{"id":15375,"date":"2013-01-01T00:00:00","date_gmt":"2013-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2013-12551\/"},"modified":"2013-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2013-01-01T00:00:00","slug":"2013-12551","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-12551\/","title":{"rendered":"12\/551: H\u00f8yskolen handlet ikke i strid med likestillingsloven \u00a7 5"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\n12\/551: H\u00f8yskolen handlet ikke i strid med likestillingsloven \u00a7 5
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

En kvinnelig ansatt ved en h\u00f8yskole mente at hun ble avl\u00f8nnet i strid med likestillingsloven \u00a7 5. Hun sammenlignet seg med en mannlig kollega med h\u00f8yere l\u00f8nn, og mente at de to utf\u00f8rte arbeid av lik verdi.<\/p>\n<\/section>\n

\n

Ombudet kom til at mannen og kvinnen utf\u00f8rte arbeid av lik verdi, men at det likevel var kj\u00f8nnsn\u00f8ytrale \u00e5rsaker til at mannen ble avl\u00f8nnet h\u00f8yere. Mannen hadde forhandlet seg frem til en h\u00f8yere l\u00f8nn da han ble ansatt, og det \u00e5 f\u00e5 uttelling for l\u00f8nnskrav ved tilsetting henger i utgangspunktet ikke sammen med kj\u00f8nn. Videre var kvinnen plassert l\u00f8nnsmessig likt som to andre mannlige kollegaer i tilsvarende stillinger, noe som trakk i retning av at den ulike l\u00f8nnen ikke kunne begrunnes i kj\u00f8nn. Til sist hadde mannen lenger arbeidserfaring enn kvinnen.<\/p>\n

Ombudet mente etter dette at det ikke var holdepunkter for at l\u00f8nnsforskjellen skyldtes kj\u00f8nn, og konkluderte med at h\u00f8yskolen ikke handlet i strid med likestillingsloven \u00a7 5.<\/p>\n

Saksnummer: 12\/551
Lovgrunnlag: likestillingsloven \u00a7 5
Dato for uttalelse: 02.05.2013<\/strong><\/p>\n

    \n
  • \nOmbudets uttalelse i PDF-format<\/span><\/li>\n<\/ul>\n

    Ombudets uttalelse<\/h1>\n

    Sakens bakgrunn<\/h2>\n

    Saken gjelder krav om lik l\u00f8nn for arbeid av lik verdi etter likestillingsloven \u00a7 5 jf. \u00a7 3. En kvinnelig verksmester (X) ved h\u00f8yskole Z sammenligner seg med en mannlig verksmester (Y) som l\u00f8nnes 62 300 kroner h\u00f8yere enn henne. <\/p>\n

    X og Y ble ansatt nesten samtidig som verksmester ved Z i 2012. X ble tilsatt i l\u00f8nnstrinn 46, mens Y fikk l\u00f8nnstrinn 55. I f\u00f8lge statens hovedl\u00f8nnstabell fra 1. mai 2012 utgj\u00f8r l\u00f8nnstrinn 46 en \u00e5rsl\u00f8nn p\u00e5 390 600 kroner, mens l\u00f8nnstrinn 55 utgj\u00f8r en \u00e5rsl\u00f8nn p\u00e5 452 900 kroner. Dette tilsvarer en \u00e5rlig l\u00f8nnsforskjell p\u00e5 62 300 kroner. <\/p>\n

    X fikk l\u00f8nnsopprykk til l\u00f8nnstrinn 49, som tilsvarer 410 000, etter lokale forhandlinger HTA 2.3.3 den 1. september 2012. L\u00f8nnsforskjellen mellom Y og X utgj\u00f8r 42 900 kroner p\u00e5 uttalelsestidspunktet. <\/p>\n

    I henhold til stillingsbeskrivelsen har malermester ansvar for \u00e5 produsere dekorasjoner. Stillingen er prim\u00e6rt tilknyttet avdelingene opera, dans og teater I siste utlysning med s\u00f8knadsfrist 8. november 2011 st\u00e5r det blant annet f\u00f8lgende:<\/p>\n

    \u00abS\u00f8ker m\u00e5 kunne beherske kunne beherske ulike maler teknikker, patinering og formgivning i ulike plastiske materialer.<\/p>\n

    Det m\u00e5 ogs\u00e5 p\u00e5regnes noe sceneteknisk arbeid.<\/p>\n

    Stillingen krever ordenssans, evne til \u00e5 organisere effektive verkstedsrutiner, og vilje og evne til \u00e5 kunne samarbeide med b\u00e5de den enkelte koreograf, instrukt\u00f8r, scenograf, studenter og kolleger. Verksmester har budsjettansvar for drift og vedlikehold av verkstedet malersal.<\/p>\n

