{"id":15346,"date":"2013-01-01T00:00:00","date_gmt":"2013-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2013-13396-ikke-strid-med-bestemmelsen-om-individuell-tilrettelegging\/"},"modified":"2013-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2013-01-01T00:00:00","slug":"2013-13396-ikke-strid-med-bestemmelsen-om-individuell-tilrettelegging","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-13396-ikke-strid-med-bestemmelsen-om-individuell-tilrettelegging\/","title":{"rendered":"13\/396 Ikke strid med bestemmelsen om individuell tilrettelegging"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\n13\/396 Ikke strid med bestemmelsen om individuell tilrettelegging
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

Saken gjaldt sp\u00f8rsm\u00e5l om arbeidsgiver B handlet i strid med bestemmelsen om individuell tilrettelegging p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. A hevdet ogs\u00e5 at hun ble utsatt for trakassering og gjengjeldelse.<\/p>\n<\/section>\n

\n

Klager hadde f\u00e5tt psykiske helseplager p\u00e5 grunn av sin relasjon til en kollega som hun mente hadde utsatt henne for overgrep ti \u00e5r tidligere. Helseplagene f\u00f8rte til at hun ble et \u00e5r sykemeldt og ikke kunne v\u00e6re p\u00e5 jobb samtidig som kollegaen. Ombudet fant at helseplagene ble ansett som nedsatt funksjonsevne av varig karakter og s\u00e5ledes vernet. Klager \u00f8nsket tilrettelegging i form av hjemmekontor. Dette fikk hun for en periode, men etter hvert fant arbeidsgiver ut at jobben ikke kunne gj\u00f8res hjemmefra. Videre tilrettelegging med hjemmekontor ble dermed avvist. Sp\u00f8rsm\u00e5let var om arbeidsgiver var pliktig til ytterligere tilrettelegging. Ombudet kom til at arbeidsgiver A ikke handlet i strid med bestemmelsen om individuell tilrettelegging ved \u00e5 avvise ytterligere tilrettelegging ved hjemmekontor. Ombudet mente at B har sannsynliggjort at det ikke var mulig \u00e5 tilrettelegge for A ved hjemmekontor i prosjektstilling og som tillitsvalgt. Hun m\u00e5tte samarbeide og stille p\u00e5 m\u00f8ter.<\/p>\n

A handlet heller ikke i strid med forbudet mot trakassering og gjengjeldelse i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 6 og \u00a7 8.<\/p>\n

Ombudet mente at A ikke hadde underbygget og konkretisert at det hadde forekommet trakassering fra arbeidsgivers side.<\/p>\n

Ombudet fant heller ikke grunn til \u00e5 tro at Bs beslutning om \u00e5 ikke gi A hjemmekontor var gjengjeldelse. B har gjennomg\u00e5ende vist til at beslutningen hadde sin begrunnelse i situasjonen p\u00e5 arbeidsplassen, As stilling og hensynet til kollegaene.<\/p>\n

Saksnummer: 13\/396<\/strong>
Lovgrunnlag: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 6<\/strong>
Dato for uttalelse: 3. november 2014<\/strong><\/p>\n

OMBUDETS UTTALELSE<\/h3>\n

Sakens bakgrunn<\/strong><\/p>\n

A arbeider i B. B best\u00e5r av fem regionkontorer og ett hovedkontor. A jobber ved senter for utbygging i region Nordland, hvor de er 20 ansatte. A mener at hun p\u00e5 et tidspunkt for flere \u00e5r siden ble utsatt for et seksuelt overgrep av en mann, heretter kalt C, som ogs\u00e5 jobbet i B. C begynte i juli 2012 \u00e5 arbeide ved samme avdeling som henne. Arbeidsgiver kjente ikke til det p\u00e5st\u00e5tte overgrepet da mannen begynte i avdelingen. C benektet at det hadde skjedd et overgrep. A ble 2. juli 2012 sykemeldt fordi hun ikke klarte \u00e5 jobbe p\u00e5 samme avdeling som C. I henhold til avtale med arbeidsgiver arbeidet hun 50 prosent med tillitsvalgtarbeid fra hjemmekontor h\u00f8sten 2012. Fra 28. januar 2013 opph\u00f8rte ordningen med hjemmekontor, og hun ble 100 prosent sykemeldt. I juli 2013 sa C opp sin stilling. A uttrykte gjennom sin fagforening at hun \u00f8nsket \u00e5 ha hjemmekontor den perioden vedkommende hadde sin oppsigelsestid. B samtykket ikke til at A hadde hjemmekontor i kollegaens oppsigelsestid. A er p\u00e5 tidspunktet for uttalelsen tilbake i full stilling hos B, senter for Utbygging.<\/p>\n

