{"id":15399,"date":"2013-01-01T00:00:00","date_gmt":"2013-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2013-11882\/"},"modified":"2013-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2013-01-01T00:00:00","slug":"2013-11882","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-11882\/","title":{"rendered":"11\/882: Ikke-diskriminerende handlingsalternativer"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\n11\/882: Ikke-diskriminerende handlingsalternativer
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

Saken gjaldt sp\u00f8rsm\u00e5l om en pasient hadde blitt nektet eller f\u00e5tt utsatt implantatbehandling p\u00e5 grunn av sin hiv-diagnose i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.<\/p>\n<\/section>\n

\n

Ombudet fant at det var \u00e5rsakssammenheng mellom kirurgens utsettelse av behandlingen og pasientens hiv-diagnose p\u00e5 bakgrunn av partenes forklaringer og nedtegnelser i epikrise til henvisende tannlege og pasientjournal. Ombudet fant likevel at forskjellsbehandlingen var tillatt etter unntaksadgangen. <\/p>\n

\u00c5 utsette implantatbehandling ut fra en vurdering om at den vil bli mer vellykket p\u00e5 et senere tidspunkt m\u00e5tte anses som et saklig form\u00e5l. Partene var faglig uenige om dette sp\u00f8rsm\u00e5let, men ombudet fant ikke grunnlag for \u00e5 overpr\u00f8ve kirurgens vurdering i dette tilfellet, og viste til at verken Fylkesmannen eller Den norske tannlegeforenings etiske r\u00e5d hadde funnet grunnlag for \u00e5 kritisere den. <\/p>\n

Ombudet fant ikke at det forel\u00e5 ikke-diskriminerende handlingsalternativer. Forskjellsbehandlingen ble heller ikke ansett \u00e5 v\u00e6re uforholdsmessig inngripende overfor pasienten. <\/p>\n

Saksnummer: 11\/882
Lovgrunnlag: diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4
Diskrimineringsgrunnlag: nedsatt funksjonsevne
Dato for uttalelse: 22. april 2013<\/strong><\/p>\n

    \n
  • \nOmbudets uttalelse<\/span>\n<\/li>\n<\/ul>\n

    <\/font><\/p>\n

    Ombudets uttalelse<\/h1>\n

    Sakens bakgrunn<\/h2>\n

    A var 6. september 2010 til konsultasjon hos spesialist i oral kirurgi og oral medisin B ved C Tannlegesenter for vurdering av implantatbehandling i 2. kvadrant etter henvisning fra spesialist i protetikk, tannlege D. A var nylig blitt diagnostisert med hiv (Human Immunodeficiency Virus) og var under utredning for hepatitt C.\n<\/p>\n

    A hadde v\u00e6rt uten de aktuelle tennene minst ett \u00e5r f\u00f8r konsultasjonen hos B.\n<\/p>\n

    I legeerkl\u00e6ring datert 30. september 2010 signert seksjonsoverlege ved Infeksjonsmedisinsk avdeling ved F sykehus, E st\u00e5r det f\u00f8lgende:
    \u00abA ble HIV-smittet v\u00e5ren 2010. Hun f\u00f8lges regelmessig ved Infeksjonsmedisinsk poliklinikk, G, F, og var til siste kontroll 28.09.10. Pasienten har fortsatt god immunitet og har ingen symptomer, og hennes HIV-smitte utgj\u00f8r intet helsemessig hinder mot at hun reise til Afrika slik som planlagt senere i h\u00f8st.\u00bb\n<\/p>\n

    Av epikrisen til henvisende tannlege datert 11. oktober 2010 framg\u00e5r at B, etter \u00e5 ha konferert med behandlende lege, E, konkluderte med at implantatbehandlingen skulle utsettes. Fra epikrisen siteres f\u00f8lgende: <\/p>\n

    \u00abUtf\u00f8rt behandling <\/h3>\n

    06.09.2010
    OPG trygd
    Omfattende unders\u00f8kelse
    Pas kommer for implantatvurdering i 2. kvadrant. Hun opplyser at hun har en ny HIV-diagnose og at hun er under utredning for om hun har en hepatitt C. Pas virker bemerkelsesverdig uanfektet av det hele. Hennes lege er E p\u00e5 F Sykehus, infeksjonsmedisinsk avdeling. Hun skal ha en samtale med ham den 28.9 s\u00e5 hun foresl\u00e5r at jeg tar en prat med ham etter dette. Hun er selv tidligere operasjonssykepleier. Hun sier at hun \u00f8nsker en treledds bor regio 24-26, hun er forberedt p\u00e5 \u00e5 betale ca 25000 per ledd og er klar over at det ikke en noen innslagspunkt som dekker dette. Jeg vil diskutere kasus med henviser og ta en prat med legen hennes og snakke med henne etter dette. Det er god bredde p\u00e5 kjevekammen og god nok h\u00f8yde til sinus slik at det s\u00e5nn sett er akseptable forhold til \u00e5 sette inn implantater \u2013 Tann 24.
    11.10.2010
    Snakket med overlege E p\u00e5 infeksjonsmedisinsk avdeling p\u00e5 F sykehus. Han bekrefter at pas har HIV. Hun hadde en aktiv infeksjon i v\u00e5res, men er symptomfri n\u00e5. Hun hadde da et virusantall i blod p\u00e5 89 000. Det har n\u00e5 sunket til 30 000 som fortsatt er meget h\u00f8yt slik at hun i h\u00f8yeste grad er smittsom. Han mener hun ytterligere vil synke spontant til kanskje et par 1000 i l\u00f8pet av et halvt til ett \u00e5r, men at hennes behandlingsmessige behov i munnen m\u00e5 ses opp mot dette. Hun vil etter noen \u00e5r, 1-12, bli behandlingstrengende, etter et halvt \u00e5r p\u00e5 infeksjonsdempende medisiner vil hun ikke lenger ha virus i blodet og da ikke v\u00e6re smittsom.<\/p>\n

