{"id":15368,"date":"2013-01-01T00:00:00","date_gmt":"2013-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2013-112197\/"},"modified":"2013-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2013-01-01T00:00:00","slug":"2013-112197","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-112197\/","title":{"rendered":"11\/2197: Sp\u00f8rsm\u00e5l om en kommunes utlysning var i strid med likestillingsloven og\/eller diskrimineringsloven"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\n11\/2197: Sp\u00f8rsm\u00e5l om en kommunes utlysning var i strid med likestillingsloven og\/eller diskrimineringsloven
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

Saken gjaldt sp\u00f8rsm\u00e5l om en kommunes utlysning av stillinger som sykepleier, helsefagarbeider og hjelpepleier var i strid med likestillingsloven og\/eller diskrimineringsloven.<\/p>\n<\/section>\n

\n

Ombudet kom til at stillingsannonsen var i strid med likestillingsloven \u00a7 4 f\u00f8rste ledd. Videre kom ombudet til at annonsen ikke var i strid med diskrimineringsloven \u00a7 4, jf. \u00a7 8. <\/p>\n

Saksnummer: 11\/2197
Lovgrunnlag: likestillingsloven \u00a7 4 f\u00f8rste ledd og diskrimineringsloven \u00a7 4, jf. \u00a7 8
Dato for uttalelse: 13. desember 2012<\/strong><\/p>\n

    \n
  • Ombudets uttalelse i PDF-format<\/span>\n<\/li>\n<\/ul>\n

    Ombudets uttalelse<\/h1>\n

    Sakens bakgrunn<\/h2>\n

    Foretakstillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund A henvendte seg til ombudet ved e-post av 4. november 2011 og ba ombudet vurdere om B kommunes utlysning av sykepleierstillinger og helsefagarbeider\/hjelpepleierstillinger er i strid med likestillingsloven.<\/p>\n

    B kommune lyste ledig sykepleierstillinger (2011\/8910) og helsefagarbeider\/hjelpepleierstillinger (2011\/8918) til C helse- og velferdssenter i B med s\u00f8knadsfrist 27. november 2011. <\/p>\n

    I annonsen stod det innledningsvis:<\/p>\n

    \u00abB kommune bygger C helse- og velferdssenter som har som m\u00e5lsetting \u00e5 utmerke seg som et medisinsk- og tverrfaglig kompetansesenter p\u00e5 forebygging og behandling. P\u00e5r\u00f8rende skal ha en sentral plass. Alt arbeid skal baseres p\u00e5 etisk refleksjon. Tjenestene skal holde h\u00f8y kvalitet fra ansatte med n\u00f8dvendig og tverrfaglig kompetanse. Dette skal v\u00e6re en institusjon som m\u00f8ter kommunens utfordringer ved innf\u00f8ringen av samhandlingsreformen.\u00bb<\/p>\n

    Videre stod det f\u00f8lgende i annonsen:<\/p>\n

    \u00abSenteret skal blant annet best\u00e5 av korttidsplasser, herunder lindrende enhet, prehospital observasjonsenhet og posthospital enhet.<\/p>\n

    I p\u00e5vente av \u00e5pning, skal de eksisterende korttidsavdelingene p\u00e5 D sykehjem og Gamle riksvei 18 utvide sin kapasitet. P\u00e5 Gml Riksvei 18 s\u00f8ker vi etter sykepleiere og helsefagarbeidere og m\u00e5lgruppen spisses til \u00e5 gjelde utskrivningsklare pasienter fra NSLH. P\u00e5 D sykehjem s\u00f8ker vi etter sykepleiere og m\u00e5lgruppen her spisses til alvorlig syke, lindrende behandling og korttidsopphold som krever avansert sykepleie.\u00bb<\/p>\n

    F\u00f8lgende kvalifikasjoner ble opplistet under overskriften \u00abdu m\u00e5\u00bb:<\/p>\n

      \n
    • Ha offentlig godkjenning som sykepleier eller som helsefagarbeider, gjerne med relevant videreutdanning<\/li>\n
    • Ha god norsk muntlig og skriftlig fremstillingsevne<\/li>\n
    • Evne og vilje sammen med gode kollegaer og n\u00e5 m\u00e5lsettingen som nevnt innledningsvis<\/li>\n
    • V\u00e6re personlig egnet<\/li>\n
    • Du m\u00e5 kunne jobbe i turnus, dag\/aften og hver 3. helg<\/li>\n<\/ul>\n

      I stillingsannonsen stod det avslutningsvis:<\/p>\n

      \u00abV\u00e5rt m\u00e5l er \u00e5 rekruttere
      – 50 % menn i alle stillinger
      – Medarbeidere med samisk eller annen kultur og spr\u00e5kforst\u00e5else<\/p>\n

      Kvalifiserte s\u00f8kere i disse gruppene vil bli innkalt til intervju\u00bb <\/p>\n

      Partenes syn p\u00e5 saken<\/h2>\n

      A:<\/h3>\n

      A oppfatter B kommunes utlysningstekst som diskriminering av kvinnelige sykepleiere, og i strid med likestillingsloven \u00a7 3, da kvalifiserte mannlige s\u00f8kere eller samisktalende s\u00f8kere vil bli innkalt til intervju. A viser til at ca. 90-95 prosent av sykepleierne i Norge er kvinner.<\/p>\n