    Det er \u00f8nskelig at s\u00f8ker til stillingen har relevant fagbrev, event. h\u00f8yere kunst\/designfaglig utdanning. Dokumenterbar realkompetanse kan erstatte kravet om h\u00f8yere utdanning, Det vil bli lagt stor vekt p\u00e5 erfaring fra liknende arbeid.<\/p>\n

    Det forventes at den som g\u00e5r inn i stillingen er serviceorientert, har stor arbeidskapasitet og gode samarbeidsevner. Det blir lagt stor vekt p\u00e5 evne til \u00e5 prioritere og kommunisere. Selvstendighet og ansvarsf\u00f8lelse i forhold til tildelte oppgaver er en forutsetning.<\/p>\n

    Stillingen l\u00f8nnes etter statens l\u00f8nnsregulativ kode 1120 mester i l\u00f8nnstrinn 44-53\u2026\u00bb<\/p>\n

    I henhold til stillingsbeskrivelsen har rustmester ansvar for \u00e5 produsere scenetekniske metallarbeider, plastiske arbeider og spesialeffekter.<\/p>\n

    I siste utlysningstekst for Rustmester\/Verksmester til metallverksted med s\u00f8knadsfrist 3. januar 2012, st\u00e5r det at stillingen prim\u00e6rt er
    tilknyttet avdelingene opera, dans og teater. Videre st\u00e5r det f\u00f8lgende:<\/p>\n

    \u00abStillingen best\u00e5r av planlegging og sveising av konstruksjoner i aluminium og st\u00e5l.<\/p>\n

    Det er ogs\u00e5 arbeider av mer mekanisk art, som konstruksjon og montering av anlegg for luft og vann til forestillinger.<\/p>\n

    S\u00f8ker m\u00e5 ha gode kunnskaper ved sveising av Mig\/Mag og Tig for b\u00e5de aluminium og st\u00e5l, samt grunnleggende kunnskaper i bruk av dreiebenk, fres samt montering av anlegg for luft og vann i forbindelse med sceniske l\u00f8sninger.<\/p>\n

    Det forutsettes at s\u00f8ker har grunnleggende mekanisk innsikt. Stillingen vil ogs\u00e5 inneholde formgivende oppgaver.<\/p>\n

    Stillingen krever ordenssans, evne til \u00e5 organisere effektive verkstedsrutiner, og vilje og evne til \u00e5 kunne samarbeide med b\u00e5de den enkelte koreograf, instrukt\u00f8r, scenografi, studenter og kolleger innen ulike fagomr\u00e5der. Verksmester har budsjettansvar for drift og vedlikehold av verkstedet.<\/p>\n

    Det er \u00f8nskelig at s\u00f8ker til stillingen har fagbrev, evt. h\u00f8yere kunst\/designfaglig utdanning. Dokumenterbar realkompetanse kan erstatte kravet om utdanning. Det vil bli lagt stor vekt p\u00e5 erfaring fra liknende arbeid.<\/p>\n

    Stillingen l\u00f8nnes etter statens regulativ kode 1120 mester o l\u00f8nnstrinn 42-46\u2026\u00bb<\/p>\n

    Nedenfor gis en oversikt over Xs og Ys utdanning og arbeidserfaring. Ombudet har kun gjengitt arbeidserfaring som fremst\u00e5r som relevant for stillingen.<\/p>\n

    Oversikt over Xs utdanning og arbeidserfaring:<\/h3>\n

    X har f\u00f8lgende utdanning:<\/p>\n

      \n
    • 2006-2008 Master i visuelle kunstfag v\/institutt for metall (KHiO)<\/li>\n
    • 2003-2006 Bachelor visuelle kunstfag v\/institutt for metall (KHiO)<\/li>\n
    • 2002-2003 \u00c5rsenhet i Kunst og H\u00e5ndverk v\/institutt for forming og formgivning (HiT)<\/li>\n
    • 1993-1994 Grunnkurs tegning\/form\/farge fra S\u00f8rumsand videreg\u00e5ende skole.<\/li>\n
    • 1989-1992 to-\u00e5rig grunnkurs i elektrofag med allmennfag, p\u00e5bygnings\u00e5r fysikk og matte fra Skedsmo videreg\u00e5ende skole.<\/li>\n<\/ul>\n

      Arbeidserfaring:<\/p>\n

        \n
      • 2010 \u2013 vikariat 100 % som smed ved KiO seksjon for Teknisk produksjon<\/li>\n
      • 2010 \u2013 sommerdrift av O<\/li>\n
      • 2009 \u2013 vikariat 50 % som smed ved KiO seksjon for Teknisk produksjon<\/li>\n
      • 2005-2009 deltidsmedarbeider\/vaktmester Nomaden AS Oslo.<\/li>\n
      • 2005 sommerjobb ved s\u00f8lvsmia Norsk Folkemuseum Oslo<\/li>\n<\/ul>\n

