{"id":15261,"date":"2012-01-01T00:00:00","date_gmt":"2012-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2012-112019\/"},"modified":"2012-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2012-01-01T00:00:00","slug":"2012-112019","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-112019\/","title":{"rendered":"11\/2019: B Norge handlet ikke i strid med likestillingsloven \u00a7 3 tredje ledd"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\n11\/2019: B Norge handlet ikke i strid med likestillingsloven \u00a7 3 tredje ledd
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

Saken gjaldt sp\u00f8rsm\u00e5l om en privat arbeidsgiver handlet i strid med likestillingsloven ved \u00e5 gi klager endrede arbeidsoppgaver ved tilbakekomst etter endt foreldrepermisjon. <\/p>\n<\/section>\n

\n

Ombudet kom til at arbeidsgivers beslutning om \u00e5 endre klagers arbeidsoppgaver midlertidig var tillatt etter unntaksbestemmelsen i likestillingsloven \u00a7 3 fjerde ledd. <\/p>\n

Saksnummer: 11\/2019
Diskrimineringsgrunnlag: kj\u00f8nn (foreldrepermisjon) Lovgrunnlag: likestillingsloven \u00a7 3 Dato for uttalelse: 24. august 2012<\/strong> <\/p>\n

    \n
  • Ombudets uttalelse i PDF-format<\/span><\/li>\n<\/ul>\n

    Ombudets uttalelse<\/h1>\n

    Sakens bakgrunn<\/h2>\n

    A brakte saken inn for ombudet ved e-post av 20. desember 2011. Saken gjelder sp\u00f8rsm\u00e5l om B Norge handlet i strid med likestillingsloven ved \u00e5 gi A endrede arbeidsoppgaver ved tilbakekomst etter endt foreldrepermisjon.<\/p>\n

    B er et internasjonalt selskap som produserer matvarer, og har v\u00e6rt etablert i Norge i over 100 \u00e5r. C har v\u00e6rt administrerende direkt\u00f8r i B Norge siden 2009. <\/p>\n

    A ble tilsatt som Category Manager for G i B Norge CPW den 9. mars 2006 og var ansatt i stillingen fram til 1. oktober 2008. Den 6. oktober 2008 ble A tilsatt i stilling som Key Account Manager (KAM). Key Account Manager rapporterer til Country Manager. Etter en omorganisering i august 2009 fikk A utvidet ansvar og tittel National Account Manager (NAM). I april 2010 ble A ogs\u00e5 en del av local Management team. <\/p>\n

    Dagligvarehandelen i Norge er tilknyttet fire kunder som representerer n\u00e6rt opptil 100 prosent av omsetningen. Alle kundene er derfor s\u00e5kalte \u00abkey customers\u00bb og er derfor administrert gjennom KAM\/NAM. KAM\/NAM er tildelt spesifikke B-kategorier som de arbeider for \u00e5 selge til spesifikke kunder.<\/p>\n

    B Norge har utarbeidet stillingsbeskrivelse for KAM. Det er imidlertid ikke utarbeidet egen stillingsbeskrivelse for NAM. B\u00e5de KAMs og NAMs har samme ansvar for de tildelte kategorier og rapporterer direkte til administrerende direkt\u00f8r i rollen som kommersiell direkt\u00f8r. <\/p>\n

    Hovedforskjellen mellom titlene Key Account Manager og National Account Manager er at NAM krever mer arbeidserfaring, NAM kan bli medlem av local Management team, og NAM har en lederrolle i \u00e5rlige forhandlinger for generelle avtaler med kundene og i \u00e5 definere kundestrategien sammen med administrerende direkt\u00f8r.<\/p>\n

    B Norge ansatte D i stilling som KAM. D tiltr\u00e5dte stillingen i februar 2011. D arbeidet i samme produktgruppe som A. D har imidlertid ikke NAM-tittelen, og han er derfor ikke medlem av local Management team.<\/p>\n

    A avviklet foreldrepermisjon fra 28. oktober 2010 og vendte tilbake til sin stilling etter endt permisjon den 4. oktober 2011. <\/p>\n

    Det har blitt avholdt m\u00f8ter mellom partene i anledning saken den 23. og 29. november 2011. I desember 2011 avviklet A ferie.<\/p>\n

    A sa opp sin stilling i slutten av desember 2011. A var 100 prosent sykmeldt fra 2. januar 2012. Arbeidsforholdet opph\u00f8rte i slutten av mars 2012. <\/p>\n

    B Norge CPW, som er en del av B har utstedt attest til A, datert
    28. desember 2011.<\/p>\n