      A mener Forskrift om s\u00e6rbehandling av menn ikke gir hjemmel til \u00e5 anvende positiv s\u00e6rbehandling til fordel for et kj\u00f8nn n\u00e5r flertallet av de som ut\u00f8ver yrket er av motsatt kj\u00f8nn. Likestillingslovens form\u00e5l vil da ikke oppfylles.<\/p>\n

      B kommune har uttrykt bekymring for at den kun vil ansettes kvalifiserte norske kvinner. At kommunen ikke vil innkalle s\u00f8kere med dokumentert faglig kompetanse til intervju, men menn og samisktalende er diskriminerende overfor kvinner.<\/p>\n

      B kommune har vist til at forskriften \u00a7 4 kan anvendes for \u00e5 diskriminere kvinner, ettersom samtlige som vil bli tilsatt vil v\u00e6re aktuelle for arbeidsoppgaver som involverer barn. A er kjent med at institusjonen C ogs\u00e5 vil ha et tilbud til barn og ungdom, men i denne utlysningen framkom det behov som sykepleiere med kompetanse p\u00e5 kreft og palliasjon. C er ogs\u00e5 oppfattet som et samhandlingsprosjekt med Nordlandssykehuset for utskrivningsklare pasienter som i hovedsak er eldre med sammensatte lidelser.<\/p>\n

      B kommune:<\/h3>\n

      B kommune uttrykker i stillingsannonsen en m\u00e5lsetting om en balansert kj\u00f8nnssammensetning blant helsearbeidere. Kommunen er selvsagt klar over at de reelle mulighetene til \u00e5 oppn\u00e5 en 50\/50-fordeling mellom kvinner og menn i helsefaglige yrker i beste fall kan sies \u00e5 v\u00e6re begrenset. Den store majoriteten av yrkesut\u00f8verne innen helsefag er kvinner. Kommunen \u00f8nsker imidlertid \u00e5 arbeide for \u00e5 endre denne skjevheten, og er av den oppfatning at en bedre balanse mellom kj\u00f8nnene vil v\u00e6re en fordel for brukerne av kommunens tjenester og for de ansatte.<\/p>\n

      Generelt om tilsettinger i B kommune kan det sies at det i alle tilsettingsprosesser f\u00f8rst og fremst vektlegges \u00e5 rekruttere best mulig faglig kvalifisert arbeidskraft, og at kommunen for \u00f8vrig har et \u00f8nske om en arbeidsstyrke som er variert sammensatt b\u00e5de med hensyn til kj\u00f8nn og etnisitet. Kommunen leverer tjenester til en stadig mer sammensatt befolkning, og den anser det som en klar fordel om sammensetningen av de kommunalt ansatte kunne speile sammensetningen av befolkningen for \u00f8vrig. I omsorgsyrkene, som utgj\u00f8r en stor andel av de totale stillingene i B kommune, er det en stor overvekt av kvinner. Kommunen viser til departementets kommentarer til forskrift om s\u00e6rbehandling av menn, og \u00f8nsker \u00e5 arbeide aktivt for en bedre kj\u00f8nnsbalanse innen kommunen generelt og i omsorgsyrker spesielt.<\/p>\n

      Av erfaring vet kommunen at andelen s\u00f8kere til helsefaglige stillinger innenfor de oppgitte gruppene er sv\u00e6rt lav. En utvelgelse til intervju som utelukkende baserer seg p\u00e5 dokumentert kompetanse i s\u00f8knaden vil i sv\u00e6rt mange tilfeller resultere i et utvalg best\u00e5ende kun av norske kvinner. Spesielt for s\u00f8kere med annen kulturbakgrunn er at deres kompetanse ikke kommer fram i tilstrekkelig grad. Det er f\u00f8rst ved intervju arbeidsgiver f\u00e5r et tilstrekkelig bilde til \u00e5 vurdere deres kompetanse. Videre er kommunen kjent med at mange i denne gruppen har problemer med \u00e5 f\u00e5 innpass p\u00e5 arbeidsmarkedet. Ved \u00e5 innkalle alle kvalifiserte s\u00f8kere fra disse gruppene sikrer kommunen at de f\u00e5r en reell vurdering ut fra sine kvalifikasjoner til \u00e5 arbeide med mennesker, ikke ut fra sine evner til \u00e5 skrive gode s\u00f8knader. En positiv effekt vil forh\u00e5pentligvis ogs\u00e5 v\u00e6re at jobbs\u00f8kerne opparbeider seg intervjuerfaring, hvilket kan \u00f8ke mulighetene for jobb p\u00e5 et senere tidspunkt dersom de ikke blir tilbudt en stilling i B kommune. <\/p>\n

      Med formuleringen \u00abannen kultur og spr\u00e5kforst\u00e5else\u00bb mener kommunen personer fra andre kulturer enn den norske, og andre spr\u00e5k enn det norske som sitt morsm\u00e5l, herunder samisk.<\/p>\n

      Kandidatenes totale kvalifikasjoner kartlegges gjennom deres s\u00f8knad, intervju og referansesjekk. Ved den l\u00f8sning B kommune har valgt, er det en risiko for at antallet kandidater til intervju blir en del h\u00f8yere enn det \u00abnormalt\u00bb ville v\u00e6re, ettersom en eventuell \u00f8kning av antallet menn som kalles inn til intervju ikke skal g\u00e5 p\u00e5 bekostning av antall kvinner som innkalles. Dette medf\u00f8rer at innstillingsarbeidet blir litt mer omfattende enn det ellers ville ha blitt.<\/p>\n

