{"id":15351,"date":"2013-01-01T00:00:00","date_gmt":"2013-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2013-112181\/"},"modified":"2013-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2013-01-01T00:00:00","slug":"2013-112181","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-112181\/","title":{"rendered":"11\/2181: Kj\u00f8nn ble ikke vektlagt ved utnevningen til stillingen som leder i politidistrikt."},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\n11\/2181: Kj\u00f8nn ble ikke vektlagt ved utnevningen til stillingen som leder i politidistrikt.
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

Klager hevdet at kj\u00f8nn ble vektlagt ved utnevningen til stillingen som X og leder av S i Y politidistrikt.<\/p>\n<\/section>\n

\n

Likestillings- og diskrimineringsombudet har kommet frem til at Justis- og beredskapsdepartementet ikke har handlet i strid med likestillingsloven \u00a7 4 annet ledd, jf. \u00a7 3, ved utnevningen til stillingen som X ved Y politidistrikt.<\/p>\n

Saksnummer: 11\/2181
Lovgrunnlag: likestillingsloven \u00a7 4 annet ledd, jf. \u00a7 3
Dato for uttalelse: 03.04.2013<\/strong><\/p>\n

    \n
  • \nOmbudets uttalelse i PDF-format<\/span>\n<\/li>\n<\/ul>\n

    Ombudets uttalelse<\/h1>\n

    Sakens bakgrunn<\/h2>\n

    A har klaget til ombudet og bedt om at ombudet vurderer om utnevningen av X og leder av S i Y politidistrikt skjedde p\u00e5 bakgrunn av kj\u00f8nn og var diskriminerende.<\/p>\n

    Det ble sommeren 2011 utlyst ledig stilling som X og leder av S i Y politidistrikt. F\u00f8lgende fremgikk blant annet av stillingsannonsen:<\/p>\n

    \u00abX er Zs faste stedfortreder og er medlem av politidistriktets ledergruppe. Embetet er for tiden plassert som driftsleder ved S. I funksjonen som Zs faste stedfortreder ligger det et krav om \u00e5 v\u00e6re oppdatert p\u00e5 Zs oppgaver for \u00e5 kunne overta disse ved Zs frav\u00e6r. X deltar i en egen vaktordning etter Z n\u00e6rmere bestemmelse.<\/p>\n

    X vil videre f\u00e5 oppf\u00f8lgingsoppgaver mot s\u00e6rskilte fagomr\u00e5der, saker og sp\u00f8rsm\u00e5l av prinsipiell art, s\u00e6rskilt metodebruk, legalitetskontroll av driften og klagesaker.<\/p>\n

    Vedkommende har som driftsleder ved S hovedansvaret for driften av de politioperative fellesfunksjonene som tillegges enheten. Til embetet ligger direktivmyndighet i politidistriktet innen enhetens arbeids- og ansvarsomr\u00e5de, herunder ansvaret for politidistriktets strategiske analysefunksjon.\u00bb<\/p>\n

    (…)<\/p>\n

    Kompetansekrav<\/h3>\n
      \n
    • Juridisk embetseksamen\/master i rettsvitenskap<\/li>\n
    • Erfaring fra politiet<\/li>\n
    • Gode lederegenskaper – evne til \u00e5 vise god personalomsorg, lede og motivere andre<\/li>\n
    • Utdannelse og\/eller erfaring innen ledelse.<\/li>\n<\/ul>\n

      <\/p>\n

      Personlige egenskaper<\/h3>\n
        \n
      • V\u00e6re samfunnsorientert, herunder ha god innsikt i politiets funksjon i samfunnet<\/li>\n
      • Meget gode evner til \u00e5 samarbeide p\u00e5 alle niv\u00e5er<\/li>\n
      • H\u00f8y integritet<\/li>\n
      • Kunne arbeide m\u00e5lrettet, resultatorientert, og helhetlig<\/li>\n
      • God kjennskap til politiets planleggings- og styringsverkt\u00f8y og HMS-arbeid<\/li>\n
      • Kunne ivareta medier og publikum p\u00e5 en profesjonell m\u00e5te<\/li>\n
      • V\u00e6re strukturert og analytisk<\/li>\n
      • M\u00e5 kunne sikkerhetsklareres<\/li>\n<\/ul>\n