    Partenes syn p\u00e5 saken<\/h2>\n

    A:<\/h3>\n

    A hevder at B Norge har forskjellsbehandlet henne i strid med likestillingsloven \u00a7 3 ved manglende tildeling av arbeidsoppgaver ved tilbakekomst etter endt foreldrepermisjon. <\/p>\n

    Da A kom tilbake etter endt foreldrepermisjon den 3. oktober 2011, var det ikke satt opp pc for henne, og hun ble verken tildelt arbeidsplass eller arbeidsoppgaver. Administrerende direkt\u00f8r og As n\u00e6rmeste leder C ga A beskjed om at hun kunne lese p\u00e5 bedriftens intranett. A fikk imidlertid delta p\u00e5 m\u00f8ter. Etter at hun ba om \u00e5 bli tildelt arbeidsoppgaver, fikk hun to mindre oppgaver \u00e5 utf\u00f8re. A hadde deretter et m\u00f8te med C hvor hun forklarte ham situasjonen. As kollegaer spurte henne hva hun skulle arbeide med, og enkelte kommenterte at m\u00e5ten A ble behandlet p\u00e5 var underlig ettersom hun alltid har gjort en god jobb for selskapet.<\/p>\n

    A ble forespeilet mindre ansvar enn hun hadde f\u00f8r hun avviklet foreldrepermisjon. Dette arbeidet skulle p\u00e5begynnes 1. januar 2012 ettersom hun skulle avvikle ferie i desember 2011. A tok denne beskjeden tungt.<\/p>\n

    A fikk deretter opplyst i et nytt m\u00f8te med C at det forespeilede arbeidet ikke ville kunne p\u00e5begynnes f\u00f8r i februar 2012. A reagerte med sinne og ga uttrykk for at det er sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 jobb uten \u00e5 bli tildelt arbeidsoppgaver.<\/p>\n

    Etter dette ble det holdt et m\u00f8te med C, HR-sjef E og A. A redegjorde for sine rettigheter i m\u00f8tet, og utfallet ble at hun likevel kunne starte det forespeilede arbeidet 1. januar 2012. A ble imidlertid fremdeles ikke gitt arbeidsoppgaver med samme ansvar som hun hadde f\u00f8r foreldrepermisjonen. A p\u00e5peker at selskapet ikke kan degradere henne uten \u00e5 foreta en omorganisering.<\/p>\n

    F\u00f8r A gikk ut i foreldrepermisjon hadde hun det overordnede ansvaret for to kjeder og alle Bs kategorier hos disse. Etter tilbakekomst etter endt permisjon var ansvaret kun for et begrenset antall kategorier hos \u00e9n kjede. <\/p>\n

    A bestrider at hun har gitt uttrykk for at hun kun \u00f8nsket \u00e5 ta ut tre m\u00e5neders foreldrepermisjon. Det finnes knapt en skandinavisk kvinne som velger kun tre m\u00e5neders permisjon, og en slik p\u00e5stand faller derfor p\u00e5 sin egen urimelighet.<\/p>\n

    Det er et faktum at det ikke var lagt planer for hvilke oppgaver A skulle utf\u00f8re da hun kom tilbake etter endt permisjon. Ved gjeninntreden i stillingen fikk hun ikke ansvar for konkrete prosjekter eller mandat til \u00e5 starte nye prosjekter. De eneste oppgavene hun ble tildelt var \u00e5 utarbeide en kort presentasjon til et m\u00f8te som senere ble avlyst, og som derfor ikke skulle gjennomf\u00f8res likevel, samt en kort utredning for F, som hun utf\u00f8rte p\u00e5 \u00e9n arbeidsdag. <\/p>\n

    A viser til at det er meget utfordrende \u00e5 bruke sin posisjon i selskapet til \u00e5 \u00f8ve innflytelse n\u00e5r man ikke er tildelt et formelt ansvarsomr\u00e5de og heller ikke har et formelt lederansvar. Det kan alle som har arbeidet for en FMCG-bedrift bekrefte. Det framst\u00e5r som om B bruker argumentet om \u00abmanglende proaktivitet\u00bb for \u00e5 unng\u00e5 det faktum at hun ble satt p\u00e5 \u00abtilskuerbenken\u00bb i tre og en halv m\u00e5ned.<\/p>\n

    A viser til at hun alltid har gitt mye av seg selv i arbeidet hun har utf\u00f8rt, og tar stor \u00e6re i \u00e5 levere bra resultater. A viser til vedlagte attest, som bekrefter at hun oppn\u00e5dde gode resultater.<\/p>\n

