{"id":15322,"date":"2013-01-01T00:00:00","date_gmt":"2013-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2013-112470\/"},"modified":"2013-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2013-01-01T00:00:00","slug":"2013-112470","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-112470\/","title":{"rendered":"11\/2470: I strid med forbudet mot indirekte diskriminering p\u00e5 grunn av nasjonal opprinnelse"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\n11\/2470: I strid med forbudet mot indirekte diskriminering p\u00e5 grunn av nasjonal opprinnelse
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

En mann mente seg diskriminert da han fikk avslag p\u00e5 s\u00f8knad p\u00e5 stilling som stasjon\u00e6rvekter p\u00e5 grunn av at han ikke hadde fremlagt politiattest fra fylte 15 \u00e5r. Mannen hadde somalisk opprinnelse og hadde kommet til Norge da han var 19 \u00e5r gammel.<\/p>\n<\/section>\n

\n

Han hadde forklart at han ikke var i stand til \u00e5 levere en somalisk attest og foresl\u00e5tt \u00e5 fremlegge i stedet en norsk vandelsattest basert p\u00e5 de \u00e5rene han hadde bodd i Norge. Arbeidsgivers respons var at kravet gjaldt alle s\u00f8kere uansett deres statsborgerskap eller nasjonale opprinnelse. Han kunne ikke ansettes uten politiattest fra Somalia, men han var alts\u00e5 garantert \u00e5 f\u00e5 ansettelsen dersom han kunne levere en slik attest.<\/p>\n

Ombudet vurderte kravet i lys av forbudet mot indirekte diskriminering p\u00e5 grunn av nasjonal opprinnelse\/ etnisk bakgrunn. Ombudet konstaterte at arbeidsgivers praksis ikke \u00e5pnet for en individuell vandelsvurdering av s\u00f8kere som var i stand til \u00e5 fremlegge en attest fra fylte 15 \u00e5r. Praksisen var ogs\u00e5 i strid med de tydelige f\u00f8ringene i lovarbeidene og et rundskriv om at politiattester fra tredjeland (alts\u00e5 utenfor EU) ikke skulle brukes. Ombudet s\u00e5 at lovgivningen imidlertid \u00e5pnet for at man i s\u00e6rlige tilfeller kunne kreve fem \u00e5rs botid i Norge og fremlegge en vandelsattest basert p\u00e5 dette. <\/p>\n

I og med praksisen var ufravikelig og gjaldt alle vaktstillinger uten distinksjon, mente ombudet at arbeidsgiver ville utelukke mange arbeidss\u00f8kere fra \u00e5 en reell ansettelsesvurdering. Ombudet konkluderte dermed at praksisen var i strid med forbudet mot indirekte diskriminering p\u00e5 grunn av nasjonal opprinnelse etter diskrimineringsloven.<\/p>\n

Saksnummer: 11\/2470
Lovgrunnlag: Diskrimineringsloven \u00a7 4 f\u00f8rste ledd, jf. tredje ledd
Dato for uttalelse: 30.01.2013<\/strong><\/p>\n

    \n
  • \n Ombudets uttalelse i PDF-format<\/span>\n<\/li>\n<\/ul>\n

    Ombudets uttalelse<\/h1>\n

    Sakens bakgrunn<\/h2>\n

    A er norsk statsborger av somalisk opprinnelse. Han var 19 \u00e5r gammel da han kom til Norge. F\u00f8r denne tiden bodde han i Somalia. H\u00f8sten 2011 s\u00f8kte A p\u00e5 deltidsstilling som stasjon\u00e6rvekter hos B selskapet. P\u00e5 dette tidspunktet hadde A bodd \u00e5tte \u00e5r i Norge.<\/p>\n

    For \u00e5 kunne bli ansatt som vekter hos B m\u00e5 s\u00f8kerne fremlegge en plettfri vandelsattest fra fylte 15 \u00e5r. B praktiserer dette kravet overfor alle s\u00f8kere, uavhengig av om de er norske eller utenlandske og uavhengig av hvilket land s\u00f8keren har oppholdt seg i etter fylte 15 \u00e5r.<\/p>\n

    29. september 2011 innkalte B A til f\u00f8rstegangsintervju. A ble innkalt til andre runde med intervju 6. oktober. I den forbindelse ble han gjort oppmerksom p\u00e5 at han m\u00e5tte levere alle n\u00f8dvendige attester, herunder politiattester. I forkant av intervjuet informerte A om han ikke ville v\u00e6re i stand til \u00e5 levere en politiattest fra Somalia, men at han kunne fremlegge en norsk vandelsattest. Etter at andregangsintervjuet var gjennomf\u00f8rt, sa avdelingslederen uttrykkelig at A ikke kunne ansettes uten en politiattest fra Somalia, men at han var garantert \u00e5 f\u00e5 ansettelsen dersom han kunne levere en slik attest. A fikk senere formelt avslag, siden han ikke kunne fremlegge den etterspurte attesten. <\/p>\n

