{"id":15275,"date":"2012-01-01T00:00:00","date_gmt":"2012-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2012-12589-sporsmal-praksis-for-inndragning-av-firmabil-utover-tre-maneder-er-diskriminerende-mot-personer-med-nedsatt-funksjonsevne\/"},"modified":"2012-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2012-01-01T00:00:00","slug":"2012-12589-sporsmal-praksis-for-inndragning-av-firmabil-utover-tre-maneder-er-diskriminerende-mot-personer-med-nedsatt-funksjonsevne","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-12589-sporsmal-praksis-for-inndragning-av-firmabil-utover-tre-maneder-er-diskriminerende-mot-personer-med-nedsatt-funksjonsevne\/","title":{"rendered":"12\/589: Sp\u00f8rsm\u00e5l praksis for inndragning av firmabil utover tre m\u00e5neder er diskriminerende mot personer med nedsatt funksjonsevne"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\n12\/589: Sp\u00f8rsm\u00e5l praksis for inndragning av firmabil utover tre m\u00e5neder er diskriminerende mot personer med nedsatt funksjonsevne
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

Kvinne med nedsatt funksjonsevne hevder at arbeidsgiver B sin regel om at firmabil inndras ved frav\u00e6r utover tre m\u00e5neder diskriminerer personer med nedsatt funksjonsevne. <\/p>\n<\/section>\n

\n

Ombudet kom til at regelen i utgangspunktet var egnet til \u00e5 stille personer d\u00e5rligere enn andre. Ombudet fant imidlertid at arbeidsgiver hadde sannsynliggjort at regelen var n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 et saklig form\u00e5l, og ikke uforholdsmessig inngripende overfor personer med nedsatt funksjonsevne. Ombudet la vekt p\u00e5 at firmabilen i utgangspunktet skal brukes for \u00e5 utf\u00f8re arbeidsoppgaver. Ved sykefrav\u00e6r yter man ikke et arbeid for arbeidsgiver, og forutsetningen for \u00e5 f\u00e5 firmabil er heller ikke lenger til stede.<\/p>\n

Saksnummer: 12\/589
Dato: 20. desember 2012.
Rettslig grunnlag: diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4.<\/strong><\/p>\n

    \n
  • \nOmbudets uttalelse i PDF-format<\/span><\/li>\n<\/ul>\n

    Ombudets uttalelse<\/h1>\n

    Sakens bakgrunn<\/h2>\n

    Saken gjelder sp\u00f8rsm\u00e5l om Arbeidsgiver B sin regel for inndragning av firmabil for frav\u00e6r utover tre m\u00e5neder er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.<\/p>\n

    Fremstillingen av sakens bakgrunn er basert p\u00e5 partenes redegj\u00f8relser samt vedlegg.<\/p>\n

    Klager A begynte hos arbeidsgiver B den 1. oktober 2010. P\u00e5 ansettelsestidspunktet fikk hun overlevert en firmabil som hun kunne benytte under utf\u00f8relsen av arbeidet og privat.<\/p>\n

    I ansettelsesavtalens punkt 4 st\u00e5r bl.a f\u00f8lgende:<\/p>\n

    \u00abArbeidstakeren er berettiget firmabil\/firmabilordning i henhold til Selskapets gjeldende policy\u00bb.<\/p>\n

    Den 27. april 2011 ble A utsatt for en arbeidsulykke da hun ble overkj\u00f8rt av en truck p\u00e5 anlegget til arbeidsgiver B. Som f\u00f8lge av ulykken har A store smerter og plager, hovedsakelig i ryggen. A ble 100 prosent sykemeldt fra ulykken inntraff og frem til 19. februar 2012. I denne perioden disponerte A firmabil, og det ble ikke fremsatt krav fra arbeidsgiver B om at bilen skulle innleveres. Fra 20. februar 2012 \u00f8nsket A \u00e5 fors\u00f8ke seg p\u00e5 arbeid og var
    kun sykemeldt i 25 prosent stilling. Hennes helsemessige situasjon f\u00f8rte til at hun igjen ble 100 prosent sykemeldt fra 28. februar 2012.<\/p>\n

    Den 1. januar 2012 tr\u00e5dte B sin skriftlige bilpolicy i kraft. Under policyens punkt 2.2 st\u00e5r f\u00f8lgende:<\/p>\n

    \u00abBerettigelse til firmabil eller bilgodtgj\u00f8relse skal spesifiseres i arbeidsavtalen. Ved sykdom eller permisjon over 3 m\u00e5neder, bortfaller retten til firmabil eller bilgodtgj\u00f8relse. Bilen vil i perioden hvor den ansatte har permisjon eller er sykemeldt, bli stilt i firmaets disposisjon.\u00bb<\/p>\n

    Den 9. februar 2012 ble det avholdt et m\u00f8te mellom arbeidsgiver og A for \u00e5 planlegge hennes tilbakekomst. I m\u00f8tet fikk hun overlevert arbeidsgivers bilpolicy.<\/p>\n