        De personlige egenskapene vil bli tillagt stor vekt.<\/p>\n

        (\u2026)<\/p>\n

        P\u00e5 bakgrunn av personalpolitiske m\u00e5l om at arbeidsstaben skal gjenspeile befolkningssammensetningen b\u00e5de n\u00e5r det gjelder kj\u00f8nn og kulturelt mangfold, oppfordres spesielt kvinner og personer med minoritetsbakgrunn om \u00e5 s\u00f8ke stillingen.\u00bb<\/p>\n

        A s\u00f8kte p\u00e5 stillingen og ble innkalt til intervju hos Z. Ved tilsetting av X er det Z som gjennomf\u00f8rer det praktiske, som utlysning, intervjuer og forslag til ansettelse. Det avgis uttalelse fra Z og deretter fra politidirekt\u00f8ren. Saken sendes s\u00e5 til Justis- og beredskapsdepartementet (departementet) som klargj\u00f8r saken for utnevning av Kongen i statsr\u00e5d.<\/p>\n

        Det meldte seg fire s\u00f8kere, hvorav en var kvinne. Samtlige s\u00f8kere ble innkalt til intervju. B ble tilsatt i stillingen.<\/p>\n

        B er f\u00f8dt 1970. Hun er cand. jur. fra 1995. I 1998 tok hun spesialfageksamen i skatterett ved Universitetet i Oslo. B gjennomf\u00f8rte senere Ledelse- og organisasjonsutvikling (LOU) 1 ved Politih\u00f8gskolen. Hun er videre tatt opp p\u00e5 LOU 2 h\u00f8sten 2011.<\/p>\n

        I tiden mars 1996 til desember 1998 var hun f\u00f8rstekonsulent ved \u00d8, deretter skattejurist ved \u00c6 frem til april 2001. Etter dette var hun f\u00f8rst politifullmektig og deretter politiadvokat ved Y politidistrikt. Hun har v\u00e6rt politiinspekt\u00f8r ved Y politidistrikt fra april 2007.<\/p>\n

        A er f\u00f8dt 1962. Han er cand. jur. fra 1997. Han tok grunnfag i engelsk i 1990 og eksamen i organisasjon og ledelse ved Universitetet i Oslo i 1995. Videre har han tatt utdannelse ved BI, \u00abStrategisk ledelse\u00bb i 2001\/2002 og deretter i \u00ab\u00f8konomiforst\u00e5else i ledelse\u00bb i 2003\/2004. I 2007 tok han eksamen i \u00abEndringsledelse, nettverksutvikling og organisasjon og personal\u00bb ved h\u00f8gskolen i U.<\/p>\n

        Etter avsluttet politiskole var A politikonstabel\/politibetjent ved henholdsvis P politikammer og Q politidistrikt frem til august 1998. Deretter var han politifullmektig og senere politiadvokat\/politiinspekt\u00f8r i Q politidistrikt frem til mars 2003 da han ble ansatt som politiinspekt\u00f8r\/p\u00e5taleleder og Zs faste stedfortreder i R politidistrikt. Fra mars 2005 var han politiadvokat ved Q politidistrikt frem til han i tiden august 2005 til juni 2007 var dommerfullmektig ved S tingrett. Han var seksjonsleder for P\u00e5taleenheten ved T politistasjon i Y politidistrikt fra juni 2007 og frem til han i november 2009 ble politistasjonssjef i U og driftsenhetsleder i V.<\/p>\n

        Partenes syn p\u00e5 saken<\/h2>\n

        A:<\/h3>\n

        A hevder at kj\u00f8nn ble vektlagt ved utnevningen av X i Y politidistrikt.<\/p>\n

