{"id":15354,"date":"2013-01-01T00:00:00","date_gmt":"2013-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2013-13165-pensjonsavtale-var-ikke-i-strid-med-likestillingsloven\/"},"modified":"2013-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2013-01-01T00:00:00","slug":"2013-13165-pensjonsavtale-var-ikke-i-strid-med-likestillingsloven","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-13165-pensjonsavtale-var-ikke-i-strid-med-likestillingsloven\/","title":{"rendered":"13\/165 Pensjonsavtale var ikke i strid med likestillingsloven"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\n13\/165 Pensjonsavtale var ikke i strid med likestillingsloven
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

En pensjonsforsikring var ikke i strid med likestillingsloven selv om den ga kvinnelige fysiokjemikere, som var ansatt f\u00f8r 1.1.1987, bedre rettigheter enn menn i samme situasjon.<\/p>\n<\/section>\n

\n

Pensjonsavtalen innebar at kvinnene fikk full offentlig tjenestepensjon ved fylte 65 \u00e5r. Menn fikk f\u00f8rst full offentlig tjenestepensjon ved 68 \u00e5r. B klaget p\u00e5 dette, idet han mente han ble forskjellsbehandlet etter likestillingsloven \u00a7 3. <\/p>\n

Ombudet vurderte saken slik at kvinnene som ble ansatt f\u00f8r 1.1.1987 ble stilt bedre enn menn i samme situasjon, og at dette innebar en direkte forskjellsbehandling etter likestillingsloven \u00a7 3. Ombudet kom, til tross for dette, ikke til at det forel\u00e5 brudd p\u00e5 loven. Bakgrunnen var blant annet at hensynet til kvinnene som hadde innrettet seg etter aldersgrensen m\u00e5tte veie tungt. Ombudet viste til at det ville v\u00e6re urimelig at kvinnene, som hadde blitt forespeilet \u00e5 g\u00e5 av da de ble 65 \u00e5r, m\u00e5tte st\u00e5 tre \u00e5r lengre i arbeid enn forespeilet. Det ble ogs\u00e5 vist til at overgangsordningen hadde blitt praktisert konsekvent i 25 \u00e5r uten at fagforeningene har \u00f8nsket \u00e5 endre bestemmelsen.<\/p>\n

Ombudets uttalelse er p\u00e5klaget til Likestillings- og diskrimineringsnemda, som opprettholdt ombudets uttalelse. Nemndas referanse er 41\/2014.<\/p>\n

    \n
  • Saksnummer: 13\/165<\/strong>\n<\/li>\n
  • Lovgrunnlag: Likestillingsloven \u00a7 3<\/strong><\/li>\n
  • Dato for uttalelse: 10.10.2013<\/strong><\/li>\n<\/ul>\n

    OMBUDETS UTTALELSE<\/h1>\n

    Sakens bakgrunn<\/h2>\n

    Saken reiser sp\u00f8rsm\u00e5l om X universitetssykehus sin pensjonsavtale med Y pensjonsforsikring er i strid med likestillingsloven, ved at kvinnelige fysiokjemikere som var innmeldt og ansatt f\u00f8r 1.1 1987 har pensjonsalder p\u00e5 65 \u00e5r mot full offentlig tjenestepensjon. Menn som er innmeldt samme \u00e5r f\u00e5r full offentlig tjenestepensjon ved 68 \u00e5r.<\/p>\n

    Endringer i pensjonsvedtektene<\/h3>\n

    F\u00f8r 1. januar 1987 fulgte det av pensjonsvedtektene at det var ulik aldersgrense for kvinnelige og mannlige fysiokjemikere. Kvinner hadde en aldersgrense p\u00e5 65 \u00e5r med full offentlig tjenestepensjon, mens aldersgrensen var 68 \u00e5r for menn. Pensjonsordningen for X universitetssykehus fremg\u00e5r av pensjonsvedtektene for Z kommune. I forbindelse med en endring av regelen om arbeidstidsforkortelsen i 1987, ble det ogs\u00e5 foretatt endringer av aldersgrensen for de stillinger der det var en forskjell mellom mannlige og kvinnelige ansatte, jf. bystyrevedtak av 1987. Pensjonsalderen for klagers aktuelle yrkesgruppe, fysiokjemikere, ble i den forbindelse endret til 68 \u00e5r for b\u00e5de menn og kvinner.<\/p>\n

    I vedtaket fra bystyret fra 1986 er begrunnelsen for endringen av aldersgrensen lagt frem slik:<\/p>\n