    Den 24. februar 2012 mottok A en SMS fra Bs driftssjef om at hun m\u00e5tte signere bilpolicyen. A underskrev bilpolicyen og returnerte den til arbeidsgiver. A mottok et brev den 29. februar 2012 der hun ble bedt om \u00e5 levere bilen i rengjort stand i l\u00f8pet av 1. mars 2012 i henhold til firmaets bilpolicy.<\/p>\n

    Partenes syn p\u00e5 saken<\/h2>\n

    Klager A:<\/h3>\n

    A hevder at arbeidsgivers bilpolicy er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetslovens (heretter omtalt som dtl.) forbud mot direkte og indirekte diskriminering i \u00a7 4. Bilpolicyen er b\u00e5de utformet og praktisert i strid med forbudet mot indirekte diskriminering i dtl. \u00a7 4 andre ledd, fordi den i praksis virker slik at personer med nedsatt funksjonsevne, som gir seg utslag i sykemelding utover tre m\u00e5neder, stilles d\u00e5rligere enn andre ansatte.<\/p>\n

    Regelen inneb\u00e6rer betydelige ulemper for A ved at hun m\u00e5 anskaffe seg egen bil, og derved blir p\u00e5f\u00f8rt store utgifter.<\/p>\n

    A mener at firmabilen er en del av hennes l\u00f8nnsbetingelser. Det vises i den forbindelse til bilpolicyens tredje avsnitt side 1, hvor det st\u00e5r f\u00f8lgende: \u00abM\u00e5let med bil policyen er \u00e5 tilby et fordelaktig ansatte gode som skal bidra til at vi n\u00e5r v\u00e5re overordnede m\u00e5l, samtidig som den forsterker v\u00e5r ambisjon om \u00e5 v\u00e6re en attraktiv arbeidsgiver.\u00bb N\u00e5r det tilbys et gode som inneb\u00e6rer at ansatte f\u00e5r dekket alle utgifter tilknyttet sitt private behov for bruk av bil, er det \u00e5penbart at dette er \u00e5 anse som en del av l\u00f8nnsbetingelsene.<\/p>\n

    A bestrider at unntaksvilk\u00e5rene for lovlig forskjellsbehandling i dtl. \u00a7 4 fjerde ledd er oppfylt. Firmabilen A disponerte var leaset, og normal leasingperiode p\u00e5 slike avtaler er tre \u00e5r, slik at leasingkostnadene p\u00e5l\u00f8p etter at bilen ble tilbakelevert. Det samme gjaldt kostnader til forsikring, og \u00e5rsavgift slik at besparelsen B oppn\u00e5dde i praksis var sparte drivstoffkostnader. A hadde en \u00e5rlig kj\u00f8relengde p\u00e5 ca. 12 000 km da hun disponerte firmabilen, dvs. at drivstoffkostnadene utgjorde ca. 1000 kr. per m\u00e5ned. F\u00f8lgelig kan vi ikke se at det er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 et saklig form\u00e5l \u00e5 ha en bilpolicy som stiller sykemeldte d\u00e5rligere enn ansatte som er i arbeid.<\/p>\n

    Tilbakeleveringen av firmabilen var uforholdsmessig inngripende fordi hun er avhengig av bil i det daglige, og p\u00e5 kort varsel m\u00e5tte bruke oppsparte midler for \u00e5 kj\u00f8pe egen bil da B krevde firmabilen tilbakelevert. Hun fikk heller ikke tid til \u00e5 omr\u00e5 seg da hun ble gitt en dags frist for \u00e5 levere bilen tilbake. Dersom A kommer tilbake i arbeid etter \u00e5 ha gjennomf\u00f8rt arbeidsavklaring vil hun etter arbeidsavtalen ha rett til \u00e5 disponere firmabilen igjen, men hun vil bli sittende igjen med kostnader til egen bil. Dersom hun selger bilen, vil hun risikere \u00e5 komme i en tilsvarende situasjon hvis hun p\u00e5 nytt blir sykemeldt i tre m\u00e5neder. Dette viser at bilpolicyen er uforholdsmessig inngripende overfor personer med nedsatt funksjonsevne.<\/p>\n

    A hevder at ombudets uttalelse i sak 09\/2038 ikke er relevant for denne saken. Saken gjelder sp\u00f8rsm\u00e5l om diskriminering ved innlevering av firmabil under foreldrepermisjon. Foreldrepermisjon er noe helt annet enn sykefrav\u00e6r, og en arbeidstaker som tar ut slik permisjon har ikke en nedsatt funksjonsevne. Ved uttak av foreldrepermisjon vil det i motsetning til ved sykefrav\u00e6r som f\u00f8lge av nedsatt funksjonsevne v\u00e6re forutsigbart, b\u00e5de fordi arbeidstakeren er kjent med at man skal ut i foreldrepermisjon syv til \u00e5tte m\u00e5neder f\u00f8r f\u00f8dselstermin, man kan velge lengden p\u00e5 permisjonstiden, og frav\u00e6rsperioden vil v\u00e6re klarlagt f\u00f8r man g\u00e5r ut i permisjon.<\/p>\n