    Partenes syn p\u00e5 saken<\/h2>\n

    A:
    \n<\/h3>\n

    A viser til at B har tydeliggjort for ham at de \u00f8nsket \u00e5 ansette ham. Han har i denne forbindelse fremlagt et selvskrevet referat, datert 13. desember 2011, fra 2. gangs intervju med avdelingsleder i B. Han hevder derfor at avslaget kun er basert p\u00e5 manglende levering av en somalisk politiattest. Han viser til at det er umulig \u00e5 f\u00e5 en gyldig politiattest fra et land som ikke har sentrale myndigheter eller statlige organer. Han fremhever at en somalisk politiattest uansett er uten verdi og at \u00e5 fremlegge en slik attest stort sett inneb\u00e6rer juks. A hevder derfor at B\u2019 avslag p\u00e5 hans s\u00f8knad utgj\u00f8r diskriminering p\u00e5 grunn av nasjonal opprinnelse\/etnisk bakgrunn. <\/p>\n

    B<\/h3>\n

    B avviser at A er blitt diskriminert og hevder at As etniske bakgrunn aldri har v\u00e6rt en vurderingsfaktor. B viser derimot til at de er p\u00e5lagt \u00e5 f\u00f8lge lov og forskrift om vaktvirksomhet, og at de p\u00e5 denne bakgrunnen er n\u00f8dt til \u00e5 kreve politiattest fra fylte 15 \u00e5r, ogs\u00e5 n\u00e5r dette betyr en politiattest fra s\u00f8kerens hjemland, i dette tilfelle Somalia. Til st\u00f8tte for sitt syn viser B s\u00e6rlig til f\u00f8lgende:<\/p>\n

      \n
    1. Form\u00e5let med lov om vaktvirksomhet er \u00e5 ivareta sikkerhet for dem som kommer i kontakt med vektere, sikre god kvalitet p\u00e5 vakttjenester og \u00e5 legge forholdene til rette for en effektiv kontroll av virksomheten, jf. loven \u00a7 1.<\/li>\n
    2. Loven oppstiller et krav om at vektere som ansettes m\u00e5 ha tilfredsstillende vandel og det kan kreves utt\u00f8mmende og utvidet politiattest, jf. \u00a7 8 f\u00f8rste ledd. <\/li>\n
    3. I Ot. prp. nr. 54 (1999-2000) om lov om vaktvirksomhet uttaler departementet at det er viktig \u00e5 stille krav til tilfredsstillende vandel, og legger til grunn at det m\u00e5 foretas en konkret vurdering av om den ansattes vandel er \u00abtilfredsstillende\u00bb. Forarbeidene viser ogs\u00e5 til departementets tidligere uttalelse i Ot. prp. nr. 84 (1986-1987) om forst\u00e5elsen av uttrykket tilfredsstillende vandel, hvor det heter at:
      \u00abEr vedkommende tidligere straffet m\u00e5 det vurderes om forholdet gir grunn til \u00e5 frykte for misbruk av adgangen til \u00e5 ut\u00f8ve vaktvirksomhet. Det m\u00e5 vurderes om forholdet etter sin art inneb\u00e6rer en fare for ny kriminalitet i forbindelse med ut\u00f8velse av vaktvirksomhet for nettopp denne gjerningsmann\u00bb.<\/li>\n
    4. I rundskriv 2006\/008 uttaler Politidirektoratet at vedkommende sin skikkethet som vekter er et sentralt moment i vurderingen av hva som skal v\u00e6re \u00abtilfredsstillende vandel\u00bb og at personen m\u00e5 ha n\u00f8dvendig tillit.<\/li>\n
    5. Det fremg\u00e5r av \u00a7 5 andre ledd i forskrift om vaktvirksomhet av 28. 03. 2011, at det skal innhentes politiattest i samsvar med politiregisterlovens kap. 7. I \u00a7 36 i denne loven vises det til at for personer som ikke kan fremlegge politiattest, stilles det krav om inntil 5 \u00e5rs botid i Norge. Kravet om botid kan bare overstige dersom vesentlig sikkerhetsmessige hensyn tilsier dette.<\/li>\n
    6. I rundskrivet punkt 3 uttales det at dersom vedkommende har bodd i Norge i lang tid, anslagsvis 6 \u00e5r eller mer, vil en attest fra hjemlandet f\u00e5 mindre betydning og m\u00e5 kunne utelates helt. I slike tilfeller m\u00e5 det utvises skj\u00f8nn. Dette gjelder blant annet for borgere fra land utenfor E\u00d8S. <\/li>\n
    7. B har fortolket departementenes uttalelse restriktivt, i samsvar med form\u00e5lsbestemmelsen i lov om vaktvirksomhet, slik at samtlige vektere m\u00e5 fremvise politiattest fra fylte 15 \u00e5r, herunder de som har levd hele sitt liv i Norge, b\u00e5de de med norsk og utenlandsk opprinnelse.<\/li>\n<\/ol>\n

