{"id":15360,"date":"2013-01-01T00:00:00","date_gmt":"2013-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2013-12286-universitetet-i-tromso-bryter-ikke-dtl\/"},"modified":"2013-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2013-01-01T00:00:00","slug":"2013-12286-universitetet-i-tromso-bryter-ikke-dtl","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-12286-universitetet-i-tromso-bryter-ikke-dtl\/","title":{"rendered":"12\/286 Universitetet i Troms\u00f8 bryter ikke DTL"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\n12\/286 Universitetet i Troms\u00f8 bryter ikke DTL
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

Universitetet i Troms\u00f8 bryter ikke plikten til tilrettelegging for psykologistudent med dysleksi. Kvoteordningen for studenter med tilknytning til Nord-Norge er ikke i strid med forbudet mot diskriminering p\u00e5 grunn av nasjonal opprinnelse.<\/p>\n<\/section>\n

\n

A hevdet at Universitetet i Troms\u00f8 ikke har oppfylt sin plikt til individuell tilrettelegging for henne som student med nedsatt funksjonsevne. A anf\u00f8rte at hun ikke fikk tilrettelegging for hennes dysleksi ved skriftlige eksamener. Videre hevdet A at universitetets ordning med \u00e5 forbeholde 75 % av plassene ved psykologistudiet for studenter med tilknytning til Nord-Norge er i strid med diskrimineringslovens forbud mot diskriminering p\u00e5 grunn av nasjonal opprinnelse.<\/p>\n

Likestillings- og diskrimineringsombudet konkluderte med at Universitetet i Troms\u00f8 hadde oppfylt sin plikt til individuell tilrettelegging etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 12 annet ledd. Kvoten forbeholdt s\u00f8kere til psykologistudiet med tilknytning til Nord-Norge ble ikke ansett \u00e5 v\u00e6re i strid med diskrimineringsloven \u00a7 4.<\/p>\n

    \n
  • Saksnummer: 12\/286<\/strong><\/li>\n
  • Lovgrunnlag: Diskrimineringsloven om etnisitet \u00a7 4, diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 12 <\/strong><\/li>\n
  • Dato for uttalelse: 3. september 2013 <\/strong><\/li>\n<\/ul>\n

    Saken ble behandlet i Likestillings- og diskrimineringsnemnda 21. mars 2014. Nemnda kom til samme konklusjon som ombudet.<\/p>\n

    Les nemndas uttalelse her.<\/span><\/p>\n

    OMBUDETS UTTALELSE<\/h1>\n

    Sakens bakgrunn<\/h2>\n

    A er student ved Universitet i Troms\u00f8 (UiT), og har tatt eksamener p\u00e5 \u00e5rsstudiet i psykologi. A har dysleksi. Hun mener at UiT ikke har oppfylt sin plikt til individuell tilrettelegging for henne i forbindelse med eksamen i emnene under \u00e5rsstudiet.<\/p>\n

    Etter \u00e5rsstudiet i psykologi konkurrerer studentene om plasser p\u00e5 profesjonsstudiet i psykologi. A mener at UiTs ordning med \u00e5 forbeholde 75 % av plassene ved profesjonsstudiet i psykologi for studenter med tilknytning til Nord-Norge strider mot forbud mot diskriminering p\u00e5 grunn av nasjonal opprinnelse.<\/p>\n

    \u00c5rsstudiet i psykologi best\u00e5r av emnene PSY-1000 Fenomenbeskrevet psykologi (10 studiepoeng), PSY-1001 Innf\u00f8ring i generell psykologi (20 studiepoeng) og PSY-1002 Psykologisk metodologi (10 studiepoeng).<\/p>\n

    UiT har redegjort for eksamensform i de ulike psykologiske emnene (ombudet har tatt ut opplysningene som er relevante for denne saken):<\/p>\n

    PSY-1000<\/em><\/p>\n

    Eksamen best\u00e5r av ett sp\u00f8rsm\u00e5l fra hvert at de fire temaene p\u00e5 emnet. Alle de fire sp\u00f8rsm\u00e5lene skal besvares med en kort tekst (p\u00e5 ca. 2-4 sider).<\/p>\n

    PSY-1001<\/em><\/p>\n

    Eksamen best\u00e5r av to deleksamener:<\/p>\n

      \n
    1. Fire timers skriftlig eksamen med 100 flervalgssp\u00f8rsm\u00e5l.<\/li>\n
    2. Fem timers skriftlig eksamen av typen kortsvar (besvar 6 av 10 sp\u00f8rsm\u00e5l)<\/li>\n<\/ol>\n

      Resultatene fra de to eksamenene blir sl\u00e5tt sammen og danner grunnlag for en felles karakter.<\/p>\n

