{"id":15400,"date":"2013-01-01T00:00:00","date_gmt":"2013-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2013-10508-opprettelse-av-traineestillinger-for-personer-med-ikke-vestlig-bakgrunn-er-i-strid-med-diskrimineringsloven\/"},"modified":"2013-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2013-01-01T00:00:00","slug":"2013-10508-opprettelse-av-traineestillinger-for-personer-med-ikke-vestlig-bakgrunn-er-i-strid-med-diskrimineringsloven","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-10508-opprettelse-av-traineestillinger-for-personer-med-ikke-vestlig-bakgrunn-er-i-strid-med-diskrimineringsloven\/","title":{"rendered":"10\/508: Opprettelse av traineestillinger for personer med ikke-vestlig bakgrunn er i strid med diskrimineringsloven"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\n10\/508: Opprettelse av traineestillinger for personer med ikke-vestlig bakgrunn er i strid med diskrimineringsloven
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

Saken gjaldt sp\u00f8rsm\u00e5l om en offentlig etats opprettelse av stillinger som trainee for personer med ikke-vestlig bakgrunn var i strid med diskrimineringsloven.<\/p>\n<\/section>\n

\n

Ombudet kom til at etatens opprettelse av stillingene var i strid med diskrimineringsloven. Traineeprogrammet oppfylte ikke vilk\u00e5rene for s\u00e5kalt positiv s\u00e6rbehandling i diskrimineringsloven \u00a7 8.<\/p>\n

Saksnummer: 10\/508
Diskrimineringsgrunnlag: etnisitet
Lovgrunnlag: diskrimineringsloven \u00a7 4, jf. \u00a7 8
Dato for uttalelse: 5. februar 2013<\/strong><\/p>\n

    \n
  • \nOmbudets uttalelse i PDF-format<\/span><\/li>\n<\/ul>\n

    Ombudets uttalelse<\/h1>\n

    Sakens bakgrunn<\/h2>\n

    Saken gjelder sp\u00f8rsm\u00e5l om As opprettelse av traineestillinger for personer med ikke-vestlig bakgrunn er i strid med diskrimineringsloven \u00a7 4. Ombudet mottok v\u00e5ren 2010 to henvendelser fra personer som \u00f8nsket at ombudet skulle vurdere om As utlysning av \u00e5tte stillinger som trainee publisert p\u00e5 nettstedet www.manpower.no<\/span> (annonse-ID: XXXXXX), var lovlig. <\/p>\n

    A er organisert med et direktorat med fem underliggende regioner. Region Midt-Norge har 631 ansatte, hvorav fire har ikke-vestlig bakgrunn (0,6 prosent). Region nord har 763 ansatte, hvorav 19 har ikke-vestlig bakgrunn (2,5 prosent). Region s\u00f8r har 1028 ansatte, hvorav 19 har ikke-vestlig bakgrunn (1,9 prosent). Region vest har 1175 ansatte, hvorav 48 har ikke-vestlig bakgrunn (4,1 prosent). Region \u00f8st har 1409 ansatte, hvorav 96 har ikke-vestlig bakgrunn (6,8 prosent). I B er det 247 ansatte, hvorav \u00e5tte har ikke-vestlig bakgrunn (3,2 prosent). Totalt i A er det 5253 ansatte. Av disse har 194 ikke-vestlig bakgrunn (3,7 prosent).<\/p>\n

    As traineeprogram ble opprettet for \u00e5 skape \u00f8kt mangfold i etaten, og inng\u00e5r som ett av tiltakene i Personalpolitikk i A Strategi for \u00f8kt etnisk mangfold i A. I strategien framg\u00e5r det at etaten hadde som m\u00e5l at andelen ansatte fra den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen i A som helhet, og B spesielt, skulle v\u00e6re p\u00e5 fem prosent innen 1. januar 2012. A har beregnet at den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen kom til \u00e5 utgj\u00f8re 8,6 prosent av befolkningen som helhet pr. 1. januar 2012. As visjon er at andelen ansatte fra den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen skal v\u00e6re lik niv\u00e5et ellers i befolkningen.<\/p>\n

    Form\u00e5let med opprettelsen av traineestillingene var todelt. For det f\u00f8rste skulle ordningen tilrettelegge for \u00e5 styrke minoriteters rettigheter. For det andre var form\u00e5let \u00e5 gi et godt kvalitativt tilbud til brukerne av A.<\/p>\n

    A lyste ledig \u00e5tte stillinger som trainee fordelt p\u00e5 Region nord, Region Midt-Norge, Region s\u00f8r og Region \u00f8st med s\u00f8knadsfrist 15. april 2010. Traineeperioden varte fra august 2010 og til og med desember 2011, det vil si 18 m\u00e5neder. <\/p>\n

    Arbeidsoppgavene ble i stillingsannonsen beskrevet slik:
    \u00ab- Traineen vil f\u00e5 mulighet til \u00e5 arbeide ved inntil 3 ulike arbeidssteder i A. Aktuelle arbeidssteder kan v\u00e6re barneverninstitusjon, omsorgssenter for enslige mindre\u00e5rige asyls\u00f8kere, fosterhjemstjenesten, familievernkontor og fagteam.
    – Arbeidsoppgaver kan blant annet v\u00e6re daglig omsorg for, og milj\u00f8terapeutisk oppf\u00f8lging av, barn og unge ved v\u00e5re sentre og institusjoner, deltakelse i familieterapeutisk arbeid, parterapi og mekling, arbeid med fosterhjemsrekruttering og oppf\u00f8lging av fosterhjem, og samarbeid med kommunalt barnevern om tiltak for enkelte barn og unge.\u00bb<\/p>\n

    S\u00f8kerne m\u00e5tte if\u00f8lge stillingsannonsen oppfylle f\u00f8lgende krav:
    \u00ab- Du m\u00e5 ha ikke-vestlig minoritetsbakgrunn (dvs. personer som har innvandret til Norge og har to foreldre som er f\u00f8dt i enten Afrika, Asia med Tyrkia, S\u00f8r- og Mellom-Amerika eller tidligere \u00d8st-Europa. I tillegg personer f\u00f8dt i Norge og som har to foreldre som er f\u00f8dt i et av de ovennevnte omr\u00e5der). Vennligst kryss av i det elektroniske s\u00f8knadsskjema for om du har slik bakgrunn.
    – Du m\u00e5 ha minimum 3-\u00e5rig h\u00f8yskole eller universitetsutdanning innen sosialfag, samfunnsfag, helsefag, eller pedagogisk fag, fortrinnsvis som barnevernpedagog, sosionom, vernepleier eller psykolog. <\/p>\n

    – Andre relevante fagkombinasjoner fra h\u00f8yskole\/universitet kan ogs\u00e5 v\u00e6re aktuelle.
    – B\u00e5de nyutdannede og kandidater med arbeidserfaring kan s\u00f8ke, men relevant utdanning b\u00f8r v\u00e6re fullf\u00f8rt for ikke mer enn to \u00e5r siden.
    – Du kan s\u00f8ke selv om du ikke er ferdig med utdanningen, men du m\u00e5 ha fullf\u00f8rt graden innen ovennevnte fagomr\u00e5der n\u00e5r traineeperioden starter.
    – Det kreves NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen)-vurdering av eventuell utenlandsk utdanning (se www.nokut.no<\/span>).
    – Du m\u00e5 ha gode skriftlige og muntlige kommunikasjonsevner.
    – Det er en fordel med erfaring fra frivillige organisasjoner (for eksempel idrett, studentorganisasjoner o.l.).\u00bb<\/p>\n

    Det framkom ogs\u00e5 av kunngj\u00f8ringen at personlige egenskaper ville bli vektlagt.<\/p>\n

