{"id":15306,"date":"2013-01-01T00:00:00","date_gmt":"2013-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2013-11913\/"},"modified":"2013-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2013-01-01T00:00:00","slug":"2013-11913","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-11913\/","title":{"rendered":"11\/913: Universitetet br\u00f8t diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 12 annet ledd"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\n11\/913: Universitetet br\u00f8t diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 12 annet ledd
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

Klager hevdet at Universitetet i Agder hadde brutt sin plikt til individuell tilrettelegging ved ikke \u00e5 tilrettelegge eksamen for henne etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 12.<\/p>\n<\/section>\n

\n

UiA hadde tilrettelagt eksamen for klager, men ikke i samsvar med legeerkl\u00e6ringen fra overlegen ved nevrologisk avdeling ved Haukeland universitetssykehus. Sp\u00f8rsm\u00e5let var om tilretteleggingen fra UiA var rimelig eller om klager hadde krav p\u00e5 ytterligere tilrettelegging. N\u00e5r UiA ikke fulgte legeerkl\u00e6ringens anbefalinger, mente ombudet at dette ga grunn til \u00e5 tro at klager hadde blitt utsatt for diskriminering. UiA m\u00e5tte derfor dokumentere hvorfor tiltakene fra legen ikke var rimelig tilrettelegging. Dette kunne ikke UiA, og ombudet kom dermed til at universitetet br\u00f8t diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 12 annet ledd.<\/p>\n

Saksnummer: 11\/913
Lovgrunnlag: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a712
Dato for uttalelse: 24.03.12<\/strong><\/p>\n

    \n
  • \nOmbudets uttalelse i Pdf-format<\/span><\/li>\n<\/ul>\n

    Ombudets uttalelse<\/h1>\n

    Sakens bakgrunn<\/h2>\n

    A er student p\u00e5 Studium C ved Universitetet i Agder. Hun har kronisk utmattelsessyndrom (ME), og s\u00f8kte f\u00f8rste gang om tilrettelegging av tentamen h\u00f8sten 2010. Hun ble da innvilget tentamen over to dager \u00e1 2.5 timer istedenfor en dag \u00e1 fem timer, og 25 minutters ekstra eksamenstid pr. dag, dette tilsvarer ti minutter pr. time. A p\u00e5klaget vedtaket om tilrettelegging til UiAs klagenemnd, som ikke tok klagen til f\u00f8lge. A gjennomf\u00f8rte da de planlagte tentamener med best\u00e5tt resultat.<\/p>\n

    A s\u00f8kte p\u00e5 ny om tilrettelegging av tentamener og eksamener v\u00e5ren 2011. Hun ble da i f\u00f8rste instans innvilget at tentamen\/eksamen skulle gjennomf\u00f8res over to dager, 2.5 timer pr. dag, og med mulighet til \u00e5 hvile p\u00e5 eget hvilerom. Hun fikk ogs\u00e5 utvidet eksamenstid med ti minutter pr. time, eksamenspapir uten gjennomslag, kvinnelig eksamensvakt, og egen stol og rom. Vedtaket ble p\u00e5 ny p\u00e5klaget til UiAs klagenemnd, som i m\u00f8te 19. mai 2011 med fire mot en stemmer fattet f\u00f8lgende vedtak:<\/p>\n

    \u00abKlagen tas til f\u00f8lge\u2026 Klagenemnda viser til at det er lagt fram ny dokumentasjon fra Haukeland universitetssykehus, nevrologisk avdeling. Av uttalelsen fra overlege Z framg\u00e5r det at avdelingen har lang erfaring med tilrettelegging og tilpasset eksamenssituasjon for en rekke studenter med ME, og at det er medisinsk grunnlag for \u00e5 gi A tilsvarende tilrettelegging som innvilger for studenter med ME ved Universitetet i Bergen. Klagenemda viser ogs\u00e5 til at A har lagt fram dokumentasjon for allergi og astma. Denne dokumentasjonen forel\u00e5 ikke da klagenemnda behandlet klage p\u00e5 vedtak om tilrettelegging for A h\u00f8sten 2010. Klagenemnda vedtar p\u00e5 dette grunnlag \u00e5 omgj\u00f8re universitetets vedtak. A innvilges 20 minutters tilleggstid pr. time. Hviletid ut over dette innvilges ikke. Klagenemndas vedtak gjelder for eksamen v\u00e5ren 2011.\u00bb<\/p>\n

