{"id":15300,"date":"2013-01-01T00:00:00","date_gmt":"2013-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2013-111828-arbeidsgiver-har-ikke-handlet-ikke-i-strid-med-likestillingsloven-3\/"},"modified":"2013-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2013-01-01T00:00:00","slug":"2013-111828-arbeidsgiver-har-ikke-handlet-ikke-i-strid-med-likestillingsloven-3","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-111828-arbeidsgiver-har-ikke-handlet-ikke-i-strid-med-likestillingsloven-3\/","title":{"rendered":"11\/1828: Arbeidsgiver har ikke handlet ikke i strid med likestillingsloven \u00a7 3"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\n11\/1828: Arbeidsgiver har ikke handlet ikke i strid med likestillingsloven \u00a7 3
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

Saken gjelder p\u00e5st\u00e5tt diskriminering p\u00e5 grunn av uttak av foreldrepermisjon. Klageren i saken mente hun ikke hadde f\u00e5tt \u00f8nsket oppl\u00e6ring p\u00e5 grunn av uttak av foreldrepermisjon, og at dette f\u00f8rte til at hun ikke fikk mulighet til \u00e5 konkurrere p\u00e5 lik linje med andre s\u00f8kere om \u00e5 beholde hundre prosent stilling ved avdelingen hun jobbet. Klageren mente ogs\u00e5 at hun var utsatt for lovstridig gjengjeldelse som f\u00f8lge av klagen til ombudet.<\/p>\n<\/section>\n

\n

Ombudet konkluderte med at arbeidsgivers generelle krav om ett \u00e5rs sammenhengende arbeidserfaring for \u00e5 kunne kvalifisere for oppl\u00e6ring er i strid med forbudet mot indirekte diskriminering i likestillingsloven \u00a7 3 tredje ledd. Ombudet kom derimot til at arbeidsgiver ikke hadde handlet i strid med likestillingsloven overfor klageren i denne saken.<\/p>\n

Saksnummer: 11\/1828
Lovgrunnlag: Likestillingsloven \u00a7 3 tredje ledd
Dato for uttalelse: 8. mars 2013<\/strong><\/p>\n

    \n
  • \nOmbudets uttalelse i PDF-format<\/span>\n<\/li>\n<\/ul>\n

    Ombudets uttalelse<\/h1>\n

    Sakens bakgrunn<\/h2>\n

    A har jobbet som sykepleier i 100 prosent stilling ved X siden 2006. I august 2008 fikk hun 100 prosent stilling p\u00e5 Y avdeling. Y avdeling best\u00e5r av 20 sengeposter, hvorav to sengeposter er p\u00e5 intermedi\u00e6renheten, som er en spesialenhet innenfor Y avdeling. <\/p>\n

    Sykehusene i O ble sammensl\u00e5tt til X i 2011. I den forbindelse ble det foretatt en stor innplasseringsprosess p\u00e5 sentralt niv\u00e5, herunder i Z klinikk. For \u00e5 ivareta bemanningsbehovet resulterte omorganiseringen i opprettelsen av en bemanningsenhet. Det \u00e5 bli innplassert i Bemanningsenheten inneb\u00e6rer at man m\u00e5 v\u00e6re disponibel for \u00e5 arbeide innenfor \u00f8vrige enheter i klinikken, med arbeidsoppgaver som tilsvarer ens kompetanse, men med koordinert turnus tilknyttet sin opprinnelige avdeling. <\/p>\n

    Det ble gjennomf\u00f8rt en innplasseringsprosess som medf\u00f8rte at ca. 100 sykepleier\u00e5rsverksverk ble innplassert med deler av sin stillingsprosent i Bemanningsenheten, som er en ressursenhet organisert som et prosjekt under Z klinikk. Form\u00e5let med Bemanningsenheten og innplasseringen var \u00e5 sikre at flest mulig av de ansatte fikk beholde 100 prosent stilling ved Z klinikk, samt \u00e5 ivareta og sikre forsvarlig drift av sengepostene, spesielt i helger. <\/p>\n

    A ble informert om omorganiseringsprosessen den 28. september 2010. Hun var da i foreldrepermisjon. Hun fikk beskjed om at hun er en av to sykepleiere p\u00e5 Y avdeling som m\u00e5 jobbe 20 prosent i en bemanningsenhet, og 80 prosent i Y avdeling. De andre ansatte p\u00e5 Y avdeling fikk beholde 100 prosent stilling p\u00e5 Y avdeling. Det er enighet om at begrunnelsen for at hun fikk delt sin stilling blant annet var p\u00e5 grunn av manglende oppl\u00e6ring p\u00e5 intermedi\u00e6renheten, som er en spesialavdeling p\u00e5 Y avdeling. Reelt sett har hun fortsatt 100 prosent stilling ved Z klinikk. <\/p>\n

    A var i foreldrepermisjon frem til 3. januar 2011. <\/p>\n

    I etterkant av omorganiseringsprosessen, alts\u00e5 den 6. oktober 2011, utlyste X fem stillinger i 80\/100 posent for autorisert sykepleier p\u00e5 Y sengepost. Den 10. oktober 2011 lyste sykehuset ut to nye 80\/100 prosent stillinger p\u00e5 Y avdeling. A s\u00f8kte p\u00e5 stillingene med 100 prosent i Y avdeling, men ble ikke tilsatt. <\/p>\n

    Det er enighet om at ansatte som i forbindelse med omorganiseringen fikk reduserte stillingsbr\u00f8ker ble tilsatt i medhold av arbeidsmilj\u00f8lovens regler om fortrinnsrett, jf. aml. \u00a7 14-2.<\/p>\n

    A sa opp sin stilling p\u00e5 Z klinikk i april 2012 og tiltr\u00e5dte ny stilling ved klinikk for B ved X. <\/p>\n

    Partenes syn p\u00e5 saken<\/h2>\n

    A:<\/h3>\n

    A hevder at X har lagt negativ vekt p\u00e5 uttak av foreldrepermisjon ved stillingsplassering etter omorganisering. A mener at hun grunnet uttak av foreldrepermisjon og derav manglende oppl\u00e6ring p\u00e5 intermedi\u00e6renheten ikke har f\u00e5tt mulighet til \u00e5 konkurrere p\u00e5 lik linje med andre om \u00e5 beholde 100 prosent stilling i Y avdeling. Hun viser til at ledelsen i X har informert om at hennes stilling ble delt fordi hun ikke hadde f\u00e5tt oppl\u00e6ring p\u00e5 intermedi\u00e6renheten som f\u00f8lge av uttak av svangerskapspermisjon. <\/p>\n

