{"id":15406,"date":"2013-01-01T00:00:00","date_gmt":"2013-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2013-122434\/"},"modified":"2013-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2013-01-01T00:00:00","slug":"2013-122434","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-122434\/","title":{"rendered":"12\/2434: Senter for internasjonalisering av utdanning har ikke handlet i strid med diskrimineringsloven \u00a7 4 f\u00f8rste ledd"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\n12\/2434: Senter for internasjonalisering av utdanning har ikke handlet i strid med diskrimineringsloven \u00a7 4 f\u00f8rste ledd
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

En kvinne mente seg forbig\u00e5tt da hun ikke ble innstilt til stilling som utenlandsklektor i norsk. Stillingen innebar undervisning av norsk p\u00e5 et universitet i Russland. Kvinnen var norsk, av russisk opprinnelse. <\/p>\n<\/section>\n

\n

Utdanningskravet for stillingen var oppgitt i utlysningsteksten som \u00ab nordisk spr\u00e5k og litteratur i fagkretsen, fortrinnsvis p\u00e5 mastergradsniv\u00e5\u00bb. <\/p>\n

Kvinnen mente at hun oppfylte kravet ved at hun hadde avlagt eksamen i nordisk sakprosa, et emne som undervises p\u00e5 masterniv\u00e5 og som gir 10 studiepoeng. Kvinnen, som ogs\u00e5 hadde en mastergrad (men ikke i studier i norsk eller nordisk spr\u00e5k) mente seg bedre kvalifisert enn kandidaten som hadde f\u00e5tt stillingen, da vedkommende ikke hadde noen diplom p\u00e5 master niv\u00e5. <\/p>\n

Kvinnen hevdet at hun var blitt diskriminert p\u00e5 grunn av sin nasjonale opprinnelse\/ etniske bakgrunn.<\/p>\n

Etter arbeidsgivers mening inneb\u00e6rer en vanlig forst\u00e5else av kravet at \u00e9n m\u00e5 derimot ha minst ett \u00e5rs studium\/ 60 poeng i norsk\/nordisk spr\u00e5k. Det ble derfor vurdert at kvinnen ikke tilfredsstilte kravet. Kandidaten som fikk stillingen hadde derimot dokumentert at hun hadde ett \u00e5rs studium i norsk. Hun ble dermed vurdert som kvalifisert. <\/p>\n

Ombudet bemerket at uklarheter omkring kompetansekrav lettere kunne oppst\u00e5 n\u00e5r innholdet i kravene ikke blir n\u00e6rmere presisert i utlysningsteksten. Imidlertid understrek ombudet at det allikevel er arbeidsgiver som er n\u00e6rmest til \u00e5 vurdere hvilke kvalifikasjoner som kreves til en aktuell stilling. Hvordan kvinnen tolket kravet var derfor ikke relevant. <\/p>\n

Ombudet kunne heller ikke se at kvinnens etniske bakgrunn hadde hatt betydning i vurderingen som var blitt gjort. Ombudet kom til at det ikke var grunn til \u00e5 tro at kvinnen hadde blitt forskjellsbehandlet.<\/p>\n

Saksnummer: 12\/2434.
Lovgrunnlag: diskrimineringsloven \u00a7 4 f\u00f8rste ledd.
Dato for uttalelse: 03.09.2013<\/strong><\/p>\n

    \n
  • \nOmbudets uttalelse i Pdf-format<\/span>\n<\/li>\n<\/ul>\n

    Ombudets uttalelse
    \n<\/h1>\n

    Sakens bakgrunn<\/h2>\n

    Ombudets fremstilling av sakens bakgrunn bygger p\u00e5 As klage og redegj\u00f8relsen som er fremlagt av Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU).<\/p>\n

    30. oktober 2012 s\u00f8kte A p\u00e5 ledig stilling som utenlandsklektor i norsk ved X universitet. S\u00f8knadsfristen var 1. november 2012. A har russisk opprinnelse. <\/p>\n