    A bestod eksamen med den tilretteleggingen hun ble tilbudt.<\/p>\n

    Partenes syn p\u00e5 saken<\/h2>\n

    A:
    \n<\/h3>\n

    A hevder at hun ikke fikk all den tilretteleggingen hun etter loven har krav p\u00e5. Selv om hun fikk noe ytterligere tilleggstid i klagenemnda, fikk hun ikke innvilget hviletid. Hennes behov for tilrettelegging var godt dokumentert, og samsvarende med den tilrettelegging studenter ved Universitetet i Bergen med ME f\u00e5r.<\/p>\n

    Av legeerkl\u00e6ring\/poliklinisk notat, skrevet 15. februar 2011 av overlege Z ved nevrologisk avdeling ved Haukeland universitetssykehus, fremg\u00e5r f\u00f8lgende:<\/p>\n

    \u00abVi foresl\u00e5r f\u00f8lgende tilrettelegging for A i tr\u00e5d med den ordning vi har for studentene ved UiB:<\/p>\n

      \n
    1. Skriftlig 5 timers eksamen delt over 2 dager.<\/li>\n
    2. Eget rom med god ventilasjon. Tilrettelagt tidspunkt, de fleste kan starte eksamen kl. 10 om formiddagen.<\/li>\n
    3. Ekstratid for arbeidet med 20 minutter per time.<\/li>\n
    4. Hviletid for 15 minutter for hver arbeids\u00f8kt.<\/li>\n<\/ol>\n

      Det er medisinsk grunnlag for \u00e5 gi A en tilrettelegging som ovenfor.\u00bb<\/p>\n

      Det fremg\u00e5r videre av legeattest fra Y ved Torungen Spesialistsenter datert 18. februar 2011 at A har \u00aben kjent allergisk sykdom med rhinoconjuctivitt og astma. Hun tar regelmessig antihistaminer (Cetirizin). Dette f\u00f8rer ofte til tr\u00f8tthet og redusert arbeidskapasitet. Jeg anbefaler derfor at hun f\u00e5r forlenget tid under eksamen i \u00e5r (+ 30 \u2013 50 ).\u00bb <\/p>\n

      Det medf\u00f8rer heller ikke riktighet at det ble avholdt en rekke m\u00f8ter vedr\u00f8rende tilrettelegging. Det ble kun avholdt ett m\u00f8te i semesteret. <\/p>\n

      Universitetet i Agder (UiA):<\/h3>\n

      UiA viser i sin redegj\u00f8relse til at de har mange studenter med behov for tilrettelegging i eksamenssituasjonen. Selv om de tillegger sakkyndige vurderinger stor vekt, er det ingen automatikk i at studenter innvilges tilrettelegging i samsvar med sakkyndiges vurderinger. Bakgrunnen for dette er at det ofte vil v\u00e6re store variasjoner i hvilke anbefalinger om tilrettelegging som gis av ulike sakkyndige. Den vanligste formen for tilrettelegging er 10 minutter ekstra tid pr. time. Ytterligere tilrettelegging innvilges dersom det er dokumentert behov for dette. <\/p>\n

      N\u00e5r det gjelder A, er det universitetets mening at den tilretteleggingen hun ble innvilget, var tilstrekkelig for \u00e5 im\u00f8tekomme hennes behov. En alternativ eksamensform, der hun gjennomf\u00f8rte en fem timers eksamen over to dager, inneb\u00e6rer i seg selv en betydelig tilrettelegging. Eksamen p\u00e5 2,5 timer ligger innenfor det A har uttalt er grensen for hvor lenge hun kan konsentrere seg i ett strekk. Videre har A uttalt at hun var forn\u00f8yd med tilretteleggingen h\u00f8sten 2010, og at hun h\u00e5pet p\u00e5 lik tilrettelegging tentamen og eksamen v\u00e5ren 2011.<\/p>\n

      Det har v\u00e6rt omfattende kontakt mellom A og universitetet, og gjennomf\u00f8rt en rekke m\u00f8ter for \u00e5 kartlegge As behov for tilrettelegging.<\/p>\n

      Universitetet p\u00e5peker ogs\u00e5 at det ikke fremg\u00e5r at Zs attest hva som menes med en \u00abarbeids\u00f8kt\u00bb, men at dette i brev fra As advokat, Halgeir Verdal, ble satt til 60 minutter.<\/p>\n

      Rettslig grunnlag
      \n<\/h2>\n

      Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 annet ledd nr. 3.<\/p>\n

      Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven<\/h3>\n

      Direkte og indirekte diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne er forbudt, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4 f\u00f8rste ledd.<\/p>\n