      Subsidi\u00e6rt fastholder B at dersom det vurderes at et slikt krav medf\u00f8rer indirekte forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av etnisitet\/nasjonal opprinnelse, oppfyller uansett forskjellsbehandlingen kravene etter lovens unntaksbestemmelse, det vil si at forskjellsbehandlingen er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 et saklig form\u00e5l, og at den ikke virker uforholdsmessig inngripende overfor den som forskjellsbehandles. I denne forbindelse viser B til f\u00f8lgende:<\/p>\n

        \n
      1. B anser behovet for s\u00e6rskilt tillit mellom vektere og publikum, samt vektere og kunder, som sv\u00e6rt sentralt: Ikke minst gjelder dette sett i lys av vaktvirksomhetslovens form\u00e5l og at B er et vaktselskap som har tilsyn med store verdier og f\u00f8lsomme opplysninger. Bedriften er derfor helt avhengig av \u00e5 forhindre at personer som kan representere en risiko blir ansatt som vekter.<\/li>\n
      2. Praksis om politiattest fra fylte 15 \u00e5r st\u00e5r i forhold til B sitt m\u00e5l om \u00e5 ivareta rettssikkerheten til dem som kommer i kontakt med vektere og sikre god kvalitet p\u00e5 vakttjenester.<\/li>\n
      3. Kravet til vandel i statsborgerskapsloven, det vil si knyttet til s\u00f8knad om statsborgerskap, skiller seg fra tilsvarende krav i forbindelse med vaktvirksomhet ved at det er s\u00f8kerens oppholdstid og atferd i Norge som fokuseres p\u00e5 i vurderingen av statsborgerskap, mens form\u00e5let med vaktvirksomhetsloven er \u00e5 sikre verdier og \u00e5 sikre tillit mellom vekter og publikum.<\/li>\n<\/ol>\n

        Rettslig grunnlag
        \n<\/h2>\n

        Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med diskrimineringsloven eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 annet ledd nr. 2.<\/p>\n

        Diskrimineringsloven<\/h3>\n

        Forbudet mot diskriminering<\/h3>\n

        Diskrimineringsloven forbyr forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, spr\u00e5k, religion eller livssyn, jf. loven \u00a7 4 f\u00f8rste ledd.<\/p>\n

        Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som form\u00e5l eller virkning at personer eller foretak p\u00e5 grunnlag som nevnt over blir behandlet d\u00e5rligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon.<\/p>\n

        Med indirekte diskriminering i arbeidslivet menes enhver tilsynelatende n\u00f8ytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som faktisk virker slik at en arbeidss\u00f8ker eller arbeidstaker stilles d\u00e5rligere enn andre arbeidss\u00f8kere eller arbeidstakere p\u00e5 grunn av forhold som nevnt over.<\/p>\n

        Forskjellsbehandling som er \u201dn\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 et saklig form\u00e5l, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles\u201d, jf. \u00a7 4 fjerde ledd, er tillatt.<\/p>\n

        Dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at det har skjedd diskriminering, skal det legges til grunn at diskriminering har funnet sted, hvis ikke arbeidsgiver sannsynliggj\u00f8r at det likevel ikke har skjedd diskriminering, jf. diskrimineringsloven \u00a7 10. <\/p>\n

        En p\u00e5stand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er \u201dgrunn til \u00e5 tro\u201d at diskriminering er skjedd. P\u00e5standen m\u00e5 st\u00f8ttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for \u00f8vrig.<\/p>\n

        Aktivitetsplikt for arbeidsgivere i privat sektor som har mer enn 50 ansatte <\/h3>\n

        Arbeidsgiver i privat sektor som jevnlig sysselsetter mer enn 50 ansatte skal arbeide aktivt, m\u00e5lrettet og planmessig for \u00e5 fremme diskrimineringslovens form\u00e5l innenfor sin virksomhet, jf. \u00a7 3 a. Plikten omfatter blant annet rekrutteringsvilk\u00e5r.<\/p>\n