    Ordningen med utenlandslektorat<\/h3>\n

    SIU opplyser at det er undervisningsinstitusjonen (X i denne saken) som er den faktiske arbeidsgiver for lektorstillingen, men at det er SIU (p\u00e5 vegne av Kunnskapsdepartementet) som forvalter ordningen og ansettelsesprosessen. SIU har blant annet ansvar for \u00e5 lyse ut stillingen og motta s\u00f8knadene. Undervisningsinstitusjonen foretar ansettelsen etter innstilling av kandidatene som gj\u00f8res av Fagr\u00e5det for Norgeskunnskap ved h\u00f8yere l\u00e6resteder i utlandet. SIU gir \u00f8konomisk st\u00f8tte til den som ansettes, forutsatt han\/hun er blitt funnet kvalifisert av Fagr\u00e5det. <\/p>\n

    Stillingen<\/h3>\n

    Stillingen ble f\u00f8rst utlyst i 2011 og videre utlyst to ganger til. Utlysningsteksten l\u00f8d blant annet som f\u00f8lger:<\/p>\n

    Utenlandslektor i norsk<\/h3>\n

    3. gangs utlysning
    (\u2026)<\/p>\n

    Informasjon om stillingen:<\/h3>\n

    Lektoren skal undervise i norsk spr\u00e5k og litteratur for begynnere og viderekomne. I tillegg forventes det at lektoren deltar i undervisningen av fellesskandinaviske fag som instituttet tilbyr som sideemne til egne og andre studenter (skandinavisk historie, kultur og samfunn).<\/p>\n

    Undervisningsplikten er 10 timer pr. uke. I tillegg kommer tentamen\/eksamensavvikling, samt veiledning av bachelor- og masteroppgaver. Ved siden av undervisningen forventes det at lektoren tar seg av studierelaterte administrative oppgaver. Det er ogs\u00e5 \u00f8nskelig at norsklektoren er med og organiserer eventuelle universitetskonferanser som instituttet arrangerer, kinoklubb for studentene og lignende.<\/p>\n

    Stillingskrav:<\/h3>\n

    S\u00f8kere m\u00e5 ha nordisk spr\u00e5k og litteratur i fagkretsen, fortrinnsvis p\u00e5 mastergradsniv\u00e5.<\/p>\n

    Det kreves skriftlige og muntlige ferdigheter i norsk p\u00e5 morsm\u00e5lsniv\u00e5. Erfaring fra undervisning i norsk som andre-\/fremmedspr\u00e5k og\/eller utdanning i norsk som andrespr\u00e5k er \u00f8nskelig. S\u00f8kere med mastergrad eller tilsvarende utdanning vil bli foretrukket, men s\u00f8kere med bachelorgrad eller
    tilsvarende kan ogs\u00e5 komme i betraktning.<\/p>\n

    Den som ansettes, m\u00e5 dessuten ha kjennskap til engelsk\/russisk, spesielt muntlig.<\/p>\n

    S\u00f8kere
    \n<\/h3>\n

    Det var totalt tre s\u00f8kere: B, C og A. Kun B ble vurdert som kvalifisert av Fagr\u00e5det. Det ble vurdert at C og A ikke tilfredsstilte kravet om nordisk spr\u00e5k og litteratur, og at de dermed ikke var kvalifisert for stillingen. A ble ikke innkalt til intervju. B fikk et tilbud som hun takket ja til. <\/p>\n

    Partenes syn p\u00e5 saken<\/h2>\n

    A:<\/h3>\n

    A hevder at hun er bedre kvalifisert til lektorstillingen enn B, og at Fagr\u00e5dets vurdering av hennes kvalifikasjoner er urimelig. Hun mener at hun oppfyller kvalifikasjonskravene som st\u00e5r i utlysningen, og at hun dessuten har erfaringer som burde gitt henne fortrinn fremfor B. A mener seg forbig\u00e5tt ved ansettelsen. <\/p>\n

