{"id":15323,"date":"2013-01-01T00:00:00","date_gmt":"2013-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2013-universitet-brot-likestillingsloven\/"},"modified":"2013-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2013-01-01T00:00:00","slug":"2013-universitet-brot-likestillingsloven","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-universitet-brot-likestillingsloven\/","title":{"rendered":"13\/287 Universitet br\u00f8t likestillingsloven"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\n13\/287 Universitet br\u00f8t likestillingsloven
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

Universitetet i X handlet i strid med likestillingsloven \u00a7 4, jf. \u00a7 3 i forbindelse med tilsetting av f\u00f8rsteamanuensis, da vilk\u00e5rene for positiv s\u00e6rbehandling i \u00a7 3a ikke var oppfylt.<\/p>\n<\/section>\n

\n

Ombudet tok stilling til om A ble forskjellsbehandlet p\u00e5 grunn av ulovlig bruk av positiv s\u00e6rbehandling ved tilsetting av f\u00f8rsteamanuensis ved et universitet. En kvinnelig s\u00f8ker ble av universitetet ansett som tiln\u00e6rmet like godt kvalifisert, og ble ansatt i stillingen.<\/p>\n

Det var enighet om at den mannlige s\u00f8keren var blitt forskjellsbehandlet p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn, fordi universitetet benyttet seg av positiv s\u00e6rbehandling, og ansatte en kvinnelig s\u00f8ker. Sp\u00f8rsm\u00e5let var om vilk\u00e5rene for positiv s\u00e6rbehandling var oppfylt. Det er en forutsetning at det ene kj\u00f8nnet er underrepresentert. I tillegg m\u00e5 de aktuelle s\u00f8kerne v\u00e6re tiln\u00e6rmet like godt kvalifisert til stillingen. I denne saken var det klart at kvinner var underrepresentert ved det aktuelle instituttet. Sp\u00f8rsm\u00e5let var om universitetet kunne sannsynliggj\u00f8re at de to s\u00f8kerne som var aktuelle, var tiln\u00e6rmet like godt kvalifisert. <\/p>\n

Ombudet overpr\u00f8ver ikke arbeidsgivers konkrete vurderinger av s\u00f8kernes kvalifikasjoner, men tar stilling til om det er grunn til \u00e5 tro at kj\u00f8nn har v\u00e6rt ulovlig vektlagt. I denne saken hadde den sakkyndige komiteen klart anbefalt den mannlige s\u00f8keren, men instituttledelsen hadde satt anbefalingen til side. Ombudet kom frem til at universitetet ikke kunne sannsynliggj\u00f8re at kvinnen var tiln\u00e6rmet like godt kvalifisert som mannen, og at vilk\u00e5rene for positiv s\u00e6rbehandling derfor ikke var oppfylt. <\/p>\n

Konklusjon <\/h2>\n

Universitetet i X handlet i strid med likestillingsloven \u00a7 4, jf. \u00a7 3 i forbindelse med tilsetting av f\u00f8rsteamanuensis, da vilk\u00e5rene for positiv s\u00e6rbehandling i \u00a7 3a ikke var oppfylt.<\/p>\n

A og Universitetet i Y har kommet fram til minnelig l\u00f8sning etter ombudets uttalelse. <\/p>\n

    \n
  • Saksnummer: 13\/287 <\/strong><\/li>\n
  • Lovgrunnlag: Likestillingsloven \u00a7 4, jf. \u00a7 3 <\/strong><\/li>\n
  • Dato for uttalelse: 29. oktober 2013<\/strong><\/li>\n<\/ul>\n

    OMBUDETS UTTALELSE<\/h1>\n

    Sakens bakgrunn<\/h2>\n

    Likestillings- og diskrimineringsombudet mottok en klage fra A 27. januar 2013. Klagen gjelder forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn ved ansettelse av f\u00f8rsteamanuensis ved Institutt for A ved Samfunnsvitenskapelig fakultet, Universitetet i Y. <\/p>\n

    I utlysningsteksten til den aktuelle stillingen stod det f\u00f8lgende om kvalifikasjoner:<\/p>\n

    Ved tilsetjing skal vitskapleg publisering og pedagogisk r\u00f8ynsle dokumenterast. S\u00f8kjarar m\u00e5 ha doktorgrad i statsvitskap\/samanliknande politikk, og m\u00e5 ha vist evne til \u00e5 publisere forskingsresultat utover doktorgrad p\u00e5 internasjonalt niv\u00e5. Ved vurdering av det vitskaplege arbeidet vil forskinga fr\u00e5 dei siste fem \u00e5ra verte tillagt s\u00e6rleg vekt, samt s\u00f8kjaren si evne til initiering og gjennomf\u00f8ring av forskingsprosjekt.<\/p>\n

    Undervisningserfaring skal dokumenterast. Ansvar for, planlegging og gjennomf\u00f8ring av undervisning, samt rettleiing og sensur skal vektleggast. Utvikling av undervisningsmateriale er meritterande. <\/p>\n

    I ein endeleg vurdering av s\u00f8kjarane og deira kvalifikasjonar vil og strategiplan for Institutt for samanliknande politikk leggjast til grunn. Sentralt i strategiplanen er behovet for \u00e5 utvide den empiriske kompetanse innan studium av Midt \u00d8sten, Afrika, Latin-Amerika og Asia.<\/p>\n

    Kvinneandelen i f\u00f8rsteamanuensisstillinger ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Y er lav. I 2012 var kvinneandelen ved fakultetet som helhet p\u00e5 26,1 prosent. Ved Institutt for Z var kvinneandelen i stillingsgruppen p\u00e5 14,3 prosent. Det f\u00f8lger av universitets- og h\u00f8yskoleloven \u00a7 6-3 (2), Hovedavtalen i staten \u00a7 21 nr. 3 og Personalreglement for vitenskapelige stillinger at det underrepresenterte kj\u00f8nn skal oppfordres til \u00e5 s\u00f8ke stillingen. I utlysningsteksten ble derfor f\u00f8lgende formulering tatt inn:<\/p>\n

    Kvinner vert spesielt oppmoda om \u00e5 s\u00f8kje. Dersom dei sakkunnige finn at fleire s\u00f8kjarar har tiln\u00e6rma like kvalifikasjonar, vil reglane om kj\u00f8nnskvotering i Personalreglementet for viskaplege stillingar verte f\u00f8lgde.<\/p>\n

    Det var s\u00f8knadsfrist til stillingen 26. februar 2012. Etter fristens utl\u00f8p var det 10 s\u00f8kere til stillingen. A var en av disse ti. <\/p>\n

    Universitets- og h\u00f8yskoleloven kapittel 6 regulerer ansettelser ved universiteter og h\u00f8yskoler. Universitetet i Y har i tillegg et personalreglement som regulerer fremgangsm\u00e5ten ved ansettelser i vitenskapelige stillinger. I tillegg foreligger midlertidig regelverk om ansettelse i vitenskapelige mellomstillinger, samt Veiledning for bed\u00f8mmelse til mellomstillinger. <\/p>\n

