{"id":15352,"date":"2013-01-01T00:00:00","date_gmt":"2013-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2013-122379-bom-i-borettslag-var-ikke-i-strid-med-forbudet-mot-diskriminering-pa-grunn-av-nedsatt-funksjonsevne\/"},"modified":"2013-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2013-01-01T00:00:00","slug":"2013-122379-bom-i-borettslag-var-ikke-i-strid-med-forbudet-mot-diskriminering-pa-grunn-av-nedsatt-funksjonsevne","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-122379-bom-i-borettslag-var-ikke-i-strid-med-forbudet-mot-diskriminering-pa-grunn-av-nedsatt-funksjonsevne\/","title":{"rendered":"12\/2379: Bom i borettslag var ikke i strid med forbudet mot diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\n12\/2379: Bom i borettslag var ikke i strid med forbudet mot diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

Ombudet mottok en klage p\u00e5 at et borettslag handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven da det er montert en bom p\u00e5 borettslagets omr\u00e5de som er l\u00e5st med Oslo-n\u00f8kkelen.<\/p>\n<\/section>\n

\n

Ombudet kom til at borettslaget ikke handlet i strid med forbudet mot indirekte diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne, da bommen var et n\u00f8dvendig tiltak for \u00e5 ivareta et saklig form\u00e5l om trafikksikkerhet.<\/p>\n

Saksnummer: 12\/2379
Lovanvendelse: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4
Hele uttalelsen, datert 20.12.2013<\/strong><\/p>\n

    \n
  • Ombudets uttalelse i pdf-format<\/span>\n<\/li>\n<\/ul>\n

    Ombudets uttalelse<\/h1>\n

    Sakens bakgrunn<\/h2>\n

    X borettslag best\u00e5r av 250 boenheter fordelt p\u00e5 blokker og rekkehus. I fire av blokkene er det rekkeleiligheter i f\u00f8rste etasje tilrettelagt for beboere med nedsatt funksjonsevne. Det er til sammen fem bommer i borettslaget, de fleste av disse er av typen som kan \u00e5pnes med den s\u00e5kalte Oslo-n\u00f8kkelen. Denne saken gjelder bommen i y-veien.<\/p>\n

    Enkelte drosjeselskap og noen andre transport\u00f8rer har Oslon\u00f8kkelen. De transport\u00f8rene innen helsesektoren og drosjene som ikke har Oslon\u00f8kkelen, kommer ikke inn gjennom bommen, og f\u00f8lgelig heller ikke frem til de enkelte beboernes leiligheter. Passasjerene m\u00e5 derfor g\u00e5 fra boligen og ut til bommen, eller f\u00e5 hjelp fra andre til \u00e5 \u00e5pne bommen og slippe transport\u00f8ren gjennom.<\/p>\n

    Pasientreiser har p\u00e5 telefon bekreftet ovenfor ombudet at deres transport\u00f8rer ikke har tilgang p\u00e5 Oslon\u00f8kkelen.<\/p>\n

    A har f\u00e5tt hjelp fra sin mann, B, til \u00e5 klage p\u00e5 bommen i y-veien. <\/p>\n

    A bor i et rekkehus rundt et lite tun med 25 rekkehus. Boligen hennes er tilpasset med heis og diverse andre hjelpemidler. Borettslagets \u00f8vrige leiligheter ligger adskilt fra dem med et gr\u00f8nt omr\u00e5de og har en annen innkj\u00f8ring enn rekkehusene. Borettslaget er delt med en kommunal gangvei, p\u00e5 gangveien i deres del er det flere h\u00f8ye fartsdempere.<\/p>\n

    Partenes syn p\u00e5 saken<\/h2>\n

    A:<\/h3>\n

    A anf\u00f8rer at borettslaget diskriminerer personer med nedsatt funksjonsevne og eldre som er d\u00e5rlige til bens, n\u00e5r adkomsten er stengt med l\u00e5st bom. Alle beboerne har n\u00f8kkel til bommen og de som har bil, kan kj\u00f8re s\u00e5 mye de vil inne p\u00e5 omr\u00e5det. De som er d\u00e5rlig til bens, og ikke kj\u00f8rer selv, m\u00e5 helt ut til bommen for \u00e5 f\u00e5 transport, ettersom Pasienttransport og flere av drosjeselskapene ikke har Oslon\u00f8kkelen.<\/p>\n