        Ombudets vurdering<\/h2>\n

        Ombudet har lagt merke til B har anf\u00f8rt at det ikke er blitt lagt vekt p\u00e5 As etniske bakgrunn i behandlingen av hans s\u00f8knad. Slik saken fremst\u00e5r for ombudet legger ombudet til grunn at det var manglende fremleggelse av politiattest fra Somalia som var \u00e5rsaken til at A ikke fikk jobbtilbud hos B. Det fremg\u00e5r av vaktvirksomhetsforskriften \u00a7 5, tredje ledd at en politiattest kun skal utstedes n\u00e5r det foreligger et konkret tilbud om stilling i vaktvirksomhet. At A ble bedt om \u00e5 fremlegge en slik attest m\u00e5 derfor bety at han faktisk fikk et konkret tilbud. B bestrider ikke dette, og A har selv kommet med dokumenter og korrespondanse som tyder p\u00e5 dette.<\/p>\n

        Sp\u00f8rsm\u00e5l om indirekte diskriminerende praksis<\/h3>\n

        B har opplyst at selskapet stiller krav om fremleggelse av politiattest med opplysninger fra fylte 15 \u00e5r for alle jobbs\u00f8kere, ogs\u00e5 for norske og \u00f8vrige skandinaviske statsborgere som i l\u00f8pet av de aktuelle \u00e5rene har oppholdt seg utenlands. Vilk\u00e5ret kan derfor sies \u00e5 v\u00e6re tilsynelatende n\u00f8ytralt. Sp\u00f8rsm\u00e5let blir dermed om denne praksisen virker indirekte diskriminerende overfor personer som har en annen nasjonal opprinnelse eller etnisitet enn norsk, slik som A. <\/p>\n

        S\u00f8kere som har oppholdt seg utenlands etter fylte 15 \u00e5r, uavhengig av nasjonal opprinnelse, m\u00e5 i henhold til B\u2019 praksis, fremlegge utenlandsk politiattest. For noen personer kan imidlertid dette kravet v\u00e6re vanskelig \u00e5 oppfylle. Dette vil s\u00e6rlig gjelde for personer som kommer fra eller har oppholdt seg i omr\u00e5der der det har v\u00e6rt krig, der statsdannelsen er l\u00f8s, eller der forvaltningsapparatet fungerer d\u00e5rlig. I praksis vil kravet om politiattest stille s\u00f8kere fra slike omr\u00e5der d\u00e5rligere enn andre s\u00f8kere, som lettere kan skaffe seg politiattest. Ombudet antar at det i gruppen av s\u00f8kere som rammes negativt av B sin praksis vil v\u00e6re flest personer med annen nasjonal opprinnelse enn norsk. Asyls\u00f8kere og flyktninger kan v\u00e6re et eksempel p\u00e5 en gruppe som stilles d\u00e5rligere i en ansettelsesprosess hos B p\u00e5 bakgrunn av kravet om politiattest.<\/p>\n

        Ut fra de opplysningene som foreligger i saken, kan ikke ombudet se at B har en praksis der s\u00f8kernes vandel blir vurdert individuelt, dersom politiattest ikke kan fremskaffes for alle \u00e5r etter fylte 15 \u00e5r. Ombudet legger dermed til grunn at i og med at kravet praktiseres uten noen form for godkjent alternativ l\u00f8sning hos B\u2019 praksis med ufravikelig krav om fremleggelse av politiattest \u00e5pner for indirekte forskjellsbehandling av s\u00f8kere med annen nasjonal opprinnelse enn norsk. <\/p>\n

        Det er B som Dersom ombudet finner at det er m\u00e5 sannsynliggj\u00f8re at praksisen ikke er diskriminerende, dvs at vilk\u00e5rene for tillatt forskjellsbehandling er oppfylt, jf. diskrimineringsloven \u00a7 10.<\/p>\n

        B avviser at krav om politiattest inneb\u00e6rer ulovlig forskjellsbehandling og hevder i tillegg at kravet uansett oppfyller alle vilk\u00e5rene for lovlig forskjellsbehandling etter diskrimineringsloven: At forskjellsbehandlingen er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 et saklig form\u00e5l, og at den ikke virker uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles.<\/p>\n

        Er et ufravikelig krav om fremleggelse av politiattest fra fylte 15 \u00e5r n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 et saklig form\u00e5l?<\/h3>\n

        B hevder at selskapets praksis er i samsvar med lovverket p\u00e5 omr\u00e5det og at praksisen er utarbeidet for \u00e5 oppn\u00e5 form\u00e5let med gjeldende lov og forskrift om vaktvirksomhet. <\/p>\n