    Det vil i det f\u00f8lgende bli redegjort for saksgangen i gjennomgangen av faktum i denne konkrete saken.<\/p>\n

    Den sakkyndige komite
    <\/u>I tr\u00e5d med personalreglementet oppnevnte fakultetet en sakkyndig komite best\u00e5ende av tre personer. Komiteens oppgave var \u00e5 finne de s\u00f8kerne som faglig sett var best kvalifisert. De fem best kvalifiserte av de ti s\u00f8kerne ble deretter bedt om \u00e5 levere inn inntil ti vitenskapelige arbeider for vurdering. A var blant disse fem s\u00f8kerne.<\/p>\n

    I \u00abMidlertidige regler om fremgangsm\u00e5ten ved tilsetting i vitenskapelige mellomstillinger\u00bb \u00a7 6 st\u00e5r det f\u00f8lgende om mandatet til den sakkyndige komiteen:<\/p>\n

    Den sakkyndige komite gis f\u00f8lgende mandat: \u00c5 avgi en veiledende vurdering der de tre best kvalifiserte s\u00f8kerne er stilt i rekkef\u00f8lge, dersom s\u00e5 mange s\u00f8kere anses kompetente i henhold til stillings-omtalen. S\u00f8kerne skal vurderes med henblikk p\u00e5:
    1.1. Vitenskapelige kvalifikasjoner
    1.2. Pedagogiske kvalifikasjoner
    1.3. Formidlingsarbeid
    1.4. Faglige kvalifikasjoner av annen art
    1.5. Administrative kvalifikasjoner og annen virksomhet <\/p>\n

    Det f\u00f8lger videre at komiteen skal rangere s\u00f8kere, og at hovedvekten skal legges p\u00e5 innsendte vitenskapelige arbeider, men de sakkyndige skal ogs\u00e5 ta i betraktning de andre nevnte kvalifikasjonene (se 1.1-1.5).<\/p>\n

    Etter \u00e5 ha foretatt en vurdering av de fem s\u00f8kernes kvalifikasjoner, lagde komiteen en rangering. A ble p\u00e5 denne listen rangert som nummer to, etter B. C var nummer tre.<\/p>\n

    Komiteen fant at B og A pekte seg ut som spesielt godt kvalifiserte til stillingen. B ble pekt ut som en klar nummer \u00e9n av disse to. I sammenligningen av de fem kandidatene skrev den sakkyndige komiteen f\u00f8lgende om A:<\/p>\n

    A is a highly skilled scholar, whose publications generally have a high standard and who has delivered important contributions to the literature both empirically and conceptually. His field of expertise is very much needed at the department, and he is already an important resource at the department through his teaching and research activities. He has, however, not published as prolifically as B, and the committee has also pointed at certain weaknesses in some of his publications. In addition, A has somewhat less experience than B when it comes to pedagogical qualifications and administrative experiences. A is therefore ranked as number two.<\/p>\n

    Om C skrev komiteen:<\/u>
    Of the remaining three candidates, the committee ranks C above the others. She has an extensive teaching experience and she has published widely. C has also demonstrated a progressive trend in her academic publications, which is the main reason why she is ranked above D and E.<\/p>\n

    Som det vil bli redegjort for under partenes anf\u00f8rsler, er instituttleder uenig med komiteen om hvordan pedagogiske kvalifikasjoner og administrative oppgaver har blitt vektlagt. N\u00e5r det gjaldt pedagogiske kvalifikasjoner viste komiteen i sin vurdering til at A har undervist i en rekke kurs i Y og \u00c6 siden 2004, og at han har v\u00e6rt gjesteforeleser og arbeidet som veileder p\u00e5 bachelor- og masteroppgaver. Det ble ogs\u00e5 vist til evalueringer studenter hadde gjort av A som viste positive tilbakemeldinger. Komiteen fant at han har \u201cbroad array of potential courses he can teach, spanning both the graduate and undergraduate level and including both courses on quality methodology and on political institutions. Regarding the teaching load, he is clearly able to function as associate professor\u201d.<\/p>\n

    N\u00e5r det gjaldt C sine pedagogiske kvalifikasjoner fant komiteen at hun hadde utstrakt undervisningserfaring som strekker seg over ti \u00e5r. Hun har holdt b\u00e5de metodekurs og introduksjonskurs i sammenliknende politikk, og hun har ogs\u00e5 v\u00e6rt veileder, b\u00e5de i \u00abcourse papers\u00bb og p\u00e5 bacheloroppgaver. Det ble videre vist til at hun har v\u00e6rt med \u00e5 utvikle introduksjonskurs i sammenliknende politikk og skrevet bok om politikk i Afrika s\u00f8r for Sahara. Selv om hun ikke hadde lagt ved evalueringer, viste hennes s\u00f8knad og CV at hun var klart kvalifisert til \u00e5 \u00abcarry the teaching load of an associate professorship\u00bb.<\/p>\n

    N\u00e5r det gjaldt administrativ erfaring, fant komiteen at begge de to kandidatene hadde begrenset administrativ erfaring.<\/p>\n

    Det f\u00f8lger av mandatet til komiteen at komiteen skal ta stilling til om det er mannlige og kvinnelige s\u00f8kere som st\u00e5r likt, dersom det fremg\u00e5r av utlysningsteksten at moderat kvotering kan v\u00e6re aktuelt.<\/p>\n

    Om kvalifikasjoner og moderat kvotering skrev den sakkyndige komite f\u00f8lgende:<\/p>\n

    \u201cWhen comparing the five academically best qualified applicants, the committee finds that two candidates stand out as particularly well qualified: B and A (\u2026). The position as Associate Professor was advertised with moderate gender quotas, which the committee has taken into concern in their evaluation. The committee finds, however, that the distance in qualifications between B and A on the one hand and C, D and E on the other is substantial, and that the gender quota rule therefore should not be used in this case\u201d<\/p>\n

    S\u00f8kerne fikk etter dette frist til 16. september p\u00e5 \u00e5 levere inn merknader til komiteens vurderinger. Ingen merknader kom inn.<\/p>\n

    Pr\u00f8veforelesning og intervju<\/u>
    P\u00e5 bakgrunn av vurderingene fra den sakkyndige komite ble B, A og C invitert til \u00e5 holde pr\u00f8veforelesning og intervju. Personen som var rangert som nummer \u00e9n, B, trakk da s\u00f8knaden sin.<\/p>\n

    I e-post av 17. desember 2012 fra et av medlemmene av intervju- og pr\u00f8veforelesningskomiteen, ble rangeringen fra komiteen opprettholdt etter vurderingen av intervju- og pr\u00f8veforelesning. <\/p>\n