        A hevder at han har vesentlig mer relevant utdannelse enn B som ble utnevnt, og at han har vesentlig bredere og mer relevant yrkespraksis enn B. A mener det er lagt ulovlig mye vekt p\u00e5 personlig egnethet, men at han uansett ikke er d\u00e5rligere personlig egnet til stillingen. A mener B ikke er \u00ablike godt, eller tiln\u00e6rmet like godt kvalifisert\u00bb som ham.<\/p>\n

        A hevder at han har langt mer omfattende og relevant utdannelse enn B og s\u00e5ledes ogs\u00e5 er best kvalifisert mht. utdannelse. N\u00e5r det gjelder lederutdannelse, hevder A at de har samme eller tilsvarende utdannelse, men at A i tillegg har studert Strategisk ledelse ved BI og Endringsledelse ved U. Han har ogs\u00e5 studert \u00d8konomiforst\u00e5else i ledelse ved BI, Teambuilding ved U, samt faget Organisasjon og arbeidsliv. A viser ogs\u00e5 til at han har menneskerettigheter som spesialfag i jus. Det vises videre til at han har tatt Politiskolen, og at han i tillegg til \u00e5 ha arbeidet som polititjenestemann har UEH grunnkurs og div annen kursing i regi av UEH. Han har ogs\u00e5 grunnfag i engelsk.<\/p>\n

        N\u00e5r det gjelder yrkesbakgrunn hevder A at de ikke stiller \u00ablikt eller tiln\u00e6rmet likt\u00bb idet han har over dobbelt s\u00e5 lang relevant yrkespraksis som utnevnte, har hatt fem ulike stillingskategorier mot utnevntes to med tillegg av dommerfullmektig, har sittet i h\u00f8yere stillinger enn utnevnte og har arbeidet i flere politidistrikter.<\/p>\n

        N\u00e5r det gjelder personlig egnethet viser A til at det ble stilt flere krav til personlige egenskaper i utlysningen. A hevder at han ikke stiller svakere enn utnevnte. De er forskjellige og har ulike styrker og svakheter. Klager kan ikke se at han er d\u00e5rligere personlig egnet enn utnevnte. N\u00e5r det gjelder resultatoppn\u00e5else, er han av den oppfatning at han har levert minst like gode resultater som utnevnte.<\/p>\n

        A hevder ogs\u00e5 at det er foretatt manglende innhenting av referanser. A viser til at han oppga tre referanser fra politiet og en \u00abprivat referanse\u00bb, og at kun den private referansen ble kontaktet. Det hevdes at dersom m\u00e5let med saksforberedelsen hadde v\u00e6rt \u00e5 opplyse saken s\u00e5 godt som mulig, skulle hans \u00abpolitireferanser\u00bb v\u00e6rt kontaktet for \u00e5 sikre at korrekte opplysninger ble lagt til grunn.<\/p>\n

        A hevder at fordi Politidirektoratet (POD) ved flere anledninger skal ha kommentert at det ikke sitter noen kvinner i PMs ledergruppe, og fordi den utnevnte fremst\u00e5r som den med minst kompetanse, er det en utbredt oppfatning at utnevnelsen skjedde p\u00e5 grunnlag av kj\u00f8nn, og ikke ut fra hvem som var best kvalifisert. A viser ogs\u00e5 til Prop. 1 (2011 \u2014 2012) s. 230 hvor det fremg\u00e5r at «Utfordringen er s\u00e6rlig \u00e5 rekruttere flere kvinner til lederstillinger». Dette taler if\u00f8lge A for at kj\u00f8nn har v\u00e6rt avgj\u00f8rende for utnevningen og at han har blitt diskriminert p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn. If\u00f8lge A trekker det i samme retning at begge de to foreg\u00e5ende personene som har sittet i stillingen som X i Y politidistrikt har hatt samme bakgrunn som ham. Det vises ogs\u00e5 til at personer med hans bakgrunn er ettertraktet i lederstillinger i politiet. Disse momenter taler ytterligere for at det har v\u00e6rt lagt avgj\u00f8rende vekt p\u00e5 kj\u00f8nn, og at kvalifikasjoner har v\u00e6rt sett bort fra i denne saken.<\/p>\n

