{"id":15335,"date":"2013-01-01T00:00:00","date_gmt":"2013-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2013-121075-offentliges-fastsettelse-av-barnebidrag\/"},"modified":"2013-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2013-01-01T00:00:00","slug":"2013-121075-offentliges-fastsettelse-av-barnebidrag","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-121075-offentliges-fastsettelse-av-barnebidrag\/","title":{"rendered":"12\/1075: Offentliges fastsettelse av barnebidrag"},"content":{"rendered":"<article class=\"base-article inside\">\n<header>\n<div class=\"row\">\n<div class=\"col-sm-12\">\n<\/div>\n<\/div>\n<h1>\n12\/1075: Offentliges fastsettelse av barnebidrag<br \/>\n<\/h1>\n<\/header>\n<section>\n<section class=\"lead\">\n<p>Saken gjelder det offentliges fastsettelse av barnebidrag. Ombudet tok stilling til om barnebidrag og underholdskostnad fastsettes p\u00e5 en m\u00e5te som indirekte diskriminerer menn. Regelverket rundt utregning av underholdskostnad og barnebidrag fremst\u00e5r som kj\u00f8nnsn\u00f8ytralt og gjelder likt for kvinner og menn. Statistikk viser at de fleste bidragsmottakere er kvinner og de fleste bidragsytere er menn. Regelverket kan derfor i utgangspunktet indirekte forskjellsbehandle menn som bidragspliktige sammenlignet med kvinner som bidragsmottakere. <\/p>\n<\/section>\n<section>\n<p>N\u00e5r barnebidrag fastsettes, tas det utgangspunkt i hva et barn koster, underholdskostnaden. Underholdskostnaden fordeles mellom foreldrene ut fra deres inntekt. <\/p>\n<p>Den forelderen barnet bor fast hos, bostedsforelderen, mottar barnebidrag av samv\u00e6rsforelderen. Hvis bostedsforelderen er enefors\u00f8rger, mottar denne i tillegg s\u00e5kalte familiebaserte ytelser (skatteklasse to og ekstra barnetrygd). Disse ytelsene er ment \u00e5 dekke merutgifter som f\u00f8lge av bostedsforelderen bor alene med barnet i egen husholdning. <\/p>\n<p>Klageren, som er samv\u00e6rsforelder, mente at de familiebaserte ytelsene m\u00e5tte g\u00e5 til fratrekk av underholdskostnaden f\u00f8r den ble fordelt mellom ham og bostedsforelderen, slik at begge foreldrene f\u00e5r nyte godt av disse ytelsene. <\/p>\n<p>Ombudet la i sin vurdering vekt p\u00e5 at begrunnelsen for de ulike ytelsene fra det offentlige var av ulik karakter. Intensjonen bak de familiebaserte ytelsene var ikke \u00e5 gi bostedsforelderen en \u00f8konomisk fordel, men \u00e5 avhjelpe de ekstra kostnadene det \u00e5 v\u00e6re enefors\u00f8rgende bostedsforelder medf\u00f8rer. <\/p>\n<p>Ombudet kunne derfor ikke se at samv\u00e6rsforeldre blir behandlet d\u00e5rligere enn bostedsforeldre fordi de ikke er i en sammenlignbar situasjon. Ombudet kom til at regelverket ikke virket indirekte diskriminerende overfor menn i strid med likestillingsloven \u00a7 3 selv om det offentliges ytelser ikke kommer til direkte fratrekk fra den fastsatte underholdskostnaden.<\/p>\n<p><strong>Saksnummer: 12\/1075<br \/>Lovgrunnlag: Likestillingsloven \u00a7 3<br \/>Dato for uttalelse: 29.09.13<\/strong><\/p>\n<ul>\n<li><span>Ombudets uttalelse i Pdf-format<\/span><\/li>\n<\/ul>\n<h1>Ombudets uttalelse<\/h1>\n<h2>Sakens bakgrunn<\/h2>\n<p>Saken gjelder det offentliges fastsettelse av barnebidrag. Sp\u00f8rsm\u00e5let er om barnebidrag og underholdskostnad fastsettes p\u00e5 en m\u00e5te som indirekte diskriminerer menn.