    Etter behandling er hun n\u00e6rmest bevisstl\u00f8s p\u00e5 grunn av sterke smertestillende medisiner. Hun m\u00e5 enten ta seg ut til bommen i rullestolen, eller f\u00e5 hjelp av ektefellen til \u00e5 f\u00e5 \u00e5pnet bommen som transport\u00f8ren kommer inn til boligen hennes.<\/p>\n

    AA har tidligere selv tatt kontakt med styret for \u00e5 finne en l\u00f8sning p\u00e5 utfordringer med bommen. I e-post av 11. desember 2012 fikk A tilbakemelding om at styret utreder andre boml\u00f8sninger og tar sikte p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 byttet eksisterende bom med en annen som er bedre tilpasset form\u00e5let. A mener at borettslaget ikke har foretatt noe likevel, selv om de fikk det inntrykk at bommen skulle fjernes eller byttes ut v\u00e5ren 2013. <\/p>\n

    I forhold til borettslagets redegj\u00f8relse bemerker A at ingen av de andre beboere i borettslaget med nedsatt gangfunksjon har blitt spurt av styreleder om situasjonen med l\u00e5st bom. A viser til at flere av beboerne har hatt tilsvarende problemer, spesielt om vinteren n\u00e5r det er sn\u00f8.<\/p>\n

    X borettslag:<\/h3>\n

    Styret i borettslaget avviser at A og andre med nedsatt bevegelsesevne blir diskriminert ved at det er satt opp l\u00e5ste bommer i borettslaget. <\/p>\n

    Borettslaget anf\u00f8rer at begrunnelsen for \u00e5 sette opp bommene, er \u00e5 begrense ferdsel med bil inne p\u00e5 borettslagets omr\u00e5de, med tanke p\u00e5 sikkerheten til barn som leker. Alle beboere har n\u00f8kkel til bommen, men det at man f\u00f8rst m\u00e5 ut av bilen for \u00e5 \u00e5pne bommen for deretter \u00e5 kj\u00f8re inn og s\u00e5 l\u00e5se bommen for \u00e5 ta ut n\u00f8kkelen, har en positiv effekt \u00e5 begrense un\u00f8dvendig kj\u00f8ring. Til tross for at det er anlagt fartsdempere er det mye uvettig kj\u00f8ring p\u00e5 gangveiene inne p\u00e5 omr\u00e5det, fra blant annet private leverand\u00f8rer og pizzabud. Det har forekommet flere ulykker.<\/p>\n

    If\u00f8lge borettslaget er det ikke \u00f8nskelig \u00e5 la bommene st\u00e5 \u00e5pne. Styret i borettslaget har vurdert mulighetene for \u00e5 skifte ut bommen mot y-veien. Styret har vurdert forskjellige l\u00f8sninger, blant annet selvlukkende bom uten manuell l\u00e5s eller bom med myntinnkast. En motorisert bom vil medf\u00f8re dyre vedlikeholdskostnader. I det videre arbeidet med alternative l\u00f8sninger for bom, har styret kommet til at det ikke er aktuelt \u00e5 bytte til annen type bom, jf. brev fra styret 3. november 2013. Styret viser til at det var stor enighet blant beboerne om \u00e5 finne l\u00f8sninger for \u00e5 f\u00e5 stopp p\u00e5 uvettig kj\u00f8ring. En bom som kan \u00e5pnes ved \u00e5 dytte p\u00e5 den, medf\u00f8rer en lettere adkomst for un\u00f8dvendig kj\u00f8ring og gir dermed en mindre grad av sikkerhet.<\/p>\n