        Justis- og beredskapsdepartementet:<\/h3>\n

        Departementet avviser As p\u00e5stander om at kj\u00f8nn ble vektlagt ved innstillingen og utnevnelsen av X.<\/p>\n

        N\u00e5r det gjelder p\u00e5stand om at Politidirektoratet \u00f8nsker flere kvinner i lederstillinger, og at vilk\u00e5rene for positiv s\u00e6rbehandling ikke foreligger, uttaler departementet at:<\/p>\n

        \u00abKvinner oppfordres spesielt til \u00e5 s\u00f8ke embetet. Politidistriktet har ingen kvinner i lederstillinger p\u00e5 niv\u00e5 2. Det er et personalpolitisk m\u00e5l \u00e5 rekruttere kvinner til lederstillinger ogs\u00e5 p\u00e5 dette niv\u00e5et Dette taler med styrke for \u00e5 foretrekke B. Selv uten dette momentet, anses B for \u00e5 v\u00e6re den best kvalifiserte kandidaten.\u00bb<\/p>\n

        Departementet mener at B er den best kvalifiserte s\u00f8keren til embetet som X.<\/p>\n

        Under departementets vurdering av A fremg\u00e5r det blant annet at A har mest lederutdanning av s\u00f8kerne og har erfaring b\u00e5de som polititjenestemann og politijurist. Etter Zs vurdering evner han likevel ikke \u00e5 omsette formalkompetansen i tilstrekkelig godt lederskap. Hans svakheter n\u00e5r det gjelder de personlige lederegenskapene trekker ned.<\/p>\n

        Under departementets vurdering av B fremg\u00e5r det blant annet at B er yngst, og har kortest erfaring. Hun har mindre lederutdanning enn A, men tilsvarende de \u00f8vrige. Bs lederegenskaper og personlige egenskaper anses som markert bedre enn As. Hun har etter Zs vurdering meget gode evner til \u00e5 motivere og ta vare p\u00e5 sine underordnede, noe som kommer til uttrykk i de resultatene hun har oppn\u00e5dd p\u00e5 den p\u00e5taleseksjonen hun har ledet. Z legger i den forbindelse vekt p\u00e5 kombinasjonen mellom resultatoppn\u00e5else og motivasjonsevne\/omsorgsevne.<\/p>\n

        B har i krevende situasjoner, for eksempel i den s\u00e5kalte politikonflikten, vist at hun fikk med seg medarbeidere, ogs\u00e5 etterforskere, til \u00e5 skape resultater. Hun er etter Zs vurdering \u2013 med god margin – den sterkeste av s\u00f8kerne p\u00e5 kommunikasjon. Dette gjelder mot offentligheten gjennom media og internt i organisasjonen. B vil med sine egenskaper v\u00e6re et meget godt bidrag til Zs ledergruppe. Hun t\u00f8r \u00e5 v\u00e6re kritisk og stille sp\u00f8rsm\u00e5l til foresatte.<\/p>\n

        Rettslig grunnlag<\/h2>\n

        Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med likestillingsloven eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 andre ledd nr. 1.<\/p>\n

        Likestillingsloven<\/h3>\n

        Likestillingsloven \u00a7 3 f\u00f8rste ledd forbyr direkte og indirekte forskjellsbehandling av kvinner og menn. Denne saken reiser sp\u00f8rsm\u00e5l om direkte forskjellsbehandling. Med dette menes handlinger som stiller kvinner og menn ulikt fordi de er av ulikt kj\u00f8nn, jf. \u00a7 3 annet ledd nr. 1. Likestillingsloven \u00a7 4 annet ledd presiserer at det ved ansettelse ikke m\u00e5 gj\u00f8res forskjell p\u00e5 kvinner og menn i strid med \u00a7 3. Forbudet gjelder alle sider ved ansettelsesforholdet og alle sider ved ansettelsesprosessen.<\/p>\n