      Innenfor rammene av hva lovverket tillater av positiv s\u00e6rbehandling, vil kommunen vurdere \u00e5 vektlegge b\u00e5de kj\u00f8nn og etnisitet i tilsettingsprosessen for \u00e5 oppn\u00e5 m\u00e5lsettingene.<\/p>\n

      Ettersom C helse- og velferdssenter er et senter for alle aldersgrupper, og har flere behandlingsplasser reservert for barn, er kommunen av den oppfatning at det er hjemmel for s\u00e6rbehandling av menn til disse stillingene, jf. forskrift om s\u00e6rbehandling av menn \u00a7 4. Kommunen er oppmerksom p\u00e5 at forskriften krever at den som f\u00e5r tilbud om stillingen m\u00e5 ha arbeidsoppgaver som \u00abi hovedsak er rettet inn mot (\u2026) omsorg for barn\u00bb. I den aktuelle tilsettingen, hvor mer enn hundre personer skal tilsettes for \u00e5 arbeide i et senter hvor driften enn\u00e5 ikke er i gang, og hvor det totale antall barn som vil ha behov for senterets tjenester ikke er klart, vil det ikke v\u00e6re mulig \u00e5 fastsette p\u00e5 forh\u00e5nd hvem som i hovedsak vil jobbe med barn, utover at samtlige vil arbeide med barn i st\u00f8rre eller mindre grad. Videre er det slik at i B kommune tilsettes ikke arbeidstakere i spesifikke stillinger, men i kommunen med \u00abfor tiden arbeidssted\u00bb ved en n\u00e6rmere spesifisert enhet. Dette er for \u00e5 ha en bedre fleksibilitet med arbeidsstyrken ut fra hvor behovet for arbeidskraft er st\u00f8rst. P\u00e5 bakgrunn av dette vil det sjelden v\u00e6re mulig \u00e5 etterleve forskriftens ordlyd bokstavelig, og forskriftens form\u00e5l om \u00e5 bidra til bedre rekruttering av menn blir derfor forfeilet dersom dette skulle medf\u00f8re at positiv s\u00e6rbehandling ikke kan benyttes.<\/p>\n

      Kommunens oppfatning er at det ut fra en form\u00e5lstolkning av forskriften m\u00e5 v\u00e6re lovlig \u00e5 anvende \u00a7 4 til positiv s\u00e6rbehandling av menn i denne tilsettingsprosessen ut fra det faktum at samtlige av de som blir tilsatt vil v\u00e6re aktuelle for \u00e5 arbeide hovedsakelig med barn n\u00e5r de n\u00e6rmere arbeidsoppgavene skal fordeles. <\/p>\n

      Rettslig grunnlag <\/h2>\n

      Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med likestillingsloven og diskrimineringsloven, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 andre ledd nr. 1 og nr. 2.<\/p>\n

      Likestillingsloven \u00a7 3 f\u00f8rste ledd forbyr direkte og indirekte forskjellsbehandling av kvinner og menn. Med direkte forskjellsbehandling menes handlinger som stiller kvinner og menn ulikt fordi de er av forskjellig kj\u00f8nn, jf. \u00a7 3 andre ledd. <\/p>\n

      Likestillingsloven \u00a7 4 f\u00f8rste ledd fastsl\u00e5r at en stilling ikke m\u00e5 lyses ledig bare for det ene kj\u00f8nn s\u00e5framt det ikke finnes en \u00e5penbar grunn for det. Utlysningen m\u00e5 heller ikke gi inntrykk av at arbeidsgiveren forventer eller foretrekker det ene kj\u00f8nn til stillingen. I bestemmelsens andre ledd er det presisert at det ikke m\u00e5 gj\u00f8res forskjell p\u00e5 kvinner og menn i strid med \u00a7 3 ved ansettelse. <\/p>\n

      Ulik behandling som i samsvar med lovens form\u00e5l fremmer likestilling mellom kj\u00f8nnene, er ikke i strid med \u00a7 3, jf. \u00a7 3a.<\/p>\n

      Likestillingsloven \u00a7 1 fastsl\u00e5r at lovens form\u00e5l er \u00e5 \u00abfremme likestilling mellom kj\u00f8nnene og tar s\u00e6rlig sikte p\u00e5 \u00e5 bedre kvinnens stilling\u00bb.<\/p>\n

      Ved kongelig resolusjon av 17. juli 1998 nr. 622 ble Forskrift om s\u00e6rbehandling av menn vedtatt med hjemmel i tidligere likestillingslovs \u00a7 3 fjerde ledd. Forskriften er videref\u00f8rt med hjemmel i dagens \u00a7 3a andre ledd.<\/p>\n

      I forskriften \u00a7 2 S\u00e6rbehandling heter det:<\/p>\n

      \u00abVed tilsetting i stilling der hovedoppgaven er undervisning av eller omsorg for barn, og ved opptak til utdanning til slik stilling, kan en mann, i samsvar med regler gitt i eller i medhold av forskriften her, velges framfor en kvinne n\u00e5r det mannlige s\u00f8keren vurderes \u00e5 v\u00e6re like godt eller tiln\u00e6rmet like godt kvalifisert som den kvinnelige s\u00f8ker (moderat kvotering).\u00bb<\/p>\n