    1. Forskjellsbehandling i kvalifikasjonsvurderingen som er gjort<\/h3>\n

    Til st\u00f8tte for sitt syn viser A til at hun har avlagt eksamen i nordisk sakprosa p\u00e5 masterniv\u00e5 med sv\u00e6rt god karakter, hvilket etter hennes mening tilfredsstiller utlysningens krav om utdanning i \u00abnordisk spr\u00e5k og litteratur i fagkretsen p\u00e5 masterniv\u00e5\u00bb. Videre mener hun \u00e5 ha bevist at hun behersker norsk p\u00e5 et akademisk niv\u00e5 ved at hun har gjennomf\u00f8rt en master ved Universitet i Oslo. Hun stiller seg likevel sp\u00f8rrende til at det settes et s\u00e5pass h\u00f8yt utdanningskrav (alts\u00e5 p\u00e5 masterniv\u00e5), sett hen til at stillingen gjelder undervisning og grunnleggende spr\u00e5koppl\u00e6ring for personer med lite kunnskaper i norsk. <\/p>\n

    Videre mener hun at hennes kombinerte norsk-russiske bakgrunn gir henne unike kunnskaper om b\u00e5de norsk og russisk kultur, noe som gj\u00f8r henne bedre egnet enn B til \u00e5 undervise norsk til russiske elever, og som dermed gir henne fortrinn. A mener at Fagr\u00e5det burde ha verdsatt hennes erfaring i \u00e5 tilegne seg et fremmed spr\u00e5k og kultur. <\/p>\n

    2. Forskjellsbehandling i saksbehandlingen av hennes s\u00f8knad<\/h3>\n

    A hevder i tillegg at behandlingen av hennes s\u00f8knad har v\u00e6rt d\u00e5rlig. Hun er kritisk til at hun ikke ble underrettet om Fagr\u00e5dets innstilling f\u00f8r ansettelsen fant sted. Hun reagerer p\u00e5 at hun ikke ble innkalt til pr\u00f8veforelesning eller intervju, slik at hun kunne presentere sine kvalifikasjoner og ferdigheter n\u00e6rmere. Hun mottok ikke kopi av utvidet s\u00f8kerliste f\u00f8r etter ansettelsen fant sted, og fikk dermed ikke mulighet til \u00e5 motsi Fagr\u00e5dets vurdering.<\/p>\n

    A fastholder at hun er blitt vurdert og behandlet p\u00e5 en urimelig m\u00e5te. Hun mistenker at dette skyldes hennes russiske opprinnelse og hevder at hun er blitt forskjellsbehandlet p\u00e5 grunn av sin etniske bakgrunn.<\/p>\n

    SIU:<\/h3>\n

    SIU avviser As p\u00e5stander om forbig\u00e5else og diskriminering. SIU viser til at kandidatene rangeres etter egnethet for stillingen, basert p\u00e5 opplysningene som st\u00e5r i s\u00f8knadene. Kvalifikasjonene til s\u00f8kerne vurderes sett opp mot de kravene og \u00f8nskene som er oppgitt i utlysningsteksten.<\/p>\n