        Form\u00e5let med vaktvirksomhetsloven er \u00e5 ivareta sikkerheten for dem som kommer i kontakt med vektere, sikre god kvalitet p\u00e5 vakttjenester og \u00e5 legge forholdene til rette for en effektiv kontroll av virksomheten, jf. \u00a7 1 i loven. Det f\u00f8lger videre av samme lov \u00a7 8 at vektere m\u00e5 ha tilfredsstillende vandel. Ombudet anser det klart at krav til ansatte og jobbs\u00f8kere om tilfredsstillende vandel som er begrunnet i lovbestemmelser i utgangspunktet m\u00e5 anses \u00e5 ha et saklig form\u00e5l.<\/p>\n

        Sp\u00f8rsm\u00e5let er om den praksis B f\u00f8lger kan sies \u00e5 v\u00e6re n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 lovens form\u00e5l. Sagt p\u00e5 en annen m\u00e5te; kan det saklige form\u00e5let oppn\u00e5s med et annet (og mindre inngripende) virkemiddel enn et ufravikelig krav om fremleggelse av politiattest fra fylte 15 \u00e5r?<\/p>\n

        Kravet om tilfredsstillende vandel<\/h3>\n

        Vaktvirksomhetsloven \u00a7 8 oppstiller alts\u00e5 et generelt krav om tilfredsstillende vandel for vektere. Det er uttalt i forarbeidene til loven, Ot.prp. nr. 49 (2008-2009), punkt 5.1.1 at hvorvidt lovens vandelskrav er oppfylt, beror p\u00e5 en skj\u00f8nnsmessig vurdering. Det er uttalt under punkt 5.1.3 at det skal foretas en individuell vurdering av vandelskravet.<\/p>\n

        Vaktvirksomhetsloven \u00a7 8 gir hjemmel for \u00e5 kunne innhente utvidet og utt\u00f8mmende politiattest. <\/p>\n

        Vaktvirksomhetsforskriften \u00a7 5 fastsl\u00e5r p\u00e5 samme m\u00e5te at vektere skal ha tilfredsstillende vandel, og det fremg\u00e5r av \u00a7 5 annet ledd at \u00abdet kan kreves utt\u00f8mmende og utvidet politiattest etter vaktvirksomhetsloven \u00a7 8 f\u00f8rste ledd og i samsvar med politiregisterloven kapittel 7\u00bb. Videre er det uttalt i \u00a7 5, tredje ledd andre punktum at \u00abVirksomheten skal kunne dokumentere at politiattest er fremlagt og vurdert f\u00f8r ansettelse\u00bb.<\/p>\n

        En utt\u00f8mmende og utvidet attest gir opplysninger om alle straffer og strafferettslige reaksjoner m.m, som er registrert p\u00e5 vedkommende person, uten tidsbegrensning bakover i tid. Politiregisterloven har ikke tr\u00e5dt i kraft, men den er vedtatt og gis anvendelse ved henvisning, se Justisdepartementets kommentarer til vaktvirksomhetsforskriften kapittel 2, s\u00f8knad, vandelskrav og politiattest p\u00e5 http:\/\/www.regjeringen.no\/pages\/2161791\/Kommentarer_til_vaktvirksomhetsforskriften.pdf<\/span>. <\/p>\n

        Det f\u00f8lger av forarbeidene til politiregisterloven, Ot.prp. nr. 108 (2008-2009) at med \u00abpolitiattest\u00bb menes norsk politiattest. Politiattester fra andre E\u00d8S-land likestilles med norsk politiattest, jf. merknadene til \u00a7 36 i politiregisterloven. Samme sted er det uttalt at \u00abDet kan derimot ikke kreves fremleggelse av politiattester utstedt i tredjeland\u00bb. <\/p>\n

        P\u00e5 bakgrunn av ovennevnte kan ombudet ikke se at et ubetinget krav om fremleggelse av politiattest som strekker seg tilbake til straffbar lavalder 15 \u00e5r, eller krav om fremleggelse av politiattest fra land utenfor E\u00d8S-omr\u00e5det er hjemlet i vaktvirksomhetsloven eller politiregisterloven. Ombudet vil etter dette se n\u00e6rmere p\u00e5 hvorvidt det finnes alternative m\u00e5ter \u00e5 sikre at kravet om tilfredsstillende vandel er oppfylt.<\/p>\n

        N\u00e6rmere om vandelsvurderingen<\/h3>\n

        Som nevnt f\u00f8lger det av forarbeidene til vaktvirksomhetsloven at det skal foretas en individuell vurdering av vandelskravet og at vurderingen er skj\u00f8nnsmessig. <\/p>\n