      I forskriften \u00a7 4 S\u00e6rbehandling i arbeidslivet heter det f\u00f8lgende<\/p>\n

      \u00abMannlige s\u00f8kere til stillinger hvor arbeidsoppgavene i hovedsak er rettet inn mot undervisning av eller omsorg for barn, eksempelvis stillinger i barnehager\/-parker, skolefritidsordninger, grunnskolen og i barneverninstitusjoner, kan s\u00e6rbehandles dersom menn er underrepresentert i den aktuelle stillingskategori i virksomheten. Hvis virksomheten har flere avdelinger er det andelen mannlige tilsatte i den avdeling som arbeidsoppgavene skal utf\u00f8res, som er avgj\u00f8rende, med mindre det er inng\u00e5tt avtaler mellom arbeidslivets parter om annen inndeling.<\/p>\n

      Arbeidsgiver kan i utlysningen spesielt oppfordre menn til \u00e5 s\u00f8ke ovennevnte stillinger.\u00bb <\/p>\n

      Diskrimineringsloven \u00a7 4 forbyr direkte og indirekte diskriminering p\u00e5 grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, spr\u00e5k, religion eller livssyn. Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som form\u00e5l eller virkning at personer eller foretak p\u00e5 grunn av etnisitet mv. blir behandlet d\u00e5rligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon. <\/p>\n

      S\u00e6rbehandling som bidrar til \u00e5 fremme lovens form\u00e5l, anses ikke som diskriminering, jf. \u00a7 8. S\u00e6rbehandlingen m\u00e5 opph\u00f8re n\u00e5r form\u00e5let med den er n\u00e5dd. <\/p>\n

      Ombudets vurdering<\/h2>\n

      Innledning <\/h3>\n

      Ombudet skal vurdere hvorvidt utlysningen av sykepleierstillinger (2011\/8910) og helsefagarbeider\/hjelpepleierstillinger (2011\/8918) til C helse- og velferdssenter i B er i strid med likestillingslovens bestemmelser og deretter om utlysningen strider mot diskrimineringslovens bestemmelser. <\/p>\n

      Likestillingsloven <\/h3>\n

      If\u00f8lge bestemmelsen i likestillingsloven \u00a7 4 f\u00f8rste ledd m\u00e5 en stilling ikke lyses ledig bare for det ene kj\u00f8nn s\u00e5framt det ikke er en \u00e5penbar grunn for det. Stillingsannonsen utelukker ikke kvinnelige s\u00f8kere. <\/p>\n

      Videre m\u00e5 utlysningen ikke gi inntrykk av at arbeidsgiver forventer eller foretrekker det ene kj\u00f8nn. Etter ombudets vurdering gir annonseteksten inntrykk av at arbeidsgiver foretrekker menn i stillingene gjennom formuleringen om at kvalifiserte menn vil bli kalt inn til intervju. Stillingsutlysningen er dermed i strid med likestillingsloven jf. \u00a7 4 f\u00f8rste ledd, jf. \u00a7 3 f\u00f8rste ledd, med mindre formuleringen i utlysningen likevel er tillatt etter bestemmelsen om positiv s\u00e6rbehandling i \u00a7 3a eller etter forskrift om s\u00e6rbehandling av menn, gitt i medhold av likestillingsloven \u00a7 3a andre ledd. <\/p>\n

      Ombudet vil f\u00f8rst ta stilling til om formuleringen kan godtas etter likestillingsloven \u00a7 3a, som fastsl\u00e5r at ulik behandling som i tr\u00e5d med lovens form\u00e5l fremmer likestilling, ikke er i strid med \u00a7 3.<\/p>\n

      Bestemmelsens ordlyd synes ikke \u00e5 stenge for bruk av positiv s\u00e6rbehandling til fordel for menn. Likestillingslovens form\u00e5lsbestemmelse i \u00a7 1 bestemmer imidlertid eksplisitt at loven, i tillegg til \u00e5 fremme likestilling mellom kj\u00f8nnene, s\u00e6rlig skal ta sikte p\u00e5 \u00e5 fremme kvinnens stilling. <\/p>\n

      F\u00f8r forskrift om s\u00e6rbehandling av menn ble innf\u00f8rt i 1995 la det tidligere Likestillingsombudet til grunn i sin praksis at det var mest i tr\u00e5d med likestillingslovens form\u00e5lsparagraf at positiv s\u00e6rbehandling i arbeidslivet bare ble benyttet til fordel for kvinner. I Klagenemnda for likestillings sak 1\/1991 (\u00abHurum-saken\u00bb) s\u00e5 nemnda likevel ikke bort fra at det kunne v\u00e6re tillatt \u00e5 s\u00e6rbehandle menn under visse omstendigheter.<\/p>\n

      I St.meld. nr. 70 (1991\u20131992) gjorde regjeringen framlegg om at likestillingsloven skulle endres slik at den \u00e5pnet for s\u00e6rbehandling til fordel for menn. Flertallet i forbruker- og administrasjonskomiteen gikk i Innst. S. nr. 148 (1992\u201393) imot framlegget om en generell adgang til positiv s\u00e6rbehandling av menn, men st\u00f8ttet positiv s\u00e6rbehandling for \u00e5 f\u00e5 flere menn inn i barnehager, grunnskole og barneverninstitusjoner. <\/p>\n

      I forarbeidene, Ot.prp. nr. 29 (1994\u20131995), til forskriftshjemmelen st\u00e5r det blant annet f\u00f8lgende om form\u00e5let p\u00e5 s. 1:<\/p>\n