    \u00abStore grupper av arbeidstakere i Z kommune har aldersgrense og dermed ogs\u00e5 pensjonsalder bestemt ut fra stillingens timetall pr. uke, n\u00e5 40 og 38 timer, og som ut fra 1.1.1987 endres til h.h.v 37 \u00bd og 35 \u00bd.<\/p>\n

    Hvis bestemmelsen i pensjonsvedtekten ikke endres, blir aldersgrensen for alle disse stillingene fra 1.1.1987 70 \u00e5r mot f\u00f8r 1.1.1987 65 \u00e5r for kvinnelige arbeidstakere og 68 \u00e5r for mannlige arbeidstakere. Denne kj\u00f8nnsbestemte forskjell i aldersgrenser er i strid med likestillingsloven \u00a7 5 og b\u00f8r oppheves.<\/p>\n

    Ingen har i dag oversikt over alle som n\u00e5 opptjener pensjonsrettigheter i forhold til de nevnte aldersgrensebestemmelser. En gjennomgang av disse stillingene med sikte p\u00e5 \u00e5 vurdere behovet for lavere aldersgrense enn 68 \u00e5r, vil kreve atskillig tid. For \u00e5 tilfredsstille likestillingslovens \u00a7 5 b\u00f8r de kvinnelige arbeidstakere f\u00e5 samme aldersgrenser som mennene har i dag. Dette er til fordel for disse ved d\u00f8d og uf\u00f8rhet f\u00f8r de har opptjent full pensjonsgivende tjenestetid idet ogs\u00e5 tiden frem til aldersgrensen i disse tilfellende er tellende. Den rett de n\u00e5 har til alderspensjon fra fylte 65 \u00e5r eller tidligere, b\u00f8r de beholde s\u00e5 lenge de fortsetter i samme stilling etter 1.1.1987.\u00bb<\/p>\n

    Overgangsordningen<\/h3>\n

    Endringen av aldersgrenser fikk ikke tilbakevirkende kraft for de kvinnene som med endringen fikk endret vilk\u00e5r for pensjonspoeng midt i opptjeningsperioden og som arbeidsgiver hadde forpliktet seg til etter arbeidsavtalen. For de kvinnene som var ansatt med pensjonsalder p\u00e5 65 \u00e5r f\u00f8r 1. januar 1987, og som hadde startet opptjening p\u00e5 disse premissene, ble det dermed laget en overgangsordning. Overgangsordningen inneb\u00e6rer at de aktuelle kvinnene kan velge om de vil g\u00e5 av ved fylte 65 \u00e5r mot full offentlig tjenestepensjon, dersom opptjeningsvilk\u00e5rene er oppfylt. Dette forutsatte at de aktuelle kvinnene arbeidet i samme stilling i hele opptjeningsperioden frem til pensjonsalder. Det innebar at de heller ikke kunne skifte stilling sykehusinternt. Dersom den kvinnelige arbeidstakeren endrer stilling, selv internt p\u00e5 sykehuset, vil hun f\u00e5 h\u00f8yere pensjonsalder, jf. pensjonsvedtektene \u00a7 17-9.<\/p>\n

    Endringen i pensjonsvedtektene \u00a7 17-9 lyder slik:<\/p>\n

    \u00abEn kvinnelig pensjonsberettiget som i forbindelse med arbeidstidsforkortelsen pr. 1. januar 1987 fikk en h\u00f8yere aldersgrense enn den som gjaldt tidligere (65 \u00e5r), kan fratre stillingen etter reglene i \u00a7 5-1 og slik at aldersgrensen p\u00e5 65 \u00e5r anses \u00e5 v\u00e6re beholdt.<\/p>\n

    Oppsatt pensjon i henhold til \u00a7 11-1 beregnes og utbetales som om aldersgrensen fortsatt var 65 pr.\u00bb <\/p>\n

    Etter \u00a7 5-1 i pensjonsvedtektene har de aktuelle kvinnene krav p\u00e5 alderspensjon fra folketrygden ved fylte 65 \u00e5r. Bestemmelsen i \u00a7 11-1 gir rett til alle pensjonsrettighetene etter vedtektene bortsett fra midlertidig uf\u00f8repensjon.<\/p>\n

    I vedtektene st\u00e5r det f\u00f8lgende:
    \u00abKvinnelige arbeidstakere i stillinger som i forbindelse med arbeidstidsforkortelsen fra 1.1.1987 f\u00e5r h\u00f8yere aldersgrense enn 65 \u00e5r, beholder retten til \u00e5 fratre samme stilling med samme straks l\u00f8pende pensjon n\u00e5r sum alder og tjenestetid er 85 \u00e5r, tidligst fra fylte 62 \u00e5r.<\/p>\n

