{"id":15376,"date":"2013-01-01T00:00:00","date_gmt":"2013-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2013-13661-nrks-stipendiatprogram-er-ikke-diskriminerende\/"},"modified":"2013-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2013-01-01T00:00:00","slug":"2013-13661-nrks-stipendiatprogram-er-ikke-diskriminerende","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-13661-nrks-stipendiatprogram-er-ikke-diskriminerende\/","title":{"rendered":"13\/661 NRKs stipendiatprogram er ikke diskriminerende"},"content":{"rendered":"<article class=\"base-article inside\">\n<header>\n<div class=\"row\">\n<div class=\"col-sm-12\">\n<\/div>\n<\/div>\n<h1>\n13\/661 NRKs stipendiatprogram er ikke diskriminerende<br \/>\n<\/h1>\n<\/header>\n<section>\n<section class=\"lead\">\n<p>Ikke diskriminering p\u00e5 grunn av etnisk opprinnelse ved utlysning av stipendiatstillinger for flerkulturelle journalister med unntak av enkelte deler av ordningen<\/p>\n<\/section>\n<section>\n<p>Ombudet tok stilling til om hvorvidt NRKs stipendiatordning diskriminerte p\u00e5 grunn av etnisk opprinnelse ved at kun personer med familiebakgrunn fra Afrika, Asia, S\u00f8r-Amerika eller tidligere \u00d8st-Europa kunne s\u00f8ke p\u00e5 stillingene.<\/p>\n<p>Ombudet konkluderte med at det ikke var tvil om at ordningen forskjellsbehandlet personer p\u00e5 grunn av etnisk opprinnelse, men at vilk\u00e5rene for positiv s\u00e6rbehandling var oppfylt for de fleste delene av ordningen.<\/p>\n<p>Ombudet mente at ordningen bedret tilgangen til arbeidsmarkedet for journalister med minoritetsbakgrunn fra bestemte omr\u00e5der. Ordningen var, etter ombudets oppfatning, b\u00e5de egnet og n\u00f8dvendig for NRKs m\u00e5l om \u00e5 speile befolkningen, synliggj\u00f8re det flerkulturelle og n\u00e5 et bredt publikum.<\/p>\n<p>Ombudet mente ogs\u00e5 at de fleste delene av ordningen var, etter en tolkning og anvendelse av avgj\u00f8relser fra EF-domstolen og tidligere praksis fra ombudet, proporsjonal. Stillingene var midlertidige og bar preg av \u00e5 v\u00e6re oppl\u00e6ringsstillinger. Det avgj\u00f8rende var at den fremmet form\u00e5let med positiv s\u00e6rbehandling ved \u00e5 kvalifisere flerkulturelle journalister til \u00e5 kunne s\u00f8ke stillinger hos NRK eller andre medier da kvalifiserte s\u00f8kere med etnisk opprinnelse fra de utvalgte omr\u00e5dene var sv\u00e6rt lav.<\/p>\n<p>Enkelte deler av ordningen oppfylte likevel ikke vilk\u00e5rene for positiv s\u00e6rbehandling. Ombudet mente at stillinger som ble utlyst internt til stipendiatene etter fullf\u00f8rt -og inntil tre \u00e5r etter endt stipendiatstilling- var diskriminering ettersom det utelukket s\u00f8kere som ikke hadde v\u00e6rt gjennom stipendiatordningen fra \u00e5 s\u00f8ke stillingene. Etter ombudets oppfatning gikk dette lenger enn \u00e5 fremme mulighetslikhet, noe som ikke var i samsvar med tolkninger av avgj\u00f8relser fra EF-domstolen, EU-direktiver eller norsk rett.<\/p>\n<h2>Konklusjon<\/h2>\n<p>NRK har ikke handlet i strid med diskrimineringsloven \u00a7 4 ved \u00e5 forskjellsbehandle p\u00e5 grunn av etnisk opprinnelse til stipendiatordningen, men har brutt bestemmelsen ved \u00e5 gi dem en fortrinnsrett til ledige stillinger samt la dem st\u00e5 som interne s\u00f8kere i tre \u00e5r etter endt stipendiatperiode.<\/p>\n<p>Saken ble klaget inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda, og ble behandlet 20.05.2014. Nemnda opprettholdt ombudets uttalelse, Nemndas referanse er8\/2014<\/p>\n<ul>\n<li><strong>Saksnummer: 13\/661<\/strong><\/li>\n<li><strong>Lovgrunnlag: Diskrimineringsloven \u00a7 4 og \u00a7 8<\/strong><\/li>\n<li><strong>Dato for uttalelse: 20.12.2013<\/strong><\/li>\n<\/ul>\n<h1>OMBUDETS UTTALELSE<\/h1>\n<h2>Sakens bakgrunn<\/h2>\n<p>Saken gjelder NRKs utlysning av fem stipendiatstillinger som flerkulturelle journalister. S\u00f8knadsfristen for stillingene var 4. april 2013. Ombudet mottok en henvendelse fra A 26. mars 2013, der A ba ombudet vurdere om ordningen var i strid med diskrimineringsloven.<\/p>\n<p>Stipendiatstillingene er en del av NRKs FleRe-prosjekt, som ble opprettet i 2008 og som har som m\u00e5l \u00e5 rekruttere personer med minoritetsbakgrunn til NRK. NRK har de siste fem \u00e5rene lyst ut fem stipendiatstillinger hvert \u00e5r. Stipendiatene f\u00e5r oppl\u00e6ring i journalistikk i ti m\u00e5neder. Oppl\u00e6ringen best\u00e5r av b\u00e5de teori og praksis. For \u00e5 f\u00e5 stipendiatstilling er det et krav om at kandidatene m\u00e5 ha familiebakgrunn fra Afrika, Asia, S\u00f8r-Amerika eller tidligere \u00d8st-Europa. Det er ogs\u00e5 stilt krav om gode allmennkunnskaper, relevant h\u00f8yere utdanning og\/eller journalistisk erfaring. Gode norskkunnskaper er ogs\u00e5 en forutsetning, if\u00f8lge stillingsannonsen.<\/p>\n<p>Oppl\u00e6ringsprogrammet best\u00e5r av ti uker med oppl\u00e6ring og praktiske oppgaver, \u00e5tte uker med praksis i \u00d8stlandssendingen under veiledning av fagl\u00e6rere, samt fem og en halv m\u00e5ned praksis i de rekrutterende avdelingene.