    A hevder at hun ble lovet oppl\u00e6ring i februar 2011 etter endt foreldrepermisjon.
    Da A kom tilbake fra foreldrepermisjon i januar 2o11, ble hun forespurt om hun \u00f8nsket oppl\u00e6ring p\u00e5 intermedi\u00e6renheten. A stilte seg positiv til det, men oppl\u00e6ringen ble utsatt fordi hun fikk ansvar for studenter i oppl\u00e6ring. Oppgaven strakk seg over to m\u00e5neder. P\u00e5 grunn av sommerferieavvikling og det faktum at enheten er stengt om sommeren, ble oppl\u00e6ringen utsatt til h\u00f8sten. Da enheten \u00e5pnet h\u00f8sten 2011, fikk hun p\u00e5 nytt sp\u00f8rsm\u00e5l om oppl\u00e6ring. Hun hadde da begynt p\u00e5 masterstudiet i klinisk sykepleievitenskap, ettersom hun enn\u00e5 ikke hadde f\u00e5tt oppl\u00e6ring. Arbeidsgiver mente at det ville bli for mye for henne med b\u00e5de studium og oppl\u00e6ring. Senere p\u00e5 h\u00f8sten fikk hun nytt tilbud om oppl\u00e6ring. Oppl\u00e6ringen skulle skje samme dag som hun hadde nattevakt. Hun ga beskjed om at hun ikke kunne v\u00e6re til stede p\u00e5 dagtid, da dette er en hviledag p\u00e5 grunn av nattevakten. Arbeidsgiver foreslo at oppl\u00e6ringen skulle starte en mandag da hun hadde dagvakt, men siden det ikke passet for en annen sykepleier i 40 prosent stilling, kunne ikke oppl\u00e6ringen gjennomf\u00f8res. Da det ble mye frem og tilbake hele \u00e5ret etter endt permisjon, ga A beskjed om at hun f\u00f8lte seg diskriminert. A tror at arbeidsgiver har tolket det dithen at hun ikke \u00f8nsker oppl\u00e6ring. <\/p>\n

    Noen av dem som ble prioritert for kurs i intermedi\u00e6renheten har kortere ansiennitet enn A. Hun mener sykehuset er selvmotsigende n\u00e5r de hevder at hun m\u00e5tte v\u00e6re til stede sammenhengende i ett \u00e5r i 80- til 100 prosent stilling for \u00e5 f\u00e5 oppl\u00e6ring. Til st\u00f8tte for sitt syn viser hun til at en ansatt i 40 prosent stilling har f\u00e5tt oppl\u00e6ring f\u00f8r henne.<\/p>\n

    Innplasseringen i Bemanningsenheten er en negativ endring ved at hun ikke vet hvor hun skal jobbe fremover. I tillegg kreves det mye ressurser \u00e5 v\u00e6re i ny avdeling, og \u00e5 flytte mellom ulike avdelinger. Hun har heller ikke f\u00e5tt noen kontrakt. Usikkerheten rundt hvor lenge dette skal p\u00e5g\u00e5 skaper stor frustrasjon og f\u00f8rer til en ekstra belastning i hverdagen. <\/p>\n

    I etterkant av omorganiseringen, h\u00f8sten 2011, ble det lyst ut fire vikariater i 80 prosent stilling. Deretter ble det lyst ut fem vikariater i 80 prosent stilling, fem 80\/100 prosent stillinger, et vikariat i 55 prosent stilling, en fast 50 prosent nattstilling, og to faste stillinger i 80 prosent og 100 prosent. I utlysningstekstene er det ikke stilt krav om kurs i intermedi\u00e6renhet. A s\u00f8kte om 100 prosent stilling i Y avdeling den 1. oktober 2011, men fikk tilbakemelding om at stillingene ble gitt til ansatte med fortrinnsrett. A har forst\u00e5else for at deltidsansatte har fortrinnsrett, men hun har ikke forst\u00e5else for at de skal f\u00e5 bedre vilk\u00e5r enn de som allerede har 100 prosent stilling. A mener at hennes sjef N utsetter henne for ulovlig gjengjeldelse ved \u00e5 drive en intens maktkamp, utfrysing og hersketeknikker mot henne slik at hun ikke f\u00e5r 100 prosent stilling. Sykepleieren som er ansvarlig for drift sliter med \u00e5 dekke opp vakter i avdelingen, og uttaler at de har behov for \u00f8kt bemanning. N \u00f8nsker likevel at A skal g\u00e5 i deltid til tross for at hun kan jobbe mer. I tillegg har hun gitt ansatte med kortere ansiennitet fast stilling i avdelingen. <\/p>\n

    X:<\/h3>\n

    X bestrider at de har forskjellsbehandlet A i strid med likestillingsloven.
    As stilling ble delt fordi hun ikke har oppl\u00e6ring i intermedi\u00e6renheten, og fordi hun har kortere ansiennitet enn andre ansatte. X har retningslinjer for omstillingsprosesser som er i tr\u00e5d med lov- og avtaleverk og Helse S\u00f8r-\u00d8st sine overordnede avtaler og f\u00f8ringer for omstillinger. <\/p>\n

    N\u00e5r det gjelder innplasseringen i Bemanningsenheten, vises det til at ansatte ble likeverdig vurdert, uavhengig av sin fysiske arbeidsplass, permisjon eller etterutdanning. Innplasseringene ble dr\u00f8ftet med tillitsvalgte f\u00f8r det ble besluttet av klinikkleder.<\/p>\n

    Det var ikke et kriterium at kun personer som har f\u00e5tt oppl\u00e6ring p\u00e5 intermedi\u00e6renheten fikk beholde hele sin stillingsprosent ved Y avdeling. Ved innplasseringen er det tatt hensyn til at enheten m\u00e5 ha den n\u00f8dvendige kompetansesammensetningen til \u00e5 kunne drifte forsvarlig ogs\u00e5 etter at bemanningstilpasningene er gjennomf\u00f8rt. Utgangspunktet for vurderingene er en helhetsvurdering av kompetanse, tjenesteansiennitet og sosiale forhold. Verken svangerskapspermisjon eller sykdom har v\u00e6rt ekskluderende faktorer i prosessen. P\u00e5 Y avdeling ble kompetansen bestemmende for innplasseringen i ni av ti stillinger. N\u00e5r det var bestemt, var det ansiennitetsprinsippet som ble bestemmende for om man ble innplassert i 100 prosent stilling p\u00e5 sengeposten, eller om man fikk 80+ 20 prosent stilling. <\/p>\n