      Forbud mot \u00abindirekte diskriminering\u00bb<\/h3>\n

      Indirekte diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne er forbudt, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4 f\u00f8rste ledd. Med indirekte diskriminering menes enhver tilsynelatende n\u00f8ytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som f\u00f8rer til at personer p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne stilles d\u00e5rligere enn andre. Forskjellsbehandling som er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 et saklig form\u00e5l, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller dem som forskjellsbehandles, anses ikke som diskriminering etter loven, jf. \u00a7 4 fjerde ledd. <\/p>\n

      En p\u00e5stand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er \u201dgrunn til \u00e5 tro\u201d at diskriminering er skjedd. P\u00e5standen m\u00e5 st\u00f8ttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for \u00f8vrig.<\/p>\n

      Plikt til individuell tilrettelegging<\/h3>\n

      Etter dtl \u00a7 12 annet ledd skal skole- og utdanningsinstitusjon foreta \u00abrimelig individuell tilrettelegging av l\u00e6rested og undervisning for \u00e5 sikre at elever og studenter med nedsatt funksjonsevne f\u00e5r likeverdige oppl\u00e6rings- og utdanningsmuligheter\u00bb. Etter bestemmelsens femte ledd inneb\u00e6rer denne plikten ikke tilrettelegging som inneb\u00e6rer en \u00abuforholdsmessig byrde\u00bb. Plikten til individuell tilrettelegging i dtl \u00a7 12 er en presisering av det generelle vernet mot diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne, slik at brudd p\u00e5 tilretteleggingsplikten anses \u00e5 utgj\u00f8re diskriminering, jf. dtl \u00a7 12 sjette ledd.<\/p>\n

      Av forarbeidene, ot.prp. nr. 44 for 2007-2008 s. 185, f\u00f8lger det at dtl \u00a7 12 annet ledd ikke stiller st\u00f8rre krav til individuell tilrettelegging enn det som f\u00f8lger av universitets- og h\u00f8yskoleloven (univl) \u00a7 4-3 femte ledd. Denne bestemmelsen sier f\u00f8lgende: \u00abInstitusjonen skal, s\u00e5 langt det er mulig og rimelig, legge studiesituasjonen til rette for studenter med s\u00e6rskilte behov. Tilretteleggingen m\u00e5 ikke f\u00f8re til en reduksjon av de faglige krav som stilles ved det enkelte studium.\u00bb<\/p>\n

      Ombudets vurdering<\/h2>\n

      Innledningsvis vil ombudet peke p\u00e5 at det ikke er omstridt at A har \u00abnedsatt funksjonsevne\u00bb i lovens forstand. Det er videre enighet om at hun har behov for tilrettelegging i forbindelse med eksamen.<\/p>\n

      Ombudet vil videre p\u00e5peke at utdanning, ogs\u00e5 h\u00f8yere utdanning, er en grunnleggende rettighet i det norske samfunnet. Dette fremg\u00e5r blant annet at FNs konvensjon for \u00f8konomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, artikkel 13. Artikkel 13 nr. 2 bokstav b oppstiller i norsk oversettelse at h\u00f8yere utdanning \u00abskal p\u00e5 grunnlag av dyktighet gj\u00f8res like tilgjengelig for alle, og dette skal gjennomf\u00f8res ved alle egnede midler\u00bb. <\/p>\n

      I tillegg til dette fremg\u00e5r retten til utdanning av FNs konvensjon for rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonevne (Convention on the Rights of Persons with Disabilities, CRPD), artikkel 24. Denne artikkelen p\u00e5peker at \u00abStates Parties recognize the right of persons with disabilities to education. (\u2026) In realizing this right, States Parties shall ensure that persons with disabilities are able to access general tertiary education, vocational training, adult education and lifelong learning without discrimination and on an equal basis with others\u00bb. Konvensjonen er signert av Norge (30. mars 2007), men er enn\u00e5 ikke ratifisert. De forpliktelsene som p\u00e5hviler partene til konvensjonen kan dermed ikke p\u00e5beropes overfor Norge. Ved \u00e5 undertegne konvensjonen har imidlertid Norge som stat forpliktet seg til ikke \u00e5 handle i strid med konvensjonens form\u00e5l, jf. Wienkonvensjonen om traktatretten artikkel 18.<\/p>\n