    Det er misvisende at B har hatt og praktisert retningslinjer om at firmabil inndras ved frav\u00e6r utover tre m\u00e5neder. A har ikke f\u00e5tt presentert Bs bilpolicy verken ved inng\u00e5elsen av kontrakten i 2010 eller i ettertid. Firmaet har ikke delt ut skriftlige retningslinjer, eller opplyst at bruk av firmabil var regulert i en global standard gjeldende for konsernet. Det p\u00e5pekes at det m\u00e5 v\u00e6re en forutsetning at ansatte er kjent med den konsernbaserte standarden dersom den skal v\u00e6re bindende for de ansatte. A hevder at selskapet f\u00f8rst innf\u00f8rte bilpolicyen i 2012, og derved ga den en tilbakevirkende kraft.<\/p>\n

    Siden etableringen av selskapet i 2003, er det kun ved to tilfeller at ansatte har m\u00e5ttet levere tilbake firmabil ved langtidsfrav\u00e6r. Det ene tilfelle gjaldt en ansatt som tok ut foreldrepermisjon, mens det andre tilfelle er klager A, som fikk opprettholdt formabil i ca. ti m\u00e5neder under sykefrav\u00e6r f\u00f8r den ble krevd tilbake. F\u00f8lgelig viser dette at selskapet ikke har praktisert noen retningslinjer om at retten til firmabil bortfaller ved sykefrav\u00e6r utover tre m\u00e5neder, men tvert i mot at de godtar at firmabilen beholdes i slike tilfeller.<\/p>\n

    Det synes som om selskapet mener at A gjennom underskrift p\u00e5 bilpolicyen har akseptert at bilen kan kreves tilbakelevert ved sykefrav\u00e6r utover tre m\u00e5neder. Da hun signerte policyen i februar 2012, ble det imidlertid ikke sagt noe om at det vil inneb\u00e6re at hun m\u00e5 levere fra seg bilen.<\/p>\n

    Arbeidsgiver B:<\/h3>\n

    Konsernet har en global standard for blant annet firmabil som har v\u00e6rt gjeldende retningslinjer for datterselskapene i verden, herunder ogs\u00e5 B i Norge. B har hele tiden praktisert retningslinjer for firmabil som omfatter bortfall av firmabil ved lengre frav\u00e6r enn tre m\u00e5neder uavhengig av om frav\u00e6ret skyldes sykdom eller permisjon.<\/p>\n

    Diskriminering<\/h3>\n

    B bestrider at firmaets regel om inndragning av firmabil er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4.<\/p>\n

    Det anf\u00f8res prinsipalt at retningslinjene for firmabil ikke utgj\u00f8r indirekte diskriminering av personer med nedsatt funksjonsevne.
    Det f\u00f8lger av bestemmelsens tredje ledd at det er indirekte diskriminering dersom regelen vil f\u00f8re til \u00abat personer p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne stilles d\u00e5rligere enn andre.\u00bb For at regelen om bortfall av rett til firmabil kan anses som indirekte diskriminering etter \u00a7 4, forutsettes det at ansatte med nedsatt funksjonsevne i st\u00f8rre grad enn andre ansatte har langtidsfrav\u00e6r fra arbeidet (lengre enn tre m\u00e5neder.) Klager synes heller ikke \u00e5 anf\u00f8re at dette er tilfelle. Det avgj\u00f8rende sp\u00f8rsm\u00e5let er hvorvidt arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne oftere er fulltidssykemeldte utover tre m\u00e5neder sammenlignet med andre grupper ansatte, for eksempel sykemeldte som ikke har nedsatt funksjonsevne eller ansatte i aldersgrupper som hyppig er ute i foreldrepermisjon.<\/p>\n

    Det bemerkes at ikke all sykdom vil omfattes av nedsatt funksjonsevne i lovens forstand. I forarbeidene, Ot. prp.nr. 44(2007-2008) s. 92, hitsettes f\u00f8lgende fra:
    \u00abDet er likevel naturlig \u00e5 vurdere varighet og alvorlighetsgrad i det enkelte tilfellet. For eksempel vil det v\u00e6re forskjell om en har brukket et ben og g\u00e5r p\u00e5 krykker en kort periode eller om en har revmatisme og g\u00e5r med krykker til daglig og av og til bruker rullestol.\u00bb <\/p>\n

    B mener p\u00e5 denne bakgrunn at det ikke er grunnlag for \u00e5 fastsl\u00e5 at arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne oftere vil ha fulltids frav\u00e6r utover tre m\u00e5neder enn andre ansatte som er syke eller ansatte med rett til permisjoner.<\/p>\n

    Subsidi\u00e6rt gj\u00f8res det gjeldende at regelen om bortfall av firmabil ved frav\u00e6r utover tre m\u00e5neder anses som \u00abn\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 et saklig form\u00e5l\u00bb og \u00abikke uforholdsmessig inngripende\u00bb, overfor personer med nedsatt funksjonsevne etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4 fjerde ledd.<\/p>\n

