{"id":15281,"date":"2012-01-01T00:00:00","date_gmt":"2012-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2012-11306-sporsmal-om-manglende-tilrettelegging-pa-arbeidsplassen-pa-grunn-av-stoysensitivitet-og-parfymeallergi\/"},"modified":"2012-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2012-01-01T00:00:00","slug":"2012-11306-sporsmal-om-manglende-tilrettelegging-pa-arbeidsplassen-pa-grunn-av-stoysensitivitet-og-parfymeallergi","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-11306-sporsmal-om-manglende-tilrettelegging-pa-arbeidsplassen-pa-grunn-av-stoysensitivitet-og-parfymeallergi\/","title":{"rendered":"11\/306: Sp\u00f8rsm\u00e5l om manglende tilrettelegging p\u00e5 arbeidsplassen p\u00e5 grunn av st\u00f8ysensitivitet og parfymeallergi"},"content":{"rendered":"<article class=\"base-article inside\">\n<header>\n<div class=\"row\">\n<div class=\"col-sm-12\">\n<\/div>\n<\/div>\n<h1>\n11\/306: Sp\u00f8rsm\u00e5l om manglende tilrettelegging p\u00e5 arbeidsplassen p\u00e5 grunn av st\u00f8ysensitivitet og parfymeallergi<br \/>\n<\/h1>\n<\/header>\n<section>\n<section class=\"lead\">\n<p>En kvinnelig ansatt ved et kontor klaget p\u00e5 st\u00f8y og kollegaenes bruk av parfyme. Klager hadde blant annet lagt frem legeattest p\u00e5 at hun ikke t\u00e5lte \u00e5 bli eksponert for parfyme. Arbeidsgiver hadde p\u00e5 bakgrunn av dette fors\u00f8kt en rekke tiltak for \u00e5 tilrettelegge for klager, b\u00e5de med tanke p\u00e5 st\u00f8y og parfymebruk.<\/p>\n<\/section>\n<section>\n<p>Ombudet konkluderte med at arbeidsgiver hadde oppfylt sin plikt til rimelig individuell tilrettelegging, og dermed ikke handlet i strid med forbudet mot diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne.<\/p>\n<p><strong>Saksnummer: 11\/306<br \/>Lovanvendelse: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7\u00a7 4 og 12<br \/>Hele uttalelsen: datert 02.08.2012<\/strong><\/p>\n<p> Saken ble klaget til Likestillings- og diskrimineringsnemnda, <span>som opprettholdet ombudets konklusjon.<\/span><\/p>\n<h1>Ombudets uttalelse<\/h1>\n<h2>Sakens bakgrunn<\/h2>\n<p>A har intoleranse for parfyme og st\u00f8y, og har p\u00e5 bakgrunn av dette bedt sin arbeidsgiver, X, om \u00e5 tilrettelegge arbeidssituasjonen for henne. Hun har p\u00e5 bakgrunn ogs\u00e5 fremlagt legeerkl\u00e6ring for sin parfymeallergi.<\/p>\n<p>A har v\u00e6rt ansatt ved X siden 1977. Fra h\u00f8sten 2005 startet den u\u00f8nskede eksponeringen for st\u00f8y og parfyme. Denne u\u00f8nskede eksponeringen har medf\u00f8rt en rekke konflikter og utfordringer for arbeidsmilj\u00f8et, herunder mobbing og verbale angrep. A har v\u00e6rt i dialog med arbeidsgiver og flyttet rundt p\u00e5 de forskjellige avdelingene ved X, men uten at dette har gitt de \u00f8nskede resultater.<\/p>\n<p>Den 7. oktober 2011 fikk A varsel om tjenestep\u00e5tale (advarsel). Dette ble gitt p\u00e5 grunnlag av f\u00f8lgende to forhold:<\/p>\n<ul>\n<li>Frav\u00e6rsreglementet er ikke fulgt. <\/li>\n<li>Klager fra kollegaer, blant annet om bruk av oppvaskmaskin, anklager mot kollegaer om trakassering\/ sjikanering, irettesettelser av kollegaer med en ufin tone.<\/li>\n<\/ul>\n<p>Arbeidsgiver \u00f8nsket et m\u00f8te med ombudet for \u00e5 f\u00e5 r\u00e5d om videre tilretteleggingstiltak for A, samt muligheten til \u00e5 kunne gi en n\u00e6rmere redegj\u00f8relse i saken. Den 25. januar 2012 ble det avholdt et slikt m\u00f8te. Fra arbeidsgiver m\u00f8tte; B (personalsjef), C (fungerende personalsjef), D (direkt\u00f8r), E (avdelingsleder) og F (verneombud). Saksbehandler Arshad Khan m\u00f8tte p\u00e5 vegne av ombudet.<\/p>\n<p>A fikk tilsendt kopi av dette m\u00f8tereferatet til orientering. P\u00e5 bakgrunn av m\u00f8tet skulle arbeidsgiver innkalle A til et nytt m\u00f8te for \u00e5 komme frem til en minnelig l\u00f8sning.<\/p>\n<p>Etter m\u00f8tet hos Likestillings- og diskrimineringsombudet den 25. januar 2012, viser arbeidsgiver til at det ble det avholdt dialogm\u00f8te med A den 14. februar 2012. P\u00e5 dette m\u00f8tet ble det diskutert ytterligere tilretteleggingstiltak for A, som blant annet h\u00f8reklokker og lys som varsel p\u00e5 telefon. Partene oppn\u00e5dde ingen enighet om tilretteleggingstiltak for A, s\u00e6rlig p\u00e5 bakgrunn av at A opplever sykdommen sin som \u00e5rsak til arbeidsforholdene og den gamle konflikten som har p\u00e5g\u00e5tt siden 2008. Dette resulterte i en enighet om at A skulle kontakte NAV og at fastlege og arbeidsgiver skulle bli med p\u00e5 et samarbeidsm\u00f8te for \u00e5 finne nye muligheter. A har imidlertid ikke tatt initiativ til dette m\u00f8tet per dags dato.