      PSY-1002<\/em><\/p>\n

      Det er ett arbeidskrav knyttet til PSY-1002.<\/p>\n

      [\u2026]<\/p>\n

      Eksamen er av flervalgsvarianten, som inneb\u00e6rer at hvert sp\u00f8rsm\u00e5l presenteres med flere plausible svaralternativer, hvorav ett er riktig. Eksamen best\u00e5r av 70 sp\u00f8rsm\u00e5l.<\/p>\n

      UiT har vist til f\u00f8lgende aktuelle tilretteleggingstiltak ved eksamen for studenter med dysleksi:<\/p>\n

        \n
      • Ekstra tid<\/li>\n
      • PC med retteprogram<\/li>\n
      • Anonymisert kopi av PPT-attest til sensor<\/li>\n
      • Endre eksamensform dersom dette er faglig forsvarlig<\/li>\n
      • Opplesing av oppgavene p\u00e5 lydfil<\/li>\n
      • Lengre skrivetid p\u00e5 hjemmeeksamen<\/li>\n<\/ul>\n

        A s\u00f8kte om f\u00f8lgende tilrettelegging:<\/p>\n

        \u00abHvis det er h\u00f8ve til munnlige eksamener i psykologi, er det en \u00f8nskelig eksamensform for meg, eller en kombinert munnlig og skriftlig eksamensform. Om ikke s\u00f8ker jeg p\u00e5:<\/em><\/p>\n

          \n
        • Utvidet eksamenstid<\/em><\/li>\n
        • Anonymisert kopi av min PPT attest som legges ved eksamensbesvarelsen<\/em>\n<\/li>\n
        • PC med retteprogram<\/em><\/li>\n
        • Tillretteleging under heimeksamen, forlenget tid, eller innlevering to ganger, slik at en f\u00e5r best\u00e5tt.\u00bb<\/em><\/li>\n<\/ul>\n

          A fikk ikke innvilget muntlig eksamen, men fikk innvilget tilrettelegging ved skoleeksamen ut studietiden, jf. brev av 7. oktober 2010. Tilretteleggingen ved skoleeksamen besto av f\u00f8lgende:<\/p>\n

            \n
          • ekstra skrivetid med 20 minutter p\u00e5 eksamener med varighet inntil tre timer, 30 minutter p\u00e5 eksamener fra tre til fem timer, og 1 time p\u00e5 skoleeksamen med varighet p\u00e5 fem timer eller mer<\/li>\n
          • PC med retteprogram<\/li>\n
          • anonymisert attest p\u00e5 dysleksi lagt ved eksamensbesvarelsen<\/li>\n<\/ul>\n

            P\u00e5 hjemmeeksamen fikk hun ikke innvilget ekstra tid.<\/p>\n

            Sensor skrev f\u00f8lgende i sin begrunnelse for As resultat p\u00e5 eksamen i PSY-1001 v\u00e5ren 2012:<\/p>\n

            \u00abSelv om en skriftlig eksamen tester kandidatens kunnskap i faget, og ikke generelle skriveferdigheter, s\u00e5 vil spr\u00e5ket v\u00e6re viktig fordi kunnskapen formidles gjennom det. Noen skrivefeil er ok, men dersom det blir mange av dem, og viktige fagord brukes feil, s\u00e5 f\u00f8rer det til at besvarelsen blir vanskelig \u00e5 lese og at viktige sammenhenger ikke kommer frem for sensor. Det er ogs\u00e5 en del setninger som er uforst\u00e5elige. Her kan man dessverre ikke som sensor legge godviljen til og anta at svaret egentlig er bra. Jeg tror du har god kunnskap om stoffet, men det kommer dessverre ikke klart frem i denne skriftlige besvarelsen.\u00bb<\/em><\/p>\n

            Gjennom resultatene ved \u00e5rsstudiet i psykologi konkurrerer studentene om plasser p\u00e5 profesjonsstudiet i psykologi. UiT har 46 studieplasser ved profesjonsstudiet. 75 % av disse er forbeholdt s\u00f8kere med nord-norsk tilh\u00f8righet, herunder inntil to plasser til s\u00f8kere med samisk bakgrunn. De resterende 25 % av plassene tildeles p\u00e5 bakgrunn av karakterer fra \u00e5rsstudiet i psykologi. A \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 plass p\u00e5 profesjonsstudiet i psykologi.<\/p>\n

