{"id":15328,"date":"2013-01-01T00:00:00","date_gmt":"2013-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2013-13450-forbud-mot-langt-skjegg-som-sikkerhetskontrollor-i-strid-med-diskrimineringsloven\/"},"modified":"2013-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2013-01-01T00:00:00","slug":"2013-13450-forbud-mot-langt-skjegg-som-sikkerhetskontrollor-i-strid-med-diskrimineringsloven","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-13450-forbud-mot-langt-skjegg-som-sikkerhetskontrollor-i-strid-med-diskrimineringsloven\/","title":{"rendered":"13\/450: Forbud mot langt skjegg som sikkerhetskontroll\u00f8r i strid med diskrimineringsloven"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\n13\/450: Forbud mot langt skjegg som sikkerhetskontroll\u00f8r i strid med diskrimineringsloven
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

En mann som gikk p\u00e5 kurs for \u00e5 bli sikkerhetskontroll\u00f8r hadde anlagt skjegg som ikke kunne klippes mer enn en knyttneve pga religi\u00f8se \u00e5rsaker. Han viste til at det var en spesiell retning innen Islam hvor det ble oppfattet som et ideal \u00e5 ha langt skjegg. P\u00e5 bakgrunn av mannens skjegg endret arbeidsgiver sitt uniformsreglement fra skjegg m\u00e5 v\u00e6re velpleiet til skjegg m\u00e5 v\u00e6re kort og velpleiet.<\/p>\n<\/section>\n

\n

Arbeidsgiver viste til at de \u00f8nsket at sine ansatte skulle se velpleide ut, og at skjegget til mannen br\u00f8t med denne regelen. Arbeidsgiver uttalte ogs\u00e5 at de hadde f\u00e5tt tilbakemelding fra kunder at mannen s\u00e5 ut som en ekstremist pga skjegget. Mannen fikk ikke fortsette i jobben etter endt kursing.<\/p>\n

Ombudet fant at siden mannen hadde anlagt skjegget av religi\u00f8se \u00e5rsaker var det beskyttet av diskrimineirngslovens forbud mot diskriminering p\u00e5 grunn av religion. Ombudet kunne heller ikke se at arbeidsgiver hadde sannsynliggjort at et krav om kort skjegg var saklig og n\u00f8dvendig. Ombudet konkluderte derfor med at uniformsreglementet var i strid med forbudet, og at mannen var blitt diskriminert da arbeidsgiver valgte \u00e5 legge vekt p\u00e5 reglementet og han ikke fikk fortsette i jobben.<\/p>\n

Behandling i nemnda<\/h2>\n

Sikkerhetsselskapet klagde p\u00e5 ombudets uttalelse. Ombudet vurderte klagen, men kom til at det ikke var grunnlag for \u00e5 omgj\u00f8re. Saken ble sendt til Likestillings- og diskrimineringsnemnda for behandling der.<\/p>\n

Nemnda behandlet saken i m\u00f8te 5. desember 2014. Nemnda kom til at uniformsreglementet til selskapet ikke var i strid med forbudet mot diskriminering p\u00e5 grunn av religion og\/eller etnisitet. Nemnda kom videre til at selskapet ikke diskriminerte klager p\u00e5 grunn av religion og\/eller etnisitet da han ikke ble tilbudt ansettelse etter fullf\u00f8rt oppl\u00e6ring. Vedtaket ble fattet med dissens; 4-1.<\/p>\n

Nemnda vurderte om uniformsreglementet oppfyller kravene til lovlig forskjellsbehandling. Flertallet kom til at reglementet er b\u00e5de n\u00f8dvendig og saklig, s\u00e6rlig p\u00e5 grunn av hensynet til n\u00f8ytralitet. Nemnda trakk ogs\u00e5 inn likestillingsperspektiv i vurderingen, og viste til at dersom menn kan kreve \u00e5 b\u00e6re langt skjegg, m\u00e5 ogs\u00e5 kvinner f\u00e5 anledning til \u00e5 b\u00e6re hijab. Nemnda kom i sak 2\/2014 til at det ville v\u00e6re i strid med likestillingshensyn, \u00e5 tillate at kvinner b\u00e6rer religi\u00f8se hodeplagg som sikkerhetskontroll\u00f8r. I sak 2\/2014 kom nemnda til at det ikke var i strid med forbudet mot diskriminering p\u00e5 grunn av religion og\/eller etnisitet \u00e5 nekte kvinner \u00e5 b\u00e6re hijab n\u00e5r de jobber som sikkerhetskontroll\u00f8r. Nemnda trakk i begge sakene frem at EMK artikkel 9, ikke bare gir rett til \u00e5 uttrykke sin religion, men ogs\u00e5 rett til ikke \u00e5 v\u00e6re religi\u00f8s. Et n\u00f8ytralitetskrav i uniformsreglementet, vil ivareta et slikt hensyn.<\/p>\n

Mindretallets vurdering<\/h3>\n

Nemndas mindretall mente at uniformsreglementet er diskriminerende. Mindretallet mente blant annet at uniformsreglementet er utformet slik at ethvert skjegg som er religi\u00f8st motivert, blir rammet av forbudet, uavhengig av hvordan langt eller stort skjegget er. Et slikt forbud vil ramme personer med religi\u00f8st motivert skjegg uforholdsmessig hardt, sammenliknet med andre har skjegg. <\/p>\n