<\/p>\n<p>Sakens dokumenter inneholder mange anf\u00f8rsler fra begge parter. Ombudet ser det imidlertid ikke som hensiktsmessig \u00e5 gjengi de forhold som ikke har sammenheng med As nedsatte funksjonsevne eller arbeidsgivers tilretteleggingsansvar for henne.<\/p>\n<h2>Partenes syn p\u00e5 saken<\/h2>\n<h3>A:<\/h3>\n<p>A anf\u00f8rer at hun er st\u00f8ysensitiv og har parfymeintoleranse. A har i perioder v\u00e6rt sykmeldt p\u00e5 grunn av dette. A mener at hun f\u00e5r lite forst\u00e5else for sin nedsatte funksjonsevne hos sin arbeidsgiver og kollegaer. Hun opplever ogs\u00e5 mobbing og trakassering p\u00e5 grunn av hennes nedsatte funksjonsevne.<\/p>\n<h3>St\u00f8y<\/h3>\n<p>A mener at lydsjeneringen startet h\u00f8sten 2005, da en kollega begynte \u00e5 bruke sko som st\u00f8yer ved tr\u00e5kking. A klager ogs\u00e5 p\u00e5 st\u00f8y fra sko som brukes i etasjen over, s\u00e6rlig i omr\u00e5det i gangen over kontoret hennes. Til tross for at hun sa fra b\u00e5de til vedkommende som brukte skoene og p\u00e5 avdelingsm\u00f8te, ble dette et vedvarende problem. Hun sendte ogs\u00e5 ut en generell e-post til alle ansatte, hvor hun ba om at det skulle vises hensyn ved valg av skot\u00f8y. Hun opplever st\u00f8y fra fott\u00f8y som bevisst sjenering blant annet fra en kollega i nabokontoret. A har foresl\u00e5tt at det blir lagt ut matter i begge etasjer. Hun har imidlertid f\u00e5tt tilbakemelding om at arbeidsgiver verken vil eller kan gjennomf\u00f8re et slikt tiltak.<\/p>\n<p>A har ogs\u00e5 p\u00e5pekt overfor avdelingsleder at tidsbruk p\u00e5 lunsj og pauseaktivitet i avdelingen er til sjenanse, da m\u00f8tepunkt og kj\u00f8kken ligger n\u00e6rmest i midten av kontorlokalene og at dette medf\u00f8rer mye st\u00f8y. V\u00e5ren 2006 ble dette innskjerpet.<\/p>\n<p>Mer konkret til dagens situasjon i forbindelse med st\u00f8y mener A at Xs lokaler gir lite skjerming for aktiviteter som medf\u00f8rer st\u00f8y. Dette gjelder ogs\u00e5 etasjen over X. Lunsjavvikling, bruk av halvfull oppvaskmaskin i midten av en arbeidsdag, samt visse typer fott\u00f8y skaper st\u00f8y og hindrer henne i \u00e5 opprettholde konsentrasjonen. Tilsvarende gjelder ogs\u00e5 for skrivere som er plassert n\u00e6r kontoret hennes.<\/p>\n<h3>Milj\u00f8allergi<\/h3>\n<p>A er ogs\u00e5 sv\u00e6rt sensitiv overfor lukter. Kollegaen hennes som bruker skot\u00f8y som skaper st\u00f8y begynte \u00e5 bruke mye parfyme i midten av 2006. A tok opp dette med sin avdelingsleder. Da dette ikke resulterte i noe, tok hun forholdet opp med kollegaen forholdet gjaldt. Kollegaen sluttet \u00e5 bruke parfyme. Etter en stund fortsatte imidlertid vedkommende sitt parfymebruk. <\/p>\n<p>Den 7. oktober 2011 ble A kontaktet av personalsjef B og innkalt til et m\u00f8te uten noen forvarsel. Her ble hun orientert om at arbeidsgiver hadde mottatt klager om henne. A ble presentert et varsel om tjenestep\u00e5tale. Hun fikk verken kjennskap til hvem som hadde klaget p\u00e5 henne eller hva klagene konkret omhandlet. Hun avviser imidlertid flere av de p\u00e5pekte forhold, herunder p\u00e5standen om at hun skal ha snakket i en ufin tone til en kollega som snakket h\u00f8yt i telefonen.<\/p>\n<p>A ble etter m\u00f8tet med arbeidsgiver tilbudt et nytt kontor i 4. etasje, fordi arbeidsgiver vurderte det som hensiktsmessig at hun flyttet ut av avdelingen for en periode. A opplevde den nye kontorplassering av henne som uthenging og at hun ble isolert.<\/p>\n<h3>L\u00f8nnsutvikling<\/h3>\n<p>A anf\u00f8rer ogs\u00e5 at hun har hatt en negativ l\u00f8nnsutvikling. A har siden 1984\/1988 jobbet som saksbehandler og har i dag (jfr. brev av 3. februar 2011) ca. 345. 000 kroner i l\u00f8nn per \u00e5r. Etter innf\u00f8ringen av lokale l\u00f8nnsforhandlinger har hun ikke oppn\u00e5dd den samme l\u00f8nnsutviklingen som sine kollegaer. Da hun spurte arbeidsgiver om forholdene i avdelingen har p\u00e5virket hennes l\u00f8nnsutvikling negativt, ble hun fortalt at hun medvirket til avdelingens d\u00e5rlige resultater. A mener hun er den lavest l\u00f8nnede fast ansatte i avdelingen.<\/p>\n<h3>X<\/h3>\n<p>Arbeidsgiver, X, har redegjort for saken b\u00e5de skriftlig og muntlig i et m\u00f8te hos ombudet 25. januar 2012.<\/p>\n<p>Det har v\u00e6rt gjennomf\u00f8rt flere tiltak for \u00e5 tilrettelegge for A, slik at hun ikke blir overeksponert for parfyme p\u00e5 arbeidsplassen. Bruk av parfyme har blant annet v\u00e6rt tema p\u00e5 avdelingsm\u00f8ter, hvor de ansatte er blitt oppfordret til \u00e5 ta hensyn i anledning saken. Dette har ogs\u00e5 v\u00e6rt tema i attf\u00f8ringsutvalget p\u00e5 generelt basis, og p\u00e5 bakgrunn av dette ble det satt opp oppslag p\u00e5 alle toaletter og ved heis i 2. etasje med oppfordring om \u00e5 bruke minst mulig parfyme av hensyn til allergikere.