    Intermedi\u00e6renheten er en overv\u00e5kingsenhet p\u00e5 Y avdeling. Arbeidet p\u00e5 intermedi\u00e6renheten best\u00e5r i \u00e5 f\u00f8lge pasienter med behov for kontinuerlig overv\u00e5king. Det stilles derfor krav om at de ansatte m\u00e5 mestre det medisintekniske utstyret, foreta observasjoner av pasienter og behandle pasienter med respirasjonsproblemer.<\/p>\n

    Det er dermed ikke mulig \u00e5 legge til rette for \u00e5 delta i oppl\u00e6ring p\u00e5 intermedi\u00e6renheten n\u00e5r man er i permisjon. Tilstedev\u00e6relse er et krav for \u00e5 f\u00e5 oppl\u00e6ring. Dette fordi oppl\u00e6ringen best\u00e5r av flere kurs, og deretter praktisk oppl\u00e6ring med veileder i flere uker\/m\u00e5neder. For \u00e5 f\u00e5 oppl\u00e6ring\/bli sertifisert for intermedi\u00e6renheten er det ogs\u00e5 et krav om at man m\u00e5 ha jobbet ett \u00e5r sammenhengende ved Y avdeling f\u00f8r det gis oppl\u00e6ring. I tillegg kreves det at man er til stede i 80 -100 prosent av tiden. <\/p>\n

    Det er ikke slik at man f\u00e5r automatisk rett til oppl\u00e6ring p\u00e5 intermedi\u00e6renheten etter ett \u00e5r sammenhengende tjeneste ved Y avdeling. Intermedi\u00e6renheten er en intensivenhet, og det legges vekt p\u00e5 stor faglig trygghet ved alle sider av lungefaget for \u00e5 jobbe p\u00e5 enheten. B\u00e5de real- og formalkompetanse er viktig for \u00e5 behandle lungepasienter ved en slik enhet, og det gj\u00f8res ikke unntak fra ett-\u00e5rsregelen, da det ikke er faglig forsvarlig. Det stilles krav til kontinuitet i tjeneste i forkant, da det er stor utskiftingstakt av blant annet medisinsk utstyr, som er avgj\u00f8rende \u00e5 beherske fullt ut. Alle typer frav\u00e6r teller likeverdig ved vurdering av sammenhengende tjeneste. Oppl\u00e6ringen tar gjennomsnittlig seks m\u00e5neder, med noen individuelle forskjeller. Etter endt oppl\u00e6ring blir man sertifisert. Det er ingen l\u00f8nnsmessige fordeler ved \u00e5 jobbe ved intermedi\u00e6renheten, men det gir st\u00f8rre faglig bredde.<\/p>\n

    A har ikke jobbet ett \u00e5r sammenhengende siden hun begynte i Y avdeling i 2008. Da A kom tilbake fra permisjon i januar 2011, m\u00e5tte hun jobbe et \u00e5rs tid etter endt permisjon f\u00f8r oppl\u00e6ring p\u00e5 intermedi\u00e6renheten kunne begynne. <\/p>\n

    A ble likevel kontinuerlig vurdert for oppl\u00e6ring. I februar 2011 begynte avdelingen \u00e5 planlegge oppl\u00e6ring av flere ansatte i l\u00f8pet av \u00e5ret, ogs\u00e5 for A. Avdelingen var forespeilet at flere ansatte skulle slutte i l\u00f8pet av noen m\u00e5neder, s\u00e5 avdelingslederen m\u00e5tte planlegge. Planen var i utgangspunktet at oppl\u00e6ringen skulle starte i oktober 2011, noen m\u00e5neder f\u00f8r A hadde arbeidet et \u00e5r ved avdelingen etter endt permisjon. Det er som sagt et krav om at arbeidstakeren har kontinuitet i arbeidet i m\u00e5nedene f\u00f8r oppstart. I oktober hadde hun et stort frav\u00e6r p\u00e5 ca. 73 dager. A fikk da beskjed om at oppl\u00e6ringen ikke kunne starte f\u00f8r i januar 2012 p\u00e5 grunn av manglende tilstedev\u00e6relse. Hun ga imidlertid beskjed om at hun ikke ville ha noe kurs. A p\u00e5begynte masterstudiet p\u00e5 eget initiativ uten avtale med arbeidsgiver h\u00f8sten 2011. A ga beskjed om at hun ville fullf\u00f8re studiet ved siden av sin stilling. N har i denne forbindelse tilrettelagt for henne ved \u00e5 innvilge permisjon med l\u00f8nn, samt uttak av ferie. <\/p>\n

    A har reagert p\u00e5 at en ansatt i 40 prosent stilling fikk oppl\u00e6ring p\u00e5 intermedi\u00e6renheten f\u00f8r henne. X p\u00e5peker at denne personen for tiden jobber i 50 prosent stilling, men hun har ansiennitet fra 1993, og har i stor grad jobbet i 100 prosent stilling.<\/p>\n

    Ansatte med fortrinnsrett etter arbeidsmilj\u00f8loven \u00a7 14-2 f\u00f8rste og annet ledd ble tilsatt i stillingene som ble utlyst h\u00f8sten 2011. Det vil si de som fikk redusert stillingsprosent ved omorganiseringen, alts\u00e5 under 100 prosent ved X. A har 100 prosent stilling ved X og er derfor ikke fortrinnsberettiget.<\/p>\n

    Det bestrides at N har fors\u00f8kt \u00e5 fryse ut A. <\/p>\n

    A har ikke underbygget sine p\u00e5stander. Det p\u00e5pekes at N uansett ikke har fullmakt til \u00e5 ansette ytterligere personer ved enheten. <\/p>\n

    Rettslig grunnlag <\/h2>\n

    Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med likestillingsloven eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 andre ledd nr. 1.<\/p>\n

    Likestillingsloven<\/h3>\n

    Likestillingsloven \u00a7 3 forbyr direkte og indirekte forskjellsbehandling av kvinner og menn.<\/p>\n

    Forbudet mot direkte forskjellsbehandling i likestillingsloven \u00a7 3 andre ledd gjelder forskjellsbehandling som skyldes bruk av foreldrepermisjon som er forbeholdt det ene kj\u00f8nn. For kvinner er dette tre uker f\u00f8r og seks uker etter f\u00f8dselen. Dette forbudet er n\u00e6rmest absolutt.<\/p>\n

    Forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av foreldrepermisjon av lengre varighet regnes som indirekte diskriminering, jf. \u00a7 3, tredje ledd. Med indirekte forskjellsbehandling menes
    \u201denhver tilsynelatende kj\u00f8nnsn\u00f8ytral handling som faktisk virker slik at det ene kj\u00f8nn stilles d\u00e5rligere enn det annet\u201d, jf. \u00a7 3, tredje ledd. Fordi det fremdeles er kvinner som tar mesteparten av foreldrepermisjonen, vil vektlegging av slikt frav\u00e6r derfor ramme kvinner i langt st\u00f8rre grad enn menn. Denne saken reiser sp\u00f8rsm\u00e5l om indirekte diskriminering p\u00e5 grunn av foreldrepermisjon.<\/p>\n

    Indirekte forskjellsbehandling er likevel tillatt i s\u00e6rlige tilfeller, dersom handlingen
    har et saklig form\u00e5l uavhengig av kj\u00f8nn, og det middel som er valgt er egnet,
    n\u00f8dvendig og ikke uforholdsmessig inngripende i forhold til form\u00e5let, jf. \u00a7 3, fjerde
    ledd. <\/p>\n

    Likestillingsloven \u00a7 3, sjette ledd forbyr bruk av gjengjeldelse overfor noen som har fremmet klage over brudd p\u00e5 bestemmelser i loven, eller som har gitt uttrykk for at klage kan bli fremmet. Med gjengjeldelse menes en handling eller uttalelse som medf\u00f8rer skade eller ulempe for den enkelte, som for eksempel degradering ved at vedkommende fratas arbeidsoppgaver, \u00f8kt arbeidsbelastning og negative kommentarer. <\/p>\n

    For at et forhold skal kunne betegnes som gjengjeldelse, m\u00e5 det foreligge \u00e5rsakssammenheng mellom den ugunstige behandlingen og det faktum at man har klaget p\u00e5 arbeidsgiver. I henhold til forarbeidene til likestillingsloven er det tilstrekkelig at vedkommende har tatt skritt for \u00e5 f\u00e5 en avklaring av om det er tale om en forskjellsbehandlingssak, for eksempel ved at klageren har kontaktet tillitsvalgt eller advokat, eller tatt opp saken med arbeidsgiver. En henvendelse til ombudet vil ogs\u00e5 v\u00e6re tilstrekkelig, jf. Ot.prp. nr. 34 (2004-2005) punkt 13.1.<\/p>\n

    Dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at det har skjedd diskriminering, skal det legges til grunn at diskriminering har funnet sted, hvis ikke arbeidsgiver sannsynliggj\u00f8r at det likevel ikke har skjedd diskriminering, jf. likestillingsloven \u00a7 16. En p\u00e5stand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er \u201dgrunn til \u00e5 tro\u201d at diskriminering er skjedd. Klager har s\u00e5ledes bevisf\u00f8ringsrisikoen, jf. Likestillings- og diskrimineringsnemndas vedtak 31\/2011.<\/p>\n

    Ombudets vurdering<\/h2>\n

    Innledning
    \n<\/h3>\n

    Sp\u00f8rsm\u00e5let for ombudet er om uttak av foreldrepermisjon har f\u00f8rt til forsinkelser av oppl\u00e6ringen A hevder hun ble lovet, og om slik utsatt oppl\u00e6ring p\u00e5 grunn av foreldrepermisjon er i strid med likestillingsloven. Deretter blir sp\u00f8rsm\u00e5let om hun er blitt diskriminert ved at denne manglende oppl\u00e6ringen og \/eller hennes foreldrepermisjon har resultert i at 20 prosent av hennes stilling ble innplassert i Bemanningsenheten og at hun ikke fikk en av de utlyste 100 % stillingene som ble utlyst i avdelingen h\u00f8sten 2011. <\/p>\n

    Ombudet vil f\u00f8rst vurdere p\u00e5 generell basis hvorvidt ett av kravene for \u00e5 kunne f\u00e5 oppl\u00e6ring p\u00e5 intermedi\u00e6renheten, nemlig ett \u00e5rs sammenhengende arbeidserfaring forut for oppl\u00e6ringen, er i strid med likestillingsloven. Deretter vil ombudet ta stilling til hvorvidt A har blitt diskriminert som f\u00f8lge av sin foreldrepermisjon.<\/p>\n

