{"id":15332,"date":"2013-01-01T00:00:00","date_gmt":"2013-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2013-12685\/"},"modified":"2013-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2013-01-01T00:00:00","slug":"2013-12685","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-12685\/","title":{"rendered":"12\/685: Skolen ikke hadde overtr\u00e5dt forbudet mot indirekte diskriminering"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\n12\/685: Skolen ikke hadde overtr\u00e5dt forbudet mot indirekte diskriminering
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

Saken gjaldt en kvinnelig arbeidstaker som mente seg diskriminert i strid med diskrimineringsloven da hun og de andre utenlandske l\u00e6rerne ved en skole ikke ble innmeldt i Statens pensjonskasse, men i en annen pensjonsordning. <\/p>\n<\/section>\n

\n

Forskjellsbehandling pga. statsborgerskap er i utgangspunktet ikke vernet av diskrimineringsloven. Det var uenighet om den ene pensjonsordningen var bedre enn den andre. Ombudet la til grunn at selv om kvinnen var stilt d\u00e5rligere som f\u00f8lge av manglende innmelding, krever bestemmelsen om indirekte diskriminering ogs\u00e5 at andre personer med annen etnisk bakgrunn enn norsk blir rammet p\u00e5 tilsvarende m\u00e5te. Flere av de utenlandske l\u00e6rerne \u00f8nsket imidlertid ikke innmelding i pensjonskassen, og det framstod ikke som en overvekt av de utenlandske l\u00e6rerne mente at de ble stilt d\u00e5rligere enn andre pga. manglende innmelding. Heller ikke de norske l\u00e6rerne fikk valgfrihet mht. pensjonsordning. Ombudet konkluderte dermed med at skolen ikke hadde overtr\u00e5dt forbudet mot indirekte diskriminering. <\/p>\n

Saksnummer: 12\/685
Lovgrunnlag: diskrimineringsloven \u00a7 4
Diskrimineringsgrunnlag: etnisitet\/nasjonal opprinnelse\/avstamning
Dato for uttalelse: 5. april 2013<\/strong><\/p>\n

    \n
  • \nOmbudets uttalelse i PDF-format<\/span><\/li>\n<\/ul>\n

    Ombudets uttalelse<\/h1>\n

    Sakens bakgrunn<\/h2>\n

    B (skolen) ble etablert i \u00e5r 2000 og er en del av C. Skolen er internasjonal og har et stort antall utenlandske l\u00e6rere. Skolen er godkjent som privat skole etter privatskoleloven.<\/p>\n

    If\u00f8lge lov om Statens Pensjonskasse \u00a7 5 er l\u00e6rere i offentlig skole medlemmer i Statens Pensjonskasse (SPK). Etter bestemmelsens andre ledd kan departementet bestemme at arbeidstakere i privat virksomhet ogs\u00e5 kan bli medlem av SPK. Slikt medlemskap s\u00f8kte skolen for norske l\u00e6rere. Samtlige norske l\u00e6rere ved skolen ble innmeldt i Statens pensjonskasse med virkning fra 1. august 2006, mens l\u00e6rerne som ikke var norske statsborgere, og \u00f8vrige tilsatte, ble meldt inn i Nordea Liv. <\/p>\n

    I SPK er det et krav til minste medlemstid p\u00e5 tre \u00e5r, jf. lov om Statens pensjonskasse kapittel 5 og 7. Dersom medlemmet trer ut av pensjonskassen f\u00f8r han eller hun har opparbeidet seg tre \u00e5rs medlemstid, tapes retten til alderspensjon og familiepensjon fullt og helt. Innskuddet fra arbeidsgiveren og arbeidstakerens obligatoriske egenandel (per i dag to prosent av \u00e5rlig l\u00f8nn) tilfaller dermed pensjonskassen. Den ansatte f\u00e5r ingen fripolise, og dermed har verken arbeidstaker eller arbeidsgiver noe igjen for sine innskudd. <\/p>\n

    Fram til 2006 mottok de utenlandske l\u00e6rerne et kontant tilskudd p\u00e5 fem prosent av l\u00f8nnen slik at de selv kunne administrere pensjonssparingen. Med innf\u00f8ringen av lov om obligatorisk tjenestepensjon i 2006 ble alle arbeidsgivere p\u00e5lagt \u00e5 opprette en obligatorisk kollektiv tjenestepensjonsordning etter reglene i enten foretakspensjonsloven (ytelsespensjon) eller innskuddspensjonsloven (innskuddspensjon). Skolen valgte da \u00e5 endre pensjonsordningen ved \u00e5 opprette en innskuddsordning hos Nordea Liv p\u00e5 fem prosent av l\u00f8nnen, i tr\u00e5d med reglene i innskuddspensjonsloven. Ordningen gjaldt de utenlandske l\u00e6rerne. <\/p>\n

    Etter \u00f8nske fra de utenlandske l\u00e6rerne ble denne ordningen endret i august 2009, slik at pensjonsinnskuddet til Nordea Liv ble redusert til lovens minimum p\u00e5 to prosent, mens arbeidstakerne som f\u00f8r mottok et kontant pensjonstillegg p\u00e5 fem prosent, samlet syv prosent av \u00e5rlig l\u00f8nn. De utenlandske l\u00e6rerne kunne dermed investere bel\u00f8pet slik de selv \u00f8nsket og ha st\u00f8rre innflytelse p\u00e5 egen pensjonssparing. <\/p>\n

    Personer som er bosatt i Norge er pliktige medlemmer i folketrygden, jf. folketrygdloven \u00a7 2-1.<\/p>\n