        Utstillinger og prosjekter:<\/p>\n

          \n
        • 2005 til 2011 \u2013 20 ulike utstillinger og prosjekter innen utsmykning og diverse.<\/li>\n<\/ul>\n

          Oversikt over Ys utdanning og arbeidserfaring<\/h3>\n

          Utdanning:<\/p>\n

            \n
          • 1996 University of arts, Glasgow, Skottland<\/li>\n
          • 1992-1996 Kunsthistorie Universitet Poitiers Frankrike<\/li>\n
          • 1990 \u2013 1992 Spr\u00e5k og litteratur ved Universitetet Poitiers Frankrike, og maling og skulptur ved Poitiers kunstskole (Beaux-art) Frankrike.<\/li>\n<\/ul>\n

            Arbeidserfaring: <\/p>\n

              \n
            • 1997 -2011 ca. 15 \u00e5rs erfaring som dekorleder, scenic artist, dekorat\u00f8r, rekvisitmaker p\u00e5 mange kjente spillefilmer. <\/li>\n<\/ul>\n

              Utstillinger:<\/p>\n

                \n
              • 2007-2010 fire utstillinger, tre i Oslo og en i Paris.<\/li>\n<\/ul>\n

                Partenes syn p\u00e5 saken<\/h2>\n

                Norsk Tjenestemannslag:<\/h3>\n

                Norsk Tjenestemannslag (NTL) representerer deres medlem X. Det hevdes at X avl\u00f8nnes i strid med likestillingsloven \u00a7 5 jf. \u00a7 3, n\u00e5r hun avl\u00f8nnes 42 900 kroner lavere enn sin mannlige kollega Y. <\/p>\n

                NTL p\u00e5peker at X og Y er ansatt i samme stillingskode 1120 \u2013 Mester, og hevder at de utf\u00f8rer arbeid av lik verdi.<\/p>\n

                I utlysningsteksten er det ikke noe som tilsier at det er st\u00f8rre krav til malermester enn til rustmester (smed). Begge stillingene krever spisskompetanse, dette gjelder i noe st\u00f8rre grad stillingen som rustmester. Tig-sveising og aluminiumsveising er kunnskap som er attraktivt p\u00e5 jobbmarkedet. At det kun var fire s\u00f8kere til stillingen som rustmester, mens det var 29 s\u00f8kere til stillingen som malermester viser at det er vanskeligere \u00e5 rekruttere rustmester enn malermester.<\/p>\n

                N\u00e5r det gjelder markedsverdi, p\u00e5pekes det at ved teatrene i Norge l\u00f8nnes malermester og rustmester likt med gjennomsnittlig grunnl\u00f8nn p\u00e5 ca. 400 \u2013 412 000 kroner f\u00f8r tillegg. Generelt er holdningen at det er vanskeligere \u00e5 f\u00e5 tak i en kvalifisert rustmester enn en malermester. <\/p>\n

                Rustmester og malermester utf\u00f8rer sammenlignbare oppgaver. Begge samarbeider tett med scenograf og instrukt\u00f8r for \u00e5 utforme scenografien. Det er ikke slik at malermester m\u00e5 foreta andre estetiske vurderinger enn en rustmester.<\/p>\n

                NTL mener det er urimelig \u00e5 si at malermester har mer ansvar for kunstnerisk uttrykk. Moderne scenografi bruker i mindre grad tradisjonelle illusjonsteknikker, men er mer avhengig av \u00e5 bygge ut elementer som i tillegg til \u00e5 v\u00e6re en del av et estetisk og kunstnerisk uttrykk ogs\u00e5 m\u00e5 tilfredsstille kravet til sikkerhet p\u00e5 scenen. Xs mastergrad sammen med erfaring gj\u00f8r henne ekstra kvalifisert til jobben. NTL mener kravene til henne er st\u00f8rre enn kravene som stilles til malermester. <\/p>\n

                De har begge ansvar for drift av verksted og produksjon av scenografi for scenekunst. I tillegg har de begge innkj\u00f8p- og budsjettansvar. Stillingenes kompetansekrav er mesterbrev innen relevant fagomr\u00e5de, samt krav om erfaring i arbeidsledelse.<\/p>\n

                NTL mener at Xs og Ys utdanning og arbeidserfaringen ikke er s\u00e5 forskjellig at det kan begrunne en s\u00e5 stor l\u00f8nnsforskjell. NTL har f\u00f8rt 2.3.4 forhandlinger for X, men kravet har ikke f\u00f8rt frem.<\/p>\n