<\/p>\n<p>Offentlig utregning av barnebidrag f\u00f8lger av barneloven \u00a7 71 f\u00f8rste ledd f\u00f8rste punktum og forskrift av 15. januar 2003 nr. 123 om fastsetjing og endring av fostringstilskot (fastsettingsforskriften) \u00a7 3. <\/p>\n<p>Forskriften tar utgangspunkt i hva barnets underhold koster, underholdskostnaden. Underholdskostnaden skal fordeles mellom foreldrene beregnet etter inntektene. Den av foreldrene som har best \u00f8konomisk evne skal dekke den st\u00f8rste andelen av kostnadene til barnet. Det skal ogs\u00e5 tas hensyn til den bidragspliktiges bidragsevne og samv\u00e6ret den bidragspliktige har med felles barn. Underholdskostnaden fastsettes p\u00e5 bakgrunn av hvilke utgifter som er forbundet med fors\u00f8rging av barn og faste underholdskostnader (sjablonger) brukes. Underholdskostnaden omfatter forbruksutgifter, boutgifter og eventuelle utgifter til barnetilsyn ut fra faste sjabloner. Alminnelig barnetrygd g\u00e5r til fratrekk fra underholdskostnaden, jf. fastsettelsesforskriften \u00a7 3. <\/p>\n<p>Ved fastsetting av barnebidrag har begge foreldres inntekt betydning. Hvilke inntekter som inng\u00e5r i beregningen g\u00e5r frem av fastsettelsesforskriften \u00a7 4. Personinntekt og kapitalinntekt over 10 000 kroner skal legges til grunn. Dette gjelder for den bidragspliktige, bidragsmottakeren og for barn med egen inntekt over en viss st\u00f8rrelse. Barnebidrag kan uansett ikke settes h\u00f8yere enn 5\/6 av underholdskostnaden, jf. fastsettelsesforskriften \u00a7 2. S\u00e5kalt familiebaserte st\u00f8tteordninger som utvidet barnetrygd, sm\u00e5barnstillegg, kontantst\u00f8tte for bidragsbarnet og skattefordelen av \u00e5 lignes i skatteklasse to tas inn i inntektsberegningen for bidragsmottakeren, jf. fastsettelsesforskriften \u00a7 4 femte ledd. <\/p>\n<p>Utvidet barnetrygd gis enefors\u00f8rgere uavhengig av antall barn, jf. barnetrygdloven \u00a7 9. Den utvidede barnetrygden er barnetrygd for ett barn mer enn det faktiske antallet barn man har, og skal bidra til \u00e5 dekke merutgifter en enslig mor eller far har som f\u00f8lge av at vedkommende bor alene med barnet i husholdningen. Retten til utvidet barnetrygd opph\u00f8rer hvis enefors\u00f8rgeren gifter seg eller inng\u00e5r partnerskap p\u00e5 nytt, eller hvis st\u00f8nadsmottakeren har v\u00e6rt samboer i et ekteskapslignende forhold med felles husholdning 12 av de siste 18 m\u00e5nedene f\u00f8r fremsettelse av krav om utvidet barnetrygd, jf. barnetrygdloven \u00a7 9 femte ledd, bokstav a og b.<\/p>\n<p>Frem til og med skatte\u00e5ret 2012 hadde foreldre med eneansvar for barn under 18 \u00e5r rett til skatteklasse to, jf. skatteloven \u00a7 15-4 annet ledd bostav b. Hadde foreldrene likt ansvar, ble foreldrene ansett som enefors\u00f8rgere annethvert \u00e5r. Hensikten med skatteklasse to var \u00e5 beskatte skatteytere med fors\u00f8rgeransvar noe lettere enn foreldre med felles omsorg. Fra og med skatte\u00e5ret 2013 blir enslige fors\u00f8rgere lignet i skatteklasse en. For enslige fors\u00f8rgere av barn under 18 \u00e5r har et nytt s\u00e6rfradrag som erstatter skattefordelen av skatteklasse to blitt innf\u00f8rt. Dette s\u00e6rfradraget har man rett til hvis man er reell enslig fors\u00f8rger og mottar utvidet barnetrygd, jf. skatteloven \u00a7 6-80. Retten til s\u00e6rfradrag er knyttet til retten til utvidet barnetrygd, slik at vilk\u00e5rene for de to ytelsene blir de samme. Retten til s\u00e6rfradrag opph\u00f8rer p\u00e5 samme m\u00e5te hvis enefors\u00f8rgeren ikke lenger har egen husholdning. Foreldre som har delt bosted for barnet f\u00e5r s\u00e6rfradrag med halv m\u00e5nedssats. Hvis begge foreldrene har fordel av skatteklasse to (n\u00e5 s\u00e6rfradrag), skal dette legges til inntektene forholdsmessig for beregning av barnebidrag. <\/p>\n<h2>Partenes