Mindretallet mente at selv om n\u00f8ytralitetshensyn er relevant, har det ikke samme gjennomslagskraft som ved stillinger i domstol, politi og forsvar. Mindretallet kom til at hensynet til n\u00f8ytralitet kan ivaretas p\u00e5 andre m\u00e5ter enn \u00e5 forby religi\u00f8st betinget skjegg. I den forbindelse p\u00e5pekte mindretallet at uniformeringen for \u00f8vrig ivaretar hensynene til n\u00f8ytralitet.<\/p>\n

N\u00e5r det gjelder hensynet til \u00e5 bevare respekt og ro, mente mindretallet at det ikke gj\u00f8r seg gjeldende i like stor grad som hos politi, domstol eller forsvaret, som forvalter myndighet og tvangsmidler p\u00e5 vegne av fellesskapet.<\/p>\n

Samlet sett mente derfor mindretallet at uniformsreglementet ikke oppfyller vilk\u00e5rene for lovlig forskjellsbehandling.<\/p>\n

Nemndas konklusjon<\/h2>\n
    \n
  1. Bestemmelsen om skjegg i sikkerhetsselskapets uniformsreglement er ikke i strid med forbudet mot diskriminering p\u00e5 grunn av religion og\/Eller etnisitet, jf. diskrimineringsloven om etnisitet \u00a7 6 (lov nr. 60\/2013).<\/li>\n
  2. Sikkerhetsselskapet handlet ikke i strid med forbudet mot diskriminering p\u00e5 grunn av religion og\/eller etnisitet overfor klager, da han ikke ble tilbudt et ansettelsesforhold i virksomheten etter fullf\u00f8rt oppl\u00e6ring, jf. diskrimineringsloven \u00a7 4 (lov nr. 33\/2005).<\/li>\n<\/ol>\n

    Les hele nemndas vedtak her<\/span><\/p>\n

    Saksnummer: 13\/4350
    Lov: Diskrimineringsloven \u00a7 4.
    Dato: 24. oktober 2013.<\/strong><\/p>\n

      \n
    • \nOmbudets uttalelse i Pdf-format<\/span> <\/li>\n<\/ul>\n

      Ombudets uttalelse<\/h1>\n

      Sakens bakgrunn<\/h2>\n

      B er et sikkerhetsselskap p\u00e5 C som blant annet har ansvar for sikkerhetskontrollen. Firmaet har uniformsreglement. Tidligere var det en bestemmelse i uniformsreglementet at etablert skjegg skal v\u00e6re velpleiet. Av uniformsreglementet f\u00f8lger det blant annet at<\/p>\n

      \u00abSmykker\/tatoveringer\/piercinger etc\u2026
      \u00d8repynt og synlig piercing skal ikke benyttes til uniformen. Kvinnelige ansatte kan b\u00e6re diskret \u00f8repynt. Smykker som inngir politiske\/religi\u00f8se budskap skal ikke b\u00e6res synlig til uniform. Religi\u00f8se hodeplagg og sl\u00f8r tillates ikke brukt til B uniform\u2026\u00bb<\/p>\n

      \u00abPersonlig hygiene-utseende\u2026
      Ansatte omg\u00e5s daglig med mennesker. Det er derfor meget viktig at vedkommende ansatt innehar en god personlig hygiene. Det inneb\u00e6rer at h\u00e5r skal v\u00e6re velpleiet, samt at svette og annen kroppslukt ikke blir til sjenanse for andre. Etablert skjegg skal v\u00e6re kort og velpleiet (ombudets utheving). Ny- anleggelser av skjegg tilpasses friperioder da overgangsperioden vil kunne oppleves som ikke velpleiet. Det er ikke tillatt \u00e5 stille med ekstreme h\u00e5rfrisyrer\/farger p\u00e5 h\u00e5ret etc. Den enkelte ansatte skal fremst\u00e5 p\u00e5 en m\u00e5te som inngir tillit, serviceholdning og integritet\u2026\u00bb<\/p>\n

      A s\u00f8kte p\u00e5 utdanningskurs i firmaet for \u00e5 bli sertifisert som sikkerhetspersonell i firmaet. Firmaet har referert til at A var \u00abskoleelev\u00bb da han gikk p\u00e5 kurset. A bestod opptakspr\u00f8ver og ble innkalt til utdanningskurs for jobben som sikkerhetskontroll\u00f8r i firmaet. P\u00e5 intervjuet f\u00f8r kurset skal han ha hatt et mindre skjegg, men han skal ha latt skjegget vokse etter at han begynte p\u00e5 kurset. Han viser til at han er muslim og har det lange skjegget av religi\u00f8se \u00e5rsaker<\/p>\n

      A ble 30. januar 2013 kalt inn til et dr\u00f8ftelsesm\u00f8te da en ansettelse av ham etter gjennomf\u00f8rt kurs skulle vurderes. Videre ble det besluttet \u00e5 presisere teksten i uniformsreglementet ved \u00e5 tilf\u00f8re \u00abkort og\u00bb i setningen som handlet om skjegg. Reglementet ble s\u00e5ledes endret til \u00abEtablert skjegg skal v\u00e6re kort og velpleiet\u00bb.<\/p>\n

