{"id":15340,"date":"2013-01-01T00:00:00","date_gmt":"2013-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2013-121682\/"},"modified":"2013-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2013-01-01T00:00:00","slug":"2013-121682","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-121682\/","title":{"rendered":"12\/1682: Mannens alder eller manglende medlemskap i arbeidstakerorganisasjon er negativt vektlagt ved l\u00f8nnsfastsettelsen"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\n12\/1682: Mannens alder eller manglende medlemskap i arbeidstakerorganisasjon er negativt vektlagt ved l\u00f8nnsfastsettelsen
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

Saken gjelder mulig diskriminerende l\u00f8nnsfastsettelse. Klageren, en overingeni\u00f8r i avdeling for vann og avl\u00f8p, l\u00f8nnes lavere enn to kvinnelige boligforvaltere i en annen avdeling i samme kommune. Han mente at den ulike avl\u00f8nningen strider mot likestillingsloven. Videre hevdet han at alder og det at han ikke er medlem i en arbeidstakerorganisasjon har v\u00e6rt tillagt negativ vekt i l\u00f8nnsfastsettelsen.<\/p>\n<\/section>\n

\n

Ombudet kom til at mannen utf\u00f8rer arbeid av lik verdi som de to boligforvalterne, men fant likevel at den ulike avl\u00f8nningen skyldes andre forhold enn kj\u00f8nn. De to kvinnene hadde fremforhandlet en god startl\u00f8nn, noe som i utgangspunktet ikke har med kj\u00f8nn \u00e5 gj\u00f8re. Videre kunne det se ut til at det var noe vanskeligere \u00e5 rekruttere boligforvaltere og at denne stillingsgruppen dermed har noe h\u00f8yere markedsverdi. <\/p>\n

Ombudet fant heller ikke omstendigheter som tyder p\u00e5 at mannens alder eller manglende medlemskap i arbeidstakerorganisasjon er negativt vektlagt ved l\u00f8nnsfastsettelsen. <\/p>\n

Saksnummer: 12\/1682
Lovgrunnlag: Likestillingsloven \u00a7 5, arbeidsmilj\u00f8loven \u00a7 13-1
Dato for uttalelse: 30. juli 2013<\/strong><\/p>\n

    \n
  • \nOmbudets uttalelse i PDF-format<\/span><\/li>\n<\/ul>\n

    Ombudets uttalelse<\/h1>\n

    Sakens bakgrunn
    \n<\/h2>\n

    X er ansatt som overingeni\u00f8r i A kommune, seksjon Regulering og teknisk drift, avdeling vann og avl\u00f8p. X hevder han er avl\u00f8nnet i strid med likestillingsloven \u00a7 5 jf. \u00a7 3 som omhandler lik l\u00f8nn for arbeid av lik verdi, n\u00e5r han l\u00f8nnes lavere enn boligforvalterne Y og Z i kommunens avdeling for Bygg og eiendom. Videre hevder han at alder og det at han ikke er medlem i arbeidstakerorganisasjon har v\u00e6rt tillagt negativ vekt i l\u00f8nnsforhandlingene. <\/p>\n

    X er f\u00f8dt i 1958, Y i 1967 og Z i 1971.<\/p>\n

    X hadde p\u00e5 klagetidspunktet en \u00e5rsl\u00f8nn p\u00e5 415 000 kroner, mens Y og Z hadde en \u00e5rsl\u00f8nn p\u00e5 henholdsvis 510 000 kroner og 485 000 kroner. Etter lokale l\u00f8nnsforhandlinger, har X fra 9. oktober 2012 494 000 kroner, mens Y og Z har henholdsvis 530 000 og 505 000 kroner i \u00e5rsl\u00f8nn. L\u00f8nnsforskjellen mellom X og Y er n\u00e5 35 000 kroner, og mellom X og Z 10 000 kroner.<\/p>\n

    Etter Borgarting lagmannsretts avgj\u00f8relse LB-2008-16163 har Likestillings- og diskrimineringsnemnda lagt til grunn at det er vedtakstidspunktet i nemnda som er avgj\u00f8rende for sammenlikning av l\u00f8nnen, se nemndas vedtak 44\/2010. Det er med andre ord dagens l\u00f8nnsforskjell p\u00e5 35 000 og 10 000 kroner som legges til grunn i ombudets videre behandling.<\/p>\n

    Nedenfor f\u00f8lger en oversikt over kompetansekrav, arbeidsoppgaver og stillingsbeskrivelse for X, Y og Z:<\/p>\n

    X
    \n<\/h3>\n

    Kompetansekrav overingeni\u00f8r seksjon Regulering og teknisk drift, avdeling vann og avl\u00f8p:<\/p>\n

      \n
    • Universitetsutdannelse eller h\u00f8yskoleutdannelse innenfor kommunalteknikk, milj\u00f8teknologi eller tilsvarende<\/li>\n
    • Gode datakunnskaper<\/li>\n
    • Erfaring fra bruk av fagprogram som Gemini VA, ArcViw og andre GIS-verkt\u00f8y<\/li>\n
    • God muntlig og skriftlig fremstillingsevne, gode samarbeidsegenskaper samt en analytisk og systematisk legning<\/li>\n<\/ul>\n

      Arbeidsoppgaver beskrives slik:<\/p>\n

        \n
      • Industrikontroll<\/li>\n
      • Oppf\u00f8lging av overvannsrammeplan<\/li>\n
      • Oppf\u00f8lging av hovedplan vann og avl\u00f8p<\/li>\n
      • Utvikle og ajourholde bedriftsregisteret Gemini Indsys<\/li>\n
      • Informasjonsvirksomhet ovenfor bedrifter og abonnenter<\/li>\n
      • Videref\u00f8re og videreutvikle virksomhetens kvalitetssystem<\/li>\n
      • Utarbeidelse og ajourhold av p\u00e5slippstillatelser<\/li>\n
      • Ansvar for industribedrifters tilleggsavtaler<\/li>\n
      • Ajourhold av register for olje- og bensinutskiller<\/li>\n
      • Saksbehandling og \u00f8vrige arbeidsoppgaver innen avdelingen<\/li>\n<\/ul>\n