        Politiregisterloven \u00a7 36 annet ledd \u00e5pner for at det generelle kravet om utt\u00f8mmende og utvidet politiattest dessuten kan fravikes: <\/p>\n

        \u00abDet kan i lov eller i forskrift gitt i medhold av lov stilles krav om inntil 5 \u00e5rs botid i Norge dersom det i forbindelse med vandelskontroll ikke kan fremlegges politiattest som nevnt i f\u00f8rste ledd nr. 1, og vesentlige samfunnshensyn tilsier det. Kravet til botid kan bare overstige 5 \u00e5r dersom vesentlige sikkerhetsmessige hensyn tilsier det.\u00bb<\/p>\n

        B\u2019 s tiln\u00e6rming i tilfeller der utt\u00f8mmende og utvidet politiattest ikke kan fremlegges er at jobbs\u00f8keren blir avvist. Selv om krav til botid ikke er lovregulert som alternativ i vandelsvurdering knyttet til vaktvirksomhet, er det alts\u00e5 \u00e5pnet for dette i den vedtatte politiregisterloven.<\/p>\n

        Etter ombudets vurdering har dette betydning i vurderingen av \u00abn\u00f8dvendighetsvilk\u00e5ret\u00bb etter diskrimineringsloven. Lovgiver har alts\u00e5 sett det slik at krav til botid, med politiattest for samme periode, kan erstatte utvidet og utt\u00f8mmende politiattest for personer som er kommet til Norge etter fylte 15 \u00e5r. <\/p>\n

        I henhold til den praksisen B f\u00f8lger har det ingen betydning i vandelsvurderingen hvor lang botid i Norge den aktuelle jobbs\u00f8keren har. En jobbs\u00f8ker med lang botid i Norge, for eksempel fra fylte 16 \u00e5r stilles p\u00e5 lik linje med personer som har kort botid i Norge. B hevder at politiattest fra fylte 15 \u00e5r er n\u00f8dvendig for \u00e5 kunne sikre tillit mellom publikum og vekterne og ivareta rettsikkerheten til folk som kommer i kontakt med vekterne. <\/p>\n

        Ombudet har vurdert hvilket krav som oppstilles av lovverket og har kommet til I forarbeidene til politiregisterloven er det tydelig signalisert at vandelsvurderingsgrunnlaget for s\u00f8kere som har hatt tidligere opphold utenfor E\u00d8S, skal v\u00e6re annerledes enn for vurderingen av s\u00f8kere som har hatt et livslangt opphold i Norge. <\/p>\n

        Det samme fremkommer av Ot. prp. nr. 49 (2008-2009) om endringer i vaktvirksomhetsloven, punkt 5.1 (vandelskravet), hvor det vises til Politidirektoratets rundskriv 2006\/008. Rundskrivet ble utarbeidet f\u00f8r vaktvirksomhetsforskriften av 2011 tr\u00e5dte i kraft, men direktoratet har informert ombudet om at rundskrivet fortsatt har anvendelse for tolkningen av tilfredsstillende vandelskrav. Under rundskrivets punkt 3.1 st\u00e5r det:<\/p>\n

        \u00abFor statsborgere i andre E\u00d8S-stater enn Norge skal det (\u2026) kreves dokumentasjon fra kompetente myndigheter i hjemlandet eller det seneste oppholdslandet som viser at vandelskravet er oppfylt. Det er den enkelte s\u00f8ker selv som m\u00e5 skaffe slik dokumentasjon.<\/p>\n

        Dersom vedkommende har bodd i Norge i lang tid – anslagsvis 6 \u00e5r eller mer – vil en slik attest fra hjemlandet f\u00e5 mindre betydning og m\u00e5 kunne utelates helt. I slike tilfeller m\u00e5 det utvises skj\u00f8nn (ombudets understreking).<\/p>\n

        (\u2026) Det samme som ovenfor er uttalt om borgere fra andre E\u00d8S-stater gjelder ogs\u00e5 for borgere fra land utenfor E\u00d8S. Det m\u00e5 vurderes konkret i hvilken utstrekning attester\/dokumentasjon som fremlegges er p\u00e5litelig\u00bb (ombudets understreking).<\/p>\n

        B argumenterer for at selskapet har tilsyn med store verdier og f\u00f8lsomme opplysninger. Ombudet er enig i at dette vil v\u00e6re tilfellet for mange av selskapets vektere, og at vekterne som plasseres i slike stillinger m\u00e5 sjekkes s\u00e6rlig grundig. Ombudet kan imidlertid ikke se at B\u2019 praksis \u00e5pner for en skj\u00f8nnsmessig vurdering av vandelskravet som inneb\u00e6rer en individuell vurdering av s\u00f8kerne, slik vaktvirksomhetslovens forarbeider og rundskriv 2006\/008 gir anvisning p\u00e5, s\u00e5 lenge B fastholder et absolutt krav om politiattest fra 15 \u00e5rs alder.<\/p>\n