    Kommentar<\/h3>\n

    Ut fra ovenst\u00e5ende og ref telefonsamtale med deg er vi to enige om at implantatbehandling utsettes!\u00bb<\/p>\n

    Tilsvarende nedtegnelser finnes i pasientjournalen.\n<\/p>\n

    A ble deretter henvist av tannlege D til tannlege H 24. februar 2011 for vurdering og innsetting av implantater. A fikk implantatbehandling i mars 2011. Kronene ble satt inn i august 2011. Behandlingen har v\u00e6rt vellykket.\n<\/p>\n

    As tannimplantat p\u00e5 motsatt kvadrant (tann 16) m\u00e5tte fjernes i slutten av mars 2011.\n<\/p>\n

    HivNorge brakte p\u00e5 vegne av A saken inn for ombudet ved brev av 15. april 2011. Ombudet avviste saken 24. august 2011. Ombudet begrunnet avvisningen med at antagelser om smittefare faller utenfor diskriminerings- og tilgjengelighetslovens begrep \u00abnedsatt funksjonsevne\u00bb.\n<\/p>\n

    HivNorge p\u00e5klaget ombudets avvisning ved brev av 16. september 2011. Ombudet fant ikke grunn til \u00e5 endre sitt avvisningsvedtak, og saken ble oversendt Likestillings- og diskrimineringsnemnda ved brev av 21. september 2011. I vedtak av 31. januar 2012 tok Likestillings- og diskrimineringsnemnda klagen p\u00e5 ombudets vedtak om avvisning til f\u00f8lge.\n<\/p>\n

    P\u00e5 vegne av A klaget HivNorge til Fylkesmannen i Oslo og Akershus ved brev av 15. april 2011 p\u00e5 avslag p\u00e5 n\u00f8dvendig tannlegebehandling p\u00e5 grunn av hivsmitte, samt brudd p\u00e5 taushetsplikten. I brev av 12. mars 2012 konkluderte fylkesmannen med at det ikke foreligger brudd p\u00e5 helselovgivningen.\n<\/p>\n

    HivNorge klaget videre saken inn for Den norske tannlegeforenings (NTF) r\u00e5d for tannlegeetikk. R\u00e5det avga uttalelse datert 16. april 2012. R\u00e5det fant grunn til \u00e5 uttale kritikk mot B for at hun ikke ga A mer informasjon og veiledning n\u00e5r det gjaldt den planlagte behandlingen, jf. NTFs etiske regler \u00a7 6 f\u00f8rste avsnitt f\u00f8rste setning. R\u00e5det fant ikke at B hadde opptr\u00e5dt i strid med NTFs etiske regler \u00a7 4 (1) andre punktum eller \u00a7 6 (1) andre punktum. Endelig konkluderte r\u00e5det ikke med hvorvidt B hadde overtr\u00e5dt NTFs etiske regler \u00a7 8, jf. helsepersonelloven \u00a7 25 fordi saken ogs\u00e5 var brakt inn for Helsetilsynet. I NTFs etiske r\u00e5ds uttalelse av 16. april 2010 uttales blant annet:
    \u00abHivNorge bestrider at det faktisk var en st\u00f8rre risiko for at implantatbehandlingen ikke ville lykkes dersom man hadde gjennomf\u00f8rt den umiddelbart i 2010. I ditt tilsvar viser du til at du baserte din faglige vurdering p\u00e5 den informasjon du fikk av As lege og ogs\u00e5 p\u00e5 status p\u00e5 et tidligere innsatt implantat hos A. Du ga henvisende tannlege en faglig begrunnelse for utsettelsen. At det var risikoen for at implantatbehandlingen ikke skulle lykkes som var grunnen til at du ikke \u00f8nsket \u00e5 utf\u00f8re behandlingen umiddelbart, bekreftes ogs\u00e5 av ham. Tatt i betraktning at A hadde v\u00e6rt uten de aktuelle tennene i alle fall et \u00e5r f\u00f8r hun kom til unders\u00f8kelse hos deg gj\u00f8r at Etisk r\u00e5d kan forst\u00e5 at du ikke ans\u00e5 behandlingen som akutt. Alternativet med partiell protese ville uansett kunne avhjulpet pasientens behov for tenner b\u00e5de f\u00f8r implantatbehandlingen og under tilheling, uavhengig av n\u00e5r behandlingen utf\u00f8res.\u00bb\n<\/p>\n

    I e-post av 17. oktober 2012 fra E til A st\u00e5r det blant annet:
    \u00abJeg mener bestemt at jeg IKKE ga uttrykk for at virussykdommen per se ville utgj\u00f8re noen risiko for deg ved et evt. kjevekirurgisk inngrep (gitt ditt h\u00f8ye CD4-tall, og alts\u00e5 tegn til god immunitet). Oralkirurgens tekst \u2018Min konklusjon etter samtalen med ham [E] var at implantatbehandlingen utsettes.\u2019 Hun anf\u00f8rer at \u00e5 gjennomf\u00f8re implantatbehandling mens jeg hadde s\u00e5 h\u00f8ye virustall ville \u2018utsette [A] for en d\u00e5rlig prognose\u2019 og \u2018Utsettelsen skyldtes at jeg ut fra ovenst\u00e5ende vurderte at at mulighetene for en vellykket behandling ville \u00f8ke med lavere virustall.\u2019 mener jeg derfor IKKE er et korrekt referat av v\u00e5r samtale. Jeg understreket dog at smittefaren for oralkirurgen ved en evt. stikkskade (eller tilsvarende uhell) selvsagt ikke ville v\u00e6re ubetydelig gitt ditt h\u00f8ye virustall, men at risikoen ville v\u00e6re mindre dersom man ventet til virustallet hadde sunket (enten spontant eller etter igangsatt antivirus-behandling.)\u00bb\n<\/p>\n