    Fagr\u00e5dets vurdering av As s\u00f8knad: <\/p>\n

      \n
    1. Kravet om nordisk spr\u00e5k og litteratur p\u00e5 masterniv\u00e5: Kompetansekravet innen norsk spr\u00e5k er h\u00f8yt for denne stillingen, da det er dette faget det skal undervises i.<\/li>\n
    2. A oppfyller ikke kravet om nordisk spr\u00e5k og litteratur: SIU viser til at A ikke tilfredsstiller kravet om nordisk spr\u00e5k og litteratur i fagkretsen. En vanlig forst\u00e5else av kravet om \u00e5 \u00abha nordisk spr\u00e5k og litteratur i fagkretsen\u00bb inneb\u00e6rer at en minst m\u00e5 ha et \u00e5rsstudium\/60 poeng i dette faget. For en mastergrad i nordisk spr\u00e5k og litteratur vil det kreves minst 80 studiepoeng p\u00e5 bachelorgradsniv\u00e5 og ytterligere to \u00e5r\/120 studiepoeng p\u00e5 mastergradsniv\u00e5. Dessuten, for \u00e5 kunne sies \u00e5 ha en utdanning i nordisk spr\u00e5k og litteratur, m\u00e5 begge disipliner inng\u00e5 i utdanningen, ikke bare litteratur. A har kun 10 studiepoeng\/ett emne i nordisk litteratur som sin eneste utdanning i norsk\/nordisk. Dermed ble det vurdert at A, til tross for sin solide utdanning for \u00f8vrig, ikke oppfyller det viktigste kriteriet i utlysningen, det vil si \u00abutdanning i nordisk spr\u00e5k og litteratur i fagkretsen, fortrinnsvis p\u00e5 masterniv\u00e5\u00bb.<\/li>\n
    3. Det var ikke aktuelt \u00e5 foreta en vurdering av As spr\u00e5kferdigheter i norsk: I og med at A ikke oppfylte utdanningskravet for stillingen, ble det ikke tatt stilling til hvorvidt hun tilfredsstilte kravet om ferdigheter i norsk p\u00e5 morsm\u00e5lsniv\u00e5.
      Selv om det er et krav at lektoren har skriftlige og muntlige ferdigheter p\u00e5 morsm\u00e5lsniv\u00e5, betyr det likevel ikke at s\u00f8kere som ikke har norsk som morsm\u00e5l ikke kan komme i betraktning. Fagr\u00e5det har ved flere anledninger funnet s\u00f8kere med annet morsm\u00e5l enn norsk kvalifisert for utenlandslektorater.<\/li>\n
    4. Tolkning av kravet om kjennskap til engelsk\/russisk: Kravet om kjennskap til engelsk\/russisk, spesielt muntlig, er av Fagr\u00e5det forst\u00e5tt som at det kreves kjennskap til ett av spr\u00e5kene. Dette for \u00e5 kunne undervise nybegynnere i norsk. SIU stiller seg tvilende til As argument om at kun personer med kunnskaper i russisk spr\u00e5k kan undervise russiske studenter. Engelsk kan brukes som hjelpespr\u00e5k det f\u00f8rste semesteret for nybegynnerne. Etter det foreg\u00e5r undervisningen p\u00e5 norsk. Etter det SIU kjenner til skal utenlandslektoren ved X hovedsakelig undervise viderekomne studenter som allerede har et grunnlag i norsk spr\u00e5k. Det er en rekke lokalt ansatte lektorer ved X.<\/li>\n<\/ol>\n

      Til sammenligning vises det til at l\u00e6rere i norsk som andre-\/fremmedspr\u00e5k i Norge underviser flyktninger og innvandrere med sv\u00e6rt ulike morsm\u00e5l uten \u00e5 kunne disse spr\u00e5kene. <\/p>\n

      Behandling av As s\u00f8knad<\/h3>\n

      SIU avviser at behandlingen av A har v\u00e6rt d\u00e5rlig eller urimelig. SIU opplyser at Fagr\u00e5det m\u00f8ttes den 23. november 2012 for \u00e5 behandle s\u00f8knadene. Fagr\u00e5dets vurdering ble oversendt X. X underrettet SIU den 12. desember om at B hadde f\u00e5tt et tilbud og takket ja til stillingen. Samme dag orienterte SIU A om at stillingen var besatt, og samme dag sendte SIU dessuten A den utvidete s\u00f8kerlisten hun hadde bedt om, herunder navnet p\u00e5 den som hadde blitt ansatt. At A ikke mottok s\u00f8kerlisten f\u00f8r stillingen var besatt, skyldes at hun ikke ba om dette tidligere.<\/p>\n

      Rettslig grunnlag<\/h2>\n

      Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med diskrimineringsloven eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 annet ledd nr. 2.<\/p>\n

      Diskrimineringsloven<\/h3>\n

      Diskrimineringsloven forbyr forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, spr\u00e5k, religion eller livssyn, jf. loven \u00a7 4 f\u00f8rste ledd.<\/p>\n

      Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som form\u00e5l eller virkning at personer eller foretak p\u00e5 grunnlag som nevnt over blir behandlet d\u00e5rligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon.<\/p>\n

      Med indirekte diskriminering i arbeidslivet menes enhver tilsynelatende n\u00f8ytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som faktisk virker slik at en arbeidss\u00f8ker eller arbeidstaker stilles d\u00e5rligere enn andre arbeidss\u00f8kere eller arbeidstakere p\u00e5 grunn av forhold som nevnt over.<\/p>\n

      Forskjellsbehandling som er \u201dn\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 et saklig form\u00e5l, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles\u201d, jf. \u00a7 4 fjerde ledd, er tillatt.<\/p>\n

      Dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at det har skjedd diskriminering, skal det legges til grunn at diskriminering har funnet sted, hvis arbeidsgiver ikke sannsynliggj\u00f8r at det likevel ikke har skjedd diskriminering, jf. diskrimineringsloven \u00a7 10. <\/p>\n

      En p\u00e5stand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er \u201dgrunn til \u00e5 tro\u201d at diskriminering er skjedd. P\u00e5standen m\u00e5 st\u00f8ttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for \u00f8vrig.<\/p>\n

      Ombudets vurdering<\/h2>\n

      Det ombudet skal ta stilling til er om A er blitt diskriminert p\u00e5 grunn av sin etniske bakgrunn ved at hun ikke ble ansatt i lektorstilling i norsk ved X. <\/p>\n

      Diskrimineringslovens virkeomr\u00e5de <\/h3>\n

      Det fremg\u00e5r av diskrimineringsloven \u00a7 3 Virkeomr\u00e5de, at loven gjelder for handlinger foretatt i riket. SIU opplyser at X, en institusjon i utlandet, er \u00e5 anse som den faktiske arbeidsgiver i denne saken, men at det er SIU, et norsk forvaltningsorgan, som st\u00e5r for ansettelsesprosessen. Dessuten gj\u00f8res ansettelsen p\u00e5 bakgrunn av innstillingen fra et norsk forvaltningsorgan, Fagr\u00e5det for Norgeskunnskap ved l\u00e6resteder i utlandet. Dermed kan det sies at saksbehandlingen av s\u00f8knaden, herunder kvalifikasjonsvurderingen og innstillingen av kandidatene, er gjort i riket, og p\u00e5 denne bakgrunn kommer ombudet til at diskrimineringsloven har anvendelse i denne saken. Saken tas dermed til behandling og ombudet vil betrakte SIU og A som partene i saken. <\/p>\n

      Diskrimineringssp\u00f8rsm\u00e5let<\/h3>\n

      Det f\u00f8rste sp\u00f8rsm\u00e5let er om A er blitt behandlet d\u00e5rligere enn norske kandidater ville ha blitt behandlet under ansettelsesprosessen, og om forskjellsbehandlingen i s\u00e5 fall hadde sammenheng med hennes etniske bakgrunn\/nasjonale opprinnelse. <\/p>\n

      Dersom ombudet finner at det er grunn til \u00e5 tro at A er blitt forskjellsbehandlet i ansettelsesprosessen, g\u00e5r bevisbyrden over p\u00e5 SIU. SIU m\u00e5 da sannsynliggj\u00f8re at diskriminering ikke har skjedd.<\/p>\n

      A hevder \u00e5 ha blitt forskjellsbehandlet i to henseender: Vurderingen av hennes kvalifikasjoner er urimelig, og saksbehandlingen av hennes s\u00f8knad har v\u00e6rt d\u00e5rlig. <\/p>\n

      Ombudet vil f\u00f8rst behandle sp\u00f8rsm\u00e5let knyttet til vurderingen av As kvalifikasjoner. As anf\u00f8rsel bygger p\u00e5 f\u00f8lgende argumenter: At hun, i motsetning til B, oppfyller utdanningskravet om nordisk spr\u00e5k og litteratur p\u00e5 mastergradsniv\u00e5. Hun viser til at hun har studert et semester i nordisk sakprosa p\u00e5 masterniv\u00e5, (herunder spr\u00e5kteori, tekstanalyse og tekstproduksjon) og avlagt eksamen i dette faget. I tillegg hevder hun \u00e5 v\u00e6re bedre egnet til \u00e5 undervise russiske ten\u00e5ringer, siden hun kan russisk. <\/p>\n

      Ombudet vil f\u00f8rst ta stilling til sp\u00f8rsm\u00e5let om A kan sies \u00e5 oppfylle kravet om utdanning i nordisk spr\u00e5k og litteratur, slik det oppgis i utlysningsteksten. Kun dersom ombudet finner at A oppfyller kravet vil det v\u00e6re aktuelt \u00e5 vurdere om hun kan sies \u00e5 v\u00e6re bedre kvalifisert enn B. <\/p>\n