                Zs p\u00e5stand om at det har v\u00e6rt en 2.3.8 forhandling medf\u00f8rer ikke riktighet. Det var X og NTL i fellesskap som protesterte p\u00e5 at stillingen skulle l\u00f8nnes i l\u00f8nnstrinn 42 f\u00f8r kontraktinng\u00e5elsen. NTL p\u00e5pekte at en slik avl\u00f8nning mest sannsynlig var i strid med likel\u00f8nnsbestemmelsen i likestillingsloven \u00a7 5. Etter mye diskusjon fikk de opp l\u00f8nnen til l\u00f8nnstrinn 46. X f\u00f8lte at hun m\u00e5tte skrive under kontrakten for ikke \u00e5 miste muligheten for tilsettelse. NTL fremmet deretter et 2.3.4 krav med bakgrunn i brudd p\u00e5 likestillingsloven. Kravet ble avvist av arbeidsgiver begrunnet med at malermesters kunnskap om patinering er verdt ni l\u00f8nnstrinn mer enn spisskompetanse innenfor sveisning. NTL mener en slik vurdering ikke er riktig, og hevder s\u00e5ledes at ulik avl\u00f8nning m\u00e5 begrunnes i kj\u00f8nn.<\/p>\n

                NTL har innhentet en uttalelse A som er f\u00f8rste-amanuensis ved Z Teater. A underviser innen regi og skuespillerfag. A har samarbeidet med X i fire \u00e5r. Hun er blitt en viktig samarbeidspartner n\u00e5r det gjelder utforming av scenerommet. A mener at X og Y jobber likebyrdig p\u00e5 hvert sitt felt i skolens kunstneriske eksponering. X kommer inn som kunstnerisk skolert og som et fagmenneske innen smedkunsten. Hun er verdt lik l\u00f8nn som Y.<\/p>\n

                Z:<\/h3>\n

                Z bestrider at avl\u00f8nningen av X er i strid med likestillingsloven \u00a7 5 jf. \u00a7 3. <\/p>\n

                Z hevder at stillingene som malermester og rustmester er av ulik verdi. Z
                opplyser at stillingene har lik organisatorisk plassering, i samme seksjon, men stillingene er p\u00e5 ulike verksteder. Y jobber p\u00e5 malersalen, mens X jobber som rustmester p\u00e5 metallverkstedet<\/p>\n

                Kompetansekravet til stillingen som malermester ligger p\u00e5 et h\u00f8yere niv\u00e5 enn stillingen som rustmester. De grove verkstedene ved KiO\/sceneteknisk avdeling (smie, snekkerverksted og malersal) har ulike roller i fremstillingen av det ferdige scenografiske uttrykk.<\/p>\n

                Malersalen, der Y jobber, er det verkstedet som gir scenografien det endelige artistiske og kunstneriske utrykk, hvor kravet til estetisk og kunstnerisk uttrykk er st\u00f8rst jf. utlysningsteksten, hvor det kreves at man behersker ulike maler teknikker, patinering og formgivning i ulike plastiske materialer. Stillingen var tidligere plassert i l\u00f8nnstrinn 53, men ved forhandlinger ved kontraktinng\u00e5else ble stillingen plassert i l\u00f8nnstrinn 55.<\/p>\n

                Kunstnerisk uttrykk har derimot ikke blitt vektlagt i like stor grad for stillingen som rustmester. Dette til tross for at det s\u00f8kes etter personer med h\u00f8yere kunstnerisk utdanning. Dette fremkommer ogs\u00e5 i utlysningsteksten. Stillingen best\u00e5r av planlegging og sveising av konstruksjoner i aluminium og st\u00e5l. Stillingen vil ogs\u00e5 inneholde noen formgivende oppgaver. Stillingen var tidligere plassert i l\u00f8nnstrinn 42, men ved forhandlinger ble l\u00f8nnstrinnet satt til 46.<\/p>\n

                Stillingen som malermester er utlyst med et h\u00f8yere l\u00f8nnsspenn enn stillingen som rustmester. Dette er godkjent av NTL p\u00e5 alle stillinger. NTL har referert til P teater n\u00e5r det gjelder avl\u00f8nning av malermester og rustmester. Det bemerkes at Z ikke er et teater, men en utdanningsinstitusjon. Det er en vesentlig forskjell p\u00e5 tilsetting ved et teater der man har en scenograf og flere malere som har ansvar for det endelige kunstneriske og artistiske uttrykket. P\u00e5 Z ligger en stor del av dette ansvaret p\u00e5 malermester da de ikke har en scenograf. Seksjonssjef for Teknisk Produksjon mener det ikke er riktig \u00e5 si at det er vanskeligere \u00e5 f\u00e5 tak i en kvalifisert rustmester til Z enn en malermester. Stillingen som rustmester er mer en teknisk\/konstruksjonsmessig stilling sammenlignet med malermester.<\/p>\n

