ombudet mener derimot at denne saken reiser sp\u00f8rsm\u00e5l om plikten til individuell tilrettelegging i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (DTL.) \u00a7 12.<\/p>\n

    Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 12 andre ledd p\u00e5legger skole og utdanningsinstitusjon til \u00e5 foreta en rimelig individuell tilrettelegging av l\u00e6rested og undervisning for \u00e5 sikre at elever med nedsatt funksjonsevne f\u00e5r likeverdige oppl\u00e6rings- og utdanningsmuligheter. B\u00e5de l\u00e6restedet og undervisningsopplegget skal v\u00e6re gjenstand for plikten, jf. Ot.prp. nr. 44 (2007-2008) s. 264. Ombudet mener lovgiver ogs\u00e5 m\u00e5 ha ment at friminuttene ogs\u00e5 er en del av l\u00e6restedet.<\/p>\n

    Fylkesmannen er rette klageorgan for vedtak etter oppl\u00e6ringslova. Fylkesmannen har i vedtak av 13. oktober 2010 stadfestet at skolens vedtak om flytting av klasserom er i tr\u00e5d med oppl\u00e6ringsloven. Klagemulighetene etter oppl\u00e6ringslova er benyttet, og ombudet kan i tr\u00e5d med lovens forarbeider realitetsbehandle saken.<\/p>\n

    Det fremg\u00e5r av forarbeidene at departementet mener det ikke vil v\u00e6re tilstrekkelig \u00e5 plassere bestemmelsene om rett til individuell tilrettelegging i sektorlovgivningen alene. I f\u00f8lge departementet vil det ikke \u201dv\u00e6re en fullgod l\u00f8sning \u00e5 overlate h\u00e5ndhevingen til sektormyndighet som ofte kan mangle kompetanse om ikke-diskriminering\u201d, jf. Ot.prp. nr. 44 (2007\u20132008) side 186-187. Bakgrunnen for at plikten til rimelig individuell tilrettelegging ble lovfestet i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven var \u00e5 fremheve det menneskerettslige aspektet ved tilrettelegging, samt \u00e5 ivareta behovet for en hensiktsmessig h\u00e5ndheving av kravet om tilrettelegging, jf. Ot.prp. nr. 44 (2007\u20132008) side 186.<\/p>\n

    Ovenst\u00e5ende taler for at retten til tilrettelagt l\u00e6rested og undervisning etter \u00a7 12 andre ledd kan rekke lengre enn rettigheter etter for eksempel oppl\u00e6ringslova. Lovens ordlyd taler ogs\u00e5 for at bestemmelsen gir en slik selvstendig rett og plikt.<\/p>\n

    Ombudet finner p\u00e5 bakgrunn av dette at rettigheten etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 12 andre ledd i enkelte tilfeller kan inneb\u00e6re noe mer enn kun \u00e5 sikre oppfyllelse av rettigheter etter sektorlovgivningen. Ombudet m\u00e5 dermed foreta en selvstendig vurdering av om retten til individuell tilrettelegging er oppfylt i den konkrete saken.<\/p>\n

    Plikten til individuell tilrettelegging er ikke absolutt. Den begrenses b\u00e5de av at det kun er krav om rimelig tilrettelegging og av uforholdsmessighetsbegrensingen i bestemmelsens femte ledd.<\/p>\n

    Sp\u00f8rsm\u00e5let ombudet m\u00e5 ta stilling til er om A har f\u00e5tt tilstrekkelig tilrettelegging etter sine behov i tr\u00e5d med de nevnte begrensningene, n\u00e5r As klasserom flyttes til andre etasje.<\/p>\n

    Utgangspunktet for tilretteleggingsplikten er at det skal legges til rette for eleven slik at dens behov im\u00f8tekommes, jf. Ot.prp. nr. 44 (2007\u20132008) side 181. Det f\u00f8lger av lovens forarbeider at \u201d\u2026 Det skal foretas en konkret vurdering av tilretteleggingsbehovet i det enkelte tilfellet. Innholdet i en slik tilrettelegging kan eksempelvis v\u00e6re \u00e5 gj\u00f8re fysiske tilpasninger\u2026 tilrettelegge kommunikasjon, tilpasse auditive og visuelle l\u00f8sninger eller milj\u00f8messige forhold i skole- og utdanningsinstitusjonen\u2026\u201d, jf. Ot.prp. nr. 44 (2007-2008) s. 185. Det f\u00f8lger ogs\u00e5 av lovens forarbeider at grunnskoler som tilbyr pliktig oppl\u00e6ring har et sterkt ansvar for elevene, jf. Ot.prp. nr. 44 s. 183. P\u00e5 grunn av at tilretteleggingen skal utf\u00f8res for hver enkelt elev, m\u00e5 det foretas en konkret vurdering av hva som er rimelig, og hva som im\u00f8tekommer elevens konkrete behov. Etter Ot.prp. nr. 44 2007-2008 s.181 er det en forutsetning at tilretteleggingen skjer i samr\u00e5d med den som skal nyttiggj\u00f8re seg av tiltaket, og at vedkommende sine synspunkter blir h\u00f8rt. Den som tilrettelegger har imidlertid adgang til \u00e5 velge det minst kostbare eller byrdefulle tiltaket, s\u00e5 lenge tiltaket faktisk dekker tilretteleggingsbehovet.<\/p>\n