        Kompetansekrav boligforvalter:<\/p>\n

          \n
        • Minimum h\u00f8yskoleingeni\u00f8r utdannelse innen bygg<\/li>\n
        • Kunnskap om juss er en fordel<\/li>\n
        • Manglende utdannelse kan kompenseres med lang og relevant erfaring fra bygg eller boligforvaltning<\/li>\n
        • God generell IKT-kompetanse<\/li>\n
        • Gode analytiske evner<\/li>\n
        • God muntlig og skriftlig fremstillingsevne<\/li>\n
        • Kunne arbeide selvstendig og i team<\/li>\n<\/ul>\n

          Arbeidsoppgaver:<\/p>\n

            \n
          • Foreta fakturabehandling<\/li>\n
          • Gjennomf\u00f8re fravikelser for eksterne leietakere<\/li>\n
          • H\u00e5ndheve leveranseavtaler med de virksomhetsinterne avdelingene<\/li>\n
          • H\u00e5ndheve leveranseavtaler med de TD-interne virksomhetene<\/li>\n
          • H\u00e5ndheve leveranseavtaler med eksterne akt\u00f8rer basert p\u00e5 inng\u00e5tte rammeavtaler<\/li>\n
          • L\u00f8pende vurdering av areal\u00f8konomiseringstiltak i samarbeid med leierne<\/li>\n
          • Forvaltning av kommunal bygningsmasse<\/li>\n
          • L\u00f8pende vurdering av boligmassens beskaffenhet<\/li>\n
          • Gjennomf\u00f8re l\u00f8pende vedlikeholdsoppdrag innen avtalte rammer<\/li>\n
          • Saksbehandle og gjennomf\u00f8re offentlige p\u00e5legg<\/li>\n
          • Kontaktperson mot beboere\/leiere<\/li>\n
          • H\u00e5ndheve leieavtaler for boliger\/bygg<\/li>\n<\/ul>\n

            Nedenfor gis en oversikt over Xs, Ys og Zs utdanning og arbeidserfaring. Ombudet har kun gjengitt arbeidserfaring som fremst\u00e5r som relevant for stillingen.<\/p>\n

            X:<\/h3>\n

            X har en fem\u00e5rig ingeni\u00f8r utdannelse Limnologi fra Universitetet for milj\u00f8- og biovitenskap, ett\u00e5rig utdanning som forvalteragronom fra Vinterlandbruksskolen, samt et \u00e5r fra agronomlinjen ved Kalnes jordbruksskole.<\/p>\n

            X har jobbet som overingeni\u00f8r i A kommune, regulering og teknisk drift, park, vei og ved avdeling vann og avl\u00f8p siden 2007. Fra 2006 til 2007 var han prosjektleder i A kommune regulering og teknisk drift, park, vei og avdeling vann og avl\u00f8p. I 2002 var han konsulent i Innovasjon Norge. Fra 1999 til 2000 var han landbruksr\u00e5dgiver i A kommune plan og milj\u00f8. Fra 1988 til 1999 var han konsulent i Statens Landbruksbank, n\u00e5 endret til Innovasjon Norge. Fra 1977 til 1987 har han hatt diverse ulike arbeidsforhold som g\u00e5rdsarbeider, salgssj\u00e5f\u00f8r, jordbruksavl\u00f8ser, ringleder og fagsekret\u00e6r i Norske Melkeprodusenters Landsforbund (n\u00e5 Tine).<\/p>\n

            Y:<\/h3>\n

            Y har tre\u00e5rig utdanning innen bygg- og anleggsteknikk fra \u00d8stfold Ingeni\u00f8rh\u00f8yskole. Siden 1989 har hun hatt diverse jobber som ingeni\u00f8r. Fra 1989 til 1990 jobbet hun som v\u00e4gmester bygg og anlegg ved V\u00e4gverket \u2013 Bitr\u00e4dande. Fra 1990 til 1992 var hun planingeni\u00f8r innen bygg og anlegg hos BBK arkitekt & ingeni\u00f8r. Fra 1992 til 1995 var hun avdelingsingeni\u00f8r innen bygg og anlegg i Oslo Veivesen. Fra 1995 til 2002 var hun avdelingsingeni\u00f8r ved Statens vegvesen \u00d8stfold. Fra 2002 til 2005 var hun byggesaksbehandler i Sarpsborg kommune. Fra 2006 til 2007 var hun ingeni\u00f8r ved Lande Mekaniske Verksted. <\/p>\n

            Z:<\/h3>\n

            Z er utdannet t\u00f8mrer fra videreg\u00e5ende skole. Hun tok fagbrevet fra 1989 til 1992. Fra 1995 til 1998 tok hun svennebrev og var l\u00e6rling i A kommune. I 2003 tok hun forkurs ved teknisk fagskole. Hun fikk godkjent teknisk fagskole i 2006 og har siden det hatt mesterbrev som t\u00f8mrer.<\/p>\n

            Fra 1994 til 2000 har hun hatt diverse arbeid som t\u00f8mrer p\u00e5 ulike arbeidsplasser. Siden 2007 har hun v\u00e6rt fagarbeider i A kommune. <\/p>\n

            Partenes syn p\u00e5 saken<\/h2>\n

            X:<\/h3>\n

            X hevder A kommune bryter likestillingsloven \u00a7 5 jf. \u00a7 3, n\u00e5r han l\u00f8nnes lavere enn boligforvalterne Y og Z i kommunens avdeling for Bygg og eiendom. Videre hevder han at kommunen diskriminerer uorganiserte i forbindelse med l\u00f8nnsforhandlinger og at ulik avl\u00f8nning ogs\u00e5 kan skyldes alder.<\/p>\n