            Partenes syn p\u00e5 saken<\/h2>\n

            A:<\/h3>\n

            Tilrettelegging:<\/em><\/p>\n

            Universitetet i Troms\u00f8 har ikke oppfylt sin tilretteleggingsplikt. Tilretteleggingen UiT har innvilget i eksamenssituasjonen har ikke v\u00e6rt basert p\u00e5 det faktiske behovet for tilrettelegging, og tilretteleggingen kompenserer ikke tilstrekkelig for hennes nedsatte funksjonsevne. Dette vises for eksempel ved at A p\u00e5 eksamen av flervalgsvarianten oppn\u00e5r karakteren A, mens p\u00e5 skriftlig eksamen kun oppn\u00e5r karakteren C. Hun behersker alts\u00e5 faget, men begrenses av sin evne til \u00e5 fremstille dette skriftlig. Strenge krav til skriftlig fremstilling er en indirekte diskriminering av studenter som har begrensninger i sitt skriftspr\u00e5k.<\/p>\n

            Sensors begrunnelse viser at skriveferdigheter teller med i sensors vurderinger av kandidatens fagkunnskaper, og de tar ikke hensyn til dysleksirapporten som er lagt frem fra PPT. Universitetets klagenemnd rettet ikke opp dette.<\/p>\n

            Den tilretteleggingen A har f\u00e5tt har kun v\u00e6rt av generell art, og ikke tilpasset henne spesielt. Da hun gikk p\u00e5 X videreg\u00e5ende skole fikk hun tilpassete pr\u00f8ver muntlig. Det er UiT sitt klare ansvar \u00e5 i samarbeid med A tilrettelegge p\u00e5 en slik m\u00e5te at hun p\u00e5 linje med andre studenter kan dokumentere sine kunnskaper. Hun har ikke f\u00e5tt likeverdige oppl\u00e6ringsmuligheter.<\/p>\n

            Det ville v\u00e6re en fordel for psykologyrket \u00e5 ha psykologer med forst\u00e5else av hva det vil si \u00e5 ha en funksjonsnedsettelse. I praksis som klinisk psykolog er det muntlig samtale som st\u00e5r sentralt, og derfor er muntlig eksamen en god m\u00e5te \u00e5 teste kunnskap p\u00e5. UiT kan ikke h\u00f8res med at \u00e5 avholde muntlig eksamen er for ressurskrevende, det er ikke snakk om \u00e5 endre eksamensformen for alle studentene, kun for dem som har behov for dette som et tilretteleggingstiltak. Man burde da kunne bruke samme eksamenssp\u00f8rsm\u00e5l som det p\u00e5 skriftlig eksamen. H\u00f8gskolen i Lillehammer tilbyr dette for studenter med dysleksi i \u00e5rsenheten i psykologi.<\/p>\n

            Nord-Norgekvotering<\/em><\/p>\n

            Kvotesystemet hvor 75 % av studieplassene er forbeholdt studenter fra Nord-Norge er diskriminerende overfor studenter fra andre landsdeler enn Nord-Norge. Studenter fra andre landsdeler stilles d\u00e5rligere n\u00e5r det er f\u00e6rre studieplasser for dem \u00e5 konkurrere om, og lokale studenter kommer inn med lavere karaktersnitt. Dette oppleves s\u00e6rskilt diskriminerende overfor A, og gir inntrykk av at UiT ikke \u00f8nsker studenter med dysleksi.<\/p>\n

            Det m\u00e5 v\u00e6re et reelt samfunnsbehov for slik kvotering, og dette inneb\u00e6rer at det m\u00e5 dokumenteres et underskudd p\u00e5 psykologer i Nord-Norge, samt at man har garanti for at studenter som f\u00e5r plass i en slik kvote forblir i Nord-Norge etter endt utdanning. Dersom man skal kvotere grupper inn p\u00e5 psykologistudiet ville det for \u00f8vrig v\u00e6re mer n\u00e6rliggende og i tr\u00e5d med myndighetenes m\u00e5lsettinger \u00e5 opprette egne kvoter for personer med funksjonsnedsettelser. Dette er en gruppe som er underrepresentert b\u00e5de i h\u00f8yere utdanning og i arbeidslivet.<\/p>\n

            Universitetet i Troms\u00f8:<\/h3>\n

            Tilrettelegging<\/em><\/p>\n

            Plikten til individuell tilrettelegging overfor A er oppfylt. Plikten rekker ikke s\u00e5 langt at hun har krav p\u00e5 muntlig eksamen i stedet for skriftlig. A fikk ikke endret eksamensform fra muntlig til skriftlig av faglige \u00e5rsaker, fordi skriftlig fremstilling av psykologisk kunnskap er sentralt i utdannelsen av psykologistudenter, slik det er nedfelt i emnebeskrivelser og studieplaner. Av studieplanen av 2012 fremg\u00e5r et av m\u00e5lene med studiet slik: \u00abKommunisere effektivt og i tr\u00e5d med alminnelige og faglige konvensjoner og tradisjoner b\u00e5de muntlig og skriftlig.\u00bb<\/em>. Et minimum av eksamener p\u00e5 \u00e5rsstudiet i psykologi m\u00e5 derfor besvares skriftlig, og dette gjelder ogs\u00e5 for andre programmer i psykologi. Den anonymiserte PPT-attesten gj\u00f8r sensor oppmerksom p\u00e5 at kandidaten har dysleksi. A har ellers f\u00e5tt den tilrettelegging hun har s\u00f8kt om.<\/p>\n