        Det fremg\u00e5r av sakens opplysninger at dersom A hadde fremlagt en somalisk politiattest, hadde B foretatt en vandelsvurdering p\u00e5 dette grunnlaget. I forarbeidene til politiregisterloven er det redegjort for en rekke problemer knyttet til utenlandske politiattester som grunnlag for en vandelsvurdering. Loven \u00e5pner derfor for \u00e5 innf\u00f8re krav om minste botid i tilfeller der ingen politiattest kan fremlegges, eller utenlandsk politiattest fra land utenfor E\u00d8S er alternativet. Ombudet bemerker at for eksempel en politiattest fra Somalia, som er et land uten velfungerende sentralmyndighet, vil m\u00e5tte ha begrenset p\u00e5litelighet og derfor vil v\u00e6re d\u00e5rlig egnet som vurderingsgrunnlag for vandelskravet. Som nevnt over er det ogs\u00e5 uttalt i forarbeidene til politiregisterloven at politiattest fra tredjeland (land utenfor E\u00d8S) ikke kan kreves fremlagt.<\/p>\n

        N\u00e5r man videre tar hensyn til uttalelsen i rundskriv 2006\/008 referert ovenfor, om at man i vandelsvurderingen av personer som har lang botid i Norge helt kan utelate attester fra utlandet, kan ombudet ikke se at det er grunnlag for \u00e5 si at et absolutt krav om fremleggelse av utvidet og utt\u00f8mmende politiattest er n\u00f8dvendig for \u00e5 ivareta hensynet til tillit og sikkerhet etter vaktvirksomhetsloven.<\/p>\n

        Vilk\u00e5rene for unntak fra diskrimineringsforbudet i diskrimineringsloven \u00a7 4 er kumulative. Ombudet vil likevel knytte noen bemerkninger til virkningen av B\u2019 praksis, sett opp mot lovens krav om at en forskjellsbehandling ikke m\u00e5 v\u00e6re uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som rammes av den.<\/p>\n

        B er den st\u00f8rste private arbeidsgiveren i vaktvirksomhetsbransjen i Norge. Selskapet er arbeidsgiver for over 5000 vektere, if\u00f8lge opplysninger p\u00e5 selskapets nettside. <\/p>\n

        Ut fra de opplysninger ombudet har omkring de krav B stiller ved ansettelse, kan ikke ombudet se at selskapet \u00e5pner for en individuell vurdering av hver enkelt s\u00f8kers vandel i de tilfellene der utvidet og utt\u00f8mmende politiattest ikke kan fremlegges. Ombudet ser heller ikke at selskapet har ulike krav til vandel sett opp mot ulike typer stillinger innenfor vaktvirksomhet. Den praksis B f\u00f8lger inneb\u00e6rer at mange arbeidss\u00f8kere i Norge vil v\u00e6re utelukket fra \u00e5 bli vurdert til stillinger i B. Dette er en problemstilling som ogs\u00e5 er dr\u00f8ftet i forarbeidene til politiregisterloven, der det i Ot. prp. nr. 108 (2008- 2009), punkt 12.2.6, siste avsnitt st\u00e5r:<\/p>\n

        \u00abEtter departementets syn fremst\u00e5r det som naturlig at man som hovedregel velger \u00e5 basere seg p\u00e5 de opplysninger som fremkommer av den norske attesten. En annen l\u00f8sning vil ha som konsekvens at vandelskravet i praksis blir et yrkesforbud for utlendinger tilsvarende det p\u00e5budte tidsrom. Det er klare prinsipielle betenkeligheter forbundet med at man p\u00e5 denne m\u00e5ten i praksis utelukker en begrenset del av befolkningen fra et yrke.\u00bb<\/p>\n

        Ombudet slutter seg til denne vurderingen, og mener p\u00e5 denne bakgrunnen at B\u2019 absolutte krav om fremleggelse av utvidet og utt\u00f8mmende politiattest for vandelsvurdering er uforholdsmessig inngripende i forhold til form\u00e5let med vaktvirksomhetsloven.<\/p>\n

        Sp\u00f8rsm\u00e5l om indirekte diskriminering av A<\/h3>\n

        As s\u00f8knad om ansettelse ble behandlet p\u00e5 vanlig m\u00e5te, if\u00f8lge B. Ombudet legger dermed til grunn at hans vandel ikke ble vurdert opp mot stillingen, i og med at han ikke kunne fremlegge politiattest fra fylte 15 \u00e5r. Han har dermed ikke f\u00e5tt en individuell vurdering av sin vandel og ble p\u00e5 denne bakgrunnen utelukket fra ansettelse i B. <\/p>\n