<\/p>\n<p>Personene i oppl\u00e6ringsprogrammet mottar det NRK omtaler som stipendiatl\u00f8nn p\u00e5 kr. 15.600 per m\u00e5ned pluss feriepenger i den perioden de er under veiledning og tett oppf\u00f8lging. I den siste praksisperioden i de rekrutterende avdelingene f\u00e5r stipendiatene minstel\u00f8nn for journalister, som er kr. 29013,33 per m\u00e5ned pluss feriepenger.<\/p>\n<p>Personene som mottar stipend er ikke garantert stilling i NRK etter endt stipendperiode. Stipendiatene f\u00e5r imidlertid s\u00e5kalt intern status i tre \u00e5r etter endt program. Det betyr at de i likhet med fast ansatte kan s\u00f8ke p\u00e5 stillinger som bare er internt utlyst. I tillegg vil de gis fortrinn til ansettelse i stillinger de er fullt ut kvalifisert f\u00f8r. De har imidlertid ikke fortrinn foran fast ansatte s\u00f8kere.<\/p>\n<p>Personer med etnisk minoritetsbakgrunn er underrepresentert i NRK. Kun 3,8 prosent av de faste ansatte hadde minoritetsbakgrunn i 2010. Blant journalister er tallet lavere. If\u00f8lge NRK hadde under to prosent av NRKs ansatte bakgrunn fra Asia, Afrika, S\u00f8r-Amerika og tidligere \u00d8st-Europa.<\/p>\n<p>NRK har et uttalt m\u00e5l om at deres ansatte skal speile befolkningen. Dette f\u00f8lger b\u00e5de av vedtektene og av NRKs mangfoldstrategi. Opprettelsen av stipendiatstillinger for flerkulturelle journalister i NRK har sin bakgrunn i dette. I NRKs vedtekter \u00a7 14 st\u00e5r det at NRK skal \u00abstyrke norsk spr\u00e5k, identitet og kultur\u00bb og \u00abformidle kunnskap om ulike grupper og om mangfoldet i det norske samfunnet. NRK skal skape arenaer for debatt og informasjon om Norge som et flerkulturelt samfunn.\u00bb<\/p>\n<p>I mangfoldsstrategien p\u00e5pekes det at NRK har som m\u00e5l \u00e5 n\u00e5 ut til en stor del av publikum med flerkulturell bakgrunn, og at flerkulturelle gjennom programtilbudet skal synliggj\u00f8res og inng\u00e5 som naturlige deltakere. N\u00e5r det gjelder rekruttering er det nedfelt f\u00f8lgende:<\/p>\n<p>\u00abAntall medarbeidere med flerkulturell bakgrunn i NRK skal \u00f8kes. Ved stillingsutlysninger skal aktuelle og kvalifiserte s\u00f8kere med slik bakgrunn alltid innkalles til intervju. NRK skal ha som langsiktig m\u00e5l at antall ansatte med flerkulturell bakgrunn samsvarer med andelen i samfunnet for \u00f8vrig. Det skal settes konkrete rekrutteringsm\u00e5l.\u00bb<\/p>\n<p>NRK opplyser at NRK FleRe i l\u00f8pet av en fem\u00e5rsperiode har rekruttert 40 flerkulturelle stipendiater. Av de 35 som er ferdige med stipendiatperioden, har 22 fortsatt stillinger i NRK. Av disse er 17 ansatt i faste stillinger. NRK vant regjeringens mangfoldspris for tiltaket i 2009.<\/p>\n<p>I tillegg til rekrutteringsordningen \u201cFlerkulturell journalist\u201d, har NRK ogs\u00e5 iverksatt and re tiltak for \u00e5 \u00f8ke rekrutteringen av personer med minoritetsbakgrunn, og NRK opplyser at de har ansatt flerkulturelle journalister som ikke har g\u00e5tt gjennom det aktuelle oppl\u00e6ringsprogrammet. NRK opplyser at de for enkelte stillinger har s\u00f8kt etter flerkulturell kompetanse med teksten \u201cgod kjennskap til flerkulturelle milj\u00f8er i Norge er en fordel\u201d. I tillegg har NRK en standardformulering om mangfold i sine stillingsutlysninger, om at NRK er opptatt av mangfold og at kvalifiserte kandidater oppfordres til \u00e5 s\u00f8ke uansett alder, kj\u00f8nn, funksjonshemming eller kulturell bakgrunn.<\/p>\n<h2>Partenes syn p\u00e5 saken<\/h2>\n<h3>As syn p\u00e5 saken:<\/h3>\n<p>A har brakt saken inn for ombudet fordi han mener alle burde ha anledning til \u00e5 s\u00f8ke p\u00e5 stillingene NRK har utlyst. Han mener at NRKs utlysning er diskriminerende n\u00e5r det i teksten spesifiseres hva slags kulturbakgrunn og etnisitet s\u00f8kerne m\u00e5 ha for \u00e5 v\u00e6re aktuelle til stillingene.<\/p>\n<h3>NRK:<\/h3>\n<p>NRK mener tiltaket FleRE oppfyller vilk\u00e5rene for positiv s\u00e6rbehandling i diskrimineringsloven \u00a7 8. NRK viser til at tiltaket har sin bakgrunn i et dokumentert og saklig behov hos NRK, og viser til den lave representasjonen av ansatte med bakgrunn fra Asia, Afrika, S\u00f8r-Amerika og tidligere \u00d8st-Europa. NRK anf\u00f8rer at tiltaket er egnet til \u00e5 fremme likestilling av personer med forskjellig etnisk bakgrunn, b\u00e5de fordi tiltaket er egnet til \u00e5 styrke stipendiatenes kvalifikasjoner og dermed gj\u00f8re dem kvalifisert til b\u00e5de interne og eksterne journaliststillinger, og fordi det er viktig at NRK speiler befolkningen. NRK viser til at NRK har et eksplisitt uttrykt samfunnsoppdrag knyttet til sin funksjon som et flerkulturelt samfunn, at kanalen skal n\u00e5 et bredt publikum og bidra til \u00e5 synliggj\u00f8re det flerkulturelle.<\/p>\n<p>NRK opplyser at det har v\u00e6rt vanskelig \u00e5 f\u00e5 nok gode s\u00f8kere med minoritetsbakgrunn til stillinger i NRK. If\u00f8lge NRKs tall hadde tre prosent av s\u00f8kerne til NRK i 2012 flerkulturell bakgrunn. NRK mener dette skyldes at det har v\u00e6rt forholdsvis f\u00e5 flerkulturelle som har valgt journalistutdanning. For innvandrede journalister som kommer til Norge i voksen alder, er spr\u00e5ket en utfordring, da NRK stiller strenge krav til korrekt og forst\u00e5elig norsk. Utvikling og forbedring av norskkunnskaper er i noen tilfeller en viktig del av veiledningen og treningen NRK gir stipendiatene i oppl\u00e6ringsprogrammet.