{"id":15413,"date":"2013-01-01T00:00:00","date_gmt":"2013-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2013-122115\/"},"modified":"2013-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2013-01-01T00:00:00","slug":"2013-122115","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-122115\/","title":{"rendered":"12\/2115 Departement br\u00f8t ikke diskrimineringsloven"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\n12\/2115 Departement br\u00f8t ikke diskrimineringsloven
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har ikke brutt diskrimineringsloven \u00a7 4 ved \u00e5 regulere at personer med nasjonal opprinnelse i landgruppe 2 for et fortrinn fremfor de i landgruppe 1 ved innkalling til intervju i statlige virksomheter.<\/p>\n<\/section>\n

\n

Ombudet tok stilling til om det var diskriminering p\u00e5 grunn av nasjonal opprinnelse ved at Statens personalh\u00e5ndbok skiller mellom personer med opprinnelse fra landgruppe 1 og 2, der statlige virksomheter m\u00e5 innkalle minst \u00e9n s\u00f8ker fra landgruppe 2 til intervju. <\/p>\n

Ombudet konkluderte med at det var en forskjellsbehandling av landgruppe 1, men at vilk\u00e5rene for positiv s\u00e6rbehandling etter lovens \u00a7 8 for personer med bakgrunn i landgruppe 2 var oppfylt. Skillet mellom personer fra landgruppe 1 og 2 var etter Ombudets oppfatning b\u00e5de hensiktsmessig og saklig begrunnet.<\/p>\n

Ombudet mente at forskjellsbehandlingen fremmet form\u00e5let med diskrimineringsloven da personer med opprinnelse i landgruppe 2 st\u00e5r spesielt svakt p\u00e5 arbeidslivets omr\u00e5de. Ombudet mente ogs\u00e5 at tiltaket var forholdsmessig da det var dokumentert at personer fra landgruppe 2 m\u00f8tte flere hindringer i arbeidslivet enn de fra landgruppe 1, og at b\u00e5de lovens forarbeider og tidligere praksis fra Ombudet tilsier at tiltak for \u00e5 fremme lovens form\u00e5l er uproblematiske i forhold til proporsjonalitetskravet. I tillegg hindrer ikke ordningen at personer fra landgruppe 1 blir innkalt til intervju eller at den best kvalifiserte f\u00e5r tilbud om jobben. Til slutt p\u00e5pekte Ombudet at ordningen er midlertidig og opph\u00f8rer n\u00e5r grunnlaget for den ikke lenger er til stede.<\/p>\n

Konklusjon<\/h2>\n

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har ikke brutt diskrimineringsloven \u00a7 4 ved \u00e5 regulere at personer med nasjonal opprinnelse i landgruppe 2 for et fortrinn fremfor de i landgruppe 1 ved innkalling til intervju i statlige virksomheter.<\/p>\n

    \n
  • Saksnummer: 12\/2115<\/strong><\/li>\n
  • Lovgrunnlag: Diskrimineringsloven \u00a7 4 og \u00a7 8<\/strong><\/li>\n
  • Dato for uttalelse: 28.08.2013<\/strong><\/li>\n<\/ul>\n

    OMBUDETS UTTALELSE<\/h1>\n

    Sakens bakgrunn<\/h2>\n

    Likestillings- og diskrimineringsombudet har mottatt en klage fra A. A mener hun er diskriminert p\u00e5 grunn av nasjonal opprinnelse. Hun er fra Latvia, er arbeidss\u00f8kende og mener staten som arbeidsgiver diskriminerer EU-borgere i sine tiltak for \u00e5 f\u00e5 flere innvandrere i arbeid, ved at EU-borgere ikke er omfattet av tiltakene. Denne saken gjelder Statens personalh\u00e5ndbok punkt 1.6.3, som omhandler \u00f8kt rekruttering av personer med innvandrerbakgrunn. I punkt 1.6.3 er det blant annet nedfelt f\u00f8lgende:<\/p>\n