    Ombudet har ikke f\u00e5tt oversendt rapport fra intervju og pr\u00f8veforelesning. Ombudet har imidlertid f\u00e5tt tilsendt e-postkorrespondanse som omhandler rapporten. If\u00f8lge e-postkorrespondansen ble ikke rapporten signert. Dette skyldtes, if\u00f8lge instituttleder, en feil. I e-postkorrespondansen kommer det blant annet frem at \u00abA virket noe uforberedt til og noe utilpass under intervjuet. Han omtalte seg selv i tredje person. Han redegjorde kort for egne forsknings- og publiseringsplaner. (\u2026). Han vil gjerne delta i komitearbeid, men var mindre motivert for lederoppgaver i overskuelig framtid. A viste mindre engasjement og entusiasme for stillingens innhold og forventninger til ham som deltaker i et kollegafellesskap.\u00bb (E-post fra [navn] av 30. oktober 2012).<\/p>\n

    I e-post fra instituttleder F til kontorsjef [navn] senere 30. oktober 2012 skriver instituttlederen:<\/p>\n

    \u00abVi hadde en liten diskusjon i morges og [navn] og jeg er alle enige om at intervjuet gir grunnlag for \u00e5 si at avstanden mellom A og C er minsket. Vi er imidlertid ikke komfortable med \u00e5 la intervjue veie tungt nok til \u00e5 endre innstillingen. N\u00e5 er sp\u00f8rsm\u00e5let: skal intervju og pr\u00f8vekomite gi en slik innstilling, eller skal den bare beskrive inntrykk som her?\u00bb<\/p>\n

    Deretter viser e-postkorrespondansen at ferdigstillelsen av rapporten fra intervju og pr\u00f8veforelesning har v\u00e6rt uoversiktlig og at medlemmene i komiteen ikke har f\u00f8lt seg tilstrekkelig orientert. Av korrespondansen g\u00e5r det ogs\u00e5 frem at en av komiteens medlemmer ikke kjenner seg igjen i alt som har blitt gjort i forbindelse med ferdigstillelsen (e-post fra [navn] til [navn] av 18. desember 2012).<\/p>\n

    Instituttleders innstilling og Likestillingskomiteens uttalelse
    <\/u>Etter pr\u00f8veforelesning og intervju skulle instituttleder gi sin innstilling i tr\u00e5d med Personalreglement for vitenskapelige stillinger og Midlertidige regler om fremgangsm\u00e5ten ved tilsetting i vitenskapelige mellomstillinger. Innstillingen skulle derfor baseres p\u00e5 kunngj\u00f8ringen, stillingsomtalen, s\u00f8knadene og de sakkyndiges vurderinger. Resultat av intervju og pr\u00f8veforelesning skulle ogs\u00e5 tas i betraktning. Det m\u00e5tte ogs\u00e5 p\u00e5ses at likestillingshensyn var ivaretatt, jf. universitets- og h\u00f8yskoleloven \u00a7 6-3. Tilsettingsorganet skulle ogs\u00e5 vurdere hvorvidt bestemmelsene om positiv s\u00e6rbehandling skulle komme til anvendelse. If\u00f8lge personalreglementet \u00a7 9 skal innstillingsmyndigheten rangere kvinnelige s\u00f8kere foran mannlige dersom kvinner er underrepresentert og det er s\u00f8kere av begge kj\u00f8nn med tiln\u00e6rmet like kvalifikasjoner.<\/p>\n

    Instituttleder var usikker p\u00e5 om det var aktuelt \u00e5 bruke \u00abmoderat kvotering\u00bb i forbindelse med ansettelsen, og hun kontaktet derfor Likestillingskomiteen ved universitetet. Dette er et sentralt oppnevnt organ som har til oppgave \u00e5 fremme reell likestilling ved Universitetet i Y. Likestillingskomiteen kan uttale seg om likestillingsaspekter i tilsettingssaker, og har i denne vurderingen mandat til \u00e5 gj\u00f8re seg kjent med alle dokumenter i saken, jf. Reglement for likestillingskomiteen ved Universitetet i Y \u00a7 2. Likestillingskomiteen ble forelagt instituttleders redegj\u00f8relse for saken (midlertidig innstilling).<\/p>\n

    I uttalelse av 3. desember 2012 skriver Likestillingskomiteen blant annet f\u00f8lgende:<\/p>\n

    \u00abMed en vektlegging av pedagogiske kvalifikasjoner og administrativ erfaring, i tillegg til vitenskapelige kvalifikasjoner, samt pr\u00f8veforelesning og intervju, mener Likestillingskomiteen at kandidatene fremst\u00e5r som \u00abtiln\u00e6rmet likt kvalifisert\u00bb, og at moderat kj\u00f8nnskvotering derfor skal anvendes\u00bb.<\/p>\n

    Etter dette skrev instituttlederen sin endelige innstilling, der C ble innstilt som nummer en og A som nummer to. Grunnen til dette var at instituttlederen, etter \u00e5 ha r\u00e5df\u00f8rt seg med Likestillingskomiteen, vurderte at de to s\u00f8kerne hadde tiln\u00e6rmet like kvalifikasjoner. Denne vurderingen var begrunnet med at kandidatene har lik utdanningsbakgrunn, samme karrierel\u00f8p og tiln\u00e6rmet likt publiseringsomfang og kvalitet i sin forskning. Det ble ogs\u00e5 vist til at de begge har sterke internasjonale nettverk og erfaring fra feltarbeid. N\u00e5r det gjaldt den sakkyndige komiteens vurdering av distanse mellom de to kandidatene, mente instituttleder at komiteen ikke hadde vurdert forholdet mellom C og A sin vitenskapelige produksjon og kvalitet spesielt. N\u00e5r instituttleder vurderte de to s\u00f8kerne opp mot utlysningsteksten, fant hun videre at de sakkyndige ikke hadde lagt nok vekt p\u00e5 de pedagogiske kvalifikasjonene til s\u00f8kerne. Herunder mente instituttlederen at C ikke var gitt tilstrekkelig uttelling for at hun har skrevet en sentral l\u00e6rebok, ved at komiteen hadde omtalt boken som en akademisk publikasjon og vurdert den som \u00abnot very meriting for an associate professorship\u00bb. Instituttlederen mente det kunne stilles sp\u00f8rsm\u00e5l ved om denne boken ville gitt en annen vekting dersom den av komiteen hadde blitt vurdert som en l\u00e6rebok. Instituttleder viste til utlysningsteksten som vektla at publisering av l\u00e6reb\u00f8ker er meritterende.<\/p>\n

    N\u00e5r det gjaldt administrativ erfaring, ble det av instituttleder p\u00e5pekt at begge de to kandidatene hadde mer administrativ erfaring enn det som fremgikk av de sakkyndiges rapport. Det ble vist til at A hadde deltatt i, og bygd opp solide internasjonale nettverk med andre universiteter, samt at han hadde f\u00e5tt st\u00f8tte fra NFR, Fulbright og Meltzerfondet. N\u00e5r det gjaldt C viste instituttleder til at hun var sentral i utviklingen av og implementeringen av det nye BA-programmet i Sammenliknende politikk i 2003\/04 herunder utvikling av nye kurs. Det ble ogs\u00e5 p\u00e5pekt at C har oppn\u00e5dd ekstern finansiering til sitt eget doktorgrads- og postdoktorprosjekt fra Norges forskningsr\u00e5d. I tillegg ble det i innstillingen vist til at C har erfaring som prosjektkoordinator og at hun har v\u00e6rt prosjektleder.<\/p>\n