<\/p>\n<p>NRK mener ogs\u00e5 at vilk\u00e5ret om proporsjonalitet er oppfylt og viser til at stipendiatstillingene er midlertidige oppl\u00e6ringsstillinger p\u00e5 ti m\u00e5neder. Stipendiatene har ikke krav p\u00e5 fast stilling i NRK n\u00e5r perioden utl\u00f8per og det tas kun inn fem stipendiater i \u00e5ret. Til sammenligning utlyste NRK 311 stillinger i 2012 som enhver kunne s\u00f8ke p\u00e5. NRK mener at hele stipendiatperioden m\u00e5 betraktes som en oppl\u00e6ringsperiode. NRK viser til at det ogs\u00e5 i den siste delen av perioden er felles samlinger og tett oppf\u00f8lging og evaluering. Lederen for prosjektet fungerer som mentor og veileder i perioden i tillegg til arbeidslederne i praksisredaksjonen.<\/p>\n<h2>Rettslig grunnlag<\/h2>\n<p>Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med diskrimineringsloven eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 annet ledd nr. 2.<\/p>\n<p>Diskrimineringsloven<\/p>\n<p>Diskrimineringsloven forbyr forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, spr\u00e5k, religion eller livssyn, jf. loven \u00a7 4 f\u00f8rste ledd. Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som form\u00e5l eller virkning at personer eller foretak p\u00e5 grunnlag som nevnt over blir behandlet d\u00e5rligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon.<\/p>\n<p>Forskjellsbehandling som er \u201dn\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 et saklig form\u00e5l, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles\u201d, jf. \u00a7 4 fjerde ledd, er tillatt.<\/p>\n<p>I diskrimineringsloven \u00a7 8 er det regulert en adgang til positiv s\u00e6rbehandling. For at slik s\u00e6rbehandling skal v\u00e6re tillatt m\u00e5 s\u00e6rbehandlingen bidra til \u00e5 fremme lovens form\u00e5l. If\u00f8lge diskrimineringsloven \u00a7 1 er lovens form\u00e5l \u00e5 fremme likestilling, sikre like muligheter og rettigheter og \u00e5 hindre diskriminering p\u00e5 grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, spr\u00e5k, religion og livssyn. S\u00e6rbehandlingen skal opph\u00f8re n\u00e5r form\u00e5let med den er n\u00e5dd, jf. diskrimineringsloven \u00a7 8 annet punktum.<\/p>\n<p>FNs Rasediskrimineringskonvensjon<br \/>Adgangen til positiv s\u00e6rbehandling er ogs\u00e5 hjemlet i FNs Rasediskrimineringskonvensjon. Konvensjonen er gjort til norsk lov gjennom diskrimineringsloven \u00a7 2. Konvensjonens artikkel 1 nr. 4 lyder:<\/p>\n<p>S\u00e6rlige tiltak som treffes utelukkende for \u00e5 sikre en tilfredsstillende fremgang for grupper eller enkeltpersoner som har en bestemt rasemessig eller etnisk tilh\u00f8righet, og som har behov for n\u00f8dvendig beskyttelse for \u00e5 kunne nyte eller ut\u00f8ve menneskerettighetene og de grunnleggende friheter, skal ikke anses som rasediskriminering, forutsatt at disse tiltak ikke f\u00f8rer til at det opprettholdes atskilte rettigheter for grupper med ulik rasemessig tilh\u00f8righet, og forutsatt at tiltakene ikke skal best\u00e5 etter at de m\u00e5l som l\u00e5 til grunn for tiltakene, er n\u00e5dd.<\/p>\n<p>EUs r\u00e5dsdirektiv 2000\/43\/EF<br \/>Ogs\u00e5 EUs r\u00e5dsdirektiv 2000\/43\/EF (rasedirektivet) har en bestemmelse om positiv s\u00e6rbehandling. Direktivet er ikke en del av E\u00d8S-avtalen, men er likevel bindende for Norge, da Norge frivillig har implementert direktivet. Artikkel 5 lyder:<\/p>\n<p>For at sikre fuld ligestilling i praksis er princippet om ligebehandling ikke til hindre for, at de enkelte medlemsstater opretholder eller vedtager specifikke foranstaltninger, der har til form\u00e5l at forebygge eller opveije ulemper knyttet til race eller etnisk oprindelse.<\/p>\n<h2>Ombudets vurdering<\/h2>\n<p>Ombudet skal ta stilling til om NRKs stipendiatordning er i strid med diskrimineringsloven \u00a7 4.<\/p>\n<p>Det er ingen tvil om at stipendiatordningen forskjellsbehandler personer p\u00e5 grunn av deres etnisitet ved at personer som ikke faller inn under definisjonen \u201dfamiliebakgrunn fra Afrika, Asia, S\u00f8r-Amerika eller tidligere \u00d8st-Europa\u201d er avsk\u00e5ret fra \u00e5 s\u00f8ke. Tiltaket er iverksatt for \u00e5 \u00f8ke andelen ansatte med minoritetsbakgrunn i NRK. Sp\u00f8rsm\u00e5let er dermed om denne form for forskjellsbehandling er lovlig positiv s\u00e6rbehandling etter diskrimineringsloven \u00a7 8.<\/p>\n<p>If\u00f8lge forarbeidene til diskrimineringsloven vil ogs\u00e5 positiv forskjellsbehandling som begrunnes i hensynet til grupper som skal betjenes av de aktuelle personene falle inn under definisjonen positiv s\u00e6rbehandling, jf. Ot.prp. nr. 33 (2004\u20132005) s. 119. Det er alts\u00e5 ikke et vilk\u00e5r at bare de personene som omfattes av den positive s\u00e6rbehandlingen selv har behov for slik behandling.<\/p>\n<p>Det f\u00f8lger av ordlyden i \u00a7 8 at s\u00e6rbehandlingen m\u00e5 bidra til \u00e5 fremme diskrimineringslovens form\u00e5l, og at den m\u00e5 opph\u00f8re n\u00e5r form\u00e5let er n\u00e5dd. I tillegg m\u00e5 det innfortolkes et krav om at det m\u00e5 v\u00e6re forholdsmessighet mellom tiltaket og det form\u00e5l man \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5, jf. Ot.prp. nr. 33 (2004\u20132005) s. 118.