            X har f\u00e5tt l\u00f8nnsopplysninger fra kommunen for ni overingeni\u00f8rer og boligforvaltere i virksomhet bygg og eiendom, samt fem overingeni\u00f8rer i vann og avl\u00f8psavdelingen. Gjennomsnittsl\u00f8nnen i bygg og eiendom er 501 000 kroner, mens i vann og avl\u00f8p er gjennomsnittsl\u00f8nnen 481 000 kroner. I vann og avl\u00f8p er tre av fem overingeni\u00f8rer uorganiserte, noe som illustrerer skjevheten.<\/p>\n

            P\u00e5stand om ulik l\u00f8nn grunnet kj\u00f8nn<\/h3>\n

            X p\u00e5peker at han har lengre ansiennitet og h\u00f8yere utdanning enn b\u00e5de Y og Z. Han viser til at han har ansiennitet fra 1977, og at han har arbeidet i sin n\u00e5v\u00e6rende stilling siden 2006, mens Y og Z har ansiennitet fra henholdsvis 1989 og 1992. De har begge lavere utdanning enn ham.<\/p>\n

            X hevder at hans arbeidsoppgaver og kompetanse er minst like viktig som forvaltning av kommunale boliger. Hans arbeidsoppgaver er industrikontroll, i hovedsak n\u00e6ringsmiddelindustri, verksteder, spisesteder, ansvar for hovedplan vann og avl\u00f8p, klimatilpasning og ROS i kommuneplanens arealdel, sentrumsplan og reguleringsplaner. Klimatilpasning, overvann og kjelleroversv\u00f8mmelser har tatt mye tid de siste \u00e5rene, i form av saksbehandling, kundekontakt, befaringer, foredrag, deltakelse i referansegrupper og prosjekter i forskningsinstitusjoner. Han har gjennomg\u00e5ende stor saksmengde. Det er mye arbeid i tilknytning til overvann og forurensing. Rettssaker mot kommunen p\u00e5 grunn av voldsomme regnskyll medf\u00f8rer mye ekstra arbeid. Hans kompetanse og erfaring bidrar til \u00e5 styrke kommunen med tanke p\u00e5 klimautfordringene. <\/p>\n

            X mener ogs\u00e5 at hans arbeid inneb\u00e6rer b\u00e5de mer ansvar, mer arbeidsbelastning, og h\u00f8yere krav til kompetanse. Infrastrukturen innen vann og avl\u00f8p i A har en gjenanskaffelsesverdi p\u00e5 ca. 4-5 milliarder kroner, som er langt mer enn verdien av de kommunale boligene. Selv om boligforvaltere har ansvar for ca. 1 000 kommunale leiligheter med beboere som krever vedlikeholdsarbeid, er oppgavene i tilknytning til boligforvaltning mer forutsigbare og rutinepreget sammenliknet med kompleksiteten i et vann og avl\u00f8psanlegg. <\/p>\n

            Kommunen har ikke begrunnet hvorfor han sammenlignes med den gruppen som har lavest l\u00f8nn av ingeni\u00f8rene i kommunen. Han har valgt \u00e5 sammenligne seg med de to kvinnelige boligforvalterne fordi de har kortere utdanning, kortere praksis, og etter hans syn en mindre kompleks og mer rutinepreget arbeidssituasjon enn ham. <\/p>\n

            Diskriminering av uorganiserte<\/h3>\n

            X hevder videre at kommunen diskriminerer uorganiserte i l\u00f8nnsforhandlingene. De f\u00e5r vesentlig d\u00e5rligere informasjon enn de organiserte, blant annet om frister for \u00e5 levere l\u00f8nnskrav. Informasjonen legges kun ut p\u00e5 intranett hvor informasjonen ofte overses. Kommunen er stor, og det som legges ut, n\u00e5r kun et f\u00e5tall. X reagerer p\u00e5 at kommunen ikke vurderer l\u00f8nns\u00f8kning p\u00e5 selvstendig grunnlag, men overlater det til organisasjonene og de ansattes krav. Kommunen har ikke l\u00f8nnssamtaler med alle uorganiserte. <\/p>\n

            Diskriminering p\u00e5 grunn av alder<\/h3>\n

            Videre hevder X at alder er vektlagt ved ulik avl\u00f8nning. Han viser til at de han sammenligner seg med har et annet kj\u00f8nn og de er yngre enn ham og har en lengre potensiell fremtid i kommunen. Han p\u00e5peker at han har betydelig lengre erfaring enn de to han sammenlikner seg med, og at det ikke er noen saklig grunn til at han skal l\u00f8nnes lavere enn de to boligforvalterne.<\/p>\n

            A kommune:<\/h3>\n

            P\u00e5stand om ulik avl\u00f8nning grunnet kj\u00f8nn<\/h3>\n

            A kommune bestrider at ulik avl\u00f8nning er begrunnet i kj\u00f8nn.
            Kommunen hevder at stillingene ikke er sammenlignbare, og at det er mer relevant \u00e5 sammenligne X sin stilling med andre stillinger i vann- og avl\u00f8psavdelingen i virksomhet Park, vei, vann og avl\u00f8p, og ikke i virksomhet for Bygg og eiendom. <\/p>\n

            Kommunen avviser ikke at X har sentral og viktig kompetanse n\u00e5r det gjelder de mange sakene knyttet til skader etter mye nedb\u00f8r og flom. Kommunen har v\u00e6rt gjennom flere rettssaker og X er sentral i kommunens forberedelser og gjennomgang av sakskompleks. Kommunen mener likevel at dette ikke kan begrunne at X skal l\u00f8nnes p\u00e5 samme niv\u00e5 som Y og Z.<\/p>\n