syn p\u00e5 saken<br \/>\n<\/h2>\n<h3>A:<\/h3>\n<p>A mener dagens praksis og modell for beregning av inntektsgrunnlag og underholdskostnad ved utregning av barnebidrag er kj\u00f8nnsdiskriminerende. If\u00f8lge NAV er det en klar overvekt av menn som er bidragspliktige (per 31. mars 2012 var det av 80 788 bidragspliktige 69 293 menn, 6 279 kvinner og 5 216 uten oppgitt kj\u00f8nn). A mener at inntektsgrunnlag og underholdskostnad utregnes p\u00e5 en m\u00e5te som indirekte diskriminerer menn. <\/p>\n<p>A er bidragspliktig, og underholdskostnaden for hans s\u00f8nn er satt til 4448 kroner per m\u00e5ned av NAV. As del av denne er satt til 3000 kroner i m\u00e5neden, som utgj\u00f8r 67,4 prosent av underholdskostnaden. Dette betales av nettol\u00f8nnen. A mener dette skulle tilsi at s\u00f8nnens mor (bidragsmottakeren) skal dekke 32,6 prosent av underholdskostnaden av sin nettol\u00f8nn.<\/p>\n<p>Barnets mor har den daglige omsorgen for deres s\u00f8nn og fikk p\u00e5 klagetidspunktet derfor fordelen av skatteklasse to (1017 kroner i m\u00e5neden) som enslig fors\u00f8rger. I tillegg f\u00e5r hun ekstra barnetrygd (970 kroner i m\u00e5neden). Disse to bel\u00f8pene g\u00e5r ikke til direkte fratrekk av underholdskostnaden slik ordin\u00e6r barnetrygd gj\u00f8r, men legges til bidragsmottakerens inntekt. <\/p>\n<p>A hevder at tilleggene som legges til bidragsmottakerens inntekt er lite utslagsgivende n\u00e5r bidraget skal fastsettes. I As tilfelle utgj\u00f8r ytelsene som legges til bidragsmottakers inntekt mellom 50 og 100 kroner reduksjon i barnetrygd for ham i m\u00e5neden. Hvis disse bel\u00f8pene hadde g\u00e5tt til direkte fratrekk fra underholdskostnaden, mener A dette hadde kommet b\u00e5de bidragspliktig og bidragsmottaker like mye til gode, fordi selve underholdskostnaden da hadde blitt satt lavere.<\/p>\n<p>I As konkrete tilfelle ville underholdskostnaden etter en slik utregning bli satt til 2461 kroner i stedet for 4448 kroner, og 67,4 prosent av dette ville gitt A et barnebidrag p\u00e5 1659 kroner per m\u00e5ned.<\/p>\n<p>A opplyser at i hans tilfelle utgj\u00f8r bidragsmottakers st\u00f8tte, i form av dobbel barnetrygd og \u00e5 v\u00e6re i skatteklasse to, mer enn det som gjenst\u00e5r udekket av underholdskostnaden n\u00e5r bidragsyter har betalt. A mener dette f\u00f8rer til at bidragsmottaker mottar ytelser som overstiger delen av underholdskostnaden hun er satt til \u00e5 dekke, mens bidragsyters bidrag i liten grad ber\u00f8res av disse ytelsene. I deres tilfelle skal bidragsmottaker betale 1448 kroner av underholdskostnaden og f\u00e5r samtidig 1987 kroner i m\u00e5neden i st\u00f8tte av staten p\u00e5 grunn av barn. A mener bidragsmottaker dermed g\u00e5r i pluss hver m\u00e5ned sett opp mot den underholdskostnaden det offentlige selv setter, mens han som bidragspliktig g\u00e5r 3000 kroner i minus. A mener at n\u00e5r bidragsmottaker etter loven skal dekke minimum en sjettedel av underholdskostnaden, vil mottaker dermed ikke oppfylle sin fors\u00f8rgelsesplikt. A p\u00e5peker videre det er misvisende \u00e5 kalle bostedsforelder \u00abenefors\u00f8rger\u00bb i og med at begge foreldrene etter barneloven \u00a7 66 har fors\u00f8rgelsesplikt. A mener ogs\u00e5 at n\u00e5r det offentlige fastsetter underholdskostnaden, er det kun denne summen som skal legges til grunn for hva det koster \u00e5 ha et barn. <\/p>\n<p>A mener utregningen av barnebidrag bryter med barneloven \u00a7 66 og likestillingsloven \u00a7 3. Han mener det bryter med likestillingsloven fordi bidragspliktige, i all hovedsak menn, blir p\u00e5lagt en stor \u00f8konomisk belastning av det offentlige p\u00e5 netto \u00f8konomi, mens bidragsmottakere, i all hovedsak kvinner, kan ha en egen uber\u00f8rt \u00f8konomi med de offentlige satser lagt til grunn. <\/p>\n<p>A understreker at han ikke bestrider underholdskostnaden satt i sin sak.