<\/p>\n<p>Det har ikke v\u00e6rt \u00f8nskelig \u00e5 nedlegge et forbud mot parfyme i avdelingen. F\u00f8lgende tiltak er imidlertid blitt gjennomf\u00f8rt:<\/p>\n<ul>\n<li>ventilasjonen i gangen og p\u00e5 avdelingen har v\u00e6rt kontrollert,<\/li>\n<li>bruk av parfyme som luftrenser er blitt forbudt <\/li>\n<li>s\u00e5pe p\u00e5 toalettene er blitt byttet ut med parfymefrie varianter<\/li>\n<\/ul>\n<p>A har v\u00e6rt enig i at disse tiltakene har hjulpet. Med hensyn til st\u00f8y er en rekke forskjellige tiltak v\u00e6rt pr\u00f8vd. Virksomheten har romslige celle-kontorer med vegger som delvis g\u00e5r til taket. Lydisolering av kontorene ble vurdert i forbindelse med innflyttingen i januar 2003, men dette ble vurdert som uforholdsmessig kostnadskrevende. Kontorene ligger langs begge sider av lokalet, i begge endene er det utgang, og i omr\u00e5det i mellom er det arkiv, m\u00f8terom og et kj\u00f8kkenhj\u00f8rne. Foruten dette er f\u00f8lgende tiltak gjennomf\u00f8rt:<\/p>\n<p>Det er strammet inn p\u00e5 uvanlig lange lunsj og kaffe pauser etter at de ble gjort oppmerksom p\u00e5 dette. Selv om noe snakking m\u00e5 p\u00e5regnes da jobben g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 snakke med kunder\/brukere i telefon, er de ansatte blitt oppfordret til \u00e5 unng\u00e5 un\u00f8dvendig h\u00f8ylytt snakking.<\/p>\n<p>I forbindelse med st\u00f8y fra oppvaskmaskinen mener b\u00e5de medarbeidere og arbeidsgiver at det ikke er hygienisk forsvarlig at maskinen blir sl\u00e5tt av f\u00f8r hele vaskeprogrammet er fullf\u00f8rt. Her er det imidlertid innf\u00f8rt rutine om at den f\u00f8rste som kommer p\u00e5 kontoret om morgenen setter p\u00e5 maskinen, slik at den er ferdig f\u00f8r kl. 09.00, da A vanligvis kommer p\u00e5 jobb. Videre er printermaskinen i fellesomr\u00e5det plassert lenger bort fra klagers kontor.<\/p>\n<p>N\u00e5r det gjelder fott\u00f8y som skaper st\u00f8y har X valgt \u00e5 ikke im\u00f8tekomme As krav. Det \u00f8nskes ikke \u00e5 gi p\u00e5legg til de ansatte som begrenser deres skot\u00f8yvalg, og anser det for \u00e5 ligge godt innenfor rammene av hva som m\u00e5 godtas i et kontormilj\u00f8, s\u00e6rlig med tanke p\u00e5 at medarbeiderne m\u00e5 til og fra arkivet for \u00e5 hente dokumenter i l\u00f8pet av arbeidsdagen.<\/p>\n<p>Ved kontorombygging er ogs\u00e5 bruk av tepper blitt vurdert. Dette ble imidlertid ikke gjennomf\u00f8rt av hensyn til allergikere og inneklima generelt. Ogs\u00e5 bedriftsfysioterapeuten har frar\u00e5det bruk av tepper.<\/p>\n<p>A er blitt tilbudt \u00e5 bytte kontor b\u00e5de internt p\u00e5 avdelingen og eksternt til et annet kontor p\u00e5 huset. Internt har A det kontoret som er minst utsatt for st\u00f8y. Hun \u00f8nsker ikke selv \u00e5 bidra til \u00e5 redusere st\u00f8yplagene fordi hun ikke \u00f8nsker \u00e5 lukke d\u00f8ren til kontoret i perioder med litt mer st\u00f8y. Dette fordi hun da f\u00f8ler seg isolert fra avdelingen. Omplassering til det eksterne kontoret vil gj\u00f8re at A unng\u00e5r \u00e5 bli utsatt for st\u00f8y fra de st\u00f8ykildene hun mener er skadelig for henne. Det eksterne kontoret er i atriumsdelen i fjerde etasje. Kontoret er isolert fra \u00f8vrige avdelinger. Ogs\u00e5 arbeidstilsynet har signalisert at dette er en mulig l\u00f8sning da det vil v\u00e6re eneste m\u00e5te \u00e5 unng\u00e5 st\u00f8yproblemene p\u00e5 i en ren kontorbedrift. Likevel har ikke dette tilbudet v\u00e6rt ansett som tilfredsstillende for A.<\/p>\n<p>Andre tiltak som har v\u00e6rt vurdert er blant annet flytting til en annen avdeling, men dette ble ikke ansett som hensiktsmessig, da dette har v\u00e6rt fors\u00f8kt tidligere uten at det har f\u00f8rt frem.<\/p>\n<p>Allerede i 2008 ble det tatt kontakt med bedriftspsykologen for \u00e5 f\u00e5 kartlagt de psykososiale forholdene i avdelingen. Resultatet av kartleggingen var at avdelingen er preget av \u00e5penhet, hjelpsomhet og trivsel. Man har kultur for \u00e5 dele kompetanse og de nytilsatte blir tatt godt i mot. De ansatte har gitt uttrykk for at milj\u00f8et er uformelt med mange vennskapelige forhold, men at mange av de ansatte beskrev en vanskelig kollega-relasjon til A, som ble opplevd som kilde til anspenthet og utrygghet.