      Det er opp til Universitetet i Agder selv \u00e5 bestemme sin eksamensform. I dette tilfellet er eksamen lagt opp til \u00e5 v\u00e6re en fem timers skoleeksamen. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven har som form\u00e5l \u00ab \u00e5 \u2026 sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle, uavhengig av funksjonsevne\u00bb, jf. \u00a7 1. Ombudet viser til fremlagte legeattester, og legger til grunn at en fem timers skoleeksamen ville stille A d\u00e5rligere enn andre studenter. <\/p>\n

      For \u00e5 b\u00f8te p\u00e5 dette har universitetet en plikt til \u00e5 tilrettelegge for A etter dtl \u00a7 12 annet ledd, jf. univl \u00a7 4-3 femte ledd. Verken dtl \u00a7 12 annet ledd (\u00abl\u00e6rested og undervisning\u00bb) eller universitets- og h\u00f8yskoleloven \u00a7 4-3 femte ledd (\u00abstudiesituasjonen\u00bb) viser eksplisitt til tilrettelegging av eksamen. <\/p>\n

      Universitets- og h\u00f8yskoleloven \u00a7 3-9 f\u00f8rste ledd p\u00e5peker likevel at \u00abuniversiteter og h\u00f8yskoler skal s\u00f8rge for at kandidatenes kunnskaper og ferdigheter blir pr\u00f8vet og vurdert p\u00e5 en upartisk og faglig betryggende m\u00e5te\u00bb. Ut fra dette er legger ombudet til grunn at tilretteleggingsplikten etter dtl \u00a7 12 annet ledd og univl \u00a7 4-3 femte ledd ogs\u00e5 omfatter tilrettelegging av eksamen.<\/p>\n

      I dette tilfellet har UiA tilrettelagt eksamen for A. Tilretteleggingen g\u00e5r blant annet ut p\u00e5 \u00e5 avholde eksamen p\u00e5 to dager \u00e1 2.5 timer, eget rom og stol, og 20 minutter tilleggstid pr. time. Sp\u00f8rsm\u00e5let for ombudet er om
      universitetet har diskriminert A ved ikke \u00e5 ha tilrettelagt for henne i tilstrekkelig grad, jf. dtl \u00a7 12. Som nevnt over er det \u00abrimelig\u00bb individuell tilrettelegging av eksamen en student kan kreve. Sp\u00f8rsm\u00e5let blir derfor om den tilretteleggingen UiA allerede har tilbudt A er \u00abrimelig\u00bb, eller om hun kan kreve en ytterligere tilrettelegging. <\/p>\n

      A har lagt frem legeerkl\u00e6ring fra overlege Z ved Haukeland universitetssykehus, der det fremg\u00e5r at det er \u00abmedisinsk grunnlag\u00bb for \u00e5 gi henne 15 minutter hviletid for hver \u00abarbeids\u00f8kt\u00bb. Ut fra dette finner ombudet at A har pekt p\u00e5 momenter som gir \u00abgrunn til \u00e5 tro\u00bb at UiAs tilrettelegging for henne ikke er tilstrekkelig n\u00e5r hun ikke har f\u00e5tt innvilget dette. Bevisbyrden g\u00e5r derfor over p\u00e5 UiA.<\/p>\n

      Av lovens forarbeider, ot.prp. nr. 44 for 2007-2008 s. 182, fremg\u00e5r f\u00f8lgende:
      \u00abDersom sektormyndighetene har foretatt en vurdering og gitt generelle anbefalinger innenfor sitt ansvarsomr\u00e5de, skal dette normalt tillegges vekt ved vurderingen. Blir slike anbefalinger fulgt, har den ansvarlige for tilretteleggingen normalt oppfylt sine forpliktelser. Det skal derfor mye til f\u00f8r et krav om ytterligere tilrettelegging kan f\u00f8re frem, med mindre det dreier seg om tilretteleggingsbehov som sektormyndighetene ikke har vurdert. For eksempel kan Universitets- og h\u00f8yskoler\u00e5det foreta en grundig vurdering av tilretteleggingstiltak for \u00e5 gj\u00f8re undervisningen tilgjengelig, samt innhente uttalelser b\u00e5de fra de ber\u00f8rtes organisasjoner og ombudet, og deretter utarbeide konkrete anbefalinger. Undervisningssteder som f\u00f8lger disse anbefalingene har da som hovedregel oppfylt sin tilretteleggingsplikt.\u00bb<\/p>\n