    A var tilsatt p\u00e5 skolen fra 1. august 2004 til og med 1. oktober 2010. A var p\u00e5 tidspunktet skolen s\u00f8kte om medlemskap i SPK for norske l\u00e6rere ikke norsk statsborger. A har p\u00e5 et senere tidspunkt f\u00e5tt innvilget norsk statsborgerskap.<\/p>\n

    I mai 2009 framsatte A krav overfor skolen om \u00e5 bli medlem i SPK. <\/p>\n

    Etter \u00e5 ha innhentet samtykke fra SPK, etablerte skolen i 2010 en ordning med valgfritt medlemskap i SPK. Dermed kunne de utenlandske l\u00e6rerne velge enten medlemskap i SPK eller innskuddspensjon p\u00e5 to prosent og kontanttillegg p\u00e5 fem prosent. Etter at ordningen ble innf\u00f8rt, har omtrent halvparten av de aktuelle l\u00e6rerne beholdt den opprinnelige ordningen. Medlemskap i SPK har typisk blitt valgt av ansatte som antar at de vil bli boende i Norge i mer enn tre \u00e5r. <\/p>\n

    A ble innmeldt i SPK fra 1. august 2010. <\/p>\n

    A er f\u00f8dt i 1971, og vil kunne heve alderspensjon fra SPK fra \u00e5r 2038, 67 \u00e5r gammel.<\/p>\n

    Partenes syn p\u00e5 saken<\/h2>\n

    A v\/Utdanningsforbundet:<\/h3>\n

    Den diskriminerende handlingen eller unnlatelsen er at skolen ikke meldte samtlige l\u00e6rere ved skolen, herunder A, inn i SPK da de norske l\u00e6rerne ble medlem den 1. august 2006.<\/p>\n

    Etter lov om Statens pensjonskasse \u00a7 5 er l\u00e6rere i offentlig skole medlemmer i SPK. Etter bestemmelsens annet ledd kan departementet bestemme at arbeidstakere i privat virksomhet ogs\u00e5 kan bli medlem av SPK. Slikt medlemskap s\u00f8kte \u2013 og fikk \u2013 skolen for l\u00e6rerne i 2006. Av en uforklarlig grunn s\u00f8kte skolen bare for de norske l\u00e6rerne. <\/p>\n

    Medlemskapet i SPK er en kollektiv ordning, som i utgangspunktet gjelder samtlige ansatte. N\u00e5r l\u00e6rere i private skoler f\u00e5r medlemskap i SPK, skal det gjelde samtlige l\u00e6rere, dersom vilk\u00e5rene ellers er til stede. A var fullverdig medlem i folketrygden. <\/p>\n

    Det antas at \u00e5rsaken til at departementet kun innvilget medlemskap for de norske l\u00e6rerne var fordi skolen bare s\u00f8kte for disse. Det er mye som tyder p\u00e5 at departementet ikke var kjent med at skolen ogs\u00e5 hadde utenlandske l\u00e6rere tilsatt.<\/p>\n

    Det er ikke avgj\u00f8rende for om skolen har brutt diskrimineringsforbudet om skolen hadde til hensikt \u00e5 diskriminere sine utenlandske l\u00e6rere eller ikke. Avgj\u00f8rende er derimot at skolens handlem\u00e5te f\u00f8rte til at A ikke ble medlem av SPK f\u00f8r i 2010. Ved dette ble hun h\u00f8yst sannsynlig behandlet d\u00e5rligere enn sine norske kollegaer, som var medlem av SPK. Hvor mye d\u00e5rligere stilt hun vil bli, avhenger imidlertid av flere ukjente faktorer. <\/p>\n

    Alderspensjonen fra SPK er en brutto pensjonsordning som anses for \u00e5 v\u00e6re en meget god tjenestepensjonsordning, og bedre enn den innskuddspensjonsordningen man kan oppn\u00e5 i private forsikringsselskap. <\/p>\n

    A ble innmeldt i SPK fra 1. august 2010. A er f\u00f8dt i 1971, og vil kunne heve alderspensjon fra SPK fra \u00e5r 2038, 67 \u00e5r gammel. P\u00e5 dette tidspunktet har hun kun opptjent 28 \u00e5r, mens hun ville hatt full opptjening (30 \u00e5r) dersom skolen hadde meldt henne inn samtidig med de norske l\u00e6rerne. <\/p>\n

    Hvis dagens ytelsesniv\u00e5 fra SPK forutsettes, og A vil jobbe i 100 prosent stilling, vil hun da oppn\u00e5 en pensjon p\u00e5 28\/30 av 66 prosent av sin sluttl\u00f8nn mot 30\/30 dersom hun ville blitt meldt inn i 2006. Alternativt m\u00e5 A fortsette \u00e5 arbeide til hun er 69 \u00e5r. Gitt en sluttl\u00f8nn (dagens niv\u00e5) p\u00e5 kr. 500 000,- utgj\u00f8r 2\/30 av 66 prosent et tap p\u00e5 kr. 22 000,- per \u00e5r. Fra dette bel\u00f8pet m\u00e5 trekkes den \u00e5rlige utbetalingen hun vil f\u00e5 fra Nordea Liv p\u00e5 grunnlag av sin opptjening der i \u00e5rene 2006-2010.<\/p>\n

    Skulle A velge \u00e5 g\u00e5 av med AFP ville hun fra fylte 65 \u00e5r (i \u00e5r 2036) ha f\u00e5tt pensjonen beregnet ut fra full opptjeningstid i SPK dersom skolen hadde meldt henne inn samtidig som de norske l\u00e6rerne. P\u00e5 grunn av skolens h\u00e5ndtering av pensjonsforsikringen hennes, vil hun n\u00e5 bare oppn\u00e5 26\/30 av full pensjon. Dette inneb\u00e6rer et \u00e5rlig tap mellom 65 og 67 \u00e5r (da AFP vil bli avl\u00f8st av alderspensjon) p\u00e5 kr. 44 000,-.<\/p>\n