    Partenes syn p\u00e5 saken<\/h2>\n

    A v\/HivNorge:
    \n<\/h3>\n

    B avslo \u00e5 gi A implantatbehandling til tross for at hun hadde et behandlingsbehov. HivNorge tolker det slik at A ble avvist kun p\u00e5 grunn av at hun er hiv-positiv og var smitteb\u00e6rende, og at avvisningen inneb\u00e6rer en direkte diskriminering i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4.\n<\/p>\n

    Hiv er et virus som angriper kroppens immunforsvar, og det er naturlig \u00e5 forst\u00e5 dette som en \u00ab\u2026skade i kroppens funksjoner\u2026\u00bb., jf. definisjonen av begrepet nedsatt funksjonsevne i Ot.prp. nr. 44 (2007\u20132008) pkt. 9.4.8.1. I tillegg vil det i enkelte tilfeller stilles krav om en viss varighet og alvorlighetsgrad, men dette er ikke et absolutt krav. Hiv er en livsvarig tilstand som ubehandlet har d\u00f8delig resultat.\n<\/p>\n

    Smitteaspektet er en direkte konsekvens av viruset. Sammenfatningen i NOU 2009: 14 av gjeldende rett er uklar n\u00e5r det gjelder hvorvidt forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av ubegrunnet smittefrykt skal omfattes av loven. Denne oppsummeringen m\u00e5 sidestilles med annen juridisk litteratur. Den vide forst\u00e5elsen av begrepet \u00abnedsatt funksjonsevne\u00bb som ble lagt til grunn i NOU 2005: 8, uttalelser i Ot.prp. nr. 44 (2007\u20132008) p\u00e5 s. 113 om at trakassering pga. ubegrunnet smittefrykt er \u00e5 anse som trakassering pga. framtidig nedsatt funksjonsevne, form\u00e5lsbetraktninger og reelle hensyn taler imidlertid for at diskriminerings- og tilgjengelighetsloven kommer til anvendelse i dette tilfellet.\n<\/p>\n

    Forskjellsbehandlingen er ikke n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 et saklig form\u00e5l, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4 fjerde ledd. Utgangspunktet m\u00e5 v\u00e6re at ethvert tannlegekontor m\u00e5 kunne h\u00e5ndtere pasienter med blodsmitte og ha gode rutiner i arbeidet med denne pasientgruppen. Ikke alle opplyser om at de har en sykdom som smitter ved blod. Andre er ikke klar over at de har en sykdom som smitter gjennom blod. Dersom man aksepterer en praksis hvor helsetjenester nektes en hel gruppe, vil det kunne f\u00f8re til at personer holder tilbake informasjon om at de har diagnosen hiv.\n<\/p>\n

    Det er ikke relevant for saken at Fylkesmannen i Oslo og Akershus har konstatert at det ikke foreligger brudd p\u00e5 helselovgivningen. Det avgj\u00f8rende i relasjon til klagen til ombudet er hvorvidt ikke \u00e5 sette i gang n\u00f8dvendig tannbehandling m\u00e5 anses som diskriminering av pasienten fordi hun er hiv-positiv. \u00c5 fastsl\u00e5 om behandlingen er forsvarlig er noe ganske annet og ligger utenfor ombudets kompetanse. Fylkesmannens saksbehandling vil dessuten bli klaget inn for Sivilombudsmannen med den begrunnelse at saken ikke er fullstendig opplyst. Fylkesmannen har videre vektlagt Bs saksframstilling uten, uavhengig, \u00e5 ha lagt til grunn vitenskapelig kunnskap.\n<\/p>\n

    Det vises til at Tannlegeforeningens etiske r\u00e5d har rettet kritikk mot B for at hun i forbindelse med konsultasjonen og oppf\u00f8lgingen av A, ikke ga god nok informasjon og veiledning n\u00e5r det gjaldt videre behandling. Etter at tannlegen ble oppmerksom p\u00e5 As hiv-diagnose under inntakskonsultasjon, fors\u00f8kte hun \u00e5 overtale henne til \u00e5 f\u00e5 laget gebiss i stedet for \u00e5 sette inn implantater. P\u00e5 dette tidspunktet hadde hun verken unders\u00f8kt A eller f\u00e5tt kjennskap til virustallene hennes.\n<\/p>\n

    B skriver i epikrisen at A p\u00e5 grunn av h\u00f8yt virustall \u00abi h\u00f8yeste grad er smittsom\u00bb. A antar at B mente at pasienten var i stand til \u00e5 utsette andre mennesker for smitterisiko, for eksempel tannlegen. Det anf\u00f8res at det er frykt for blodsmitte som er den underliggende \u00e5rsaken til at behandlingen ble utsatt. Dette er ikke en legitim grunn til \u00e5 nekte en pasient behandling, permanent eller midlertidig. Det at en pasient er \u00absmittsom\u00bb overfor andre mennesker inneb\u00e6rer ikke en videre risiko for pasienten selv.\n<\/p>\n