    Fratrer arbeidstakeren stillingen uten rett til straks l\u00f8pende alderspensjon, skal den oppsatte alderspensjon l\u00f8pe fra og beregnes ut fra stillingens tidligere aldersgrense, 65 \u00e5r.\u00bb<\/p>\n

    Arbeidstakere i offentlig sektor kan g\u00e5 av tre \u00e5r tidligere enn aldersgrensen<\/h3>\n

    Arbeidstakere i offentlig sektor har i tillegg mulighet til \u00e5 g\u00e5 av med full pensjon tre \u00e5r tidligere enn aldersgrensen dersom summen av tjenestetid og alder er minst 85 \u00e5r. I praksis inneb\u00e6rer dette at de kvinnelige fysiokjemikerne ved X universitetssykehus som var ansatt f\u00f8r 1.1 1987 kan fratre ved 62 \u00e5r med full tjenestepensjon, forutsatt at de \u00f8vrige vilk\u00e5rene er oppfylt. Menn i samme stilling og med samme ansettelsestidspunkt kan dermed f\u00f8rst fratre ved fylte 65 \u00e5r forutsatt at vilk\u00e5rene er oppfylt.<\/p>\n

    Det ombudet skal ta stilling til er alts\u00e5 om overgangsordningen er i strid med likestillingsloven.<\/p>\n

    B sine pensjonsrettigheter:<\/h3>\n

    B har jobbet som fysiokjemiker ved X universitetssykehus siden 1982. Under hele arbeidsforholdet har han opparbeidet pensjonsrettigheter i Y pensjonsforsikring, alts\u00e5 f\u00f8r 1987. B har en aldersgrense p\u00e5 68 \u00e5r og har f\u00f8rst anledning til \u00e5 g\u00e5 av med vedtektsfestet tjenestepensjon fra fylte 65 \u00e5r, grunnet s\u00e6rskilte rettigheter for offentlige ansatte. Dersom B g\u00e5r av ved fylte 62 \u00e5r og oppfyller vilk\u00e5rene for AFP, f\u00e5r han kun en AFP-pensjon som utelukkende er basert p\u00e5 opptjening i folketrygden. Det vil si at han ikke f\u00e5r alderspensjon f\u00f8r ved fylte 65 \u00e5r.<\/p>\n

    I Bs tilfelle er forventet pensjon ved 62 \u00e5r 24 510 kroner, mens ved 65 \u00e5r 27 068. Fra fylte 67 \u00e5r samordnes pensjonen med alderspensjonen fra folketrygden. Tjenestepensjon vil da utgj\u00f8re 6499 kroner, og alderspensjon vil utgj\u00f8re 21 737.<\/p>\n

    B er f\u00f8dt 27. 10. 1952 og fyller 65 \u00e5r i oktober i \u00e5r. B er en av to menn som var innmeldt og ansatt f\u00f8r 1.1.1987 og som har hatt samme stilling siden f\u00f8r 1.1.1987. I august 2012 kontaktet B Y pensjonsforsikring for \u00e5 unders\u00f8ke sine pensjonsrettigheter. B tok deretter kontakt med arbeidstakerorganisasjonen NITO, som rettet en henvendelse til Y pensjonsforsikring. I brev av 25. oktober 2012 bekreftet Y pensjonsforsikring at 65 \u00e5rs aldersgrensen ikke gjelder for han.<\/p>\n

    Partenes syn p\u00e5 saken<\/h2>\n

    NITO:<\/h3>\n

    NITO hevder p\u00e5 vegne av B at X universitetssykehus sin pensjonsavtale med Y pensjonsforsikring er i strid med likestillingsloven fordi avtalen gir kvinner ansatt f\u00f8r 1.1. 1987 bedre pensjonsrettigheter enn menn ansatt f\u00f8r 1. 1. 1987. Overgangsendringen er i strid med b\u00e5de likestillingsloven \u00a7 3 og likel\u00f8nnsbestemmelsen i \u00a7 5. Kvinnelige og mannlige fysiokjemikere har samme stilling og utf\u00f8rer samme type arbeid. Med l\u00f8nn menes det alminnelige arbeidsvederlag samt andre tillegg eller fordeler eller andre goder som ytes av arbeidsgiveren. Prinsippet om lik avl\u00f8nning av kvinner og menn fremg\u00e5r av E\u00d8S-avtalen artikkel 69. Bestemmelsen tilsvarer EFs traktatens artikkel 119. I henhold til bestemmelsen skal avtalepartene gjennomf\u00f8re prinsippet om lik l\u00f8nn for kvinnelige og mannlige arbeidstakere for samme arbeid.<\/p>\n