      \n
    1. Er et vilk\u00e5r om ett \u00e5rs sammenhengende arbeidserfaring umiddelbart forut for oppl\u00e6ring i strid med likestillingsloven?
      Et grunnleggende vilk\u00e5r for at et forhold skal kunne rammes av likestillingsloven er at noen blir satt i en \u00abd\u00e5rligere stilling\u00bb enn de ellers ville ha v\u00e6rt p\u00e5 grunn av sitt kj\u00f8nn, herunder graviditet, f\u00f8dsel og foreldrepermisjon.
      I utgangspunktet vil det \u00e5 ikke f\u00e5 oppl\u00e6ring p\u00e5 en spesialavdeling f\u00f8re til at man stilles d\u00e5rligere enn andre fordi man ikke f\u00e5r like karrieremuligheter og fagkompetanse som andre. Forsinket oppl\u00e6ring kan virke p\u00e5 samme m\u00e5te. X har opplyst at ansatte som oppfyller kravet til arbeidserfaring ikke har krav p\u00e5 oppl\u00e6ring. Ombudet mener derfor at kravet om ett \u00e5rs sammenhengende arbeidserfaring forut for oppl\u00e6ring er egnet til \u00e5 stille ansatte som tar ut foreldrepermisjon d\u00e5rligere enn andre. Ogs\u00e5 handlinger som ikke f\u00f8rer til konkrete skadevirkninger i det enkelte tilfellet rammes av likestillingsloven, jf. Ot.prp. nr. 77 (2000-2001) side 27.
      I utgangspunktet vil alts\u00e5 en slik praksis kunne stille personer som tar ut foreldrepermisjon, herunder lovforbeholdt foreldrepermisjon og foreldrepermisjon av lengre varighet, d\u00e5rligere enn andre fordi de kan forsinkes i sin spesialisering. Praksisen er dermed i utgangspunktet i strid med likestillingsloven.
      Ombudet vil etter dette vurdere om kravet om ett \u00e5rs sammenhengende tjeneste umiddelbart forut for oppl\u00e6ring likevel kan v\u00e6re tillatt etter unntaksbestemmelsen i \u00a7 3 fjerde ledd. Som nevnt ovenfor er det slik at dersom forskjellsbehandlingen oppfyller et saklig form\u00e5l, og det middel som er valgt er egnet, n\u00f8dvendig og ikke uforholdsmessig inngripende overfor de som forskjellsbehandles, s\u00e5 vil den v\u00e6re lovlig.
      If\u00f8lge X er det alts\u00e5 et krav for \u00e5 f\u00e5 oppl\u00e6ring p\u00e5 intermedi\u00e6renheten at man m\u00e5 ha jobbet ett \u00e5r sammenhengende ved Y avdeling. I tillegg kreves det at man er til stede i 80 -100 prosent av tiden. If\u00f8lge X behandles alle typer frav\u00e6r likt. I tillegg til dette kravet foretas det en konkret vurdering av kompetanse. I As tilfelle har X uttalt at hun m\u00e5 jobbe ett \u00e5r etter endt permisjon for \u00e5 bli vurdert til oppl\u00e6ring. X uttaler videre at tidligere arbeidserfaring, dvs fra f\u00f8r uttak av foreldrepermisjon er relevant erfaring, men den teller ikke med i vurderingen av om kravet til ett \u00e5rs sammenhengende arbeidserfaring fra avdelingen er oppfylt.
      X har vist til at kontinuitet i tjeneste i forkant av oppl\u00e6ring er viktig, da det er stor utskiftingstakt av blant annet medisinsk utstyr som man m\u00e5 kunne beherske fullt ut. Ombudet er enig i at form\u00e5let i utgangspunktet er saklig. Ombudet ser imidlertid ikke at X har godtgjort at det er n\u00f8dvendig at man m\u00e5 jobbe et helt \u00e5r p\u00e5 nytt for \u00e5 sikre at dette form\u00e5let blir ivaretatt, ved at ikke deler av tidligere arbeidserfaring fra Y avdeling kan godskrives. Ombudet har ogs\u00e5 etterspurt om X kan konkretisere hvorfor As erfaring p\u00e5 Y avdeling f\u00f8r uttak av foreldrepermisjon ikke kan telle med som erfaring for \u00e5 kunne kvalifisere til oppl\u00e6ring. Dette sp\u00f8rsm\u00e5let har X ikke besvart, og ombudet kan dermed heller ikke slutte noe generelt fra vurderingene som ble gjort av hennes tidligere arbeidserfaring i denne forbindelse.
      Ombudet konkluderer derfor med at X\u2019 generelle praksis med krav om ett \u00e5rs sammenhengende arbeidserfaring umiddelbart forut for oppl\u00e6ring p\u00e5 intermedi\u00e6renheten er i strid med likestillingslovens forbud mot indirekte diskriminering. Ombudet understreker at dette er en vurdering av ett av X\u2019 vilk\u00e5r for \u00e5 kunne kvalifisere for oppl\u00e6ring for intermedi\u00e6renheten, basert p\u00e5 de opplysningene som er fremlagt. Det er ikke en vurdering av hvorvidt ansatte, herunder A, har krav p\u00e5 slik oppl\u00e6ring eller ikke.
      Dersom uttaket av den lovforbeholdte foreldrepermisjonsdelen, det vil si ni uker for mor (tre uker f\u00f8r og seks uker etter f\u00f8dsel) og 12 uker for far, er utslagsgivende for at tidligere erfaring ikke teller som kvalifisering til oppl\u00e6ring p\u00e5 intermedi\u00e6renheten, vil dette kunne v\u00e6re direkte diskriminering, jf. likestillingsloven \u00a7 3 andre ledd nr. 2. I og med at A ikke ville oppfylt kravet om ett \u00e5rs sammenhengende arbeidserfaring forut for oppl\u00e6ringen selv om den lovforbeholdte permisjonen ble trukket fra, s\u00e5 g\u00e5r ikke ombudet n\u00e6rmere inn i denne problemstillingen. Ombudet vil likevel p\u00e5peke at praksisen p\u00e5 dette punktet kan v\u00e6re problematisk sett opp mot likestillingslovens forbud mot direkte forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av lovforbeholdt foreldrepermisjon. Ombudet viser her til Likestillings- og diskrimineringsnemndas vedtak i sak 23\/2007.\n<\/li>\n
    2. Er A blitt forskjellsbehandlet p\u00e5 grunn av foreldrepermisjon i forbindelse med oppl\u00e6ring som f\u00f8lge av X\u2019 praksis?
      X hevder at hun er blitt forskjellsbehandlet b\u00e5de ut fra at hun ikke fikk oppl\u00e6ring p\u00e5 intermedi\u00e6renheten mens hun var i foreldrepermisjon, og deretter ved at oppl\u00e6ringen ble utsatt etter at hun kom tilbake fra permisjon.
      Det er enighet om at A ikke hadde jobbet et helt \u00e5r sammenhengende f\u00f8r uttak av foreldrepermisjon.
      \n

      Under foreldrepermisjon:<\/h3>\n

      Under foreldrepermisjon fritas arbeidsgiver fra l\u00f8nnsplikten, mens arbeidstaker fritas fra arbeidsplikten. X mener at det ikke er mulig \u00e5 tilrettelegge for oppl\u00e6ring p\u00e5 intermedi\u00e6renheten n\u00e5r man ikke er til stede.
      X har anf\u00f8rt at tilstedev\u00e6relse er n\u00f8dvendig for \u00e5 f\u00e5 oppl\u00e6ring. Dette er begrunnet med at man under oppl\u00e6ringen f\u00e5r kurs og praktisk oppl\u00e6ring av veileder mens man jobber. Ombudet legger til grunn at dette alts\u00e5 dreier seg om oppl\u00e6ring under utf\u00f8relse av arbeid. Ombudet kan dermed ikke se at slik oppl\u00e6ring er forenlig med uttak av foreldrepermisjon.
      Det stilles ogs\u00e5 krav til d\u00f8gnkontinuerlig overv\u00e5king p\u00e5 intermedi\u00e6renheten for \u00e5 sikre faglig forsvarlig oppl\u00e6ring. Ombudet er ikke i tvil om at hensynet til faglig forsvarlig oppl\u00e6ring og hensynet til det praktiske rundt gjennomf\u00f8ringen av oppl\u00e6ringen oppfyller et saklig form\u00e5l. Ombudet kan vanskelig overpr\u00f8ve sykehusets vurdering av hva slags oppl\u00e6ring som vil tilfredsstille sykehusets krav om forsvarlig oppl\u00e6ring. Ombudet mener derfor at sykehuset har sannsynliggjort at kravet om tilstedev\u00e6relse er egnet, og n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 form\u00e5let om faglig forsvarlig oppl\u00e6ring. Hensynet til pasientenes rett til forsvarlig hjelp og sykehusets plikt til \u00e5 sikre faglig forsvarlig oppl\u00e6ring m\u00e5 etter ombudets vurdering veie tyngst i denne saken. Ombudet er etter dette kommet til at kravet om tilstedev\u00e6relse heller ikke er \u00e5 anse som uforholdsmessig inngripende overfor de som forskjellsbehandles.
      Ombudet er p\u00e5 denne bakgrunn kommet til at X har sannsynliggjort at det var saklig, n\u00f8dvendig og ikke uforholdsmessig inngripende at A ikke fikk oppl\u00e6ring under permisjonstiden.<\/p>\n