<\/p>\n<p>Det f\u00f8rste ombudet m\u00e5 ta stilling til er om NRKs oppl\u00e6ringsprogram bidrar til \u00e5 fremme diskrimineringslovens form\u00e5l, det vil si om programmet bidrar til \u00e5 fremme likestilling, sikre like muligheter og rettigheter og \u00e5 hindre diskriminering p\u00e5 grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, spr\u00e5k, religion og livssyn, jf. lovens \u00a7 1.<\/p>\n<p>NRK har anf\u00f8rt at oppl\u00e6ringsprogrammet har til form\u00e5l \u00e5 styrke kvalifikasjonene til journalister med flerkulturell bakgrunn for \u00e5 styrke deres posisjon i arbeidslivet, samt n\u00e5 m\u00e5lsettingen om at NRK skal speile befolkningen, synliggj\u00f8re det flerkulturelle og n\u00e5 et bredt publikum. NRKs begrunnelser er alts\u00e5 knyttet opp til b\u00e5de deres rolle som arbeidsgiver og til deres rolle som en viktig samfunnsakt\u00f8r.<\/p>\n<p>Etter ombudets syn er det ingen tvil om at tiltaket er egnet til \u00e5 bedre tilgangen p\u00e5 arbeidsmarkedet for journalister med minoritetsbakgrunn. NRKs statistikk viser at personer med minoritetsbakgrunn er underrepresentert blant journalistene. If\u00f8lge NRKs redegj\u00f8relser til ombudet er det i tillegg sv\u00e6rt f\u00e5 s\u00f8kere med minoritetsbakgrunn til journaliststillinger i NRK. Blant s\u00f8kerne er det dessuten vanskelig \u00e5 finne kandidater som oppfyller kvalifikasjonene og som n\u00e5r opp i konkurranse med s\u00f8kere uten minoritetsbakgrunn. Ombudet finner det sannsynliggjort at stipendiatstillingene er et kvalifiseringstiltak som er b\u00e5de egnet og n\u00f8dvendig for \u00e5 f\u00e5 kvalifiserte s\u00f8kere med minoritetsbakgrunn til NRK.<\/p>\n<p>Stipendordningen vil, i tillegg til \u00e5 gi fem enkeltpersoner mulighet til \u00e5 bli en del av ordningen, f\u00f8re til at NRK som en offentlig bedrift og som en sentral samfunnsakt\u00f8r fremst\u00e5r som mangfoldig. Etter ombudets syn er det sv\u00e6rt viktig at en statskanal som NRK i s\u00e5 stor grad som mulig utad gir et riktig bilde av hvordan det mangfoldige Norge ser ut. P\u00e5 denne m\u00e5ten kan NRK bidra til \u00e5 forebygge fordommer. Dette forutsetter imidlertid at journalister med flerkulturell bakgrunn integreres i alle programmer, og ikke bare i programmer som har til s\u00e6rskilt form\u00e5l \u00e5 n\u00e5 ut til innvandrerbefolkningen. Ombudet mener p\u00e5 denne bakgrunn at en ordning som bidrar til st\u00f8rre rekruttering av flerkulturelle journalister er b\u00e5de egnet og n\u00f8dvendig for \u00e5 n\u00e5 NRKs m\u00e5l om \u00e5 speile befolkningen, synliggj\u00f8re det flerkulturelle og n\u00e5 et bredt publikum.<\/p>\n<p>Ombudet finner p\u00e5 denne bakgrunn at stipendordningen bidrar til \u00e5 fremme lovens form\u00e5l.<\/p>\n<p>Det neste ombudet m\u00e5 ta stilling til er om vilk\u00e5ret om proporsjonalitet er oppfylt. I Ot.prp. nr. 33 (2004\u20132005) s. 209 uttales f\u00f8lgende om vurderingen som skal foretas:<\/p>\n<p>\u00abDette m\u00e5 avgj\u00f8res konkret i hvert enkelt tilfelle ved en helhetsvurdering, hvor det s\u00e6rlig m\u00e5 legges vekt p\u00e5 vedkommende gruppes behov for s\u00e6rtiltak, tiltakets egnethet for \u00e5 oppn\u00e5 form\u00e5let, om tiltaket f\u00e5r uheldige konsekvenser for andre personer\/grupper og i s\u00e5 fall om det finnes alternative m\u00e5ter \u00e5 oppn\u00e5 form\u00e5let p\u00e5 som ikke har slike uheldige virkninger.\u00bb<\/p>\n<p>Det f\u00f8lger av diskrimineringslovens forarbeider at bestemmelsen m\u00e5 tolkes i lys av utviklingen i internasjonal praksis knyttet til FNs rasediskrimineringskonvensjon (RDK) og tolkes og anvendes med de begrensninger som f\u00f8lger av E\u00d8S-avtalen, jf. Ot.prp. nr. 33 (2004\u20132005) s. 120.<\/p>\n<p>Ombudet er ikke kjent med at tilsvarende saker har blitt vurdert etter Rasedirektivet av EF- eller EU-domstolen. EF-domstolen har imidlertid behandlet en rekke saker om lovligheten av positiv s\u00e6rbehandling til fordel for kvinner etter tidligere r\u00e5dsdirektiv 76\/207\/E\u00d8F av 9. februar 1976 om gennemf\u00f8relse af princippet om ligebehandling af m\u00e6nd og kvinder for s\u00e5 vidt ang\u00e5r adgang til besk\u00e6ftigelse, erhvervsuddannelse, forfremmelse samt arbeijdsvilk\u00e5r (likebehandlingsdirektivet).<\/p>\n<p>I Likestillings- og diskrimineringsombudets sak 10\/508 om opprettelse av trainee-stillinger for personer med ikke-vestlig bakgrunn i en offentlig etat, fant ombudet at prinsippene som har blitt utviklet gjennom EF- og EFTA-domstolen i saker om positiv s\u00e6rbehandling p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn ogs\u00e5 m\u00e5 anvendes p\u00e5 diskrimineringsgrunnlaget etnisitet. Ombudet uttalte:<\/p>\n<p>\u201cOmbudet finner at dommene fra EF- og EFTA-domstolen n\u00e5r det gjelder positive s\u00e6rtiltak p\u00e5 kj\u00f8nn m\u00e5 anvendes som en tolkningsfaktor i den aktuelle saken. Det er presisert i forarbeidene til diskrimineringsloven at det m\u00e5 innfortolkes et krav til proporsjonalitet i \u00a7 8. Uttalelser i forarbeidene tyder p\u00e5 at vurderingen av proporsjonalitet skal foretas p\u00e5 tilsvarende m\u00e5te som etter likestillingsloven, og herunder praksis fra EF- og EFTA-domstolen. Det er f\u00e5 andre rettskilder \u00e5 bygge p\u00e5 og bestemmelsen i diskrimineringsloven har hovedsakelig lik oppbygning som bestemmelsen om positiv s\u00e6rbehandling i likestillingsloven. Ombudet kan dessuten vanskelig \u00e5 se at det finnes hensyn som tilsier at vilk\u00e5ret om proporsjonalitet skal tolkes vesentlig forskjellig etter de to lovene. Harmoniseringshensyn taler derimot for at proporsjonalitetsvilk\u00e5ret i utgangspunktet tolkes likt etter de to lovene.