    I stillingsannonsen ble det under overskriften \u00abVi tilbyr\u00bb opplyst f\u00f8lgende:
    \u00ab- Arbeidserfaring b\u00e5de i familievernet og barnevernet ved inntil 3 ulike arbeidssteder.
    – Individuell faglig oppf\u00f8lging og tilpasset program.
    – Egen veileder og mentor.
    – Stillingene er midlertidige, men det er mulighet for fast jobb etter traineeperioden.
    – Konkurransedyktig l\u00f8nn som vurderes etter utdanning og erfaring. Stillingene er plassert i statlig l\u00f8nnsregulativ i en av f\u00f8lgende stillingskoder:
    – Milj\u00f8terapeut kode 1489, sosionom kode 1494, barnevernpedagog kode 1495 eller vernepleier kode 1508 i l\u00f8nnsramme 15 alt. 1 – 13, l\u00f8nnstrinn 34 – 47 (kr 302 800 – 367 800 pr. \u00e5r)
    – F\u00f8rstekonsulent kode 1408 i l\u00f8nnsramme 22 alt.1 – 13, l\u00f8nnstrinn 36 – 48 (kr 310 700 – 374 200)
    – Psykolog kode 0794, l\u00f8nnstrinn 47 – 60 (kr 367 800 – 463 000 pr. \u00e5r)
    – Medlemskap i Statens Pensjonskasse som inneb\u00e6rer en god tjenestepensjonsordning, tilbud om boligl\u00e5n til gunstig rente, samt yrkesskade- og gruppelivsforsikring.\u00bb <\/p>\n

    Alle regionene i A, med unntak av Region vest, som ikke deltar i ordningen, har ansatt to traineer. Traineene er formelt ansatt p\u00e5 regionkontoret i sin region, men vil tjenestegj\u00f8re i ulike enheter i sin region i l\u00f8pet av traineeperioden. Det utvikles individuelle program for hver enkelt av de \u00e5tte traineene, som inneb\u00e6rer at det varierer hvor mange arbeidssteder traineene skal ha og i hvilke enheter de skal jobbe.<\/p>\n

    Partenes syn p\u00e5 saken<\/h2>\n

    A:<\/h3>\n

    A hevder at traineestillingene oppfyller vilk\u00e5rene for positiv s\u00e6rbehandling i diskrimineringsloven \u00a7 8, og dermed er lovlig. If\u00f8lge diskrimineringsloven anses s\u00e6rbehandling som fremmer lovens form\u00e5l, ikke som diskriminering etter loven. Lovens form\u00e5l er \u00e5 fremme likestilling, sikre like muligheter og rettigheter og \u00e5 hindre diskriminering p\u00e5 grunn av etnisitet mv. <\/p>\n

    Den aktuelle stillingsannonsen s\u00f8ker traineer til en nyopprettet traineeordning i A. Traineeordningen er opprettet som et tiltak i Personalpolitikk i A Strategi for \u00f8kt etnisk mangfold i A, og har som m\u00e5l \u00e5 \u00f8ke andelen ansatte med ikke-vestlig bakgrunn i A. Dette er \u00f8nskelig fordi det er en underrepresentasjon av ansatte med slik bakgrunn i A. Etaten \u00f8nsker med ordningen \u00e5 tilrettelegge for \u00e5 styrke etniske minoriteters muligheter p\u00e5 arbeidsmarkedet generelt og i A spesielt. Barn, unge og familier med ulik etnisk bakgrunn bruker etatens tjenester. For \u00e5 kunne gi alle brukerne et godt kvalitativt tilbud, \u00f8nsker etaten \u00e5 rekruttere flere personer med ikke-vestlig bakgrunn. Brukere fra den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen er overrepresentert i barnevernet (Rapport fra SSB 2006\/19, Innvandrerbarn i barnevernet 2004) og familievernet (NOVA Skriftserie 5\/2007, Regnbueprosjektet \u2013 en evaluering), mens ansatte fra den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen er underrepresentert. Dette gir en ubalanse mellom brukernes etniske bakgrunn og de ansattes etniske bakgrunn. I As Strategi for \u00f8kt etnisk mangfold redegj\u00f8res det for andel ansatte med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn p\u00e5 overordnet organisasjonsniv\u00e5 i A.<\/p>\n

    Traineestillingene er midlertidige. Etter endt traineeprogram m\u00e5 kandidatene s\u00f8ke andre, ordin\u00e6re stillinger dersom de \u00f8nsker \u00e5 fortsette \u00e5 arbeide i A. Traineestillingene er kun opprettet for det spesifikke form\u00e5let og kommer i tillegg til As ordin\u00e6re stillingshjemler. A anser derfor ikke at opprettelsen av stillingene er uforholdsmessig inngripende overfor s\u00f8kere som ikke har den etterspurte bakgrunnen, og dermed ikke som diskriminering etter loven.<\/p>\n

    Rettslig grunnlag<\/h2>\n

    Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med diskrimineringsloven eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 annet ledd nr. 2.<\/p>\n

    Diskrimineringsloven forbyr forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, spr\u00e5k, religion eller livssyn, jf. loven \u00a7 4 f\u00f8rste ledd. Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som form\u00e5l eller virkning at personer eller foretak p\u00e5 grunnlag som nevnt over blir behandlet d\u00e5rligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon.<\/p>\n

    Forskjellsbehandling som er \u201dn\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 et saklig form\u00e5l, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles\u201d, jf. \u00a7 4 fjerde ledd, er tillatt.<\/p>\n

    I diskrimineringsloven \u00a7 8 er det regulert en adgang til positiv s\u00e6rbehandling. For at slik s\u00e6rbehandling skal v\u00e6re tillatt m\u00e5 s\u00e6rbehandlingen bidra til \u00e5 fremme lovens form\u00e5l. If\u00f8lge diskrimineringsloven \u00a7 1 er lovens form\u00e5l \u00e5 fremme likestilling, sikre like muligheter og rettigheter og \u00e5 hindre diskriminering p\u00e5 grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, spr\u00e5k, religion og livssyn. S\u00e6rbehandlingen skal opph\u00f8re n\u00e5r form\u00e5let med den er n\u00e5dd, jf. diskrimineringsloven \u00a7 8 annet punktum.<\/p>\n

    Ombudets vurdering<\/h2>\n

    Ombudet skal ta stilling til om As opprettelse av traineestillinger for personer med ikke-vestlig bakgrunn er i strid med diskrimineringsloven \u00a7 4.<\/p>\n

    Det er ingen tvil om at ordningen forskjellsbehandler personer p\u00e5 grunn av deres etnisitet ved at personer som ikke faller innunder definisjonen \u201dikke-vestlig bakgrunn\u201d er avsk\u00e5ret fra \u00e5 s\u00f8ke p\u00e5 traineestillingene. Opprettelsen av stillingene er dermed i strid med diskrimineringsloven \u00a7 4, med mindre de likevel er tillatt etter unntaksbestemmelsene i diskrimineringsloven \u00a7 4 fjerde ledd eller \u00a7 8. <\/p>\n