<\/p>\n<h3>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet:<\/h3>\n<p>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet viser til at bidragsreformen av 2003 satte s\u00f8kelys p\u00e5 <dfn title=\"Likestilling handler om rettferdighet og makt. Alle skal ha like rettigheter og muligheter p\u00e5 alle samfunnsomr\u00e5der. Reell likestilling inneb\u00e6rer blant annet lik mulighet til innflytelse, rettferdig fordeling av ansvar og byrder, rett til \u00e5 f\u00f8le seg trygg i forhold til overgrep, og respekt for menneskesverd.\">likestilling<\/dfn> mellom mor og far i foreldrerollen og synliggj\u00f8ring av mors og fars roller som b\u00e5de omsorgspersoner og fors\u00f8rgere.<\/p>\n<p>Barnebidraget er i utgangspunktet et privatrettslig anliggende, og foreldre kan avtale barnebidrag seg imellom uten innblanding av det offentlige. For \u00e5 sikre at begge foreldrene overholder fors\u00f8rgerplikten har det offentlige utformet et omfattende regelverk for fastsettelse og endring av barnebidrag. Bidragsregelverket er utformet ut fra en avveining av hva som er praktisk og samtidig rettferdig i de fleste tilfellene ved offentlig fastsettelse. <\/p>\n<p>Regelverket har ogs\u00e5 v\u00e6rt gjenstand for omfattende utredning n\u00e5r det gjelder hensynet til en rimelig og rettferdig fordeling av barnets beregnede fors\u00f8rgelsesutgifter mellom bidragspliktig og bidragsmottaker, b\u00e5de i forbindelse med innf\u00f8ringen av bidragsreformen, Ot. prp. nr. 43 (2000-2001) og i forbindelse med evaluering av reformen i St. meld. nr. 19 (2006-2007). Evalueringen viste at fordelingen av barnets kostnader mellom partene ble ansett som rimelig og noe av regelverkets styrke. At enkelte likevel reagerer p\u00e5 regelverket ut fra sin individuelle situasjon endrer ikke dette. Stortinget sluttet seg med et bredt flertall til dr\u00f8ftelsene i stortingsmeldingen.<\/p>\n<p>Departementet viser videre til at selv om bidragsregelverket likestiller mor og far i en kombinert omsorgs- og foreldrerolle, g\u00e5r det det ikke like langt i \u00e5 likestille bosteds- og samv\u00e6rsforelder. Utm\u00e5lingen av barnebidraget bygger p\u00e5 den forutsetning at det er bostedsforelderen som har hovedansvaret for de daglige utgiftene til barnet, og at samv\u00e6rsforelderen betaler sin del av disse utgiftene i form av barnebidrag og utgifter til den daglige fors\u00f8rgelsen under samv\u00e6r. Bostedsforelderen har i en viss forstand et st\u00f8rre fors\u00f8rgelsesansvar enn samv\u00e6rsforelderen ved at barnet bor hos vedkommende. Omfanget av foreldrenes fors\u00f8rgelsesplikt vil v\u00e6re p\u00e5virket av de ulike st\u00f8tteordningene som skal bidra til barnets fors\u00f8rgelse ved at det har betydning for fastsettelse av barnebidrag hvilke ytelser den enkelte familie mottar.