            Universitetets klagenemnd har behandlet As klage p\u00e5 manglende tilrettelegging og konkluderer med at \u00abskriftlig formidling av kunnskap er sentralt i psykologistudiet, slik at sensoren derfor ikke kunne se bort i fra spr\u00e5klig fremstillingsevne ved sensureringen av As besvarelse<\/em>\u00bb.<\/p>\n

            Det er en helhetsvurdering hvilken eksamensform som benyttes i de enkelte emnene. Eksamen skal v\u00e6re et verkt\u00f8y for \u00e5 m\u00e5le studentens l\u00e6ringsutbytte, og faglig programledelse vurderte i dette tilfellet at studentens l\u00e6ringsutbytte ikke kunne m\u00e5les ved muntlig eksamen i disse fagene, fordi skriftlig fremstillingsevne er en del av l\u00e6ringsutbyttet som skal vurderes i emnet. Flere av eksamenene er imidlertid flervalgsvarianten hvor studenten kun skal krysse av, og man slipper dermed \u00e5 skrive lange tekster.<\/p>\n

            Universitetet har mye informasjon om muligheter for tilrettelegging tilgjengelig p\u00e5 sine nettsider, og A har hatt samtaler med studiekonsulent om dette. Hennes gode resultater fra avlagte eksamener gav ingen grunn til \u00e5 tro at hun ikke ble hjulpet av de tilretteleggingstiltakene hun fikk innvilget. Universitetet hadde ingen plikt til \u00e5 foreta seg noe ytterligere.<\/p>\n

            Det er ut fra dagens ressurser ikke mulig \u00e5 avholde muntlig eksamen for hundrevis av studenter p\u00e5 \u00e5rsstudiet og bachelorprogrammet. Det er ogs\u00e5 problematisk \u00e5 vurdere resultatene fra muntlig eksamen. Alle studentene b\u00f8r f\u00e5 samme sp\u00f8rsm\u00e5l, slik at vurderingen blir gjort p\u00e5 samme grunnlag. Det blir den ikke ved muntlig eksamen. Hvilket opplegg de har for eksamen p\u00e5 andre skoler kan ikke UiT svare for.<\/p>\n

            Nord-Norgekvoten<\/em><\/p>\n

            Kvoten ble tilr\u00e5det av Nasjonalt fagr\u00e5d i psykologi i 1995 i forbindelse med en gjennomgang av opptaksreglementet for profesjonsstudiet i psykologi. Bakgrunnen for kvoten er i stor grad samsvarende med begrunnelsen for oppretting av UiT som s\u00e5dan. Kvoten skal sikre et tilstrekkelig rekrutteringsgrunnlag blant nordnorsk ungdom til s\u00e6rskilte studier, og s\u00e6rlig de tradisjonelle profesjonsstudiene. Det antas at det er mer sannsynlig at s\u00f8kere som opprinnelig er nordfra forblir i Nord-Norge ogs\u00e5 etter endt utdanning, og slik bidrar kvoten til \u00e5 sikre akademisk arbeidskraft og \u00e5 fremme sosial og \u00f8konomisk utvikling i landsdelen.<\/p>\n

            Rettslig grunnlag<\/h2>\n

            Diskrimineringsombudsloven<\/h3>\n

            Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloveneller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 annet ledd nr. 3.<\/p>\n

            Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven<\/h3>\n

            Det alminnelige forbud mot diskriminering<\/em><\/p>\n

            Direkte og indirekte diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne er forbudt, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4 f\u00f8rste ledd.<\/p>\n

            Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som form\u00e5l eller virkning at personer p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne blir behandlet d\u00e5rligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon, jf. \u00a7 4 annet ledd.<\/p>\n

            Med indirekte diskriminering menes enhver tilsynelatende n\u00f8ytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som f\u00f8rer til at personer p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne stilles d\u00e5rligere enn andre, jf. \u00a7 4 tredje ledd.<\/p>\n

            Forskjellsbehandling som er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 et saklig form\u00e5l, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller dem som forskjellsbehandles, anses ikke som diskriminering etter loven her, jf. \u00a7 4 fjerde ledd.<\/p>\n