    Unntakshjemmelen i diskrimineringsloven \u00a7 4 fjerde ledd omfatter b\u00e5de positiv og negativ forskjellsbehandling, mens \u00a7 8 bare gjelder positiv forskjellsbehandling som har til form\u00e5l \u00e5 fremme likestilling, sikre like muligheter og rettigheter og \u00e5 hindre diskriminering. Den aktuelle saken gjelder et s\u00e6rtiltak som er opprettet for \u00e5 styrke etniske minoriteters tilgang til arbeidslivet, gj\u00f8re A til en mer attraktiv arbeidsplass for personer med etnisk minoritetsbakgrunn og for at A skal m\u00f8te sine brukergrupper p\u00e5 en bedre m\u00e5te. Begrunnelsen som knytter seg til styrkingen av etniske minoriteters tilgang til arbeidslivet, er en problemstilling som typisk faller innunder regelen om positiv s\u00e6rbehandling etter diskrimineringsloven \u00a7 8. If\u00f8lge forarbeidene til diskrimineringsloven vil ogs\u00e5 positiv forskjellsbehandling som begrunnes i hensynet til grupper som skal betjenes av de aktuelle personene falle innunder definisjonen positiv s\u00e6rbehandling, jf. Ot.prp. nr. 33 (2004\u20132005) s. 119. Det er alts\u00e5 ikke et vilk\u00e5r at bare de personene som omfattes av den positive s\u00e6rbehandlingen selv har behov for slik behandling. Ombudet vil derfor i det f\u00f8lgende vurdere om As traineeprogram oppfyller vilk\u00e5rene for positiv s\u00e6rbehandling, jf. diskrimineringsloven \u00a7 8.<\/p>\n

    Det f\u00f8lger av ordlyden i \u00a7 8 at s\u00e6rbehandlingen m\u00e5 bidra til \u00e5 fremme diskrimineringslovens form\u00e5l, og at den m\u00e5 opph\u00f8re n\u00e5r form\u00e5let er n\u00e5dd for \u00e5 v\u00e6re lovlig. I tillegg m\u00e5 det innfortolkes et krav om at det m\u00e5 v\u00e6re forholdsmessighet mellom tiltaket og det form\u00e5l man \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5, jf. Ot.prp. nr. 33 (2004\u20132005) s. 118.<\/p>\n

    Det f\u00f8rste ombudet m\u00e5 ta stilling til er om As traineeprogram bidrar til \u00e5 fremme diskrimineringslovens form\u00e5l, det vil si om programmet bidrar til \u00e5 fremme likestilling, sikre like muligheter og rettigheter og \u00e5 hindre diskriminering p\u00e5 grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, spr\u00e5k, religion og livssyn, jf. lovens \u00a7 1.<\/p>\n

    Som nevnt ovenfor, f\u00f8lger det av lovens forarbeider at tiltak for \u00e5 fremme grupper som skal betjenes av de aktuelle personene omfattes av bestemmelsen om positiv s\u00e6rbehandling. Sp\u00f8rsm\u00e5let er dermed om traineeprogrammet b\u00e5de er egnet til \u00e5 gi As brukere med ikke-vestlig bakgrunn et bedre tjenestetilbud og dermed sikre like muligheter og rettigheter, og til \u00e5 bedre personer med etnisk minoritetsbakgrunn sine muligheter p\u00e5 arbeidsmarkedet.<\/p>\n

    If\u00f8lge As brosjyre er det ikke dokumentert at \u201detnisk matching\u201d f\u00f8rer til bedre barnevernarbeid. I brosjyren vises det imidlertid til at
    \u201dbarn og ungdom med flerkulturell bakgrunn har utbytte av \u00e5 m\u00f8te rollemodeller i barnevernet som \u2018forst\u00e5r og behersker majoritetssamfunnets v\u00e6rem\u00e5ter og minoritetssamfunnets ulike virkelighetsoppfatninger\u2019.\u201d<\/p>\n

    A mener at flerkulturelle arbeidstakere p\u00e5 denne m\u00e5ten kan gi brukerne et st\u00f8rre utbytte av de tjenestene A tilbyr. A trekker spesielt fram mindre\u00e5rige asyls\u00f8kere som en brukergruppe som ville ha s\u00e6rlig utbytte av ansatte med ikke-vestlig bakgrunn. A har ogs\u00e5 trukket fram at flere ansatte med ikke-vestlig bakgrunn vil bidra til \u00e5 gi barnevernet og familievernet \u00f8kt legitimitet.<\/p>\n

    Selv om det ikke finnes dokumentasjon p\u00e5 at de offentlige tjenestene A tilbyr ville bli bedre med flere ansatte med minoritetsbakgrunn, finner ombudet at det er sannsynliggjort at opprettelsen av traineestillingene vil bidra til \u00e5 fremme likestilling, sikre like muligheter og rettigheter og \u00e5 hindre diskriminering. St\u00f8rre mangfold blant de ansatte i A vil etter ombudets vurdering kunne bidra til \u00e5 gi barnevernet og familievernet \u00f8kt legitimitet blant personer med ikke-vestlig bakgrunn. Legitimitet blant brukere er en forutsetning for god og likeverdig tjenesteyting. <\/p>\n

    Ombudet finner at traineeordningen i tillegg vil bidra til \u00e5 fremme likestilling ved at tiltaket kan bidra til \u00e5 fremme mulighetene p\u00e5 arbeidsmarkedet for personer med ikke-vestlig bakgrunn. Statistikk A har lagt fram i saken viser at personer med ikke-vestlig bakgrunn er underrepresentert i etaten. Traineeprogrammet vil etter ombudets syn kunne motivere personer med ikke-vestlig bakgrunn til \u00e5 s\u00f8ke stillinger i A. Programmet vil ogs\u00e5 gi deltakerne relevant arbeidserfaring og bedre forutsetninger for \u00e5 konkurrere om stillinger i A ved senere anledninger. <\/p>\n

    Personer med ikke-vestlig bakgrunn kan m\u00f8tes av barrierer p\u00e5 arbeidsmarkedet blant annet p\u00e5 grunn av fordommer og stereotype forestillinger, og like kvalifikasjoner inneb\u00e6rer ikke n\u00f8dvendigvis like muligheter. Ombudet finner p\u00e5 denne bakgrunn at traineeprogrammet bidrar til \u00e5 fremme lovens form\u00e5l b\u00e5de overfor brukere og overfor arbeidss\u00f8kere. <\/p>\n

    Det neste ombudet m\u00e5 ta stilling til er om vilk\u00e5ret om proporsjonalitet er oppfylt. For at den positive s\u00e6rbehandlingen skal v\u00e6re tillatt, m\u00e5 det v\u00e6re forholdsmessighet mellom tiltaket og det m\u00e5let som \u00f8nskes oppn\u00e5dd, som i dette tilfellet er mangfold i organisasjonen og bedre tjenesteyting overfor brukerne av A. I Ot.prp. nr. 33 (2004\u20132005) s. 209 uttales f\u00f8lgende om vurderingen som skal foretas:
    \u00abDette m\u00e5 avgj\u00f8res konkret i hvert enkelt tilfelle ved en helhetsvurdering, hvor det s\u00e6rlig m\u00e5 legges vekt p\u00e5 vedkommende gruppes behov for s\u00e6rtiltak, tiltakets egnethet for \u00e5 oppn\u00e5 form\u00e5let, om tiltaket f\u00e5r uheldige konsekvenser for andre personer\/grupper og i s\u00e5 fall om det finnes alternative m\u00e5ter \u00e5 oppn\u00e5 form\u00e5let p\u00e5 som ikke har slike uheldige virkninger.\u00bb<\/p>\n

    I Ot.prp. nr. 33 (2004\u20132005) s. 118 vises det til at tiltak som utelukkende tar sikte p\u00e5 \u00e5 redusere diskriminerende barrierer vil v\u00e6re uproblematiske sett opp mot forholdsmessighetsvurderingen som skal foretas. Som eksempler p\u00e5 virkemidler nevnes i den sammenheng utlysning av stillinger i etniske minoriteters tidsskrifter og aviser, representasjon av etniske minoriteter i ansettelsesr\u00e5d, etablering av interne og eksterne klageprosedyrer for mistanke om etnisk diskriminering, opprettelse av likestillingsutvalg, oppfordre innvandrere til \u00e5 s\u00f8ke stillinger og sikre at et visst antall innvandrere blir kalt inn til jobbintervju. <\/p>\n