    I f\u00f8lge As foreldre inneb\u00e6rer flyttingen av klasserom at hun i st\u00f8rre grad trenger hjelp til \u00e5 g\u00e5 ned trapper og til \u00e5 komme seg ut i skoleg\u00e5rden. Hun vil miste verdifull tid i friminuttene til \u00e5 v\u00e6re sammen med de andre elevene i skoleg\u00e5rden, noe som vil f\u00e5 negativ innvirkning p\u00e5 hennes mestringsf\u00f8lelse.<\/p>\n

    Det er ikke bestridt at skolen i f\u00f8rste omgang traff beslutningen om \u00e5 flytte klasserommet til andre etasje uten \u00e5 ha konferert med A foreldre. Ombudet kan ikke se at skolen har dokumentert at de har foretatt en reell vurdering av hvilke fordeler og ulemper flytting av klasserom vil ha for A, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder utetid i friminutt, samt hennes behov for n\u00e6rhet til handicaptoalettet i f\u00f8rste etasje. As assistenter mener det er hensiktsmessig \u00e5 ha n\u00e6rhet til handicap toalettet i f\u00f8rste etasje.<\/p>\n

    Skolen og As foreldre ser ut til \u00e5 ha to ulike forst\u00e5elser av As individuelle tilretteleggingsbehov. Det som var gjenstand for klagesaksbehandling hos Fylkesmannen var de fysiske forholdene ved skolen. As foreldre er enig i at de fysiske forholdene er tilrettelagt, men de mener at skolen ikke har tatt hensyn til As behov som strekker seg utover skolens fysiske utforming.<\/p>\n

    Ombudet er etter en helhetsvurdering kommet til at skolen ikke har foretatt en rimelig individuell vurdering av As tilretteleggingsbehov.<\/p>\n

    Sp\u00f8rsm\u00e5let er videre om tilrettelegging for A vil v\u00e6re en uforholdsmessig byrde for skolen. Ved vurderingen av om tilretteleggingen medf\u00f8rer en uforholdsmessig byrde skal det s\u00e6rlig legges vekt p\u00e5 tilretteleggingens effekt for \u00e5 nedbygge de funksjonshemmede barrierer, de n\u00f8dvendige kostnader ved tilretteleggingen og virksomhetens ressurser, jf. \u00a7 12 femte ledd.<\/p>\n

    Skolen har i sin vurdering lagt tyngst vekt p\u00e5 viktigheten av at klasserommet ligger i n\u00e6rheten av grupperommet. Skolen mener undervisningssituasjonen m\u00e5 tillegges st\u00f8rre vekt enn det at A kommer seg enklere ut p\u00e5 egenh\u00e5nd n\u00e5r klasserommet er i f\u00f8rste etasje. Skolen har videre vist til at felles bruk av ressurser ogs\u00e5 har v\u00e6rt styrende for klasserom inndelingen. Ombudet kan ikke se at skolen har beskrevet n\u00e6rmere i hvor stor grad det er en ulempe for de andre elevene \u00e5 ha klasserommet i andre etasje, annet enn n\u00e6rhet til grupperom. Det faktum at skolen n\u00e5 har flyttet As klasserom tilbake til f\u00f8rste etasje fra h\u00f8sten 2012, tyder p\u00e5 at n\u00e6rhet til grupperom likevel ikke har v\u00e6rt et tungtveiende hensyn. Ombudet er etter dette kommet til at det ikke er uforholdsmessig byrdefullt for skolen \u00e5 ha klasserommet i f\u00f8rste etasje.<\/p>\n

    Ombudet er etter en helhetsvurdering av de ovenst\u00e5ende forholdene kommet til skolen ikke har sannsynliggjort at det er uforholdsmessig byrdefullt for skolen \u00e5 tilrettelegge for A ved ha klasserommet i f\u00f8rste etasje.<\/p>\n

    Konklusjon<\/h2>\n

    Likestillings- og diskrimineringsombudet konkluderer med B skole har handlet i strid med tilretteleggingsplikt etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 12.<\/p>\n