<\/p>\n<h3>L\u00f8nnsutvikling<\/h3>\n<p>Forholdene rundt klagers l\u00f8nnsutvikling er sammensatt. Frem til 2008 har hun hatt en \u00abnormal\u00bb l\u00f8nnsutvikling som er sammenlignbar med andre i samme stilling. Etter h\u00f8sten 2008 har arbeidstaker kun f\u00e5tt l\u00f8nns\u00f8kning via sentrale oppgj\u00f8r, da A p\u00e5virket arbeidsmilj\u00f8et og produksjonen i negativ retning. Dette gav ikke grunnlag for personlig tillegg. H\u00f8sten 2010 ble ikke hun ikke gitt personlig tillegg da arbeidsgiver hadde en oppfatning av at hun ikke \u00f8nsket \u00e5 komme tilbake i arbeid ved X etter permisjon.<\/p>\n<p>A har f\u00e5tt redusert portef\u00f8lje i forhold til sin stilling p\u00e5 100 %. H\u00f8sten 2011 var portef\u00f8ljen redusert med 30 %. Andre saksbehandlere i avdelingen ligger p\u00e5 l\u00f8nnstrinn 24 til 26. Noen saksbehandlere har h\u00f8yere l\u00f8nnstrinn, men disse utf\u00f8rer i tillegg andre arbeidsoppgaver. A gj\u00f8r en god jobb og er p\u00e5 bakgrunn av dette blitt gitt l\u00f8nnstrinn 26 fra 1. november 2011.<\/p>\n<p>Det er iverksatt tiltak for \u00e5 tilrettelegge for A som g\u00e5r ut over det arbeidsgiver er forpliktet til, noe som ogs\u00e5 har g\u00e5tt ut over avdelingen som helhet og de andre ansattes trivsel p\u00e5 arbeidsplassen.<\/p>\n<h2>Rettslig grunnlag<\/h2>\n<p>Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (dtl) eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 annet ledd nr. 3.<\/p>\n<p>Direkte og indirekte diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne er forbudt, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4 f\u00f8rste ledd.<\/p>\n<p>Denne saken reiser sp\u00f8rsm\u00e5l om direkte diskriminering. Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som form\u00e5l eller virkning at personer p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne blir behandlet d\u00e5rligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon.<\/p>\n<p>Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven har ingen likel\u00f8nnsbestemmelse, men sp\u00f8rsm\u00e5l om manglende l\u00f8nnsutvikling p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne vil imidlertid kunne reise sp\u00f8rsm\u00e5l om indirekte diskriminering. Med indirekte diskriminering menes enhver tilsynelatende n\u00f8ytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som f\u00f8rer til at personer p\u00e5 grunn av funksjonshemming\/nedsatt funksjonsevne stilles d\u00e5rligere enn andre.<\/p>\n<p>Trakassering grunnet nedsatt funksjonsevne er ogs\u00e5 forbudt, jf. lovens \u00a7 6. Med dette menes handlinger, unnlatelser eller ytringer som virker eller har til form\u00e5l \u00e5 virke krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende eller ydmykende.<\/p>\n<p>Arbeidsgiver skal foreta en rimelig individuell tilrettelegging av arbeidsplass og arbeidsoppgaver for \u00e5 sikre at en arbeidstaker eller arbeidss\u00f8ker med nedsatt funksjonsevne kan f\u00e5 eller beholde arbeid, ha tilgang til oppl\u00e6ring og annen kompetanseutvikling samt utf\u00f8re og ha mulighet til fremgang i arbeidet p\u00e5 lik linje med andre, jf. lovens \u00a7 12 f\u00f8rste ledd.<\/p>\n<p>Arbeidsgivers plikt til individuell tilrettelegging er underlagt en uforholdsmessighetsbegrensning, jf. \u00a7 12 femte ledd. Plikten til individuell tilrettelegging omfatter ikke tilrettelegging som inneb\u00e6rer en uforholdsmessig byrde. Ved vurderingen av om tilretteleggingen medf\u00f8rer en uforholdsmessig byrde skal det s\u00e6rlig legges vekt p\u00e5 tilretteleggingens effekt for \u00e5 nedbygge funksjonshemmende barrierer, de n\u00f8dvendige kostnadene ved tilretteleggingen og virksomhetens ressurser.<\/p>\n<p>Manglende individuell tilrettelegging regnes etter diskriminerings- og tilgjengelighetslovens \u00a7 12 sjette ledd som diskriminering.<\/p>\n<p>Dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at det har skjedd diskriminering, skal det legges til grunn at diskriminering har funnet sted, hvis ikke arbeidsgiver sannsynliggj\u00f8r at det likevel ikke har skjedd diskriminering, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 13.<\/p>\n<p>En p\u00e5stand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er \u201dgrunn til \u00e5 tro\u201d at diskriminering er skjedd. P\u00e5standen m\u00e5 st\u00f8ttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for \u00f8vrig.<\/p>\n<p>Det er etter lovens \u00a7 8 forbudt \u00e5 gj\u00f8re bruk av gjengjeldelse overfor noen som har fremmet klage om brudd p\u00e5 bestemmelsene i \u00a7\u00a7 4, 6 og 12, med mindre klageren har opptr\u00e5dt grovt uaktsomt.<\/p>\n<h2>Ombudets vurdering<\/h2>\n<p>Sp\u00f8rsm\u00e5let ombudet skal ta stilling til i denne saken, er om X har diskriminert A ved ikke \u00e5 tilrettelegge forholdene p\u00e5 arbeidsplassen n\u00e5r det gjelder milj\u00f8allergi og st\u00f8ysensitivitet, og om tjenestep\u00e5talen og hennes l\u00f8nnsutvikling skyldes hennes nedsatte funksjonsevne.