    A mener at den fripolisen hun mottok fra Nordea Liv da hun ble utmeldt derfra i august 2010, vil gi henne en mindre framtidig utbetaling enn hun hadde krav p\u00e5 etter arbeidsavtalen, og som er i henhold til skolens opplysninger om innholdet i Nordea Liv-ordningen. Hun kan ikke se at skolen har overholdt sin forpliktelse etter arbeidsavtalen p\u00e5 \u00e5 innbetale 2 prosent + 5 prosent av l\u00f8nnen hennes fram til endringen i 2009. P\u00e5 As sider i Nordea Liv ligger opplysninger fra hver m\u00e5ned om innbetalinger til Nordea Liv fra skolen. <\/p>\n

    De innbetalte bel\u00f8pene viser seg \u00e5 v\u00e6re rundt 3 prosent av hennes m\u00e5nedlige brutto l\u00f8nnsutbetalinger, som i samme periode l\u00e5 p\u00e5 ca. kr. 35 000,- \u2013 40 000,-, ikke syv prosent, slik hun forutsetter avtalen er \u00e5 forst\u00e5. Dette forhold, som har v\u00e6rt tatt opp med skolen uten at hun har f\u00e5tt noe tilfredsstillende forklaring p\u00e5 uoverensstemmelsen, forsterker antagelsen om at en innmelding i SPK fra 2006 ville ha gitt henne en bedre pensjon.<\/p>\n

    Det er lite relevant \u00e5 sammenligne As pensjonsopptjening med en tenkt pensjonsopptjening i privat virksomhet hele eller store deler av livet, slik analysen utf\u00f8rt av Norwegian Insurance Partner (NIP) bygger p\u00e5. Som utdannet l\u00e6rer vil hun, i likhet med de aller fleste l\u00e6rere i Norge, v\u00e6re offentlig ansatt og v\u00e6re omfattet av en offentlig pensjonsordning. <\/p>\n

    Det er mulig at det for flere av de utenlandske l\u00e6rerne var gunstig ikke \u00e5 v\u00e6re medlem av SPK, s\u00e6rlig hvis hensikten deres var \u00e5 oppholde seg i landet i mindre enn tre \u00e5r. L\u00e6rerne ble imidlertid ansatt p\u00e5 kontrakter som varte i tre \u00e5r. Dersom arbeidsforholdet varte ut kontraktsperioden, var de f\u00f8lgelig sikret en minimums oppsatt pensjon fra SPK. <\/p>\n

    Det vesentlige i saken er imidlertid at l\u00e6rerne ikke ble gitt valgfrihet med hensyn til hvilken pensjonsordning de skulle v\u00e6re medlem av, dersom det i det hele tatt var i henhold til foretakspensjonsloven \u00e5 ha alternative tjenestepensjonsordninger ved skolen.<\/p>\n

    A ble, i likhet med de \u00f8vrige utenlandske l\u00e6rerne ved skolen, innmeldt i Nordea Liv uten \u00e5 f\u00e5 opplyst at det fantes et alternativ. Flere av disse l\u00e6rerne, herunder A, reagerte senere negativt p\u00e5 at de ikke ble meldt inn i SPK samtidig som de norske l\u00e6rerne. Det er f\u00f8lgelig for enkelt \u00e5 sl\u00e5 fast at pensjonsordningene ved skolen var i tr\u00e5d med de ansattes egne uttrykte \u00f8nsker eller at en innmelding i SPK for samtlige l\u00e6rere ville v\u00e6re i strid med de utenlandske l\u00e6rernes \u00f8nsker. <\/p>\n

    B v\/Abelia:<\/h3>\n

    Skolen er enig i utgangspunktet om at diskrimineringsloven ikke omfatter forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av statsborgerskap, jf. lovens ordlyd og de vurderinger og dr\u00f8ftinger som gjengis i Ot.prp. nr. 33 (2004\u20132005) s. 87-89.<\/p>\n

    Skulle ombudet komme til at sp\u00f8rsm\u00e5let likevel reguleres av loven, vil forskjellsbehandlingen uansett ikke utgj\u00f8re lovstridig diskriminering, jf. \u00a7 4.<\/p>\n

    For det f\u00f8rste er inngangsvilk\u00e5ret om d\u00e5rligere behandling ikke oppfylt, jf. \u00a7 4 annet ledd. Den todelte pensjonsordningen har ikke hatt som hensikt \u00e5 stille de utenlandske l\u00e6rerne d\u00e5rligere enn de norske. Tvert i mot ble ordningen fastlagt i tr\u00e5d med de utenlandske l\u00e6rernes \u00f8nsker og behov. Dette er ikke et uttrykk for en negativ diskriminering loven er ment \u00e5 ramme. <\/p>\n

    For det andre har forskjellsbehandlingen hatt et saklig form\u00e5l, nemlig \u00e5 sikre alle ansatte en god pensjonssparing, jf. \u00a7 4 fjerde ledd. Ordningen var i skolens \u00f8yne ogs\u00e5 n\u00f8dvendig og forholdsmessig ettersom skolen ikke var kjent med at valgfrihet var mulig, og heller ikke at det for noen av de utenlandske l\u00e6rerne var \u00f8nskelig \u00e5 v\u00e6re medlem i SPK. <\/p>\n

    Den individuelle pensjonsordningen for de utenlandske l\u00e6rerne ble ikke oppfattet som et d\u00e5rligere alternativ enn SPK, men som et bedre alternativ. Det vises ogs\u00e5 i antallet utenlandske l\u00e6rere som i dag opprettholder ordningen selv om de kan velge medlemskap i SPK.<\/p>\n