      Ved ansettelser i offentlig sektor legges det ulovfestede kvalifikasjonsprinsippet til grunn. Selv om utenlandslektoratet finansieres fra Norge, vil det ikke uten videre anses \u00e5 v\u00e6re en offentlig stilling. Ombudet legger imidlertid til grunn at SIU og Fagr\u00e5det for Norgeskunnskap ved l\u00e6resteder i utlandet som norske forvaltningsorganer anvender dette prinsippet innen sitt ansvarsomr\u00e5de.<\/p>\n

      Kvalifikasjonsprinsippet inneb\u00e6rer at det er den s\u00f8keren som anses \u00e5 v\u00e6re best kvalifisert som skal ansettes i stillingen. Ansettelsesmyndigheten m\u00e5 da foreta en sammenlignende vurdering av samtlige s\u00f8keres utdanning, yrkeserfaring og personlig skikkethet for \u00e5 finne frem til den av s\u00f8kerne som er best kvalifisert. Hvilke krav som stilles til s\u00f8kere i utlysningsteksten danner grunnlag for vurderingen av hvilken s\u00f8ker som er best kvalifisert for stillingen. Det er derfor s\u00f8kernes kvalifikasjoner vurdert opp mot kravene i utlysningsteksten som er avgj\u00f8rende, og s\u00f8kerne skal vurderes ut fra de samme kriteriene i forhold til dette.<\/p>\n

      Ombudet understreker at ombudet m\u00e5 v\u00e6re tilbakeholden med \u00e5 overpr\u00f8ve arbeidsgivers og innstillende organers vurderinger i ansettelsesprosesser. Det er arbeidsgiver som har erfaringen og de faglige forutsetningene som trengs for \u00e5 gj\u00f8re slike vurderinger ut fra den konkrete stillingen og de arbeidsoppgavene som ligger til den. Ombudets rolle er \u00e5 vurdere om det er tatt usaklige hensyn, n\u00e6rmere bestemt om det er lagt vekt p\u00e5 forhold som er i strid med det lovverket ombudet h\u00e5ndhever. Dersom man mener det er andre feil i saksbehandlingen, m\u00e5 man klage til Sivilombudsmannen p\u00e5 disse.<\/p>\n

      Ombudet har ikke grunn til \u00e5 betvile dette, i og med at kravet oppgis \u00e5 v\u00e6re absolutt i utlysningen: \u00abS\u00f8kere m\u00e5 ha nordisk spr\u00e5k og litteratur i fagkretsen\u00bb (ombudets understreking). Dessuten st\u00e5r kravet f\u00f8rst i rekkef\u00f8lgen av kravene under punktet \u00abstillingskrav\u00bb. Ombudet har sett at A stiller sp\u00f8rsm\u00e5l ved utdanningsniv\u00e5et (fortrinnsvis mastergradsniv\u00e5) som kreves for en lektorstilling, men i lys av SIUs forklaring (at det er emnet lektoren underviser i), legger ombudet til grunn at med hensyn til \u00e5 kvalitetssikre undervisningen, kreves det et h\u00f8yt kompetanseniv\u00e5. Som nevnt ovenfor har ikke ombudet grunnlag for \u00e5 kunne overpr\u00f8ve en slik vurdering. <\/p>\n

      Slikt ombudet forst\u00e5r det, mener A at hun oppfyller utdanningskravet ved at hun har avlagt eksamen i nordisk sakprosa, et emne som undervises p\u00e5 mastergradsniv\u00e5. I sin e-post av 19. desember 2012 til HF (vedlagt As klage), peker hun p\u00e5 at B ikke har utdanning i norsk\/nordisk p\u00e5 mastergradsniv\u00e5. Av denne grunnen mener hun seg bedre kvalifisert enn B. <\/p>\n