Partenes syn p\u00e5 saken<\/strong><\/p>\n

A:<\/em><\/p>\n

A hevder at hun er utsatt for diskriminering p\u00e5 grunn av sin nedsatte funksjonsevne. Hun mener for det f\u00f8rste at arbeidsgiver ikke har tilrettelagt tilstrekkelig for henne. Videre mener A at hun er trakassert og er utsatt for gjengjeldelse gjennom arbeidsgivers h\u00e5ndtering av henne under en lengre sykemeldingsperiode.<\/p>\n

A mener at arbeidsgiver ikke har gitt henne individuell tilrettelegging den tiden hun var sykemeldt, i motsetning til flere andre kollegaer. Hun har vist til at en kollega av henne som er ansatt ved senter for utbygging har permanent hjemmekontor som et tilretteleggingstiltak. Hun har vist til at hun kunne utf\u00f8rt mange arbeidsoppgaver ved et hjemmekontor, og at hun kunne opprettholdt kontakt med arbeidsplassen p\u00e5 en tilfredsstillende m\u00e5te. A har ikke selv \u00f8nsket \u00e5 v\u00e6re 100 prosent sykemeldt, men har ikke kunnet v\u00e6re p\u00e5 arbeidsplassen. Hun mener ogs\u00e5 at hun er utsatt for trakassering fordi arbeidsgiver har fors\u00f8kt \u00e5 presse henne til \u00e5 jobbe sammen med personen som er \u00e5rsaken til at hun er sykemeldt. Hun mener videre at hun har blitt usynliggjort og straffet fordi hun ikke har latt seg presse til \u00e5 g\u00e5 tilbake til arbeidet mens hun har v\u00e6rt sykemeldt. A mener ogs\u00e5 hun er utsatt for gjengjeldelse. Grunnen til dette er blant annet at hun ble varslet om tjenstlig reaksjon dersom hun kom til \u00e5 g\u00e5 videre med saken eksternt. Hun har ikke snakket med media, men mener hun har rett til \u00e5 pr\u00f8ve saken hos NAV, Arbeidstilsynet og Likestillings- og diskrimineringsombudet. Hun mener at den manglende tilretteleggingen, ogs\u00e5 for den korte perioden i kollegaens oppsigelsestid, var iverksettelse av varslet gjengjeldelse.<\/p>\n

A viser til at hun heller ikke fikk hjemmekontor i fem uker under kollegaens oppsigelsestid. Hun mener at arbeidsgiver ikke hadde en begrunnelse for hvorfor hun ikke fikk denne midlertidige ordningen, s\u00e6rlig fordi det var andre p\u00e5 avdelingen som hadde fast hjemmekontor.<\/p>\n

B:<\/em><\/p>\n

B avviser As p\u00e5stander. B viser i sin redegj\u00f8relse til at A er tilbake i full jobb og at kollegaen har sluttet i B og n\u00e5 jobber i en annen etat og i en annen by.<\/p>\n

Utfordringen for arbeidsgiver var \u00e5 ivareta begge parter da begge arbeidstakerne f\u00f8lte seg krenket. Arbeidsgiver viser til at de fors\u00f8kte \u00e5 forbedre situasjonen gjennom en rekke tiltak. De innkalte begge partene til et m\u00f8te, noe som ikke n\u00e5dde frem. Det ble s\u00e5 holdt m\u00f8ter med begge parter hver for seg.<\/p>\n