\u201d<\/p>\n<p>Ut fra EF- og EFTA-domstolens dommer om positiv s\u00e6rbehandling p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn kan det utledes at automatisk og ubetinget fortrinnsrett for kvinner til stillinger er direktivstridig. If\u00f8lge domstolene m\u00e5 det v\u00e6re en \u00e5pning for at en slik fortrinnsrett ved like kvalifikasjoner fravikes dersom det foreligger mer tungtveiende rettslige grunner for et annet resultat. Det stilles krav om at samtlige s\u00f8kere skal gis en objektiv og individuell vurdering, slik at det er en mulighet for den best kvalifiserte s\u00f8keren \u00e5 f\u00e5 stillingen. Disse prinsippene utledes av blant annet C-450\/93 (Kalanke), C-409\/95 Marshall, C-407\/98 (Abrahamsson). EFTA-domstolen slo i sak E-1\/02 fast at de samme prinsippene gjelder for midlertidige stillinger, og at det ikke har betydning om de \u00f8remerkede stillingene kommer i tillegg til ordin\u00e6re stillinger.<\/p>\n<p>Det rettslige grunnlaget har endret seg noe etter at de nevnte dommene ble avsagt, ved at det har kommet et nytt direktiv for kj\u00f8nnslikestilling. Det tidligere Likebehandlingsdirektivet som gjaldt da dommene ble avsagt ble sammen med flere andre direktiver om kj\u00f8nnslikestilling forenklet og samlet i r\u00e5dsdirektiv 2006\/54\/EF av 5. juli 2006 om gennemf\u00f8relse av princippet om lige muligheder for og ligebehandling af m\u00e6nd og kvinder i forbindelse med besk\u00e6ftigelse og erhverv (omarbejding\/recast). Artikkel 3 i recastdirektivet hjemler positiv s\u00e6rbehandling og inneholder en henvisning til Amsterdamtraktaten artikkel 141 (4). Denne bestemmelsen er videref\u00f8rt i Lisboatraktaten artikkel 157 (\u2026). Artikkelen lyder slik:<\/p>\n<p>\u00abFor at sikre fuld ligestilling mellem m\u00e6nd og kvinder i praksis p\u00e5 arbejdsmarkedet er princippet om ligebehandling ikke til hinder for, at de enkelte medlemsstater opretholder eller vedtager foranstaltninger, der tager sigte p\u00e5 at indf\u00f8re specifikke fordele, der har til form\u00e5l at g\u00f8re det lettere for det underrepr\u00e6senterede k\u00f8n at ud\u00f8ve en erhvervsaktivitet eller at forebygge eller opveje ulemper i den erhvervsm\u00e6ssige karriere.\u00bb<\/p>\n<p>Ordlyden i denne artikkelen har alts\u00e5 store likhetstrekk rasedirektivet artikkel 5.<\/p>\n<p>I ombudets sak 10\/508 vurderte ombudet om rettstilstanden var endret ved innf\u00f8ringen av recast-direktivet og henvisningen til Amsterdamtraktaten artikkel 141 (4). F\u00f8lgende er hentet fra ombudets uttalelse:<\/p>\n<p>\u201cHvorvidt endringen i ordlyden er ment \u00e5 endre rettstilstanden ved at prinsippene utviklet av EF-domstolen skal settes til side g\u00e5r ikke fram av fortalen til direktivene. Etter det ombudet kjenner til, er dette heller ikke tatt opp i forarbeidene til direktivet. Generaladvokaten har i flere saker for EF-domstolen argumentert for at artikkel 141 (4) skulle medf\u00f8re en st\u00f8rre adgang til bruk av s\u00e6rbehandlingstiltak. Domstolen har imidlertid ikke sluttet seg til en slik forst\u00e5else. EF-domstolen uttalte i Abrahamsson\/Tham-saken:<\/p>\n<p>\u00abDet skal hertil blot bem\u00e6rkes, at selv om artikel 141, stk. 4, EF giver medlemsstaterne bef\u00f8jelse til at opretholde eller vedtage foranstaltninger, der tager sigte p\u00e5 at indf\u00f8re specifikke fordele, der har til form\u00e5l at forebygge eller opveje ulemper i den erhvervsm\u00e6ssige karriere, for at sikre fuld ligestilling mellem m\u00e6nd og kvinder p\u00e5 arbejdsmarkedet, kan det ikke heraf udledes, at en udv\u00e6lgelsesmetode som den i hovedsagen omhandlede, der under alle omst\u00e6ndighedes ikke st\u00e5r i et rimeligt forhold til form\u00e5let, er tilladt i medf\u00f8r af denne bestemmelse.\u00bb (premiss 55)<\/p>\n<p>I EF-domstolens sak C-319\/03 (\u00abBriheche\u00bb) uttalte domstolen f\u00f8lgende om forst\u00e5elsen av Amsterdamtraktaten artikkel 141 (4):<\/p>\n<p>\u00abUafh\u00e6ngig af sp\u00f8rsm\u00e5let, om positive handlinger, der ikke kan tillades i henhold til direktivets artikel 2, stk. 4, muligvis kan v\u00e6re tilladt i henhold til artikel 141, stk. 4, EF, er det tilstr\u00e6kkelig af fastsl\u00e5, at i henhold til den sidstn\u00e6vnte bestemmelse m\u00e5 medlemsstaterne ikke vedtage betingelser for adgang til offentlig besk\u00e6ftigelse som de i hovedsagen omhandlede, der under alle omst\u00e6ndigheder ikke st\u00e5r i et rimeligt forhold til form\u00e5let (jf. i denne retning Abrahamsson og Andersson-dommen pr\u00e6miss 55).