    I den forbindelse vises det til ombudets uttalelse i sak 09\/2038 der ombudet konkluderte med at en regel om at firmabil m\u00e5 tilbakeleveres ved frav\u00e6r utover tre m\u00e5neder, ikke var i strid med likestillingsloven \u00a7 3. Ombudet konkluderte med at salgsfirmaets regel hadde et saklig form\u00e5l og at regelen ikke var uforholdsmessig inngripende. B hevder at ombudets sak 09\/2038 er relevant og at den m\u00e5 tillegges betydning ved forst\u00e5elsen av diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4 fjerde ledd da vurderingen og vilk\u00e5rene er de samme som i likestillingsloven.<\/p>\n

    Fra ombudets uttalelse i sak 09\/2038 hitsettes f\u00f8lgende:
    \u00abOmbudet ser at Bs regel gjelder uavhengig av hvilken type frav\u00e6r det er tale om. Ved alt frav\u00e6r utover 3 m\u00e5neder skal bil og telefon leveres tilbake. Eventuelt kan en betale for telefonbruk. Ombudet mener at en regel som dette har et saklig form\u00e5l. Firmabil er en del av godtgj\u00f8relse en f\u00e5r fra arbeidsgiver, og som er knyttet til de arbeidsoppgavene som skal utf\u00f8res. Arbeidsoppgavene bortfaller i permisjonstiden, og forutsetningen for \u00e5 f\u00e5 firmabil\/telefon er f\u00f8lgelig ikke til stede. Det vil da v\u00e6re saklig for arbeidsgiver \u00e5 inndra firmabil\/telefon i permisjonstiden.<\/p>\n

    Det er likevel slik at firmabil\/telefon ogs\u00e5 an brukes av arbeidstakere p\u00e5 fritiden etter en konkret avtale med arbeidsgiver. Slik sett vil firmabil\/telefon anses for \u00e5 v\u00e6re et gode for arbeidstakerne, og s\u00e5ledes v\u00e6re en godtgj\u00f8relse som skal beskattes.<\/p>\n

    Ombudet viser imidlertid til sak 2002\/316 fra det tidligere Likestillingsombudet. I saken uttalte Likestillingsombudet at n\u00e5r arbeidstaker g\u00e5r ut i permisjon, er det opp til arbeidsgiver om goder som fri avis, fri telefon og firmabil skal opprettholdes, da det ikke er i sakens natur at slike goder gis i forbindelse med selve utf\u00f8relsen av arbeidet.<\/p>\n

    Ombudet er enig med det tidligere Likestillings-ombudet i dette. Under foreldrepermisjonen har arbeidsgiver ingen l\u00f8nnsplikt, med mindre det er avtalt at ansatte i foreldrepermisjon skal ha full l\u00f8nn i permisjonstiden. P\u00e5 samme m\u00e5te vil eventuelle andre godtgj\u00f8relser som f\u00f8lge av arbeidsavtalen bortfalle under permisjoner, med mindre annet er avtalt.<\/p>\n

    Ombudet mener heller ikke at regelen virker uforholdsmessig inngripende. N\u00e5r en er i e permisjon jobber en ikke, og har dermed ikke bruk for firmabil\/firmatelefin. Bruk av bil og telefon i permisjonstiden blir da privat forbruk, som ansatte m\u00e5 p\u00e5regne \u00e5 betale for seg. Ombudet konkluderer med at Bs regel ikke er i strid med forbudet mot indirekte forskjellsbehandling i likestillingsloven \u00a7 3.<\/p>\n

    Det er de samme momentene som gj\u00f8r seg gjeldende i denne saken. Firmabilordningen er prim\u00e6rt ment som et arbeidsverkt\u00f8y som skal brukes ved utf\u00f8relsen av arbeidet, og skal dekke arbeidstakernes utgifter ved transport i forbindelse med arbeidet. Dette til tross for at firmabilen kan brukes privat utenom arbeidstid, og dermed er et gode som skal beskattes. Som uttalt av ombudet ligger det i sakens natur at firmabil gis i forbindelse med utf\u00f8relse av arbeidet.<\/p>\n

    Regelen kan heller ikke anses for \u00e5 v\u00e6re uforholdsmessig inngripende, da en arbeidstaker som er 100 prosent sykemeldt ikke jobber, og har dermed, som uttalt i sak 09\/2038, \u00ab ikke bruk for firmabil\/firmatelefon. Bruk av bil og telefon i permisjonsperioden blir da privat forbruk, som ansatte m\u00e5 p\u00e5regne \u00e5 betale for selv.\u00bb De samme vil gjelder for ansatte som er fulltidssykemeldte.<\/p>\n