      Som nevnt over er det arbeidsgiver som er n\u00e6rmest til \u00e5 vurdere hvilke kvalifikasjoner som kreves til en aktuell stilling. Hvordan A tolker utdanningskravet er derfor i utgangspunktet ikke relevant. N\u00e5r det er sagt, vil uklarheter omkring kompetansekrav lettere kunne oppst\u00e5 n\u00e5r innholdet i kravene ikke blir n\u00e6rmere presisert i stillingsutlysningen. SIU har opplyst at etter deres mening er en vanlig forst\u00e5else av kravet om \u00e5 \u00abha nordisk spr\u00e5k og litteratur i fagkretsen\u00bb at man minst m\u00e5 ha et \u00e5rsstudium\/60 poeng i dette faget. <\/p>\n

      As CV viser at hun har en bachelor- og en mastergrad i europeiske og amerikanske studier, ikke i studier i norsk\/nordisk spr\u00e5k. Hun har riktignok fullf\u00f8rt emnet sakprosa ved Universitetet i Oslo, et kurs som inng\u00e5r i norsk\/ nordisk-studier og som undervises p\u00e5 mastergradsniv\u00e5, men dette gir kun 10 studiepoeng. Derimot er det dokumentert at B har fullf\u00f8rt et ett\u00e5rig h\u00f8gskolestudium i norsk\/nordisk, hvilket gir 60 studiepoeng. Ut fra SIU og Fagr\u00e5dets forst\u00e5else av kravet om \u00e5 ha nordisk spr\u00e5k og litteratur i fagkretsen, s\u00e5 kan ikke ombudet se at A tilfredsstiller dette kravet. Hun har dessuten kun ett emne (10 studiepoeng) i litteratur, og ingen studiepoeng i spr\u00e5k, mens kravet var nordisk spr\u00e5k og litteratur (ombudets kursivering). Ombudet vil dessuten bemerke at selv om As studiepoeng i litteratur er p\u00e5 masterniv\u00e5, s\u00e5 m\u00e5 B sies \u00e5 ha en tyngre kompetanse innen norsk\/nordisk i og med at hun har et helt \u00e5rsstudium, selv om det er p\u00e5 bachelorniv\u00e5.<\/p>\n

      Etter en vurdering av As klage og CV holdt opp mot utlysningsteksten og SIUs redegj\u00f8relse, ser ikke ombudet grunn til \u00e5 sette sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved de vurderingene SIU og Fagr\u00e5det har gjort n\u00e5r det gjelder As kvalifikasjoner. Det er for \u00f8vrig ikke andre opplysninger eller holdepunkter heller som tyder p\u00e5 at As etniske bakgrunn har hatt betydning i denne vurderingen.<\/p>\n

      N\u00e5r det gjelder selve saksbehandlingen av As s\u00f8knad i ansettelsesprosessen finner ombudet at det heller ikke her er holdepunkter for \u00e5 hevde at hun er blitt forskjellsbehandlet p\u00e5 grunn av etnisitet. SIU har dokumentert at det ikke var grunn til \u00e5 innkalle A til intervju eller pr\u00f8veforedrag, gitt at hun ikke ble vurdert som kvalifisert. Det gikk omtrent halvannen m\u00e5ned etter s\u00f8knadsfristen (fra 1. november til 12. desember) f\u00f8r A ble underrettet om at stillingen var besatt, men SIU opplyser at de informerte A samme dag som de selv ble orientert fra X om at B hadde f\u00e5tt tilbud om stillingen. Dessuten skriver SIU at ogs\u00e5 C ble orientert samme dag. A fikk alts\u00e5 samme behandling som C. Hvorvidt A skulle blitt orientert om innstillingen p\u00e5 et annet og tidligere tidspunkt ligger utenfor ombudets mandat \u00e5 avgj\u00f8re. Ombudet kan imidlertid ikke se at As etniske bakgrunn har hatt betydning for dette sp\u00f8rsm\u00e5let.<\/p>\n

      N\u00e5r det gjelder As anmodning om \u00e5 f\u00e5 utvidet s\u00f8kerliste viser ombudet til at det i diskrimineringsloven \u00a7 11 st\u00e5r at arbeidsgiver har plikt til \u00e5 etterkomme et slikt krav n\u00e5r s\u00f8keren som mener seg forbig\u00e5tt ber om den. SIU opplyser at de hadde sendt A utvidet s\u00f8kerliste tidligere dersom hun hadde bedt om det. Hadde A tatt kontakt tidligere og funnet grunn til \u00e5 mene at hun var blitt forbig\u00e5tt, ville hun p\u00e5 dette stadium kunne lagt frem sitt syn, eventuelt fremmet en klage. Ombudet kan ikke se at det er grunn til \u00e5 hevde at SIU behandlet A d\u00e5rlig i sin h\u00e5ndtering av hennes s\u00f8knad. Ombudet kan heller ikke se at det er forhold som tyder p\u00e5 at As etniske bakgrunn hadde betydning i saksbehandlingen. <\/p>\n