<\/p>\n<p>Det er ikke omstridt at A har nedsatt funksjonsevne p\u00e5 grunn av sin allergi, og at hun er sv\u00e6rt f\u00f8lsom for st\u00f8y. A har ogs\u00e5 fremlagt legeerkl\u00e6ring fra G om bekreftelse p\u00e5 at hun f\u00e5r allergiske reaksjoner ved eksponering for parfyme.<\/p>\n<p>Det er heller ikke omstridt av partene at A, p\u00e5 grunn av sin allergi og st\u00f8yf\u00f8lsomhet, stilles d\u00e5rligere enn andre kolleger n\u00e5r hun utsettes for blant annet parfymelukt og st\u00f8y.<\/p>\n<p>Ombudet vil innledningsvis presisere at parfyme er et lovlig salgsprodukt, og det er i utgangspunktet ikke noe generelt forbud mot \u00e5 bruke parfyme i offentlige rom eller p\u00e5 arbeidsplasser. Etter bestemmelsene i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven kan det reises sp\u00f8rsm\u00e5l om manglende individuell tilrettelegging i dtl \u00a7 12, dersom noen f\u00e5r allergiske reaksjoner p\u00e5 grunn av parfymebruk, og arbeidsgiver ikke tilrettelegger for den allergiske arbeidstakeren. Tilsvarende vil det kunne reises sp\u00f8rsm\u00e5l om manglende individuell tilrettelegging i forbindelse med eksponering for st\u00f8y, dersom dette p\u00e5virker arbeidstakers konsentrasjonsevne, arbeidsutf\u00f8relse eller fysiske helse.<\/p>\n<p>Ombudet legger derfor til grunn at A har behov for, og krav p\u00e5 rimelig tilrettelegging av arbeidsforholdet sitt, etter dtl \u00a7 12. Arbeidsgiver plikter \u00e5 tilrettelegge i rimelig grad, det betyr at graden av tilrettelegging m\u00e5 veies opp mot de ulempene tilretteleggingen medf\u00f8rer. Ombudet vil i det f\u00f8lgende vurdere n\u00e6rmere om arbeidsgiver har tilrettelagt i rimelig grad for parfymeallergi og st\u00f8ysensitivitet.<\/p>\n<h3>Tilrettelegging for milj\u00f8allergi (parfymeallergi)<\/h3>\n<p>Likestillings- og diskrimineringsnemnda har i to saker sl\u00e5tt fast at arbeidsgiver m\u00e5 sette seg inn i hva en diagnose inneb\u00e6rer for at tilretteleggingsplikten kan anses oppfylt. Ombudet viser her til nemndas vedtak i sak 21\/2007 og 40\/2009. Nemnda har i begge disse sakene uttalt:<\/p>\n<p>\u201dTilretteleggingsplikten inneb\u00e6rer at arbeidsgiver, n\u00e5r de blir informert om at en arbeidstaker har f\u00e5tt stilt en diagnose som kan influere p\u00e5 utf\u00f8relsen av arbeidet, setter seg inn i hva denne diagnosen inneb\u00e6rer.<\/p>\n<p>Arbeidsgiver m\u00e5 da, i samr\u00e5d med arbeidstakeren, vurdere hva som<br \/>kan gj\u00f8res for konkret \u00e5 tilrettelegge for vedkommende arbeidstaker.<\/p>\n<p>Dette gjelder b\u00e5de arbeidstakere med stort frav\u00e6r, og ansatte som er tilstede p\u00e5 arbeidsplassen, men hvor funksjonsnedsettelsen gir andre utslag enn sykefrav\u00e6r.\u201d<\/p>\n<p>A har ved flere anledninger opplyst at hun p\u00e5 grunn av sin nedsatte funksjonsevne er sensitiv mot parfyme, b\u00e5de i felles avdelingsm\u00f8ter og i samtaler med arbeidsgiver. Arbeidsgiver har p\u00e5 bakgrunn av dette iverksatt en rekke tiltak. A erkjenner at disse tiltakene har v\u00e6rt til hjelp og forholdene har bedret seg n\u00e5r det gjelder parfymebruk. Ombudet finner derfor at arbeidsgiver har gjennomf\u00f8rt tilstrekkelig tiltak for \u00e5 sikre en rimelig individuell tilrettelegging for parfymeallergi etter dtl. \u00a7 12.<\/p>\n<h3>Tilrettelegging for st\u00f8ysensitivitet<\/h3>\n<p>A har ved flere anledninger fortalt b\u00e5de kollegaer og sin arbeidsgiver om hennes sensitivitet for st\u00f8y og konsekvensene dette medf\u00f8rer.<\/p>\n<p>Sp\u00f8rsm\u00e5let som ombudet m\u00e5 ta stilling til er om arbeidsgiver har gjennomf\u00f8rt tilstrekkelige tiltak for \u00e5 sikre tilrettelegging for st\u00f8ysensitivitet. Arbeidsgiver plikter \u00e5 tilrettelegge i rimelig grad, det betyr at det m\u00e5 foretas en helhetsvurdering p\u00e5 grunnlag av blant annet virksomhetens \u00f8konomi, ulemper, hensynet til andre ansatte og hva som er praktisk mulig.<\/p>\n<p>X har gjennomf\u00f8rt en rekke tiltak, som til dels har v\u00e6rt vellykkede. Hovedverneombud, bedriftsfysioterapeuten og bedriftspsykologen er blitt kontaktet i anledning saken. Dette har resultert i en prosess som har p\u00e5g\u00e5tt over flere \u00e5r og partene har hatt l\u00f8pende dialog. Arbeidstilsynet har ogs\u00e5 v\u00e6rt involvert i prosessen men ikke funnet grunnlag for \u00e5 rette p\u00e5legg mot arbeidsgiver.<\/p>\n<p>For det f\u00f8rste har A blitt fors\u00f8kt flyttet til andre avdelinger. Hun har ogs\u00e5 blitt tilbudt kontor b\u00e5de innenfor og utenfor etasjen som avdelingen hennes holder til. Arbeidsgiver har ogs\u00e5 anbefalt henne \u00e5 lukke d\u00f8ren til kontoret i perioder med mye st\u00f8y. Dette har ikke A \u00f8nsket fordi hun da f\u00f8ler seg isolert.