            Plikt til individuell tilrettelegging<\/em><\/p>\n

            Skole- og utdanningsinstitusjon skal foreta rimelig individuell tilrettelegging av l\u00e6rested og undervisning for \u00e5 sikre at elever og studenter med nedsatt funksjonsevne f\u00e5r likeverdige oppl\u00e6rings- og utdanningsmuligheter, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 12 annet ledd.<\/p>\n

            Plikten omfatter ikke tilrettelegging som inneb\u00e6rer en uforholdsmessig byrde. Ved vurderingen av om tilretteleggingen medf\u00f8rer en uforholdsmessig byrde skal det s\u00e6rlig legges vekt p\u00e5 tilretteleggingens effekt for \u00e5 nedbygge funksjonshemmende barrierer, de n\u00f8dvendige kostnadene og virksomhetens ressurser, jf. \u00a7 12 femte ledd.<\/p>\n

            Plikten til individuell tilrettelegging i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 12 er en presisering av det generelle vernet mot diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne, slik at brudd p\u00e5 tilretteleggingsplikten utgj\u00f8r diskriminering, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 12 sjette ledd.<\/p>\n

            Av forarbeidene, Ot.prp. nr. 44 (2007-2008) side 184, f\u00f8lger det at diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 12 annet ledd ikke stiller st\u00f8rre krav til individuell tilrettelegging enn det som f\u00f8lger av universitets- og h\u00f8yskoleloven (univl) \u00a7 4-3 femte ledd. Det f\u00f8lger av denne bestemmelsen: \u00abInstitusjonen skal, s\u00e5 langt det er mulig og rimelig, legge studiesituasjonen til rette for studenter med s\u00e6rskilte behov. Tilretteleggingen m\u00e5 ikke f\u00f8re til en reduksjon av de faglige krav som stilles ved det enkelte studium.\u00bb<\/p>\n

            Regler om bevisbyrde<\/em><\/p>\n

            Dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at det har skjedd diskriminering, skal det legges til grunn at diskriminering har funnet sted, hvis ikke den som er ansvarlig for handlingen sannsynliggj\u00f8r at det likevel ikke har skjedd diskriminering, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 13.<\/p>\n

            En p\u00e5stand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er \u201dgrunn til \u00e5 tro\u201d at diskriminering er skjedd. P\u00e5standen m\u00e5 st\u00f8ttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for \u00f8vrig.<\/p>\n

            Diskrimineringsloven<\/h3>\n

            Direkte og indirekte diskriminering p\u00e5 grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, spr\u00e5k, religion eller livssyn er forbudt, jf. diskrimineringsloven \u00a7 4 f\u00f8rste ledd.<\/p>\n

            Forskjellsbehandling som er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 et saklig form\u00e5l og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles anses ikke som diskriminering, jf. \u00a7 4 fjerde ledd.<\/p>\n

            Ombudets vurdering<\/h2>\n

            Ombudet skal ta stilling til om Universitetet i Troms\u00f8 har oppfylt sin plikt til individuell tilrettelegging etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 12 annet ledd overfor A.<\/p>\n

            Ombudet skal videre vurdere om det \u00e5 forbeholde 75 % av plassene<\/p>\n

            ved studiet for studenter med nordnorsk tilknytning er diskriminering overfor studenter fra andre landsdeler, i strid med forbudet mot diskriminering p\u00e5 grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse mv. etter diskrimineringsloven \u00a7 4.<\/p>\n

            Sp\u00f8rsm\u00e5let om tilrettelegging<\/em><\/p>\n

            Ombudet vil innledningsvis sl\u00e5 fast at det ikke er tvilsomt at dysleksi utgj\u00f8r en nedsatt funksjonsevne i lovens forstand. Ombudet sl\u00e5r videre fast at det er enighet mellom partene om at A har krav p\u00e5 tilrettelegging i eksamenssituasjonen. Sp\u00f8rsm\u00e5let er om A har f\u00e5tt den tilrettelegging hun har krav p\u00e5 som f\u00f8lge av sin dysleksi.<\/p>\n

            Det f\u00f8lger av diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 13 at dersom det er omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at det har funnet sted brudd p\u00e5 tilretteleggingsplikten etter \u00a7 12 annet ledd, vil det v\u00e6re opp til innklagete, UiT, \u00e5 sannsynliggj\u00f8re at det likevel ikke er handlet i strid med loven.<\/p>\n