      Den 26. februar 2013 rapporterte en ansatt i firmaet om at A hadde \u00abduppet av\u00bb da han styrte r\u00f8ntgenmaskinen i sluse 10.<\/p>\n

      Den 30. mars 2013 hadde B en samtale med A ang\u00e5ende hans skjegg. Skjegget var if\u00f8lge B st\u00f8rre enn \u00f8nsket, og firmaet \u00f8nsket at han skulle klippe det eller fjerne det. Da han ikke ville fjerne skjegget, fikk A ikke fortsette i bedriften etter endt kurs. Han m\u00e5tte da slutte.<\/p>\n

      A viser til at han b\u00e6rer skjegget av religi\u00f8se \u00e5rsaker, og at det derfor ikke er mulig for ham \u00e5 barbere det bort eller gj\u00f8re det mindre enn en knyttneve.. Han viser til at det innen islam anses som et ideal \u00e5 ha skjegg som ikke er kortere enn en knyttneve, og at det ut fra hans synspunkt og religi\u00f8se st\u00e5sted oppfattes som en stor synd \u00e5 klippe skjegget kortere enn en knyttneve.<\/p>\n

      Han viser til at han ikke fikk noen informasjon p\u00e5 intervjuet om at skjegg ikke var akseptabelt. Han anf\u00f8rer ogs\u00e5 at han fikk s\u00f8vnvansker etter m\u00f8tet med arbeidsgiver, hvor skjegget ble tatt opp som et problem. Dette resulterte i at han sovnet foran r\u00f8ntgenmaskinen. Han mener det alltid har v\u00e6rt noe i uniformsreglementet om at skjegget skal v\u00e6re velpleiet. Han mener ogs\u00e5 at skjegget hans er s\u00e6rdeles velpleiet, og skj\u00f8nner derfor ikke hvorfor han ble bedt om \u00e5 ta det bort.. Han mener seg diskriminert p\u00e5 grunn av religion.<\/p>\n

      B avviser at firmaet diskriminerer noen p\u00e5 bakgrunn av religion. Firmaet uttaler at det ikke aksepteres noen religi\u00f8se uttrykksformer til uniformen. Dette gjelder uavhengig av hvilken religion det er tale om. Sikkerhetskontroll\u00f8rene skal v\u00e6re n\u00f8ytrale og fordomsfrie utad. Det vises til at B har flere ansatte fra Pakistan som er \u00abglattbarberte\u00bb.<\/p>\n

      Uniformsreglementet har hele tiden v\u00e6rt klart, selv om det ble endret fra \u00abskjegg skal v\u00e6re velpleiet\u00bb til at det skal v\u00e6re \u00abkort og velpleiet\u00bb etter at saken med A kom opp. Arbeidsgiver \u00f8nsket et kort og velfrisert skjegg p\u00e5 sine ansatte dersom de ville anlegge skjegg. P\u00e5 intervjuet hadde A et kort og velfrisert skjegg, men lot det gro helt uten klipp i hele ansiktet. Han ble konfrontert med dette mens han fortsatt gikk p\u00e5 sikkerhetsskolen, men avviste at han kunne etterkomme bedriftens krav. Dette var et problem for arbeidsgiver. Arbeidsgiver viser til at det eksisterer en klar enighet mellom de tillitsvalgte i fagforeningene NAF, Parat og bedriften om n\u00f8dvendigheten av et uniformsreglement som regulerer st\u00f8rrelse p\u00e5 skjegg.<\/p>\n

      Arbeidsgiver viser ogs\u00e5 til at det i forkant av saken med A hadde kommet inn flere klager fra passasjerer p\u00e5 at det var ansatte i sikkerhetskontrollen som hadde et stort skjegg og som ga assosiasjoner til ekstreme grupperinger. F\u00f8r dette var det ogs\u00e5 kommet et st\u00f8rre leserinnlegg i en av Agderavisene der en passasjer fremholdt at slikt skjegg skapte frykt og at det videre var et s\u00e6rnorsk fenomen at man tillot denne typen skjeggvekst i en sikkerhetskontroll. Dette ble deretter tema p\u00e5 lederm\u00f8te hvor ledelsen ba om \u00e5 f\u00e5 en oversikt over de ansatte som hadde et slikt skjegg. A ble da s\u00e6rlig diskutert, f\u00f8rst og fremst p\u00e5 grunn av hans avvisende reaksjon da han ble konfrontert med saken i m\u00f8te med skolesjefen og kursleder.<\/p>\n

      Arbeidsgiver anf\u00f8rer ogs\u00e5 at A sovnet p\u00e5 jobb da han skulle kontrollere r\u00f8ntgenmaskinen. Dette var ikke en \u00f8velse, men reell bagasje som skulle kontrolleres for v\u00e5pen, sprengstoff og andre farlige gjenstander. \u00c5 sovne foran r\u00f8ntgenmaskinen er i seg selv en oppsigelsesgrunn. Dette gjelder ogs\u00e5 for ferdig utdannede sikkerhetskontroll\u00f8rer med mange \u00e5rs annsiennitet.<\/p>\n