        Adgangen til \u00e5 gj\u00f8re unntak fra forbudet mot direkte diskriminering er sv\u00e6rt begrenset. I enkelte tilfeller vil det likevel kunne v\u00e6re lovlig \u00e5 forskjellsbehandle p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn. Dette f\u00f8lger av ulovfestede saklighetsprinsipper, jf. ot.prp. nr. 77 (2000-2001) s. 27. Eksempler p\u00e5 tillatt forskjellsbehandling etter slike saklighetsprinsipper er besetning av teaterroller, forskjellige klasser innen idretten og hensynet til bluferdighet, jf. ot.prp. nr. 33 (1974\u20131975) side 31.<\/p>\n

        Likestillings- og diskrimineringsnemnda har i sak 20\/2007 presisert utgangspunktet om at det b\u00f8r legges til grunn en snever unntaksadgang, og at \u201dlovens absolutte forbud mot direkte diskriminering og eksempler gitt i forarbeidene, tilsier at unntaksadgangen ogs\u00e5 begrenses til tilfeller der behovet for forskjellsbehandling er \u00e5penbart.\u201d<\/p>\n

        Dersom forskjellsbehandlingen har som form\u00e5l \u00e5 fremme likestilling, kan forholdet anses som positiv s\u00e6rbehandling, og dermed v\u00e6re lovlig etter likestillingsloven \u00a7 3a. Bestemmelsen lyder slik:<\/p>\n

        Ulik behandling som i samsvar med lovens form\u00e5l fremmer likestilling mellom kj\u00f8nnene, er ikke i strid med \u00a7 3.<\/p>\n

        Likestillingslovens form\u00e5l er \u00e5 fremme likestilling mellom kj\u00f8nnene, med s\u00e6rlig sikte p\u00e5 \u00e5 fremme kvinners stilling, jf. likestillingsloven \u00a7 1.<\/p>\n

        For at positiv s\u00e6rbehandling skal v\u00e6re tillatt, m\u00e5 flere vilk\u00e5r v\u00e6re oppfylt. I tillegg til at form\u00e5let med tiltaket m\u00e5 v\u00e6re \u00e5 fremme likestilling, m\u00e5 tiltaket rette seg mot det kj\u00f8nnet som st\u00e5r svakest p\u00e5 det aktuelle omr\u00e5det (underrepresentasjon), ulempene tiltaket har for menn veies opp av de fordelene det har for likestilling og tiltaket m\u00e5 opph\u00f8re n\u00e5r form\u00e5let er n\u00e5dd, jf. ot.prp. nr. 77 (2001-2002) s. 41.<\/p>\n

        Dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at det har skjedd diskriminering, skal det legges til grunn at diskriminering har funnet sted, hvis ikke den som er ansvarlig for handlingen, unnlatelsen eller ytringen sannsynliggj\u00f8r at det likevel ikke har skjedd diskriminering, jf. likestillingsloven \u00a7 16.<\/p>\n

        En p\u00e5stand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er \u201dgrunn til \u00e5 tro\u201d at diskriminering er skjedd. P\u00e5standen m\u00e5 st\u00f8ttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for \u00f8vrig.<\/p>\n

        Ombudets vurdering<\/h2>\n

        Ombudet skal ta stilling til om arbeidsgiver handlet i strid med forbudet mot direkte forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn i forbindelse med tilsettingen i stillingen som X og leder av S i Y politidistrikt, jf. likestillingsloven \u00a7 4 andre ledd, jf. \u00a7 3.<\/p>\n

        Ombudet bemerker innledningsvis at det \u00e5 ikke bli tilbudt en stilling klart vil regnes som \u00e5 bli stilt d\u00e5rligere i lovens forstand. Saken reiser sp\u00f8rsm\u00e5let om A ble stilt d\u00e5rligere ved tilsettingen.<\/p>\n

        Ombudet m\u00e5 ta stilling til om det finnes omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at arbeidsgiver har lagt negativ vekt p\u00e5 As kj\u00f8nn ved tilsettingen. Dersom ombudet finner at det er grunn til \u00e5 tro at hans kj\u00f8nn har hatt betydning for tilsettingen, g\u00e5r bevisbyrden over p\u00e5 arbeidsgiver, jf. likestillingsloven \u00a7 16. Arbeidsgiver m\u00e5 da sannsynliggj\u00f8re at diskriminering likevel ikke har skjedd.<\/p>\n