<\/p>\n<p>Offentlige ytelser som alminnelig barnetrygd trekkes inn ved fastsettelsen av underholdskostnaden til barnet. Ytelsen gis per barn og skal g\u00e5 til barnets fors\u00f8rgelse. Fratrekket skjer ved at ytelsene som gis per barn trekkes direkte fra barnets beregnede fors\u00f8rgelsesutgifter n\u00e5r underholdskostnaden fastsettes. De familiebaserte ytelsene som mottas av bostedsforelderen som st\u00f8tte til den samlede husholdningen, legges derimot til dennes inntekt. De familiebaserte ytelsene sees slik som fors\u00f8rgerens \u00abinntekter\u00bb til underhold av barnet eller barna. <\/p>\n<p>Departementet skriver videre at hvis de familiebaserte ytelsene skulle ha blitt beregnet som fratrekk i barnets underholdskostnad, ville det uansett ikke v\u00e6rt rimelig \u00e5 trekke fra mer enn en forholdsmessig andel av tilleggene omregnet til per barn. Denne l\u00f8sningen ble vurdert i forbindelse med bidragsreformen, men ikke foresl\u00e5tt. Dette fordi en slik omregning ville komplisere b\u00e5de fastsettelsen av fradragsposten og barnebidraget betraktelig. Ved offentlig fastsettelse av barnebidrag er det lagt til grunn at det ikke skal tas individuelle hensyn og at bidragsordningen skal v\u00e6re administrativt h\u00e5ndterbar. De familiebaserte ytelsene som gis per familieenhet tas med i bidragsyters beregningsgrunnlag, og tilgodesees indirekte den av foreldrene barnet ikke bor sammen med. <\/p>\n<p>N\u00e5r det gjelder personfradraget i skatteklasse to, skriver departementet at dette er ment \u00e5 skulle kompensere for lavere skatteevne hos blant annet skatteytere med enefors\u00f8rgeransvar. Fradraget gis per husholdning og er ikke knyttet til det enkelte barnet. Departementet skriver at p\u00e5 samme m\u00e5te som med de familiebaserte ytelsene, kommer ogs\u00e5 personfradrag i skatteklasse to den bidragspliktige til gode som en reduksjon i det samlede barnebidraget.<\/p>\n<p>Departementet viser videre til at det f\u00f8lger av fastsettelsesforskriften \u00a7 2 at barnebidrag ikke kan settes h\u00f8yere enn til fem sjettedeler av barnets underholdskostnad.<\/p>\n<h2>Rettslig grunnlag <\/h2>\n<p>Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med likestillingsloven eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 andre ledd nr. 1.<\/p>\n<h3>Likestillingsloven<\/h3>\n<p>Likestillingsloven \u00a7 3 forbyr direkte og indirekte forskjellsbehandling av kvinner og menn.<\/p>\n<p>Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende kj\u00f8nnsn\u00f8ytral handling som faktisk virker slik at det ene kj\u00f8nn stilles d\u00e5rligere enn det annet. I s\u00e6rlige tilfeller er indirekte forskjellsbehandling likevel tillatt dersom handlingen har et saklig form\u00e5l uavhengig av kj\u00f8nn, og det middel som er valgt er egnet, n\u00f8dvendig og ikke uforholdsmessig inngripende i forhold til form\u00e5let.<\/p>\n<p>Hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at det har funnet sted direkte eller indirekte forskjellsbehandling i strid med bestemmelser i denne loven, skal det legges til grunn at slik forskjellsbehandling har funnet sted, hvis ikke den ansvarlige sannsynliggj\u00f8r at slik forskjellsbehandling likevel ikke har funnet sted, jf. likestillingsloven \u00a7 16. <\/p>\n<h2>Ombudets vurdering<\/h2>\n<p>A mener regelverket rundt utregning av underholdskostnad og barnebidrag er i strid med b\u00e5de barneloven \u00a7 66 og likestillingsloven \u00a7 3. Ombudet h\u00e5ndhever ikke barneloven og har ikke kompetanse eller myndighet til \u00e5 vurdere saken opp mot denne.<\/p>\n<p>Ombudet skal ta stilling til om regelverket rundt utregning av underholdskostnad og barnebidrag faktisk virker slik at menn stilles d\u00e5rligere enn kvinner, jf. likestillingsloven \u00a7 3.<\/p>\n<p>Regelverket fremst\u00e5r som kj\u00f8nnsn\u00f8ytralt og gjelder likt for kvinner og menn. Statistikk fra NAV viser at de fleste bidragsmottakere er kvinner og de fleste bidragspliktige er menn. Regelverket kan derfor i utgangspunktet indirekte forskjellsbehandle menn som bidragspliktige sammenlignet med kvinner som bidragsmottakere.