Det ble i en periode tilrettelagt ved at A fungerte som tillitsvalgt hjemmefra. Hun fikk oppgaver av avdelingsleder som hun skulle utf\u00f8re hjemmefra. Hun kunne avtale \u00e5 jobbe fra kontoret de dagene kollegaen var p\u00e5 tjenestereise. Begrunnelsen for ikke \u00e5 kunne tilrettelegge for 100 prosent hjemmekontor var if\u00f8lge B at det ikke var faglig forenelig med \u00e5 jobbe i utbyggingsavdelingen sammen med andre kollegaer. Dette gjaldt ogs\u00e5 i kollegaens oppsigelsesperiode. B skriver f\u00f8lgende i et brev til A 9. juli 2013: \u00abBegrunnelsen for dette er at prosjektarbeid m\u00e5 utf\u00f8res med n\u00f8dvendig tilstedev\u00e6relse i senter for utbygging, og sammen med prosjektleder-teamet. N\u00f8dvendige verkt\u00f8y, der flere er implementert siste \u00e5r, m\u00e5 tas i bruk, siste maler rundt offentlig anskaffelse, arkivmal og styringsgruppem\u00f8ter rundt beslutninger. Vi er enig i at mye av jobben kan utf\u00f8res eksternt ved prosjektledelse, men st\u00e5stedet m\u00e5 v\u00e6re her p\u00e5 kontoret. [\u2026] Videre opprettholder vi tidligere krav om at tillitsvalgtvervet m\u00e5 utf\u00f8res som en del av jobben, og ikke kun dette, eksternt og p\u00e5 hjemmekontor. Vi ser dine p\u00e5stander om at tillitsvalgtarbeidet er skadelidende i ditt frav\u00e6r, og at det er viktige oppgaver \u00e5 ta tak i b\u00e5de innen l\u00f8nssarbeid, omstilling, \u00e5rsm\u00f8ter og bedriftsgrupper. Vi kommenterer ikke dette spesifikt, men forutsetter at systemet m\u00e5 fungere slik at stedfortreder tar tak i n\u00f8dvendige saker og utf\u00f8rer disse.\u00bb B vektla at ordningen med hjemmekontor ikke har fungert prosjektledermessig, og at situasjonen ikke kunne fortsette verken av hensyn til A eller til andre kollegaer.<\/p>\n

Konklusjonen etter ett \u00e5r var if\u00f8lge B at det ikke var mulig \u00e5 finne en l\u00f8sning der hun kunne jobbe fra kontoret i X, og at man derfor m\u00e5tte se p\u00e5 en mulig omplassering. B opplyser at dette aldri skjedde fordi saken l\u00f8ste seg da kollegaen sa opp sin jobb.<\/p>\n

N\u00e5r det gjaldt andre personers tilrettelegging med hjemmekontor, bekrefter B at en annen kollega av A hadde 50 prosent fast hjemmekontor. Personen det gjelder er 50 prosent uf\u00f8retrygdet, og bor i Y. B opplyser at i motsetning til A, kunne denne kollegaen v\u00e6re med p\u00e5 n\u00f8dvendige m\u00f8ter, og stille p\u00e5 samlinger. If\u00f8lge B var utfordringen for A at hun aldri kunne m\u00f8te p\u00e5 kontoret, i m\u00f8ter og p\u00e5 samlinger dersom kollegaen var tilstede. Det ville bli en stor belastning for de det gjaldt og de andre i avdelingen. B avviser at de fors\u00f8kte \u00e5 presse A til \u00e5 jobbe sammen med kollegaen, men at de har fors\u00f8kt \u00e5 tilpasse seg for \u00e5 f\u00e5 til at begge kunne jobbe i samme avdeling. Dette lykkes de ikke med, og de mener at de har hatt respekt for at dette ikke var mulig. B viser avslutningsvis til at saken har v\u00e6rt kompleks. Kollegaen hadde v\u00e6rt sv\u00e6rt nedtrykt p\u00e5 grunn av saken, blant annet p\u00e5 grunn av at A tidlig varslet kollegaens kone om saken. Videre opplyser B at A \u00abtruet\u00bb med \u00e5 ta saken ut i media, noe de som arbeidsgiver ikke kunne godta.<\/p>\n