    Artikkel 69 utfylles av r\u00e5dsdirektiv 86\/378\/E\u00d8F av 24. juli 1986 om gjennomf\u00f8ring av prinsippet om lik behandling av menn og kvinner i yrkesbaserte trygdeordninger. Direktivet er inntatt i E\u00d8S-avtalens vedlegg XVII pkt. 20. Direktivet ble endret 20. desember 1996 ved r\u00e5dsdirektiv 96\/97\/E\u00d8F. I endringsdirektivet fremg\u00e5r det at b\u00e5de offentlige og private kollektive tjenestepensjonsordninger skal likebehandle kvinner og menn, jf. Barbersaken (C-262\/88). EF- domstolen fastslo 17. mai 1991 at alle former for ytelser fra arbeidsgiver til arbeidstaker under yrkesbaserte trygdeordninger er \u00e5 anse som l\u00f8nn i Romatrakatatens art. 119. Endringsdirektivet (r\u00e5dsdirektiv 96\/97) ble gitt tilbakevirkende kraft, se direktivets art. 2.<\/p>\n

    NITO mener at det i den foreliggende saken er en \u00e5penbar usaklig forskjellsbehandling av menn som er i strid med likestillingsloven og E\u00d8S\/EU-retten. Forskjellsbehandling skal i henhold til praksis kun aksepteres dersom det foreligger saklige og tungtveiende grunner for diskrimineringen. Dette ulovfestede unntaket er praktisert meget snevert, og X universitetssykehus har ikke begrunnet at unntaksbestemmelsen kommer til anvendelse.<\/p>\n

    NITO mener X universitetssykehus sitt argument om at mannlige fysiokjemikerne aldri har hatt en aldersgrense p\u00e5 65 \u00e5r og dermed ikke kan forvente det, ikke kan f\u00f8re frem. Utgangspunktet er at kvinner og menn skal ha de samme forutsetningene i arbeidslivet. Det vil da inneb\u00e6re en lovstridig praksis dersom ordningen opprettholdes uten at menn gis den samme rettigheten.<\/p>\n

    NITO er uenig i sykehusets argumentasjon om at en lavere pensjonsalder ikke entydig kan anses som et gode. NITO mener at praksisen b\u00f8r endres enten ved at mannlige fysiokjemikere gis samme rettigheter som sine kvinnelige kolleger, eller ved at de kvinnelige fysiokjemikerne ansatt f\u00f8r 1. januar 1987 f\u00e5r samme aldersgrense som sine mannlige kolleger.<\/p>\n

    Dersom det medf\u00f8rer riktighet at arbeidstakerorganisasjonene ga sin tilslutning til at den kj\u00f8nnsdiskriminerende praksisen skulle fortsette, kan det likevel ikke medf\u00f8re at det ulovfestede unntaket kommer til anvendelse. NITO hevder ogs\u00e5 at det ikke foreligger en slik avtale. Uansett vil en slik avtale v\u00e6re i strid med likestillingsloven og dermed ugyldig. Det kan ikke ha betydning om NITO ikke har klaget p\u00e5 den kj\u00f8nnsdiskriminerende praksisen tidligere. NITO ble f\u00f8rst kjent med forskjellsbehandlingen da deres medlem B kontaktet NITO i 2012. Det er sv\u00e6rt f\u00e5 mannlige ansatte fysiokjemikere ved X universitetssykehus og problemstillingen har f\u00f8rst blitt aktualisert ved denne saken. P\u00e5 n\u00e5v\u00e6rende tidspunkt er det kun to mannlige fysiokjemikere ved X universitetssykehus som blir ber\u00f8rt av en eventuell endring. X universitetssykehus fremlegger som eneste alternativ at de 15 kvinnene, som kan bli ber\u00f8rt av en avgj\u00f8relse i klagers fav\u00f8r, f\u00e5r hevet aldersgrensen til 68 \u00e5r. Et annet og mer n\u00e6rliggende alternativ vil v\u00e6re at X universitetssykehus senker aldersgrensen for de to ber\u00f8rte mannlige fysiokjemikerne til 65 \u00e5r.<\/p>\n

    At det eksisterer tilsvarende pensjonsordninger i andre virksomheter, kan ikke medf\u00f8re at pensjonsavtalen er saklig etter likestillingsloven.<\/p>\n

    X Universitetssykehus:<\/h3>\n

    X universitetssykehus mener at forskjellsbehandlingen er saklig begrunnet.<\/p>\n