    Styret avviser at den l\u00e5ste bommen medf\u00f8rer problemer for beboerne. De har ikke mottatt tilbakemeldinger fra andre beboere om at bommen har v\u00e6rt til hinder i deres hverdag. Alle biler som kj\u00f8rer under TT-ordningen, har dessuten Oslon\u00f8kkelen, og kan kj\u00f8re helt inn til boligen til den som skal hentes.
    Styret ser at den l\u00e5ste bommen kan v\u00e6re en hindring n\u00e5r det gjelder ordin\u00e6r drosjetransport, ettersom ikke alle drosjeeierne har Oslon\u00f8kkelen. Det er tre hovedakt\u00f8rer i Oslo, Oslo Taxi med ca. 900 biler, Norges Taxi med ca. 320 biler og Christiania Taxi med ca. 300 biler. Oslo Taxi har ikke levert Oslon\u00f8kkel til sine drosjeeiere, men enkelte eiere hadde g\u00e5tt til anskaffelse av n\u00f8kkelen p\u00e5 egen h\u00e5nd. Norges Taxi har opplyst at samtlige av deres drosjeeiere har Oslon\u00f8kkel. Det vil si at ca. 5-600 biler av ca. 1.500 drosjer har slik n\u00f8kkel. I tillegg kan hun be om \u00e5 bli hentet av en bil som har Oslon\u00f8kkel. A vil derfor i de aller fleste tilfellene kunne bli hentet ved boligen. Styret mener derfor at eventuell forskjellsbehandling er lovlig.<\/p>\n

    Rettslig grunnlag<\/h2>\n

    Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 annet ledd nr. 3.<\/p>\n

    Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven
    \n<\/h3>\n

    Diskriminerings- og tilgjengelighetslovens form\u00e5l er \u00e5 fremme likestilling og likeverd, sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle, uavhengig av funksjonsevne, og hindre diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne. I tillegg skal loven bidra til nedbygging av samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer og hindre at nye skapes, jf. \u00a7 1. Form\u00e5let med loven er \u201den viktig retningslinje for tolkning av loven\u201d, jf. Ot.prp. nr. 44 (2007.
    2008) side 75 punkt 9.2.5. Loven gjelder p\u00e5 alle samfunnsomr\u00e5der, jf. \u00a7 2 f\u00f8rste
    ledd, og derfor ogs\u00e5 i borettslag og sameier.<\/p>\n

    Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (dtl) forbyr indirekte diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne, jf. \u00a7 4. Med indirekte diskriminering menes enhver tilsynelatende n\u00f8ytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som faktisk virker slik at personer med nedsatt funksjonsevne stilles d\u00e5rligere enn andre. <\/p>\n

    Det f\u00f8lger av dtl \u00a7 4 siste ledd at diskriminering som skyldes mangelfull fysisk tilrettelegging, er utt\u00f8mmende regulert i \u00a7\u00a7 9 og 12.<\/p>\n

    Det f\u00f8lger ogs\u00e5 av loven \u00a7 4 fjerde ledd at forskjellsbehandling som er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 et saklig form\u00e5l, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den som forskjellsbehandles, ikke er \u00e5 anse som diskriminering etter loven. Det er den som forskjellsbehandler som har tvilsrisikoen hvis det f\u00f8rst skjer forskjellsbehandling. Det vil si at handlingen regnes som diskriminerende dersom det ikke p\u00e5vises saklige, n\u00f8dvendige og ikke uforholdsmessige inngripende grunner for handlingen.<\/p>\n

    Etter eierseksjonsloven \u00a7 21 annet ledd kan en sameier, med styrets godkjenning, gjennomf\u00f8re tiltak p\u00e5 fellesarealene som er n\u00f8dvendige p\u00e5 grunn av sameierens eller husstandsmedlemmenes nedsatte funksjonsevne. Godkjenning kan ikke nektes uten saklig grunn.<\/p>\n

    Ombudets vurdering<\/h2>\n

    Innledningsvis vil ombudet kort kommentere burettslagslova \u00a7 5-11 (2). Etter denne bestemmelsen kan en andelseier, med styrets godkjenning gjennomf\u00f8re tiltak p\u00e5 fellesarealene (eigedomen) som er n\u00f8dvendige p\u00e5 grunn av andelseierens eller husstandsmedlemmenes nedsatte funksjonsevne. Godkjenning kan ikke nektes uten saklig grunn. Slike tiltak m\u00e5 i utgangspunktet dekkes av andelseieren selv.<\/p>\n