    Videre skriver departementet i proposisjonen p\u00e5 s. 118-119:
    \u00abDet er i disse tilfellene ikke snakk om \u00e5 tildele rettigheter eller goder (for eksempel en jobb) p\u00e5 grunn av etnisk bakgrunn, men \u00e5 styrke vedkommende sjanse til \u00e5 oppn\u00e5 godet, f\u00f8r beslutning treffes. N\u00e5r beslutningen f\u00f8rst treffes, tas det imidlertid ikke hensyn til etnisk bakgrunn. Slike \u2018indirekte\u2019 virkemidler (for eksempel spr\u00e5kkurs, kompetansetiltak, bistand til utforming av s\u00f8knad mv.) vil som regel v\u00e6re uproblematisk i forhold til bestemmelsen om positiv s\u00e6rbehandling. Selv om slik assistanse utgj\u00f8r en viss form for forskjellsbehandling, medf\u00f8rer den ikke n\u00f8dvendigvis ulemper for andre personer eller grupper av personer.<\/p>\n

    Det er f\u00f8rst og fremst n\u00e5r etnisitet vektlegges ved selve tildelingen av godet, at forholdsmessighetsvurderingen i bestemmelsen kan sette grenser for hvor langt det er tillatt \u00e5 g\u00e5. Eksempler p\u00e5 dette er \u00f8remerking av stillinger for etniske minoriteter (radikal kvotering), eller at en arbeidsgiver formelt foretrekker etniske minoriteter ved ellers like kvalifikasjoner (moderat kvotering). Det presiseres at etnisiteten i disse tilfellene ikke har betydning for vedkommendes egnethet for stillingen, for eksempel p\u00e5 grunn av spr\u00e5kkunnskaper eller kulturell kompetanse. Kvoteringsordninger vil som oftest begrense andre personers muligheter, og vil dermed lettere anses som uforholdsmessige tiltak. Hvor grensen g\u00e5r vil m\u00e5tte fastsettes n\u00e6rmere i forvaltnings- og rettspraksis.\u00bb <\/p>\n

    Det foreligger ingen praksis om \u00f8remerking av stillinger eller traineestillinger som er forbeholdt etniske minoriteter fra Likestillings- og diskrimineringsombudet eller Likestillings- og diskrimineringsnemnda. Sp\u00f8rsm\u00e5let er heller ikke behandlet av norske domstoler. <\/p>\n

    Det f\u00f8lger av lovens forarbeider at bestemmelsen m\u00e5 tolkes i lys av utviklingen i internasjonal praksis knyttet til FNs rasediskrimineringskonvensjon (RDK) og tolkes og anvendes med de begrensinger som f\u00f8lger av E\u00d8S-avtalen, jf. Ot.prp. nr. 33 (2004\u20132005) s. 120.<\/p>\n

    EUs R\u00e5dsdirektiv 2000\/43\/EF (rasedirektivet) har en bestemmelse om positiv s\u00e6rbehandling i artikkel 5. Artikkelen lyder:
    \u201dFor at sikre fuld ligestilling i praksis er princippet om ligebehandling ikke til hinder for, at de enkelte medlemsstater opretholder eller vedtager specifikke foranstaltninger, der har til form\u00e5l at forebygge eller opveije ulemper knyttet til race eller etnisk oprindelse.\u201d<\/p>\n

    Rasedirektivet er ikke en del av E\u00d8S-avtalen, men det framg\u00e5r av Ot.prp. nr. 33 (2004\u20132005) s. 36 at det har v\u00e6rt et \u00f8nske \u00e5 innarbeide direktivet i norsk rett med diskrimineringsloven.<\/p>\n

    Ombudet er ikke kjent med at tilsvarende saker har blitt vurdert etter Rasedirektivet av EF- domstolen. EF-domstolen har imidlertid behandlet en rekke saker om lovligheten av positiv s\u00e6rbehandling til fordel for kvinner etter tidligere r\u00e5dsdirektiv 76\/207\/E\u00d8F av 9. februar 1976 om gennemf\u00f8relse af princippet om ligebehandling af m\u00e6nd og kvinder for s\u00e5 vidt ang\u00e5r adgang til besk\u00e6ftigelse, erhvervsuddannelse, forfremmelse samt arbeijdsvilk\u00e5r (likebehandlingsdirektivet). <\/p>\n

    Likebehandlingsdirektivet er en del av E\u00d8S-avtalen og gjennomf\u00f8rt i norsk rett gjennom likestillingsloven. <\/p>\n

    I EF-domstolens saker C-450\/93 (\u00abKalanke\u00bb), C-409\/95 (\u00abMarschall\u00bb), C-158\/97 (\u00abBadeck\u00bb) og C-407\/98 (\u00abTham\u00bb\/\u00abAbrahamsson\u00bb) var det sp\u00f8rsm\u00e5l om det \u00e5 foretrekke det underrepresenterte kj\u00f8nn ved ulike ansettelser ville stride mot direktivets artikkel 2 (1) og (4). Likebehandlingsdirektivets artikkel 2 (1) l\u00f8d slik:
    Princippet om ligebehandling i henhold til nededst\u00e5ende bestemmelser indeb\u00e6rer, at der ikke finder nogen forskelsbehandling sted paa grundlag af k\u00f8n, verken direkte eller indirekte under henvisning s\u00e6rlig til \u00e6gtekabelig eller familiem\u00e6ssig stilling.\u00bb<\/p>\n

    Artikkel 2 (4) l\u00f8d slik:
    \u00abDette direktiv er ikke til hinder for foranstaltninger til fremme af lige muligheder for m\u00e6nd og kvinder, s\u00e6rlig ved at afhj\u00e6lpe de faktiske uligheder, som p\u00e5virker kvindernes muligheder p\u00e5 de i artikel 1, stk. 1, anf\u00f8rte omraader.\u00bb <\/p>\n

    Det er kun de dommer som var avsagt da E\u00d8S-avtalen ble inng\u00e5tt i 1992 som omfattes av E\u00d8S-avtalen artikkel 6, som fastsl\u00e5r at bestemmelser som innholdsmessig er like med tilsvarende bestemmelser i EU-retten, skal tolkes i samsvar med de avgj\u00f8relser som har relevans. EF-domstolens praksis etter dette vil likevel v\u00e6re en sentral tolkningsfaktor, jf. ODA-avtalen artikkel 3 og Ot.prp. nr. 77 (2000\u20132001) s. 12 og 41. <\/p>\n

    EF-domstolen har i sine avgj\u00f8relser om positiv s\u00e6rbehandling p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn etter direktiv 76\/207\/E\u00d8F anvendt artikkelen om positiv s\u00e6rbehandling som en unntaksregel fra likebehandlingsprinsippet. <\/p>\n

    I Kalanke-saken uttalte domstolen at artikkel 2 (1) og (4) i likebehandlingsdirektivet var til hinder for en nasjonal lovgivning som ga kvinner en absolutt og ubetinget fortrinnsrett p\u00e5 omr\u00e5der der kvinner var underrepresentert n\u00e5r s\u00f8kerne av forskjellig kj\u00f8nn var like godt kvalifiserte. En slik ordning rakk etter domstolens syn videre enn til \u00e5 fremme like muligheter.<\/p>\n