    B har heller ikke l\u00f8nnsplikt for ansatte som er sykemeldt utover tre m\u00e5neder. Arbeidsgiver har kun plikt til \u00e5 betale sykepenger i arbeidsgiverperioden de 16 f\u00f8rste kalenderdagene av sykefrav\u00e6ret, jf. folketrygdloven \u00a7 8-19 (heretter omtalt som ftrl.) Det bemerkes at det ikke inntr\u00e5dte en ny arbeidsgiverperiode ved As pr\u00f8veuke med delvis sykemelding i februar, jf. ftrl. \u00a7 8-19.<\/p>\n

    Andre goder som f\u00f8lger av arbeidsavtalen vil i utgangspunktet falle bort ved sykefrav\u00e6ret. Av praktiske og administrative grunner har B valgt \u00e5 la de ansatte beholde firmabilen ved kortere frav\u00e6r enn tre m\u00e5neder. Det faktum at Bi utgangspunktet lot A som eneste ansatt i B, beholde firmabilen lenger enn det som f\u00f8lger av retningslinjene, gir henne likevel ikke et krav p\u00e5 \u00e5 beholde bilen resten av sykefrav\u00e6ret.<\/p>\n

    Rettslig grunnlag<\/h2>\n

    Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 annet ledd nr. 3.
    Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven
    Direkte og indirekte diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne er forbudt, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4 f\u00f8rste ledd.<\/p>\n

    Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som form\u00e5l eller virkning at personer p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne blir behandlet d\u00e5rligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon.<\/p>\n

    Med indirekte diskriminering menes enhver tilsynelatende n\u00f8ytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som f\u00f8rer til at personer p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne stilles d\u00e5rligere enn andre.<\/p>\n

    Forskjellsbehandling som er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 et saklig form\u00e5l, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller dem som forskjellsbehandles, anses ikke som diskriminering etter loven her. Forskjellsbehandling i arbeidslivet m\u00e5 i tillegg v\u00e6re n\u00f8dvendig for ut\u00f8velsen av arbeid eller yrke, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4 fjerde ledd.<\/p>\n

    Dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at det har skjedd diskriminering, skal det legges til grunn at diskriminering har funnet sted, hvis ikke arbeidsgiver sannsynliggj\u00f8r at det likevel ikke har skjedd diskriminering, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 13.<\/p>\n

    En p\u00e5stand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er \u201dgrunn til \u00e5 tro\u201d at diskriminering er skjedd. P\u00e5standen m\u00e5 st\u00f8ttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for \u00f8vrig.<\/p>\n

    Ombudets vurdering<\/h2>\n

    Innledningsvis vil ombudet understreke at vi ikke tar stilling til det avtalerettslige forholdet mellom B og A.<\/p>\n

    Arbeidsgiver kan i kraft av arbeidsgivers styringsrett endre interne regler i bedriften etter behov. Arbeidsgiver kan imidlertid ikke lovlig endre\/vedta regler som er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.<\/p>\n

    Ombudet skal ta stilling til om arbeidsgivers regel for inndragning av firmabil ved frav\u00e6r utover tre m\u00e5neder er i strid med forbudet mot forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4.<\/p>\n

    Ombudet mener at saken kun reiser sp\u00f8rsm\u00e5l om indirekte diskriminering.<\/p>\n

    Bs bilpolicy er et n\u00f8ytralt regelverk, uavhengig av hvilken type frav\u00e6r det er tale om, og sp\u00f8rsm\u00e5let er om bestemmelsen virker slik at personer med nedsatt funksjonsevne stilles d\u00e5rligere enn andre.<\/p>\n

    Det er ikke tvilsomt at man i utgangspunktet stilles d\u00e5rligere enn andre ansatte n\u00e5r man f\u00e5r inndratt en firmabil ved frav\u00e6r utover tre m\u00e5neder, og m\u00e5 skaffe egen bil til privat bruk. B hevder imidlertid at det ikke er grunnlag for \u00e5 sl\u00e5 fast at arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne oftere vil ha fulltids frav\u00e6r utover tre m\u00e5neder enn andre ansatte.<\/p>\n

    Kortvarige og langvarige sykefrav\u00e6r vil i stor grad kunne henge sammen med en nedsatt funksjonsevne. B\u00e5de fysiske, psykiske og kognitive funksjonsnedsettelser er vernet etter loven. I diskriminerings- og tilgjengelighetsloven forarbeider Ot.prp.nr. 44 (2007-2008) s.251 presiseres det at det ikke er et krav til varighet og alvorlighetsgrad av funksjonsnedsettelsen, men det avgrenses mot forbig\u00e5ende og\/eller bagatellmessige forhold som ikke p\u00e5virker funksjonsevnen i nevneverdig grad. Etter ombudets vurdering er det naturlig \u00e5 tenke at mange personer som har nedsatt funksjonsevne av varig karakter har sykefrav\u00e6r utover over tre m\u00e5neder. A sin sak er et eksempel p\u00e5 det.<\/p>\n

    I forarbeidene (Ot.prp.nr. 44 (2007-2008) s.102)) er det presisert at det ikke er et krav om at indirekte diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne f\u00e5r negativ innvirkning for en st\u00f8rre gruppe personer. Dette skiller seg fra kravet om indirekte diskriminering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn, der det i EU retten kreves at forskjellsbehandlingen rammer en st\u00f8rre gruppe. I forarbeidene hitsettes f\u00f8lgende:<\/p>\n