Rettslig grunnlag<\/strong><\/p>\n

Ombudet h\u00e5ndhever lov om forbud mot diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven), jf. \u00a7 28. Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med loven, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 andre ledd nr. 3.<\/p>\n

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven <\/em><\/p>\n

Fra 1. januar 2014 tr\u00e5dte ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov i kraft. I den nye loven videref\u00f8res diskrimineringsvernet i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av 20. juni 2008. Denne saken gjelder forhold som fant sted f\u00f8r den nye loven tr\u00e5dte i kraft og behandles derfor formelt med utgangspunkt i bestemmelsene i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (dtl-loven) av 20. juni 2008.<\/p>\n

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4 forbyr direkte og indirekte diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne. Loven inneholder en egen bestemmelse om individuell tilrettelegging i \u00a7 12.<\/p>\n

Plikt til individuell tilrettelegging<\/em><\/p>\n

Arbeidsgiver skal foreta rimelig individuell tilrettelegging av arbeidsplass og arbeidsoppgaver for \u00e5 sikre at en arbeidstaker eller arbeidss\u00f8ker med nedsatt funksjonsevne kan f\u00e5 eller beholde arbeid, ha tilgang til oppl\u00e6ring og annen kompetanseutvikling samt utf\u00f8re og ha mulighet til fremgang i arbeidet p\u00e5 lik linje med andre, jf. \u00a7 12 f\u00f8rste ledd.<\/p>\n

Plikten til individuell tilrettelegging omfatter ikke tilrettelegging som inneb\u00e6rer en uforholdsmessig byrde. Ved vurderingen av om tilretteleggingen medf\u00f8rer en uforholdsmessig byrde skal det s\u00e6rlig legges vekt p\u00e5 tilretteleggingens effekt for \u00e5 nedbygge funksjonshemmede barrierer, de n\u00f8dvendige kostnadene ved tilretteleggingen og virksomhetens ressurser, jf. dtl \u00a7 12 femte ledd.<\/p>\n

Trakassering<\/em><\/p>\n

Trakassering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne er forbudt, jf. \u00a7 6. Med trakassering menes handlinger, unnlatelser eller ytringer som virker eller har til form\u00e5l \u00e5 virke krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende eller ydmykende.<\/p>\n

Gjengjeldelse<\/em><\/p>\n

Det er forbudt \u00e5 gj\u00f8re bruk av gjengjeldelse overfor noen som har fremmet klage om brudd p\u00e5 bestemmelsene i \u00a7\u00a7 4, 6, 7, 9 eller 12, eller har gitt uttrykk for at klage kan bli fremmet, jf. \u00a7 8.<\/p>\n

Regler om bevisbyrd<\/em>e<\/p>\n

Hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at det har skjedd diskriminering, skal det legges til grunn at brudd har funnet sted hvis ikke arbeidsgiver sannsynliggj\u00f8r at det likevel ikke har skjedd diskriminering, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 13. En p\u00e5stand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er \u00abgrunn til \u00e5 tro\u00bb at diskriminering har skjedd. P\u00e5standen m\u00e5 st\u00f8ttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for \u00f8vrig.<\/p>\n

Ombudets vurdering<\/strong><\/p>\n

Ombudet skal ta stilling til om B handlet i strid med plikten til individuell tilrettelegging i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 12 f\u00f8rste ledd overfor A. Ombudet skal videre ta stilling til om A har blitt utsatt for trakassering og\/eller gjengjeldelse av sin arbeidsgiver i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7\u00a7 6 og 8.<\/p>\n

A har forklart bakgrunnen for sykemeldingen med at hun ble utsatt for et seksuelt overgrep for ti \u00e5r siden. Forholdet er ikke anmeldt og er ikke er erkjent av As kollega. Ombudet tar ikke stilling til overgrepssaken i vurderingen, men tar utgangspunkt i at A ble sykemeldt i en lengre periode og ikke kunne oppholde seg p\u00e5 arbeidsplassen. P\u00e5 bakgrunn av dette behandles saken etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. <\/p>\n