    I Marschall-saken uttalte domstolen at likebehandlingsdirektivets artikkel 2 (1) og (4) ikke var til hinder for at en nasjonal regel innenfor det offentlige som ga fortrinnsrett til kvinner, s\u00e5 fremt det i den aktuelle stillingsgruppen var underrepresentasjon av kvinner. S\u00f8kerne som var av forskjellig kj\u00f8nn m\u00e5tte v\u00e6re like kvalifisert mht. egnethet, kunnskaper og faglig innsats. Fortrinnsretten skulle gjelde, med mindre det var forhold knyttet til den mannlige s\u00f8ker som veide tyngre. Det ble ogs\u00e5 forutsatt at kriteriene ikke var diskriminerende overfor kvinnelige s\u00f8kere. Ordningen garanterte s\u00e5ledes at det ble foretatt en objektiv og individuell vurdering av mannlige s\u00f8kere ogs\u00e5. <\/p>\n

    Badeck-saken reiste sp\u00f8rsm\u00e5l om lovligheten av ulike tiltak som innebar positiv s\u00e6rbehandling av kvinner. Domstolen kom til at likebehandlingsdirektivets artikkel 2 (1) og (4) ikke var til hinder for at kvinner ble gitt fortrinnsrett til stillinger innenfor offentlig forvaltning dersom en kvinnelig og mannlig s\u00f8ker er likt kvalifisert og kvinner var underrepresentert. Vilk\u00e5ret var videre at det ikke var mer tungtveiende rettslige grunner for et annet resultat og at s\u00f8kerne ble bed\u00f8mt objektivt ut fra deres s\u00e6rlige, personlige forhold.<\/p>\n

    Videre fant domstolen at det ikke var i strid med direktivet at tidsbegrensede stillinger p\u00e5 det vitenskapelige omr\u00e5de og for vitenskapelige assistenter minst skulle besettes av en andel kvinner som var like stor som andelen kvinnelige kandidater, doktorander og studenter innenfor det aktuelle fagomr\u00e5det.<\/p>\n

    Domstolen tok deretter stilling til om det var i strid med direktivet \u00e5 tildele minst halvparten av utdanningsplassene til kvinner i fag innenfor offentlig sektor der kvinner var underrepresentert. Domstolen vektla at andelen menn kunne \u00f8kes dersom det ikke var tilstrekkelig med kvinnelige s\u00f8kere. Ordningen innebar ikke at det ble innf\u00f8rt en fast kvote. Videre uttalte domstolen f\u00f8lgende:
    \u00abDen i hovedsagen omhandlede bestemmelse m\u00e5 ses som udtryk for en indskr\u00e6nkende fortolkning af begrebet lige muligheder for kvinder. Det er ikke tale om stillinger, som forbeholdes kvinder, men om uddannelsespladser , der skal give mulighed fr at opn\u00e5 de n\u00f8dvendige kvalifikationer til senere at f\u00e5 adgang til kvalificeret arbejde i den offentlige forvaltning.\u00bb (premiss 52)<\/p>\n

    Videre la domstolen vekt p\u00e5 at kvoten gjaldt utdanningsplasser hvor ikke bare staten tilb\u00f8d utdanning, men hvor det ogs\u00e5 fantes plasser i privat sektor der menn ikke var utelukket fra plassene. Ordningen var en del av en rekke tiltak som tok sikte p\u00e5 \u00e5 fjerne \u00e5rsakene til at kvinner har d\u00e5rligere muligheter til arbeid. Kvoteringsordningen ble av domstolen ansett \u00e5 v\u00e6re i tr\u00e5d med direktivet. <\/p>\n

    Videre kom domstolen til at ordningen som garanterte at kvinnelige s\u00f8kere \u2013 p\u00e5 omr\u00e5der hvor kvinner er underrepresentert \u2013 ble innkalt til en samtale forut for ansettelsen, var lovlig. Vilk\u00e5ret var at kvinnene var like godt kvalifiserte som de mannlige s\u00f8kerne. Domstolen understreket at form\u00e5let var \u00e5 fremme like muligheter for kvinner og menn.<\/p>\n

    Til sist fant domstolen at en oppfordring til at det tas hensyn til at minst halvparten av medlemmene i organer som representerer arbeidstakere, i representantskap og styrer skulle v\u00e6re kvinner, ikke var i strid med direktivet. Bestemmelsen hadde karakter av en programerkl\u00e6ring, var ikke bindende og kunne ikke anvendes p\u00e5 verv som tildeles etter avholdt valg. <\/p>\n

    I Abrahamsson\/Tham-saken kom domstolen til at likebehandlingsdirektivets artikkel 2 (1) og (4) var til hinder for en nasjonal lovgivning som fastslo at s\u00f8kere til statlige stillinger som har tilstrekkelige kvalifikasjoner, og som tilh\u00f8rer det underrepresenterte kj\u00f8nn, skulle foretrekkes framfor en s\u00f8ker av den motsatte kj\u00f8nn, som ellers ville blitt ansatt. Lovgivningen ga s\u00f8kere fra det underrepresenterte kj\u00f8nn en automatisk fortrinnsrett n\u00e5r forskjellen i kvalifikasjoner ikke var s\u00e5 stor at det ville v\u00e6re i strid med kravet om objektivitet ved utnevnelsen. <\/p>\n

    Det hadde ikke betydning om den positive s\u00e6rbehandlingen var begrenset til et visst antall stillinger som var opprettet som ledd i en plan for \u00e5 f\u00e5 en likere kj\u00f8nnsfordeling. Domstolen slo imidlertid fast at det ikke var i strid med direktivet
    \u00abat en ans\u00f8ger, der tilh\u00f8rer det underrepr\u00e6senterede k\u00f8n, kan foretr\u00e6kkes frem for en medans\u00f8ger af det motsatte k\u00f8n, n\u00e5r ans\u00f8gerne med hensyn til kvalifikationer kan anses for j\u00e6vnbyrdige eller tiln\u00e6rmelsesvis j\u00e6vnbyrdige, forudsat at ans\u00f8gningerne vurderes objektivt under hensyntagen til alle ans\u00f8geres s\u00e6rlige, personlige forhold.\u00bb<\/p>\n

    I Ot.prp. nr. 77 (2000\u20132001) s. 44 skriver departementet f\u00f8lgende om hvordan dommene forst\u00e5s:
    \u00abB\u00e5de Kalankesaken, Marschallsaken og Badecksaken tar stilling til s\u00e5kalt \u2018moderat kvotering\u2019, dvs. at kvinner bare g\u00e5r foran menn hvis de er like godt (eller tiln\u00e6rmet like godt) kvalifisert. Europakommisjonen har utledet enkelte konklusjoner med utgangspunkt i de tre f\u00f8rste dommene. Det framholdes for det f\u00f8rste at tiltak som faller inn under positiv s\u00e6rbehandling skal anses som unntak fra likebehandlingsprinsippet. For det andre gjelder denne unntaksadgangen i artikkel 2 (4) bare tiltak som har til hensikt \u00e5 eliminere eller redusere faktiske forskjeller mellom kj\u00f8nnene. For det tredje konkluderes det med at automatisk fortrinnsrett til kvinner n\u00e5r det gjelder ansettelse eller forfremmelse p\u00e5 omr\u00e5der hvor de er underrepresentert ikke er tillatt. Dette m\u00e5 ses i sammenheng med at EF-domstolen har sl\u00e5tt fast at positiv s\u00e6rbehandling skal v\u00e6re et middel for \u00e5 oppn\u00e5 like muligheter og ikke likt resultat. Til sist konkluderes med at fortrinnsrett kan tillates dersom den nasjonale regelen ikke gir automatisk fortrinnsrett og regelen garanterer like godt kvalifiserte mannlige s\u00f8kere en objektiv vurdering av deres situasjon der en tar i betraktning alle kriterier som knytter seg spesifikt til hver enkelt kandidat uavhengig av kj\u00f8nn. <\/p>\n