    \u00abEtter EU retten kreves det at indirekte diskriminering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn rammer en st\u00f8rre gruppe, jf. EU r\u00e5dsdirektiv 97\/80\/EF om bevisbyrde i saker om forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn artikkel 2 nr. 2. Departementet st\u00f8tter utvalgets vurdering om at det ikke kan stilles krav om at indirekte diskriminering p\u00e5 grunn av funksjonsnedsettelse f\u00e5r negativ virkning for en st\u00f8rre gruppe personer. Departementet slutter seg til utvalgets uttalelse om dette\u2026<\/p>\n

    Videre p\u00e5pekes det i de samme forarbeidene at;
    \u00abDepartementet legger i likhet med utvalget til grunn at mennesker med nedsatt funksjonsevne er en uensartet gruppe. Det vil derfor v\u00e6re vanskelig \u00e5 frembringe relevant statistisk informasjon.
    I tillegg gj\u00f8r det seg gjeldende betenkeligheter knyttet til innsamling av slik data. Departementet st\u00f8tter derfor utvalgets synspunkter om at det ikke skal kreves statistisk materiale som viser at st\u00f8rre eller mindre grupper av mennesker med nedsatt funksjonsevne kommer d\u00e5rligere ut som f\u00f8lge av en bestemmelse, betingelse mv\u00bb.<\/p>\n

    Etter ombudets forst\u00e5else av forarbeidene vil det v\u00e6re tilstrekkelig at personer med nedsatt funksjonsevne rammes negativt av ordningen uten \u00e5 angi hvor mange som rammes. Ombudet er p\u00e5 denne bakgrunn kommet til at regelen er egnet til \u00e5 stille personer med nedsatt funksjonsevne d\u00e5rligere enn andre.<\/p>\n

    Unntaksadgangen<\/h3>\n

    Sp\u00f8rsm\u00e5let er etter dette om B har sannsynliggjort at unntaksvilk\u00e5rene for lovlig forskjellsbehandling er oppfylt. Forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne kan v\u00e6re lovlig dersom \u00abforskjellsbehandlingen er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 et saklig form\u00e5l, og det ikke er uforholdsmessig inngripende\u00bb overfor den som forskjellsbehandles\u00bb, jf. dtl. \u00a7 4 fjerde ledd. Unntaksvilk\u00e5rene er kumulative og alle vilk\u00e5rene m\u00e5 v\u00e6re oppfylt for at forskjellsbehandlingen skal v\u00e6re lovlig.<\/p>\n

    F\u00f8rste sp\u00f8rsm\u00e5l er om regelen er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 et saklig form\u00e5l. B mener vilk\u00e5rene er oppfylt fordi firmabilen prim\u00e6rt er ment som et arbeidsverkt\u00f8y som skal dekke arbeidstakers utgifter ved transport i arbeidet, og at det derfor er saklig, n\u00f8dvendig og ikke uforholdsmessig \u00e5 trekke bilen tilbake ved frav\u00e6r over tre m\u00e5neder. Til st\u00f8tte for sitt syn viser B til ombudets uttalelse i sak 09\/2038, som gjaldt sp\u00f8rsm\u00e5l om et salgsfirmas regel om inndragning av firmabil ved frav\u00e6r utover tre m\u00e5neder stilte personer med graviditetsrelatert frav\u00e6r og uttak av foreldrepermisjon d\u00e5rligere enn andre. Ombudet konkluderte med at unntaksvilk\u00e5rene for lovlig forskjellsbehandling etter likestillingsloven var oppfylt. B mener at saken m\u00e5 f\u00e5 betydning for forst\u00e5elsen av diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.<\/p>\n

    Ombudet er enig med B i at de samme hensynene som ble vektlagt i sak 09\/2038 n\u00e5r det gjelder saklighet og n\u00f8dvendighet ogs\u00e5 gj\u00f8r seg gjeldende i denne saken. <\/p>\n

    Ombudet er i likhet med sak 09\/2038 kommet til at regelen utgj\u00f8r et saklig form\u00e5l, da firmabilen i utgangspunktet skal brukes for \u00e5 utf\u00f8re arbeidsoppgaver. Ved sykefrav\u00e6r yter man ikke et arbeid for arbeidsgiver, og forutsetningen for \u00e5 f\u00e5 firmabil er heller ikke lenger til stede.<\/p>\n