      \u00abF\u00f8rem\u00e5let er s\u00e6rleg \u00e5 forma ut ei forskrift som regulerer positiv s\u00e6rbehandling til fordel for menn. Siktem\u00e5let er fyrst og fremst \u00e5 opna for s\u00e6rbehandling av menn ved tilsetjing i stillingar i barnehagar, grunnskulen og barnevernsinstitusjonar.\u00bb <\/p>\n

      I Innst. O. nr. 59 (1994\u20131995) skriver komiteen f\u00f8lgende i sine merknader: <\/p>\n

      \u00abKomiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og H\u00f8yre, vil peke p\u00e5 at samfunnet siden likestillingsloven tr\u00e5dte i kraft for 16 \u00e5r siden har endret seg, og at det er en bred enighet om at menns deltagelse i omsorgsarbeid og omsorgsyrker b\u00f8r styrkes. Dette er bakgrunnen for at det n\u00e5 foresl\u00e5s \u00e5 legge til rette for positiv s\u00e6rbehandling av menn p\u00e5 et meget begrenset omr\u00e5de; nemlig i stillinger knyttet til undervisning av og omsorg for barn. Flertallet forutsetter at dette forslaget ikke vil f\u00f8re til endringer i dagens praksis i forhold til positiv s\u00e6rbehandling ved utdanning. Det er viktig \u00e5 presisere at positiv s\u00e6rbehandling av menn kun skal brukes i forhold til yrkesgrupper som direkte arbeider med barn, og ikke som en mulighet til avansement til lederstillinger. <\/p>\n

      Flertallet er bekymret over at stadig flere barn vokser opp uten jevnlig kontakt med menn. Det er stor enighet blant alle som er opptatt av barn om at det er viktig med b\u00e5de kvinnelige og mannlige forbilder i barns oppvekstmilj\u00f8. Gjennom positiv s\u00e6rbehandling av menn som s\u00f8ker arbeid i barnehager, grunnskole og barnevernsinstitusjoner, kan barns hverdag forandres og berikes. Mannlige forbilder er viktig, ikke minst for at barn skal f\u00e5 utvikle sin egen identitet. At jenter og gutter finner sin tilh\u00f8righet gjennom kontakt med begge kj\u00f8nn er en forutsetning for \u00e5 skape en kj\u00f8nnsidentitet. Det er viktig \u00e5 synliggj\u00f8re at ogs\u00e5 menn tar omsorgsansvar. Det er viktig for de holdninger og kj\u00f8nnsroller barn tar med seg inn i voksenlivet og overf\u00f8rer videre til sine egne barn. Dersom flere generasjoner vokser opp med bare kvinner i omsorgsyrkene vil holdningen deres p\u00e5virkes av dette, og det vil kunne f\u00e5 store konsekvenser for arbeidet med \u00e5 oppn\u00e5 reell likestilling. <\/p>\n

      Flertallet vil understreke at likestillingsloven tar s\u00e6rlig sikte p\u00e5 \u00e5 bedre kvinners situasjon. Dette utgangspunktet endres ikke som f\u00f8lge av det foreliggende lovforslaget. Det betyr at positiv s\u00e6rbehandling fortsatt er et virkemiddel som f\u00f8rst og fremst vil bli benyttet til fordel for kvinner. Det understrekes videre at lovens hovedform\u00e5l er \u00e5 fremme likestilling mellom kj\u00f8nnene.\u00bb<\/p>\n

      I forbindelse med lovendringen i likestillingsloven 1. juli 2001 reiste flere av h\u00f8ringsinstansene sp\u00f8rsm\u00e5let om en utvidet adgang til positiv s\u00e6rbehandling til fordel for menn. Det ble argumentert med at menn ogs\u00e5 var underrepresentert i andre yrker enn de som er relatert til undervisning av og omsorg for barn, som for eksempel i store deler av helse- og omsorgssektoren for \u00f8vrig. Departementet gikk ikke inn for \u00e5 utvide adgangen til positiv s\u00e6rbehandling av menn. Begrunnelsen for dette er at menns underrepresentasjon ikke skyldes kj\u00f8nnsdiskriminering, men heller andre forhold. Videre ville \u00e5 utvide adgangen kunne komme i konflikt med lovens form\u00e5l, samt at internasjonale forpliktelser antagelig setter grenser for hvor langt adgangen til positiv s\u00e6rbehandling av menn g\u00e5r, jf. Ot.prp. nr. 77 (2000\u20132001) s. 48.<\/p>\n

      Lovgiver har alts\u00e5 ved to anledninger, av nyere dato, tatt stilling til dette sp\u00f8rsm\u00e5let, og valgt ikke \u00e5 utvide adgangen til positiv s\u00e6rbehandling til fordel for menn. <\/p>\n

      Selv om ordlyden i \u00a7 3a ikke utelukker s\u00e6rbehandling til fordel for menn, taler b\u00e5de lovens form\u00e5l, forarbeider og forvaltningspraksis for at slik s\u00e6rbehandling i arbeidslivet kun kan anvendes innenfor forskriftens omr\u00e5de. <\/p>\n