                Det vises til at NTL har innhentet kommentarer fra A som er f\u00f8rste-amanuensis ved Z. Det p\u00e5pekes at vedkommende hvert \u00e5r har en 4-6 ukers prosjekt med h\u00f8yskolen, og hans uttalelse er derfor ikke representativ for hennes stilling som rustmester i det daglige.<\/p>\n

                Kompetansekravet er ikke fraveket ved tilsetting. Det er til sammen fire personer som er ansatt som mestre ved Z, og deres l\u00f8nnsplassering viser at det ikke er vesentlig forskjell mellom kj\u00f8nnene. <\/p>\n

                  \n
                • Y tilsatt 2. januar 2012 i l\u00f8nnstrinn 55 <\/li>\n
                • X tilsatt 1. februar 2012 i l\u00f8nnstrinn 43. X s\u00f8kte om 2.3.8 etter HTA og fikk fastsatt l\u00f8nnstrinn 46 fra og med ansettelsesdato.<\/li>\n
                • Mannlig ansatt C tilsatt 1. august 2012 i l\u00f8nnstrinn 46<\/li>\n
                • Mannlig ansatt D tilsatt 1. september 2012 i l\u00f8nnstrinn 46<\/li>\n<\/ul>\n

                  Z mener l\u00f8nnsplasseringen til de fire mesterne synliggj\u00f8r at ulik avl\u00f8nning ikke kan begrunnes i kj\u00f8nn.<\/p>\n

                  N\u00e5r det gjelder markedshensyn, viser Z til at stillingen som malermester retter seg mot en liten yrkesgruppe med erfaring fra teater, film eller fjernsyn. Stillingen som rustmester retter seg imidlertid mot en st\u00f8rre yrkesgruppe med mange h\u00f8yt kvalifiserte s\u00f8kere.<\/p>\n

                  Da Y ble ansatt, sto de ovenfor valget mellom s\u00f8kere med relevant yrkesutdanning (malere) med liten eller ingen relevant yrkeserfaring, og en s\u00f8ker med relevant kunstnerisk utdanning p\u00e5 h\u00f8yskoleniv\u00e5 med 15 \u00e5rs erfaring fra film, teater og fjernsyn. Med de l\u00f8nnsmidlene som ble frigjort i forbindelse med tidligere malermesters avgang, s\u00e5 de en mulighet til \u00e5 forhandle l\u00f8nn med kandidaten som ble innstilt som nr. 1. Alternativene var s\u00f8kere med relevant yrkesutdanning, men liten eller ingen arbeidserfaring, hvor oppl\u00e6ring m\u00e5tte p\u00e5regnes. Stillingen var tidligere plassert i l\u00f8nnstrinn 53, og etter forhandlinger med Y ble l\u00f8nnstrinnet satt til 55.<\/p>\n

                  Det er vesentlige forskjeller i Ys og Xs arbeidserfaring som gir grunn til ulik avl\u00f8nning. Y har 15 \u00e5rs erfaring som dekorleder og dekorat\u00f8r i en rekke spillefilmer, mens X har ca. seks \u00e5rs erfaring som smed med diverse utsmykninger og utstillinger. <\/p>\n

                  Z er enig i at det er et bemerkelsesverdig sprik mellom Y l\u00f8nnsplassering sammenlignet med gjennomsnittlig l\u00f8nnsniv\u00e5 p\u00e5 stillingen som mester. Differansen skyldes imidlertid ikke kj\u00f8nn. Differansen er lik mellom Y og to andre menn som ble tilsatt i mesterstillinger i samme tidsrom.<\/p>\n

                  Rettslig grunnlag<\/h2>\n

                  Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med likestillingsloven eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 andre ledd nr. 1.<\/p>\n

                  Likestillingsloven<\/h3>\n

                  Likestillingsloven \u00a7 3 forbyr direkte og indirekte forskjellsbehandling av kvinner og menn. Likestillingsloven \u00a7 5 fastsl\u00e5r at kvinner og menn i samme virksomhet skal ha lik l\u00f8nn for samme arbeid eller arbeid av lik verdi. Dette inneb\u00e6rer ikke at begge kj\u00f8nn skal ha samme kronebel\u00f8p utbetalt, men at l\u00f8nnen skal fastsettes p\u00e5 samme m\u00e5te for kvinner og menn uten hensyn til kj\u00f8nn. <\/p>\n