            A kommune mener at boligforvalterne har mer ansvar og st\u00f8rre arbeidsbelastning enn X har. Y og Z har sammen med kommunens tredje boligforvalter ansvaret for ca. 1 000 kommunale leiligheter. Hver forvalter har ansvar for sin portef\u00f8lje. Det er til dels stor arbeidsbelastning for boligforvalterne og i tillegg en ekstra psykisk dimensjon med \u00e5 h\u00e5ndtere leietakere som ofte er i en vanskelig livssituasjon. <\/p>\n

            Kommunen hevder det er vanskelig \u00e5 vurdere markedssituasjonen for de ulike stillingene p\u00e5 grunn av ulik bakgrunn og fagkompetanse. Generelt er markedssituasjonen anstrengt for ingeni\u00f8rer og sivilingeni\u00f8rer i offentlig sektor p\u00e5 grunn av konkurransen med det private marked. Bystyret har n\u00e5 vedtatt at forvaltning av boligomr\u00e5det skal skilles ut som en egen enhet med egen ledelse. Markedssituasjonen gj\u00f8r at kommunen m\u00e5 tilby en \u00e5rsl\u00f8nn p\u00e5 680 000 kroner for \u00e5 f\u00e5 kompetent arbeidskraft til boligforvaltningen. Det er h\u00f8yere enn avl\u00f8nningen av lederen p\u00e5 X sin avdeling. <\/p>\n

            I l\u00f8pet av \u00e5ret vil det bli foretatt en omorganisering p\u00e5 boligforvaltningsomr\u00e5det med bakgrunn i at bystyret \u00f8nsker \u00f8kt fokus p\u00e5 boligforvaltningen og de store verdiene og utfordringene de forvalter p\u00e5 vegne av kommunen. Det at omr\u00e5det bygg har blitt skilt ut som egen virksomhet, gir en klar politisk oppgradering i verdien av omr\u00e5det.<\/p>\n

            Kommunen mener det er p\u00e5fallende at X sammenligner seg med to kvinnelige ansatte uten \u00e5 nevne at det ogs\u00e5 er en mannlig forvalter med ingeni\u00f8rbakgrunn som har samme stilling og avl\u00f8nning som Hansen. Kommunen oppfatter at Hovedavtalen gir rom for \u00e5 gj\u00f8re vurderinger av mulighetene for \u00e5 beholde og rekruttere ansatte. I tillegg gir den rom for individuelle tillegg. <\/p>\n

            N\u00e5r det gjelder Z s\u00e5 har hun v\u00e6rt ansatt i prosjektstilling i bygg forvaltning i kommunen siden 2007. Hun ble fast ansatt som boligforvalter i april 2011 med 420 000 kroner i \u00e5rsl\u00f8nn. Kompetansekravet ble fraveket ved ansettelse av Hansen. Hennes relevante erfaring ble vurdert som tilfredsstillende for \u00e5 fylle den utlyste stillingen. Erfaringen fra NCC Bygg i perioden 1999 \u2013 2006 ble vektlagt ved ansettelse. Etter en vurdering av likel\u00f8nn mot en mannlig boligforvalter ble l\u00f8nnen hennes oppjustert til 485 000 kroner per 1. november 2011. <\/p>\n

            Y ble rekruttert inn i A kommune i februar 2010. Y forhandlet seg til en \u00e5rsl\u00f8nn p\u00e5 480 000 kroner ved ansettelse i 2010. Kravet ble innfridd ettersom hun var den best kvalifiserte s\u00f8keren.<\/p>\n

            P\u00e5stand om diskriminering av uorganiserte arbeidstakere
            Kommunen bestrider at uorganiserte forskjellsbehandles. Kommunen har gode rutiner for vurdering av uorganiserte. Lister over uorganiserte blir alltid forelagt forhandlingsutvalget samtidig med oversikter over de organiserte. Kommunen informerer om fristene p\u00e5 kommunens interne nettsider. De uorganiserte m\u00e5 selv f\u00f8lge opp og sende inn krav innen fristen. <\/p>\n

            Ved lokale forhandlinger i 2011 fikk X et generelt tillegg p\u00e5 2,2 % som ble gitt til alle. X ble ikke vurdert for l\u00f8nns\u00f8kning i 2011 fordi han ikke fremmet krav.<\/p>\n

            I forbindelse med lokale l\u00f8nnsforhandlinger i 2012, fremmet X l\u00f8nnskrav fra 415 000 til 495 000. Virksomhetsleder i Park, vei, vann og avl\u00f8p anmodet i august 2012 om at det ble fremmet sak om l\u00f8nnsregulering etter Hovedavtalen kapittel 5.2, alternativt likestillingsloven. X er uorganisert og etter kommunens syn var det tvilsomt om han hadde forhandlingsrett. Kravet ble derfor avventet. Kravene fra uorganiserte behandles etter kravene fra de organiserte. Kravet p\u00e5 vegne av X ble innfridd.<\/p>\n

            P\u00e5stand om aldersdiskriminering<\/h3>\n

            A kommune avviser at X er diskriminert p\u00e5 grunn av alder i ved fastsettelse av l\u00f8nn. Kommunen mener at p\u00e5standen om aldersdiskriminering faller p\u00e5 sin egen urimelighet, selv om det er 13 \u00e5rs forskjell mellom Z og X. Det er ogs\u00e5 en mann i samme stillingstype som har l\u00f8nnsniv\u00e5 som Hansen. Vedkommende er f\u00f8dt i 1947 og dermed 11 \u00e5r eldre enn X. Kommunen mener at dette dokumenterer at alder ikke har hatt noen betydning ved fastsettelse av l\u00f8nn.<\/p>\n