Ombudet vil innledningsvis kort knytte noen bemerkninger til om hvorvidt As helseplager er omfattet av nedsatt funksjonsevne i lovens forstand. Begrepet nedsatt funksjonsevne er i f\u00f8lge Ot.prp. nr. 44 (2007-2008) ment \u00e5 v\u00e6re vidt. Det forutsettes imidlertid p\u00e5 side 90 at \u00abforbig\u00e5ende og helt bagatellmessige forhold som ikke p\u00e5virker funksjonsevne i nevneverdig grad, ikke omfattes.\u00bb A var sykemeldt en lengre periode p\u00e5 grunn av psykiske helseproblemer. Hun har tidvis v\u00e6rt i stand til \u00e5 jobbe redusert, men har ikke hatt mulighet til \u00e5 v\u00e6re tilstede p\u00e5 jobb n\u00e5r C har v\u00e6rt tilstede. If\u00f8lge A kunne hun komme tilbake i arbeid med en gang han hadde sluttet, og helsesituasjonen var situasjonsbetinget. Hennes sykdom kan likevel ikke sies \u00e5 v\u00e6re av forbig\u00e5ende karakter. Det vises til at hun var sykemeldt omtrent ett \u00e5r. Ombudet legger derfor til grunn at As psykiske helseplager m\u00e5 ansees som nedsatt funksjonsevne i lovens forstand.<\/p>\n

Individuell tilrettelegging<\/em>:<\/p>\n

Sp\u00f8rsm\u00e5let er om B har gjennomf\u00f8rt tilstrekkelige tiltak for \u00e5 sikre tilrettelegging for As helsesituasjon i samsvar med tilretteleggingsplikten som f\u00f8lger av diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 12 f\u00f8rste ledd. Arbeidsgiver plikter etter \u00a7 12 \u00e5 tilrettelegge i rimelig grad. Det betyr at det m\u00e5 foretas en helhetsvurdering p\u00e5 grunnlag av blant annet hva som er praktisk mulig, hensynet til andre ansatte og andre ulemper.<\/p>\n

Det er enighet om at A \u00f8nsket \u00e5 v\u00e6re i jobb og kunne utf\u00f8re arbeidsoppgavene hun hadde i B, men at helsesituasjonen hennes var avhengig av at hun ikke var tilstede p\u00e5 arbeidsplassen n\u00e5r C var tilstede.<\/p>\n

B fors\u00f8kte \u00e5 tilrettelegge arbeidssituasjonen for A fra september 2012. Hun fikk fra h\u00f8sten 2012 muligheten til \u00e5 jobbe utelukkende hjemmefra. Hun fikk ogs\u00e5 tilbud om \u00e5 v\u00e6re enkelte dager p\u00e5 jobb n\u00e5r C var frav\u00e6rende. Denne ordningen fungerte tilfredsstillende for A. Arbeidsgiver har anf\u00f8rt at hun ble gitt muligheten fordi det skulle v\u00e6re en mulighet for henne \u00e5 gradvis vende tilbake til arbeidet. I arbeidsgivers oppsummering av et m\u00f8te i notat av 16. oktober 2012 g\u00e5r det frem at tilpasning av m\u00f8te- og reiseaktivitet ville v\u00e6re mulig i en overgangsperiode, men at det var av n\u00f8dvendighet at kontoret p\u00e5 arbeidsstedet var base for dette. Arbeidsgiver orienterte om at det er en ugunstig l\u00f8sning \u00e5 jobbe med prosjekt kun hjemmefra eller fra et eksternt kontor. Ombudet mener at det m\u00e5 legges vekt p\u00e5 at arbeidsgiver tilrettela med hjemmekontor for A i en periode med den hensikt at hun kunne komme gradvis tilbake til arbeidsplassen.<\/p>\n