    Videre fant instituttleder at begge kandidatene holdt meget gode pr\u00f8veforelesninger. I sp\u00f8rsm\u00e5let om personlig egnethet, skrev instituttlederen at C ga et bedre inntrykk enn A ved \u00e5 fremst\u00e5 som noe mer reflektert og mer engasjert i forhold til de oppgaver som ble diskutert.<\/p>\n

    Instituttleder mente etter dette at forskjellen i kvalifikasjoner ikke var s\u00e5 stor som den sakkyndige vurderingen tilsa. I sine dokumenter viste instituttlederen ogs\u00e5 til at de to kandidatene har blitt sammenlignet av sakkyndig komite ogs\u00e5 i tidligere tilsettingsprosesser i 2010 og 2011. Her kom komiteen frem til at kandidatene var like godt kvalifisert i den f\u00f8rste tilsettingsrunden. I den andre tilsettingsrunden kom komiteen frem til at A var noe bedre kvalifisert enn C. <\/p>\n

    Fakultetsstyrets vedtak<\/u>
    Fakultetsstyret behandlet ansettelsen i m\u00f8te 18. desember 2012. Fakultetsstyret vedtok enstemmig at C skulle ansettes i stillingen.<\/p>\n

    Brev fra den sakkyndige komiteen til Det samfunnsvitenskapelige fakultet i etterkant av ansettelsen<\/u>
    I et udatert brev skriver den sakkyndige komite (professor [navn], lektor [navn] og seniorforsker [navn] at de reagerer p\u00e5 m\u00e5ten den sakkyndige vurderingen har blitt forst\u00e5tt og brukt p\u00e5. De skriver at deres rangering av de to kandidatene var tydelig og at de fant A som klart bedre kvalifisert enn C. Det reageres p\u00e5 at de to kandidatene i sakspapirene til Fakultetsstyret blir omtalt som tiln\u00e6rmet likt kvalifisert. N\u00e5r det gjelder vurderingen av pedagogiske kvalifikasjoner og administrativ erfaring, skriver komiteen:<\/p>\n

    \u00abDen sakkyndige komiteen har gjort sin vurdering p\u00e5 bakgrunn av alt innsendt materiale, og har ut over det forholdt seg til fakultetets eget regelverk om at pedagogiske kvalifikasjoner og administrativ erfaring er forhold som skal ha betydning n\u00e5r kandidatenes akademiske kompetanse vurderes som lik. I dette tilfellet ble det derimot konkludert med at forskjellen i kompetanse mellom de to kandidatene er betydelig.\u00bb<\/p>\n

    Partenes syn p\u00e5 saken<\/h2>\n

    A:<\/h3>\n

    A mener at han var klart best kvalifisert til stillingen som f\u00f8rsteamanuensis og at vilk\u00e5rene for moderat kvotering derfor ikke var til stede. Han viser til at den sakkyndige komite fant han bedre kvalifisert enn den kvinnelige s\u00f8keren og at komiteen mente de to s\u00f8kernes kvalifikasjoner ikke kunne sidestilles. Han viser ogs\u00e5 til at intervju- og pr\u00f8veforelesningskomiteen ikke fant noen grunn til \u00e5 endre rangeringen etter pr\u00f8veforelesningen. N\u00e5r instituttlederen og Likestillingskomiteen har kommet til motsatt resultat, har dette sammenheng med at deres vurderinger bygger p\u00e5 saksdokumenter som gir et til dels feilaktig og generelt meget skjevt bilde. <\/p>\n

    If\u00f8lge A peker saksdokumentene fra instituttlederen bare p\u00e5 likhetene mellom de to kandidatene, og ikke forskjellene. I flere dokumenter fremheves kun faktaopplysninger om den ene kandidaten. Alle vurderingskriterier er dermed ikke tatt med. Han mener ogs\u00e5 at den sakkyndige komiteens vurdering fremstilles uriktig overfor Likestillingskomiteen. N\u00e5r den sakkyndige komite skriver at avstanden i kvalifikasjoner er \u00absubstantial\u00bb, blir dette i dokumentene tolket som at det er avstand eller at avstanden ikke er s\u00e6rlig stor, og forskjellene mellom kandidatene blir fremstilt som mindre enn de er. Han mener ogs\u00e5 at kvalifikasjonene er fremstilt p\u00e5 en uredelig m\u00e5te for \u00e5 f\u00e5 de to kandidatene til \u00e5 fremst\u00e5 som likere enn de er. Vurderingene som her ble gjort av instituttleder ligger innenfor den sakkyndige komiteens mandat, og utenfor instituttbestyrerens. Instituttbestyrer skal basere sin vurdering p\u00e5 vurderingene som er gjort av den sakkyndige komite.<\/p>\n

    A har en rekke konkrete eksempler som han mener understreker at instituttleder bevisst har f\u00e5tt de to kandidatene til \u00e5 fremst\u00e5 som jevnere kvalifikasjonsmessig enn de er. <\/p>\n

    N\u00e5r instituttleder i innstillingene skriver at begge de to kandidatene har \u00abgod uttelling p\u00e5 antall publikasjoner i internasjonale tidsskrifter, noenlunde likt p\u00e5 niv\u00e5 1\/niv\u00e5 2\u00bb, mener A at dette gir et uriktig bilde, og det gir en feil fremstilling overfor Likestillingskomiteen. Kvantitativt mener A at han har flere publikasjoner enn C, og at disse er kvalitativt vurdert til \u00e5 v\u00e6re bedre enn C sine av sakkyndig komite. C har i sum publisert seks eller sju artikler og tre bokkapitler, til sammen 9-10 publikasjoner p\u00e5 niv\u00e5 1 eller 2. A har publisert seks artikler, en bokrapport og \u00e5tte bokkapitler, dvs til sammen 15 publikasjoner p\u00e5 niv\u00e5 1 eller 2. Det er 50 prosent mer enn C, p\u00e5 kortere tid. N\u00e5r det gjelder bokpublikasjoner har C skrevet en l\u00e6rebok p\u00e5 norsk (niv\u00e5 1), mens A har publisert en bok p\u00e5 engelsk (niv\u00e5 1) og redigert en bok p\u00e5 engelsk (niv\u00e5 2). Ogs\u00e5 dette gj\u00f8r han bedre kvalifisert enn C.<\/p>\n

    A mener videre at instituttleder i sin endelige innstilling har underkommunisert hans kvalifikasjoner ved at instituttleder har utelatt opplysninger om at A, i likhet med C, har arbeidet med \u00e5 administrere samme BA-program og at han var med \u00e5 utvikle en tverrfaglig BA-grad i Latin-Amerika-studier. Det er ogs\u00e5 utelatt opplysninger om at A, i likhet med C, har ledet et prosjekt finansiert av CMI\/UiB-fondet. Begge de to kandidatenes innsats her ledet frem til et s\u00e6rnummer i et internasjonalt tidsskrift. I instituttleders innstilling er det imidlertid bare C som nevnes i denne sammenheng.<\/p>\n