        If\u00f8lge det ulovfestede kvalifikasjonsprinsippet som gjelder ved tilsettinger i det offentlige, skal den som er best kvalifisert for stillingen etter en helhetsvurdering tilsettes. At en mannlig s\u00f8ker fremst\u00e5r som bedre kvalifisert enn den kvinnelige s\u00f8keren som ble tildelt stillingen, er ikke i seg selv tilstrekkelig til \u00e5 fastsl\u00e5 at kj\u00f8nn har blitt vektlagt ved ansettelsen, men det kan v\u00e6re et moment i vurderingen av om det er grunn til \u00e5 tro at forskjellsbehandling har funnet sted.<\/p>\n

        Utgangspunktet for vurderingen etter kvalifikasjonsprinsippet er kravene som g\u00e5r fram av utlysningsteksten. Ellers er sentrale momenter utdanning, arbeidserfaring og personlig egnethet. Det bemerkes i den forbindelse at ombudet ikke foretar en overpr\u00f8ving av arbeidsgivers vurdering av s\u00f8kernes kvalifikasjoner og hvilke kvalifikasjoner som best egner seg for stillingen. Ombudet ser derimot p\u00e5 om det er noe som tyder p\u00e5 at den vurderingen arbeidsgiver har gjort ikke fremst\u00e5r som saklig og balansert.<\/p>\n

        Det fremg\u00e5r av arbeidsgivers vurdering av B at hun er den av de fire s\u00f8kerne som har kortest erfaring. Hun har videre mindre lederutdanning enn A. Politidirektoratet erkjenner at A har mest lederutdanning av s\u00f8kerne. Ombudet legger s\u00e5ledes til grunn at A har mer erfaring og lederutdanning enn B.<\/p>\n

        Ombudet har videre merket seg at det ble p\u00e5pekt i Politidirektoratets tilsynsrapport fra juni 2012 at Y har f\u00e5 kvinnelige ledere og ingen driftsledere er kvinner, og at tilsynet oppfatter at politidistriktets ledelse har et \u00f8nske om \u00e5 \u00f8ke andelen kvinnelige ledere p\u00e5 alle niv\u00e5er. Det at A har mer erfaring og lederutdanning enn B taler for at det foreligger grunn til \u00e5 tro at kj\u00f8nn har hatt betydning for tilsettingen. Det samme gj\u00f8r tilsynsrapporten. Ombudet finner ut ifra dette at det foreligger grunn til \u00e5 tro at kj\u00f8nn har hatt betydning for tilsettingen. Bevisbyrden g\u00e5r dermed over p\u00e5 arbeidsgiver, som m\u00e5 sannsynliggj\u00f8re at diskriminering ikke har funnet sted.<\/p>\n

        Arbeidsgiver hevder at kj\u00f8nn ikke var relevant ved tilsettingen. Det vises til at det ble lagt avgj\u00f8rende vekt p\u00e5 personlig egnethet, noe som f\u00f8rte til at B ble foretrukket fremfor A.<\/p>\n

        Ombudet legger til grunn at personlig egnethet er et sentralt element ved rekruttering av leder. At personlig egnethet var sentralt ved tilsettingen av X g\u00e5r ogs\u00e5 frem av utlysningsteksten. I teksten er de \u00f8nskede personlige egenskapene presisert i \u00e5tte punkter. Samtidig fremg\u00e5r det ogs\u00e5 av utlysningsteksten at \u00abDe personlige egenskapene vil bli tillagt stor vekt\u00bb.<\/p>\n

        For at personlige egenskaper skal kunne v\u00e6re avgj\u00f8rende for en kvalifikasjonsvurdering, m\u00e5 arbeidsgiver kunne vise til at det er tilstrekkelig grunnlag for \u00e5 vurdere alle aktuelle s\u00f8keres personlige egnethet, jf. ot.prp. nr. 67 (2004-2005) s. 31, med videre henvisning til en uttalelse fra Sivilombudsmannen.<\/p>\n