    Det forel\u00e5 ikke gode grunner for \u00e5 utelate A fra de \u00e5rlige forhandlingene med kjedene. Med As kompetanse og erfaring (12 \u00e5r) tar det meget kort tid \u00e5 sette seg inn i dette arbeidet, og hun ville kunne fungere i stillingen i l\u00f8pet av f\u00e5 dager. Om det ikke var \u00f8nskelig at A skulle ta hovedansvaret for en forhandling, ville det v\u00e6re i selskapets og KAM-teamets beste interesse \u00e5 involvere henne i arbeidet for en best mulig forhandling med kundene. Det er i ettertid tydelig at As \u00abinnblanding\u00bb ikke var \u00f8nskelig, og at argumentene som ble framsatt ikke var annet enn hersketeknikker fra noen som \u00f8nsket \u00e5 holde A p\u00e5 sidelinjen. <\/p>\n

    A s\u00e5 seg etter hvert n\u00f8dt til \u00e5 s\u00f8ke annet arbeid. Det var i utgangspunktet ikke As \u00f8nske \u00e5 forlate B, men denne saken gjorde det vanskelig for henne \u00e5 fortsette i virksomheten.<\/p>\n

    B Norge:<\/h3>\n

    B Norge avviser As p\u00e5stander om forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av foreldrepermisjon. A beholdt tittel som NAM, medlemskap i local Management team, l\u00f8nn og ville bli fullstendig etablert i begynnelsen av 2012 med tilsvarende eller st\u00f8rre ansvar som f\u00f8r hun gikk ut i foreldrepermisjon. A ble informert om at hun ville f\u00e5 nye kunder og tildelt nye kategorier. A hadde ikke innsigelser til dette.<\/p>\n

    A informerte om at hun var gravid v\u00e5ren 2010, og at hun hadde termin h\u00f8sten samme \u00e5r. P\u00e5 dette tidspunktet opplyste A at hun planla \u00e5 ta ut tre-fire m\u00e5neders foreldrepermisjon, og selskapet var i lang tid av denne oppfatning. B Norge ga p\u00e5 denne bakgrunn uttrykk for at selskapet ville fors\u00f8ke \u00e5 dele As arbeidsoppgaver mellom \u00f8vrige ansatte. F\u00f8rst i oktober 2010 informerte A om at hun ville ta ut ca. ett \u00e5rs foreldrepermisjon og avvikle ferie i desember 2011. Da det ble klart for B Norge at A ville v\u00e6re frav\u00e6rende i over ett \u00e5r, var det ingen tvil om at det var behov for flere ressurser i avdelingen. B Norge m\u00e5tte foreta en ny fast ansettelse ettersom det er umulig \u00e5 ansette en KAM\/NAM i en midlertidig stilling. Dersom B hadde lyst ut en midlertidig KAM\/NAM-stilling, ville selskapet ikke f\u00e5tt kvalifiserte s\u00f8kere. Selv for kvalifiserte s\u00f8kere vil det ta minst seks m\u00e5neder \u00e5 bli tilstrekkelig introdusert i selskapet og etablere tillit hos kundene. Beslutningen ble ogs\u00e5 diskutert med A. Dersom A hadde informert om permisjonens varighet tidligere, ville B Norge ha foretatt ansettelsen tidligere.<\/p>\n

    A hadde et vanskelig svangerskap og arbeidet deltid i noen uker sommeren 2010. Hun arbeidet hjemmefra og bidro vesentlig i forberedelsene til de \u00e5rlige forhandlingene h\u00f8sten 2010. <\/p>\n

    B Norge erkjente at A verken ville kunne delta i forberedelsene til de \u00e5rlige forhandlingene i 2011 (juni\/juli\/august) eller lede forhandlingene (vanlig oppstart i september og avslutning i desember) ettersom hun ville komme tilbake etter endt foreldrepermisjon i oktober og skulle avvikle ferie i desember. Dette ble diskutert med A p\u00e5 et m\u00f8te den 16. mai. B Norge informerte deretter om at de to f\u00f8rste m\u00e5nedene etter tilbakekomst hovedsakelig ville best\u00e5 i \u00e5 sette seg inn i nye rutiner og prosesser som var endret i l\u00f8pet av perioden A var i permisjon. A aksepterte dette. A ville delta p\u00e5 alle m\u00f8ter og oppdatere seg selv gjennom samtaler med kollegaer og presentasjoner som var tilgjengelige.<\/p>\n