<\/p>\n<p>For det andre har arbeidsgiver iverksatt tiltak for \u00e5 regulere kilder til st\u00f8y slik at de i minst mulig grad er til sjenanse for A. Printeren n\u00e6r kontoret til A er blitt flyttet og det er etablert rutiner for bruk av oppvaskmaskinen. I tillegg har arbeidsgiver ogs\u00e5 skjerpet inn p\u00e5 lunsj- og kaffepauser, herunder h\u00f8ylytt prating blant de ansatte.<\/p>\n<p>Videre har ogs\u00e5 arbeidsgiver i v\u00e6rt i kontakt med ombudet for f\u00e5 r\u00e5d om ytterligere tilretteleggingstiltak som kan iverksettes. Her ble det blant annet diskutert anskaffelse av \u00f8reklokker kombinert med lys som blinker ved innkommende samtaler p\u00e5 telefon og eventuelt bruk av matter utenfor kontoret hennes.<\/p>\n<p>I Likestillings- og diskrimineringsnemndas sak 21\/2007 angir nemnda n\u00e6rmere hva som m\u00e5 til for at arbeidsgivers tilretteleggingsplikt skal anses oppfylt. Nemnda presiserer at:<\/p>\n<p>\u00abBegrepene s\u00e5 langt det er mulig og n\u00f8dvendige tiltak taler for at arbeidsgiver har en utstrakt plikt til \u00e5 s\u00f8rge for at tiltak iverksettes. Forarbeidene st\u00f8tter dette synet. I Ot.prp. nr. 49 (2004-2005) s. 327 og 328 uttales:<br \/>Utgangspunktet er s\u00e5ledes at arbeidsgiver har plikt til \u00e5 gj\u00f8re det som er praktisk og \u00f8konomisk mulig for \u00e5 sikre at arbeidstakere og arbeidss\u00f8kere med funksjonshemming skal gis de samme vilk\u00e5r som funksjonsfriske.<\/p>\n<p>Dette kan v\u00e6re for eksempel tilrettelegging av arbeidstid, endring av arbeidsoppgaver etc. Tilrettelegging kan \u2026 ogs\u00e5 dreie seg om organisatoriske l\u00f8sninger.\u00bb<\/p>\n<p>Arbeidsgiver har tatt opp forhold rundt st\u00f8y med de ansatte. X har redegjort for de tiltak som er iverksatt for \u00e5 fjerne eller redusere st\u00f8ykildene. Arbeidsgiver har ogs\u00e5 vist til at de har vurdert lydisolering av cellekontorene, men at dette ble for dyrt. Virksomheten har videre vurdert bruk av heldekkende teppe, men gikk bort fra dette etter frar\u00e5ding fra bedriftsfysioterapeuten.<\/p>\n<p>Ombudet ser at det i en kontorbedrift hvor hovedarbeidsoppgaver er kundebehandling p\u00e5 telefon og henting\/ arkivering av dokumenter, er vanskelig \u00e5 unng\u00e5 at lyd og st\u00f8y forekommer. For \u00e5 oppn\u00e5 en rimelig tilrettelegging har den enkelte arbeidstaker en medvirknings ansvar, selv om dette kan inneb\u00e6re noen ulemper. For eksempel vil bytting av kontor v\u00e6re et hensiktsmessig tiltak p\u00e5 en slik arbeidsplass, selv om det n\u00f8dvendigvis vil gi den enkelte arbeidsgiver en f\u00f8lelse av isolering fra resten av avdelingen.<\/p>\n<p>Ombudet mener at virksomheten har sannsynliggjort for at det er blitt iverksatt konkrete tiltak for \u00e5 tilrettelegge med hensyn til As nedsatte funksjonsevne. Dette er ogs\u00e5 blitt erkjent av A i m\u00f8te med arbeidsgiver 14. februar 2012. Hun ga i dette m\u00f8tet uttrykk for at ytterligere tilretteleggingstiltak, som blant annet lys og \u00f8reklokker ikke vil v\u00e6re til hjelp p\u00e5 grunn av konflikt p\u00e5 arbeidsplassen og arbeidsmilj\u00f8et generelt. I tillegg til at Arbeidstilsynet har v\u00e6rt involvert, har X blant annet s\u00f8kt veiledning hos ombudet. Arbeidsgiver og A ble enige om at omplassering vil v\u00e6re et hensiktsmessig tiltak. P\u00e5 bakgrunn av de tiltak som arbeidsgiver har iverksatt overfor A mener ombudet at plikten til individuell tilrettelegging etter dtl. \u00a7 12 f\u00f8rste ledd er oppfylt.<\/p>\n<h3>Tjenestep\u00e5tale og sp\u00f8rsm\u00e5l om gjengjeldelse<\/h3>\n<p>A er uenig i de forhold som er anf\u00f8rt i tjenestep\u00e5talen. Hun opplever tjenestep\u00e5talen som en gjengjeldelse for \u00e5 ha fremmet krav om tilrettelegging.<\/p>\n<p>Ombudet ser at tjenestep\u00e5talen viser til konkrete forhold, herunder manglende beskjed ved frav\u00e6r, at hun ikke har v\u00e6rt tilstede i kontorets kjernetid, samt at hun har sendt e-poster til medarbeidere med irettesettelser i en ufin tone. Arbeidsgiver har ogs\u00e5 lagt fram dokumentasjon p\u00e5 at frav\u00e6rsreglementet ikke er fulgt. Det er videre vist til e-post som A har sendt ut, til tross for at hun uttrykkelig ble bedt om ikke \u00e5 ta opp dette temaet p\u00e5 nytt.<\/p>\n<p>P\u00e5 bakgrunn av dette mener ombudet at det ikke er noen momenter i saken som taler for at tjenestep\u00e5talen ble gitt p\u00e5 grunn av As krav om individuell tilrettelegging. Ombudet finner derfor ikke at det foreligger omstendigheter som tilsier at A har blitt utsatt for gjengjeldelse jf. dtl. \u00a7 8 f\u00f8rste ledd.