    Menn har alltid hatt en pensjonsgrense p\u00e5 68 \u00e5r og det var dermed ikke et behov for \u00e5 omfatte dem i overgangsordningen. Det hadde stilt seg annerledes dersom begge kj\u00f8nn hadde hatt en aldersgrense p\u00e5 65 \u00e5r, som deretter ble hevet til 68 \u00e5r, og det ble laget en overgangsordning som kun gjaldt kvinner. I denne saken er det vanskelig \u00e5 se at en mannlig arbeidstaker skal ha krav p\u00e5 en rettighet han aldri har hatt. Klager har ikke p\u00e5 noe tidspunkt blitt forespeilet en aldersgrense p\u00e5 65 \u00e5r.<\/p>\n

    En lavere pensjonsalder kan ikke entydig ses p\u00e5 som et gode. Dersom arbeidstaker faktisk m\u00e5 fratre sin stilling ved oppn\u00e5dd pensjonsalder vil lav aldersgrense gi kortere tid p\u00e5 \u00e5 oppn\u00e5 full pensjonsopptjening. Full opptjening er 30 \u00e5r i offentlige tjenestepensjonsordninger.<\/p>\n

    Z bystyre har kompetanse til \u00e5 endre vedtektene etter forhandling med ansattes organisasjoner. Ansvaret for utformingen av overgangsordningen for kvinnelige fysiokjemikere ligger hos Z bystyre og ikke hos X universitetssykehus.<\/p>\n

    Det er neppe et alternativ \u00e5 endre overgangsordningen til \u00e5 omfatte menn slik at disse f\u00e5r en aldersgrense p\u00e5 65 \u00e5r. Dersom ombudet kommer til at overgangsordningen er i strid med likestillingsloven, er det mer sannsynlig at endringen vil best\u00e5 i at pensjonsalderen for de aktuelle kvinnene, ansatt f\u00f8r 1.1.1987 som per i dag fortsatt er i en overgangsordning, mister sin rett til \u00e5 beholde aldersgrensen p\u00e5 65 \u00e5r.<\/p>\n

    X universitetssykehus mener denne saken er sv\u00e6rt spesiell. Saken gjelder en s\u00e6rordning som ble innf\u00f8rt for over 25 \u00e5r siden. NITO har hatt 25 \u00e5r p\u00e5 seg til \u00e5 ta opp saken dersom de mente at ordningens slo urimelig ut overfor deres mannlige medlemmer. Det vil sl\u00e5 urimelig ut for de kvinnene som fortsatt st\u00e5r i disse stillingene dersom det gj\u00f8res endringer n\u00e5. Siden 1987 har de hatt en forventning om og innrettet seg etter en aldersgrense p\u00e5 65 \u00e5r.
    Det er kun et f\u00e5tall kvinner, n\u00e6rmere bestemt 15 stykker, som har st\u00e5tt i disse stillingene siden 1987. Disse 15 fordeler seg aldersmessig slik: 48, 54, 56, 58 (2 stk) 59, 61 (3 stk), 62 (2 stk) og 69. Ordningen vil derfor opph\u00f8re om noen \u00e5r. Det er da spesielt om NITO bidrar til at egne kvinnelige medlemmer f\u00e5r en forh\u00f8yet pensjonsalder p\u00e5 slutten av deres yrkeskarriere, p\u00e5 grunn av en klage fra ett mannlig NITO medlem. En av de ber\u00f8rte kvinnene er medlem av Fagforbundet, mens de \u00f8vrige 14 er medlem av NITO. <\/p>\n

    Uansett kan X universitetssykehus ikke ensidig disponere over eller foreta endringer i ordningen. Per i dag har X universitetssykehus en avtale med Y pensjonsforsikring som videref\u00f8rer de forsikringsvilk\u00e5r og ordninger som gjaldt den gangen. Dersom ombudet gir uttalelse i klagers fav\u00f8r, vil X universitetssykehus m\u00e5tte kontakte Z kommune ved Bystyret og be bystyret endre pensjonsvilk\u00e5rene for de ber\u00f8rte, med forutg\u00e5ende dr\u00f8ftings- og forhandlingsplikt overfor kommunens arbeidstakerorganisasjon.<\/p>\n

    X universitetssykehus kan ikke se at Likestillings- og diskrimineringsnemnda har behandlet lignende saker. X universitetssykehus anmoder ombudet om \u00e5 benytte sin skj\u00f8nnsmessige adgang til \u00e5 henlegge saken. Ombudet har anledning til \u00e5 veie hensynet til ressursbruk opp mot hvor stor likestillingsmessig betydning forholdet har, eller hvor stor sannsynlighet det er for at brudd blir p\u00e5vist, jf. LDN-2008-22.<\/p>\n