    C foreslo et nytt m\u00f8te med A i midten av august for \u00e5 diskutere integreringen ved tilbakekomst etter endt foreldrepermisjon. M\u00f8tet ble ikke avholdt ettersom A var i Spania i august og september. <\/p>\n

    Det ble avtalt per telefon\/tekstmelding (SMS) at A skulle vende tilbake til arbeidet den 4. oktober i stedet for den 3. oktober som opprinnelig var avtalt da C var p\u00e5 reise denne dagen. A skulle ha en samtale p\u00e5 Cs kontor den 4. oktober som start p\u00e5 arbeidsdagen. As arbeidsplass ble klargjort. A kom ikke til den avtalte samtalen. C \u00f8nsket henne i stedet velkommen sent p\u00e5 morgenen p\u00e5 arbeidsplassen hennes. Pc-en som var bestilt til A var ikke kommet da IT-ansvarlig dessverre var syk. En annen person tok deretter h\u00e5nd om saken.<\/p>\n

    Det ble dr\u00f8ftet kort hvorvidt A skulle delta i ett \u00e5rlig forhandlingsm\u00f8te for en av hennes framtidige kunder den andre uken i oktober, men partene ble enige om at hun ikke skulle delta ettersom hun ikke var forberedt og ikke ville v\u00e6re i stand til \u00e5 oppdatere seg p\u00e5 s\u00e5 kort tid. <\/p>\n

    A deltok i alle relevante interne m\u00f8ter, inkludert et salgsm\u00f8te og fikk tildelt mindre prosjekter og reiste med salgsrepresentanter for \u00e5 se endringene p\u00e5 kundesiden det siste \u00e5ret. A var ogs\u00e5 p\u00e5meldt et seminar i Danmark, som dessverre ble utsatt til februar.<\/p>\n

    A ble etter hvert ut\u00e5lmodig og ble i et m\u00f8te 18. november 2011 forklart hvorfor hun ikke ville v\u00e6re fullstendig etablert f\u00f8r p\u00e5 ny\u00e5ret. \u00c5rsaken var de p\u00e5g\u00e5ende \u00e5rlige forhandlingene og parallelle diskusjoner med en av hennes kollegaer om et nytt oppdrag. A aksepterte dette. I l\u00f8pet av helgen endret imidlertid A mening, og klaget til HR-Manager E p\u00e5f\u00f8lgende mandag. Derfor ble det holdt et m\u00f8te mellom A, E og C 29. november 2011, hvor det igjen ble redegjort for As framtidige arbeidsoppgaver og ansvarsomr\u00e5de som NAM. A bekreftet at hun hadde misforst\u00e5tt informasjonen hun hadde f\u00e5tt, og m\u00f8tet ble avsluttet p\u00e5 en fin m\u00e5te.<\/p>\n

    A hadde planlagt \u00e5 delta p\u00e5 en sv\u00e6rt viktig produktlansering 1. desember 2011, men hun m\u00f8tte ikke. <\/p>\n

    B\u00e5de E og C fors\u00f8kte gjentatte ganger \u00e5 komme i kontakt med A per telefon og SMS i januar 2012. F\u00f8rst da E sendte en SMS med informasjon om at b\u00e5de arbeidstaker og arbeidsgiver er forpliktet til \u00e5 gjennomf\u00f8re dialogm\u00f8ter vedr\u00f8rende As sykefrav\u00e6r, tok A kontakt med E. A opplyste at hun ikke kunne utf\u00f8re noe arbeid og ikke forventet \u00e5 vende tilbake til arbeidet i oppsigelsestiden. Det ble etter dette gjennomf\u00f8rt et m\u00f8te mellom E og A, og neste m\u00f8te ble satt til 20. februar 2012, hvor C ville delta. <\/p>\n

    A har v\u00e6rt en dyktig og godt likt medarbeider som selskapet s\u00e5 fram til at skulle komme tilbake etter endt foreldrepermisjon. Dette inntrykket bekreftes ogs\u00e5 av attesten fra selskapet som hun har f\u00e5tt p\u00e5 bakgrunn av sin tidligere stilling som produktansvarlig i B Norge CPW.<\/p>\n

    Rettslig grunnlag <\/h2>\n

    Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med likestillingsloven eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 andre ledd nr. 1.<\/p>\n

    Likestillingsloven \u00a7 3 forbyr direkte og indirekte forskjellsbehandling av kvinner og menn.<\/p>\n