    Statlige virksomheter skal innkalle minst en s\u00f8ker med innvandrerbakgrunn til jobbintervju, forutsatt at s\u00f8keren er kvalifisert, se PM 2010-08. Dersom det er s\u00f8kere med innvandrerbakgrunn som ikke er innkalt til intervju\/innstilt, skal dette forklares i innstillingen. Det er s\u00f8kere med landbakgrunn 2 (jf SSBs definisjon) som fortrinnsvis skal innkalles til intervju av s\u00f8kere med innvandrerbakgrunn. Landgruppe 1: EU\/EFTA-land, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. Landgruppe 2: Europa utenom EU\/EFTA, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, S\u00f8r- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand<\/p>\n

    Tiltaket inneb\u00e6rer alts\u00e5 en forpliktelse til \u00e5 kalle inn minst en person med bakgrunn fra landgruppe 2 til intervju. Begrunnelsen bak denne regelen er utdypet i de \u00f8vrige avsnittene i punkt 1.6.3:<\/p>\n

    Det er et overordnet m\u00e5l at statlige etater skal rekruttere flere personer med innvandrerbakgrunn. I oktober 2011 hadde 8,2 % av de tilsatte i statlig tariffomr\u00e5de innvandrerbakgrunn. 4,2 % hadde bakgrunn fra Europa utenom EU\/EFTA, Asia, Afrika, S\u00f8r- og Mellom-Amerika. Innvandrerandelen i staten har \u00f8kt med omlag \u00bd prosentpoeng hvert \u00e5r siden 2006. Det har alts\u00e5 v\u00e6rt en positiv utvikling, men det er store forskjeller mellom departementsomr\u00e5dene. Variasjonene kan skyldes s\u00e6rskilte kompetansekrav i sektorene, variasjoner i kvalifikasjoner og ulikheter n\u00e5r det gjelder \u00f8nsker blant innvandrere om \u00e5 arbeide i ulike deler av staten. Men det er ogs\u00e5 store variasjoner med
    hensyn til erfaring og kunnskap i virksomhetene n\u00e5r det gjelder \u00e5 oppn\u00e5 mangfold. Det er s\u00e6rlige utfordringer knyttet til \u00e5 rekruttere s\u00f8kere med ikke-vestlig bakgrunn. De statlige virksomhetene m\u00e5 arbeide systematisk for \u00e5 utnytte bredden av kompetanse i hele befolkningen n\u00e5r de skal finne fram til og rekruttere kvalifiserte medarbeidere. Ved \u00e5 sikre at rekrutteringsarbeidet ogs\u00e5 omfatter personer med innvandrerbakgrunn, vil staten \u00f8ke mulighetene for \u00e5 rekruttere dyktige ansatte.<\/p>\n

    (\u2026)<\/p>\n

    Innvandrere har h\u00f8yere ledighet enn befolkningen for \u00f8vrig, og innvandrere fra Asia og Afrika er i h\u00f8yere grad arbeidsledige enn andre innvandrergrupper. En \u00e5rsak kan v\u00e6re diskriminering. Det er viktig at statlige virksomheter er oppmerksom p\u00e5, og bidrar til \u00e5 motvirke dette. FAD har gjennomf\u00f8rt et fors\u00f8k med moderat kvotering av ikke-vestlige innvandrere i 12 statlige virksomheter. Moderat kvotering betydde i fors\u00f8ket at n\u00e5r to s\u00f8kere var tiln\u00e6rmet likt kvalifisert, kunne man ansette den med ikke-vestlig bakgrunn. Institutt for Samfunnsforskning utf\u00f8rte en \u00abEvaluering av fors\u00f8ket med moderat kvotering\u00bb. Det er i gang en 2-\u00e5rig utvidet fors\u00f8ksperiode i de virksomhetene som deltok i den f\u00f8rste fors\u00f8ksperioden, samt i BLD.<\/p>\n

    SSBs definisjon av begrepet innvandrerbakgrunn lyder: Innvandrerbakgrunn
    har man dersom man selv er f\u00f8dt i utlandet og har innvandret, eller dersom man har foreldre som begge er utenlandskf\u00f8dte. Se for \u00f8vrig SSB-rapport 2009\/8 \u00abInnvandrere ansatt i staten\u00bb. SSB har innf\u00f8rt en ny standard for todeling n\u00e5r det gjelder landbakgrunn: For mer om reglene mht kunngj\u00f8ring av stilling i denne forbindelse se ogs\u00e5 pkt 2.3.2.3 og om tilsettingsprosessen pkt 2.4.2.9. FAD vil f\u00f8lge utviklingen p\u00e5 omr\u00e5det. Se FADs hjemmeside www.fad.dep.no<\/span>.<\/p>\n