Da det viste seg at det var umulig for henne \u00e5 gj\u00f8re noe arbeid fra kontoret n\u00e5r C var tilstede, besluttet arbeidsgiver at ordningen m\u00e5tte opph\u00f8re fordi det ikke fungerte med hjemmekontor. Sp\u00f8rsm\u00e5let er etter dette B hadde en plikt til \u00e5 fortsatt tilrettelegge for A, alts\u00e5 om B foretok en \u00abrimelig\u00bb individuell tilrettelegging av arbeidsplass og arbeidsoppgaver. <\/p>\n

Et sp\u00f8rsm\u00e5l er om A kunne jobbet en liten stillingsprosent, eventuelt med noe endrede arbeidsoppgaver fra januar 2013. Alternativet, slik A har anf\u00f8rt, var \u00e5 bli 100 prosent sykemeldt. Arbeidsgiver har imidlertid v\u00e6rt klar p\u00e5 at en ordning der hun var frav\u00e6rende fra arbeidsplassen ikke ville fungere. Dette var blant annet av hensyn til hennes kollegaer. I jobben som tillitsvalgt og prosjektleder er det if\u00f8lge B n\u00f8dvendig med samarbeid med andre. A har p\u00e5 sin side vist til at hun kunne utf\u00f8re noen oppgaver hjemmefra, og at arbeidsgiver har lagt til rette for at en annen kollega har hjemmekontor. B har avvist at det var mulig med avgrensede arbeidsoppgaver i As stilling. Det var avgj\u00f8rende, slik ombudet forst\u00e5r B, at det var situasjonsbetinget at A ikke kunne m\u00f8te p\u00e5 arbeidsplassen, og at dette ikke var forenelig med utf\u00f8ringen av arbeidsoppgavene eller for arbeidsmilj\u00f8et. Dette har arbeidsgiver ogs\u00e5 begrunnet med at B ikke kunne p\u00e5legge kolleger \u00e5 foreta valg med hensyn til hvem som skulle tas med p\u00e5 m\u00f8ter. Personen A har sammenlignet seg med, stiller p\u00e5 m\u00f8ter og samlinger ved behov. Ombudet mener derfor de to kollegaene ikke kan sies \u00e5 v\u00e6re i sammenlignbare situasjoner. Det kan ikke utledes av plikten til tilrettelegging inneb\u00e6rer en ubegrenset rett til hjemmekontor. Ombudet har i sak 08\/894 uttalt: \u00abArbeidstaker m\u00e5 ogs\u00e5 akseptere at adgangen til hjemmekontor begrenses, s\u00e6rlig i et arbeidsforhold hvor tilstedev\u00e6relse er n\u00f8dvendig for \u00e5 utf\u00f8re arbeidsoppgavene. X kommune har i denne saken vist til at tilstedev\u00e6relse er n\u00f8dvendig fordi kontakt med skolene og kulturlivet er en viktig del av jobben. Ombudet legger kommunens vurdering av hvilken grad av tilstedev\u00e6relse som er n\u00f8dvendig til grunn.\u00bb N\u00e5r B har vurdert at det av ulike \u00e5rsaker ikke fungerte med hjemmekontor for A vil ombudet v\u00e6re tilbakeholdne med \u00e5 overpr\u00f8ve dette idet det er arbeidsgiver som er n\u00e6rmest til \u00e5 foreta en slik vurdering. Ombudet mener B har sannsynliggjort at de har fors\u00f8kt med hjemmekontor i en periode, men at det ikke fungerte for \u00e5 f\u00e5 ivaretatt arbeidsoppgavene som prosjektleder og tillitsvalgt.<\/p>\n

B kom etter hvert til at de m\u00e5tte vurdere omplassering andre steder i organisasjonen da det ble klart at A ikke ville klare \u00e5 komme tilbake til arbeidsplassen. Det f\u00f8lger av Ot.prp. nr. 44 (2007-2008) side 264 at dersom det ikke er mulig at arbeidstakeren kan fortsette i sitt arbeid \u00abskal det vurderes om arbeidstakeren kan utf\u00f8re andre arbeidsoppgaver innenfor samme virksomhet [\u2026]\u00bb. Denne prosessen ble startet, men ikke jobbet noe videre med etter at As kollega sa opp sin stilling i B. Ombudet mener B har sannsynliggjort at de som arbeidsgiver ogs\u00e5 har fors\u00f8kt \u00e5 tilrettelegge for A. Etter at det av ulike \u00e5rsaker viste seg \u00e5 ikke fungere med hjemmekontor startet B et arbeid for \u00e5 omplassere A. Ombudet kan etter dette ikke se at B har brutt sin plikt til \u00e5 tilrettelegge for A.<\/p>\n