            Rettslig grunnlag <\/h2>\n

            Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med likestillingsloven eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 andre ledd nr. 1.<\/p>\n

            Likestillingsloven<\/h3>\n

            Likestillingsloven \u00a7 3 forbyr direkte og indirekte forskjellsbehandling av kvinner og menn. Likestillingsloven \u00a7 5 fastsl\u00e5r at kvinner og menn i samme virksomhet skal ha lik l\u00f8nn for samme arbeid eller arbeid av lik verdi. Dette inneb\u00e6rer ikke at begge kj\u00f8nn skal ha samme kronebel\u00f8p utbetalt, men at l\u00f8nnen skal fastsettes p\u00e5 samme m\u00e5te for kvinner og menn uten hensyn til kj\u00f8nn. <\/p>\n

            Retten til lik l\u00f8nn for samme arbeid eller arbeid av lik verdi gjelder uavhengig av om arbeidene tilh\u00f8rer ulike fag eller om l\u00f8nnen reguleres i ulike tariffavtaler.
            Om arbeidene er av lik verdi avgj\u00f8res etter en helhetsvurdering der det legges vekt p\u00e5 den kompetanse som er n\u00f8dvendig for \u00e5 utf\u00f8re arbeidet og andre relevante faktorer, som for eksempel anstrengelse, ansvar og arbeidsforhold. <\/p>\n

            Med l\u00f8nn menes det alminnelige arbeidsvederlaget, samt alle andre tillegg eller fordeler eller andre goder som ytes av arbeidsgiveren. Med lik l\u00f8nn menes at l\u00f8nnen fastsettes p\u00e5 samme m\u00e5te for kvinner og menn uten hensyn til kj\u00f8nn. Dette inneb\u00e6rer ikke at alle som utf\u00f8rer arbeid av lik verdi skal ha samme kronebel\u00f8p utbetalt. Lovens krav er at l\u00f8nnen fastsettes etter kj\u00f8nnsn\u00f8ytrale normer og prinsipper. Likestillingsloven er alts\u00e5 ikke til hinder for forskjeller i l\u00f8nn som skyldes ulikheter i ansiennitet, jobbutf\u00f8relse, utdanning, erfaring eller lignende, s\u00e5 lenge kvinner og menn vurderes p\u00e5 samme m\u00e5te etter disse kriteriene.<\/p>\n

            Forbudet mot diskriminering p\u00e5 grunn av alder og medlemskap i arbeidstakerorganisasjon<\/h3>\n

            Arbeidsmilj\u00f8loven \u00a7 13-1 forbyr direkte og indirekte diskriminering p\u00e5 grunn av alder og medlemskap i arbeidstakerorganisasjon. Forbudet gjelder alle sider av et arbeidsforhold, ogs\u00e5 l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r jf. \u00a7 13-2 f\u00f8rste ledd bokstav c. <\/p>\n

            Med direkte diskriminering menes en handling eller unnlatelse som har til form\u00e5l eller virkning at personer p\u00e5 grunn av alder blir behandlet d\u00e5rligere enn yngre eller eldre personer blir, har blitt eller ville blitt i en tilsvarende situasjon.<\/p>\n

            Vernet mot diskriminering p\u00e5 grunn av medlemskap i arbeidstakerorganisasjoner (det \u00e5 v\u00e6re organisert), skal tolkes slik at ogs\u00e5 forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av at man er uorganisert er vernet etter arbeidsmilj\u00f8loven \u00a7 13-1, jf. Ot.prp. nr. 104 (2002-2003). <\/p>\n

            Bevisbyrde<\/h3>\n

            Likestillingsloven \u00a7 16 og arbeidsmilj\u00f8loven \u00a7 13-8 har like regler om delt bevisbyrde. Dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at det har skjedd diskriminering, skal det legges til grunn at diskriminering har funnet sted, hvis ikke arbeidsgiver sannsynliggj\u00f8r at det likevel ikke har skjedd diskriminering. En p\u00e5stand om diskriminering er ikke nok til at bevisbyrden g\u00e5r over p\u00e5 innklagede. P\u00e5standen m\u00e5 st\u00f8ttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for \u00f8vrig.<\/p>\n

            Ombudets vurdering<\/h2>\n

            Ombudet skal ta stilling til om avl\u00f8nningen av X er i strid med bestemmelsen om likel\u00f8nn etter likestillingsloven \u00a7 5 jf. \u00a7 3. Ombudet skal ogs\u00e5 ta stilling til om A kommune har handlet i strid med forbudet mot diskriminering p\u00e5 grunn av alder og medlemskap i arbeidstakertakerorganisasjon jf. arbeidsmilj\u00f8loven \u00a7 13-1.nr.1 ved fastsettelse av l\u00f8nn.<\/p>\n

            Er avl\u00f8nningen av X i strid med likestillingsloven \u00a7 5?<\/h3>\n

            X, Y og Z arbeider i samme kommune, som anses som samme virksomhet, selv om de arbeider i forskjellige enheter. Det er ogs\u00e5 klart at X ikke gj\u00f8r samme arbeid som Y og Z. Ombudet m\u00e5 derfor ta stilling til om X gj\u00f8r arbeid av lik verdi som Y og Z, og om han i s\u00e5 fall l\u00f8nnes lavere enn Z og Y p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn.<\/p>\n

            Sp\u00f8rsm\u00e5l om arbeid av lik verdi?<\/h3>\n

            Hvorvidt arbeidet er av lik verdi avgj\u00f8res p\u00e5 bakgrunn av en helhetsvurdering, der det legges vekt p\u00e5 den kompetanse som er n\u00f8dvendig for \u00e5 utf\u00f8re arbeidet og andre relevante faktorer, som for eksempel anstrengelse, ansvar og arbeidsforhold, jf. likestillingsloven \u00a7 5 tredje ledd. <\/p>\n