      Rettslig grunnlag<\/h2>\n

      Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med diskrimineringsloven eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 annet ledd nr. 2.<\/p>\n

      Diskrimineringsloven<\/h3>\n

      Diskrimineringsloven forbyr forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, spr\u00e5k, religion eller livssyn, jf. loven \u00a7 4 f\u00f8rste ledd.<\/p>\n

      Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som form\u00e5l eller virkning at personer eller foretak p\u00e5 grunnlag som nevnt over blir behandlet d\u00e5rligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon.<\/p>\n

      Med indirekte diskriminering i arbeidslivet menes enhver tilsynelatende n\u00f8ytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som faktisk virker slik at en arbeidss\u00f8ker eller arbeidstaker stilles d\u00e5rligere enn andre arbeidss\u00f8kere eller arbeidstakere p\u00e5 grunn av forhold som nevnt over.<\/p>\n

      Forskjellsbehandling som er \u201dn\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 et saklig form\u00e5l, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles\u201d, jf. \u00a7 4 fjerde ledd, er tillatt.<\/p>\n

      Dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at det har skjedd diskriminering, skal det legges til grunn at diskriminering har funnet sted, hvis ikke arbeidsgiver sannsynliggj\u00f8r at det likevel ikke har skjedd diskriminering, jf. diskrimineringsloven \u00a7 10.<\/p>\n

      En p\u00e5stand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er \u201dgrunn til \u00e5 tro\u201d at diskriminering er skjedd. P\u00e5standen m\u00e5 st\u00f8ttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for \u00f8vrig.<\/p>\n

      Ombudets vurdering<\/h2>\n

      Uniformsregelverket i B ble endret 4. februar 2013. Reglementet ble som nevnt ovenfor endret fra \u00abEtablert skjegg skal v\u00e6re velpleiet\u00bb til \u00abEtablert skjegg skal v\u00e6re kort og velpleiet\u00bb. Ombudet legger til grunn at A hadde lenger skjegg enn det reglementet tillater.<\/p>\n

      Ombudet skal ta stilling til om B gjennom sitt uniformsreglement, herunder bestemmelsen om at skjegg m\u00e5 v\u00e6re kort og velpleiet, indirekte diskriminerer A og andre som av religi\u00f8se \u00e5rsaker har anlagt langt skjegg. Ombudet ser at saken ogs\u00e5 reiser sp\u00f8rsm\u00e5l om indirekte diskriminering etter likestillingsloven, siden denne bestemmelsen i reglementet rammer menn. A har imidlertid her klaget p\u00e5 forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av religion. Ombudet avgrenser sin uttalelse til dette, og g\u00e5r ikke n\u00e6rmere inn i dr\u00f8ftelsen av kj\u00f8nnsdiskriminering her, da det ikke vil f\u00e5 betydning for utfallet i denne saken.<\/p>\n

      Ombudet ser at arbeidsgiver har fremsatt anf\u00f8rsler om at det ogs\u00e5 var As arbeidsutf\u00f8relse og at han sovnet p\u00e5 jobb som var \u00e5rsak til at han ikke ble ansatt etter endt kurs. Ombudet har ikke myndighet til \u00e5 ta stilling til eventuelle arbeidsrettslige eller kontraktsrettslige problemstillinger dette eventuelt reiser.<\/p>\n

      Det ombudet kan vurdere er om uniformsreglementet er i strid med forbudet mot indirekte diskriminering p\u00e5 grunn av religion, og om B gjennom bruk av uniformsreglementet har diskriminert A p\u00e5 grunn av religion.<\/p>\n

      Ombudet skal f\u00f8rst ta stilling til om bestemmelsen i uniformsreglementet er \u00e5
      anse som en \u201dtilsynelatende n\u00f8ytral bestemmelse [\u2026] som faktisk virker slik at
      en arbeidss\u00f8ker eller arbeidstaker stilles d\u00e5rligere enn andre arbeidss\u00f8kere
      eller arbeidstakere p\u00e5 grunn av [religion]\u201d, jf. diskrimineringsloven \u00a7 4.<\/p>\n

      Uniformsreglementet har en bestemmelse om at skjegg skal v\u00e6re kort og velpleiet, samt at hodeplagg ikke tillates til bruk av uniformen. Religion er ikke nevnt spesielt i denne forbindelse. Av den grunn m\u00e5 det legges til grunn at reglementet reiser sp\u00f8rsm\u00e5l om indirekte diskriminering av for eksempel menn som av religi\u00f8se \u00e5rsaker har langt skjegg. Ombudet bemerker at reglementet for \u00f8vrig rammer alle som \u00f8nsker \u00e5 bruke sivile plagg og effekter, herunder religi\u00f8se plagg og symboler. Uniformsreglementet har ogs\u00e5 regler om at \u00f8repynt, piercinger ikke kan benyttes til uniformen, og at tatoveringer ikke kan v\u00e6re synlig. I den grad ovennevnte symboler, klesplagg mv er uttrykk for religion, vil det m\u00e5tte bli en konkret vurdering av den enkelte sak hvorvidt reglementet virker indirekte diskriminerende overfor ansatte som mener seg rammet av dette.<\/p>\n