    Veldig mange av de utenlandske l\u00e6rerne har en variert bakgrunn. Det er vanlig at disse l\u00e6rerne bosetter seg og underviser i flere land, i tillegg til Norge og deres hjemland. Ved \u00e5 bo og jobbe i flere land m\u00e5 de forholde seg til flere pensjonsregelverk og pensjonsordninger. Det vil som oftest v\u00e6re sv\u00e6rt uhensiktsmessig, b\u00e5de \u00f8konomisk og praktisk, \u00e5 ha en rekke ulike pensjonsordninger i en rekke forskjellige land. Midlene bindes da opp hos pensjons- og forsikringsselskaper i disse landene. Det kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 ha oversikt over og administrere flere ordninger i forskjellige land, og det kan oppst\u00e5 en rekke sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til skatteplikt, samordning med offentlige pensjonsytelser mv. \u2013 alt avhengig av hvilket land pensjonsinnskuddet forblir i.<\/p>\n

    I tillegg er det i flere pensjonsordninger et krav til minste medlemstid. I SPK er dette minstekravet tre \u00e5r, jf. lov om Statens pensjonskasse kapittel 5 og 7. Mange av de utenlandske ansatte har ikke tidligere jobbet i Norge, og for flere av dem er det usikkert hvorvidt de vil forbli i Norge i tre \u00e5r.<\/p>\n

    Av hensyn til disse forholdene har skolen gjennom en \u00e5rrekke praktisert en pensjonsordning hvor de utenlandske l\u00e6rerne har mottatt et kontant pensjonstilskudd p\u00e5 fem prosent av sin ordin\u00e6re l\u00f8nn. P\u00e5 den m\u00e5ten har de selv kunnet administrere sine individuelle pensjonssparinger. Ordningen ble innf\u00f8rt etter \u00f8nske fra de ansatte og har v\u00e6rt avtalt med den enkelte i de respektive arbeidskontraktene. <\/p>\n

    Imidlertid kan situasjonen for enkelte endre seg. Sett i ettertid kan det dermed tenkes at A sin pensjon blir noe mindre som f\u00f8lge av kortere medlemstid i SPK. Slike endringer kan like fullt oppst\u00e5 i begge retninger. Dersom skolen hadde innf\u00f8rt en ordning med medlemskap i SPK for alle l\u00e6rere, ville det skjedd i strid med de ansattes \u00f8nsker, og det ville kunne gitt seg urimelige utslag for ansatte som flyttet ut f\u00f8r tre \u00e5rs medlemstid var oppn\u00e5dd. En slik ordning ville medf\u00f8rt tap av all opptjening, i motsetning til situasjonen for A, som tross alt har opptjent en god pensjonssparing i perioden 2006-2010. For de l\u00e6rerne som ville forlatt landet etter tre \u00e5rs medlemstid ville en slik ordning medf\u00f8rt at pensjonsinnskuddet var bundet hos SPK i Norge, ogs\u00e5 det i strid med l\u00e6rernes uttalte \u00f8nske i 2006.<\/p>\n

    Mange av de norske l\u00e6rerne ans\u00e5 det som mer attraktivt \u00e5 v\u00e6re medlemmer i SPK, som tilbyr en foretakspensjonsordning. Til forskjell fra de utenlandske l\u00e6rerne var de norske som regel bosatt i Norge, og ofte med tidligere medlemskap i foretakspensjonsordninger. Det var p\u00e5 dette tidspunktet ingen interesse fra de utenlandske l\u00e6rerne for et slikt medlemskap. Skolen s\u00f8kte f\u00f8lgelig kun om medlemskap for de norske l\u00e6rerne, og SPK innvilget ogs\u00e5 medlemskap kun for de norske l\u00e6rerne. <\/p>\n

    A har ansl\u00e5tt hvordan hennes pensjonsutbetaling ved oppn\u00e5dd pensjonsalder i 2036 eller 2038 vil kunne bli redusert ved at hun oppn\u00e5r mindre enn 30 \u00e5rs opptjening i SPK. <\/p>\n

    A har pekt p\u00e5 at det ved beregningen av et eventuelt tap m\u00e5 gj\u00f8res fradrag for den \u00e5rlige utbetalingen hun vil motta fra Nordea Liv. For helhetens skyld pekes det p\u00e5 at A ogs\u00e5 har mottatt en kontant utbetaling p\u00e5 fem prosent av l\u00f8nnen en periode. Beregningen av et eventuelt tap m\u00e5 ogs\u00e5 ta hensyn til dette bel\u00f8pet og dets antatte framtidige avkastning fram til pensjonsalder. <\/p>\n

    For \u00f8vrig er As utregning preget av noks\u00e5 mange usikre faktorer. For det f\u00f8rste vet man ikke om hun vil fortsette \u00e5 v\u00e6re medlem i SPK fram til hun n\u00e5r pensjonsalder. For det andre vet man ikke om hun vil jobbe i full stilling eller hvilken l\u00f8nn hun vil motta. For det tredje, og viktigst, er det p\u00e5 ingen m\u00e5te sikkert at dagens ytelsespensjonsordning i SPK vil fortsette uforandret. <\/p>\n

    Banklovkommisjonen avga 28. juni 2012 sin utredning nr. 26 (fase II). Kommisjonen foreslo \u00e5 g\u00e5 vekk fra ordningen med ytelsespensjon, og over til en hybridvariant, en mellomting mellom en ytelsesordning og en innskuddsordning. Pensjonsutbetalingen vil etter en slik ordning ikke v\u00e6re regulert i relasjon til en tjenestetid p\u00e5 30 \u00e5r, slik som i dagens foretakspensjonslov, jf. kommisjonens utkast til ny lov, kap. 4. Regjeringen tar sikte p\u00e5 \u00e5 fremme et lovforslag om ny ordning i l\u00f8pet av v\u00e5ren 2013. <\/p>\n