            A hevder at hun ikke har f\u00e5tt den tilrettelegging hun har krav p\u00e5 ved UiT n\u00e5r hun ved \u00e5rsstudiet i psykologi har m\u00e5ttet avlegge enkelte eksamener kun i form av egen skriftlig fremstilling. A begrunner dette med at hun ikke har f\u00e5tt innvilget endret eksamensform til muntlig eksamen, som er hennes foretrukne eksamensform, eller til en kombinert muntlig og skriftlig eksamensform. Hun har ogs\u00e5 vist til at hun p\u00e5 flervalgseksamen, hvor skriftlig fremstillingsevne er mindre avgj\u00f8rende, har f\u00e5tt klart bedre karakterer enn p\u00e5 eksamen hvor det kreves egen skriftlig framstilling. Disse forholdene er etter ombudets mening ikke i seg selv tilstrekkelige til \u00e5 gi grunn til \u00e5 tro at tilretteleggingsplikten er brutt. <\/p>\n

            A har imidlertid ogs\u00e5 vist til uttalelse fra sensor p\u00e5 eksamen i PSY-1001 v\u00e5ren 2012, som er gjengitt ovenfor under sakens bakgrunn. Ombudet mener at denne uttalelsen kan tilsi at As besvarelse er preget av hennes dysleksi og at dette har hatt innvirkning p\u00e5 sensors vurdering av hennes eksamensbesvarelse. Ombudet mener at disse forholdene til sammen tilsier at det kan v\u00e6re grunn til \u00e5 tro at UiT ikke har oppfylt tilretteleggingsplikten overfor A, ved at UiT ikke s\u00f8rget for en individuell tilrettelegging ved eksamen som i rimelig grad kompenserer for hennes dysleksi.<\/p>\n

            Ombudet har etter dette kommet til at det er grunn til \u00e5 tro at tilretteleggingsplikten ikke er oppfylt, og det er dermed opp til UiT \u00e5 sannsynliggj\u00f8re det motsatte, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 13.<\/p>\n

            Ombudet vil f\u00f8rst klargj\u00f8re vurderingstemaet i saken.<\/p>\n

            M\u00e5let med individuell tilrettelegging ved eksamen er at ogs\u00e5 studenter med dysleksi skal f\u00e5 likeverdige muligheter til utdanning. Ombudet legger imidlertid til grunn at bestemmelsen om tilrettelegging ikke er en regel om positiv s\u00e6rbehandling, og at studenter med nedsatt funksjonsevne alts\u00e5 ikke skal stilles bedre enn andre studenter ved tilretteleggingen. Dette er uttalt for tilrettelegging i arbeidslivet, jf. forarbeidene til tilretteleggingsbestemmelsen i arbeidsmilj\u00f8loven (se Ot.prp. nr. 104 (2002-2003) side 327), og videref\u00f8rt materielt i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 12 f\u00f8rste ledd.<\/p>\n

            Videre fremkommer det av lovens forarbeider at tilretteleggingsplikten etter diskriminerings-og tilgjengelighetsloven ikke rekker lenger enn plikten til tilrettelegging etter universitets- og h\u00f8yskoleloven \u00a7 4-3 femte ledd. I lovteksten i universitets- og h\u00f8yskoleloven er det nedfelt at tilretteleggingen ikke m\u00e5 f\u00f8re til \u00aben reduksjon av de faglige kravene som stilles ved det enkelte studium\u00bb. I Likestillings- og diskrimineringsnemndas sak 23\/2012, som gjaldt en student ved Universitetet i Oslo som p\u00e5 grunn av dysleksi \u00f8nsket hjemmeeksamen fremfor skoleeksamen, ble dette uttrykkelig sl\u00e5tt fast.<\/p>\n

            P\u00e5 bakgrunn av UiTs redegj\u00f8relse av 26. september 2012 legger ombudet til grunn at det ble foretatt en individuell vurdering av As behov for tilrettelegging ved eksamen. Ved vurderingen ble det tatt utgangspunkt i Forskrift for eksamener ved Universitetet i Troms\u00f8 \u00a7 31 om spesifikke lese-, skrive og matematikkvansker samt universitetslektor Espen Bj\u00f8rkedal sin faglige vurdering av om eksamensformen kan endres fra skriftlig til muntlig. <\/p>\n

            P\u00e5 bakgrunn av vurderingen fikk A innvilget tilretteleggingstiltak ved skriftlig eksamen som skulle kompensere for hennes dysleksi. Hun fikk imidlertid ikke innvilget endret eksamensform til muntlig eksamen, eller en kombinert muntlig og skriftlig eksamen, som kunne gitt ytterligere kompensasjon. Sp\u00f8rsm\u00e5let er etter dette om det medf\u00f8rer en faktisk reduksjon av de faglige kravene til A dersom hun hadde f\u00e5tt innvilget muntlig i stedet for skriftlig eksamen, eller en kombinert muntlig og skriftlig eksamen.<\/p>\n