    A mener at instituttleder har brukt pedagogiske og administrative kvalifikasjoner som argument for at kandidatene er tiln\u00e6rmet likt kvalifisert. Instituttleder har i sin midlertidige innstilling av 23. november 2012 utelatt et vesentlig sitat fra den sakkyndige komiteen n\u00e5r hun i sin innstilling refererer til den sakkyndige komite. Det aktuelle sitatet er dette: \u00abThat an applicant may have a particularly high level of competence in teaching and administrative work does not, regardless, lead to a reduced requirement for academic competency\u00bb. <\/p>\n

    Til instituttleders merknader om C sin l\u00e6rebokpublikasjon, der instituttleder betviler den sakkyndige komiteens vurderinger, har A \u00e5 bemerke at en sakkyndig komite ogs\u00e5 i en tidligere s\u00f8keprosess i 2010 til en tilsvarende stilling ikke vurderte denne publikasjonen annerledes. A anf\u00f8rer videre at instituttleder i sin innstilling ikke har nevnt at han har sittet i en ren undervisningsstilling ved Universitetet i \u00c6 i fem m\u00e5neder i 2010. I s\u00f8knaden la han ved en evalueringsrapport som viste at han var vurdert positivt av studentene. Ved at instituttlederen ikke trakk frem dette i den midlertidige innstillingen som ble forelagt Likestillingsutvalget, har instituttleder fors\u00f8kt \u00e5 gj\u00f8re kandidatene likere enn de er.<\/p>\n

    A mener videre at instituttleder i sin innstilling ikke har tatt hensyn til utlysningsteksten. A hevder at innstillingen ikke nevner strategiplanen for Institutt for Z eller noen vurdering av s\u00f8kernes kvalifikasjoner opp mot denne strategiplanen, selv om det fremg\u00e5r av utlysningsteksten at dette vil bli lagt til grunn i en endelig vurdering av s\u00f8kerne. <\/p>\n

    N\u00e5r det gjelder universitetets anf\u00f8rsel om at personlig egnethet ble vektlagt og at C fremstod som bedre personlig egnet etter intervjuet, mener A at disse vurderingene ikke fremkommer av noen av sakens dokumenter.<\/p>\n

    Oppsummeringsvis mener alts\u00e5 A at en sammenligning av A og C sine kvalifikasjoner viser at han er klart best kvalifisert. Instituttleder har i sin vurdering valgt ut to kriterier for vurderingen sin, pedagogiske kvalifikasjoner og administrativ erfaring, og hun bruker disse to kriteriene til \u00e5 komme frem til at de to s\u00f8kerne er tiln\u00e6rmet like godt kvalifisert. Dette er imidlertid kriterier ogs\u00e5 den sakkyndige komiteen tar hensyn til i sin vurdering. Dersom instituttleder hadde foretatt en grundigere vurdering basert p\u00e5 den sakkyndige komiteens rapport, ville hun kommet frem til at forskjellene mellom A og C var st\u00f8rre enn det som g\u00e5r frem av innstillingen.<\/p>\n

    Universitetet i Y:<\/h3>\n

    Universitetet i Y mener at adgangen til moderat kvotering var til stede i denne saken. Universitetet viser det er god kj\u00f8nnsbalanse i rekrutteringsstillinger, men sv\u00e6rt skjev kj\u00f8nnsfordeling i faste vitenskapelige stillinger, og da s\u00e6rlig i mellomstillinger. Tall fra 2012 viser at kvinneandelen i f\u00f8rsteamanuensisstillinger ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet som helhet var p\u00e5 26,1 prosent. Ved Institutt for Z var kvinneandelen i stillingsgruppen p\u00e5 14,3 prosent. Dette var bakgrunnen for at f\u00f8rsteamanuensisstillingen ble utlyst med henvisningene til reglene om moderat kj\u00f8nnskvotering.<\/p>\n

    Universitetet opplyser at universitetet gjennom universitets- og h\u00f8yskoleloven er p\u00e5lagt \u00e5 legge vekt p\u00e5 likestillingshensyn ved ansettelse, og at universitetet har presisert dette b\u00e5de gjennom planverk (Tiltaksplan for bedre kj\u00f8nnsbalanse) og interne regler og veiledninger. Universitetet har gjennom sitt interne regelverk nedfelt en rekke konkrete bestemmelser om tiltak for \u00e5 fremme likestilling, herunder plikten til moderat kvotering der kvinner er underrepresentert og den mannlige og kvinnelige s\u00f8keren har tiln\u00e6rmet like kvalifikasjoner.<\/p>\n

    Universitetet opplyser videre at instituttleder, som innstillende myndighet, gjennom universitets- og h\u00f8yskoleloven har en plikt til \u00e5 p\u00e5se at likestillingshensynet ivaretas ved tilsetting. Universitetet tolker loven slik at det derfor er tilsettingsorganet, og ikke den sakkyndige komiteen som skal konkludere i sp\u00f8rsm\u00e5let om hvorvidt reglene om moderat kj\u00f8nnskvotering kommer til anvendelse. Dette betyr at myndigheten til \u00e5 vurdere sp\u00f8rsm\u00e5let om moderat kvotering i f\u00f8rste instans ligger hos instituttleder og i siste instans ligger hos fakultetsstyret. N\u00e5r det gjelder sp\u00f8rsm\u00e5let om instituttleder har overpr\u00f8vd den sakkyndige komiteens vurdering, vurderer fakultetet det slik at instituttleder har basert sin innstilling p\u00e5 de sakkyndiges vurdering av s\u00f8kernes kvalifikasjoner, men likevel kommet til en annen konklusjon. Dette er i tr\u00e5d med retningslinjer som kan utledes av kommentarutgaven til universitets- og h\u00f8yskoleloven. Fakultetet skriver at dette ogs\u00e5 har skjedd tidligere, og at det i slike tilfeller er spesielt viktig at innstillingen er godt begrunnet, noe fakultetet ogs\u00e5 mener er tilfelle i denne saken.<\/p>\n

    I sp\u00f8rsm\u00e5let om moderat kvotering skal brukes som virkemiddel kan tilsettingsorganet ikke bare forholde seg til de sakkyndiges vurderinger. Ogs\u00e5 andre vurderinger m\u00e5 foretas, som for eksempel hvorvidt personen er personlig egnet. Dette f\u00f8lger av kommentarutgaven til universitets- og h\u00f8yskoleloven.<\/p>\n