    Den siste avgj\u00f8relsen (Tham-saken) omhandler sp\u00f8rsm\u00e5let om radikal kvotering (C-404\/98). Saken gjaldt bruk av radikal kvotering ved tilsetting av et bestemt antall professorater og rekrutteringsstillinger ved universitetene i Sverige. Domstolen framholdt at b\u00e5de likebehandlingsdirektivet artikkel 2 (4) og Amsterdamtraktaten 141 fjerde ledd er til hinder for nasjonale regler som p\u00e5legger radikal kvotering. Det kan synes som om det ikke er adgang til \u00e5 anvende radikal kvotering av denne type selv om ordningen er begrenset til et bestemt antall stillinger eller ledd i en plan for anvendelse av positiv s\u00e6rbehandling for institusjonen. Denne dommen ser med andre ord ut til \u00e5 stenge for radikal kvotering. Dommen sl\u00e5r imidlertid fast at moderat kvotering ikke strider mot likebehandlingsdirektivet eller Amsterdamtraktaten. Noen prinsipper kan utledes fra denne dommen: I tillegg til at det ikke m\u00e5 v\u00e6re snakk om en automatisk fortrinnsrett, og at s\u00f8kernes kvalifikasjoner m\u00e5 vurderes objektivt der det tas hensyn til de individuelle forhold ved hver enkelt s\u00f8ker, m\u00e5 vurderingen av s\u00f8kernes kvalifikasjoner gj\u00f8res med utgangspunkt i klare kriterier. Videre m\u00e5 den positive s\u00e6rbehandlingen st\u00e5 i forhold til de m\u00e5l man \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5 (proporsjonalitet).\u00bb<\/p>\n

    I EFTA-domstolens sak E-1\/02 (\u00abUniversitetet i Oslo\u00bb) fant domstolen at siste setning i universitetsloven \u00a7 30 nr. 3 var i strid med direktiv 76\/207\/E\u00d8F. Saken gjaldt sp\u00f8rsm\u00e5l om \u00f8remerking av permanente og midlertidige vitenskapelige stillinger ved Universitetet i Oslo. Domstolen uttalte at det bare kan tillates unntak fra likebehandlingsprinsippet dersom reglene er tilstrekkelig fleksible til at de sikrer en balanse mellom \u00f8nske om s\u00e6rbehandling og muligheten for kandidater fra det motsatte kj\u00f8nn til \u00e5 f\u00e5 sin situasjon objektivt vurdert. Videre uttalte domstolen at det i prinsippet m\u00e5 v\u00e6re en mulighet for den best kvalifiserte s\u00f8keren \u00e5 f\u00e5 stillingen. <\/p>\n

    Norge viste til Badeck-saken i Universitetet i Oslo-saken og anf\u00f8rte at postdoktorstillinger er midlertidige stillinger som skal gi doktorander mulighet til \u00e5 kvalifisere for permanente vitenskapelige stillinger. Anf\u00f8rselen f\u00f8rte ikke fram og domstolen bemerket f\u00f8lgende i den forbindelse:
    \u00abAs the Commission of the European Communities has emphasized, the Court of Justice of the European Communities has drawn a distinction between training for employment and actual places in employment. With regard to training positions, it has relied on a restricted concept of equality and opportunity allowing the reservation of positions for women, with a view to obtaining qualifications necessary for subsequent access to trained occupations in the public service (Badeck, cited above, at paragraphs 52 and 55). The Court finds that even for training positions, the law requires a system that is not totally inflexible. Moreover, alternatives for post-doctoral positions in the private sector appear to be rather limited. \u00bb<\/p>\n

    Domstolen uttalte videre at den aktuelle bestemmelsen i universitetsloven gikk lengre enn den svenske lovgivningen i Abrahamsson-saken. Norge anf\u00f8rte ogs\u00e5 at de aktuelle stillingene var nyopprettede, og at menn dermed ikke ble d\u00e5rligere stilt enn dersom de \u00f8remerkede stillingene ikke var blitt opprettet. Til dette bemerket domstolen f\u00f8lgende:
    \u00abThe Court notes, however, that it is unlikely that newly created professorship posts would be allocated to specific disciplines, subjects or institustions without an evaluation of already existing posts, or without regard to future needs and expected consequential adjustment of teaching or research staff. It therefore appears that the earmarking scheme will have an impact on the number of future vacancies open to male applicants in any field in which it has been applied.\u201d<\/p>\n

    EF- og EFTA-domstolens dommer har trukket opp grensene for proporsjonalitetsvurderingen i saker om positiv s\u00e6rbehandling av kvinner ved ansettelser. Form\u00e5let m\u00e5 v\u00e6re \u00e5 fremme like muligheter, og ikke resultatlikhet. Gjennom disse dommene kan det videre utledes at automatisk og ubetinget fortrinnsrett for kvinner til stillinger var i strid med direktiv 76\/207\/E\u00d8F. Det m\u00e5 v\u00e6re en \u00e5pning for at en slik fortrinnsrett ved like kvalifikasjoner fravikes dersom det foreligger mer tungtveiende rettslige grunner for et annet resultat. Det stilles krav om at samtlige s\u00f8kere skal gis en objektiv og individuell vurdering, slik at det er en mulighet for den best kvalifiserte s\u00f8keren \u00e5 f\u00e5 stillingen. Adgangen til fortrinnsrett kan synes \u00e5 v\u00e6re noe lempeligere for s\u00e5kalte utdanningsplasser \u2013 hvor form\u00e5let er \u00e5 oppn\u00e5 n\u00f8dvendige kvalifikasjoner for senere \u00e5 f\u00e5 tilgang til arbeid \u2013 som igjen skal bidra til like muligheter for kvinner og menn. EFTA-domstolens sak E-1\/02 stiller imidlertid ogs\u00e5 for slike stillinger krav om en viss fleksibilitet.<\/p>\n

    Det rettslige grunnlaget har senere endret seg noe. Likebehandlingsdirektivets artikkel 2 (4) ble endret ved direktiv 2002\/73\/EEC (endringsdirektivet) av 23. september 2002. Ordlyden i ny artikkel 2 (8) l\u00f8d slik:
    \u00abMedlemsstaterne kan opretholde eller vedtage foranstaltninger i overensstemmelse med traktatens artikel 141, stk. 4, for i praksis at sikre fuld ligestilling mellem m\u00e6nd og kvinder.\u00bb<\/p>\n

    Amsterdamtraktatens artikkel 141 (4) lyder slik:
    \u00abFor at sikre fuld ligestilling mellem m\u00e6nd og kvinder i praksis p\u00e5 arbejdsmarkedet er princippet om ligebehandling ikke til hinder for, at de enkelte medlemsstater opretholder eller vedtager foranstaltninger, der tager sigte p\u00e5 at indf\u00f8re specifikke fordele, der har til form\u00e5l at g\u00f8re det lettere for det underrepr\u00e6senterede k\u00f8n at ud\u00f8ve en erhvervsaktivitet eller at forebygge eller opveje ulemper i den erhvervsm\u00e6ssige karriere.\u00bb <\/p>\n

    Likebehandlingsdirektivet ble sammen med flere andre direktiver om kj\u00f8nnslikestilling forenklet og samlet i r\u00e5dsdirektiv 2006\/54\/EF av 5. juli 2006 om gennemf\u00f8relse av princippet om lige muligheder for og ligebehandling af m\u00e6nd og kvinder i forbindelse med besk\u00e6ftigelse og erhverv (omarbejding\/recast). Endringsdirektivets artikkel 2 (8) er n\u00e5 videref\u00f8rt i artikkel 3 i recastdirektivet (2006\/54\/EC).<\/p>\n