      Ombudet skal som nevnt ovenfor ta stilling til om B sitt uniformsreglement faktisk stiller personer med langt skjegg d\u00e5rligere enn andre p\u00e5 grunn av religion. Kravet inneb\u00e6rer at det m\u00e5 p\u00e5vises en faktisk negativ virkning for personer med religi\u00f8st begrunnede skjegg som er lenger enn reglementet tillater sammenlignet med personer som ikke gir uttrykk for sin religion p\u00e5 denne m\u00e5ten.<\/p>\n

      Den f\u00f8rste forutsetningen som m\u00e5 v\u00e6re til stede, er at det \u00e5 ha langt skjegg m\u00e5 anses \u00e5 v\u00e6re ut\u00f8velse av en religion.<\/p>\n

      Forarbeidene til diskrimineringsloven dr\u00f8fter ikke denne konkrete problemstillingen. Ombudet legger imidlertid til grunn at det \u00e5 uttrykke sin religi\u00f8se tilh\u00f8righet gjennom symboler eller p\u00e5 annen m\u00e5te, er omfattet av religionsfriheten slik den blant annet er forst\u00e5tt i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon artikkel 9, og at vernet mot diskriminering p\u00e5 grunn av religion m\u00e5 tolkes i lys av dette, jf. Den europeiske menneskerettighetsdomstolens (EMDs) avgj\u00f8relse i saken Eweida og andre mot Storbritannia. Ombudet finner for \u00f8vrig ikke grunn til \u00e5 g\u00e5 n\u00e6rmere inn p\u00e5 hvilke plagg eller symboler som er vernet gjennom forbudet mot diskriminering p\u00e5 grunn av religion. Det m\u00e5 som nevnt over vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle.<\/p>\n

      A har opplyst at han har anlagt langt skjegg av religi\u00f8se \u00e5rsaker. Han viser til at i hans religion s\u00e5 er det slik at en man skal ha en h\u00e5ndfull skjegg (en hel knyttneve). Den som ikke har, eller reduserer skjegget mindre enn en h\u00e5ndfull, utf\u00f8rer en stor synd, if\u00f8lge ham. Hvis skjegget vokser mer enn en h\u00e5ndfull, kan man klippe vekk det overfl\u00f8dige, men skjegget kan uansett ikke v\u00e6re mindre enn en h\u00e5ndfull.<\/p>\n

      Ombudet er kjent med at det i flere islamske milj\u00f8er og innen ulike lovskoler kan oppfattes som en fordel \u00e5 ha skjegg, siden profeten Muhammed hadde skjegg. Han hadde ca en knyttneve langt skjegg, og derfor oppfattes det av mange som et ideal \u00e5 ha skjegg som ikke er kortere enn en knyttneve. Innen noen retninger av islam kan skjegg ses som obligatorisk for menn, om enn ikke et absolutt krav. Det er imidlertid, s\u00e5 vidt ombudet har kunnet bringe p\u00e5 det rene, ikke enighet mellom ulike lovskoler hva ang\u00e5r st\u00f8rrelsen p\u00e5 skjegget.<\/p>\n

      Ombudet har ikke forutsetning for \u00e5 overpr\u00f8ve As \u00f8nske om \u00e5 ha langt skjegg av religi\u00f8se \u00e5rsaker. Som det uttales i sakene om hodeplagg som har v\u00e6rt oppe for EMD (blant annet saken Leyla Sahin mot Tyrkia) b\u00f8r det v\u00e6re den enkeltes begrunnelse for \u00e5 b\u00e6re religi\u00f8st hodeplagg som er avgj\u00f8rende, ikke hvordan det oppfattes av andre. Dette b\u00f8r slik ombudet ser det ogs\u00e5 gjelde for andre religi\u00f8se symboler, herunder skjeggvekst.<\/p>\n

      Ombudet legger derfor til grunn at det \u00e5 b\u00e6re skjegg som ikke klippes kortere enn en knyttneve, omfattes av retten til \u00e5 gi uttrykk for sin religion. B sitt uniformsreglement, slik det er i dag, begrenser dermed enkelte religi\u00f8se mannlige ansattes rett til \u00e5 gi uttrykk for sin religion. Ombudet mener at dette gj\u00f8r at de stilles d\u00e5rligere enn andre arbeidstakere, som ikke uttrykker sin religion p\u00e5 denne m\u00e5ten.<\/p>\n

      Uniformsreglementet m\u00e5 derfor sies \u00e5 inneb\u00e6re indirekte forskjellsbehandling i utgangspunktet. All forskjellsbehandling er imidlertid ikke forbudt, jf. diskrimineringsloven \u00a7 4, fjerde ledd. Det neste ombudet m\u00e5 ta stilling til er dermed om forskjellsbehandlingen kan v\u00e6re lovlig etter denne bestemmelsen.<\/p>\n

      Tillatt forskjellsbehandling?<\/h3>\n

      Dersom bestemmelsen i uniformsreglementet er begrunnet i saklige form\u00e5l, er
      n\u00f8dvendig og ikke er uforholdsmessig inngripende overfor dem som
      forskjellsbehandles, vil handlingen ikke v\u00e6re i strid med loven, jf.
      diskrimineringsloven 4 fjerde ledd. Det vil bero p\u00e5 en konkret vurdering om forskjellsbehandlingen ivaretar et saklig form\u00e5l, er n\u00f8dvendig og proporsjonal, jf. Ot.prp. nr. 33 (2004-2005) side 103. Alle vilk\u00e5r m\u00e5 v\u00e6re oppfylt for at forskjellsbehandling kan tillates.<\/p>\n