    N\u00e5r instituttlederen kom til en annen konklusjon enn den sakkyndige komiteen i denne saken, er dette basert p\u00e5 en selvstendig og helhetlig vurdering av s\u00f8kernes kvalifikasjoner der den sakkyndige komiteens vurdering og inntrykk av pr\u00f8veforelesning og intervju ble tatt i betraktning. Dette er et ansvar som ligger hos instituttlederen som innstillende myndighet. Instituttlederen vurderte det slik at avstanden mellom kandidatene var mindre enn det komiteen kom frem til. Instituttleder tok deretter p\u00e5 seg sitt lovbestemte ansvar og ba Likestillingskomiteen om en vurdering. <\/p>\n

    Universitetet viser videre til Likestillingskomiteens vurdering der det fremg\u00e5r at komiteen mener at den sakkyndige komiteen ikke hadde vurdert avstanden mellom de to s\u00f8kerne spesifikt. Selv om komiteen uttalte at avstanden mellom de to s\u00f8kerne var \u00absubstantial\u00bb, kom ikke vurderingen av avstanden mellom dem klart frem i den individuelle omtalen av hver s\u00f8ker.<\/p>\n

    I Likestillingskomiteens redegj\u00f8relse til ombudet skriver komiteen at komiteen mener det er en diskrepans mellom universitetsledelsens prinsipper i ansettelsessaker og praksisen ved fakultetene. Slik ombudet forst\u00e5r komiteens redegj\u00f8relse, mener komiteen at det ikke er uvanlig at instituttleder kommer til en annen konklusjon om rangering eller avstand mellom s\u00f8kere enn det de sakkyndige har kommet frem til. I disse tilfellene bygger innstillingsmyndigheten p\u00e5 uttalelsen fra de sakkyndige, men anvender en annen vektlegging eller bed\u00f8mmelsesnorm. Andre momenter enn de vitenskapelige arbeidene kan ogs\u00e5 v\u00e6re vektlagt. Likestillingskomiteen mener at den konkrete saken er i tr\u00e5d med denne praksisen. Universitetsledelsen hevder imidlertid overfor ombudet at innstillingene fra de sakkyndige komiteene i all hovedsak f\u00f8lges. De kan derfor ikke bekrefte at situasjonen er slik Likestillingskomiteen hevder.<\/p>\n

    Rettslig grunnlag <\/h2>\n

    Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med likestillingsloven eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 andre ledd nr. 1.<\/p>\n

    Likestillingsloven<\/h3>\n

    Likestillingsloven \u00a7 3 forbyr direkte og indirekte forskjellsbehandling av kvinner og menn. Likestillingsloven \u00a7 4 presiserer at forbudet ogs\u00e5 gjelder ved ansettelser. <\/p>\n

    Det f\u00f8lger av likestillingsloven \u00a7 3a at ulik behandling som fremmer likestillingslovens form\u00e5l ikke er i strid med \u00a7 3. If\u00f8lge likestillingsloven \u00a7 1 er lovens form\u00e5l \u00e5 fremme likestilling mellom kj\u00f8nnene, og \u00e5 s\u00e6rlig fremme kvinners stilling.<\/p>\n

    For at slik s\u00e6rbehandling skal v\u00e6re lovlig, m\u00e5 den i tillegg til \u00e5 fremme lovens form\u00e5l v\u00e6re rettet mot den gruppen som st\u00e5r svakest p\u00e5 det aktuelle omr\u00e5det. Videre m\u00e5 effekten av s\u00e6rbehandlingen veies opp mot den ulempen den har for de som forskjellsbehandles og s\u00e6rbehandlingen m\u00e5 opph\u00f8re n\u00e5r form\u00e5let med den er n\u00e5dd.<\/p>\n

    Dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at det har skjedd diskriminering, skal det legges til grunn at diskriminering har funnet sted, hvis ikke den som er ansvarlig for handlingen, unnlatelsen eller ytringen sannsynliggj\u00f8r at det likevel ikke har skjedd diskriminering, jf. likestillingsloven \u00a7 16.<\/p>\n

    En p\u00e5stand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er \u201dgrunn til \u00e5 tro\u201d at diskriminering er skjedd. P\u00e5standen m\u00e5 st\u00f8ttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for \u00f8vrig.<\/p>\n

    Ombudets vurdering<\/h2>\n

    Ombudet skal ta stilling til om Universitetet i Y handlet i strid med likestillingsloven \u00a7 4, jf. \u00a7 3 da A ikke ble tilbudt stilling som f\u00f8rsteamanuensis. Det er ikke tvil om at kj\u00f8nn har blitt vektlagt ved ansettelsen, noe som i utgangspunktet er i strid med likestillingsloven \u00a7 4, jf. \u00a7 3. Sp\u00f8rsm\u00e5let i saken blir derfor om vilk\u00e5rene for positiv s\u00e6rbehandling i likestillingsloven \u00a7 3a er oppfylt.<\/p>\n

    A har i sin klage til ombudet p\u00e5pekt en rekke forhold som han mener inneb\u00e6rer saksbehandlingsfeil. Det ligger utenfor ombudets mandat \u00e5 ta stilling til om det foreligger saksbehandlingsfeil i forbindelse med ansettelsen. Det ombudet skal ta stilling til er om ansettelsen er i strid med likestillingsloven.<\/p>\n

    Siden det er konstatert at det foreligger en forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn, er det Universitetet i Y som m\u00e5 bevise at det var rettslig adgang til \u00e5 bruke positiv s\u00e6rbehandling ved ansettelsen, jf. likestillingsloven \u00a7 16 (se over).<\/p>\n

    For at positiv s\u00e6rbehandling skal v\u00e6re lovlig, m\u00e5 som nevnt over fire vilk\u00e5r v\u00e6re oppfylt. Vilk\u00e5rene f\u00f8lger dels av ordlyden i \u00a7 3a og er dels utviklet gjennom praksis fra EU-domstolen. Tiltaket m\u00e5 fremme likestilling (jf. \u00a7 3a), tiltaket m\u00e5 rette seg mot det kj\u00f8nnet som st\u00e5r svakest p\u00e5 det aktuelle omr\u00e5det, tiltaket m\u00e5 opph\u00f8re n\u00e5r form\u00e5let med tiltaket er oppn\u00e5dd og tiltaket m\u00e5 v\u00e6re proporsjonalt. <\/p>\n

    Kvinner er klart underrepresentert i faste vitenskapelige stillinger ved det aktuelle fakultetet og i den aktuelle stillingsgruppen, og det er ikke omtvistet i saken at positiv s\u00e6rbehandling av kvinner vil v\u00e6re et tiltak som kan \u00f8ke kvinneandelen og fremme likestilling. Vilk\u00e5ret om at s\u00e6rbehandlingen m\u00e5 rette seg mot den gruppen som st\u00e5r svakest p\u00e5 det aktuelle omr\u00e5det og at s\u00e6rbehandlingen m\u00e5 v\u00e6re egnet til \u00e5 fremme likestilling er dermed oppfylt. Vilk\u00e5ret om at tiltaket m\u00e5 opph\u00f8re n\u00e5r form\u00e5let er n\u00e5dd, er heller ikke problematisk i denne saken. <\/p>\n