        Sivilombudsmannen har uttalt f\u00f8lgende:
        \u201dI forhold til s\u00f8kere som tilsettingsorganet ikke har tilstrekkelig kunnskap om fra tidligere, m\u00e5 slik kunnskap normalt m\u00e5tte bringes til veie gjennom intervju og ved \u00e5 kontakte oppgitte referanser.\u201d<\/p>\n

        A har anf\u00f8rt at Z ikke hadde grunnlag for \u00e5 vurdere om han var personlig egnet til stillingen. Han viser til at det ikke er foretatt referansesjekk fra hans oppgitte referanser i politiet, men kun fra en privat referanse. If\u00f8lge A burde ogs\u00e5 hans andre referanser v\u00e6rt kontaktet, for \u00e5 s\u00f8rge for et forsvarlig grunnlag for \u00e5 vurdere blant annet hans samarbeidsegenskaper og hans evne til \u00e5 delegere.<\/p>\n

        Arbeidsgiver hevder at Z innhentet uttalelser fra flere av As referanser, blant annet fra politimester i Y politidistrikt. A har uansett arbeidet i politiet i over 20 \u00e5r. Ombudet finner ut ifra dette uansett ikke grunn til \u00e5 betvile at arbeidsgiver hadde grunnlag for \u00e5 vurdere As personlige egnethet til stillingen.<\/p>\n

        Ombudet tar kun stilling til sp\u00f8rsm\u00e5let om arbeidsgiver hadde grunnlag til \u00e5 vurdere As personlige egnethet. Sp\u00f8rsm\u00e5l ut over dette som knytter seg til saksbehandlingen, m\u00e5 eventuelt rettes til Sivilombudsmannen.<\/p>\n

        Arbeidsgiver hevder at det i ansettelsesprosessen ble foretatt en bred og grundig vurdering av samtlige s\u00f8kere. Arbeidsgiver hevder at As svakheter n\u00e5r det gjelder de personlige lederegenskapene trekker ned. Det ble blant annet lagt vekt p\u00e5 at A ikke hadde gjennomf\u00f8rt medarbeidersamtaler i de siste to lederposisjonene, samt at han lett graver seg ned i oppgaver n\u00e5r han heller burde snakke med folk i organisasjonen han leder. Arbeidsgiver bemerket at A er meget samfunnsorientert, har h\u00f8y integritet og kan arbeide m\u00e5lrettet og resultatorientert, men at hans resultatorientering kan prege hans lederstil p\u00e5 en m\u00e5te som gj\u00f8r at han f\u00e5r utfordringer knyttet til \u00e5 f\u00e5 folk med seg. Arbeidsgiver fant ogs\u00e5 at det forel\u00e5 tvil om hans evne til \u00e5 delegere. If\u00f8lge arbeidsgiver preges As samarbeidsevner noe av svakhetene knyttet til kommunikasjon og personalomsorg. Arbeidsgiver bemerket ogs\u00e5 at A, ved \u00e5 opplyse om at han ikke liker \u00e5 bli omtalt i media, viste en svakhet p\u00e5 et av kravene til personlige egenskaper som trekker ned.<\/p>\n

        N\u00e5r det gjelder B opplyste arbeidsgiver at hun har mindre lederutdanning enn A, men at hennes lederegenskaper og personlige egenskaper ble ansett som markert bedre enn As. If\u00f8lge arbeidsgiver syntes Bs lederegenskaper meget gode. Hun har vist meget gode evner til \u00e5 motivere og dermed f\u00e5 med seg sine medarbeidere, og hun balanserer resultatorienteringen godt med ekte personalomsorg. B var ogs\u00e5 if\u00f8lge arbeidsgiver den sterkeste av s\u00f8kerne p\u00e5 kommunikasjon, b\u00e5de mot offentligheten gjennom media og internt i organisasjonen.<\/p>\n