    Med direkte forskjellsbehandling menes handlinger som stiller kvinner og menn ulikt fordi de er av forskjellig kj\u00f8nn, eller setter en kvinne i en d\u00e5rligere stilling enn hun ellers ville ha v\u00e6rt p\u00e5 grunn av graviditet eller f\u00f8dsel, eller setter en kvinne eller mann i en d\u00e5rligere stilling enn vedkommende ellers ville ha v\u00e6rt p\u00e5 grunn av utnyttelse av permisjonsrettigheter som er forbeholdt det ene kj\u00f8nn, jf. likestillingsloven \u00a7 3 andre ledd.<\/p>\n

    Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende kj\u00f8nnsn\u00f8ytral handling som faktisk virker slik at det ene kj\u00f8nn stilles d\u00e5rligere enn det annet, jf. \u00a7 3 tredje ledd.<\/p>\n

    I s\u00e6rlige tilfeller er indirekte forskjellsbehandling likevel tillatt dersom handlingen har et saklig form\u00e5l uavhengig av kj\u00f8nn, og det middel som er valgt er egnet, n\u00f8dvendig og ikke uforholdsmessig inngripende i forhold til form\u00e5let, jf. \u00a7 3 fjerde ledd.<\/p>\n

    Ombudets vurdering<\/h2>\n

    Likestillings- og diskrimineringsombudet har tatt stilling til om B Norge handlet i strid med likestillingsloven ved \u00e5 gi A endrede arbeidsoppgaver ved tilbakekomst etter endt foreldrepermisjon. <\/p>\n

    Saken vurderes etter forbudet mot indirekte forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn, da det dreier seg om permisjon av lengre varighet (ca. ett \u00e5r) enn den lovforbeholdte permisjonen, jf. likestillingsloven \u00a7 3 tredje ledd. Det er fremdeles slik at langt flere kvinner enn menn tar ut foreldrepermisjon, og vektlegging av slikt frav\u00e6r vil derfor ramme kvinner i langt st\u00f8rre grad enn menn. Forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av foreldrepermisjon av lengre varighet enn den lovforbeholdte, og frav\u00e6ret det medf\u00f8rer, omfattes dermed av forbudet mot indirekte forskjellsbehandling i likestillingsloven. Dette inndelingen er ogs\u00e5 understreket i Ot.prp. nr. 77 (2000\u2013 2001) side 36 og 111. <\/p>\n

    Dersom forholdet ikke rammes av forbudet mot indirekte forskjellsbehandling, vil ombudet m\u00e5tte ta stilling til om handlingen rammes av forbudet mot direkte forskjellsbehandling, jf. Ot.prp. nr. 77 (2000\u20132001) s. 111. <\/p>\n

    I utgangspunktet ligger det innenfor arbeidsgivers styringsrett \u00e5 omorganisere arbeidsplassen og omfordele arbeidsoppgaver innenfor den enkeltes arbeidsavtale. Omorganiseringer kan ber\u00f8re b\u00e5de arbeidstakere i aktiv tjeneste og i permisjon. Forbudet mot forskjellsbehandling i likestillingsloven \u00a7 3 begrenser imidlertid hvilke endringer arbeidsgiver kan gj\u00f8re i arbeidstakers l\u00f8nns- og arbeidsforhold. Likestillingsloven setter bare begrensninger p\u00e5 arbeidsgivers adgang til \u00e5 foreta endringer som skjer p\u00e5 grunn av foreldrepermisjon. Loven setter ikke grenser for arbeidsgivers adgang til \u00e5 gj\u00f8re omdisponeringer som ikke har sin \u00e5rsak i permisjonen. Likestillings- og diskrimineringsnemnda uttalte f\u00f8lgende om hva som kan utledes av likestillingsloven \u00a7 3 n\u00e5r det gjelder dette sp\u00f8rsm\u00e5let i sak 22\/2006:<\/p>\n

    \u201dUtgangspunktet etter likestillingsloven er at arbeidstakere som har v\u00e6rt i permisjon har krav p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 komme tilbake til en stilling med samme l\u00f8nn og p\u00e5 samme niv\u00e5 som tidligere. Arbeidsoppgavene skal i hovedsak v\u00e6re likeverdige med de arbeidsoppgavene vedkommende hadde f\u00f8r permisjonen, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder innhold og ansvar. Arbeidstaker har imidlertid ikke et ubetinget krav p\u00e5 n\u00f8yaktig samme stilling.\u201d <\/p>\n