    Bestemmelsen om positiv s\u00e6rbehandling p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn ble alts\u00e5 endret slik at direktivet henviser direkte til Amsterdamtraktaten artikkel 141 (4). Ombudet kjenner ikke til at domstolen har behandlet saker om positiv s\u00e6rbehandling etter endringsdirektivet eller recastdirektivet. <\/p>\n

    Ordlyden i rasedirektivet artikkel 5 har store likhetstrekk med Amsterdamtraktaten artikkel 141 (4).<\/p>\n

    Hvorvidt endringen i ordlyden er ment \u00e5 endre rettstilstanden ved at prinsippene utviklet av EF-domstolen skal settes til side g\u00e5r ikke fram av fortalen til direktivene. Etter det ombudet kjenner til, er dette heller ikke tatt opp i forarbeidene til direktivet. Generaladvokaten har i flere saker for EF-domstolen argumentert for at artikkel 141 (4) skulle medf\u00f8re en st\u00f8rre adgang til bruk av s\u00e6rbehandlingstiltak. Domstolen har imidlertid ikke sluttet seg til en slik forst\u00e5else. EF-domstolen uttalte i Abrahamsson\/Tham-saken:
    \u00abDet skal hertil blot bem\u00e6rkes, at selv om artikel 141, stk. 4, EF giver medlemsstaterne bef\u00f8jelse til at opretholde eller vedtage foranstaltninger, der tager sigte p\u00e5 at indf\u00f8re specifikke fordele, der har til form\u00e5l at forebygge eller opveje ulemper i den erhvervsm\u00e6ssige karriere, for at sikre fuld ligestilling mellem m\u00e6nd og kvinder p\u00e5 arbejdsmarkedet, kan det ikke heraf udledes, at en udv\u00e6lgelsesmetode som den i hovedsagen omhandlede, der under alle omst\u00e6ndighedes ikke st\u00e5r i et rimeligt forhold til form\u00e5let, er tilladt i medf\u00f8r af denne bestemmelse.\u00bb (premiss 55)<\/p>\n

    I EF-domstolens sak C-319\/03 (\u00abBriheche\u00bb) uttalte domstolen f\u00f8lgende om forst\u00e5elsen av Amsterdamtraktaten artikkel 141 (4):
    \u00abUafh\u00e6ngig af sp\u00f8rsm\u00e5let, om positive handlinger, der ikke kan tillades i henhold til direktivets artikel 2, stk. 4, muligvis kan v\u00e6re tilladt i henhold til artikel 141, stk. 4, EF, er det tilstr\u00e6kkelig af fastsl\u00e5, at i henhold til den sidstn\u00e6vnte bestemmelse m\u00e5 medlemsstaterne ikke vedtage betingelser for adgang til offentlig besk\u00e6ftigelse som de i hovedsagen omhandlede, der under alle omst\u00e6ndigheder ikke st\u00e5r i et rimeligt forhold til form\u00e5let (jf. i denne retning Abrahamsson og Andersson-dommen pr\u00e6miss 55).\u00bb(premiss 31)<\/p>\n

    Det m\u00e5 s\u00e5ledes stilles krav om forholdsmessighet ogs\u00e5 etter en vurdering av Amsterdamtraktaten artikkel 141 (4). <\/p>\n

    Ombudet finner etter dette at endringen i ordlyden ikke er s\u00e5 klar og tydelig at den kan sette til side de prinsippene som er utviklet gjennom EF-domstolens praksis. Selv om reelle hensyn kan tale for at opprettelse av traineestillinger i s\u00e6rlige tilfeller burde v\u00e6re tillatt, kan ikke slike hensyn sette til side en etablert praksis. <\/p>\n

    Ombudet finner p\u00e5 denne bakgrunn at forskjellen i ordlyden i det tidligere r\u00e5dsdirektiv 76\/207\/E\u00d8F og endringsdirektivene ikke medf\u00f8rer at innholdet i proporsjonalitetskravet er endret. <\/p>\n

    Sp\u00f8rsm\u00e5let etter dette blir hvilken relevans dommene fra EF- og EFTA-domstolen etter direktiv 76\/207\/E\u00d8F om kj\u00f8nnsdiskriminering har n\u00e5r det gjelder tolkningen av diskrimineringsloven \u00a7 8 om positiv s\u00e6rbehandling p\u00e5 grunn av etnisitet. <\/p>\n

    Ombudet finner at dommene fra EF- og EFTA-domstolen n\u00e5r det gjelder positive s\u00e6rtiltak p\u00e5 kj\u00f8nn m\u00e5 anvendes som en tolkningsfaktor i den aktuelle saken. Det er presisert i forarbeidene til diskrimineringsloven at det m\u00e5 innfortolkes et krav til proporsjonalitet i \u00a7 8. Uttalelser i forarbeidene tyder p\u00e5 at vurderingen av proporsjonalitet skal foretas p\u00e5 tilsvarende m\u00e5te som etter likestillingsloven, og herunder praksis fra EF- og EFTA-domstolen. Det er f\u00e5 andre rettskilder \u00e5 bygge p\u00e5 og bestemmelsen i diskrimineringsloven har hovedsakelig lik oppbygning som bestemmelsen om positiv s\u00e6rbehandling i likestillingsloven. Ombudet kan dessuten vanskelig \u00e5 se at det finnes hensyn som tilsier at vilk\u00e5ret om proporsjonalitet skal tolkes vesentlig forskjellig etter de to lovene. Harmoniseringshensyn taler derimot for at proporsjonalitetsvilk\u00e5ret i utgangspunktet tolkes likt etter de to lovene.<\/p>\n

    Etter ombudets vurdering er det ingen EF-rettslige kilder som taler for at direktivenes bestemmelser om positiv s\u00e6rbehandling skal tolkes som en forpliktelse. Ombudet finner heller ikke at det foreligger andre rettskilder som p\u00e5legger en etat som A en plikt til \u00e5 iverksette tiltak som det aktuelle.<\/p>\n

    FNs Rasediskrimineringskonvensjon (RDK) regulerer positiv s\u00e6rbehandling i artikkel 1 (4) og 2 (2). Bestemmelsen i artikkel 1 (4) p\u00e5legger ikke s\u00e6rtiltak, men gir adgang til det. Ordlyden i artikkel 2 (2) p\u00e5legger statene i visse tilfeller \u00e5 iverksette positive s\u00e6rtiltak. Rasediskrimineringskomiteen, som overv\u00e5ker statenes etterlevelse av RDK, har i generell anbefaling nr. 32 uttalt at positive s\u00e6rtiltak blant annet m\u00e5 \u00abrespect the principles of (\u2026) proportionality\u00bb. Komiteen utdyper ikke n\u00e6rmere hva som ligger i dette vilk\u00e5ret. Ombudet er ikke kjent med at det foreligger uttalelser fra komiteen som presiserer dette n\u00e6rmere. Ombudet finner dermed ikke grunnlag for \u00e5 fastsl\u00e5 at det foreligger motstrid mellom EF-rettslige kilder og RDK.<\/p>\n

    Ombudet g\u00e5r s\u00e5 over til \u00e5 vurdere om opprettelsen av traineestillingene er i overensstemmelse med vilk\u00e5ret til proporsjonalitet.<\/p>\n