        Ombudet finner ut i fra dette at arbeidsgivers vurdering av personlig egnethet har blitt tillagt avgj\u00f8rende vekt ved helhetsvurderingen av hvem av s\u00f8kerne som var best kvalifisert for stillingen. Uttalelsen fra Z i tilknytning til tilsettingsprosessen st\u00f8tter ogs\u00e5 opp under dette. Z uttalte at kvinner ble spesielt oppfordret til \u00e5 s\u00f8ke p\u00e5 den aktuelle stillingen, og at det var et personalpolitisk m\u00e5l \u00e5 rekruttere kvinner til lederstillinger p\u00e5 dette niv\u00e5et, noe som talte med styrke for \u00e5 foretrekke B. Z uttalte imidlertid videre at selv uten dette momentet ble B ansett som den best kvalifiserte kandidaten.<\/p>\n

        Ombudet finner videre at arbeidsgivers vurdering av s\u00f8kernes personlige egnethet bygger p\u00e5 en saklig og samvittighetsfull vurdering, der vurderingen av b\u00e5de A og B er grundig og konkret opp mot oppgavene som ligger til stillingen.<\/p>\n

        Ombudet har etter dette kommet til at arbeidsgiver har sannsynliggjort at B ble foretrukket fremfor A etter en kvalifikasjonsvurdering, der arbeidsgivers vurdering av personlig egnethet ble tillagt avgj\u00f8rende vekt ved helhetsvurderingen av hvem av s\u00f8kerne som var best kvalifisert for stillingen.<\/p>\n

        Da dette medf\u00f8rer at ombudet konkluderer med at kj\u00f8nn ikke ble tillagt vekt i strid med likestillingsloven, finner ombudet at det i denne saken ikke er n\u00f8dvendig \u00e5 vurdere om det kunne ha foreligget unntak fra forbudet mot forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn p\u00e5 grunnlag av positiv s\u00e6rbehandling etter likestillingsloven \u00a7 3a.<\/p>\n

        Konklusjon<\/h2>\n

        Justis- og beredskapsdepartementet har ikke handlet i strid med forbudet mot direkte forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn i likestillingsloven \u00a7 4 andre ledd, jf. \u00a7 3, ved tilsettingen i stilling som X og leder av felles operativ enhet ved Y politidistrikt.<\/p>\n

        Oslo, 2013-02-11
        Sunniva \u00d8rstavik,
        likestillings- og diskrimineringsombud.<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

        Klager hevdet at kj\u00f8nn ble vektlagt ved utnevningen til stillingen som X og leder av S i Y politidistrikt.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[25],"class_list":["post-15351","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-25"],"yoast_head":"\n11\/2181: Kj\u00f8nn ble ikke vektlagt ved utnevningen til stillingen som leder i politidistrikt. - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-112181\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"11\/2181: Kj\u00f8nn ble ikke vektlagt ved utnevningen til stillingen som leder i politidistrikt. - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Klager hevdet at kj\u00f8nn ble vektlagt ved utnevningen til stillingen som X og leder av S i Y politidistrikt.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-112181\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"17 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-112181\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-112181\/\",\"name\":\"11\/2181: Kj\u00f8nn ble ikke vektlagt ved utnevningen til stillingen som leder i politidistrikt. - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2013-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2013-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-112181\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-112181\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-112181\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"11\/2181: Kj\u00f8nn ble ikke vektlagt ved utnevningen til stillingen som leder i politidistrikt.\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"11\/2181: Kj\u00f8nn ble ikke vektlagt ved utnevningen til stillingen som leder i politidistrikt. - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-112181\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"11\/2181: Kj\u00f8nn ble ikke vektlagt ved utnevningen til stillingen som leder i politidistrikt. - Arkiv","og_description":"Klager hevdet at kj\u00f8nn ble vektlagt ved utnevningen til stillingen som X og leder av S i Y politidistrikt.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-112181\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"17 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-112181\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-112181\/","name":"11\/2181: Kj\u00f8nn ble ikke vektlagt ved utnevningen til stillingen som leder i politidistrikt. - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2013-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2013-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-112181\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-112181\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-112181\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"11\/2181: Kj\u00f8nn ble ikke vektlagt ved utnevningen til stillingen som leder i politidistrikt."}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15351"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15351\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=15351"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=15351"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}