    Likestillingsloven stiller som vilk\u00e5r at arbeidstaker skal settes i en d\u00e5rligere stilling for at handlingen skal anses som en indirekte forskjellsbehandling, jf. \u00a7 3 tredje ledd. Det skal i utgangspunktet legges til grunn en objektiv m\u00e5lestokk n\u00e5r det gjelder vurderingen av om A ble satt i en d\u00e5rligere stilling enn hun ville ha v\u00e6rt dersom hun ikke tok ut foreldrepermisjon. Det vil si at vurderingen m\u00e5 ta utgangspunkt i hva som vanligvis oppfattes som negative endringer. Dersom det etter en objektiv m\u00e5lestokk er tvil om endringene er negative eller positive, kan arbeidstakers subjektive oppfatning v\u00e6re av betydning, jf.
    Likestillings- og diskrimineringsnemndas vedtak i sak 7\/2006.<\/p>\n

    Det er ikke gjennom forvaltningspraksis oppstilt spesifikke krav til varighet n\u00e5r det gjelder vurderingen av om en arbeidstaker blir satt i en d\u00e5rligere stilling. Ombudet anser dermed ogs\u00e5 at mer midlertidige endringer i arbeidssituasjonen i utgangspunktet er omfattet av likestillingslovens forbud mot forskjellsbehandling. <\/p>\n

    P\u00e5 bakgrunn av partenes redegj\u00f8relser legger ombudet til grunn f\u00f8lgende: Da A kom tilbake etter endt foreldrepermisjon, beholdt hun stillingstittel som NAM og l\u00f8nn. A fikk imidlertid ikke delta i de \u00e5rlige forhandlingene med kundene, slik hun pleier og som ligger til stillingen hennes. Forhandlingene p\u00e5gikk ved As tilbakekomst i begynnelsen av oktober, og ble sluttf\u00f8rt i l\u00f8pet av desember samme \u00e5r. A avviklet ferie i desember.<\/p>\n

    Videre legger ombudet til grunn at A ved tilbakekomst ble bedt om \u00e5 oppdatere seg p\u00e5 endringene selskapet hadde gjennomg\u00e5tt det siste \u00e5ret. Hun deltok p\u00e5 alle relevante interne m\u00f8ter og ble tildelt noen mindre oppgaver. As opplevelse av situasjonen var imidlertid at hun verken fikk kontorplass eller tilstrekkelig med arbeidsoppgaver ved tilbakekomst.<\/p>\n

    Ombudet finner p\u00e5 denne bakgrunn at A i oktober og november 2011 ble satt i en d\u00e5rligere stilling enn forut for permisjonen da hun ikke fikk delta i de \u00e5rlige forhandlingene. <\/p>\n

    Det er ikke tvilsomt at permisjonsfrav\u00e6ret medf\u00f8rte at A ikke fikk deltatt i forberedelsene til de \u00e5rlige forhandlingene og at den manglende deltakelsen i forberedelsene ledet til at hun heller ikke fikk delta i selve forhandlingene i oktober og november. Det kan ikke utelukkes at ogs\u00e5 As ferieavvikling i desember samme \u00e5r har spilt inn p\u00e5 arbeidsgivers vurdering. Ombudet finner like fullt at det er en klar \u00e5rsakssammenheng mellom endringene i As arbeidssituasjon og uttak av foreldrepermisjon. <\/p>\n

    N\u00e5r det gjelder As framtidige arbeidsoppgaver og niv\u00e5et p\u00e5 disse, bemerker ombudet at det er uenighet mellom partene. B Norge har vist til at A ville f\u00e5 ansvar for andre kunder og tildeles nye kategorier, men at disse oppgavene ikke vil inneb\u00e6re et redusert ansvar i forhold til f\u00f8r hun avviklet foreldrepermisjon. Arbeidstaker har ikke krav p\u00e5 \u00e5 komme tilbake til identisk stilling etter endt permisjon. \u00c5 f\u00e5 tildelt nye kunder og kategorier vil derfor ikke i seg selv v\u00e6re i strid med likestillingsloven \u00a7 3. A anf\u00f8rer imidlertid at de forespeilede arbeidsoppgavene ikke ville ligge p\u00e5 samme niv\u00e5 som forut for permisjonen. Det er p\u00e5stand mot p\u00e5stand n\u00e5r det gjelder dette forholdet. Ettersom A sa opp sin stilling i selskapet og var sykmeldt ut oppsigelsestiden kan dette verken avkreftes eller bekreftes endelig. Ombudet finner imidlertid ikke at As p\u00e5stand st\u00f8ttes av sakens ytre omstendigheter eller at det foreligger holdepunkter for \u00f8vrig som tilsier at hennes framtidige arbeidsoppgaver ville ligge p\u00e5 et lavere niv\u00e5 enn f\u00f8r permisjonen ble avviklet. Det har slik ombudet ser det formodningen mot seg at B Norge skulle gi A arbeidsoppgaver p\u00e5 et lavere niv\u00e5 utover perioden for de \u00e5rlige forhandlingene ettersom selskapet har gitt uttrykk for at det er sv\u00e6rt forn\u00f8yd med As arbeidsutf\u00f8relse, samt at hun i motsetning til D hadde stilling som NAM, og dermed et utvidet ansvar i forhold til ham. <\/p>\n