    Kommisjonens lovforslag ang\u00e5r kun private tjenestepensjonsordninger. Gitt den nye pensjonsreformen og den stadig \u00f8kende levealderen i befolkningen er det stor grunn til \u00e5 tro at ogs\u00e5 de offentlige tjenestepensjonsordningene vil bli lagt om. Likere ordninger i privat og offentlig sektor vil heller ikke de innl\u00e5singseffektene som finnes i dag. Virkningen av A sitt manglende medlemskap i SPK i perioden 2006-2010 er s\u00e5ledes h\u00f8yst usikker. <\/p>\n

    Skolen hevder at det slett ikke er sikkert at det vil oppst\u00e5 et tap overhodet. Det kan tvert i mot tenkes at A ville ha oppn\u00e5dd en bedre pensjonsutbetaling dersom hun hadde fortsatt \u00e5 v\u00e6re medlem i innskuddspensjonsordningen. <\/p>\n

    \u00c5rsaken er at SPK gjennom sin pensjonsordning s\u00f8rger for at summen av folketrygdens pensjon og tjenestepensjonen (fra SPK) ved pensjonsalder utgj\u00f8r 66 prosent av sluttl\u00f8nnen til den ansatte, forutsatt at alle opptjeningsvilk\u00e5r er oppfylt. Det inneb\u00e6rer at SPK betaler ut mellomlegget mellom folketrygdens pensjon og garantiniv\u00e5et p\u00e5 66 prosent av sluttl\u00f8nnen. Pensjonen vil dermed aldri bli h\u00f8yere enn 66 prosent av sluttl\u00f8nnen.<\/p>\n

    Ansatte med samme l\u00f8nnsniv\u00e5, og som i stedet har innskuddspensjon, vil ogs\u00e5 motta den samme pensjonen fra folketrygden. I tillegg kommer tjenestepensjonen (innskuddspensjon). Tjenestepensjonen er summen av alle innskudd opp gjennom yrkeskarrieren, med tillegg av avkastningen p\u00e5 denne. Tjenestepensjonen som utbetales vil aldri ha noe tak, slik som pensjonen i SPK. I mange tilfeller vil det derfor l\u00f8nne seg \u00e5 ha en innskuddspensjonsordning i stedet for en ytelsespensjonsordning gjennom SPK.<\/p>\n

    NHO Service har f\u00e5tt laget en analyse av forskjellene mellom offentlige pensjonsordninger og private innskuddspensjonsordninger. Analysen er laget av Norwegian Insurance Partner. Analysen viser at private innskuddspensjonsordninger er konkurransedyktige sammenlignet med offentlige pensjonsordninger. I mange tilfeller vil de ansatte kunne oppn\u00e5 betydelig bedre pensjon gjennom private ordninger.<\/p>\n

    Analysen forutsetter at de ansatte tar ut pensjon fra fylte 67 \u00e5r. Norwegian Insurance Partner har laget en tilleggsberegning for de tilfeller hvor de ansatte tar ut pensjon fra fylte 65 \u00e5r. Funnene g\u00e5r i hovedsak ut p\u00e5 at de ansatte i private ordninger har en lavere pensjon fra 65 til 67 \u00e5r, og deretter like god eller bedre pensjon enn ansatte i offentlig sektor. Enkelte ansatte vil ogs\u00e5 ha en bedre pensjon i en privat ordning selv fra 65 \u00e5r. <\/p>\n

    Beregningene er generelle, og vil ikke uten videre si noe om hvordan forskjellene vil sl\u00e5 ut for A. Beregningene viser like fullt at det ikke er grunnlag for \u00e5 si at en offentlig pensjon gjennom SPK generelt er bedre enn private pensjonsordninger. <\/p>\n

    Det er ikke riktig at l\u00e6rerne som regel ble ansatt i stillinger med varighet p\u00e5 tre \u00e5r. Behovet for arbeidskraft og derfor ogs\u00e5 varigheten av ansettelsene fulgte skole\u00e5ret. Det inneb\u00e6rer at de begynte 1. august og ble avsluttet 1. juli. Et ansettelsesforhold som varte ut kontraktsperioden var alts\u00e5 ikke fullt tre \u00e5r, og vedkommende l\u00e6rer ville dermed ikke opptjent tilstrekkelig medlemstid i SPK. Vedkommende ville dermed ikke hatt noen pensjonsopptjening overhodet. <\/p>\n

    Det er riktig at A, som ansattes representant i styret, stemte mot oppjustering av pensjonsinnskuddet fra fem prosent innskudd til Nordea Liv og over til to prosent innskudd til Nordea Liv og fem prosent kontant utbetaling. Begrunnelsen hun da ga til styret, if\u00f8lge Business Manager D, som deltok i behandlingen, var at hun i stedet \u00f8nsket at de utenlandske l\u00e6rerne skulle meldes inn i SPK.<\/p>\n

    Styret m\u00e5tte da unders\u00f8ke muligheten for at SPK godtok slikt medlemskap. Skolens klare inntrykk var nemlig at SPK gjennom sitt vedtak fra 2006 hadde godtatt medlemskap utelukkende for de norske l\u00e6rerne.<\/p>\n

    S\u00e5 vidt skolen kan se fra sine arkiver, har skolen konsekvent innbetalt korrekt pensjonsinnskudd for A til Nordea Liv i tr\u00e5d med ordningen, slik den til enhver tid gjaldt. Utdanningsforbundet har oversendt diverse dokumenter knyttet til st\u00f8rrelsen p\u00e5 det faktiske pensjonsinnskuddet for A. Skolen er i gang med \u00e5 unders\u00f8ke forholdet.<\/p>\n