    Forbudet mot indirekte diskriminering i diskriminerings- og
    tilgjengelighetsloven \u00a7 4 g\u00e5r lenger enn dette. Etter denne bestemmelsen kan borettslaget v\u00e6re forpliktet til \u00e5 gjennomf\u00f8re tiltak for \u00e5 hindre at andelseiere med nedsatt funksjonsevne utsettes for indirekte diskriminering.<\/p>\n

    Diskriminering som skyldes mangelfull fysisk tilrettelegging er utt\u00f8mmende regulert i \u00a7\u00a7 9 og 12, jf. \u00a7 4 siste ledd. Disse bestemmelsene gjelder imidlertid ikke for borettslag og sameier. Bommen i denne saken utgj\u00f8r en fysisk sperre, og det kan derfor sp\u00f8rres om \u00a7 4 siste ledd inneb\u00e6rer at forholdet faller utenfor \u00a7 4. Det er her sp\u00f8rsm\u00e5l om \u00e5 skape tilgjengelighet i form av fysiske inngrep ved for eksempel \u00e5 fjerne, eller bytte ut eksisterende bom. <\/p>\n

    I sak 23\/2010 uttaler Likestillings- og diskrimineringsnemnda likevel at det synes \u00e5 v\u00e6re slik at forbudet mot indirekte diskriminering i \u00a7 4 kan utgj\u00f8re en sikkerhetsventil for fysisk tilrettelegging i tillegg til bestemmelsene i \u00a7\u00a7 9 og 12, jf. brev av 1. september 2010 fra Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet til Likestillings- og diskrimineringsombudet. I den saken var det ogs\u00e5 tale om adgang til egen bolig i et sameie, og nemnda kom til at \u00a7 4 siste ledd ikke var til hinder for en vurdering opp mot forbudet mot indirekte diskriminering i \u00a7 4. Dette er heller ikke problematisert i nemndas siste sak 18\/2013, som ogs\u00e5 omhandlet bom i sameie. Ombudet legger dermed til grunn at sp\u00f8rsm\u00e5let kan vurderes etter forbudet mot indirekte diskriminering i dtl \u00a7 4 selv om det handler om fysiske forhold.<\/p>\n

    Sp\u00f8rsm\u00e5let i denne saken er om bommen som er satt opp mot Y-veien i
    X borettslag virker indirekte diskriminerende overfor A, som bruker rullestol, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4.<\/p>\n

    D\u00e5rligere stilt?<\/h3>\n

    Ombudet skal f\u00f8rst ta stilling til om bommen som er l\u00e5st med Oslon\u00f8kkelen, faktisk virker slik at A stilles d\u00e5rligere enn andre beboere p\u00e5 grunn av hennes nedsatte bevegelsesevne, jf. \u00a7 4 tredje ledd. Det er en n\u00f8ytral handling \u00e5 sette opp en bom. Bommen kan imidlertid f\u00f8re til at personer med nedsatt funksjonsevne, som redusert bevegelsesevne og eldre som er d\u00e5rlig til beins f\u00e5r redusert sin bevegelsesfrihet.<\/p>\n

    Bommen i denne saken er plassert slik at man ikke kommer inn p\u00e5 tunet med bil, hvis man ikke har n\u00f8kkel til bommen. Alle beboere har f\u00e5tt tildelt n\u00f8kkel, og kan kj\u00f8re inn til egen bolig ved behov. Pasienttransport og en del drosjer har ikke Oslon\u00f8kkelen og kommer derfor ikke inn p\u00e5 boligomr\u00e5det uten at noen kommer og l\u00e5ser opp bommen. Den l\u00e5ste bommen m\u00e5 derfor sies \u00e5 medf\u00f8re ulemper for bevegelseshemmede, og at de stilles d\u00e5rligere enn andre. <\/p>\n