    I den aktuelle saken er det tale om et begrenset antall tidsbegrensede traineestillinger, som har som form\u00e5l \u00e5 bedre personer med ikke-vestlig bakgrunn sin stilling p\u00e5 arbeidsmarkedet og \u00f8ke kvaliteten p\u00e5 tjenestene som gis. Stillingene kommer i tillegg til \u00f8vrige stillingshjemler i A. \u00d8vrige stillinger i etaten er etter det ombudet kjenner til \u00e5pne for alle kvalifiserte s\u00f8kere uavhengig av etnisitet. Opprettelsen av stillingene er et ledd i en strategi for \u00f8kt etnisk mangfold i A. Stillingene stiller tilsynelatende ordin\u00e6re krav til kvalifikasjoner, traineene gis konkurransedyktig l\u00f8nn og skal utf\u00f8re ordin\u00e6re arbeidsoppgaver i et begrenset tidsrom. Stillingene er midlertidige med en relativt lang varighet p\u00e5 18 m\u00e5neder. Det som i hovedsak skiller traineestillingene fra andre midlertidige stillinger i etaten er at arbeidstakerne skal utf\u00f8re arbeidsoppgaver p\u00e5 flere omr\u00e5der i etaten, men kan neppe karakteriseres som utdanningsplasser av den grunn. De aktuelle stillinger gir en absolutt og ubetinget fortrinnsrett for personer med ikke-vestlig bakgrunn. En slik \u00f8remerking av stillinger kan v\u00e6re til hinder for at den \u00abbest kvalifiserte\u00bb kandidaten f\u00e5r tilbud om stillingen, i og med at s\u00f8kere uten den nevnte bakgrunnen er avsk\u00e5ret fra \u00e5 s\u00f8ke stillingene, og tilfredsstiller slik sett ikke det n\u00f8dvendige krav til fleksibilitet. <\/p>\n

    Det er ingen mulighet for at kandidater uten ikke-vestlig bakgrunn kan bli vurdert til stillingene dersom A for eksempel ikke skulle f\u00e5 tilstrekkelig med s\u00f8kere eller andre tungtveiende grunner skulle tale for at andre kandidater burde tilbys en slik stilling.<\/p>\n

    A har derimot mulighet til \u00e5 fremme likestilling i tr\u00e5d med lovens form\u00e5l gjennom mindre inngripende tiltak, s\u00e5 som for eksempel \u00e5 oppfordre kandidater til \u00e5 s\u00f8ke, innkalle til intervju og ansette ved tiln\u00e6rmet like kvalifikasjoner, slik det ogs\u00e5 framg\u00e5r at etaten allerede gj\u00f8r. Alternativt m\u00e5 etaten sikre en st\u00f8rre fleksibilitet ved opprettelse av lignende traineeprogrammer. <\/p>\n

    At stillingene kommer i tillegg til \u00f8vrige stillinger, og at slik sett stilles ingen d\u00e5rligere enn f\u00f8r opprettelsen, kan ikke anses \u00e5 v\u00e6re avgj\u00f8rende, jf. EFTA-domstolens sak E-1\/02.<\/p>\n

    Ombudet finner p\u00e5 denne bakgrunn at opprettelsen av traineestillingene ikke er tillatt etter diskrimineringsloven \u00a7 8.<\/p>\n

    Konklusjon<\/h2>\n

    As opprettelse av traineestillinger for personer med ikke-vestlig bakgrunn er i strid med diskrimineringsloven \u00a7 4, jf. \u00a7 8. <\/p>\n

    Ombudets uttalelse kan bringes inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda. Dersom A velger ikke \u00e5 bringe saken inn for nemnda, ber ombudet om en tilbakemelding p\u00e5 om A vil ta ombudets uttalelse til etterretning og legge den til grunn ved framtidige stillingsutlysninger. Ombudet ber om tilbakemelding innen 5. mars 2013.<\/p>\n

    Oslo, 05.02.2013<\/p>\n

    Sunniva \u00d8rstavik,
    likestillings- og diskrimineringsombud.<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Saken gjaldt sp\u00f8rsm\u00e5l om en offentlig etats opprettelse av stillinger som trainee for personer med ikke-vestlig bakgrunn var i strid med diskrimineringsloven.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[25],"class_list":["post-15400","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-25"],"yoast_head":"\n10\/508: Opprettelse av traineestillinger for personer med ikke-vestlig bakgrunn er i strid med diskrimineringsloven - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-10508-opprettelse-av-traineestillinger-for-personer-med-ikke-vestlig-bakgrunn-er-i-strid-med-diskrimineringsloven\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"10\/508: Opprettelse av traineestillinger for personer med ikke-vestlig bakgrunn er i strid med diskrimineringsloven - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Saken gjaldt sp\u00f8rsm\u00e5l om en offentlig etats opprettelse av stillinger som trainee for personer med ikke-vestlig bakgrunn var i strid med diskrimineringsloven.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-10508-opprettelse-av-traineestillinger-for-personer-med-ikke-vestlig-bakgrunn-er-i-strid-med-diskrimineringsloven\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"31 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-10508-opprettelse-av-traineestillinger-for-personer-med-ikke-vestlig-bakgrunn-er-i-strid-med-diskrimineringsloven\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-10508-opprettelse-av-traineestillinger-for-personer-med-ikke-vestlig-bakgrunn-er-i-strid-med-diskrimineringsloven\/\",\"name\":\"10\/508: Opprettelse av traineestillinger for personer med ikke-vestlig bakgrunn er i strid med diskrimineringsloven - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2013-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2013-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-10508-opprettelse-av-traineestillinger-for-personer-med-ikke-vestlig-bakgrunn-er-i-strid-med-diskrimineringsloven\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-10508-opprettelse-av-traineestillinger-for-personer-med-ikke-vestlig-bakgrunn-er-i-strid-med-diskrimineringsloven\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-10508-opprettelse-av-traineestillinger-for-personer-med-ikke-vestlig-bakgrunn-er-i-strid-med-diskrimineringsloven\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"10\/508: Opprettelse av traineestillinger for personer med ikke-vestlig bakgrunn er i strid med diskrimineringsloven\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"10\/508: Opprettelse av traineestillinger for personer med ikke-vestlig bakgrunn er i strid med diskrimineringsloven - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-10508-opprettelse-av-traineestillinger-for-personer-med-ikke-vestlig-bakgrunn-er-i-strid-med-diskrimineringsloven\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"10\/508: Opprettelse av traineestillinger for personer med ikke-vestlig bakgrunn er i strid med diskrimineringsloven - Arkiv","og_description":"Saken gjaldt sp\u00f8rsm\u00e5l om en offentlig etats opprettelse av stillinger som trainee for personer med ikke-vestlig bakgrunn var i strid med diskrimineringsloven.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-10508-opprettelse-av-traineestillinger-for-personer-med-ikke-vestlig-bakgrunn-er-i-strid-med-diskrimineringsloven\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"31 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-10508-opprettelse-av-traineestillinger-for-personer-med-ikke-vestlig-bakgrunn-er-i-strid-med-diskrimineringsloven\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-10508-opprettelse-av-traineestillinger-for-personer-med-ikke-vestlig-bakgrunn-er-i-strid-med-diskrimineringsloven\/","name":"10\/508: Opprettelse av traineestillinger for personer med ikke-vestlig bakgrunn er i strid med diskrimineringsloven - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2013-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2013-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-10508-opprettelse-av-traineestillinger-for-personer-med-ikke-vestlig-bakgrunn-er-i-strid-med-diskrimineringsloven\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-10508-opprettelse-av-traineestillinger-for-personer-med-ikke-vestlig-bakgrunn-er-i-strid-med-diskrimineringsloven\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-10508-opprettelse-av-traineestillinger-for-personer-med-ikke-vestlig-bakgrunn-er-i-strid-med-diskrimineringsloven\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"10\/508: Opprettelse av traineestillinger for personer med ikke-vestlig bakgrunn er i strid med diskrimineringsloven"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15400"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15400\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=15400"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=15400"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}