    Rettslig grunnlag<\/h2>\n

    Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med diskrimineringsloven eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 annet ledd nr. 2.<\/p>\n

    Diskrimineringsloven tr\u00e5dte i kraft 1. januar 2006.<\/p>\n

    Diskrimineringsloven forbyr direkte og indirekte diskriminering p\u00e5 grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, spr\u00e5k, religion eller livssyn, jf. \u00a7 4 f\u00f8rste ledd.<\/p>\n

    Med indirekte diskriminering menes enhver tilsynelatende n\u00f8ytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som f\u00f8rer til at personer p\u00e5 grunn av forhold som nevnt over blir stilt s\u00e6rlig ufordelaktig sammenliknet med andre. Med indirekte diskriminering i arbeidslivet menes enhver tilsynelatende n\u00f8ytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som faktisk virker slik at en arbeidss\u00f8ker eller arbeidstaker stilles d\u00e5rligere enn andre arbeidss\u00f8kere eller arbeidstakere p\u00e5 grunn av forhold som nevnt over, jf. \u00a7 4 tredje ledd.<\/p>\n

    Det stilles ikke krav til motiv eller hensikt for at en handling mv. skal rammes av diskrimineringsforbudet, jf. lovens ordlyd og Ot.prp. nr. 33 (2004\u20132005) s. 96-97.<\/p>\n

    If\u00f8lge Ot.prp. nr. 33 (2004\u20132005) s. 87-88 har diskrimineringsgrunnlaget \u00abetnisitet\u00bb b\u00e5de et subjektivt og objektivt innhold og er videre beskrevet slik:
    \u00abBegrepet kultur beskriver visse felles kjennetegn som mennesker som tilh\u00f8rer en n\u00e6rmere avgrenset gruppe har og som andre grupper ikke har, eller ikke har i samme grad. Det kan v\u00e6re kjennetegn som felles spr\u00e5k, felles verdisyn, felles religion, felles moralnormer og felles erfaringsverden. I etnisitetsbegrepet st\u00e5r relasjoner sentralt, og individets eller gruppens opplevelse av \u00e5 v\u00e6re forskjellig fra andre individer eller grupper.
    \u2026
    I tillegg vil begrepet etnisitet kunne favne om objektive forskjeller som kan la seg konstatere, slik som for eksempel f\u00f8dested, oppvekststed, spr\u00e5k, religion mv. De nevnte objektive forskjellene kan for \u00f8vrig ogs\u00e5 v\u00e6re grunnlag for den subjektive opplevelsen av \u00e5 v\u00e6re forskjellig eller lik.\u00bb <\/p>\n

    Lovens diskrimineringsgrunnlag \u00abnasjonal opprinnelse\u00bb omfatter ikke statsborgerskap. Forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av statsborgerskap kan imidlertid reise sp\u00f8rsm\u00e5l om indirekte diskriminering, jf. Ot.prp. nr. 33 (2004\u20132005) s. 88:
    \u00abDet kan imidlertid tenkes at usaklig forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av statsborgerskap vil kunne rammes av forbudet mot indirekte diskriminering p\u00e5 grunn av etnisitet. Det vil derfor kunne v\u00e6re en viss beskyttelse mot diskriminering p\u00e5 grunn av nasjonalitet etter diskrimineringsloven.\u00bb<\/p>\n

    Proposisjonen utdyper ikke n\u00e6rmere i hvilke tilfeller forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av statsborgerskap vil kunne omfattes av forbudet. <\/p>\n

    Likestillings- og diskrimineringsnemnda fant i sak 18\/2006 at krav om norsk statsborgerskap for \u00e5 f\u00e5 leie bolig i en annonse f\u00f8rte til eller kunne f\u00f8re til at personer som har en annen etnisk bakgrunn enn norsk ville bli stilt s\u00e6rlig ufordelaktig sammenliknet med etniske nordmenn. Kravet innebar s\u00e5ledes en indirekte diskriminering p\u00e5 grunn av etnisitet mv. Nemnda fant det ikke sannsynliggjort at kravet var saklig begrunnet. Nemnda la vekt p\u00e5 at det ikke er noen formell forskjell p\u00e5 inndrivelse av krav overfor personer som er norske statsborgere og personer som ikke har norsk statsborgerskap. Kravet stod heller ikke etter nemndas vurdering p\u00e5 noen m\u00e5te i forhold til det anf\u00f8rte form\u00e5let om \u00f8konomisk sikkerhet. Nemnda viste ogs\u00e5 til at det finnes mindre inngripende m\u00e5ter \u00e5 sikre seg \u00f8konomisk p\u00e5 enn ved krav om statsborgerskap, ved for eksempel \u00e5 kreve depositum. <\/p>\n

    Som eksempler p\u00e5 legitime grunner til \u00e5 stille krav om statsborgerskap viste nemnda til retten til \u00e5 stemme ved valg til Stortinget, retten og plikten til \u00e5 stille til valg som stortingsrepresentant, for \u00e5 f\u00e5 arbeid som dommer, som tilsatt med politimyndighet i politi- og lensmannsetaten eller som utsendt utenrikstjenestemann.<\/p>\n

    Nemnda uttaler videre at det er overlatt til h\u00e5ndhevingsorganene \u00e5 trekke opp grensene for n\u00e5r forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av statsborgerskap vil kunne utgj\u00f8re indirekte diskriminering p\u00e5 grunn av etnisitet, og at det m\u00e5 foretas en konkret vurdering i den enkelte sak. <\/p>\n

    Forskjellsbehandling som er \u201dn\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 et saklig form\u00e5l, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles\u201d, jf. \u00a7 4 fjerde ledd, er tillatt.<\/p>\n