    Er bommen likevel lovlig?<\/h3>\n

    Dersom montering av bommen er begrunnet i saklige hensyn, som er n\u00f8dvendige og ikke uforholdsmessig inngripende overfor dem som rammes, vil handlingen ikke v\u00e6re i strid med loven, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4 fjerde ledd. Alle tre vilk\u00e5rene m\u00e5 v\u00e6re oppfylt for at ordningen med bommen skal v\u00e6re tillatt etter unntaksadgangen.<\/p>\n

    Sp\u00f8rsm\u00e5let ombudet f\u00f8rst m\u00e5 ta stilling til, er om bommen ble satt opp for \u00e5 ivareta et saklig form\u00e5l. Borettslaget har forklart at begrunnelsen for oppsetting av bommen er \u00e5 begrense ferdsel med bil inne p\u00e5 borettslagets omr\u00e5de, med tanke p\u00e5 sikkerheten til barn som leker. Til tross for at det er anlagt fartsdempere er det mye uvettig kj\u00f8ring p\u00e5 gangveiene inne p\u00e5 omr\u00e5det, fra blant annet private leverand\u00f8rer og pizzabud. Det har forekommet flere ulykker. I ot.prp. nr. 44 (2007-2008) nevnes at hensynet til andres helse og sikkerhet er et typisk saklig form\u00e5l. Ombudet finner at sameiets \u00f8nske om \u00e5 begrense trafikken av hensyn til beboere i sameiet er en beskyttelsesverdig og legitim interesse.<\/p>\n

    Det neste ombudet skal vurdere, er om den l\u00e5ste bommen er n\u00f8dvendig for \u00e5 ivareta \u00f8nsket om mindre trafikk p\u00e5 fellesomr\u00e5det og hensynet til barnas sikkerhet. I dette ligger b\u00e5de et krav om at tiltaket er egnet og at det ikke finnes andre tiltak som er mindre inngripende overfor personene som rammes. Det er ikke dokumentert hvor stor reduksjon i trafikken som skyldes bommen, med tanke p\u00e5 at alle beboere har n\u00f8kkel. Bommen vil imidlertid likevel kunne sies \u00e5 utgj\u00f8re en fysisk hindring i st\u00f8rre eller mindre grad, og som dermed er et egnet tiltak for \u00e5 begrense kj\u00f8ring p\u00e5 fellesomr\u00e5det.<\/p>\n

    Her er imidlertid sp\u00f8rsm\u00e5let om borettslaget kunne valgt andre alternativer enn en bom l\u00e5st med Oslon\u00f8kkelen, for \u00e5 begrense trafikken p\u00e5 fellesomr\u00e5dene. Ombudet er kjent med at det finnes selvlukkende bommer og bommer som \u00e5pnes med myntinnkast, som vil kunne ivareta hensynet til trafikk inne p\u00e5 borettslagets omr\u00e5de og vil samtidig ikke stille personer med nedsatt funksjonsevne d\u00e5rligere enn andre. En av disse bom variantene er derfor et mulig praktisk alternativ til dagens l\u00e5ste bom.<\/p>\n

    Likestillings- og diskrimineringsnemndas sak 18\/2013 har flere likhetstrekk med denne saken, og vil derfor legge f\u00f8ringer for ombudets vurderinger. I den saken var forholdet ogs\u00e5 at det var satt opp en bom i et sameie som gjorde det vanskelig for klager \u00e5 ta seg til og fra sin leilighet. Klager viste til at det ville bli lettere for ham dersom det ble installert automatisk \u00e5pne-\/lukkemekanisme p\u00e5 bommen. Likestillings- og diskrimineringsnemnda konkluderte med at sameiet ikke handlet i strid med forbudet mot indirekte diskriminering i dtl \u00a7 4. Nemnda begrunnet dette med at:<\/p>\n

    \u00ab\u2026 Nemnda mener at det er n\u00f8dvendig for sameiet \u00e5 ha en bom for \u00e5 ivareta hensynet til mindre trafikk p\u00e5 fellesomr\u00e5det. \u00c5 installere elektrisk bom for \u00e5 gj\u00f8re det lettere \u00e5 kj\u00f8re inn p\u00e5 fellesomr\u00e5det, vil derfor virke mot form\u00e5let med \u00e5 ha en bom\u2026\u00bb<\/p>\n