                  Retten til lik l\u00f8nn for samme arbeid eller arbeid av lik verdi gjelder uavhengig av om arbeidene tilh\u00f8rer ulike fag eller om l\u00f8nnen reguleres i ulike tariffavtaler.
                  Om arbeidene er av lik verdi avgj\u00f8res etter en helhetsvurdering der det legges vekt p\u00e5 den kompetanse som er n\u00f8dvendig for \u00e5 utf\u00f8re arbeidet og andre relevante faktorer, som for eksempel anstrengelse, ansvar og arbeidsforhold. <\/p>\n

                  Med l\u00f8nn menes det alminnelige arbeidsvederlag, samt alle andre tillegg eller fordeler eller andre goder som ytes av arbeidsgiveren. Med lik l\u00f8nn menes at l\u00f8nnen fastsettes p\u00e5 samme m\u00e5te for kvinner og menn uten hensyn til kj\u00f8nn. Dette inneb\u00e6rer ikke at alle som utf\u00f8rer arbeid av lik verdi skal ha samme kronebel\u00f8p utbetalt. Lovens krav er at l\u00f8nnen fastsettes etter kj\u00f8nnsn\u00f8ytrale normer og prinsipper. Likestillingsloven er alts\u00e5 ikke til hinder for forskjeller i l\u00f8nn som skyldes ulikheter i ansiennitet, jobbutf\u00f8relse, utdanning, erfaring eller lignende, s\u00e5 lenge kvinner og menn vurderes p\u00e5 samme m\u00e5te etter disse kriteriene.<\/p>\n

                  Dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at det har skjedd diskriminering, skal det legges til grunn at diskriminering har funnet sted, hvis ikke arbeidsgiver sannsynliggj\u00f8r at det likevel ikke har skjedd diskriminering, jf. likestillingsloven \u00a7 16. En p\u00e5stand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er \u201dgrunn til \u00e5 tro\u201d at diskriminering er skjedd. P\u00e5standen m\u00e5 st\u00f8ttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for \u00f8vrig.<\/p>\n

                  Ombudets vurdering<\/h2>\n

                  Ombudet skal ta stilling til om avl\u00f8nningen av X er i strid med likestillingsloven \u00a7 5 jf. \u00a7 3.<\/p>\n

                  Det er l\u00f8nnsforskjellen p\u00e5 tidspunktet for ombudets uttalelse som legges til grunn ved vurderingen etter likestillingsloven \u00a7 5, jf. Borgarting lagmannsretts avgj\u00f8relse LB -2008- 16163 som senere er fulgt opp i Likestillings- og diskrimineringsnemndas vedtak 44\/2010. L\u00f8nnsforskjellen p\u00e5 uttalelsestidspunktet er 42 900 kroner per \u00e5r i brutto inntekt.<\/p>\n

                  Det er enighet om at X og Y arbeider i samme virksomhet. Det er ogs\u00e5 klart at de ikke gj\u00f8r samme arbeid, men det er uenighet om de gj\u00f8r arbeid av lik verdi. <\/p>\n

                  Sp\u00f8rsm\u00e5l om arbeid av lik verdi?<\/h3>\n

                  F\u00f8rste sp\u00f8rsm\u00e5let ombudet m\u00e5 ta stilling til er om X og Y utf\u00f8rer arbeid av lik verdi. Z mener stillingen som mestermaler er av h\u00f8yere verdi enn stillingen som rustmester. Hvorvidt arbeidet er av lik verdi avgj\u00f8res p\u00e5 bakgrunn av en helhetsvurdering, der det legges vekt p\u00e5 den kompetanse som er n\u00f8dvendig for \u00e5 utf\u00f8re arbeidet og andre relevante faktorer, som for eksempel anstrengelse, ansvar og arbeidsforhold, jf. likestillingsloven \u00a7 5 tredje ledd. <\/p>\n

                  Ombudet vil f\u00f8rst sammenligne kompetansen som er n\u00f8dvendig for \u00e5 utf\u00f8re arbeidet som rustmester, sett opp mot hvilken kompetanse som er n\u00f8dvendig i stillingen som malermester.<\/p>\n

                  I Arbeidsvurderingsutvalgets innstilling (NOU 1997: 10) legges det til grunn at vurderingen skal gj\u00f8res ut fra hvilke kompetansekrav som fastsettes dersom stillingen lyses ut. Det betyr at den aktuelle stillingsinnehaverens kompetanse ikke er avgj\u00f8rende i vurderingen av om stillingene har lik verdi. Det er de objektive kjennetegnene ved stillingen som inng\u00e5r i verdivurderingen. <\/p>\n

                  Utgangspunktet for vurderingen er stillingenes utlysningstekst og stillingsbeskrivelse.<\/p>\n