            I Arbeidsvurderingsutvalgets innstilling (NOU 1997: 10) legges det til grunn at vurderingen skal gj\u00f8res ut fra hvilke kompetansekrav som fastsettes dersom stillingen lyses ut. Det betyr at den aktuelle stillingsinnehaverens kompetanse ikke er avgj\u00f8rende i vurderingen av om stillingene har lik verdi. Det er de objektive kjennetegnene ved stillingen som inng\u00e5r i verdivurderingen. Utgangspunktet for vurderingen er stillingenes utlysningstekst og stillingsbeskrivelse.<\/p>\n

            Kompetanse<\/h3>\n

            Et moment i vurderingen er hvilken kompetanse som kreves til stillingene. Xs stilling som overingeni\u00f8r krever universitets- og h\u00f8yskoleutdannelse, samt gode datakunnskaper og analytiske egenskaper. Stillingen som boligforvalter krever minimum h\u00f8yskoleutdanning, men manglende utdannelse kan kompenseres med lang og relevant arbeidserfaring. Da Z ble tilsatt ble kompetansekravet fraveket. Z har fagbrev som t\u00f8mrer og har ikke utdannelse fra h\u00f8yskole eller universitet. Hun har til gjengjeld annen og lang erfaring som etter kommunens vurdering veier opp for manglende formell utdanning. Kravene til formalkompetanse er, slik ombudet ser det, utformet slik at det stilles h\u00f8yere krav til kompetanse for stilling som overingeni\u00f8r, i avdeling for vann og avl\u00f8p, sammenliknet med boligforvalterne.<\/p>\n

            Ombudet kan ikke se at kommunen har dokumentert at boligforvaltere er h\u00f8yere organisatorisk plassert enn overingeni\u00f8r, i avdeling for vann og avl\u00f8p. Dette trekker i retning av at arbeidene er av lik verdi.<\/p>\n

            Arbeidsforhold og ansvar<\/h3>\n

            Det framg\u00e5r av forarbeidene til likel\u00f8nnsbestemmelsen (Ot. prp. nr. 77 (2000-2001) s. 114) at vurderingen av ansvar kan \u00abomfatte ansvar for \u00f8konomiske\/materielle ressurser, personalansvar og arbeidsledelse, ansvar for informasjon, ansvar for mennesker, ansvar for planlegging og organisering\u00bb.<\/p>\n

            Budsjettoppf\u00f8lgingsansvar og personalansvar vil ofte veie tungt i verdivurderingen av arbeidet. Ingen av stillingene medf\u00f8rer personalansvar. N\u00e5r det gjelder brukerkontakt, er det opplyst at b\u00e5de X, Y og Z har det. Ingen av stillingene skiller seg derfor ut n\u00e5r det gjelder graden av slikt ansvar.<\/p>\n

            Xs ansvarsomr\u00e5de omfatter materielle verdier for mellom 4 og 5 milliarder kroner. Til sammenlikning har boligforvalterne ansvar for til sammen 1 000 kommunale leiligheter. Selv om den materielle verdien er lavere, framst\u00e5r boligforvaltningen som et omr\u00e5de med stort ansvar og arbeidsbelastning, spesielt knyttet til at boligforvalterne har direkte kontakt med, og m\u00e5 h\u00e5ndtere leietakere som ofte er i en vanskelig livssituasjon. B\u00e5de ombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemnda har i tidligere saker lagt til grunn at ansvar for mennesker m\u00e5 tillegges stor vekt, og at arbeidsbelastningen kan v\u00e6re minst like h\u00f8y som i andre omr\u00e5der, se blant annet Likestillings- og diskrimineringsnemnda sitt vedtak 42\/2009.<\/p>\n

            Ombudet ser at oppgaver knyttet til vann og avl\u00f8p kan framst\u00e5 som uforutsigbare, men kan ikke se at han har dokumentert at de er mer uforutsigbare enn oppgavene til boligforvalterne. <\/p>\n

            Slik ombudet vurderer sakens opplysninger, har ikke X lagt fram opplysninger som tyder p\u00e5 at hans oppgaver samlet sett har h\u00f8yere verdi enn boligforvalterne sine. Kommunen har p\u00e5 sin side heller ikke dokumentert at boligforvalternes arbeid er av h\u00f8yere verdi enn overingeni\u00f8rene i avdelingen for vann og avl\u00f8p. N\u00e5r ombudet sammenholder beskrivelsen av oppgavene med kompetansekravene, som kan se ut til \u00e5 v\u00e6re noe h\u00f8yere for stillingen til X, er ombudet under tvil kommet til at stillingene er av lik verdi.<\/p>\n

            Bevisbyrden g\u00e5r dermed over p\u00e5 A kommune som m\u00e5 sannsynliggj\u00f8re at l\u00f8nnsforskjellen er begrunnet i kj\u00f8nnsn\u00f8ytrale kriterier.<\/p>\n

            Er l\u00f8nnsforskjellen begrunnet i kj\u00f8nnsn\u00f8ytrale kriterier?<\/h3>\n

            Ombudet m\u00e5 derfor ta stilling til om kommunen har dokumentert at l\u00f8nnsfastsettelsen er begrunnet i kj\u00f8nnsn\u00f8ytrale kriterier. Slike kriterier kan v\u00e6re lengden p\u00e5 arbeidserfaringen, forhandlingsposisjon ved ansettelse og markedssituasjonen.<\/p>\n

            N\u00e5r det gjelder arbeidserfaring, har X, Y og Z ganske ulik bakgrunn og arbeidserfaring. X er den som har generelt lengst arbeidserfaring, men Y har lengre arbeidserfaring som ingeni\u00f8r enn X. Kommunen har imidlertid ikke fremhevet arbeidserfaringen som et moment for ulik avl\u00f8nning. Det er vanskelig for ombudet \u00e5 vekte hvilken arbeidserfaring som er mest relevant, og legger til grunn at de tre har noenlunde likeverdig arbeidserfaring, som teller likt ved l\u00f8nnsfastsettelse.<\/p>\n