      Den tidligere Klagenemnda for likestilling \u00e5pnet for s\u00e5 vidt for at det kunne v\u00e6re adgang til \u00e5 benytte positiv s\u00e6rbehandling til fordel for menn i den s\u00e5kalte Hurum-saken (1\/1991). Ombudet finner \u00e5 m\u00e5tte legge mindre vekt p\u00e5 denne uttalelsen, da den ble truffet f\u00f8r vedtagelsen av forskriftshjemmel og forskrift om s\u00e6rbehandling av menn.<\/p>\n

      P\u00e5 denne bakgrunn finner ombudet at stillingsannonsen ikke er tillatt etter unntaksadgangen i \u00a7 3a. <\/p>\n

      Videre vil ombudet ta stilling til om stillingsannonsen er tillatt etter forskrift om s\u00e6rbehandling av menn \u00a7\u00a7 2 og 4.<\/p>\n

      If\u00f8lge forskriften \u00a7 2, jf. \u00a7 4 kan en mann velges framfor en kvinne dersom menn er underrepresentert i den aktuelle stillingskategori i virksomheten. Vilk\u00e5ret er at den mannlige s\u00f8keren vurderes \u00e5 v\u00e6re like godt eller tiln\u00e6rmet like godt kvalifisert som den kvinnelige s\u00f8keren og tilsettingen m\u00e5 gjelde stilling der hovedoppgaven er undervisning av eller omsorg for barn. Arbeidsgiver kan i utlysningen spesielt oppfordre menn til \u00e5 s\u00f8ke slike stillinger, jf. forskriften \u00a7 4 andre ledd. <\/p>\n

      Form\u00e5let med forskriften er \u00e5 fremme likestilling mellom kj\u00f8nnene, jf. forskriften \u00a7 1. I kommentarene til denne form\u00e5lsbestemmelsen g\u00e5r det fram at barn i liten grad f\u00e5r kontakt med menn fram til fullf\u00f8rt grunnskole fordi det er langt flere kvinner i de yrkene forskriften omhandler. I tillegg vises det til at barn som oftest lever sammen med mor etter samlivsbrudd og at m\u00f8dre fortsatt tilbringer mest tid med sine barn.<\/p>\n

      Den aktuelle stillingsannonsen gjelder utlysningen av stillinger som sykepleier, helsefagarbeider og hjelpepleier. <\/p>\n

      Det er klart at det ikke her dreier seg om stillinger der hovedoppgaven er \u00abundervisning av (\u2026) barn\u00bb. B kommune har anf\u00f8rt at det er hjemmel for s\u00e6rbehandling av menn i de utlyste stillingene, jf. forskriften \u00a7 4. Sp\u00f8rsm\u00e5let blir dermed hva som i forskriften menes med \u00abstillinger hvor arbeidsoppgavene i hovedsak er rettet inn mot (\u2026) omsorg for barn\u00bb. <\/p>\n

      I forskriften \u00a7 4 f\u00f8rste ledd gis f\u00f8lgende eksempler p\u00e5 hva som skal omfattes av bestemmelsen: stillinger i barnehager\/-parker, skolefritidsordninger, grunnskolen og i barneverninstitusjoner. Selv om ikke dette er en utt\u00f8mmende liste av hvilke stillinger som er ment omfattet av forskriften, er disse av en annen karakter enn stillinger som sykepleier, helsefagarbeider og hjelpepleier.<\/p>\n

      Forskriftens eksempler p\u00e5 stillinger og rettskildebildet for \u00f8vrig, jf. dr\u00f8ftelsen ovenfor, taler for at forskriften gjelder p\u00e5 et begrenset omr\u00e5de med utgangspunkt i stillinger innen barnehage, grunnskole og barnevern. For at positiv s\u00e6rbehandling skal kunne anvendes i andre stillinger enn de oppramsede, m\u00e5 det v\u00e6re noenlunde tilsvarende stillinger. Det er etter ombudets vurdering ikke grunnlag for \u00e5 tolke forskriften utvidende til ogs\u00e5 \u00e5 gjelde yrker som sykepleier, helsefagarbeider og hjelpepleier mv., selv om det helsefaglige arbeidet som utf\u00f8res skulle v\u00e6re hovedsakelig overfor barn. <\/p>\n

      Ombudet finner p\u00e5 denne bakgrunn av B kommunes stillingsannonse er i strid med likestillingsloven \u00a7 4 f\u00f8rste ledd. <\/p>\n

      Diskrimineringsloven
      If\u00f8lge diskrimineringsloven \u00a7 4 f\u00f8rste ledd er direkte diskriminering forbudt. For at det skal foreligge direkte diskriminering m\u00e5 det foreligge en handling som har som form\u00e5l eller virkning at personer eller foretak p\u00e5 grunn av etnisitet mv. blir behandlet d\u00e5rligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon. <\/p>\n

      Det er presisert i lovens forarbeider at annonsering i presse og p\u00e5 internett rammes av lovens krav til handling, jf. Ot.prp. nr. 33 (2004\u20132005) s. 205. <\/p>\n

      Slik ombudet forst\u00e5r formuleringen i annonsen inneb\u00e6rer den at kvalifiserte s\u00f8kere med \u00absamisk eller annen kultur og spr\u00e5kforst\u00e5else\u00bb systematisk og automatisk vil bli innkalt til intervju, mens s\u00f8kere uten slik bakgrunn ikke n\u00f8dvendigvis blir innkalt til intervju. Sistnevnte s\u00f8kere blir med dette behandlet d\u00e5rligere enn f\u00f8rstnevnte p\u00e5 grunn av etnisitet ved at det etter annonsens ordlyd ikke er en automatikk i at s\u00f8kere uten den etterspurte bakgrunnen blir innkalt til intervju. <\/p>\n