    As journal viser at det ikke var faglige hensyn som l\u00e5 til grunn for at hun ble avvist fra implantatbehandling, men frykt for smitte.\n<\/p>\n

    B har vist til at hun vurderte Es opplysninger slik at det ikke ville v\u00e6re gunstig \u00e5 operere inn implantater p\u00e5 det aktuelle tidspunktet fordi As immunforsvar var s\u00e5 h\u00f8yt aktivisert. I journalutskriften framg\u00e5r det at det er virusmengden som har v\u00e6rt temaet i samtalen med E. Virusmengden er et m\u00e5l p\u00e5 hvor smittef\u00f8rende en person er, men det er ikke n\u00f8dvendigvis sammenheng mellom virusmengde og immunaktivisering. Det finnes dessuten ingen vitenskapelig bevis for at h\u00f8y aktivisering av immunforsvaret \u00f8ker risikoen for mislykket behandling. HivNorge og B tolker de studier B har vist til i sin redegj\u00f8relse p\u00e5 ulik m\u00e5te. HivNorge viser blant annet til svakheter ved de refererte studiene og at B har utelatt et viktig poeng fra den ene studien som viser at det er lav sannsynlighet for komplikasjoner med et godt immunforsvar.\n<\/p>\n

    A hadde ikke et svakt immunforsvar p\u00e5 det aktuelle tidspunktet. As CD4-tall var innenfor normalomr\u00e5det for CD4, jf. legeerkl\u00e6ring datert 30. september 2010.\n<\/p>\n

    Det vises til skriftlig uttalelse fra E, som gir klart uttrykk for at han ikke har uttalt seg p\u00e5 en slik m\u00e5te at det var grunnlag for utsettelse pga. hensynet til pasienten, men at risiko for smitte var betydelig. Dette sett i lys av uttalelsen fra NTFs etiske r\u00e5d vedr\u00f8rende manglende informasjon tilsier at det var smittefrykt og ikke hensynet til behandlingen som var den underliggende \u00e5rsak til behandlingsutsettelsen.\n<\/p>\n

    Det kan stilles sp\u00f8rsm\u00e5l ved om B vurderte det slik at implantatbehandlingen skulle utsettes til A startet p\u00e5 antiretorviral behandling. Antiretorviral behandling startes n\u00e5r CD4-niv\u00e5et har n\u00e5dd et punkt p\u00e5 under 350. Dette tar vanligvis fra ca. ett \u00e5r til mer enn ti \u00e5r etter smitte. P\u00e5 det aktuelle tidspunktet var det ingen indikasjoner p\u00e5 om og eventuelt n\u00e5r A m\u00e5tte begynne p\u00e5 medisiner. Vurderingen om \u00e5 utsette behandlingen i et halvt til ett \u00e5r er ikke forst\u00e5elig. For hivpositive pasienter er det viktig at behandling igangsettes f\u00f8r immunforsvaret svekkes i for stor grad. De fleste hivpositive pasienter opplever en gradvis svekkelse av immunforsvaret, som \u00f8ker risikoen for infeksjoner.\n<\/p>\n

    B p\u00e5peker at tannimplantatet p\u00e5 motsatt kvadrant (tann 16), den eneste tann hvor det var noe tyggeevne igjen, var i prek\u00e6r stand allerede ved unders\u00f8kelse hos henne i september 2010. Denne m\u00e5tte fjernes i mars 2011 og A var uten tyggeevne fram til august 2011. Det synes som om B ikke tok h\u00f8yde for dette i vurderingen av As behandlingsbehov, men heller valgte \u00e5 utsette n\u00f8dvendig tannlegebehandling.\n<\/p>\n

    Spesialist i oral kirurgi og oral medisin B:
    Pasienten fylte ut helseskjema ved tannlegesenteret og p\u00e5f\u00f8rte at hun hadde hiv og hepatitt C. A var sv\u00e6rt \u00e5pen om dette og foreslo at B tok en prat med hennes lege p\u00e5 F universitetssykehus, E, etter at hun selv hadde snakket med ham ultimo september. B noterte at det var god nok bredde og h\u00f8yde p\u00e5 kjevekammen for implantatbehandling. B oppsummerte konsultasjonen med at hun ville diskutere behandlingen med As lege og henviser. A motsatte seg ikke dette. Forholdet ble ogs\u00e5 journalf\u00f8rt.\n<\/p>\n

    Lege E opplyste at A hadde en aktiv infeksjon med 89 000 i virustall p\u00e5 v\u00e5rparten, men at dette tallet hadde sunket til 30 000 n\u00e5 og var forventet \u00e5 synke til ca. 1000 i l\u00f8pet av et halvt til ett \u00e5r.\n<\/p>\n

    Bs vurdering var at det ikke ville v\u00e6re gunstig \u00e5 operere inn implantater p\u00e5 et tidspunkt da pasientens immunapparat var s\u00e5 h\u00f8yt aktivisert, noe som i stor grad ville kunne forventes \u00e5 svekke prognosen av den dyre behandlingen hun etterspurte. A hadde allerede et implantat i f\u00f8rste kvadrant som bar preg av stor bennedbrytning, slik at det var tydelig at denne type behandling kunne g\u00e5 galt hos henne.\n<\/p>\n