      Etter foreldrepermisjonen:<\/h3>\n

      X hevder at hun ble lovet oppl\u00e6ring p\u00e5 intermedi\u00e6renheten etter endt foreldrepermisjon i februar 2011, og at foreldrepermisjonen er \u00e5rsaken til at hun ikke har f\u00e5tt det. X bestrider at de har lovet A oppl\u00e6ring etter endt foreldrepermisjon.
      Etter ombudets vurdering er det ikke dokumentert eller vist til andre omstendigheter som underbygger As p\u00e5stand om at det forel\u00e5 en avtale om oppl\u00e6ring p\u00e5 intermedi\u00e6renheten i februar 2011. Det st\u00e5r dermed p\u00e5stand mot p\u00e5stand omkring dette sp\u00f8rsm\u00e5let. Ombudet kan dermed ikke legge til grunn at det forel\u00e5 en avtale om oppstart av oppl\u00e6ring ved tilbakekomst fra foreldrepermisjon.
      X har imidlertid uttalt at A ble vurdert for oppl\u00e6ring kontinuerlig etter at hun kom tilbake fra permisjon. P\u00e5 grunn av ansvar for oppl\u00e6ring av studenter v\u00e5ren 2011 og sommerlukking av overv\u00e5kingsstuen ble oppl\u00e6ringen opprinnelig lagt til oktober 2011, det vil si noen m\u00e5neder f\u00f8r A hadde jobbet ett \u00e5r sammenhengende etter tilbakekomst fra foreldrepermisjon. Ombudet konstaterer dermed at det generelle kravet om ett \u00e5rs sammenhengende praksis forut for oppl\u00e6ring ikke ble anvendt iAs tilfelle. X har imidlertid opplyst at hun hadde et stort frav\u00e6r p\u00e5 til sammen 73 dager forut for oktober 2011, og at oppl\u00e6ringen derfor m\u00e5tte utsettes til januar 2012, siden hun hadde mistet n\u00f8dvendig kontinuitet i arbeidet. Det er ikke opplyst at dette frav\u00e6ret hadde sammenheng med graviditet eller foreldrepermisjon. A p\u00e5begynte et masterstudium h\u00f8sten 2011 og ga 18. oktober 2011 beskjed om at hun ikke \u00f8nsket oppl\u00e6ring i intermedi\u00e6renheten.
      Ombudet har ikke grunnlag for \u00e5 trekke X sin fremstilling i tvil p\u00e5 dette punktet, og kan ikke se at det var As forutg\u00e5ende foreldrepermisjon som var \u00e5rsaken til at hun ikke fikk oppl\u00e6ring p\u00e5 intermedi\u00e6renheten i l\u00f8pet av 2011.\n<\/li>\n