            UiT har anf\u00f8rt at skriftlig fremstilling er en del av psykologifaget, og en n\u00f8dvendig del av studentenes l\u00e6ringsutbytte. Ved sin faglige vurdering av om eksamensformen kunne endres fra skriftlig til muntlig skrev universitetslektor Espen Bj\u00f8rkedal f\u00f8lgende:<\/p>\n

            \u00abLikevel er noe av hensikten med \u00e5 ha en eksamensform at studentene skal testes i sin evne til skriftlig formidling. Psykologier, som alle andre vitenskaper, helt avhengig av skriftspr\u00e5k og skriftlig formidling av faget. Skriftlig fremstilling av psykologisk kunnskap er dermed helt sentralt i utdannelsen av psykologistudenter. Derfor har vi ogs\u00e5 nedfelt dette i emnebeskrivelser og studieplaner. Som en del av dette \u00f8nsker vi eksamensformer som kan teste studentenes evne til skriftlig formidling. P\u00e5 bakgrunn av dette er det v\u00e5r oppfatning at et minimum av eksamener p\u00e5 \u00e5rsstudiet i psykologi M\u00c5 besvares skriftlig. Dette gjelder selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 for andre programmer i psykologi\u00bb<\/em><\/p>\n

            I vedtak av 30. august 2012 behandlet UiTs klagenemnd klage fra A over formelle feil ved gjennomf\u00f8ring av sensur i emnet PSY-1001 v\u00e5ren 2012. Klagenemnd uttalte da at de er enige i at skriftlig formidling av kunnskap er sentralt i psykologistudiet. Klagenemnda anses her som en sektormyndighet som skal ivareta tilretteleggingsbestemmelsene etter universitets- og h\u00f8yskolelovens bestemmelser, og en slik uttalelse fra en faginstans m\u00e5 ha betydelig vekt i ombudets vurdering, jf. Ot.prp. nr. 44 (2007-2008) side 182. <\/p>\n

            Ombudet er enig med A i at kunnskap kan fremstilles p\u00e5 ulike m\u00e5ter, b\u00e5de skriftlig og muntlig, og har merket seg As anf\u00f8rsel om at arbeidet som klinisk psykolog stiller store krav til muntlige egenskaper. Ombudet legger likevel til grunn, i tr\u00e5d med anf\u00f8rslene fra UiT, at skriftlig fremstilling av faglig kunnskap er en del av det studentene skal l\u00e6re p\u00e5 psykologistudiet. Ombudet legger i denne sammenheng til grunn at det ogs\u00e5 vanligvis vil stilles visse krav til skriftlig fremstillingsevne i arbeidslivet, og at det for universitetet dermed er saklig begrunnet og n\u00f8dvendig \u00e5 ha en viss andel av eksamener skriftlig. Ombudet er etter dette kommet til at tilretteleggingsplikten overfor A ikke kan strekkes s\u00e5 langt som til \u00e5 omfatte endret eksamensform fra skriftlig fremstilling av faget til muntlig fremstilling, fordi dette ville medf\u00f8re en reduksjon av de faglige kravene ved studiet.<\/p>\n

            A s\u00f8kte imidlertid ogs\u00e5 om en kombinasjon av skriftlig og muntlig eksamen, og ombudet ser at en slik eksamensordning ville kunne bidra til at A fikk ytterligere anledning til \u00e5 fremstille sine faglige kunnskaper. S\u00e5 lenge det legges til grunn at skriftlig formidling av den faglige kunnskapen er en viktig del av det som skal pr\u00f8ves ved den aktuelle eksamen, kan ombudet likevel ikke se at tilf\u00f8yelse av en muntlig eksamensdel vil kunne kompensere for dette.<\/p>\n

            Ombudet har i sin vurdering av om tilretteleggingen overfor A er rimelig ogs\u00e5 sett hen til at deler av eksamineringen ved \u00e5rsstudiet i psykologi ved UiT gj\u00f8res gjennom flervalgseksamen, som ikke stiller samme krav til studentenes evne til selvstendig skriftlig fremstilling.<\/p>\n

            Ombudet er p\u00e5 denne bakgrunn kommet til at UiT har oppfylt sin tilretteleggingsplikt etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 12 annet ledd overfor A.<\/p>\n