<\/p>\n<h3>L\u00f8nnsplassering<\/h3>\n<p>A viser til at hun er den lavest l\u00f8nnede blant konsulentene i avdelingen og at dette skyldes konflikten p\u00e5 jobben, samt hennes behov for tilrettelegging p\u00e5 grunn av st\u00f8ysensitivitet og milj\u00f8allergi. Arbeidsgiver har ikke im\u00f8teg\u00e5tt As anf\u00f8rsler i denne forbindelse. I tiden etter at A brakte saken inn for ombudet til behandling, er hun imidlertid blitt gitt en l\u00f8nns\u00f8kning med etterbetaling for noen m\u00e5neder. Arbeidsgiver har ogs\u00e5 vist til at l\u00f8nnssp\u00f8rsm\u00e5let er sammensatt. A fikk ikke personlig tillegg i en periode hun var ute i permisjon, da arbeidsgiver hadde det inntrykk at hun ikke \u00f8nsket \u00e5 komme tilbake p\u00e5 jobb hos X, derfor har hun blitt liggende noe l\u00f8nnsmessig lavere enn de andre konsulentene.<\/p>\n<p>Sp\u00f8rsm\u00e5let ombudet skal ta stilling til er om det er grunn til \u00e5 tro at A p\u00e5 grunn av sin nedsatte funksjonsevne, samt behov for individuell tilrettelegging, er blitt stilt d\u00e5rligere, l\u00f8nnsmessig, sammenlignet med andre konsulenter i sin avdeling, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4 andre ledd. <\/p>\n<p>Ombudet viser i denne forbindelse til Likestillings- og diskrimineringsnemndas sak 12\/2008, som gjaldt l\u00f8nn og aldersdiskriminering. I denne saken uttalte nemnda blant annet at:<\/p>\n<p>\u201dDet forholdet at A har hatt svakere l\u00f8nnsutvikling enn andre seniorr\u00e5dgivere, og at han er 64 \u00e5r gammel, er ikke i seg selv tilstrekkelig til at det foreligger diskriminering. Det m\u00e5 foreligge omstendigheter i saken som viser at det er alder og ikke andre forhold som er \u00e5rsaken til den d\u00e5rlige l\u00f8nnsutviklingen.\u201d<\/p>\n<p>A har ikke vist til omstendigheter som knytter l\u00f8nnsplasseringen av henne til hennes nedsatte funksjonsevne eller de tilretteleggingskrav hun har fremstilt for arbeidsgiver. Det at hun er den lavest l\u00f8nnede konsulenten er i seg selv ikke tilstrekkelig for \u00e5 legge til grunn at l\u00f8nnsplasseringen av henne har sammenheng med verken hennes nedsatte funksjonsevne eller behov for individuell tilrettelegging. L\u00f8nnssp\u00f8rsm\u00e5l er utgangspunktet basert p\u00e5 en arbeidsgivers konkrete vurdering av de ansattes prestasjoner. Det er legitimt at arbeidsgiver legger vekt p\u00e5 disse vurderingene i l\u00f8nnssp\u00f8rsm\u00e5l. Dette er ikke vurderinger som ombudet kan overpr\u00f8ve.<\/p>\n<p>Ombudet kan derfor ikke se at det er forhold i denne saken som gir grunn til \u00e5 tro at As l\u00f8nnsplassering og l\u00f8nnsutvikling, har sammenheng med hennes nedsatte funksjonsevne og\/eller behov for individuell tilrettelegging.<\/p>\n<h2>Konklusjon<\/h2>\n<p>X har ikke brutt diskriminerings- og tilgjengelighetslovens bestemmelse om individuell tilrettelegging for A, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 12 f\u00f8rste ledd. Videre har ombudet kommet til at ikke er grunn til \u00e5 tro at tjenestep\u00e5talen inneb\u00e6rer en gjengjeldelse overfor A fordi hun fremmet klage om p\u00e5stand om manglende tilrettelegging etter \u00a7 12. Ombudet har ogs\u00e5 kommet til at det ikke foreligger momenter som gir grunn til \u00e5 tro at l\u00f8nnsplasseringen av A har sammenheng med l\u00f8nnsplasseringen av henne.<\/p>\n<p>Oslo, 06.08.2012<\/p>\n<p>Sunniva \u00d8rstavik<br \/>likestillings- og diskrimineringsombud<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>En kvinnelig ansatt ved et kontor klaget p\u00e5 st\u00f8y og kollegaenes bruk av parfyme. Klager hadde blant annet lagt frem legeattest p\u00e5 at hun ikke t\u00e5lte \u00e5 bli eksponert for parfyme. Arbeidsgiver hadde p\u00e5 bakgrunn av dette fors\u00f8kt en rekke tiltak for \u00e5 tilrettelegge for klager, b\u00e5de med tanke p\u00e5 st\u00f8y og parfymebruk.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[24],"class_list":["post-15281","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-24"],"yoast_head":"<!-- This site is optimized with the Yoast SEO plugin v22.9 - https:\/\/yoast.com\/wordpress\/plugins\/seo\/ -->\n<title>11\/306: Sp\u00f8rsm\u00e5l om manglende tilrettelegging p\u00e5 arbeidsplassen p\u00e5 grunn av st\u00f8ysensitivitet og parfymeallergi - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-11306-sporsmal-om-manglende-tilrettelegging-pa-arbeidsplassen-pa-grunn-av-stoysensitivitet-og-parfymeallergi\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"11\/306: Sp\u00f8rsm\u00e5l om manglende tilrettelegging p\u00e5 arbeidsplassen p\u00e5 grunn av st\u00f8ysensitivitet og parfymeallergi - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"En kvinnelig ansatt ved et kontor klaget p\u00e5 st\u00f8y og kollegaenes bruk av parfyme. Klager hadde blant annet lagt frem legeattest p\u00e5 at hun ikke t\u00e5lte \u00e5 bli eksponert for parfyme. Arbeidsgiver hadde p\u00e5 bakgrunn av dette fors\u00f8kt en rekke tiltak for \u00e5 tilrettelegge for klager, b\u00e5de med tanke p\u00e5 st\u00f8y og parfymebruk.