<\/p>\n<p>B\u00e5de ombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemnda har tidligere behandlet saker om barnebidrag, der b\u00e5de <dfn title=\"Ombud er en person eller et embete med oppdrag \u00e5 beskytte enkeltpersoners eller gruppers interesser og rettigheter.\">ombud<\/dfn> og nemnd har kommet til at forvaltningspraksisen har forskjellsbehandlet menn som bidragspliktige i strid med likestillingsloven \u00a7 3 (se for eksempel ombudets sak 08\/900, behandlet i nemnda med samme resultat i sak 09\/2011). Problemstillingene i disse sakene er likevel ikke uten videre sammenlignbare med saken her. Denne saken reiser sp\u00f8rsm\u00e5l om fastsettelse av selve underholdskostnaden. I tidligere saker ombudet har behandlet har problemstillingen v\u00e6rt fordelingsn\u00f8kkelen ved utregning av barnebidraget. <\/p>\n<p>Sp\u00f8rsm\u00e5let i saken her er om det at de familiebaserte ytelsene ikke g\u00e5r til direkte fratrekk fra underholdskostnaden stiller bidragspliktige i en d\u00e5rligere stilling enn bidragsmottakere. <\/p>\n<p>Ved fastsettelsen av barnebidrag kommer de familiebaserte ytelsene den bidragspliktige indirekte til gode ved at de tas med i bidragsmottakers beregningsgrunnlag. Etter As syn ville de familiebaserte ytelsene kommet foreldrene like mye til gode om de hadde blitt trukket direkte fra underholdskostnaden f\u00f8r barnebidraget ble fastsatt.<\/p>\n<p>Utregningen av underholdskostnaden regnes ut fra faste sjablonger og disse kostnadene vil v\u00e6re de samme uavhengig av foreldrenes inntekter. En utregning slik A skisserer, vil slik ombudet ser det, f\u00f8re til at barnet i sum vil f\u00e5 mindre i fors\u00f8rgelse, noe som ikke er i tr\u00e5d med lovgivers intensjon. Bidragsregelverket er nettopp bygget opp slik at hensynet til fors\u00f8rgelsen av barnet er i fokus. <\/p>\n<p>Ombudet mener videre det ikke er riktig \u00e5 sidestille familiebaserte ytelser (skattefordel og ekstra barnetrygd) med ytelser gitt direkte til barnet (alminnelig barnetrygd), fordi begrunnelsene for de ulike ytelsene fra det offentlige er av ulik karakter. De familiebaserte st\u00f8tteordningene er bestemt av Stortinget som lovgiver og er gitt som st\u00f8tte til den av foreldrene som er bostedsforelder. Hensynet er \u00e5 dekke merutgifter som f\u00f8lge av at vedkommende bor alene med barnet i en egen husholdning. Regelverket likestiller ikke bosteds- og samv\u00e6rsforelder p\u00e5 samme m\u00e5te som regelverket likestiller mor og far i omsorgs- og foreldrerollen. Bosteds- og samv\u00e6rsforelder er ansett \u00e5 ha ulike utgifter i forbindelse med felles barn. Samv\u00e6rsforelderen er ment \u00e5 fors\u00f8rge sitt eller sine barn gjennom barnebidrag og gjennom samv\u00e6rstiden, mens bostedsforelderen har ansvaret for de daglige utgiftene til barnet.<\/p>\n<p>Ombudet forst\u00e5r A slik at han mener det offentlige gjennom utregning av underholdskostnaden har fastsatt alle utgiftene som f\u00f8lger med et barn. Ombudet legger imidlertid til grunn at lovgiver erkjenner at det \u00e5 v\u00e6re bostedforelder for ett eller flere felles barn medf\u00f8rer kostnader ut over det som er fastsatt for det enkelte barn gjennom underholdskostnaden. Ytelsene er derfor ikke ment \u00e5 komme foreldrene likt til gode, men er ment som st\u00f8tte til den som er bostedsforelder. Hvem av foreldrene som har rett til disse ytelsene f\u00f8lger hvem av foreldrene som er bostedsforelder for felles barn. Selv om det er et klart flertall av kvinner som er bostedsforeldre, vil det \u00e5 skulle dele disse ytelsene mellom bosteds- og samv\u00e6rsforelder etter ombudets mening bryte med form\u00e5let med disse ytelsene. Intensjonen bak de familiebaserte ytelsene er \u00e5 avhjelpe de ekstra kostnadene det gir \u00e5 v\u00e6re bostedstedsforelder, ikke \u00e5 gi bostedforelder en \u00f8konomisk fordel.