    Ombudet viser til Ot.prp. nr. 33 (2004\u20132005) s. 206-207 der det framg\u00e5r at om form\u00e5let er saklig vil bero p\u00e5 en vurdering av om form\u00e5let er \u00e5 anse som rimelig og legitimt. Dersom det foreligger ikke-diskriminerende handlingsalternativer som er egnet til \u00e5 oppn\u00e5 det aktuelle form\u00e5let, som ikke er uforholdsmessig ressurskrevende, vil dette tale sterkt for at forskjellsbehandlingen ikke er n\u00f8dvendig. Selv om handlingen er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 form\u00e5let, m\u00e5 den ikke v\u00e6re uforholdsmessig inngripende overfor dem som rammes. I dette ligger at det m\u00e5 foretas en proporsjonalitetsvurdering mellom m\u00e5l og middel. <\/p>\n

    Alle vilk\u00e5rene m\u00e5 v\u00e6re oppfylt for at forskjellsbehandlingen skal v\u00e6re tillatt. <\/p>\n

    Ombudets vurdering<\/h2>\n

    Ombudet skal ta stilling til om B handlet i strid med diskrimineringsloven \u00a7 4 f\u00f8rste og tredje ledd ved \u00e5 unnlate \u00e5 s\u00f8rge for at A ble innmeldt i Statens pensjonskasse (SPK) fra 1. august 2006.<\/p>\n

    Saken reiser sp\u00f8rsm\u00e5l om en privat skoles handlinger overfor en arbeidstaker, og er s\u00e5ledes \u00abi arbeidslivet\u00bb, jf. \u00a7 4 tredje ledd. <\/p>\n

    Partene er enige om at \u00e5rsaken til at A \u2013 og de andre utenlandske l\u00e6rerne ved skolen \u2013 ikke ble meldt inn i SPK 1. august 2006 skyldes at hun p\u00e5 dette tidspunktet ikke hadde norsk statsborgerskap. Det er s\u00e5ledes \u00e5rsakssammenheng mellom l\u00e6rernes utenlandske statsborgerskap og manglende innmelding i SPK p\u00e5 det aktuelle tidspunktet.<\/p>\n

    Forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av statsborgerskap er i utgangspunktet ikke vernet av diskrimineringsloven, jf. oppramsingen i \u00a7 4 f\u00f8rste ledd. Vektlegging
    av statsborgerskap kan imidlertid medf\u00f8re indirekte diskriminering p\u00e5 grunn av etnisitet, avstamming eller nasjonal opprinnelse. Sp\u00f8rsm\u00e5let er dermed om A ved ikke \u00e5 bli innmeldt i SPK ble stilt d\u00e5rligere enn de norske l\u00e6rerne som var ansatt ved skolen p\u00e5 grunn av etnisitet mv.<\/p>\n

    Abelia anf\u00f8rer at skolen ikke hadde til hensikt \u00e5 diskriminere de utenlandske l\u00e6rerne, at mange av dem \u00f8nsket en slik ordning som ble innf\u00f8rt og at skolen ikke kjente til at SPK aksepterte medlemskap for denne gruppen. Det stilles ikke krav om diskriminerende hensikt for at diskrimineringslovens forbud mot diskriminering skal v\u00e6re overtr\u00e5dt, jf. lovens ordlyd og forarbeider. Det er tilstrekkelig at det inntrer en diskriminerende virkning. Ogs\u00e5 s\u00e5kalt ubevisst diskriminering rammes av bestemmelsen. Indirekte diskriminering kjennetegnes ogs\u00e5 ved at det isolert sett ikke er noe galt med betingelsen, praksisen mv. Praksisen f\u00e5r imidlertid en negativ virkning for en gruppe personer.<\/p>\n

    Indirekte diskriminering forutsetter til en viss grad en sammenligning av grupper av personer. Det er ikke slik at det kun er etniske nordmenn som har norsk statsborgerskap. Ombudet legger likevel til grunn at i gruppen med norsk statsborgerskap er det en overvekt av etnisk norske personer. Ombudet legger videre til grunn at det store flertall av de utenlandske l\u00e6rerne, har en annen etnisitet, nasjonal opprinnelse og\/eller avstamning enn norsk. <\/p>\n

    For at en handling eller unnlatelse skal rammes av forbudet mot indirekte diskriminering i arbeidslivet kreves det imidlertid at personer stilles d\u00e5rligere enn andre. De norske og de utenlandske l\u00e6rerne ble utvilsomt behandlet forskjellig ved at de ble innmeldt i ulike pensjonsordninger. \u00c5rsaken til det er oppgitt \u00e5 v\u00e6re et \u00f8nske fra l\u00e6rerne selv og at skolen ikke kjente til at SPK aksepterte medlemskap for denne gruppen. Skolen har vist til at det er tvil omkring hvorvidt A ble stilt d\u00e5rligere ved den alternative pensjonsordningen i Nordea Liv. Det er ikke et krav om en kvalifisert d\u00e5rligere behandling. P\u00e5 bakgrunn av partenes redegj\u00f8relser framst\u00e5r det imidlertid ikke som \u00e5penbart at den ene pensjonsordningen er bedre enn den andre selv om det forutsettes at A fortsetter \u00e5 arbeide i Norge. Partene synes \u00e5 v\u00e6re enige om at det er flere usikkerhetsfaktorer rundt vurderingen av dette sp\u00f8rsm\u00e5let, blant annet knyttet til stillingsbr\u00f8k og hvorvidt dagens ytelsesniv\u00e5 opprettholdes. Ettersom det er tvil omkring sp\u00f8rsm\u00e5let om A er behandlet d\u00e5rligere i lovens forstand, legger ombudet ogs\u00e5 en viss vekt p\u00e5 A subjektive oppfatning og \u00f8nske om \u00e5 bli innmeldt i SPK, jf. Likestillings- og diskrimineringsnemndas vedtak i sak 7\/2006. <\/p>\n