\u00bb(premiss 31)<br \/>Det m\u00e5 s\u00e5ledes stilles krav om forholdsmessighet ogs\u00e5 etter en vurdering av Amsterdamtraktaten artikkel 141 (4).<\/p>\n<p>Ombudet finner etter dette at endringen i ordlyden ikke er s\u00e5 klar og tydelig at den kan sette til side de prinsippene som er utviklet gjennom EF-domstolens praksis. Selv om reelle hensyn kan tale for at opprettelse av traineestillinger i s\u00e6rlige tilfeller burde v\u00e6re tillatt, kan ikke slike hensyn sette til side en etablert praksis.\u201c<\/p>\n<p>Ombudet fant alts\u00e5 at grensene for forholdsmessighet som EF-domstolen trakk opp i dommene, fortsatt er relevante. Dette betyr at \u00f8remerking av stillinger ikke er tillatt, og at dette ogs\u00e5 gjelder ved midlertidige stillinger. Den samme begrensningen vil, if\u00f8lge ombudets uttalelse i sak 10\/508, ogs\u00e5 gjelde for positiv s\u00e6rbehandling p\u00e5 grunn av etnisitet. Dette betyr at \u00f8remerking av stillinger (s\u00e5kalt \u201cradikal kvotering\u201d) heller ikke er tillatt for diskrimineringsgrunnlaget etnisitet.<\/p>\n<p>I sak 10\/508 vurderte ombudet ogs\u00e5 forholdet mellom FNs Rasediskrimineringskonvensjon (RDK) og de EU-rettslige kildene. RDK regulerer positiv s\u00e6rbehandling i artikkel 1 (4) og 2 (2). Bestemmelsen i artikkel 1 (4) p\u00e5legger ikke s\u00e6rtiltak, men gir adgang til det. Ordlyden i artikkel 2 (2) p\u00e5legger statene i visse tilfeller \u00e5 iverksette positive s\u00e6rtiltak. Ombudet uttalte:<\/p>\n<p>\u201cRasediskrimineringskomiteen, som overv\u00e5ker statenes etterlevelse av RDK, har i generell anbefaling nr. 32 uttalt at positive s\u00e6rtiltak blant annet m\u00e5 \u00abrespect the principles of (\u2026) proportionality\u00bb. Komiteen utdyper ikke n\u00e6rmere hva som ligger i dette vilk\u00e5ret. Ombudet er ikke kjent med at det foreligger uttalelser fra komiteen som presiserer dette n\u00e6rmere. Ombudet finner dermed ikke grunnlag for \u00e5 fastsl\u00e5 at det foreligger motstrid mellom EF-rettslige kilder og RDK.\u201d<\/p>\n<p>Ombudet fant alts\u00e5 ikke at forpliktelsene etter konvensjonen endret grensene for hva som er tillatt positiv s\u00e6rbehandling.<\/p>\n<p>Sp\u00f8rsm\u00e5let ombudet m\u00e5 ta stilling til er etter dette om NRKs stipendordning er sammenlignbar med stillingene som var oppe til vurdering i EF- og EFTA-domstolens dommer.<\/p>\n<p>NRK har anf\u00f8rt at stipendordningen er oppl\u00e6ringsstillinger, og at de dermed er lovlige. NRK har vist til at ordningen har en varighet p\u00e5 ti m\u00e5neder, hvorav ti uker er ren oppl\u00e6ring og den resterende tiden er praktisk oppl\u00e6ring med veileder og felles samlinger. Videre har NRK vist til at stipendet ikke dekker full og konkurransedyktig l\u00f8nn. De f\u00f8rste ti ukene gis en vesentlig lavere l\u00f8nn, mens det i den resterende tiden med praktisk oppl\u00e6ring gis minstel\u00f8nn for journalister. Ombudet m\u00e5 derfor vurdere om dette f\u00f8rer til at adgangen for positiv s\u00e6rbehandling er videre i denne saken.<\/p>\n<p>Ut fra EF-domstolens praksis i saker om positiv s\u00e6rbehandling p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn, kan det se ut til at adgangen til fortrinnsrett kan synes \u00e5 v\u00e6re noe lempeligere for s\u00e5kalte utdanningsplasser der form\u00e5let er \u00e5 oppn\u00e5 n\u00f8dvendige kvalifikasjoner for senere \u00e5 f\u00e5 tilgang til arbeid og dermed bidra til like muligheter. Dette ble sl\u00e5tt fast i EF-domstolens sak C-158\/97 (Badeck). Badeck-saken gjaldt sp\u00f8rsm\u00e5l om lovligheten av ulike tiltak som innebar positiv s\u00e6rbehandling av kvinner. Domstolen tok blant annet stilling til om det var i strid med direktivet \u00e5 tildele minst halvparten av utdanningsplassene til kvinner i fag innenfor offentlig sektor der kvinner var underrepresentert. Domstolen vektla at andelen menn kunne \u00f8kes dersom det ikke var tilstrekkelig med kvinnelige s\u00f8kere. Ordningen innebar ikke at det ble innf\u00f8rt en fast kvote. Videre uttalte domstolen f\u00f8lgende:<\/p>\n<p>\u00abDen i hovedsagen omhandlede bestemmelse m\u00e5 ses som udtryk for en indskr\u00e6nkende fortolkning af begrebet lige muligheder for kvinder. Det er ikke tale om stillinger, som forbeholdes kvinder, men om uddannelsespladser, der skal give mulighed for at opn\u00e5 de n\u00f8dvendige kvalifikationer til senere at f\u00e5 adgang til kvalificeret arbejde i den offentlige forvaltning.\u00bb (premiss 52)<\/p>\n<p>Videre la domstolen vekt p\u00e5 at kvoten gjaldt utdanningsplasser hvor ikke bare staten tilb\u00f8d utdanning, men hvor det ogs\u00e5 fantes plasser i privat sektor der menn ikke var utelukket fra plassene. Ordningen var en del av en rekke tiltak som tok sikte p\u00e5 \u00e5 fjerne \u00e5rsakene til at kvinner har d\u00e5rligere muligheter til arbeid. Kvoteringsordningen ble av domstolen ansett \u00e5 v\u00e6re i tr\u00e5d med direktivet.