    I likhet med sak 09\/2038 s\u00e5 er det ogs\u00e5 i denne saken klart at firmabil representerer et gode som kan benyttes utenfor arbeidstid og som skal beskattes. I Likestillingsombudets sak 2002\/316 som ogs\u00e5 ble vist til i sak 09\/2038 uttalte imidlertid likestillingsombudet at n\u00e5r arbeidstaker g\u00e5r ut i permisjon, er det opp til arbeidsgiver om goder som fri avis, fri telefon og firmabil skal opprettholdes, da det ligger i sakens natur at slike goder gis i forbindelse med utf\u00f8relsen av arbeidet. Ombudet er enig i at dette ogs\u00e5 m\u00e5 legges til grunn ved sykefrav\u00e6r. Under sykefrav\u00e6r utover 16 dager har arbeidsgiver ingen l\u00f8nnsplikt. N\u00e5r man er sykemeldt utf\u00f8rer man ikke et arbeid for arbeidsgiver, og man har dermed ikke bruk for firmabilen i tjenesten.<\/p>\n

    N\u00f8dvendighetsvurderingen beror p\u00e5 om det finnes alternative tiltak som sikrer oppn\u00e5elsen av det saklige form\u00e5let. Ombudet kan ikke se at det finnes alternative tiltak for \u00e5 sikre at bilen blir brukt i tjenesten. Ombudet finner at regelen er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 et saklig form\u00e5l.<\/p>\n

    Sp\u00f8rsm\u00e5let er om regelen er uforholdsmessig inngripende overfor personer med nedsatt funksjonsevne. Vurderingen beror p\u00e5 en interesseavveining mellom Bs interesser, sett opp mot ulempen inndragningen av firmabilen har for personer med nedsatt funksjonsevne.<\/p>\n

    A mener at denne saken skiller seg fra ombudets uttalelse i sak 09\/2038 fordi uttak av foreldrepermisjon vil v\u00e6re forutsigbarhet i motsetning til sykefrav\u00e6r grunnet nedsatt funksjonsevne. Arbeidstakeren vil da vite n\u00e5r man skal ut i foreldrepermisjon og man kan velge lengden p\u00e5 permisjonstiden, i motsetning til ved sykefrav\u00e6r. Det p\u00e5pekes videre at man er avhengig av bil i det daglige, og inndragningen medf\u00f8rer at man p\u00e5 kort varsel m\u00e5 bruke oppsparte midler for \u00e5 kj\u00f8pe egen bil. Hun vil ogs\u00e5 risikere \u00e5 komme i en tilsvarende situasjon dersom hun p\u00e5 nytt blir sykemeldt i tre m\u00e5neder. I tillegg mener hun at den \u00f8konomiske byrden ved \u00e5 la ansatte ha bil utover tre m\u00e5neder vil v\u00e6re minimal for arbeidsgiver blant annet fordi firmabilen er leaset for tre \u00e5r.<\/p>\n

    Ombudet er enig i at regelen vil v\u00e6re mer forutsigbar for gravide som har mulighet til \u00e5 planlegge n\u00e5r de m\u00e5 g\u00e5 til innkj\u00f8p av egen bil, enn for ansatte som f\u00e5r en nedsatt funksjonsevne under arbeidsforholdet. P\u00e5 den andre siden er firmabilen et gode som enhver ansatt m\u00e5 p\u00e5regne \u00e5 betale for selv dersom man ikke bruker bilen i tjenesten. Dette generelle hensynet ble ogs\u00e5 vektlagt i sak 09\/2038. Ombudet har ikke oversikt over eventuelle kostnadsmessige ulemper det vil ha for virksomheten at arbeidstaker har bil ved frav\u00e6r utover tre m\u00e5neder. Men uten \u00e5 g\u00e5 n\u00e6rmere inn p\u00e5 dette mener ombudet at det ikke er tvilsomt at firmabil\/leasingavtaler utgj\u00f8r en \u00f8konomisk kostnad for arbeidsgiver. I tillegg vil det v\u00e6re en s\u00e6rlig ulempe for arbeidsgiver dersom det for eksempel er tre personer som samtidig er i sykefrav\u00e6r\/permisjon utover tre m\u00e5neder. Arbeidsgiver m\u00e5 sannsynligvis, i det tilfelle, ta inn tre nye vikarer og fremskaffe tre nye biler, herunder tre nye leasingavtaler. Dette vil v\u00e6re en ulempe som p\u00e5f\u00f8rer kostnader for arbeidsgiver.<\/p>\n

    Ombudet mener heller ikke at det er andre hensyn som tilsier at frav\u00e6r som f\u00f8lge av nedsatt funksjonsevne skal behandles annerledes enn graviditetsrelatert sykefrav\u00e6r og uttak av foreldrepermisjon. Ombudet er p\u00e5 bakgrunn av dette kommet til at regelen ikke er uforholdsmessig inngripende.<\/p>\n

    Ombudet finner at B har sannsynliggjort at unntaksvilk\u00e5rene for lovlig forskjellsbehandling i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4 fjerde ledd er oppfylt. I vurderingen har ombudet lagt s\u00e6rlig vekt p\u00e5 arbeidsgivers interesse i at firmabilen er ment som et arbeidsverkt\u00f8y som er n\u00e6rt knyttet til arbeidskravet, og at arbeidstaker m\u00e5 p\u00e5regne \u00e5 betale bilen selv dersom arbeidet ikke utf\u00f8res.<\/p>\n