      Stillingsutlysningen er dermed i strid med diskrimineringsloven \u00a7 4 f\u00f8rste ledd, med mindre annonseteksten likevel er tillatt etter bestemmelsen om positiv s\u00e6rbehandling i diskrimineringsloven \u00a7 8. <\/p>\n

      Ombudet legger til grunn at personer med annen etnisk bakgrunn enn norsk er underrepresentert i B kommune. \u00c5 kalle inn kvalifiserte s\u00f8kere med samisk bakgrunn, annen kultur og spr\u00e5kforst\u00e5else enn norsk vil \u00e5penbart kunne bidra til \u00e5 fremme lovens form\u00e5l om \u00e5 fremme likestilling, sikre like muligheter og hindre diskriminering, jf. \u00a7 1. <\/p>\n

      Det er presisert i forarbeidene at det ikke er n\u00f8dvendig at de som omfattes av den positive s\u00e6rbehandlingen selv har behov for denne behandlingen. Ogs\u00e5 hensynet til grupper som skal betjenes av de ansatte kan if\u00f8lge forarbeidene begrunne en slik forskjellsbehandling, jf. Ot.prp. nr. 33 (2004\u20132005) s. 119. <\/p>\n

      Videre m\u00e5 det innfortolkes et krav om forholdsmessighet mellom tiltaket og form\u00e5let som \u00f8nskes oppn\u00e5dd, jf. Ot.prp. nr. 33 (2004\u20132005) s. 118. Departementet viser p\u00e5 s. 118 i proposisjonen til at tiltak som utelukkende tar sikte p\u00e5 \u00e5 redusere diskriminerende barrierer vil v\u00e6re uproblematiske sett opp mot forholdsmessighetsvurderingen som skal foretas. Som eksempler p\u00e5 virkemidler nevnes i den sammenheng utlysning av stillinger i etniske minoriteters tidsskrifter og aviser, representasjon av etniske minoriteter i ansettelsesr\u00e5d, etablering av interne og eksterne klageprosedyrer for mistanke om etnisk diskriminering, opprettelse av likestillingsutvalg, oppfordre innvandrere til \u00e5 s\u00f8ke stillinger og sikre at et visst antall innvandrere blir kalt inn til jobbintervju. <\/p>\n

      Videre skriver departementet i proposisjonen p\u00e5 s. 118-119: <\/p>\n

      \u00abDet er i disse tilfellene ikke snakk om \u00e5 tildele rettigheter eller goder (for eksempel en jobb) p\u00e5 grunn av etnisk bakgrunn, men \u00e5 styrke vedkommende sjanse til \u00e5 oppn\u00e5 godet, f\u00f8r beslutning treffes. N\u00e5r beslutningen f\u00f8rst treffes, tas det imidlertid ikke hensyn til etnisk bakgrunn. Slike \u2018indirekte\u2019 virkemidler (for eksempel spr\u00e5kkurs, kompetansetiltak, bistand til utforming av s\u00f8knad mv.) vil som regel v\u00e6re uproblematisk i forhold til bestemmelsen om positiv s\u00e6rbehandling. Selv om slik assistanse utgj\u00f8r en viss form for forskjellsbehandling, medf\u00f8rer den ikke n\u00f8dvendigvis ulemper for andre personer eller grupper av personer.<\/p>\n

      Det er f\u00f8rst og fremst n\u00e5r etnisitet vektlegges ved selve tildelingen av godet, at forholdsmessighetsvurderingen i bestemmelsen kan sette grenser for hvor langt det er tillatt \u00e5 g\u00e5. Eksempler p\u00e5 dette er \u00f8remerking av stillinger for etniske minoriteter (radikal kvotering), eller at en arbeidsgiver formelt foretrekker etniske minoriteter ved ellers like kvalifikasjoner (moderat kvotering). Det presiseres at etnisiteten i disse tilfellene ikke har betydning for vedkommendes egnethet for stillingen, for eksempel p\u00e5 grunn av spr\u00e5kkunnskaper eller kulturell kompetanse. Kvoteringsordninger vil som oftest begrense andre personers muligheter, og vil dermed lettere anses som uforholdsmessige tiltak. Hvor grensen g\u00e5r vil m\u00e5tte fastsettes n\u00e6rmere i forvaltnings- og rettspraksis.\u00bb <\/p>\n

      Det f\u00f8lger av lovens forarbeider at bestemmelsen m\u00e5 tolkes i lys av utviklingen i internasjonal praksis knyttet til FNs rasediskrimineringskonvensjon og tolkes og anvendes med de begrensinger som f\u00f8lger av E\u00d8S-avtalen, jf. Ot.prp. nr. 33 (2004\u20132005) s. 120.<\/p>\n

      EF-domstolen har avsagt flere dommer som fastlegger de n\u00e6rmere grensene for positiv s\u00e6rbehandling n\u00e5r det gjelder kj\u00f8nn etter tidligere r\u00e5dsdirektiv 76\/207\/E\u00d8F (likebehandlingsdirektivet), som senere er opphevet og inntatt i r\u00e5dsdirektiv 2006\/54\/EF (recast), og er en del av E\u00d8S-avtalen. Av denne praksisen kan det blant annet utledes at det ikke m\u00e5 v\u00e6re tale om en automatisk fortrinnsrett til stillinger, at kandidatenes kvalifikasjoner m\u00e5 vurderes objektivt og at det m\u00e5 tas hensyn til individuelle forhold ved s\u00f8kerne og vurderingene m\u00e5 foretas med utgangspunkt i klare kriterier. <\/p>\n