            Sp\u00f8rsm\u00e5l om Nord-Norgekvoten<\/em><\/p>\n

            Etter \u00e5rsstudiet i psykologi konkurrerer studentene om plasser p\u00e5 profesjonsstudiet i psykologi. Det neste sp\u00f8rsm\u00e5let ombudet skal ta stilling til er om ordning med \u00e5 forbeholde 75 % av plassene ved profesjonsstudiet i psykologi for studenter med tilknytning til Nord-Norge er diskriminerende overfor s\u00f8kere fra andre landsdeler.<\/p>\n

            A mener hun er utsatt for diskriminering fordi hun er fra en annen landsdel enn Nord-Norge ved at hun er utelukket fra \u00e5 s\u00f8ke p\u00e5 disse plassene. Diskrimineringsloven \u00a7 4 f\u00f8rste ledd gir vern mot diskriminering blant annet p\u00e5 grunnlag av etnisitet, nasjonal opprinnelse og avstamning. Sp\u00f8rsm\u00e5let er om et av disse vernede diskrimineringsgrunnlagene kan tolkes slik at de omfatter opprinnelse fra en annen landsdel.<\/p>\n

            Ombudet mener det aktuelle grunnlaget i denne sammenhengen m\u00e5tte v\u00e6re nasjonal opprinnelse. Ombudet mener imidlertid det her m\u00e5 v\u00e6re klart at opprinnelse fra ulike deler av Norge ikke faller inn under begrepet nasjonal opprinnelse i lovens forstand. Ombudet peker p\u00e5 borgere fra ulike deler av Norge har samme nasjonalitet. F\u00f8lgelig har man ikke lovvern mot forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av tilh\u00f8righet til landsdel etter diskrimineringsloven.<\/p>\n

            Konklusjon<\/h2>\n

            Universitetet i Troms\u00f8 har oppfylt sin plikt til individuell tilrettelegging for student med nedsatt funksjonsevne etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 12 annet ledd overfor A.<\/p>\n

            Universitetet i Troms\u00f8 sin kvote forbeholdt studenter med tilknytning til Nord-Norge til profesjonsstudiet i psykologi er ikke i strid med diskrimineringsloven \u00a7 4.<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

            Universitetet i Troms\u00f8 bryter ikke plikten til tilrettelegging for psykologistudent med dysleksi. Kvoteordningen for studenter med tilknytning til Nord-Norge er ikke i strid med forbudet mot diskriminering p\u00e5 grunn av nasjonal opprinnelse.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[25],"class_list":["post-15360","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-25"],"yoast_head":"\n12\/286 Universitetet i Troms\u00f8 bryter ikke DTL - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-12286-universitetet-i-tromso-bryter-ikke-dtl\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"12\/286 Universitetet i Troms\u00f8 bryter ikke DTL - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Universitetet i Troms\u00f8 bryter ikke plikten til tilrettelegging for psykologistudent med dysleksi. Kvoteordningen for studenter med tilknytning til Nord-Norge er ikke i strid med forbudet mot diskriminering p\u00e5 grunn av nasjonal opprinnelse.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-12286-universitetet-i-tromso-bryter-ikke-dtl\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"18 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-12286-universitetet-i-tromso-bryter-ikke-dtl\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-12286-universitetet-i-tromso-bryter-ikke-dtl\/\",\"name\":\"12\/286 Universitetet i Troms\u00f8 bryter ikke DTL - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2013-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2013-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-12286-universitetet-i-tromso-bryter-ikke-dtl\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-12286-universitetet-i-tromso-bryter-ikke-dtl\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-12286-universitetet-i-tromso-bryter-ikke-dtl\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"12\/286 Universitetet i Troms\u00f8 bryter ikke DTL\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"12\/286 Universitetet i Troms\u00f8 bryter ikke DTL - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-12286-universitetet-i-tromso-bryter-ikke-dtl\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"12\/286 Universitetet i Troms\u00f8 bryter ikke DTL - Arkiv","og_description":"Universitetet i Troms\u00f8 bryter ikke plikten til tilrettelegging for psykologistudent med dysleksi. Kvoteordningen for studenter med tilknytning til Nord-Norge er ikke i strid med forbudet mot diskriminering p\u00e5 grunn av nasjonal opprinnelse.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-12286-universitetet-i-tromso-bryter-ikke-dtl\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"18 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-12286-universitetet-i-tromso-bryter-ikke-dtl\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-12286-universitetet-i-tromso-bryter-ikke-dtl\/","name":"12\/286 Universitetet i Troms\u00f8 bryter ikke DTL - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2013-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2013-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-12286-universitetet-i-tromso-bryter-ikke-dtl\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-12286-universitetet-i-tromso-bryter-ikke-dtl\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-12286-universitetet-i-tromso-bryter-ikke-dtl\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"12\/286 Universitetet i Troms\u00f8 bryter ikke DTL"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15360"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15360\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=15360"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=15360"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}