            Kommunen har videre p\u00e5pekt at b\u00e5de Z og Y har forhandlet seg til en god startl\u00f8nn. Likestillings- og diskrimineringsnemnda legger i sak 38\/2010, til grunn at det \u00e5 f\u00e5 uttelling ved \u00e5 stille l\u00f8nnskrav ved tilsetting\/rekruttering er et kj\u00f8nnsn\u00f8ytralt virkemiddel. Hvor p\u00e5g\u00e5ende man er i l\u00f8nnsforhandlingene vil ofte v\u00e6re sv\u00e6rt ulikt, og forhandlinger kan gi ulike resultater, uten at det er begrunnet i kj\u00f8nn. Ombudet kan ikke se at X har im\u00f8teg\u00e5tt opplysningene fra kommunen p\u00e5 dette punktet, og legger til grunn at kommunen etterkom l\u00f8nnskravene for \u00e5 sikre seg n\u00f8dvendig kompetanse. <\/p>\n

            Ombudet har videre vurdert kommunens anf\u00f8rsel om vanskelighetene med \u00e5 rekruttere kompetente medarbeidere til boligforvaltningen i kommunen. Markedssituasjonen er et argument som jevnlig brukes av arbeidsgiver for \u00e5 l\u00f8nne enkelte h\u00f8yere enn andre. A kommune anf\u00f8rer at det har v\u00e6rt vanskelig \u00e5 rekruttere personer til stilling som boligforvalter p\u00e5 grunn av konkurranse fra privat sektor. Kommunen har imidlertid ikke lagt fram dokumentasjon p\u00e5 at de har hatt vanskeligheter med \u00e5 rekruttere til denne type stilling, for eksempel ved gjentatte utlysninger, eller liknende. Men de har vist til at en nylig rekruttert avdelingsleder til avdeling for Eiendom og bygg, ble tilbudt h\u00f8yere l\u00f8nn enn lederen for avdelingen vann og avl\u00f8p. Ombudet mener, etter noe tvil at dette argumentet tyder p\u00e5 at det er vanskeligere \u00e5 rekruttere boligforvaltere. <\/p>\n

            Ombudet ser at X selv har referert til en l\u00f8nnsstatistikk for de to ulike avdelingene, der gjennomsnittsl\u00f8nn i bygg og eiendom er 501 000 kroner mens gjennomsnittsl\u00f8nnen i vann og avl\u00f8p er 481 000 kroner. Dette viser etter ombudets syn at snittl\u00f8nnen er h\u00f8yere for boligforvaltere generelt enn for ansatte i vann og avl\u00f8p, som kan tyde boligforvalter er av h\u00f8yere markedsverdi. X har ikke vist til om det er forskjeller mellom kj\u00f8nn i den statistikken han har vist. X sin l\u00f8nn ligger n\u00e5 p\u00e5 14 000 over gjennomsnittsl\u00f8nnen i sin avdeling.<\/p>\n

            Ombudet mener etter dette at det ikke er holdepunkter for at l\u00f8nnsforskjellen mellom X, Y og Z skyldes kj\u00f8nn. A kommune har sannsynliggjort at avl\u00f8nningen av X ikke er i strid med likestillingsloven \u00a7 5.<\/p>\n

            Er X diskriminert p\u00e5 grunn av alder?<\/h3>\n

            Ombudet skal ta stilling til om det er grunn til \u00e5 tro at Xs alder har v\u00e6rt negativt vektlagt ved l\u00f8nnsfastsettelsen, og at det er i strid med arbeidsmilj\u00f8loven \u00a7 13-1 og forbudet mot diskriminering p\u00e5 grunn av alder at han l\u00f8nnes lavere enn to yngre, kvinnelige kolleger. Han er henholdsvis 11 og 13 \u00e5r eldre enn Y og Z. Kommunen bestrider at ulik avl\u00f8nning skyldes alder. <\/p>\n

            X har ikke lagt fram annen dokumentasjon p\u00e5 at alder har hatt betydning, enn aldersforskjellen. En p\u00e5stand fra klager, eller den omstendighet at han er eldre enn andre personer som l\u00f8nnes h\u00f8yere, er i seg selv ikke nok til at bevisbyrden g\u00e5r over p\u00e5 innklagede. Klageren har i utgangspunktet bevisf\u00f8ringsrisikoen, jf. Likestillings- og diskrimineringsnemndas sak 26\/2006. <\/p>\n

            Ombudet finner ikke at X har vist til omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at alderen hans har blitt negativt vektlagt ved l\u00f8nnsfastsettelsen. <\/p>\n

            Er X diskriminert fordi han er uorganisert?<\/h3>\n

            Det neste sp\u00f8rsm\u00e5let er om det er grunn til \u00e5 tro at kommunen har lagt vekt p\u00e5 at X var uorganisert i forbindelse med l\u00f8nnsvurdering. Det som er avgj\u00f8rende i saken, er hvorvidt X er blitt gitt muligheten til \u00e5 fremme krav, og at arbeidsgiver har vurdert ham p\u00e5 lik linje med de organiserte. <\/p>\n

            I likestillings- og diskrimineringsnemndas vedtak 2\/2009 legger nemnda til grunn at det at man som uorganisert har hatt en d\u00e5rligere l\u00f8nnsutvikling enn sin organiserte kollega, ikke er tilstrekkelig til \u00e5 snu bevisbyrden. Det kreves i tillegg visse holdepunkter for at manglende medlemskap til en arbeidstakerorganisasjon har v\u00e6rt negativt vektlagt ved beslutningene om l\u00f8nnsendringer. <\/p>\n