    Selv om A skulle v\u00e6re stilt d\u00e5rligere som f\u00f8lge av den manglende innmeldingen, forst\u00e5r ombudet imidlertid bestemmelsen om indirekte diskriminering slik at det kreves at ogs\u00e5 andre personer med annen etnisk bakgrunn enn norsk blir rammet p\u00e5 tilsvarende m\u00e5te. Etter det opplyste er omtrent halvparten av de utenlandske l\u00e6rerne ved skolen senere innmeldt i SPK etter eget \u00f8nske. <\/p>\n

    Den andre halvparten har beholdt den alternative pensjonsordningen i Nordea Liv, samt kontantutbetalingen. Det er ikke mulig \u00e5 sl\u00e5 fast med sikkerhet hvor mange av l\u00e6rerne som i 2006 ville \u00f8nsket en innmelding i SPK. At ikke alle l\u00e6rerne hadde et \u00f8nske om innmelding i SPK kan skyldes flere forhold, for eksempel varigheten p\u00e5 arbeidsforholdet. <\/p>\n

    Det framst\u00e5r s\u00e5ledes ikke som det er en overvekt av utenlandske l\u00e6rere som eventuelt blir rammet p\u00e5 tilsvarende m\u00e5te som A. Det er vist til at skolen er internasjonal, har mange utenlandske l\u00e6rere og at det er vanlig at l\u00e6rerne bosetter seg og underviser i flere land. I SPK er det et krav til minste medlemstid p\u00e5 tre \u00e5r. <\/p>\n

    Dersom medlemmet trer ut av pensjonskassen f\u00f8r han eller hun har opparbeidet seg tre \u00e5rs medlemstid, tapes retten til alderspensjon og familiepensjon fullt og helt. Dette indikerer at de utenlandske l\u00e6rerne ikke n\u00f8dvendigvis var i en tilsvarende situasjon som de norske. <\/p>\n

    Det kunne p\u00e5 det aktuelle tidspunktet v\u00e6re vanskelig for skolen \u00e5 forutse individuelle virkninger for samtlige av de utenlandske l\u00e6rerne. Skolen ble etablert i \u00e5r 2000. Slike forhold kan for den enkelte arbeidstaker ogs\u00e5 endre seg over tid. <\/p>\n

    Ombudet finner ikke at de utenlandske l\u00e6rernes manglende valgfrihet mht. pensjonsordning innebar en forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av etnisitet mv. i lovens forstand da de norske l\u00e6rerne heller ikke fikk velge pensjonsordning. <\/p>\n

    Etter en samlet helhetsvurdering er ombudet etter dette kommet til at unnlatelsen av \u00e5 s\u00f8rge for medlemskap i SPK for de utenlandske l\u00e6rerne 1. august 2006 ikke f\u00f8rte til at de ble stilt d\u00e5rligere sammenlignet med etnisk norske l\u00e6rere ved skolen. <\/p>\n

    Unnlatelsen innebar s\u00e5ledes ikke en indirekte forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse og\/eller avstamning. <\/p>\n

    Konklusjon<\/h2>\n

    B har ikke handlet i strid med diskrimineringsloven \u00a7 4 f\u00f8rste og tredje ledd ved \u00e5 unnlate \u00e5 s\u00f8rge for at A ble innmeldt i Statens pensjonskasse 1. august 2006.<\/p>\n

    Oslo, 5.4.2013<\/p>\n

    Sunniva \u00d8rstavik,
    likestillings- og diskrimineringsombud.<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Saken gjaldt en kvinnelig arbeidstaker som mente seg diskriminert i strid med diskrimineringsloven da hun og de andre utenlandske l\u00e6rerne ved en skole ikke ble innmeldt i Statens pensjonskasse, men i en annen pensjonsordning.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[25],"class_list":["post-15332","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-25"],"yoast_head":"\n12\/685: Skolen ikke hadde overtr\u00e5dt forbudet mot indirekte diskriminering - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-12685\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"12\/685: Skolen ikke hadde overtr\u00e5dt forbudet mot indirekte diskriminering - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Saken gjaldt en kvinnelig arbeidstaker som mente seg diskriminert i strid med diskrimineringsloven da hun og de andre utenlandske l\u00e6rerne ved en skole ikke ble innmeldt i Statens pensjonskasse, men i en annen pensjonsordning.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-12685\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"24 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-12685\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-12685\/\",\"name\":\"12\/685: Skolen ikke hadde overtr\u00e5dt forbudet mot indirekte diskriminering - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2013-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2013-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-12685\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-12685\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-12685\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"12\/685: Skolen ikke hadde overtr\u00e5dt forbudet mot indirekte diskriminering\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"12\/685: Skolen ikke hadde overtr\u00e5dt forbudet mot indirekte diskriminering - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-12685\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"12\/685: Skolen ikke hadde overtr\u00e5dt forbudet mot indirekte diskriminering - Arkiv","og_description":"Saken gjaldt en kvinnelig arbeidstaker som mente seg diskriminert i strid med diskrimineringsloven da hun og de andre utenlandske l\u00e6rerne ved en skole ikke ble innmeldt i Statens pensjonskasse, men i en annen pensjonsordning.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-12685\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"24 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-12685\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-12685\/","name":"12\/685: Skolen ikke hadde overtr\u00e5dt forbudet mot indirekte diskriminering - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2013-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2013-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-12685\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-12685\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-12685\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"12\/685: Skolen ikke hadde overtr\u00e5dt forbudet mot indirekte diskriminering"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15332"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15332\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=15332"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=15332"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}