    Det har ikke lyktes \u00e5 finne en avtale mellom tillitsvalgte og arbeidsgiver. Hovedpoenget er at de sentrale arbeidstaker- og arbeidsgiver organisasjonene fr\u00f8s de eksisterende pensjonsordninger ved omdanningen av helseforetak i 2002. Arbeidstakersiden var i den forbindelse s\u00e6rlig opptatt av at helsereformen med foretaksdannelsen ikke skulle \u00e5pne for svekkelser i dagjeldende pensjonsordninger og vilk\u00e5r for de ber\u00f8rte ansatte.<\/p>\n

    Rettslig grunnlag<\/h2>\n

    Likestillings og diskrimineringsombudet har ansvaret for \u00e5 f\u00f8re tilsyn med og medvirke til at bestemmelsene i likestillingsloven overholdes, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 annet ledd, jf. 1 annet ledd nr. 1. I klagesaker kan ombudet komme med en uttalelse om lovligheten av de p\u00e5klagende forholdene, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd.<\/p>\n

    Likestillingsloven<\/h3>\n

    Likestillingsloven forbyr direkte diskriminering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn. Med direkte forskjellsbehandling menes handlinger som \u201dstiller<\/em> kvinner og menn ulikt fordi de er av forskjellig kj\u00f8nn\u201d.<\/em><\/p>\n

    Forbudet mot forskjellsbehandling har et ulovfestet unntak der den ulike behandlingen skyldes saklige grunner. I f\u00f8lge forarbeidene til loven er forskjellsbehandling som har en saklig begrunnelse likevel tillat, dvs. en begrunnelse som er \u201db\u00e5de sann og relevant (eller akseptabel) i sin sammenheng\u201d<\/em>. Dette unntaket har v\u00e6rt praktisert strengt, og Ot.prp. nr. 77 2000-2001 signaliserer at adgangen til unntak fra likestillingsloven \u00a7 3 skal v\u00e6re sv\u00e6rt snever.<\/p>\n

    Dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at det har skjedd diskriminering, skal det legges til grunn at diskriminering har funnet sted, hvis ikke arbeidsgiver sannsynliggj\u00f8r at det likevel ikke har skjedd diskriminering, <\/em>jf. likestillingsloven \u00a7 16. En p\u00e5stand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er \u201dgrunn til \u00e5 tro\u201d at diskriminering er skjedd. P\u00e5standen m\u00e5 st\u00f8ttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for \u00f8vrig.<\/p>\n

    Ombudets vurdering<\/h2>\n

    Innledning<\/h3>\n

    F\u00f8r ombudet g\u00e5r inn p\u00e5 vurderingen av overgangsordningen vil ombudet knytte noen merknader til den pensjonsordningen som eksisterte f\u00f8r 1987. X universitetssykehus har ikke begrunnet hvorfor Y pensjonsforsikring i utgangspunktet hadde en lavere pensjonsalder for kvinnelige fysiokjemikere enn for mannlige fysiokjemikere. Ombudet er kjent med at det tidligere har v\u00e6rt en praksis at det ble satt lavere aldersgrenser for typisk kvinnedominerte yrker enn for typisk mannsdominerte yrker, jf. eksempelvis FAFO sin rapport \u00abSlitne kvinner og farlige menn\u00bb – om grunnlaget for s\u00e6raldersgrenser av 2008. Flere av disse s\u00e6raldersgrensene er av eldre dato, tilfeldig satt og begrunnet i et \u00f8nske om \u00e5 kvitte seg med antatt uproduktiv arbeidskraft. St\u00f8rste delen av disse aldersgrensene er n\u00e5 opphevet. Pensjonsordningen som gjaldt for fysiokjemikere skiller seg ut, fordi det var ulik aldersgrense for menn og kvinner i samme yrke. Ombudet har vanskeligheter med \u00e5 se hvorfor det i det hele tatt ble opprettet en slik regel, og ombudet kan heller ikke se at det finnes holdepunkter som skulle tilsi at en slik direkte forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn var saklig begrunnet. Y pensjonsforsikring har ved sin endring av bestemmelsen i 1986 anerkjent at bestemmelsen var i strid med likestillingsloven.<\/p>\n

    Er overgangsordningen diskriminerende?<\/h3>\n

    Det ombudet skal ta stilling til i denne saken er om overgangsordningen er i strid med likestillingsloven \u00a7 3.<\/p>\n

    Ombudet finner det ikke tvilsomt at de aktuelle kvinnene stilles bedre enn menn som er ansatt og innmeldt f\u00f8r 1. januar 1987. Dette fordi de aktuelle kvinnene har en valgfrihet om at de vil g\u00e5 av ved fylte 65 \u00e5r mot full offentlig tjenestepensjon, mens mennene som ikke har en slik valgfrihet kan f\u00f8rst fratre ved fylte 68 \u00e5r mot full tjenestepensjon.<\/p>\n