            I forbindelse med l\u00f8nnsforhandlinger kan arbeidsgiver selv prioritere ansatte som ikke har fremmet et l\u00f8nnskrav, men dette er ikke uten videre noe den enkelte ansatte kan forvente. I de tilfeller arbeidsgiver ikke finner grunn til \u00e5 prioritere en ansatt som er uorganisert, vil det v\u00e6re helt avgj\u00f8rende at den uorganiserte selv har fremmet et l\u00f8nnskrav i forkant av forhandlingene. Forskjeller i l\u00f8nn som skyldes organisasjonenes styrke vil ikke automatisk inneb\u00e6re en ulovlig diskriminering. Ombudet vil bemerke at det er urimelig \u00e5 p\u00e5regne tilsvarende l\u00f8nnsutvikling som de organiserte, uten \u00e5 medvirke til dette selv. Den enkelte ansatte har ogs\u00e5 selv et ansvar for \u00e5 p\u00e5virke og fremme sin egen l\u00f8nnsutvikling forutsatt at arbeidsgiver legger forholdene rette for at den enkelte har muligheten for \u00e5 fremme krav. <\/p>\n

            Det er vanskelig for ombudet \u00e5 overpr\u00f8ve arbeidsgivers vurdering om den enkelte ansatt b\u00f8r tilgodeses i forhandlingene, eller kommentere selve forhandlingsresultatet. <\/p>\n

            Ombudet kan ikke se at X har vist til omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at han er forskjellsbehandlet p\u00e5 grunn av manglende medlemskap i arbeidstakerorganisasjon, i strid med arbeidsmilj\u00f8loven \u00a7 13-1, f\u00f8rste ledd, annet alternativ.<\/p>\n

            Konklusjon<\/h3>\n
              \n
            1. A kommune handler ikke i strid med likestillingsloven \u00a7 3 jf. \u00a7 5 ved avl\u00f8nningen av X.<\/li>\n
            2. A kommune har ikke handlet i strid med forbudet mot aldersdiskriminering i arbeidsmilj\u00f8loven \u00a7 13-1.<\/li>\n
            3. A kommune har ikke handlet i strid med forbudet mot diskriminering p\u00e5 grunn av medlemskap i arbeidstakerorganisasjon i arbeidsmilj\u00f8loven \u00a7 13-1.<\/li>\n<\/ol>\n

              Oslo, 30.07.2013<\/p>\n

              Sunniva \u00d8rstavik,
              likestillings- og diskrimineringsombud.<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

              Saken gjelder mulig diskriminerende l\u00f8nnsfastsettelse. Klageren, en overingeni\u00f8r i avdeling for vann og avl\u00f8p, l\u00f8nnes lavere enn to kvinnelige boligforvaltere i en annen avdeling i samme kommune. Han mente at den ulike avl\u00f8nningen strider mot likestillingsloven. Videre hevdet han at alder og det at han ikke er medlem i en arbeidstakerorganisasjon har v\u00e6rt tillagt negativ vekt i l\u00f8nnsfastsettelsen.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[25],"class_list":["post-15340","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-25"],"yoast_head":"\n12\/1682: Mannens alder eller manglende medlemskap i arbeidstakerorganisasjon er negativt vektlagt ved l\u00f8nnsfastsettelsen - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-121682\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"12\/1682: Mannens alder eller manglende medlemskap i arbeidstakerorganisasjon er negativt vektlagt ved l\u00f8nnsfastsettelsen - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Saken gjelder mulig diskriminerende l\u00f8nnsfastsettelse. Klageren, en overingeni\u00f8r i avdeling for vann og avl\u00f8p, l\u00f8nnes lavere enn to kvinnelige boligforvaltere i en annen avdeling i samme kommune. Han mente at den ulike avl\u00f8nningen strider mot likestillingsloven. Videre hevdet han at alder og det at han ikke er medlem i en arbeidstakerorganisasjon har v\u00e6rt tillagt negativ vekt i l\u00f8nnsfastsettelsen.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-121682\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"23 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-121682\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-121682\/\",\"name\":\"12\/1682: Mannens alder eller manglende medlemskap i arbeidstakerorganisasjon er negativt vektlagt ved l\u00f8nnsfastsettelsen - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2013-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2013-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-121682\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-121682\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-121682\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"12\/1682: Mannens alder eller manglende medlemskap i arbeidstakerorganisasjon er negativt vektlagt ved l\u00f8nnsfastsettelsen\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"12\/1682: Mannens alder eller manglende medlemskap i arbeidstakerorganisasjon er negativt vektlagt ved l\u00f8nnsfastsettelsen - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-121682\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"12\/1682: Mannens alder eller manglende medlemskap i arbeidstakerorganisasjon er negativt vektlagt ved l\u00f8nnsfastsettelsen - Arkiv","og_description":"Saken gjelder mulig diskriminerende l\u00f8nnsfastsettelse. Klageren, en overingeni\u00f8r i avdeling for vann og avl\u00f8p, l\u00f8nnes lavere enn to kvinnelige boligforvaltere i en annen avdeling i samme kommune. Han mente at den ulike avl\u00f8nningen strider mot likestillingsloven. Videre hevdet han at alder og det at han ikke er medlem i en arbeidstakerorganisasjon har v\u00e6rt tillagt negativ vekt i l\u00f8nnsfastsettelsen.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-121682\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"23 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-121682\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-121682\/","name":"12\/1682: Mannens alder eller manglende medlemskap i arbeidstakerorganisasjon er negativt vektlagt ved l\u00f8nnsfastsettelsen - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2013-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2013-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-121682\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-121682\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-121682\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"12\/1682: Mannens alder eller manglende medlemskap i arbeidstakerorganisasjon er negativt vektlagt ved l\u00f8nnsfastsettelsen"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15340"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15340\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=15340"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=15340"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}