<\/p>\n<p>At de familiebaserte ytelsene ikke kommer begge foreldrene likt til gode, skyldes dermed at de er ment \u00e5 dekke merutgifter man har som bostedsforelder. Ombudet kan derfor ikke se at samv\u00e6rsforeldre kan sies \u00e5 bli behandlet d\u00e5rligere enn bostedsforelderen fordi de ikke er i en sammenlignbar situasjon. <\/p>\n<p>P\u00e5 denne bakgrunn har ombudet kommet til at det at de familiebaserte ytelsene legges til bidragsmottakers inntekt og ikke trekkes direkte fra den satte underholdskostnaden, ikke stiller bidragspliktige menn i noen d\u00e5rligere stilling enn bidragsmottakeren og dermed ikke indirekte forskjellsbehandler menn etter likestillingsloven \u00a7 3. <\/p>\n<p>Ombudet ser likevel at statens st\u00f8tte i mange situasjoner kan oppfattes som en skjev fordeling av ytelser for samv\u00e6rsforelderen, n\u00e5r denne st\u00f8tten utelukkende er rettet mot bostedsforelderen (sett bort fra det at st\u00f8tten kommer samv\u00e6rsforelderen indirekte til gode). I tilfeller der samv\u00e6rsforelderen har samv\u00e6r med barn flere dager i uken, vil samv\u00e6rsforelderen ogs\u00e5 i stor grad ha ekstra kostnader ved \u00e5 ha barn i egen husholdning. Det er ikke usannsynlig at l\u00f8sningen departementet har skissert, der systemet tok h\u00f8yde for flere individuelle vurderinger ville kunne gjort fordelingen av bidrag\/ytelser mer i tr\u00e5d med de reelle utgiftene noen samv\u00e6rsforeldre har. Ombudet ser imidlertid at en slik l\u00f8sning kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 forene med hensynet til et administrativt h\u00e5ndterbart regelverk. Ombudet vil ogs\u00e5 understreke at bidragsreformen nylig er evaluert av Stortinget, som ans\u00e5 fordelingen av barnets kostnader mellom partene som rimelig. <\/p>\n<h2>Konklusjon<br \/>\n<\/h2>\n<p>Likestillings- og diskrimineringsombudet har kommet til at det ikke er i strid med likestillingslovens \u00a7 3 at det offentliges familiebaserte ytelser ikke kommer til direkte fratrekk fra den fastsatte underholdskostnaden.<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Saken gjelder det offentliges fastsettelse av barnebidrag. Ombudet tok stilling til om barnebidrag og underholdskostnad fastsettes p\u00e5 en m\u00e5te som indirekte diskriminerer menn. Regelverket rundt utregning av underholdskostnad og barnebidrag fremst\u00e5r som kj\u00f8nnsn\u00f8ytralt og gjelder likt for kvinner og menn. Statistikk viser at de fleste bidragsmottakere er kvinner og de fleste bidragsytere er menn. Regelverket kan derfor i utgangspunktet indirekte forskjellsbehandle menn som bidragspliktige sammenlignet med kvinner som bidragsmottakere.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[25],"class_list":["post-15335","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-25"],"yoast_head":"<!