        I og med at ombudet ovenfor er kommet til at B\u2019 praksis med hensyn til fremleggelse av politiattester virker indirekte diskriminerende, og A p\u00e5 grunn av sin nasjonale bakgrunn fra Somalia rammes av denne praksisen, konkluderer ombudet med at A er blitt utsatt for indirekte diskriminering av B i forbindelse med sin s\u00f8knad om ansettelse i selskapet.<\/p>\n

        Konklusjon
        \n<\/h2>\n

        B\u2019 praksis med \u00e5 kreve fremleggelse av utvidet og utt\u00f8mmende politiattest for vandelsvurdering for alle s\u00f8kere p\u00e5 stillinger som vektere er i strid med forbudet mot indirekte diskriminering p\u00e5 grunn av nasjonal opprinnelse etter diskrimineringsloven \u00a7 4 f\u00f8rste ledd, jf. tredje ledd. Avslaget som A fikk p\u00e5 s\u00f8knad p\u00e5 stilling som stasjon\u00e6rvekter i henhold til denne praksisen anses derfor p\u00e5 samme m\u00e5te \u00e5 v\u00e6re i strid med forbudet mot indirekte diskriminering p\u00e5 grunn av nasjonal opprinnelse.<\/p>\n

        Likestillings- og diskrimineringsombudet har ikke kompetanse til \u00e5 ilegge erstatnings- og\/eller oppreisningsansvar. Sp\u00f8rsm\u00e5l om erstatning og\/eller oppreisning avgj\u00f8res av domstolene, jf. diskrimineringsloven \u00a7 13, jf. \u00a7 14.<\/p>\n

        Ombudet vil likevel oppfordre partene til \u00e5 komme frem til en minnelig l\u00f8sning i saken. Vi ber om tilbakemelding innen 1. mars om hvordan B foresl\u00e5r \u00e5 l\u00f8se saken, dersom B ikke velger \u00e5 bringe saken inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda. <\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

        En mann mente seg diskriminert da han fikk avslag p\u00e5 s\u00f8knad p\u00e5 stilling som stasjon\u00e6rvekter p\u00e5 grunn av at han ikke hadde fremlagt politiattest fra fylte 15 \u00e5r. Mannen hadde somalisk opprinnelse og hadde kommet til Norge da han var 19 \u00e5r gammel.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[25],"class_list":["post-15322","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-25"],"yoast_head":"\n11\/2470: I strid med forbudet mot indirekte diskriminering p\u00e5 grunn av nasjonal opprinnelse - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-112470\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"11\/2470: I strid med forbudet mot indirekte diskriminering p\u00e5 grunn av nasjonal opprinnelse - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"En mann mente seg diskriminert da han fikk avslag p\u00e5 s\u00f8knad p\u00e5 stilling som stasjon\u00e6rvekter p\u00e5 grunn av at han ikke hadde fremlagt politiattest fra fylte 15 \u00e5r. Mannen hadde somalisk opprinnelse og hadde kommet til Norge da han var 19 \u00e5r gammel.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-112470\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"19 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-112470\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-112470\/\",\"name\":\"11\/2470: I strid med forbudet mot indirekte diskriminering p\u00e5 grunn av nasjonal opprinnelse - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2013-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2013-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-112470\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-112470\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-112470\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"11\/2470: I strid med forbudet mot indirekte diskriminering p\u00e5 grunn av nasjonal opprinnelse\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"11\/2470: I strid med forbudet mot indirekte diskriminering p\u00e5 grunn av nasjonal opprinnelse - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-112470\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"11\/2470: I strid med forbudet mot indirekte diskriminering p\u00e5 grunn av nasjonal opprinnelse - Arkiv","og_description":"En mann mente seg diskriminert da han fikk avslag p\u00e5 s\u00f8knad p\u00e5 stilling som stasjon\u00e6rvekter p\u00e5 grunn av at han ikke hadde fremlagt politiattest fra fylte 15 \u00e5r. Mannen hadde somalisk opprinnelse og hadde kommet til Norge da han var 19 \u00e5r gammel.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-112470\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"19 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-112470\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-112470\/","name":"11\/2470: I strid med forbudet mot indirekte diskriminering p\u00e5 grunn av nasjonal opprinnelse - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2013-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2013-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-112470\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-112470\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-112470\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"11\/2470: I strid med forbudet mot indirekte diskriminering p\u00e5 grunn av nasjonal opprinnelse"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15322"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15322\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=15322"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=15322"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}