    Problemstillingen er hvorvidt tiltaket er proporsjonalt. Gjennom EU-domstolens praksis (se blant annet sakene Kalanke, Marshall og Abrahamson) har det blitt utledet et prinsipp om at s\u00e5kalt \u00abradikal kvotering\u00bb ikke er tillatt. For at en s\u00e6rbehandling skal v\u00e6re tillatt, er det en forutsetning at s\u00f8kerne har tiln\u00e6rmet like kvalifikasjoner. Dersom s\u00f8kerne ikke har tiln\u00e6rmet like kvalifikasjoner, vil vilk\u00e5ret om forholdsmessighet ikke v\u00e6re oppfylt, og s\u00e6rbehandlingen er dermed ulovlig.<\/p>\n

    Sp\u00f8rsm\u00e5let i denne saken blir dermed om A og C sine kvalifikasjoner var tiln\u00e6rmet like gode.<\/p>\n

    Ombudet har ikke forutsetninger for \u00e5 vurdere A og C sine kvalifikasjoner, og ombudet kan derfor ikke g\u00e5 inn i en konkret kvalifikasjonsvurdering av de to s\u00f8kerne. Det ombudet kan vurdere i slike saker er om ansettelsen er godt begrunnet og om det er lagt vekt p\u00e5 usaklige og utenforliggende omstendigheter ved vurderingen av de to s\u00f8kerne. Dersom vurderingen fremst\u00e5r som usaklig og ubegrunnet, kan dette v\u00e6re et moment som taler for at forskjellsbehandlingen er ulovlig. <\/p>\n

    I denne konkrete saken har instituttleder kommet til en annen konklusjon enn den sakkyndige komiteen. Det er ingen tvil om at instituttleder har rettslig adgang til \u00e5 komme til en annen konklusjon enn den sakkyndige komiteen. Som fakultetet selv skriver, er det imidlertid i slike saker spesielt viktig at innstillingen er godt begrunnet. <\/p>\n

    Ombudet har vurdert alle dokumenter som har kommet inn i saken, og mener etter en helhetsvurdering at universitetet ikke har sannsynliggjort at det var grunnlag for \u00e5 konkludere annerledes enn den sakkyndige komiteen. Etter ombudets syn er det mest sannsynlig at A var best kvalifisert og at C ikke var tiln\u00e6rmet like godt kvalifisert som han. Ombudet vil i det f\u00f8lgende gj\u00f8re rede for de viktigste momentene for sin konklusjon. <\/p>\n

    Den sakkyndige komite uttalte f\u00f8lgende n\u00e5r det gjaldt sammenligning av kandidatene og adgangen til positive s\u00e6rbehandling:<\/p>\n

    \u201cWhen comparing the five academically best qualified applicants, the committee finds that two candidates stand out as particularly well qualified: B and A (\u2026). The position as Associate Professor was advertised with moderate gender quotas, which the committee has taken into concern in their evaluation. The committee finds, however, that the distance in qualifications between B and A on the one hand and C, D and E on the other is substantial, and that the gender quota rule therefore should not be used in this case\u201d<\/p>\n

    N\u00e5r komiteen mente at forskjellen mellom B og A p\u00e5 den annen side og C p\u00e5 den annen side var \u00absubstantial\u00bb, legger ombudet til grunn at komiteen mente forskjellen var betydelig og at den sakkyndige komite hadde foretatt en konkret sammenligning av de to kandidatene. I sitt brev til fakultetsstyret senere i ansettelsesprosessen skriver den sakkyndige komiteen de foretok en tydelig rangering og at A ble vurdert som \u00abklart bedre kvalifisert enn C. (\u2026). Det vi derfor reagerer p\u00e5 er at de to kandidatene i sakspapirene til Fakultetsstyret blir omtalt som tiln\u00e6rmet likt kvalifisert, noe som overpr\u00f8ver v\u00e5r sakkyndige vurdering som er blitt gjort etter nitid lesning av innsendte papirer og arbeider.\u00bb I samme brev skriver komiteens medlemmer at de ogs\u00e5 har foretatt en vurdering av pedagogiske kvalifikasjoner og administrativ erfaring.<\/p>\n

    Etter ombudets syn har ikke instituttleder argumentert tilstrekkelig til \u00e5 sannsynliggj\u00f8re at denne vurderingen var feil eller at komiteen hadde unnlatt \u00e5 vurdere kvalifikasjoner som tilsa at C var tiln\u00e6rmet like godt kvalifisert som A.<\/p>\n

    Instituttleder har vist til at komiteen ikke hadde tatt i betraktning C sin pedagogiske kompetanse og kandidatenes administrative erfaring og at C fremstod som bedre personlig egnet p\u00e5 intervju. Ombudet har ikke blitt forelagt rapporten fra intervju og pr\u00f8veforelesning, som if\u00f8lge universitetet underbygger anf\u00f8rselen om personlig egnethet. Derimot har A fremlagt e-postkorrespondanse med medlemmer i intervju- og pr\u00f8veforelesningskomiteen, kontorsjef og instituttleder som underbygger universitetets anf\u00f8rsel om at C gjorde et bedre inntrykk under intervjuet og at dette bidro til \u00e5 minske forskjellen mellom de to kandidatene. Av samme e-postkorrespondanse g\u00e5r det imidlertid ogs\u00e5 frem at komiteen likevel kom frem til at komiteen ikke var komfortable med \u00e5 la intervjuet veie tungt nok til \u00e5 endre den sakkyndige komiteens rangering av kandidatene. <\/p>\n

    Ombudet finner p\u00e5 denne bakgrunn at det er dokumentert at A gjorde det d\u00e5rligere p\u00e5 intervju enn C. Ombudet finner likevel ikke at det er sannsynliggjort at resultatet av intervjuet tilsa at forskjellen mellom A og C ble s\u00e5 mye minsket at kvalifikasjonene kunne anses \u00e5 v\u00e6re tiln\u00e6rmet like. <\/p>\n

    N\u00e5r det gjelder universitetets anf\u00f8rsel om at den sakkyndige komiteen ikke hadde vurdert pedagogiske og administrative kvalifikasjoner tilstrekkelig, mener ombudet at anf\u00f8rselen ikke er godt nok begrunnet. Etter ombudets syn er det ikke sannsynliggjort at den sakkyndige komiteens vurderinger var s\u00e5 mangelfulle vedr\u00f8rende C sine pedagogiske og administrative kvalifikasjoner at de to kandidatenes kvalifikasjoner samlet sett kunne betraktes som tiln\u00e6rmet like. Ombudet kan ikke se at instituttleders sammenligning av kandidatene tilsier at C hadde bedre pedagogiske kvalifikasjoner eller mer administrativ erfaring enn A. <\/p>\n