    Likestillings- og diskrimineringsombudet har ikke kompetanse til \u00e5 ilegge erstatnings- og\/eller oppreisningsansvar. Sp\u00f8rsm\u00e5l om erstatning og\/eller oppreisning avgj\u00f8res av domstolene, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 16, jf. \u00a7 17.<\/p>\n

    Ombudet vil likevel oppfordre partene til \u00e5 komme frem til en minnelig l\u00f8sning i saken. Vi ber om tilbakemelding innen 28. oktober om hvordan skolen foresl\u00e5r \u00e5 l\u00f8se saken, dersom skolen velger \u00e5 ikke bringe saken inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda.<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Saken reiser sp\u00f8rsm\u00e5l om B barneskole har handlet i strid med plikten til individuell tilrettelegging i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 12 da skolen besluttet \u00e5 flytte As klasserom fra f\u00f8rste etasje til andre etasje.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[24],"class_list":["post-15256","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-24"],"yoast_head":"\n11\/1491: Barneskole handlet i strid med plikten til individuell tilrettelegging overfor elev med nedsatt funksjonsevne - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-111491-barneskole-handlet-i-strid-med-plikten-til-individuell-tilrettelegging-overfor-elev-med-nedsatt-funksjonsevne\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"11\/1491: Barneskole handlet i strid med plikten til individuell tilrettelegging overfor elev med nedsatt funksjonsevne - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Saken reiser sp\u00f8rsm\u00e5l om B barneskole har handlet i strid med plikten til individuell tilrettelegging i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 12 da skolen besluttet \u00e5 flytte As klasserom fra f\u00f8rste etasje til andre etasje.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-111491-barneskole-handlet-i-strid-med-plikten-til-individuell-tilrettelegging-overfor-elev-med-nedsatt-funksjonsevne\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"15 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-111491-barneskole-handlet-i-strid-med-plikten-til-individuell-tilrettelegging-overfor-elev-med-nedsatt-funksjonsevne\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-111491-barneskole-handlet-i-strid-med-plikten-til-individuell-tilrettelegging-overfor-elev-med-nedsatt-funksjonsevne\/\",\"name\":\"11\/1491: Barneskole handlet i strid med plikten til individuell tilrettelegging overfor elev med nedsatt funksjonsevne - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2012-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2012-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-111491-barneskole-handlet-i-strid-med-plikten-til-individuell-tilrettelegging-overfor-elev-med-nedsatt-funksjonsevne\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-111491-barneskole-handlet-i-strid-med-plikten-til-individuell-tilrettelegging-overfor-elev-med-nedsatt-funksjonsevne\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-111491-barneskole-handlet-i-strid-med-plikten-til-individuell-tilrettelegging-overfor-elev-med-nedsatt-funksjonsevne\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"11\/1491: Barneskole handlet i strid med plikten til individuell tilrettelegging overfor elev med nedsatt funksjonsevne\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"11\/1491: Barneskole handlet i strid med plikten til individuell tilrettelegging overfor elev med nedsatt funksjonsevne - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-111491-barneskole-handlet-i-strid-med-plikten-til-individuell-tilrettelegging-overfor-elev-med-nedsatt-funksjonsevne\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"11\/1491: Barneskole handlet i strid med plikten til individuell tilrettelegging overfor elev med nedsatt funksjonsevne - Arkiv","og_description":"Saken reiser sp\u00f8rsm\u00e5l om B barneskole har handlet i strid med plikten til individuell tilrettelegging i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 12 da skolen besluttet \u00e5 flytte As klasserom fra f\u00f8rste etasje til andre etasje.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-111491-barneskole-handlet-i-strid-med-plikten-til-individuell-tilrettelegging-overfor-elev-med-nedsatt-funksjonsevne\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"15 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-111491-barneskole-handlet-i-strid-med-plikten-til-individuell-tilrettelegging-overfor-elev-med-nedsatt-funksjonsevne\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-111491-barneskole-handlet-i-strid-med-plikten-til-individuell-tilrettelegging-overfor-elev-med-nedsatt-funksjonsevne\/","name":"11\/1491: Barneskole handlet i strid med plikten til individuell tilrettelegging overfor elev med nedsatt funksjonsevne - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2012-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2012-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-111491-barneskole-handlet-i-strid-med-plikten-til-individuell-tilrettelegging-overfor-elev-med-nedsatt-funksjonsevne\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-111491-barneskole-handlet-i-strid-med-plikten-til-individuell-tilrettelegging-overfor-elev-med-nedsatt-funksjonsevne\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-111491-barneskole-handlet-i-strid-med-plikten-til-individuell-tilrettelegging-overfor-elev-med-nedsatt-funksjonsevne\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"11\/1491: Barneskole handlet i strid med plikten til individuell tilrettelegging overfor elev med nedsatt funksjonsevne"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15256"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15256\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=15256"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=15256"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}