    Det presiseres at pasienten ikke hadde et akutt behandlingsbehov. Pasienten hadde for s\u00e5 vidt et estetisk og funksjonelt behov for tenner i 2. kvadrant bak 23. I en overgangsfase kunne dette v\u00e6rt l\u00f8st med en partiell protese. Som oral kirurg mottok B pasienten for utredning og eventuell behandling med implantater. Det var ikke bare forsvarlig \u00e5 utsette behandlingen, men det ville ha v\u00e6rt uforsvarlig \u00e5 igangsette behandling p\u00e5 dav\u00e6rende tidspunkt. Muligheten for \u00e5 oppn\u00e5 et vellykket behandlingsresultat p\u00e5 et tidspunkt da pasienten hadde et mer adekvat immunforsvar, ville v\u00e6re langt bedre. If\u00f8lge medisinske opplysninger ville det v\u00e6re gunstig \u00e5 utsette behandlingen i et halvt til ett \u00e5r. Om pasienten hadde hatt et uttalt behov for midlertidig erstatning i p\u00e5vente av implantatbehandling, kunne hun f\u00e5tt en midlertidig protese i mellomtiden. Den ville det i s\u00e5 fall v\u00e6rt naturlig at henviser hadde framstilt. If\u00f8lge henviser uttrykte ikke pasienten et slikt \u00f8nske overfor ham.\n<\/p>\n

    Pasienten var ikke forn\u00f8yd med denne avgj\u00f8relsen. A \u00f8nsket behandling umiddelbart. Det var imidlertid ikke forenlig med forsvarlighetsprinsippet, jf. helsepersonelloven \u00a7 4. At pasienten ikke hadde tillit til Bs vurdering, f\u00f8rte til at pasienten ble henvist til Kjevekirurgisk avdeling ved F Universitetssykehus av tannlege D. If\u00f8lge opplysninger vedlagt saken, ble pasienten behandlet med implantater ca. et halvt \u00e5r senere av kjevekirurg I, riktignok i privat regi.\n<\/p>\n

    HivNorge har valgt \u00e5 framstille saken som noe annet enn dens realitet. Jeg har ikke avsl\u00e5tt, men utsatt behandling av medisinske \u00e5rsaker. Denne saken gjelder ikke det faktum at pasienten er hiv-positiv, men at hun var nysmittet og hadde et h\u00f8yt virustall, som var forventet \u00e5 synke relativt snart med en derav positiv f\u00f8lge for hennes allmenntilstand og immunforsvar og derved st\u00f8rre mulighet til for \u00e5 oppn\u00e5 et vellykket behandlingsresultat.\n<\/p>\n

    C Tannlegesenter har de samme retningslinjer som andre helseinstitusjoner. Alle pasienter, enten de oppgir \u00e5 v\u00e6re hiv-positive eller ikke, behandles som om de kan v\u00e6re smittef\u00f8rende i henhold til \u00abDaglige smittevernrutiner\u00bb (Tannlegeforeningens kvalitetsh\u00e5ndbok 7.14). Kjente smitteb\u00e6rere behandles i henhold til \u00abProsedyrer ved behandling av kjente smitteb\u00e6rere\u00bb (Tannlegeforeningens kvalitetsh\u00e5ndbok 7.10). Senteret har i \u00e5revis behandlet pasienter som er hiv-positive.\n<\/p>\n

    Til tross for at Fylkesmannen i Oslo og Akershus har behandlet saken og i brev av 12. mars 2012 konkludert med at det ikke forel\u00e5 brudd p\u00e5 helselovgivningen, fortsetter HivNorge \u00e5 p\u00e5st\u00e5 at A har blitt utsatt for diskriminering.
    Artiklene HivNorge viser til ang\u00e5ende den faglige vurderingen av behandling av pasienter med hiv er skrevet f\u00f8r begrepet \u00abviral load\u00bb ble innf\u00f8rt og omhandler ikke implantater. If\u00f8lge Pattons artikkel er det for lite faglig grunnlag for \u00e5 slutte om det er flere eller f\u00e6rre komplikasjoner ved operasjoner hos hiv-positive pasienter. B viser til at det finnes andre referanser i litteraturen enn dem HivNorge forholder seg til. Samlet viser tre navngitte artikler at det er bekreftet at risikoen ved \u00e5 sette inn implantater hos hiv-positive med lave virustall som er under antiviral behandling er liten, samt at det hyppigere forekommer komplikasjoner ved generell kirurgi hos pasienter som har h\u00f8ye virustall. Pasienten hadde h\u00f8ye virustall som var forventet \u00e5 synke, og hun var ikke under behandling med antivirale midler.\n<\/p>\n

    B avviser at hun har fors\u00f8kt \u00e5 overtale pasienten til \u00e5 n\u00f8ye seg med en protese i stedet for implantater.\n<\/p>\n

    Nedtegnelsen i epikrisen om at \u00abpasienten i h\u00f8yeste grad er smittsom\u00bb er et sitat fra samtalen med overlege E som B journalf\u00f8rte og inntok i epikrisen. Det er alts\u00e5 Es ord det vises til. E informerte ikke B om As CD4-status, og heller ikke hvorvidt inngrepet ville inneb\u00e6re en risiko for henne. Intet tilsa at inngrepet burde utf\u00f8res raskt.\n<\/p>\n

    Konklusjonen om at implantatbehandlingen utsettes ble journalf\u00f8rt og tatt med i epikrisen, men Bs vurderinger basert p\u00e5 pasientens h\u00f8ye virustall som var forventet \u00e5 synke, hennes implantat i motsatt kvadrant med uttalt bentap og den sparsomme litteratur som foreligger p\u00e5 omr\u00e5det, ble ikke journalf\u00f8rt som s\u00e5dan. Utsettelsen skyldes at B vurderte at mulighetene for vellykket behandling ville \u00f8ke ved et lavere virustall. If\u00f8lge As lege korresponderer smitterisiko og virustall, men det var ikke smitterisikoen i seg selv, men virustallet som var vesentlig i hennes faglige vurdering.\n<\/p>\n