    3. Ble A diskriminert p\u00e5 grunn av foreldrepermisjon ved innplassering av stilling etter omorganisering?
      I utgangspunktet har arbeidsgiver en vid styringsrett. Det inneb\u00e6rer at arbeidsgiver innenfor arbeidsavtalens rammer kan foreta endringer og omdisponeringer p\u00e5 arbeidsplassen. Omorganiseringer kan ber\u00f8re b\u00e5de arbeidstakere p\u00e5 jobb og arbeidstakere i permisjon. Styringsretten begrenses imidlertid av likestillingsloven.
      Etter omorganiseringen ble 20 % av As stilling plassert i Bemanningsenheten, som beskrevet innledningsvis. Ombudet legger til grunn at mange ansatte fikk endret sin arbeidssituasjon som f\u00f8lge av omorganiseringen. Sp\u00f8rsm\u00e5let i denne saken er om endringer i As stilling etter omorganiseringen skyldes foreldrepermisjon.
      \u00c5 st\u00e5 til disposisjon for andre avdelinger i deler av sin arbeidstid, fremfor \u00e5 v\u00e6re fast tilknyttet en enkelt avdeling for hele stillingen sin kan objektivt inneb\u00e6re en negativ endring. I vurderingen av om A fikk endrede arbeidsoppgaver eller arbeidssituasjon etter foreldrepermisjon skal det ved tvil legges vekt p\u00e5 hva klageren selv mener om endringen.
      A opplevde dette som en negativ endring av sin arbeidssituasjon. For at en slik endring skal kunne rammes av likestillingsloven m\u00e5 det imidlertid v\u00e6re en \u00e5rsakssammenheng mellom foreldrepermisjonen og den negative endringen, her innplassering av 20 % av stillingen i Bemanningsenheten.
      X har i den forbindelse vist til at det var flere momenter som ble vektlagt ved innplasseringen, herunder kompetanse, tjenesteansiennitet og sosiale forhold. X uttaler at verken svangerskapspermisjon eller sykdom har v\u00e6rt ekskluderende faktorer i prosessen. X har ikke konkretisert n\u00e6rmere hva som g\u00e5r inn under sosiale forhold eller redegjort for vurderingen knyttet til den enkelte person, men uttaler at hovedvurderingskriteriet var tjenesteansiennitet. I 2011 hadde A fem \u00e5rs tjenesteansiennitet, men ved innplassering av sykepleiere regnes ikke dette som s\u00e6rlig lang tjenesteansiennitet. Det er ikke uvanlig \u00e5 ha mer enn ti \u00e5rs tjenesteansiennitet innen denne yrkesgruppen, skriver X.
      X har ikke oversendt de individuelle vurderingene av arbeidstakerne som faktisk fikk beholde hele sin stillingsandel i Y avdeling. Ombudet har dermed ikke reell mulighet til \u00e5 vurdere om sykehusets begrunnelse for innplasseringen er i tr\u00e5d med likestillingsloven. Det er ogs\u00e5 vanskelig for ombudet \u00e5 vurdere om A faktisk ville beholdt 100 prosent stilling p\u00e5 Y avdeling dersom hun p\u00e5 et tidligere tidspunkt hadde f\u00e5tt kurs i intermedi\u00e6renheten, slik hun hevder. Samtidig vil ombudet peke p\u00e5 at det er klager som i f\u00f8rste omgang har bevisf\u00f8ringsplikten, det vil si som m\u00e5 fremlegge opplysninger eller peke p\u00e5 holdepunkter som gir grunn til \u00e5 tro at diskriminering har skjedd. Ombudet kan ikke se at A har fremlagt bevis eller pekt p\u00e5 slike holdepunkter som gj\u00f8r at det er grunn til \u00e5 sette sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved om X\u2019 begrunnelse for innplasseringen er reell, eller om foreldrepermisjon er vektlagt negativt i hennes tilfelle. Ombudet kan heller ikke se at manglende oppl\u00e6ring p\u00e5 intermedi\u00e6renheten ble vektlagt negativt i vurderingen avA i denne forbindelse.
      Ombudet er p\u00e5 denne bakgrunn kommet til at det ikke er grunn til \u00e5 tro A ble forskjellsbehandlet p\u00e5 grunn av foreldrepermisjon da 20 % av hennes stilling ble innplassert i Bemanningsenheten.\n<\/li>\n
    4. Ble A forbig\u00e5tt ved tilsetting i 100 % stilling ved Y avdeling p\u00e5 grunn av foreldrepermisjon?
      X har vist til arbeidsmilj\u00f8loven \u00a7 14-3 om at deltidsansatte har fortrinnsrett til utvidet stilling fremfor at arbeidsgiver foretar ny ansettelse i virksomheten. Fortrinnsretten er betinget av at arbeidstaker er kvalifisert for stillingen og at ut\u00f8velse av fortrinnsretten ikke vil inneb\u00e6re vesentlige ulemper for virksomheten. X har opplyst at det var flere kvalifiserte s\u00f8kere til stillingene som hadde f\u00e5tt reduserte stillingsbr\u00f8ker ved omorganiseringen. De sykepleierne som fikk reduserte stillingsprosenter ved omorganiseringen og som var fortrinnsberettiget ble tilsatt i stillingene. Ettersom A hadde 100 prosent stilling ved X, la X til grunn at A ikke hadde fortrinnsrett. Ombudet har ikke mottatt dokumentasjon p\u00e5 hvem som fikk stillingene og om de oppfylte vilk\u00e5rene etter aml. \u00a7 14-3. Ombudet finner imidlertid ikke grunn til \u00e5 tvile p\u00e5 X sin fremstilling av saken. Ombudet kan heller ikke se at A har vist til holdepunkter som skulle tilsi at det var hennes foreldrepermisjon eller manglende oppl\u00e6ring ved intermedi\u00e6renheten som var \u00e5rsaken til at hun ikke fikk en av disse stillingene.\n<\/li>\n
    5. Ble A utsatt for lovstridig gjengjeldelse i forbindelse med sin klage til ombudet?
      X hevder videre at hun ble utsatt for lovstridig gjengjeldelse da hun ikke ble tilsatt i 100 prosent stilling p\u00e5 Y avdeling h\u00f8sten 2011, og ved at hennes n\u00e6rmeste sjef, N, har fors\u00f8kt \u00e5 fryse henne ut ved \u00e5 ikke gi henne 100 % stilling i Y avdeling.
      Ombudet har ovenfor vurdert hvorvidt A ble utsatt for lovstridig forskjellsbehandling i forbindelse med innplassering av stilling og tilsetting i utlyste 100 %-stillinger p\u00e5 avdelingen. Hvorvidt det i disse prosessene er beg\u00e5tt andre feil eller eventuelle brudd p\u00e5 annet lovverk, ligger utenfor ombudets mandat \u00e5 vurdere.
      For \u00e5 konstatere gjengjeldelse etter likestillingsloven m\u00e5 det foreligge en \u00e5rsakssammenheng mellom eventuelle represalier eller negative handlinger og klagen til ombudet. Ombudet vil p\u00e5peke at utlysningene av stillingene skjedde f\u00f8r klagen til ombudet. Det er heller ikke sannsynliggjort at A hadde gitt uttrykk for at hun kom til \u00e5 klage over diskriminering eller at hun hadde klaget til ombudet f\u00f8r hun fikk avslag p\u00e5 de utlyste stillingene. Ombudet finner dermed ikke \u00e5rsakssammenheng mellom manglende tilsetting og As klage til ombudet. Ombudet finner det uansett sannsynliggjort, som vist over, at de som fikk stillingene var fortrinnsberettiget til stillingene. Ombudet viser ogs\u00e5 til at X har opplyst at seksjonsleder N ikke har kompetanse til \u00e5 ansette noen.
      Ombudet kan heller ikke se at A har vist til at hun har s\u00f8kt p\u00e5 og ikke f\u00e5tt utlyste stillinger etter h\u00f8sten 2011. A har utover dette ikke vist til ytterligere holdepunkter som underbygger hennes p\u00e5stand om utfrysing\/degradering. Det er heller ikke vitner i saken som kan underbygge As p\u00e5stand.
      X har videre anf\u00f8rt at X, ved seksjonsleder N, har fors\u00f8kt \u00e5 fryse henne ut ved \u00e5 innplassere 20 % av hennes stilling i Bemanningsenheten.
      X skriver at det ikke var N som hadde ansvaret for delingen av stillingen til A og at dette ble gjort i en stor innplasseringsprosess som involverte flere akt\u00f8rer. Ombudet legger uansett til grunn at innplasseringen ble gjort f\u00f8r A klaget eller uttalte at hun tenkte \u00e5 klage til ombudet.
      Ombudet er p\u00e5 denne bakgrunn kommet til at det ikke er grunn til \u00e5 tro at X ved seksjonsleder N har utsatt A for lovstridig gjengjeldelse etter likestillingsloven \u00a7 3, sjette ledd.<\/li>\n<\/ol>\n