    Sp\u00f8rsm\u00e5let blir deretter om de midlertidige endringene likevel er tillatt etter unntaksadgangen i \u00a7 3 fjerde ledd. <\/p>\n

    I tidligere Klagenemnda for likestillings (LKN) sak 4\/1995 kom nemnda til at en skole ikke handlet i strid med likestillingsloven \u00a7 3 da en l\u00e6rer ikke fikk tilbake klassestyrerfunksjonen i sin tidligere klasse ved gjeninntreden etter endt foreldrepermisjon. Da hun vendte tilbake fra permisjonen i april gikk hun inn som vikar for en l\u00e6rer i en annen klasse som ikke var tillagt slik funksjon, mens vedkommende som vikarierte for henne under permisjonen fortsatte som klassestyrer for denne klassen. P\u00e5 h\u00f8sten samme \u00e5r ble hun klassestyrer for en ny klasse. Nemnda fant ikke grunnlag for \u00e5 overpr\u00f8ve skolens faglige vurdering av hvordan undervisningen best ivaretas, og kunne ikke se at det var lagt vekt p\u00e5 usaklige momenter. Nemnda vektla at skolen hvert \u00e5r m\u00e5 vurdere l\u00e6rersituasjonen opp mot de enkelte klasser og elevenes behov, og uttalte at det m\u00e5tte aksepteres at kvinnens foreldrepermisjonsfrav\u00e6r inngikk i arbeidsgivers totalvurdering. Det ble ogs\u00e5 lagt vekt p\u00e5 at de nye arbeidsoppgavene hun fikk p\u00e5 h\u00f8sten var likeverdig som de hun hadde tidligere. Nemnda kom til at det ikke var urimelig at hun ikke fikk beholde klassestyrerfunksjonen for klassen hun hadde forut for permisjonen. <\/p>\n

    Likestillingsloven har blitt skjerpet etter denne avgj\u00f8relsen. Form\u00e5let med lovendringen i 2002 var \u00e5 utvide vernet mot kj\u00f8nnsdiskriminering, s\u00e6rlig vernet mot graviditetsdiskriminering og gj\u00f8re lovteksten i samsvar med E\u00d8S-rettslige krav, jf. Ot.prp. nr. 77 (2000\u20132001) s. 27. Ved lovendringen ble urimelighetsvurderingen erstattet med et krav om en interesseavveining. Det er imidlertid tilsvarende vurderinger som m\u00e5 foretas i denne saken. Det f\u00f8lger av Ot.prp. nr. 77 (2000\u20132001) s. 112 at lovendringen innebar en viss innstramming ved at kravene til begrunnelse skulle skjerpes. <\/p>\n

    Det er for det f\u00f8rste krav om at forskjellsbehandlingen ivaretar et saklig form\u00e5l. I Ot.prp. nr. 77 (2000\u20132001) s. 112 st\u00e5r det f\u00f8lgende om hva som ligger i dette minstekravet:<\/p>\n

    \u00abKravet om saklighet betyr f\u00f8rst og fremst at begrunnelsen skal bygge p\u00e5 reelle behov og en konkret vurdering av eventuelle ulemper, kostnader osv. som likebehandling vil inneb\u00e6re. Disse skal bygge p\u00e5 en objektiv vurdering; det vil si at vurderingen av om form\u00e5let er saklig kan og skal overpr\u00f8ves ved en eventuell etterf\u00f8lgende tvist.\u00bb<\/p>\n

    I tillegg m\u00e5 middelet som er valgt v\u00e6re egnet, n\u00f8dvendig og ikke uforholdsmessig inngripende. <\/p>\n

    B Norge har vist til at \u00e5rsaken til at A ikke fikk delta i de \u00e5rlige forhandlingene i oktober og november 2011 var hensynet til selskapet og dets kunder. Arbeidsgivers vurdering var konkret begrunnet i at A ikke fikk deltatt i forberedelsene til disse forhandlingene grunnet foreldrepermisjonsfrav\u00e6r og heller ikke rakk \u00e5 oppdatere seg tilstrekkelig til at hun kunne delta etter tilbakekomst. A anf\u00f8rer p\u00e5 sin side at det for en med hennes erfaring ville v\u00e6re mulig \u00e5 delta i de \u00e5rlige forhandlingene selv uten \u00e5 ha deltatt p\u00e5 forberedelsene. <\/p>\n