A har opplyst at hun p\u00e5 nytt ba arbeidsgiver om hjemmekontor da hennes kollega sa opp sin stilling. A \u00f8nsket \u00e5 ha hjemmekontor i oppsigelsestiden til kollegaen. If\u00f8lge henne utgjorde det fem uker. B har til dette fremholdt at de ikke kan se at saken stiller seg annerledes i Cs oppsigelsestid. A har anf\u00f8rt at hun kunne brukt den korte perioden til \u00e5 oppdatere seg, og forberede seg p\u00e5 \u00e5 komme tilbake fordi det i denne perioden var klart at det dreide seg om en tidsavgrenset periode. Ombudet mener at Bs har redegjort for hvorfor det ikke var mulig \u00e5 tilrettelegge for A, og at B ikke har brutt sin tilretteleggingsplikt. Ombudet mener at dette ikke endrer seg til tross for at A under kollegaens oppsigelsestid visste n\u00e5r hun kom tilbake. Ombudet ser at situasjonen har v\u00e6rt sv\u00e6rt vanskelig for A, men mener likevel at arbeidsgiver ikke har brutt bestemmelsen om individuell tilrettelegging i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.<\/p>\n

Trakassering<\/em><\/p>\n

A har anf\u00f8rt at hun er utsatt for trakassering fordi arbeidsgiver har fors\u00f8kt \u00e5 presse henne til \u00e5 jobbe sammen med personen som er \u00e5rsaken til at hun er sykemeldt. B har avvist dette og har opplyst at A ikke ble fors\u00f8kt presset til \u00e5 jobbe med kollegaen sin, men at de fors\u00f8kte \u00e5 f\u00e5 til en fremtidig l\u00f8sning der begge jobbet i samme avdeling. For at eventuelle trakassering skal rammes av forbudet i lovens \u00a7 6, m\u00e5 trakasseringen v\u00e6re gjentatt og vedvarende, jf. Ot.prp. nr. 44 (2007-2008) side 255. Det avgj\u00f8rende er if\u00f8lge forarbeidene om den samlede atferden fremst\u00e5r som krenkende. Ombudet st\u00e5r i saken her med p\u00e5stand mot p\u00e5stand og mener at A ikke har underbygget og konkretisert en gjentatt og vedvarende trakassering fra arbeidsgivers side. Ombudet finner derfor at det ikke er grunn til \u00e5 tro at Aer trakassert p\u00e5 grunn av sin nedsatte funksjonsevne.<\/p>\n

Gjengjeldelse<\/em><\/p>\n

A har ogs\u00e5 anf\u00f8rt at hun er utsatt for gjengjeldelse. A mener hun har blitt utsatt for gjengjeldelse fordi hun har v\u00e6rt uenig i arbeidsgivers h\u00e5ndtering av saken og fordi hun har klaget til ombudet. A mener gjengjeldelsen har kommet til uttrykk b\u00e5de gjennom at arbeidsgiver har varslet henne om tjenestelig reaksjon og den manglende individuelle tilretteleggingen for henne. Arbeidsgiver har opplyst at de varslet en tjenestelig reaksjon dersom A gikk til media. Det er uenighet mellom partene om A truet med \u00e5 g\u00e5 til media. Det er uansett p\u00e5 det rene at det ikke ble iverksatt en tjenestlig reaksjon og ombudet finner derfor ikke grunn til \u00e5 vurdere denne anf\u00f8rselen videre.<\/p>\n