    A kom til Norge i 1994. Hun er f\u00f8dt i Sovjetunionens Latvia av foreldre som er etniske latviere. Hun omfattes ikke av Statens personalh\u00e5ndbok punkt 1.6.3. Grunnen til dette er at Latvia er medlem av EU, og at hun dermed tilh\u00f8rer landgruppe 1. Forpliktelsene etter Statens personalh\u00e5ndbok gjelder fortrinnsvis for landgruppe 2. <\/p>\n

    Partenes syn p\u00e5 saken<\/h2>\n

    As syn p\u00e5 saken
    \n<\/h3>\n

    A mener ordningen i Statens personalh\u00e5ndbok sl\u00e5r uheldig og diskriminerende ut for henne og andre EU-borgere. Hun viser til at hennes venninne, som vokste opp i samme blokk i samme by i Latvia, faller innunder landgruppe 2. \u00c5rsaken til dette er at hennes foreldre er etnisk hviterussiske. If\u00f8lge A gj\u00f8r ikke venninnens etniske bakgrunn at hun stiller d\u00e5rligere p\u00e5 det norske arbeidsmarkedet enn A. Likevel vil venninnen nyte godt av bestemmelsen i Statens personalh\u00e5ndbok, mens A ikke gj\u00f8r det. A mener det gjelder tilsvarende for personer fra Russland, Hviterussland og Ukraina. A viser ogs\u00e5 til at de alle, inkludert henne, er f\u00f8dt i Sovjetunionen, og at de derfor har lik bakgrunn. A hevder videre at personer fra Russland, Hviterussland og Ukraina dessuten stiller bedre enn henne p\u00e5 det norske arbeidsmarkedet, ved at de har spr\u00e5kkunnskaper i russisk. A mener ogs\u00e5 at det er sv\u00e6rt uheldig at det ikke skilles mellom innvandrere som har bodd i Norge fra de var barn\/ungdom og de som kom hit som voksne. A kom hit i voksen alder, og stiller derfor spr\u00e5klig svakere enn personer fra for eksempel Asia som kom hit da de var unge.<\/p>\n

    Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD)
    \n<\/h3>\n

    FAD opplyser at det er et m\u00e5l at den statlige arbeidsstyrken skal v\u00e6re preget av mangfold. Forskning viser at personer med innvandrerbakgrunn m\u00f8ter hindringer, blir diskriminert og sliter med \u00e5 f\u00e5 aksept for sin kompetanse i norsk arbeidsliv. Innf\u00f8ringen av punkt 1.6.3 i personalh\u00e5ndboken er begrunnet i dette. N\u00e5r definisjonen av innvandrer er begrenset til personer som faller innunder landgruppe 2 har dette sin \u00e5rsak i forskningen som viser at personer med bakgrunn fra landgruppe 2 m\u00f8ter st\u00f8rre hindringer og har st\u00f8rre vanskeligheter med \u00e5 f\u00e5 aksept for sin kompetanse enn personer med bakgrunn fra landgruppe 1. <\/p>\n

    Det f\u00f8lger av personalh\u00e5ndboka at det er personer fra landgruppe 2 som fortrinnsvis skal innkalles til intervju. Statlige arbeidsgivere kan imidlertid velge \u00e5 kalle inn flere med minoritetsbakgrunn, for eksempel kvalifiserte s\u00f8kere fra landgruppe 1. Ordningen f\u00f8rer alts\u00e5 ikke til at personer fra landgruppe 1 ekskluderes fra intervju. Dersom det ikke er s\u00f8kere med bakgrunn fra landgruppe 2, m\u00e5 det innkalles minst en s\u00f8ker fra landgruppe 1.<\/p>\n