      Etter en helhetsvurdering finner ombudet at det ikke er grunn til \u00e5 tro at A ble forskjellsbehandlet p\u00e5 grunn av sin etniske bakgrunn under ansettelsesprosessen knyttet til stillingen som utenlandslektor. Ombudet legger SIU og Fagr\u00e5dets vurdering av henne som ikke kvalifisert for stillingen til grunn, og sp\u00f8rsm\u00e5let om en eventuell forbig\u00e5else av A p\u00e5 grunn av etnisitet er det dermed ikke n\u00f8dvendig for ombudet \u00e5 ta stilling til. <\/p>\n

      Konklusjon<\/h2>\n

      Senter for internasjonalisering av utdanning har ikke handlet i strid med diskrimineringsloven \u00a7 4 f\u00f8rste ledd ved behandlingen av As s\u00f8knad p\u00e5 stilling som utenlandslektor ved Det Nordlige Arktiske F\u00f8derale Universitet i Arkhangelsk h\u00f8sten 2012. <\/p>\n

      Oslo, 30.08.2013<\/p>\n

      Sunniva \u00d8rstavik, likestillings- og diskrimineringsombud.<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

      En kvinne mente seg forbig\u00e5tt da hun ikke ble innstilt til stilling som utenlandsklektor i norsk. Stillingen innebar undervisning av norsk p\u00e5 et universitet i Russland. Kvinnen var norsk, av russisk opprinnelse.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[25],"class_list":["post-15406","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-25"],"yoast_head":"\n12\/2434: Senter for internasjonalisering av utdanning har ikke handlet i strid med diskrimineringsloven \u00a7 4 f\u00f8rste ledd - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-122434\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"12\/2434: Senter for internasjonalisering av utdanning har ikke handlet i strid med diskrimineringsloven \u00a7 4 f\u00f8rste ledd - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"En kvinne mente seg forbig\u00e5tt da hun ikke ble innstilt til stilling som utenlandsklektor i norsk. Stillingen innebar undervisning av norsk p\u00e5 et universitet i Russland. Kvinnen var norsk, av russisk opprinnelse.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-122434\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"17 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-122434\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-122434\/\",\"name\":\"12\/2434: Senter for internasjonalisering av utdanning har ikke handlet i strid med diskrimineringsloven \u00a7 4 f\u00f8rste ledd - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2013-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2013-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-122434\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-122434\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-122434\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"12\/2434: Senter for internasjonalisering av utdanning har ikke handlet i strid med diskrimineringsloven \u00a7 4 f\u00f8rste ledd\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"12\/2434: Senter for internasjonalisering av utdanning har ikke handlet i strid med diskrimineringsloven \u00a7 4 f\u00f8rste ledd - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-122434\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"12\/2434: Senter for internasjonalisering av utdanning har ikke handlet i strid med diskrimineringsloven \u00a7 4 f\u00f8rste ledd - Arkiv","og_description":"En kvinne mente seg forbig\u00e5tt da hun ikke ble innstilt til stilling som utenlandsklektor i norsk. Stillingen innebar undervisning av norsk p\u00e5 et universitet i Russland. Kvinnen var norsk, av russisk opprinnelse.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-122434\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"17 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-122434\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-122434\/","name":"12\/2434: Senter for internasjonalisering av utdanning har ikke handlet i strid med diskrimineringsloven \u00a7 4 f\u00f8rste ledd - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2013-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2013-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-122434\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-122434\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-122434\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"12\/2434: Senter for internasjonalisering av utdanning har ikke handlet i strid med diskrimineringsloven \u00a7 4 f\u00f8rste ledd"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15406"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15406\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=15406"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=15406"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}