      Det er videre slik at det i utgangspunktet er en snevrere adgang til \u00e5 forskjellsbehandle i arbeidslivet enn utenfor, jf. Ot.prp. nr. 33, punkt 10.4.8.<\/p>\n

      Saklig form\u00e5l?<\/h3>\n

      Ombudet skal f\u00f8rst ta stilling til om uniformsreglementet om at skjegg m\u00e5 v\u00e6re kort og velstelt ivaretar et saklig form\u00e5l. I arbeidsforhold vil vurderingen av unntaksadgangen knytte seg til stillingens karakter og\/eller form\u00e5let med virksomheten og hva som er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 dette form\u00e5let, jf. Ot.prp. nr. 33 (2004-2005) side 102.<\/p>\n

      Forarbeidene har ikke behandlet sp\u00f8rsm\u00e5let om hensynet til
      \u00e5 framst\u00e5 n\u00f8ytralt, objektivt eller uavhengig er saklige form\u00e5l etter loven.<\/p>\n

      Ombudet antar likevel at hensynet til at uniformert sikkerhetspersonell framst\u00e5r n\u00f8ytralt og upartisk er et saklig form\u00e5l etter loven. Ogs\u00e5 hensynet til \u00e5 fremst\u00e5 velpleiet m\u00e5 anses som et saklig form\u00e5l. P\u00e5 denne bakgrunn finner ombudet at reglementet ivaretar et saklig form\u00e5l.<\/p>\n

      Ombudet bemerker at \u00e5 endre reglementet av hensyn til passasjerers eventuelle frykt eller fordommer mot personer med langt skjegg ikke vil v\u00e6re et saklig form\u00e5l etter loven.<\/p>\n

      N\u00f8dvendig?<\/h3>\n

      Form\u00e5let m\u00e5 videre v\u00e6re av en slik art at prinsippet om likebehandling m\u00e5 vike, jf. Ot.prp. nr. 33 (2004-2005) side 206. Ombudet skal derfor ta stilling til om forbudet er n\u00f8dvendig for \u00e5 ivareta de saklige form\u00e5lene. Med n\u00f8dvendig menes noe mer enn at forbudet er \u00f8nskelig, men forbudet trenger p\u00e5 den annen side ikke \u00e5 v\u00e6re uunnv\u00e6rlig. I kravet ligger b\u00e5de et krav om at forbudet er egnet og at det ikke er mulig \u00e5 oppn\u00e5 det samme form\u00e5let uten en diskriminerende virkning. Dersom det er mulig, m\u00e5 alternativet benyttes s\u00e5 framt det ikke er uforholdsmessig ressurskrevende. Sp\u00f8rsm\u00e5let blir derfor om hensynet til \u00e5 framst\u00e5 n\u00f8ytral og velpleiet utad i sikkerhetskontrollen, kan ivaretas uten et forbud mot langt skjegg i uniformsreglementet.<\/p>\n

      Ombudet har forst\u00e5else for at en ofte kan oppfattes som mer ordentlig og velpleiet i det offentlige rom dersom en har helt kort skjegg eller ikke noe skjegg i det hele tatt. Ombudet mener likevel det er mulig \u00e5 fremst\u00e5 velpleiet selv om en har et noe lengre skjegg enn andre. Det sentrale i uniformsreglementet m\u00e5 slik ombudet v\u00e6re om skjegget er velpleiet, og da ser ikke ombudet at skjeggets lengde kan v\u00e6re avgj\u00f8rende.<\/p>\n

      Ombudet kan heller ikke se at det ikke er mulig \u00e5 fremst\u00e5 som n\u00f8ytral og upartisk selv om en har et noe lengre skjegg. Ombudet kan ikke se at firmaet har sannsynliggjort at det er en reell risiko for at sikkerhetspersonell ikke vil opptre eller virke n\u00f8ytrale selv om de har et noe lengre skjegg.<\/p>\n

      Det fremkommer ogs\u00e5 av sakens dokumenter at uniformsreglementet ogs\u00e5 ble endret p\u00e5 bakgrunn av at passasjerer oppfattet A som det firmaet kaller en \u00abekstremist\u00bb. Ombudet mener det er uheldig at arbeidsgiver endrer uniformsreglementet basert p\u00e5 stereotype tilbakemeldinger fra publikum.<\/p>\n

      Forarbeidene til diskrimineringsloven viser at det skal v\u00e6re vektige grunner for at arbeidsgiveren skal kunne benytte unntaket i diskrimineringsloven. En endring av reglementet p\u00e5 grunn av en virksomhets profil og tilbakemeldinger fra noen f\u00e5 passasjerer er noe helt annet enn at virksomheten begrunner en eventuell nektelse av langt skjegg i for eksempel virksomhetens krav til sikkerhet eller helse og hygiene. Ombudet kan ikke se at klager fra passasjerer eller andre omstendigheter rundt et selskaps profil medf\u00f8rer at en nektelse av langt skjegg er saklig, n\u00f8dvendig eller proporsjonal.<\/p>\n