    Etter ombudets mening inneb\u00e6rer overgangsordningen en direkte forskjellsbehandling etter likestillingsloven \u00a7 3. Vi g\u00e5r ikke inn i en n\u00e6rmere vurdering opp mot likel\u00f8nnsbestemmelsen i \u00a7 5, da bestemmelsen uansett er en presisering av det generelle forbudet mot forskjellsbehandling i \u00a7 3.<\/p>\n

    Bevisbyrden g\u00e5r dermed over p\u00e5 X universitetssykehus som m\u00e5 sannsynliggj\u00f8re at forskjellsbehandlingen likevel er lovlig etter den ulovfestede unntaksregelen.<\/p>\n

    Er overgangsordningen begrunnet i saklige hensyn?<\/h3>\n

    Sp\u00f8rsm\u00e5let for ombudet blir om overgangsordningen, som ble innf\u00f8rt for kvinnene som meldte seg inn f\u00f8r 1. januar 1987, er begrunnet i saklige tungtveiende hensyn som tilsier at likestillingsprinsippet m\u00e5 vike.<\/p>\n

    Med saklig form\u00e5l menes at begrunnelsen for forskjellsbehandlingen skal bygge p\u00e5 reelle behov og en konkret vurdering av kostnader og eventuelle ulemper likebehandling vil medf\u00f8re, jf. Ot.prp. nr. 77 (2000\u20132001) s. 112.<\/p>\n

    X universitetssykehus valgte \u00e5 innf\u00f8re en slik overgangsordning av hensyn til de kvinnene som hadde innrettet seg etter en pensjonsalder p\u00e5 65 \u00e5r. Dette ble begrunnet med at det ikke var \u00f8nskelig \u00e5 frata de kvinnene som allerede var innmeldt i pensjonsordningen, en rett de var blitt forespeilet ved innmeldingen i ordningen.<\/p>\n

    Ombudet er enig i at hensynet til de kvinnene som har innrettet seg etter aldersgrensen er saklig og m\u00e5 veie tungt. Ombudet forst\u00e5r at overgangsordningen fremst\u00e5r som urimelig for klager og hans mannlige kollega som ikke har en valgfrihet om \u00e5 g\u00e5 av ved 65 mot full offentlig tjenestepensjon, og s\u00e5ledes m\u00e5 jobbe tre \u00e5r lengre enn de aktuelle kvinnene for \u00e5 f\u00e5 de samme godene. Det m\u00e5 likevel vektlegges at menn aldri har hatt den samme forventningen om en pensjonsalder p\u00e5 65 \u00e5r mot full offentlig tjenestepensjon. <\/p>\n

    Ombudet er enig med X universitetssykehus at det vil v\u00e6re urimelig for de aktuelle kvinnene dersom de n\u00e5 i slutten av sin yrkeskarriere m\u00e5 st\u00e5 tre \u00e5r lengre i arbeid enn forespeilet. Det er naturlig \u00e5 tenke at aldersgrensen p\u00e5 65 \u00e5r kan ha v\u00e6rt en viktig motivasjonsfaktor for de aktuelle kvinnene som f\u00f8rte til at de ble v\u00e6rende i samme stilling, istedenfor \u00e5 skifte jobb. For \u00e5 beholde 65 \u00e5rs aldersgrensen er det en forutsetning at de aktuelle kvinnene har sagt nei til jobbskifte eller forfremmelser i andre avdelinger.<\/p>\n

    Et annet moment som m\u00e5 vektlegges er at overgangsordningen har v\u00e6rt praktisert konsekvent i 25 \u00e5r uten at fagforeningene har \u00f8nsket \u00e5 endre bestemmelsen. I den s\u00e5kalte Gjensidige dommen, Rt.2011 s. 964, stadfester H\u00f8yesterett at bedriftsinterne aldersgrenser har v\u00e6rt gyldige i norsk rett, forutsatt at aldersgrensen har v\u00e6rt praktisert konsekvent, at den har v\u00e6rt kjent blant de ansatte, og at vedkommende arbeidstaker ved avgang har mottatt en tilfredsstillende tjenestepensjonsordning. En tilsvarende tolkning er lagt til grunn i Rosenbladt saken, C-45\/09. Gjensidige og Rosenbladt skiller seg fra denne saken, fordi det der var snakk om personer som ikke \u00f8nsket \u00e5 g\u00e5 av ved en bestemt alder. I denne saken \u00f8nsker klager \u00e5 g\u00e5 av ved en tidligere alder mot full pensjon. Selv om sakene er ulike, vil de samme prinsippene gj\u00f8re seg gjeldende i denne saken. Overgangsordningen har som nevnt v\u00e6rt praktisert konsekvent i 25 \u00e5r uten at fagforeningene har reagert p\u00e5 ordningen. Ombudet legger ogs\u00e5 til grunn at arbeidstakerne er kjent med sin egen pensjonsalder.<\/p>\n