<\/p>\n<p>I EFTA-domstolens sak E-1\/02 (\u00abUniversitetet i Oslo\u00bb), som gjaldt \u00f8remerking av permanente og midlertidige vitenskapelige stillinger ved Universitetet i Oslo, uttalte domstolen f\u00f8lgende om utdanningsplasser:<\/p>\n<p>\u00abAs the Commission of the European Communities has emphasized, the Court of Justice of the European Communities has drawn a distinction between training for employment and actual places in employment. With regard to training positions, it has relied on a restricted concept of equality and opportunity allowing the reservation of positions for women, with a view to obtaining qualifications necessary for subsequent access to trained occupations in the public service (Badeck, cited above, at paragraphs 52 and 55). The Court finds that even for training positions, the law requires a system that is not totally inflexible. Moreover, alternatives for post-doctoral positions in the private sector appear to be rather limited.\u00bb<\/p>\n<p>Ombudet vurderte lovligheten av s\u00e5kalte trainee-stillinger i ombudets sak 10\/508. Saken gjaldt opprettelsen av traineestillinger i en offentlig etat. Traineestillingene hadde 18 m\u00e5neders varighet, det ble tilbudt konkurransedyktig l\u00f8nn og personene som fikk stillingene skulle utf\u00f8re ordin\u00e6re oppgaver i ulike avdelinger i etaten. Det ble imidlertid gitt veiledning underveis, samt at det ble holdt felles samlinger for personene som var p\u00e5 traineeprogrammet. Stillingene kom i tillegg til andre stillingshjemler.<br \/>Ombudet fant at trainee-stillingene ikke kunne karakteriseres som trainee-stillinger. Ombudet la vekt p\u00e5 at stillingene hadde lang varighet. Ombudet la ogs\u00e5 vekt p\u00e5 at personene skulle utf\u00f8re ordin\u00e6re arbeidsoppgaver. At de skulle arbeide p\u00e5 ulike avdelinger og omr\u00e5der tilsa ikke at de hadde karakter av \u00e5 v\u00e6re oppl\u00e6ringsstillinger. Ombudet uttalte:<\/p>\n<p>\u201cDe aktuelle stillinger gir en absolutt og ubetinget fortrinnsrett for personer med ikke-vestlig bakgrunn. En slik \u00f8remerking av stillinger kan v\u00e6re til hinder for at den \u00abbest kvalifiserte\u00bb kandidaten f\u00e5r tilbud om stillingen, i og med at s\u00f8kere uten den nevnte bakgrunnen er avsk\u00e5ret fra \u00e5 s\u00f8ke stillingene, og tilfredsstiller slik sett ikke det n\u00f8dvendige krav til fleksibilitet.<br \/>Det er ingen mulighet for at kandidater uten ikke-vestlig bakgrunn kan bli vurdert til stillingene dersom A for eksempel ikke skulle f\u00e5 tilstrekkelig med s\u00f8kere eller andre tungtveiende grunner skulle tale for at andre kandidater burde tilbys en slik stilling.<\/p>\n<p>A har derimot mulighet til \u00e5 fremme likestilling i tr\u00e5d med lovens form\u00e5l gjennom mindre inngripende tiltak, s\u00e5 som for eksempel \u00e5 oppfordre kandidater til \u00e5 s\u00f8ke, innkalle til intervju og ansette ved tiln\u00e6rmet like kvalifikasjoner, slik det ogs\u00e5 framg\u00e5r at etaten allerede gj\u00f8r. Alternativt m\u00e5 etaten sikre en st\u00f8rre fleksibilitet ved opprettelse av lignende traineeprogrammer. <\/p>\n<p>At stillingene kommer i tillegg til \u00f8vrige stillinger, og at slik sett stilles ingen d\u00e5rligere enn f\u00f8r opprettelsen, kan ikke anses \u00e5 v\u00e6re avgj\u00f8rende, jf. EFTA-domstolens sak E-1\/02.\u201d<\/p>\n<p>Stipendiatordningen til NRK skiller seg fra traineeordningen i ombudets sak 10\/508. Varigheten av stipendiatordningen er for det f\u00f8rste vesentlig kortere. Mens traineeordningen i sak 10\/508 hadde en varighet p\u00e5 18 m\u00e5neder, har stipendiatordningen til NRK en varighet p\u00e5 10 m\u00e5neder. I tillegg ble det under traineeordningen gitt konkurransedyktig l\u00f8nn, mens det for stipendiatstillingene i NRK delvis gis stipendiatl\u00f8nn og delvis minstel\u00f8nn for journalister. I tillegg har stipendiatstillingene mer karakter av \u00e5 v\u00e6re oppl\u00e6ringsstillinger, ved at en stor del av tiden inneb\u00e6rer ren oppl\u00e6ring. Den \u00f8vrige delen er praktisk oppl\u00e6ring i ulike redaksjoner, men NRK har opplyst at det settes av ressurser, b\u00e5de tidsmessig og \u00f8konomisk, til veiledere ogs\u00e5 i denne tiden. Ombudet er derfor av den oppfatning at stipendiatordningen i st\u00f8rre grad enn traineeordningen i sak 10\/508 har til form\u00e5l \u00e5 kvalifisere flerkulturelle journalister til \u00e5 kunne s\u00f8ke stillinger i NRK og andre medier etter endt stipendiatperiode. Ordningen har dermed f\u00f8rst og fremst til form\u00e5l \u00e5 fremme like muligheter, og ikke resultatlikhet. Dette er i tr\u00e5d med EF-domstolens uttalelser i Marshallsaken, om form\u00e5let med positiv s\u00e6rbehandling.<\/p>\n<p>Ombudet finner p\u00e5 denne bakgrunn at stipendiatordningen delvis er tillatt etter diskrimineringsloven \u00a7 8. N\u00e5r ombudet kun kommer frem til at ordningen er delvis tillatt skyldes dette at enkelte deler av ordningen g\u00e5r lenger enn \u00e5 fremme mulighetslikhet. NRK har opplyst at stipendiatene blir st\u00e5ende som interne s\u00f8kere i tre \u00e5r etter endt stipendiatperiode, og at det ogs\u00e5 gis fortrinn til stillinger. Dette utelukker s\u00f8kere som ikke har gjennomg\u00e5tt stipendiatprogrammet fra \u00e5 s\u00f8ke p\u00e5 stillinger som bare utlyses internt, og utelukker dem fra ansettelse i eksternt utlyste stillinger dersom en tidligere stipendiat s\u00f8ker samtidig. Slik ombudet forst\u00e5r de ovenfor nevnte avgj\u00f8relsene fra EF-domstolen, g\u00e5r dette lenger enn det som er tillatt etter EU-direktivene, og dermed ogs\u00e5 etter norsk rett. Ombudet viser til de ovenfor gjengitte uttalelsene til EF-domstolen i Badeck-saken, der domstolen la vekt p\u00e5 f\u00f8lgende i vurderingen av om \u00f8remerking av utdanningsplasser var lovlige:<\/p>\n<p>\u201cDet er ikke tale om stillinger, som forbeholdes kvinder, men om uddannelsespladser, der skal give mulighed for at opn\u00e5 de n\u00f8dvendige kvalifikationer til senere at f\u00e5 adgang til kvalificeret arbejde i den offentlige forvaltning.