      Ombudet har forst\u00e5else for at B \u00f8nsker at personalet skal se velpleiet ut, og mener det er dette som burde v\u00e6re i fokus, ikke lengden p\u00e5 skjegget til de ansatte, eller hvilke oppfatninger publikum har av hvordan mennesker i enkelte grupper ser ut. Ombudet kan ikke se at B har dokumentert eller p\u00e5 annen m\u00e5te sannsynliggjort at ansatte ikke kan se velpleiet ut og opptre n\u00f8ytralt selv om de har skjegg som ikke er \u00abkort\u00bb. Sikkerhetsmessige hensyn er heller ikke blitt anf\u00f8rt.<\/p>\n

      Ombudet kan p\u00e5 bakgrunn av en helhetsvurdering ikke se at B har sannsynliggjort at det er n\u00f8dvendig \u00e5 ha en bestemmelse i uniformsreglementet om kort skjegg. Vilk\u00e5ret for \u00e5 gj\u00f8re unntak etter \u00a7 4 fjerde ledd er dermed ikke oppfylt. Det er dermed ikke n\u00f8dvendig \u00e5 vurdere om bestemmelsen i reglementet er uforholdsmessig inngripende overfor A eller eventuelle andre ansatte som rammes av den.<\/p>\n

      Ble A diskriminert p\u00e5 grunn av uniformsreglementet?<\/h3>\n

      A var under oppl\u00e6ring for \u00e5 bli sikkerhetskontroll\u00f8r i B. Han var s\u00e5ledes ikke ansatt i virksomheten i tradisjonell forstand. Ombudet legger imidlertid til grunn at han utf\u00f8rte arbeid i virksomheten mens han var under oppl\u00e6ring, og han var underlagt det samme uniformsreglementet som ordin\u00e6re ansatte. Ombudet mener derfor at saken reiser sp\u00f8rsm\u00e5l om diskriminering innen arbeidslivet. Vurderingstemaet ved indirekte diskriminering i denne saken er da om reglementet virker slik at A og andre \u00abstilles d\u00e5rligere\u00bb enn andre p\u00e5 grunn av religion. Utenfor arbeidslivet ville kravet v\u00e6rt at man ble stilt \u00abs\u00e6rdeles ufordelaktig\u00bb, jf. diskrimineringsloven \u00a7 4 tredje ledd, siste punktum.<\/p>\n

      Som nevnt over m\u00e5 det legges til grunn at A hadde anlagt skjegg av religi\u00f8se \u00e5rsaker, og at han gjennom sitt skjegg utrykker sin religion.<\/p>\n

      B avviser at uniformsreglementet ble endret p\u00e5 bakgrunn av As sak, men at det var problemstillingen den saken reiste som gjorde at man endret den aktuelle bestemmelsen. A hadde nektet \u00e5 klippe eller frisere sitt skjegg etter at det var avholdt m\u00f8te om saken. Dette faktum, sammenholdt med at han hadde sovnet foran r\u00f8ntgenmaskinene, gjorde at han ikke ble tilbudt ansettelse i virksomheten, skriver B i sin redegj\u00f8relse til ombudet.<\/p>\n

      Ombudet vil bemerke at det ikke er n\u00f8dvendig for \u00e5 konstatere lovbrudd at en diskriminerende handling har hatt avgj\u00f8rende betydning for resultatet. I denne saken mener ombudet at det er godtgjort lengden p\u00e5 skjegget var en faktor i vurderingen av om A skulle bli tilbudt jobb i virksomheten etter endt kurs, selv om dette ikke n\u00f8dvendigvis var den avgj\u00f8rende faktoren. Han ble dermed rammet av bestemmelsen i uniformsreglementet, og dette var fordi han uttrykte sin religion ved \u00e5 ha en viss lengde p\u00e5 skjegget. B\u2019 praksis var dermed egnet til \u00e5 stille ham d\u00e5rligere enn andre i vurderingen av om han skulle bli tilbudt jobb. Han ble dermed utsatt for forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av religion.<\/p>\n

      Ombudet ser ikke grunn til \u00e5 g\u00e5 inn i vurderingen av om forskjellsbehandlingen av A kunne tillates, da dette vil v\u00e6re en vurdering ut fra de samme momentene som er dr\u00f8ftet over i forbindelse med lovligheten av selve bestemmelsen i reglementet.<\/p>\n

      Konklusjon<\/h2>\n
        \n
      1. Bestemmelsen om skjegg i B\u2019 uniformsreglement er i strid med forbudet mot indirekte diskriminering p\u00e5 grunn av religion i diskrimineringsloven \u00a7 4 f\u00f8rste ledd, jf. tredje ledd.<\/li>\n
      2. A ble utsatt for diskriminering ved at B brukte den aktuelle bestemmelsen i uniformsreglementet som ledd i vurderingen av om han skulle bli tilbudt et ansettelsesforhold i virksomheten etter fullf\u00f8rt oppl\u00e6ring.<\/li>\n<\/ol>\n