    Det er feil, slik HivNorge p\u00e5st\u00e5r, at B overs\u00e5 at implantatet regio 16 var s\u00e5 d\u00e5rlig at det burde fjernes og at dette medf\u00f8rte et n\u00f8dvendig behandlingsbehov hun valgte \u00e5 utsette. B noterte 6. september 2010 at implantatet var fast, men omgitt av lite ben. Det var ingen grunn til \u00e5 fjerne implantatet p\u00e5 dette tidspunktet, men stor grad av bennedbryting tilsier at denne type behandling kan g\u00e5 galt hos A. Dette fikk B rett i da implantatet m\u00e5tte fjernes allerede i mars 2011.\n<\/p>\n

    Det er ikke vanlig praksis \u00e5 sette inn implantater hos en pasient som har et implantat som er s\u00e5 d\u00e5rlig at det m\u00e5 fjernes noen uker senere. I HELFOs regler for rehabilitering av pasienter st\u00e5r det at munnhulen m\u00e5 v\u00e6re sanert for oralpatologiske tilstander, herunder marginal periodontitt f\u00f8r implantater settes inn. At de nye implantatene fungerer godt i dag er gledelig, men oppf\u00f8lgingstiden som regnes fra belastning, er fremdeles under halvannet \u00e5r. At pasienten tidligere har tapt et implantat og har periodontale problemer i tillegg til hiv-diagnose sier sitt om prognosen for implantatet.\n<\/p>\n

    Rettslig grunnlag <\/h2>\n

    Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 annet ledd nr. 3.\n<\/p>\n

    Direkte og indirekte diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne er forbudt, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4 f\u00f8rste ledd.\n<\/p>\n

    Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som form\u00e5l eller virkning at personer p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne blir behandlet d\u00e5rligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon, jf. \u00a7 4 andre ledd.\n<\/p>\n

    Forskjellsbehandling som er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 et saklig form\u00e5l, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller dem som forskjellsbehandles, anses ikke som diskriminering etter loven her, jf. \u00a7 4 fjerde ledd.\n<\/p>\n

    Dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at det har skjedd diskriminering, skal det legges til grunn at diskriminering har funnet sted, hvis ikke den som er ansvarlig for handlingen, unnlatelsen eller ytringen sannsynliggj\u00f8r at det likevel ikke har skjedd diskriminering, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 13.\n<\/p>\n

    Ombudets vurdering<\/h2>\n

    Ombudet skal ta stilling til om spesialist i oral kirurgi og oral medisin, B ved C Tannlegesenter, handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4 i forbindelse med konsultasjonen av A.\n<\/p>\n

    Nemnda tok i sak 40\/2011 klagen fra HivNorge p\u00e5 ombudets avvisning av saken til f\u00f8lge. Dette inneb\u00e6rer at ombudet m\u00e5 realitetsbehandle klagen. Nemnda la i sitt vedtak til grunn at hiv-positive var vernet av diskriminerings- og tilgjengelighetsloven n\u00e5r det gjelder eventuell framtidig nedsatt funksjonsevne. Videre la nemnda til grunn at det \u00e5 v\u00e6re hiv-positiv er omfattet av begrepet \u00abnedsatt funksjonsevne\u00bb, jf. lovens \u00a7 4. Konklusjonen begrunnes med hensynet til en rimelig og hensiktsmessig praktisering av loven. Det er nemndas oppfatning etter en gjennomgang av lovens forarbeider at lovgiver ikke har foretatt en tilstrekkelig avklaring av diskrimineringsvernets rekkevidde overfor hiv-positive. Et skille mellom dagens funksjonsevne for hiv-positive og en eventuell framtidig nedsatt funksjonsevne kan etter nemndas syn v\u00e6re vanskelig \u00e5 praktisere og lett \u00e5 omg\u00e5. Nemnda viste til at ogs\u00e5 forvaltningspraksis skal bidra til \u00e5 tydeliggj\u00f8re hvorledes diskrimineringsgrunnlaget skal tolkes og at behovet for et diskrimineringsvern utvilsomt er til stede.\n<\/p>\n

    Ombudet legger f\u00f8lgelig til grunn at det \u00e5 ha diagnosen hiv er \u00e5 anse som nedsatt funksjonsevne i lovens forstand.\n<\/p>\n

    Det f\u00f8rste ombudet skal ta stilling til er om spesialist Bs beslutning om \u00e5 utsette implantatbehandling av A hadde som \u00abform\u00e5l eller virkning at personer p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne blir behandlet d\u00e5rligere enn andre blir, er blitt eller ville ha blitt i en tilsvarende situasjon\u00bb, jf. \u00a7 4 andre ledd.<\/p>\n

    Det m\u00e5 gj\u00f8res en konkret vurdering av hva som er en tilsvarende situasjon i hvert enkelt tilfelle. Ogs\u00e5 tiln\u00e6rmet like situasjoner omfattes. Det kan ikke
    stilles krav om en helt lik situasjon, jf. Ot.prp. nr. 44 (2007\u20132008) s. 252. Sammenligningspersonen m\u00e5 her v\u00e6re en person som \u00f8nsket og hadde tilsvarende behov for implantatbehandling som A, men ikke har diagnosen hiv.\n<\/p>\n