\u00bb (premiss 52)<\/p>\n<p>Ombudet finner etter dette at det er i strid med norsk diskrimineringslovgivning \u00e5 gi stipendiatene fortrinnsrett til stillinger og rett til \u00e5 st\u00e5 som intern s\u00f8ker i tre \u00e5r, men at oppl\u00e6ringsordningen for \u00f8vrig er tillatt.<\/p>\n<h2>Konklusjon<\/h2>\n<p>NRKs stipendiatprogram FleRe er ikke i strid med diskrimineringsloven \u00a7 4, med unntak for f\u00f8lgende deler av stipendiatprogrammet:<\/p>\n<ol>\n<li>Rett til \u00e5 st\u00e5 som intern s\u00f8ker i tre \u00e5r etter endt stipendiatperiode<\/li>\n<li>Fortrinnsrett til utlyste stillinger etter endt stipendiatperiode<\/li>\n<\/ol>\n<p>***<\/p>\n<p>Likestillings- og diskrimineringsombudet ber om tilbakemelding fra NRK innen 31. januar 2014 om NRK vil rette seg etter uttalelsen eller klage saken inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Ikke diskriminering p\u00e5 grunn av etnisk opprinnelse ved utlysning av stipendiatstillinger for flerkulturelle journalister med unntak av enkelte deler av ordningen<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[25],"class_list":["post-15376","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-25"],"yoast_head":"<!-- This site is optimized with the Yoast SEO plugin v22.9 - https:\/\/yoast.com\/wordpress\/plugins\/seo\/ -->\n<title>13\/661 NRKs stipendiatprogram er ikke diskriminerende - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-13661-nrks-stipendiatprogram-er-ikke-diskriminerende\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"13\/661 NRKs stipendiatprogram er ikke diskriminerende - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Ikke diskriminering p\u00e5 grunn av etnisk opprinnelse ved utlysning av stipendiatstillinger for flerkulturelle journalister med unntak av enkelte deler av ordningen\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-13661-nrks-stipendiatprogram-er-ikke-diskriminerende\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"25 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-13661-nrks-stipendiatprogram-er-ikke-diskriminerende\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-13661-nrks-stipendiatprogram-er-ikke-diskriminerende\/\",\"name\":\"13\/661 NRKs stipendiatprogram er ikke diskriminerende - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2013-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2013-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-13661-nrks-stipendiatprogram-er-ikke-diskriminerende\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-13661-nrks-stipendiatprogram-er-ikke-diskriminerende\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-13661-nrks-stipendiatprogram-er-ikke-diskriminerende\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"13\/661 NRKs stipendiatprogram er ikke diskriminerende\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"13\/661 NRKs stipendiatprogram er ikke diskriminerende - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-13661-nrks-stipendiatprogram-er-ikke-diskriminerende\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"13\/661 NRKs stipendiatprogram er ikke diskriminerende - Arkiv","og_description":"Ikke diskriminering p\u00e5 grunn av etnisk opprinnelse ved utlysning av stipendiatstillinger for flerkulturelle journalister med unntak av enkelte deler av ordningen","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-13661-nrks-stipendiatprogram-er-ikke-diskriminerende\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"25 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-13661-nrks-stipendiatprogram-er-ikke-diskriminerende\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-13661-nrks-stipendiatprogram-er-ikke-diskriminerende\/","name":"13\/661 NRKs stipendiatprogram er ikke diskriminerende - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2013-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2013-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-13661-nrks-stipendiatprogram-er-ikke-diskriminerende\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-13661-nrks-stipendiatprogram-er-ikke-diskriminerende\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-13661-nrks-stipendiatprogram-er-ikke-diskriminerende\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"13\/661 NRKs stipendiatprogram er ikke diskriminerende"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15376"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15376\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=15376"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=15376"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}