      Konklusjon<\/h2>\n
        \n
      1. X\u2019 krav om ett \u00e5rs sammenhengende arbeidserfaring umiddelbart forut for oppl\u00e6ring p\u00e5 intermedi\u00e6renheten er i strid med forbudet mot indirekte diskriminering i likestillingsloven \u00a7 3, tredje ledd.<\/li>\n
      2. X har ikke handlet ikke i strid med likestillingsloven \u00a7 3, tredje ledd ved at A ikke fikk oppl\u00e6ring p\u00e5 intermedi\u00e6renheten under foreldrepermisjon som endte i januar 2011. Sykehuset handlet heller ikke i strid med ovennevnte bestemmelse ved at oppl\u00e6ringen ikke ble p\u00e5begynt direkte etter endt foreldrepermisjon, og endelig heller ikke ved at oppl\u00e6ringen ikke ble igangsatt i l\u00f8pet av 2011.<\/li>\n
      3. X har ikke handlet ikke i strid med likestillingsloven \u00a7 3, tredje ledd ved at 20 % av As stilling p\u00e5 Y avdeling ble innplassert i Bemanningsenheten ved Z klinikk.<\/li>\n
      4. X har ikke handlet ikke i strid med likestillingsloven \u00a7 3, tredje ledd ved at A ikke ble tilsatt i en av 100 % -stillingene som ble utlyst ved Y avdeling h\u00f8sten 2011.<\/li>\n
      5. X ved seksjonsleder N har ikke foretatt gjengjeldelse overfor A i strid med likestillingsloven \u00a7 3, sjette ledd p\u00e5 grunn av hennes klage til ombudet i denne saken.<\/li>\n<\/ol>\n

        Oslo, 8. mars 2013<\/p>\n

        Sunniva \u00d8rstavik, likestillings- og diskrimineringsombud.<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

        Saken gjelder p\u00e5st\u00e5tt diskriminering p\u00e5 grunn av uttak av foreldrepermisjon. Klageren i saken mente hun ikke hadde f\u00e5tt \u00f8nsket oppl\u00e6ring p\u00e5 grunn av uttak av foreldrepermisjon, og at dette f\u00f8rte til at hun ikke fikk mulighet til \u00e5 konkurrere p\u00e5 lik linje med andre s\u00f8kere om \u00e5 beholde hundre prosent stilling ved avdelingen hun jobbet. Klageren mente ogs\u00e5 at hun var utsatt for lovstridig gjengjeldelse som f\u00f8lge av klagen til ombudet.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[25],"class_list":["post-15300","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-25"],"yoast_head":"\n11\/1828: Arbeidsgiver har ikke handlet ikke i strid med likestillingsloven \u00a7 3 - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-111828-arbeidsgiver-har-ikke-handlet-ikke-i-strid-med-likestillingsloven-3\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"11\/1828: Arbeidsgiver har ikke handlet ikke i strid med likestillingsloven \u00a7 3 - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Saken gjelder p\u00e5st\u00e5tt diskriminering p\u00e5 grunn av uttak av foreldrepermisjon. Klageren i saken mente hun ikke hadde f\u00e5tt \u00f8nsket oppl\u00e6ring p\u00e5 grunn av uttak av foreldrepermisjon, og at dette f\u00f8rte til at hun ikke fikk mulighet til \u00e5 konkurrere p\u00e5 lik linje med andre s\u00f8kere om \u00e5 beholde hundre prosent stilling ved avdelingen hun jobbet. Klageren mente ogs\u00e5 at hun var utsatt for lovstridig gjengjeldelse som f\u00f8lge av klagen til ombudet.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-111828-arbeidsgiver-har-ikke-handlet-ikke-i-strid-med-likestillingsloven-3\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"26 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-111828-arbeidsgiver-har-ikke-handlet-ikke-i-strid-med-likestillingsloven-3\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-111828-arbeidsgiver-har-ikke-handlet-ikke-i-strid-med-likestillingsloven-3\/\",\"name\":\"11\/1828: Arbeidsgiver har ikke handlet ikke i strid med likestillingsloven \u00a7 3 - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2013-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2013-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-111828-arbeidsgiver-har-ikke-handlet-ikke-i-strid-med-likestillingsloven-3\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-111828-arbeidsgiver-har-ikke-handlet-ikke-i-strid-med-likestillingsloven-3\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-111828-arbeidsgiver-har-ikke-handlet-ikke-i-strid-med-likestillingsloven-3\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"11\/1828: Arbeidsgiver har ikke handlet ikke i strid med likestillingsloven \u00a7 3\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"11\/1828: Arbeidsgiver har ikke handlet ikke i strid med likestillingsloven \u00a7 3 - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-111828-arbeidsgiver-har-ikke-handlet-ikke-i-strid-med-likestillingsloven-3\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"11\/1828: Arbeidsgiver har ikke handlet ikke i strid med likestillingsloven \u00a7 3 - Arkiv","og_description":"Saken gjelder p\u00e5st\u00e5tt diskriminering p\u00e5 grunn av uttak av foreldrepermisjon. Klageren i saken mente hun ikke hadde f\u00e5tt \u00f8nsket oppl\u00e6ring p\u00e5 grunn av uttak av foreldrepermisjon, og at dette f\u00f8rte til at hun ikke fikk mulighet til \u00e5 konkurrere p\u00e5 lik linje med andre s\u00f8kere om \u00e5 beholde hundre prosent stilling ved avdelingen hun jobbet. Klageren mente ogs\u00e5 at hun var utsatt for lovstridig gjengjeldelse som f\u00f8lge av klagen til ombudet.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-111828-arbeidsgiver-har-ikke-handlet-ikke-i-strid-med-likestillingsloven-3\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"26 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-111828-arbeidsgiver-har-ikke-handlet-ikke-i-strid-med-likestillingsloven-3\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-111828-arbeidsgiver-har-ikke-handlet-ikke-i-strid-med-likestillingsloven-3\/","name":"11\/1828: Arbeidsgiver har ikke handlet ikke i strid med likestillingsloven \u00a7 3 - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2013-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2013-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-111828-arbeidsgiver-har-ikke-handlet-ikke-i-strid-med-likestillingsloven-3\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-111828-arbeidsgiver-har-ikke-handlet-ikke-i-strid-med-likestillingsloven-3\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-111828-arbeidsgiver-har-ikke-handlet-ikke-i-strid-med-likestillingsloven-3\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"11\/1828: Arbeidsgiver har ikke handlet ikke i strid med likestillingsloven \u00a7 3"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15300"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15300\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=15300"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=15300"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}