                  Det formelle kompetansekravet er likt i begge stillingsutlysningene. I begge utlysningstekstene st\u00e5r det at det er \u00f8nskelig at s\u00f8ker har relevant fagbrev, eventuelt h\u00f8yere kunst\/designfaglig utdanning. Dokumenterbar realkompetanse kan erstatte kravet om h\u00f8yere utdanning. I begge stillingene vil det ogs\u00e5 bli lagt stor vekt p\u00e5 erfaring fra liknende arbeid. <\/p>\n

                  Stillingene er organisatorisk likt plassert, da begge stillingene har sceneteknisk leder i seksjonen Teknisk produksjon og IT som sin direkte overordnede. Begge stillingene er ogs\u00e5 prim\u00e6rt tilknyttet avdelingene opera, dans og teater.<\/p>\n

                  At stillingene har lik organisasjonsmessige plassering og har like krav til formell kompetanse kan trekke i retning av at stillingene er av lik verdi.<\/p>\n

                  Z hevder at oppgavene i stillingen som maler\/dekorleder er av h\u00f8yere verdi enn stillingen som rustmester fordi malermesteren jobber i det verkstedet som gir scenografien det endelige artistiske og kunstneriske utrykk, og hvor kravet til estetisk og kunstnerisk uttrykk er st\u00f8rst. H\u00f8yskolen viser til at dette gjenspeiles i utlysningsteksten, hvor det kreves at man m\u00e5 beherske ulike maleteknikker, patinering og formgivning i ulike plastiske materialer. <\/p>\n

                  Til stillingen som rustmester kreves det at s\u00f8ker m\u00e5 ha gode kunnskaper om sveising av Mig\/Mag og Tig for b\u00e5de aluminium og st\u00e5l, samt grunnleggende kunnskaper i bruk av dreiebenk, fres samt montering av anlegg for luft og vann i forbindelse med sceniske l\u00f8sninger. <\/p>\n

                  Det er vanskelig for ombudet \u00e5 ta stilling til om oppgaver knyttet til kunstnerisk uttrykk inneb\u00e6rer st\u00f8rre anstrengelse og\/eller h\u00f8yere krav til kompetanse og s\u00e5ledes er av h\u00f8yere verdi enn oppgaver tilknyttet sveising mv. <\/p>\n

                  NTL har lagt ved uttalelser fra A som er f\u00f8rsteamanuensis ved Z Teater hvor han underviser i regi og skuespillerfag. A har uttalt at X utf\u00f8rer likeverdige oppgaver som Y og at de b\u00f8r l\u00f8nnes likt. Z er imidlertid uenig i dette. Ombudet mener disse uttalelsene er av begrenset verdi, da uttalelsene hovedsakelig dreier seg om Xs arbeidsutf\u00f8relse og ikke direkte om arbeidsoppgavene. Hvorvidt X faktisk utf\u00f8rer en like god jobb faller utenfor vurderingen av om arbeidene er av lik verdi. Det m\u00e5 ogs\u00e5 vektlegges at Z er prinsipielt uenig i A sin vurdering.<\/p>\n

                  Budsjettoppf\u00f8lgingsansvar og personalansvar vil ofte veie tungt i verdivurderingen av arbeidet. I dette tilfelle inneb\u00e6rer begge stillingene noe delegert budsjettansvar, samt arbeidslederansvar for medarbeidere etter avtale med overordnet. Ingen av stillingene medf\u00f8rer personalansvar. Ingen av stillingene skiller seg derfor ut n\u00e5r det gjelder graden av ansvar.<\/p>\n

                  Det faktum at stillingen som malermester er ulyst med et h\u00f8yere l\u00f8nnsspenn, kan sies \u00e5 underbygge at stilingen som malermesteren er av h\u00f8yere verdi enn stillingen som rustmester. Z har ogs\u00e5 vist til at de har fire ansatte verksmestere, hvorav tre av stillingene ligger i samme l\u00f8nnsspenn, mens stillingen som malermester ligger h\u00f8yere. Dette trekker i retning av at stillingen som malermester er av h\u00f8yere verdi.<\/p>\n

                  P\u00e5 den andre siden kan det v\u00e6re ulike grunner for at man lyser ut en stilling i et h\u00f8yere l\u00f8nnsspenn, som for eksempel markedshensyn. Dette argumentet kan derfor ikke ha avgj\u00f8rende betydning.<\/p>\n

                  Etter en helhetsvurdering er ombudet under noe tvil kommet til at stillingene er av lik verdi. <\/p>\n

                  Bevisbyrden g\u00e5r dermed over p\u00e5 Z som m\u00e5 sannsynliggj\u00f8re at l\u00f8nnsforskjellen er begrunnet i kj\u00f8nnsn\u00f8ytrale kriterier.<\/p>\n