-- This site is optimized with the Yoast SEO plugin v22.9 - https:\/\/yoast.com\/wordpress\/plugins\/seo\/ -->\n<title>12\/1075: Offentliges fastsettelse av barnebidrag - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-121075-offentliges-fastsettelse-av-barnebidrag\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"12\/1075: Offentliges fastsettelse av barnebidrag - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Saken gjelder det offentliges fastsettelse av barnebidrag. Ombudet tok stilling til om barnebidrag og underholdskostnad fastsettes p\u00e5 en m\u00e5te som indirekte diskriminerer menn. Regelverket rundt utregning av underholdskostnad og barnebidrag fremst\u00e5r som kj\u00f8nnsn\u00f8ytralt og gjelder likt for kvinner og menn. Statistikk viser at de fleste bidragsmottakere er kvinner og de fleste bidragsytere er menn. Regelverket kan derfor i utgangspunktet indirekte forskjellsbehandle menn som bidragspliktige sammenlignet med kvinner som bidragsmottakere.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-121075-offentliges-fastsettelse-av-barnebidrag\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"15 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-121075-offentliges-fastsettelse-av-barnebidrag\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-121075-offentliges-fastsettelse-av-barnebidrag\/\",\"name\":\"12\/1075: Offentliges fastsettelse av barnebidrag - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2013-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2013-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-121075-offentliges-fastsettelse-av-barnebidrag\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-121075-offentliges-fastsettelse-av-barnebidrag\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-121075-offentliges-fastsettelse-av-barnebidrag\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"12\/1075: Offentliges fastsettelse av barnebidrag\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"12\/1075: Offentliges fastsettelse av barnebidrag - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-121075-offentliges-fastsettelse-av-barnebidrag\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"12\/1075: Offentliges fastsettelse av barnebidrag - Arkiv","og_description":"Saken gjelder det offentliges fastsettelse av barnebidrag. Ombudet tok stilling til om barnebidrag og underholdskostnad fastsettes p\u00e5 en m\u00e5te som indirekte diskriminerer menn. Regelverket rundt utregning av underholdskostnad og barnebidrag fremst\u00e5r som kj\u00f8nnsn\u00f8ytralt og gjelder likt for kvinner og menn. Statistikk viser at de fleste bidragsmottakere er kvinner og de fleste bidragsytere er menn. Regelverket kan derfor i utgangspunktet indirekte forskjellsbehandle menn som bidragspliktige sammenlignet med kvinner som bidragsmottakere.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-121075-offentliges-fastsettelse-av-barnebidrag\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"15 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-121075-offentliges-fastsettelse-av-barnebidrag\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-121075-offentliges-fastsettelse-av-barnebidrag\/","name":"12\/1075: Offentliges fastsettelse av barnebidrag - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2013-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2013-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-121075-offentliges-fastsettelse-av-barnebidrag\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-121075-offentliges-fastsettelse-av-barnebidrag\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-121075-offentliges-fastsettelse-av-barnebidrag\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"12\/1075: Offentliges fastsettelse av barnebidrag"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15335"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15335\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=15335"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=15335"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}