    Ombudet finner ikke grunnlag for \u00e5 overpr\u00f8ve B Norges faglige vurdering av ulempene As manglende deltakelse i forberedelsene, manglende mulighet til forberedelser i kombinasjon med hennes frav\u00e6r i forhandlingenes sluttfase i desember medf\u00f8rte. Ombudet viser til at B Norge foretok en vurdering av sp\u00f8rsm\u00e5let \u2013 angivelig i samr\u00e5d med A \u2013 og vurderingen framst\u00e5r for ombudet som saklig begrunnet ut fra virksomhetens situasjon p\u00e5 det aktuelle tidspunktet, egnet og n\u00f8dvendig for \u00e5 gjennomf\u00f8re de p\u00e5g\u00e5ende forhandlingene i denne konkrete situasjonen. <\/p>\n

    Ombudet legger videre vekt p\u00e5 at endringene i As arbeidsoppgaver ved manglende deltakelse i de \u00e5rlige forhandlingene foregikk i en relativt kortvarig periode p\u00e5 omkring to m\u00e5neder. Ombudet finner dermed ikke at de midlertidige endringene var av s\u00e5 stor betydning at de anses som uforholdsmessig inngripende overfor A. A beholdt som nevnt stillingstittel og l\u00f8nn. B Norge har videre konsekvent framholdt at As arbeidsoppgaver fra 2012 \u2013 etter at forhandlingene var sluttf\u00f8rt \u2013 ville v\u00e6re likeverdig eller p\u00e5 et h\u00f8yere niv\u00e5 enn dem A hadde forut for permisjonen, jf. ogs\u00e5 ombudets uttalelser ovenfor. <\/p>\n

    Ombudet finner etter dette at B Norges beslutning om \u00e5 endre As arbeidsoppgaver midlertidig var tillatt etter unntaksbestemmelsen i likestillingsloven \u00a7 3 fjerde ledd. <\/p>\n

    Konklusjon<\/h2>\n

    B Norge handlet ikke i strid med likestillingsloven \u00a7 3 tredje ledd da A ble gitt endrede arbeidsoppgaver i oktober og november 2011 etter endt foreldrepermisjon. <\/p>\n

    Oslo, 01.11.2012<\/p>\n

    Sunniva \u00d8rstavik,
    likestillings- og diskrimineringsombud.<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Saken gjaldt sp\u00f8rsm\u00e5l om en privat arbeidsgiver handlet i strid med likestillingsloven ved \u00e5 gi klager endrede arbeidsoppgaver ved tilbakekomst etter endt foreldrepermisjon.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[24],"class_list":["post-15261","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-24"],"yoast_head":"\n11\/2019: B Norge handlet ikke i strid med likestillingsloven \u00a7 3 tredje ledd - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-112019\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"11\/2019: B Norge handlet ikke i strid med likestillingsloven \u00a7 3 tredje ledd - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Saken gjaldt sp\u00f8rsm\u00e5l om en privat arbeidsgiver handlet i strid med likestillingsloven ved \u00e5 gi klager endrede arbeidsoppgaver ved tilbakekomst etter endt foreldrepermisjon.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-112019\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"19 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-112019\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-112019\/\",\"name\":\"11\/2019: B Norge handlet ikke i strid med likestillingsloven \u00a7 3 tredje ledd - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2012-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2012-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-112019\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-112019\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-112019\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"11\/2019: B Norge handlet ikke i strid med likestillingsloven \u00a7 3 tredje ledd\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"11\/2019: B Norge handlet ikke i strid med likestillingsloven \u00a7 3 tredje ledd - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-112019\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"11\/2019: B Norge handlet ikke i strid med likestillingsloven \u00a7 3 tredje ledd - Arkiv","og_description":"Saken gjaldt sp\u00f8rsm\u00e5l om en privat arbeidsgiver handlet i strid med likestillingsloven ved \u00e5 gi klager endrede arbeidsoppgaver ved tilbakekomst etter endt foreldrepermisjon.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-112019\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"19 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-112019\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-112019\/","name":"11\/2019: B Norge handlet ikke i strid med likestillingsloven \u00a7 3 tredje ledd - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2012-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2012-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-112019\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-112019\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-112019\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"11\/2019: B Norge handlet ikke i strid med likestillingsloven \u00a7 3 tredje ledd"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15261"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15261\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=15261"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=15261"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}