    Nemnda konstaterer alts\u00e5 at en bom som gj\u00f8r det lettere \u00e5 kj\u00f8re inn p\u00e5 fellesomr\u00e5det, vil virke mot form\u00e5let med \u00e5 ha en bom, og at den manuelle bommen s\u00e5ledes er n\u00f8dvendig. Dette kan man si vil v\u00e6re tilfellet i X borettslag ogs\u00e5.<\/p>\n

    Det siste ombudet m\u00e5 ta stilling til, er om bommen inneb\u00e6rer en uforholdsmessig ulempe for A. Ombudet m\u00e5 foreta en interesseavveiing mellom borettslagets behov for \u00e5 hindre un\u00f8dvendig og farlig kj\u00f8ring i boligomr\u00e5det og As behov for \u00e5 kunne f\u00e5 transport til og fra boligen. Ombudet ser at det vil v\u00e6re enklere for A \u00e5 bli hentet og kj\u00f8rt av pasienttransport\/drosje dersom bommen ikke var l\u00e5st. <\/p>\n

    Ombudet har imidlertid komme til at de ulempene bommen utgj\u00f8r for A, ikke er st\u00f8rre enn at det m\u00e5 aksepteres, sett opp mot behovet for \u00e5 sikre boligomr\u00e5det mot farlig kj\u00f8ring. Under behandlingen av saken har det kommet fram at ca. en tredjedel av drosjene i Oslo har Oslon\u00f8kkelen, i tillegg til de drosjene som kj\u00f8rer under TT-ordningen. Det er mulig \u00e5 bestille drosje som har Oslon\u00f8kkel, slik at bilen kan kj\u00f8re helt inn til boligen til den som skal hentes. A vil derfor i de aller fleste tilfellene kunne bli hentet ved boligen. Den st\u00f8rste utfordringen hennes er kj\u00f8ringen med Pasienttransport, som hun reiser med to ganger hver uke.<\/p>\n

    Ombudet har ogs\u00e5 lagt vekt p\u00e5 Likestillings- og diskrimineringsnemndas siste vedtak, 18\/2013, og nemndas vurdering av hvor langt et borettslag eller sameie er forpliktet til \u00e5 s\u00f8rge for tilgjengelighet ved \u00e5 bytte ut en eksisterende bom.<\/p>\n

    P\u00e5 bakgrunn av ovenst\u00e5ende, kan ikke ombudet se at bommen, l\u00e5st med Oslon\u00f8kkel, inneb\u00e6rer en uforholdsmessig byrde for A. Hun vil i de fleste tilfellene kunne f\u00e5 transport helt fra og til inngangsd\u00f8ren. At hun m\u00e5 bestille transport i noe lengre tid i forveien, og m\u00e5 p\u00e5regne \u00e5 vente noe lengre enn andre, kan ikke anses \u00e5 v\u00e6re en uforholdsmessighet som setter til side borettslagets behov for et trafikksikkert boligomr\u00e5de. X borettslag handler derfor ikke i strid med forbudet mot indirekte diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne.<\/p>\n

    Ombudet ser imidlertid grunn til \u00e5 p\u00e5peke at Pasientreiser vil v\u00e6re n\u00e6rmere til \u00e5 b\u00e6re ansvaret og kostnadene for at pasientene f\u00e5r en fullverdig tjeneste enn et borettslag. Pasientreiser er reiser til og fra offentlig godkjent behandling. Det er de fire regionale helseforetakene som har ansvaret for og finansierer pasientreiser gjennom de lokale helseforetak. Etter ombudets vurdering vil det v\u00e6re urimelig \u00e5 legge ansvaret p\u00e5 borettslaget og deres beboere, for at folk skal f\u00e5 fullt utbytte av en offentlig finansiert tjeneste. Ombudet vil oversende en anonymisert kopi av uttalelsen og ta opp saken med Pasientreiser.<\/p>\n