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-11306-sporsmal-om-manglende-tilrettelegging-pa-arbeidsplassen-pa-grunn-av-stoysensitivitet-og-parfymeallergi\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"21 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-11306-sporsmal-om-manglende-tilrettelegging-pa-arbeidsplassen-pa-grunn-av-stoysensitivitet-og-parfymeallergi\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-11306-sporsmal-om-manglende-tilrettelegging-pa-arbeidsplassen-pa-grunn-av-stoysensitivitet-og-parfymeallergi\/\",\"name\":\"11\/306: Sp\u00f8rsm\u00e5l om manglende tilrettelegging p\u00e5 arbeidsplassen p\u00e5 grunn av st\u00f8ysensitivitet og parfymeallergi - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2012-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2012-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-11306-sporsmal-om-manglende-tilrettelegging-pa-arbeidsplassen-pa-grunn-av-stoysensitivitet-og-parfymeallergi\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-11306-sporsmal-om-manglende-tilrettelegging-pa-arbeidsplassen-pa-grunn-av-stoysensitivitet-og-parfymeallergi\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-11306-sporsmal-om-manglende-tilrettelegging-pa-arbeidsplassen-pa-grunn-av-stoysensitivitet-og-parfymeallergi\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"11\/306: Sp\u00f8rsm\u00e5l om manglende tilrettelegging p\u00e5 arbeidsplassen p\u00e5 grunn av st\u00f8ysensitivitet og parfymeallergi\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"11\/306: Sp\u00f8rsm\u00e5l om manglende tilrettelegging p\u00e5 arbeidsplassen p\u00e5 grunn av st\u00f8ysensitivitet og parfymeallergi - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-11306-sporsmal-om-manglende-tilrettelegging-pa-arbeidsplassen-pa-grunn-av-stoysensitivitet-og-parfymeallergi\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"11\/306: Sp\u00f8rsm\u00e5l om manglende tilrettelegging p\u00e5 arbeidsplassen p\u00e5 grunn av st\u00f8ysensitivitet og parfymeallergi - Arkiv","og_description":"En kvinnelig ansatt ved et kontor klaget p\u00e5 st\u00f8y og kollegaenes bruk av parfyme. Klager hadde blant annet lagt frem legeattest p\u00e5 at hun ikke t\u00e5lte \u00e5 bli eksponert for parfyme. Arbeidsgiver hadde p\u00e5 bakgrunn av dette fors\u00f8kt en rekke tiltak for \u00e5 tilrettelegge for klager, b\u00e5de med tanke p\u00e5 st\u00f8y og parfymebruk.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-11306-sporsmal-om-manglende-tilrettelegging-pa-arbeidsplassen-pa-grunn-av-stoysensitivitet-og-parfymeallergi\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"21 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-11306-sporsmal-om-manglende-tilrettelegging-pa-arbeidsplassen-pa-grunn-av-stoysensitivitet-og-parfymeallergi\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-11306-sporsmal-om-manglende-tilrettelegging-pa-arbeidsplassen-pa-grunn-av-stoysensitivitet-og-parfymeallergi\/","name":"11\/306: Sp\u00f8rsm\u00e5l om manglende tilrettelegging p\u00e5 arbeidsplassen p\u00e5 grunn av st\u00f8ysensitivitet og parfymeallergi - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2012-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2012-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-11306-sporsmal-om-manglende-tilrettelegging-pa-arbeidsplassen-pa-grunn-av-stoysensitivitet-og-parfymeallergi\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-11306-sporsmal-om-manglende-tilrettelegging-pa-arbeidsplassen-pa-grunn-av-stoysensitivitet-og-parfymeallergi\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2012-11306-sporsmal-om-manglende-tilrettelegging-pa-arbeidsplassen-pa-grunn-av-stoysensitivitet-og-parfymeallergi\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"11\/306: Sp\u00f8rsm\u00e5l om manglende tilrettelegging p\u00e5 arbeidsplassen p\u00e5 grunn av st\u00f8ysensitivitet og parfymeallergi"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15281"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15281\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=15281"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=15281"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}