Ombudet finner heller ikke grunn til \u00e5 tro at Bs beslutning om \u00e5 ikke gi A hjemmekontor var gjengjeldelse. B har gjennomg\u00e5ende vist til at beslutningen hadde sin begrunnelse i situasjonen p\u00e5 arbeidsplassen, As stilling og hensynet til kollegaene. Ombudet har ikke funnet at begrunnelsen har endret seg i l\u00f8pet av prosessen. Ombudet mener p\u00e5 denne bakgrunn at det ikke er grunn til \u00e5 tro at Bs avslag p\u00e5 hjemmekontor i As kollegas oppsigelsestid var uttrykk for gjengjeldelse jf. lovens \u00a7 6.<\/p>\n

Konklusjon<\/strong><\/p>\n

Likestillings- og diskrimineringsombudet har kommet til:<\/p>\n

    \n
  1. B har ikke handlet i strid med bestemmelsen om individuell tilrettelegging i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 12<\/li>\n
  2. B har ikke handlet i strid med forbudet mot trakassering i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 6<\/li>\n
  3. B har ikke handlet i strid med forbudet mot gjengjeldelse i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven henhold til \u00a7 8.<\/li>\n<\/ol>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Saken gjaldt sp\u00f8rsm\u00e5l om arbeidsgiver B handlet i strid med bestemmelsen om individuell tilrettelegging p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. A hevdet ogs\u00e5 at hun ble utsatt for trakassering og gjengjeldelse.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[25],"class_list":["post-15346","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-25"],"yoast_head":"\n13\/396 Ikke strid med bestemmelsen om individuell tilrettelegging - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-13396-ikke-strid-med-bestemmelsen-om-individuell-tilrettelegging\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"13\/396 Ikke strid med bestemmelsen om individuell tilrettelegging - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Saken gjaldt sp\u00f8rsm\u00e5l om arbeidsgiver B handlet i strid med bestemmelsen om individuell tilrettelegging p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. A hevdet ogs\u00e5 at hun ble utsatt for trakassering og gjengjeldelse.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-13396-ikke-strid-med-bestemmelsen-om-individuell-tilrettelegging\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"17 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-13396-ikke-strid-med-bestemmelsen-om-individuell-tilrettelegging\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-13396-ikke-strid-med-bestemmelsen-om-individuell-tilrettelegging\/\",\"name\":\"13\/396 Ikke strid med bestemmelsen om individuell tilrettelegging - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2013-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2013-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-13396-ikke-strid-med-bestemmelsen-om-individuell-tilrettelegging\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-13396-ikke-strid-med-bestemmelsen-om-individuell-tilrettelegging\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-13396-ikke-strid-med-bestemmelsen-om-individuell-tilrettelegging\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"13\/396 Ikke strid med bestemmelsen om individuell tilrettelegging\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"13\/396 Ikke strid med bestemmelsen om individuell tilrettelegging - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-13396-ikke-strid-med-bestemmelsen-om-individuell-tilrettelegging\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"13\/396 Ikke strid med bestemmelsen om individuell tilrettelegging - Arkiv","og_description":"Saken gjaldt sp\u00f8rsm\u00e5l om arbeidsgiver B handlet i strid med bestemmelsen om individuell tilrettelegging p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. A hevdet ogs\u00e5 at hun ble utsatt for trakassering og gjengjeldelse.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-13396-ikke-strid-med-bestemmelsen-om-individuell-tilrettelegging\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"17 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-13396-ikke-strid-med-bestemmelsen-om-individuell-tilrettelegging\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-13396-ikke-strid-med-bestemmelsen-om-individuell-tilrettelegging\/","name":"13\/396 Ikke strid med bestemmelsen om individuell tilrettelegging - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2013-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2013-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-13396-ikke-strid-med-bestemmelsen-om-individuell-tilrettelegging\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-13396-ikke-strid-med-bestemmelsen-om-individuell-tilrettelegging\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-13396-ikke-strid-med-bestemmelsen-om-individuell-tilrettelegging\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"13\/396 Ikke strid med bestemmelsen om individuell tilrettelegging"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15346"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15346\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=15346"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=15346"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}