                  Z har blant annet vist til at stillingen som malermester har en h\u00f8yere markedsverdi, fordi det er vanskeligere \u00e5 rekruttere personer til stillingen. Det er ogs\u00e5 opplyst at Y forhandlet seg til den l\u00f8nnen han fikk. NTL har vist til at X forhandlet seg til en h\u00f8yere l\u00f8nn ved ansettelse, men at det fortsatt er stor l\u00f8nnsforskjell. I Likestillings- og diskrimineringsnemndas vedtak i sak 38\/2010 legges det til grunn at det \u00e5 f\u00e5 uttelling ved \u00e5 stille l\u00f8nnskrav ved tilsetting\/rekruttering er et kj\u00f8nnsn\u00f8ytralt virkemiddel. Hvor p\u00e5g\u00e5ende man er i l\u00f8nnsforhandlingene vil ofte v\u00e6re sv\u00e6rt ulikt, og forhandlinger kan gi ulike resultater, uten at det er begrunnet i kj\u00f8nn.<\/p>\n

                  Det er videre vist til at det er ansatt fire verksmestere ved Z, hvorav tre er menn og X er eneste kvinne. X er plassert l\u00f8nnsmessig likt som de to andre mannlige verksmesterne. X har ikke anf\u00f8rt at hun ikke kan sammenligne seg med de andre mannlige verksmesterne. Dette trekker ytterligere i retning av at ulik l\u00f8nn ikke kan begrunnes i kj\u00f8nn. <\/p>\n

                  Lengre arbeidserfaring kan ogs\u00e5 gi saklig grunn for ulik avl\u00f8nning. Det er dokumentert at Y har nesten ti \u00e5rs lenger arbeidserfaring enn X. Det fremst\u00e5r ogs\u00e5 for ombudet som om arbeidsgiver anser Ys arbeidserfaring som sv\u00e6rt relevant for stillingen.<\/p>\n

                  Ombudet mener etter dette at det ikke er holdepunkter for at l\u00f8nnsforskjellen mellom X og Y skyldes kj\u00f8nn. Ombudet finner p\u00e5 denne bakgrunn at KiO har sannsynliggjort at avl\u00f8nningen av X og Y ikke er i strid med likestillingsloven \u00a7 5.<\/p>\n

                  Konklusjon
                  \n<\/h2>\n

                  Kunsth\u00f8yskolen i Oslo handler ikke i strid med likestillingsloven \u00a7 5 jf. \u00a7 3 n\u00e5r X l\u00f8nnes lavere enn Y. <\/p>\n

                  Oslo, 02.05.2013<\/p>\n

                  Sunniva \u00d8rstavik, likestillings- og diskrimineringsombud.<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

                  En kvinnelig ansatt ved en h\u00f8yskole mente at hun ble avl\u00f8nnet i strid med likestillingsloven \u00a7 5. Hun sammenlignet seg med en mannlig kollega med h\u00f8yere l\u00f8nn, og mente at de to utf\u00f8rte arbeid av lik verdi.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[25],"class_list":["post-15375","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-25"],"yoast_head":"\n12\/551: H\u00f8yskolen handlet ikke i strid med likestillingsloven \u00a7 5 - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-12551\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"12\/551: H\u00f8yskolen handlet ikke i strid med likestillingsloven \u00a7 5 - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"En kvinnelig ansatt ved en h\u00f8yskole mente at hun ble avl\u00f8nnet i strid med likestillingsloven \u00a7 5. Hun sammenlignet seg med en mannlig kollega med h\u00f8yere l\u00f8nn, og mente at de to utf\u00f8rte arbeid av lik verdi.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-12551\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"19 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-12551\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-12551\/\",\"name\":\"12\/551: H\u00f8yskolen handlet ikke i strid med likestillingsloven \u00a7 5 - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2013-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2013-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-12551\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-12551\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-12551\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"12\/551: H\u00f8yskolen handlet ikke i strid med likestillingsloven \u00a7 5\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"12\/551: H\u00f8yskolen handlet ikke i strid med likestillingsloven \u00a7 5 - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-12551\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"12\/551: H\u00f8yskolen handlet ikke i strid med likestillingsloven \u00a7 5 - Arkiv","og_description":"En kvinnelig ansatt ved en h\u00f8yskole mente at hun ble avl\u00f8nnet i strid med likestillingsloven \u00a7 5. Hun sammenlignet seg med en mannlig kollega med h\u00f8yere l\u00f8nn, og mente at de to utf\u00f8rte arbeid av lik verdi.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-12551\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"19 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-12551\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-12551\/","name":"12\/551: H\u00f8yskolen handlet ikke i strid med likestillingsloven \u00a7 5 - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2013-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2013-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-12551\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-12551\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-12551\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"12\/551: H\u00f8yskolen handlet ikke i strid med likestillingsloven \u00a7 5"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15375"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15375\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=15375"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=15375"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}