    Det er tilstrekkelig at det inntrer en diskriminerende virkning for at diskrimineringsforbudet skal v\u00e6re overtr\u00e5dt. Det kreves ikke at det foreligger en diskriminerende hensikt. Forbudet rammer ogs\u00e5 unnlatelser.\n<\/p>\n

    HivNorge anf\u00f8rer at utsettelsen i realiteten innebar et avslag p\u00e5 behandling. Det er ikke avgj\u00f8rende for ombudets vurdering om B utsatte eller avslo behandling ettersom en utsettelse p\u00e5 et halv til ett \u00e5r, slik det ser ut til \u00e5 v\u00e6re tale om i dette tilfellet, ogs\u00e5 utvilsomt vil omfattes av kravet om \u00e5 \u00abbli behandlet d\u00e5rligere enn andre\u00bb. P\u00e5 bakgrunn av Bs nedtegnelser i journal og epikrise til henvisende tannlege framst\u00e5r det imidlertid som mest sannsynlig at behandlingen ble utsatt, og ikke endelig avsl\u00e5tt.\n<\/p>\n

    P\u00e5 bakgrunn av partenes forklaringer, nedtegnelser i pasientjournal og epikrise til henvisende tannlege finner ombudet at det er klar \u00e5rsakssammenheng mellom utsettelsen og As hiv-diagnose. I utgangspunktet er dermed utsettelsen i strid med forbudet mot direkte diskriminering.\n<\/p>\n

    Det avgj\u00f8rende sp\u00f8rsm\u00e5let blir dermed slik ombudet ser det om forskjellsbehandlingen likevel er tillatt etter unntaksadgangen i \u00a7 4 fjerde ledd. Forskjellsbehandling som er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 et saklig form\u00e5l, og ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller dem som forskjellsbehandles, er ikke \u00e5 anse som diskriminering, jf. \u00a7 4 fjerde ledd. Alle vilk\u00e5rene m\u00e5 v\u00e6re oppfylt for at forskjellsbehandlingen skal v\u00e6re tillatt.\n<\/p>\n

    Hvorvidt form\u00e5let er saklig m\u00e5 avgj\u00f8res ut fra en konkret vurdering av om form\u00e5let er rimelig og legitimt, jf. Ot.prp. nr. 44 (2007\u20132008) s. 252. Videre m\u00e5 det vurderes om form\u00e5let er av en slik karakter at likebehandlingsprinsippet m\u00e5 vike. Dersom det finnes andre handlingsalternativer som ikke diskriminerer og som er egnet til \u00e5 oppn\u00e5 form\u00e5let og ikke er uforholdsmessig ressurskrevende, vil det tale sterkt for at forskjellsbehandlingen ikke er n\u00f8dvendig, jf. Ot.prp. nr. 44 (2007\u20132008) s. 253.\n<\/p>\n

    Det er uenighet mellom partene n\u00e5r det gjelder \u00e5rsaken til at hiv-diagnosen f\u00f8rte til utsettelse av implantatbehandlingen. HivNorge hevder det skyldes frykt for blodsmitte, mens B anf\u00f8rer at utsettelsen skyldes at mulighetene for vellykket behandling ville \u00f8ke ved et lavere virustall enn det A hadde p\u00e5 det aktuelle tidspunktet.\n<\/p>\n

    Ombudet finner grunn til \u00e5 bemerke at frykt for blodsmitte i en behandlingssituasjon som her vanskelig kan anses som en legitim grunn til \u00e5 nekte en pasient behandling, midlertidig eller permanent, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4 fjerde ledd. Partene synes \u00e5 v\u00e6re enige om at et tannlegekontor skal ha s\u00e5 gode rutiner at de kan ta i mot blant annet pasienter med diagnosen hiv.\n<\/p>\n

    Ombudet finner at \u00e5 utsette implantatbehandling ut fra en vurdering om at den ville bli mer vellykket p\u00e5 et senere tidspunkt m\u00e5 anses som et saklig form\u00e5l. Sp\u00f8rsm\u00e5let er imidlertid om behandlingen ble utsatt av hensyn til behandlingsutsiktene eller om frykt for blodsmitte ble vektlagt. If\u00f8lge nedtegnelser i epikrisen til henvisende tannlege, journalen og e-post av 17. oktober 2012 fra lege E fikk B informasjon om at A hadde et h\u00f8yt virusantall i blodet og i h\u00f8yeste grad var smittsom. P\u00e5 bakgrunn av samtalen med E konkluderte B med at behandlingen skulle utsettes. Ombudet ser at nedtegnelsene kan tolkes slik at det at A var smittsom ble vektlagt i vurderingen.\n<\/p>\n

    Begivenhetsn\u00e6r dokumentasjon vil normalt veie tungt i bevisvurderingen. Det vil ha liten selvstendig bevisverdi at den som er p\u00e5st\u00e5tt \u00e5 diskriminere forsikrer at diskriminering ikke har skjedd, jf. Rt. 2012 s. 424. Ombudet finner imidlertid ikke at nedtegnelser i journal og epikrisen til henvisende tannlege entydig peker i retning av at smittefare ble vektlagt i vurderingen. B har vist til at hun fikk opplyst av As lege at hun hadde et h\u00f8yt virusantall i blodet, og tolket legens opplysninger slik at immunforsvaret var h\u00f8yt aktivisert. HivNorge har imidlertid vist til at h\u00f8y virusmengde ikke sier noe om pasientens immunforsvar. Det er etter HivNorges syn ikke n\u00f8dvendigvis en sammenheng mellom virusmengde og immunaktivisering. B har videre vist til at forskning peker p\u00e5 at det hyppigere forekommer komplikasjoner ved kirurgiske inngrep hos en hiv-positiv pasient med h\u00f8ye virustall. HivNorge avviser at det er vitenskapelig belegg for \u00e5 hevde at h\u00f8y aktivisering av immunforsvaret \u00f8ker risikoen for mislykket behandling.\n<\/p>\n