    Konklusjon<\/h2>\n

    Arbeidsgivers regel om inndragning av firmabil ved frav\u00e6r utover tre m\u00e5neder er ikke i strid med forbudet mot indirekte diskriminering i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4.<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Kvinne med nedsatt funksjonsevne hevder at arbeidsgiver B sin regel om at firmabil inndras ved frav\u00e6r utover tre m\u00e5neder diskriminerer personer med nedsatt funksjonsevne.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[24],"class_list":["post-15275","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-24"],"yoast_head":"\n12\/589: Sp\u00f8rsm\u00e5l praksis for inndragning av firmabil utover tre m\u00e5neder er diskriminerende mot personer med nedsatt funksjonsevne - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-12589-sporsmal-praksis-for-inndragning-av-firmabil-utover-tre-maneder-er-diskriminerende-mot-personer-med-nedsatt-funksjonsevne\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"12\/589: Sp\u00f8rsm\u00e5l praksis for inndragning av firmabil utover tre m\u00e5neder er diskriminerende mot personer med nedsatt funksjonsevne - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Kvinne med nedsatt funksjonsevne hevder at arbeidsgiver B sin regel om at firmabil inndras ved frav\u00e6r utover tre m\u00e5neder diskriminerer personer med nedsatt funksjonsevne.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-12589-sporsmal-praksis-for-inndragning-av-firmabil-utover-tre-maneder-er-diskriminerende-mot-personer-med-nedsatt-funksjonsevne\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"20 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-12589-sporsmal-praksis-for-inndragning-av-firmabil-utover-tre-maneder-er-diskriminerende-mot-personer-med-nedsatt-funksjonsevne\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-12589-sporsmal-praksis-for-inndragning-av-firmabil-utover-tre-maneder-er-diskriminerende-mot-personer-med-nedsatt-funksjonsevne\/\",\"name\":\"12\/589: Sp\u00f8rsm\u00e5l praksis for inndragning av firmabil utover tre m\u00e5neder er diskriminerende mot personer med nedsatt funksjonsevne - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2012-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2012-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-12589-sporsmal-praksis-for-inndragning-av-firmabil-utover-tre-maneder-er-diskriminerende-mot-personer-med-nedsatt-funksjonsevne\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-12589-sporsmal-praksis-for-inndragning-av-firmabil-utover-tre-maneder-er-diskriminerende-mot-personer-med-nedsatt-funksjonsevne\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-12589-sporsmal-praksis-for-inndragning-av-firmabil-utover-tre-maneder-er-diskriminerende-mot-personer-med-nedsatt-funksjonsevne\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"12\/589: Sp\u00f8rsm\u00e5l praksis for inndragning av firmabil utover tre m\u00e5neder er diskriminerende mot personer med nedsatt funksjonsevne\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"12\/589: Sp\u00f8rsm\u00e5l praksis for inndragning av firmabil utover tre m\u00e5neder er diskriminerende mot personer med nedsatt funksjonsevne - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-12589-sporsmal-praksis-for-inndragning-av-firmabil-utover-tre-maneder-er-diskriminerende-mot-personer-med-nedsatt-funksjonsevne\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"12\/589: Sp\u00f8rsm\u00e5l praksis for inndragning av firmabil utover tre m\u00e5neder er diskriminerende mot personer med nedsatt funksjonsevne - Arkiv","og_description":"Kvinne med nedsatt funksjonsevne hevder at arbeidsgiver B sin regel om at firmabil inndras ved frav\u00e6r utover tre m\u00e5neder diskriminerer personer med nedsatt funksjonsevne.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-12589-sporsmal-praksis-for-inndragning-av-firmabil-utover-tre-maneder-er-diskriminerende-mot-personer-med-nedsatt-funksjonsevne\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"20 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-12589-sporsmal-praksis-for-inndragning-av-firmabil-utover-tre-maneder-er-diskriminerende-mot-personer-med-nedsatt-funksjonsevne\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-12589-sporsmal-praksis-for-inndragning-av-firmabil-utover-tre-maneder-er-diskriminerende-mot-personer-med-nedsatt-funksjonsevne\/","name":"12\/589: Sp\u00f8rsm\u00e5l praksis for inndragning av firmabil utover tre m\u00e5neder er diskriminerende mot personer med nedsatt funksjonsevne - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2012-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2012-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-12589-sporsmal-praksis-for-inndragning-av-firmabil-utover-tre-maneder-er-diskriminerende-mot-personer-med-nedsatt-funksjonsevne\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-12589-sporsmal-praksis-for-inndragning-av-firmabil-utover-tre-maneder-er-diskriminerende-mot-personer-med-nedsatt-funksjonsevne\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-12589-sporsmal-praksis-for-inndragning-av-firmabil-utover-tre-maneder-er-diskriminerende-mot-personer-med-nedsatt-funksjonsevne\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"12\/589: Sp\u00f8rsm\u00e5l praksis for inndragning av firmabil utover tre m\u00e5neder er diskriminerende mot personer med nedsatt funksjonsevne"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15275"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15275\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=15275"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=15275"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}