      I dette tilfellet har UiAs klagenemnd vurdert hvilken tilrettelegging den anser rimelig for A. I utgangspunktet skal derfor dette tillegges stor vekt ved vurderingen. Ombudet kan likevel ikke se at klagenemnda i sin vurdering har begrunnet hvorfor hviletid vil v\u00e6re et urimelig tiltak, utover \u00e5 peke p\u00e5 at A etter deres mening tidligere har sagt hun kan konsentrere seg i ett strekk i 2,5 timer. Av As brev av 2. desember 2010 fremg\u00e5r det at 2,5 timer med 25 minutter tillegg er \u00abi underkant nok til \u00e5 hvile p\u00e5 denne eksamenen\u00bb. Hun viser til at hun trenger tilstrekkelig med hvile og nok responstid for \u00e5 kunne avlegge eksamen. Selv om A i etterkant av dette har f\u00e5tt forlenget hviletiden til 50 minutter, kan ombudet vanskelig se at hun her har vist til at hun kan konsentrere seg i 2,5 timer i strekk. <\/p>\n

      Ombudet viser ogs\u00e5 til fremlagt attest fra Haukeland universitetssykehus, der det fremg\u00e5r at hun har behov for hviletid. Det faktum at A har best\u00e5tt eksamen med den tilretteleggingen hun er tilbudt, medf\u00f8rer ikke i seg selv at tilretteleggingen er tilstrekkelig. Det vises p\u00e5 ny til fremlagt legeattest fra Haukeland universitetssykehus, som er utarbeidet av en spesialist p\u00e5 omr\u00e5det, som etter det opplyste har lang erfaring i behandling av ME-pasienter.<\/p>\n

      Ut fra de momentene som er pekt p\u00e5 over, kan ombudet ikke se at UiA har pekt om omstendigheter som kan tilsi at de har foretatt en rimelig tilrettelegging av studiene for A. P\u00e5 denne bakgrunn mener ombudet at UiA har brutt sin tilretteleggingsplikt for A etter lovens \u00a7 12 annet ledd. <\/p>\n

      Konklusjon<\/h2>\n

      Universitetet i Agder br\u00f8t diskriminerings- og tilgjengelighetslovens \u00a7 12 annet ledd ved ikke \u00e5 tilrettelegge eksamener for A h\u00f8sten 2010 og v\u00e5ren 2011 p\u00e5 en tilstrekkelig m\u00e5te ved innvilgelse av hviletid.<\/p>\n

      Likestillings- og diskrimineringsombudet har ikke kompetanse til \u00e5 ilegge erstatnings- og\/eller oppreisningsansvar. Sp\u00f8rsm\u00e5l om erstatning og\/eller oppreisning avgj\u00f8res av domstolene, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 16, jf. \u00a7 17.<\/p>\n

      Ombudet vil likevel oppfordre partene til \u00e5 komme frem til en minnelig l\u00f8sning i saken. Vi ber om tilbakemelding innen 28. april 2012 om hvordan UiA foresl\u00e5r \u00e5 l\u00f8se saken, dersom UiA velger ikke \u00e5 bringe saken inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda. <\/p>\n

      Oslo, 10.10.2013<\/p>\n

      Sunniva \u00d8rstavik,
      likestillings- og diskrimineringsombud.<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

      Klager hevdet at Universitetet i Agder hadde brutt sin plikt til individuell tilrettelegging ved ikke \u00e5 tilrettelegge eksamen for henne etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 12.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[25],"class_list":["post-15306","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-25"],"yoast_head":"\n11\/913: Universitetet br\u00f8t diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 12 annet ledd - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-11913\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"11\/913: Universitetet br\u00f8t diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 12 annet ledd - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Klager hevdet at Universitetet i Agder hadde brutt sin plikt til individuell tilrettelegging ved ikke \u00e5 tilrettelegge eksamen for henne etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 12.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-11913\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"11 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-11913\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-11913\/\",\"name\":\"11\/913: Universitetet br\u00f8t diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 12 annet ledd - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2013-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2013-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-11913\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-11913\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-11913\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"11\/913: Universitetet br\u00f8t diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 12 annet ledd\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"11\/913: Universitetet br\u00f8t diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 12 annet ledd - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-11913\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"11\/913: Universitetet br\u00f8t diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 12 annet ledd - Arkiv","og_description":"Klager hevdet at Universitetet i Agder hadde brutt sin plikt til individuell tilrettelegging ved ikke \u00e5 tilrettelegge eksamen for henne etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 12.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-11913\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"11 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-11913\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-11913\/","name":"11\/913: Universitetet br\u00f8t diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 12 annet ledd - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2013-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2013-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-11913\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-11913\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-11913\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"11\/913: Universitetet br\u00f8t diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 12 annet ledd"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15306"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15306\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=15306"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=15306"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}