    Konklusjon<\/h2>\n

    Ombudet finner at X borettslag v\/styret ikke handler i strid med forbudet mot indirekte diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4 ved \u00e5 begrense tilgangen til boligomr\u00e5det med bom l\u00e5st med Oslon\u00f8kkel.<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Ombudet mottok en klage p\u00e5 at et borettslag handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven da det er montert en bom p\u00e5 borettslagets omr\u00e5de som er l\u00e5st med Oslo-n\u00f8kkelen.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[25],"class_list":["post-15352","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-25"],"yoast_head":"\n12\/2379: Bom i borettslag var ikke i strid med forbudet mot diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-122379-bom-i-borettslag-var-ikke-i-strid-med-forbudet-mot-diskriminering-pa-grunn-av-nedsatt-funksjonsevne\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"12\/2379: Bom i borettslag var ikke i strid med forbudet mot diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Ombudet mottok en klage p\u00e5 at et borettslag handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven da det er montert en bom p\u00e5 borettslagets omr\u00e5de som er l\u00e5st med Oslo-n\u00f8kkelen.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-122379-bom-i-borettslag-var-ikke-i-strid-med-forbudet-mot-diskriminering-pa-grunn-av-nedsatt-funksjonsevne\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"14 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-122379-bom-i-borettslag-var-ikke-i-strid-med-forbudet-mot-diskriminering-pa-grunn-av-nedsatt-funksjonsevne\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-122379-bom-i-borettslag-var-ikke-i-strid-med-forbudet-mot-diskriminering-pa-grunn-av-nedsatt-funksjonsevne\/\",\"name\":\"12\/2379: Bom i borettslag var ikke i strid med forbudet mot diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2013-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2013-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-122379-bom-i-borettslag-var-ikke-i-strid-med-forbudet-mot-diskriminering-pa-grunn-av-nedsatt-funksjonsevne\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-122379-bom-i-borettslag-var-ikke-i-strid-med-forbudet-mot-diskriminering-pa-grunn-av-nedsatt-funksjonsevne\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-122379-bom-i-borettslag-var-ikke-i-strid-med-forbudet-mot-diskriminering-pa-grunn-av-nedsatt-funksjonsevne\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"12\/2379: Bom i borettslag var ikke i strid med forbudet mot diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"12\/2379: Bom i borettslag var ikke i strid med forbudet mot diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-122379-bom-i-borettslag-var-ikke-i-strid-med-forbudet-mot-diskriminering-pa-grunn-av-nedsatt-funksjonsevne\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"12\/2379: Bom i borettslag var ikke i strid med forbudet mot diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne - Arkiv","og_description":"Ombudet mottok en klage p\u00e5 at et borettslag handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven da det er montert en bom p\u00e5 borettslagets omr\u00e5de som er l\u00e5st med Oslo-n\u00f8kkelen.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-122379-bom-i-borettslag-var-ikke-i-strid-med-forbudet-mot-diskriminering-pa-grunn-av-nedsatt-funksjonsevne\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"14 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-122379-bom-i-borettslag-var-ikke-i-strid-med-forbudet-mot-diskriminering-pa-grunn-av-nedsatt-funksjonsevne\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-122379-bom-i-borettslag-var-ikke-i-strid-med-forbudet-mot-diskriminering-pa-grunn-av-nedsatt-funksjonsevne\/","name":"12\/2379: Bom i borettslag var ikke i strid med forbudet mot diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2013-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2013-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-122379-bom-i-borettslag-var-ikke-i-strid-med-forbudet-mot-diskriminering-pa-grunn-av-nedsatt-funksjonsevne\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-122379-bom-i-borettslag-var-ikke-i-strid-med-forbudet-mot-diskriminering-pa-grunn-av-nedsatt-funksjonsevne\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-122379-bom-i-borettslag-var-ikke-i-strid-med-forbudet-mot-diskriminering-pa-grunn-av-nedsatt-funksjonsevne\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"12\/2379: Bom i borettslag var ikke i strid med forbudet mot diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15352"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15352\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=15352"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=15352"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}