    Partene er slik ombudet ser det faglig uenige omkring dette sp\u00f8rsm\u00e5let, og det er ikke \u00e5penbart at den ene vurderingen er mer riktig enn den andre. Det er i ettertid ikke mulig \u00e5 fastsl\u00e5 med sikkerhet hvorvidt implantatbehandling i oktober 2010 ville v\u00e6rt vellykket ettersom behandling ble foretatt f\u00f8rst i mars 2011.\n<\/p>\n

    Etter en samlet vurdering finner ombudet ikke grunnlag for \u00e5 overpr\u00f8ve Bs faglige vurdering i dette tilfellet. Ombudet finner ikke holdepunkter til \u00e5 konstatere at vurderingen var feil. Det m\u00e5 slik ombudet ser det tillegges ikke ubetydelig vekt at verken Fylkesmannen i Oslo og Akershus eller NTFs etiske r\u00e5d har funnet grunn til \u00e5 kritisere Bs faglige vurdering i dette tilfellet. NTFs etiske r\u00e5d har i sin uttalelse ogs\u00e5 vist til at Bs begrunnelse for utsettelsen om at risikoen for at behandlingen ikke skulle bli vellykket p\u00e5 det aktuelle tidspunktet, ble bekreftet av henvisende tannlege.\n<\/p>\n

    Ombudet har ogs\u00e5 merket seg at partene er enige om at As implantat i motsatt kvadrant p\u00e5 konsultasjonstidspunktet var i d\u00e5rlig forfatning og senere m\u00e5tte fjernes. Partene er imidlertid ogs\u00e5 uenige i den faglige vurderingen av denne observasjonen.\n<\/p>\n

    Ombudet finner alt i alt at det er mest sannsynlig at B la vekt p\u00e5 sannsynligheten for hvor vellykket behandling ville bli, og at smitterisikoen ikke ble vektlagt.\n<\/p>\n

    Ombudet kan ved \u00e5 legge Bs faglige vurdering til grunn ikke se at det fantes ikke-diskriminerende handlingsalternativer i dette tilfellet. A \u00f8nsket etter det opplyste ikke \u00e5 f\u00e5 satt inn en protese i en mellomperiode, slik B foreslo.\n<\/p>\n

    P\u00e5 denne bakgrunn finner ombudet at lovens krav til b\u00e5de saklighet og n\u00f8dvendighet er oppfylt.\n<\/p>\n

    N\u00e5r det gjelder vurderingen av om forskjellsbehandlingen er uforholdsmessig
    inngripende overfor A skal det foretas en avveining mellom m\u00e5l og middel, jf. Ot.prp. nr. 44 (2007\u20132008) s. 253. Ombudet finner at forskjellsbehandlingen i dette tilfellet framst\u00e5r som rimelig samlet sett, og vil i tillegg til ovenst\u00e5ende vurderinger trekke fram at kirurgens vurdering vanskelig kan tolkes som et endelig avslag p\u00e5 implantatbehandling, at A hadde v\u00e6rt uten de aktuelle tennene over en periode p\u00e5 minst ett \u00e5r, samt at en protese ville kunne avhjulpet behovet for tenner i en mellomperiode.\n<\/p>\n

    Konklusjon<\/h2>\n

    Spesialist i oral kirurgi og oral medisin B handlet ikke i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4 f\u00f8rste og andre ledd ved \u00e5 utsette implantatbehandling av A.\n<\/p>\n

    22.4.2013\n<\/p>\n

    Sunniva \u00d8rstavik
    likestillings- og diskrimineringsombud<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Saken gjaldt sp\u00f8rsm\u00e5l om en pasient hadde blitt nektet eller f\u00e5tt utsatt implantatbehandling p\u00e5 grunn av sin hiv-diagnose i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[25],"class_list":["post-15399","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-25"],"yoast_head":"\n11\/882: Ikke-diskriminerende handlingsalternativer - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-11882\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"11\/882: Ikke-diskriminerende handlingsalternativer - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Saken gjaldt sp\u00f8rsm\u00e5l om en pasient hadde blitt nektet eller f\u00e5tt utsatt implantatbehandling p\u00e5 grunn av sin hiv-diagnose i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-11882\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"24 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-11882\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-11882\/\",\"name\":\"11\/882: Ikke-diskriminerende handlingsalternativer - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2013-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2013-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-11882\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-11882\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-11882\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"11\/882: Ikke-diskriminerende handlingsalternativer\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"11\/882: Ikke-diskriminerende handlingsalternativer - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-11882\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"11\/882: Ikke-diskriminerende handlingsalternativer - Arkiv","og_description":"Saken gjaldt sp\u00f8rsm\u00e5l om en pasient hadde blitt nektet eller f\u00e5tt utsatt implantatbehandling p\u00e5 grunn av sin hiv-diagnose i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-11882\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"24 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-11882\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-11882\/","name":"11\/882: Ikke-diskriminerende handlingsalternativer - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2013-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2013-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-11882\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-11882\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-11882\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"11\/882: Ikke-diskriminerende handlingsalternativer"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15399"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15399\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=15399"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=15399"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}