    N\u00e5r det gjelder administrative erfaring, skriver instituttleder at begge kandidatene har mer administrativ erfaring enn det som fremgikk av rapporten til den sakkyndige komite, og har noen s\u00e6rskilte merknader til C sin administrativ erfaring. I innstillingen g\u00e5r det imidlertid ikke frem om A har tilsvarende administrativ erfaring, eller om dette f\u00f8rer til at C har mer administrativ erfaring enn A. Slik ombudet leser innstillingen, foretar ikke instituttleder noen direkte sammenligning av kandidatenes administrative erfaring. Likevel har Likestillingskomiteen i sin merknad av 3. desember 2012 konkludert med at C vurderes som noe bedre kvalifisert enn A n\u00e5r det gjelder pedagogiske kvalifikasjoner og administrativ erfaring, og at forskjellen mellom dem dermed er mindre enn det som fremkom av den sakkyndige komiteens rapport. Etter ombudets syn har imidlertid ikke Likestillingskomiteen gitt noen n\u00e6rmere begrunnelse for dette enn det instituttleder ga i sin innstilling. Ombudet finner dermed at anf\u00f8rselen ikke er tilstrekkelig begrunnet til \u00e5 sannsynliggj\u00f8re at C sin akademiske erfaring var s\u00e5 mye mer omfattende enn As at avstanden i kvalifikasjonene til C og A ble mindre. Ombudet viser til at universitetet heller ikke i korrespondansen med ombudet har foretatt noen sammenligning mellom de to kandidatenes administrative erfaring. Universitetet har heller ikke im\u00f8teg\u00e5tt As anf\u00f8rsler om at han hadde tilsvarende erfaring og at faktiske feil i den sakkyndige rapporten vedr\u00f8rende begge kandidatenes kvalifikasjoner utelukkende har kommet C til gode.<\/p>\n

    Ombudet finner heller ikke at universitetets anf\u00f8rsler om C sine pedagogiske kvalifikasjoner tilsier at hun var tiln\u00e6rmet like godt kvalifisert som A. I instituttleders innstilling og redegj\u00f8relsene fra universitetet i anledning saken ser det ut til at det instituttleders vurdering er lagt avgj\u00f8rende vekt p\u00e5 den sakkyndige komiteens feilvurdering av C sin l\u00e6rebok. I innstillingen skriver instituttleder: <\/p>\n

    \u00abEt sp\u00f8rsm\u00e5l som b\u00f8r stilles er om boken, dersom den var vurdert som en l\u00e6rebok, den v\u00e6rt gitt en annen vekting fordi utlysningsteksten vektlegger at publisering av l\u00e6reb\u00f8ker som meritterende.\u00bb<\/p>\n

    Instituttleder har ikke begrunnet dette n\u00e6rmere. Det er vanskelig for ombudet \u00e5 ta stilling til hvordan en slik publikasjon skulle ha blitt vurdert av komiteen. Det m\u00e5 imidlertid forventes at en anf\u00f8rsel som dette m\u00e5 begrunnes n\u00e6rmere for at den skal legitimere en tilsidesettelse av den sakkyndige komiteens vurdering. Ombudet vil dessuten p\u00e5peke at C selv ikke hadde innvendinger p\u00e5 den sakkyndige komiteens rapport, da s\u00f8kerne ble invitert til \u00e5 gi sine synspunkter. Ombudet viser ogs\u00e5 til at universitetet ikke har im\u00f8teg\u00e5tt noen av As anf\u00f8rsler om at han hadde tilsvarende pedagogiske kvalifikasjoner som C. A har i sin klage opplyst at han b\u00e5de har skrevet l\u00e6rebok og har mer omfattende undervisningserfaring enn det som g\u00e5r frem av den sakkyndige komiteens rapport.<\/p>\n

    Ombudet finner etter dette at universitetets begrunnelse for tilsidesettelse av den sakkyndige komiteens vurdering ikke er tilstrekkelig til \u00e5 sannsynliggj\u00f8re at kandidatene var tiln\u00e6rmet like godt kvalifisert. Et av grunnvilk\u00e5rene for positiv s\u00e6rbehandling ved ansettelse er dermed ikke til stede.<\/p>\n

    Konklusjon<\/h2>\n

    Universitetet i Y handlet i strid med likestillingsloven \u00a7 4, jf. \u00a7 3 i forbindelse med tilsetting av f\u00f8rsteamanuensis, da vilk\u00e5rene for positiv s\u00e6rbehandling i \u00a7 3a ikke var oppfylt. <\/p>\n

    ***
    Likestillings- og diskrimineringsombudet har ikke kompetanse til \u00e5 ilegge erstatnings- og\/eller oppreisningsansvar. Sp\u00f8rsm\u00e5l om erstatning og\/eller oppreisning avgj\u00f8res av domstolene, jf. likestillingsloven \u00a7 9, jf. \u00a7 17.<\/p>\n

    Ombudet vil likevel oppfordre partene til \u00e5 komme frem til en minnelig l\u00f8sning i saken. Vi ber om tilbakemelding innen 28. november 2013 om hvordan Universitetet i Y foresl\u00e5r \u00e5 l\u00f8se saken, dersom universitetet velger ikke \u00e5 bringe saken inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda.<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Universitetet i X handlet i strid med likestillingsloven \u00a7 4, jf. \u00a7 3 i forbindelse med tilsetting av f\u00f8rsteamanuensis, da vilk\u00e5rene for positiv s\u00e6rbehandling i \u00a7 3a ikke var oppfylt.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[25],"class_list":["post-15323","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-25"],"yoast_head":"\n13\/287 Universitet br\u00f8t likestillingsloven - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-universitet-brot-likestillingsloven\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"13\/287 Universitet br\u00f8t likestillingsloven - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Universitetet i X handlet i strid med likestillingsloven \u00a7 4, jf. \u00a7 3 i forbindelse med tilsetting av f\u00f8rsteamanuensis, da vilk\u00e5rene for positiv s\u00e6rbehandling i \u00a7 3a ikke var oppfylt.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-universitet-brot-likestillingsloven\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"31 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-universitet-brot-likestillingsloven\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-universitet-brot-likestillingsloven\/\",\"name\":\"13\/287 Universitet br\u00f8t likestillingsloven - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2013-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2013-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-universitet-brot-likestillingsloven\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-universitet-brot-likestillingsloven\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-universitet-brot-likestillingsloven\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"13\/287 Universitet br\u00f8t likestillingsloven\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"13\/287 Universitet br\u00f8t likestillingsloven - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-universitet-brot-likestillingsloven\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"13\/287 Universitet br\u00f8t likestillingsloven - Arkiv","og_description":"Universitetet i X handlet i strid med likestillingsloven \u00a7 4, jf. \u00a7 3 i forbindelse med tilsetting av f\u00f8rsteamanuensis, da vilk\u00e5rene for positiv s\u00e6rbehandling i \u00a7 3a ikke var oppfylt.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-universitet-brot-likestillingsloven\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"31 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-universitet-brot-likestillingsloven\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-universitet-brot-likestillingsloven\/","name":"13\/287 Universitet br\u00f8t likestillingsloven - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2013-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2013-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-universitet-brot-likestillingsloven\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-universitet-brot-likestillingsloven\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-universitet-brot-likestillingsloven\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"13\/287 Universitet br\u00f8t likestillingsloven"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15323"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15323\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=15323"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=15323"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}