        Ombudet oppfordrer B til \u00e5 endre uniformsreglementet tilbake slik det var f\u00f8r endringen 4. februar 2013, hva gjelder krav til skjegg. Ombudet ber om en tilbakemelding p\u00e5 om B vil f\u00f8lge ombudets uttalelse innen 27. november 2013, dersom B velger ikke \u00e5 bringe ombudets uttalelse inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda for overpr\u00f8ving.<\/p>\n

        Oslo, 24.10.2013<\/p>\n

        Sunniva \u00d8rstavik,
        likestillings- og diskrimineringsombud.<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

        En mann som gikk p\u00e5 kurs for \u00e5 bli sikkerhetskontroll\u00f8r hadde anlagt skjegg som ikke kunne klippes mer enn en knyttneve pga religi\u00f8se \u00e5rsaker. Han viste til at det var en spesiell retning innen Islam hvor det ble oppfattet som et ideal \u00e5 ha langt skjegg. P\u00e5 bakgrunn av mannens skjegg endret arbeidsgiver sitt uniformsreglement fra skjegg m\u00e5 v\u00e6re velpleiet til skjegg m\u00e5 v\u00e6re kort og velpleiet.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[25],"class_list":["post-15328","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-25"],"yoast_head":"\n13\/450: Forbud mot langt skjegg som sikkerhetskontroll\u00f8r i strid med diskrimineringsloven - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-13450-forbud-mot-langt-skjegg-som-sikkerhetskontrollor-i-strid-med-diskrimineringsloven\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"13\/450: Forbud mot langt skjegg som sikkerhetskontroll\u00f8r i strid med diskrimineringsloven - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"En mann som gikk p\u00e5 kurs for \u00e5 bli sikkerhetskontroll\u00f8r hadde anlagt skjegg som ikke kunne klippes mer enn en knyttneve pga religi\u00f8se \u00e5rsaker. Han viste til at det var en spesiell retning innen Islam hvor det ble oppfattet som et ideal \u00e5 ha langt skjegg. P\u00e5 bakgrunn av mannens skjegg endret arbeidsgiver sitt uniformsreglement fra skjegg m\u00e5 v\u00e6re velpleiet til skjegg m\u00e5 v\u00e6re kort og velpleiet.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-13450-forbud-mot-langt-skjegg-som-sikkerhetskontrollor-i-strid-med-diskrimineringsloven\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"21 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-13450-forbud-mot-langt-skjegg-som-sikkerhetskontrollor-i-strid-med-diskrimineringsloven\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-13450-forbud-mot-langt-skjegg-som-sikkerhetskontrollor-i-strid-med-diskrimineringsloven\/\",\"name\":\"13\/450: Forbud mot langt skjegg som sikkerhetskontroll\u00f8r i strid med diskrimineringsloven - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2013-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2013-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-13450-forbud-mot-langt-skjegg-som-sikkerhetskontrollor-i-strid-med-diskrimineringsloven\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-13450-forbud-mot-langt-skjegg-som-sikkerhetskontrollor-i-strid-med-diskrimineringsloven\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-13450-forbud-mot-langt-skjegg-som-sikkerhetskontrollor-i-strid-med-diskrimineringsloven\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"13\/450: Forbud mot langt skjegg som sikkerhetskontroll\u00f8r i strid med diskrimineringsloven\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"13\/450: Forbud mot langt skjegg som sikkerhetskontroll\u00f8r i strid med diskrimineringsloven - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-13450-forbud-mot-langt-skjegg-som-sikkerhetskontrollor-i-strid-med-diskrimineringsloven\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"13\/450: Forbud mot langt skjegg som sikkerhetskontroll\u00f8r i strid med diskrimineringsloven - Arkiv","og_description":"En mann som gikk p\u00e5 kurs for \u00e5 bli sikkerhetskontroll\u00f8r hadde anlagt skjegg som ikke kunne klippes mer enn en knyttneve pga religi\u00f8se \u00e5rsaker. Han viste til at det var en spesiell retning innen Islam hvor det ble oppfattet som et ideal \u00e5 ha langt skjegg. P\u00e5 bakgrunn av mannens skjegg endret arbeidsgiver sitt uniformsreglement fra skjegg m\u00e5 v\u00e6re velpleiet til skjegg m\u00e5 v\u00e6re kort og velpleiet.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-13450-forbud-mot-langt-skjegg-som-sikkerhetskontrollor-i-strid-med-diskrimineringsloven\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"21 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-13450-forbud-mot-langt-skjegg-som-sikkerhetskontrollor-i-strid-med-diskrimineringsloven\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-13450-forbud-mot-langt-skjegg-som-sikkerhetskontrollor-i-strid-med-diskrimineringsloven\/","name":"13\/450: Forbud mot langt skjegg som sikkerhetskontroll\u00f8r i strid med diskrimineringsloven - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2013-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2013-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-13450-forbud-mot-langt-skjegg-som-sikkerhetskontrollor-i-strid-med-diskrimineringsloven\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-13450-forbud-mot-langt-skjegg-som-sikkerhetskontrollor-i-strid-med-diskrimineringsloven\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-13450-forbud-mot-langt-skjegg-som-sikkerhetskontrollor-i-strid-med-diskrimineringsloven\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"13\/450: Forbud mot langt skjegg som sikkerhetskontroll\u00f8r i strid med diskrimineringsloven"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15328"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15328\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=15328"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=15328"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}