    Det kan stilles sp\u00f8rsm\u00e5l ved om vurderingen av lovens unntaksadgang ville stilt seg annerledes dersom overgangsordningen hadde blitt tatt opp til vurdering i 1987. Hensynet til forutberegnelighet vil ikke st\u00e5 like sterkt hvis man kun kort tid f\u00f8r 1987 hadde meldt seg inn i Y Pensjonsforsikring.<\/p>\n

    Det vil i st\u00f8rre grad v\u00e6re urimelig overfor de aktuelle kvinnene \u00e5 endre reglene n\u00e5 i slutten av deres yrkeskarriere. Den yngste kvinnen er i dag 48 \u00e5r, mens den eldste kvinnen som er under 65 \u00e5r er i dag 62 \u00e5r. Det vil ogs\u00e5 v\u00e6re unaturlig \u00e5 gj\u00f8re et skille innad mellom de aktuelle kvinnene basert p\u00e5 n\u00e5v\u00e6rende alder.<\/p>\n

    Ombudet har etter en helhetsvurdering kommet til at hensynet til kvinnene som har innrettet seg etter overgangsordningen m\u00e5 veie tyngst.<\/p>\n

    Konklusjon<\/h2>\n

    Y pensjonsforsikring sin overgangsordning som gir enkelte kvinner mulighet til \u00e5 velge om de vil g\u00e5 av ved 65 \u00e5r mot full offentlig tjenestepensjon, er ikke i strid med likestillingsloven \u00a7 3 f\u00f8rste ledd.<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    En pensjonsforsikring var ikke i strid med likestillingsloven selv om den ga kvinnelige fysiokjemikere, som var ansatt f\u00f8r 1.1.1987, bedre rettigheter enn menn i samme situasjon.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[25],"class_list":["post-15354","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-25"],"yoast_head":"\n13\/165 Pensjonsavtale var ikke i strid med likestillingsloven - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-13165-pensjonsavtale-var-ikke-i-strid-med-likestillingsloven\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"13\/165 Pensjonsavtale var ikke i strid med likestillingsloven - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"En pensjonsforsikring var ikke i strid med likestillingsloven selv om den ga kvinnelige fysiokjemikere, som var ansatt f\u00f8r 1.1.1987, bedre rettigheter enn menn i samme situasjon.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-13165-pensjonsavtale-var-ikke-i-strid-med-likestillingsloven\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"18 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-13165-pensjonsavtale-var-ikke-i-strid-med-likestillingsloven\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-13165-pensjonsavtale-var-ikke-i-strid-med-likestillingsloven\/\",\"name\":\"13\/165 Pensjonsavtale var ikke i strid med likestillingsloven - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2013-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2013-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-13165-pensjonsavtale-var-ikke-i-strid-med-likestillingsloven\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-13165-pensjonsavtale-var-ikke-i-strid-med-likestillingsloven\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-13165-pensjonsavtale-var-ikke-i-strid-med-likestillingsloven\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"13\/165 Pensjonsavtale var ikke i strid med likestillingsloven\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"13\/165 Pensjonsavtale var ikke i strid med likestillingsloven - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-13165-pensjonsavtale-var-ikke-i-strid-med-likestillingsloven\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"13\/165 Pensjonsavtale var ikke i strid med likestillingsloven - Arkiv","og_description":"En pensjonsforsikring var ikke i strid med likestillingsloven selv om den ga kvinnelige fysiokjemikere, som var ansatt f\u00f8r 1.1.1987, bedre rettigheter enn menn i samme situasjon.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-13165-pensjonsavtale-var-ikke-i-strid-med-likestillingsloven\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"18 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-13165-pensjonsavtale-var-ikke-i-strid-med-likestillingsloven\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-13165-pensjonsavtale-var-ikke-i-strid-med-likestillingsloven\/","name":"13\/165 Pensjonsavtale var ikke i strid med likestillingsloven - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2013-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2013-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-13165-pensjonsavtale-var-ikke-i-strid-med-likestillingsloven\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-13165-pensjonsavtale-var-ikke-i-strid-med-likestillingsloven\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-13165-pensjonsavtale-var-ikke-i-strid-med-likestillingsloven\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"13\/165 Pensjonsavtale var ikke i strid med likestillingsloven"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15354"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15354\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=15354"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=15354"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}