      Ombudet har kommet til at stillingsutlysningen er tillatt etter bestemmelsen om positiv s\u00e6rbehandling i \u00a7 8. Ombudet har lagt vekt p\u00e5 at praksisen med \u00e5 innkalle alle s\u00f8kere med annen etnisk bakgrunn inn til intervju ikke hindrer den best kvalifiserte s\u00f8keren, uavhengig av etnisitet, \u00e5 f\u00e5 jobben. Den er ikke til hinder for at det foretas en individuell vurdering av hver enkelt s\u00f8ker. F\u00f8rst og fremst er tiltaket en form for tilrettelegging som tar sikte p\u00e5 \u00e5 redusere diskriminerende barrierer ved at kandidatene gis anledning til \u00e5 presentere seg p\u00e5 intervju i tillegg til gjennom en skriftlig s\u00f8knad. Det er slik B kommune anf\u00f8rer et m\u00e5l \u00e5 gi s\u00f8kerne en reell vurdering basert p\u00e5 deres kvalifikasjoner til \u00e5 arbeide med mennesker, og at en positiv effekt ogs\u00e5 vil v\u00e6re at s\u00f8kerne opparbeider seg intervjuerfaring. <\/p>\n

      Ombudet legger til grunn, slik B kommune har redegjort for, at antall kandidater som ellers ville ha blitt innkalt til intervju ikke reduseres proporsjonalt med antall s\u00f8kere med annen etnisk bakgrunn enn norsk som blir innkalt. Kommunen viser til at det er en risiko for at antallet kandidater til intervjuet blir en del h\u00f8yere enn \u00abnormalt\u00bb. Ombudet finner p\u00e5 denne bakgrunn at \u00e5 innkalle alle s\u00f8kere med \u00abannen kultur og spr\u00e5kforst\u00e5else\u00bb ikke er uforholdsmessig inngripende overfor andre s\u00f8kere. Stillingsutlysningen er dermed ikke i strid med diskrimineringsloven \u00a7 4, jf. \u00a7 8. <\/p>\n

      Konklusjon<\/h2>\n

      B kommunes utlysning av sykepleierstillinger (2011\/8910) og helsefagarbeider\/hjelpepleierstillinger (2011\/8918) er i strid med likestillingsloven \u00a7 4 f\u00f8rste ledd.<\/p>\n

      B kommunes utlysning av sykepleierstillinger (2011\/8910) og helsefagarbeider\/hjelpepleierstillinger (2011\/8918) er ikke i strid med diskrimineringsloven \u00a7 4, jf. \u00a7 8.<\/p>\n

      Oslo, 13.12.2012<\/p>\n

      Sunniva \u00d8rstavik,
      likestillings- og diskrimineringsombud.<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

      Saken gjaldt sp\u00f8rsm\u00e5l om en kommunes utlysning av stillinger som sykepleier, helsefagarbeider og hjelpepleier var i strid med likestillingsloven og\/eller diskrimineringsloven.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[25],"class_list":["post-15368","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-25"],"yoast_head":"\n11\/2197: Sp\u00f8rsm\u00e5l om en kommunes utlysning var i strid med likestillingsloven og\/eller diskrimineringsloven - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-112197\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"11\/2197: Sp\u00f8rsm\u00e5l om en kommunes utlysning var i strid med likestillingsloven og\/eller diskrimineringsloven - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Saken gjaldt sp\u00f8rsm\u00e5l om en kommunes utlysning av stillinger som sykepleier, helsefagarbeider og hjelpepleier var i strid med likestillingsloven og\/eller diskrimineringsloven.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-112197\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"22 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-112197\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-112197\/\",\"name\":\"11\/2197: Sp\u00f8rsm\u00e5l om en kommunes utlysning var i strid med likestillingsloven og\/eller diskrimineringsloven - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2013-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2013-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-112197\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-112197\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-112197\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"11\/2197: Sp\u00f8rsm\u00e5l om en kommunes utlysning var i strid med likestillingsloven og\/eller diskrimineringsloven\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"11\/2197: Sp\u00f8rsm\u00e5l om en kommunes utlysning var i strid med likestillingsloven og\/eller diskrimineringsloven - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-112197\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"11\/2197: Sp\u00f8rsm\u00e5l om en kommunes utlysning var i strid med likestillingsloven og\/eller diskrimineringsloven - Arkiv","og_description":"Saken gjaldt sp\u00f8rsm\u00e5l om en kommunes utlysning av stillinger som sykepleier, helsefagarbeider og hjelpepleier var i strid med likestillingsloven og\/eller diskrimineringsloven.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-112197\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"22 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-112197\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-112197\/","name":"11\/2197: Sp\u00f8rsm\u00e5l om en kommunes utlysning var i strid med likestillingsloven og\/eller diskrimineringsloven - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2013-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2013-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-112197\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-112197\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-112197\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"11\/2197: Sp\u00f8rsm\u00e5l om en kommunes utlysning var i strid med likestillingsloven og\/eller diskrimineringsloven"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15368"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15368\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=15368"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=15368"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}