    FAD mener det er viktig \u00e5 sondre mellom landgruppe 1 og 2, da personer fra landgruppe 2 er mer utsatt for diskriminering enn personer fra landgruppe 1. If\u00f8lge FAD er det ikke mulig \u00e5 unng\u00e5 at grensedragningen vil kunne oppleves urettferdig. N\u00e5r skillet g\u00e5r mellom EU\/EFTA-land og europeiske land utenom EU\/EFTA er dette begrunnet i at FAD har valgt \u00e5 basere seg p\u00e5 SSBs landkategorier. SSBs landkategorier er basert p\u00e5 kunnskap om at noen grupper har st\u00f8rre vansker med \u00e5 bli integrert enn andre.<\/p>\n

    FAD opplyser endelig at de har kartlagt ordningen og at den viser at den har v\u00e6rt et godt bidrag til \u00e5 styrke rekrutteringen av personer med innvandrerbakgrunn til det statlige tariffomr\u00e5det.<\/p>\n

    Rettslig grunnlag<\/h2>\n

    Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med diskrimineringsloven eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 annet ledd nr. 2.<\/p>\n

    Diskrimineringsloven<\/h3>\n

    Diskrimineringsloven forbyr direkte og indirekte forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, spr\u00e5k, religion eller livssyn, jf. loven \u00a7 4 f\u00f8rste ledd. Denne saken reiser sp\u00f8rsm\u00e5l om direkte diskriminering. Med dette menes en handling eller unnlatelse som har som form\u00e5l eller virkning at personer eller foretak p\u00e5 grunnlag som nevnt over blir behandlet d\u00e5rligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon.<\/p>\n

    Forskjellsbehandling som er \u201dn\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 et saklig form\u00e5l, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles\u201d, jf. \u00a7 4 fjerde ledd, er tillatt.<\/p>\n

    S\u00e6rbehandling som bidrar til \u00e5 fremme lovens form\u00e5l, anses ikke som
    diskriminering, jf. diskrimineringsloven \u00a7 8. For at slik s\u00e6rbehandling skal v\u00e6re lovlig, m\u00e5 den i tillegg til \u00e5 fremme lovens form\u00e5l v\u00e6re rettet mot den gruppen som st\u00e5r svakest p\u00e5 det aktuelle omr\u00e5det. Videre m\u00e5 effekten av s\u00e6rbehandlingen veies opp mot den ulempen den har for de som forskjellsbehandles og s\u00e6rbehandlingen m\u00e5 opph\u00f8re n\u00e5r form\u00e5let med den er n\u00e5dd.<\/p>\n

    Dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at det har skjedd diskriminering, skal det legges til grunn at diskriminering har funnet sted, hvis ikke den som er ansvarlig for handlingen, unnlatelsen eller ytringen sannsynliggj\u00f8r at det likevel ikke har skjedd diskriminering, jf. diskrimineringsloven \u00a7 10. <\/p>\n

    En p\u00e5stand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er \u201dgrunn til \u00e5 tro\u201d at diskriminering er skjedd. P\u00e5standen m\u00e5 st\u00f8ttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for \u00f8vrig.<\/p>\n

    Ombudets vurdering<\/h2>\n

    Ombudet skal ta stilling til om A blir diskriminert p\u00e5 grunn av nasjonal opprinnelse ved at Statens personalh\u00e5ndbok punkt 1.6.3 skiller mellom personer i landgruppe 1 og 2, og at statlige virksomheter fortrinnsvis skal kalle inn minst en s\u00f8ker fra landgruppe 2 til intervju.<\/p>\n

    Dersom ombudet finner at det er grunn til \u00e5 tro at det foreligger en forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av nasjonal opprinnelse, g\u00e5r bevisbyrden over p\u00e5 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD). FAD m\u00e5 da sannsynliggj\u00f8re at diskriminering ikke har skjedd.<\/p>\n

    Det er ingen tvil om at punkt 1.6.3 i Statens personalh\u00e5ndbok inneb\u00e6rer en forskjellsbehandling av personer i landgruppe 1, ved at det er personer i landgruppe 2 som fortrinnsvis skal kalles inn til intervju. Forpliktelsen til \u00e5 kalle inn minst en s\u00f8ker fra landgruppe 1 gjelder bare dersom det ikke er noen kvalifiserte kandidater med bakgrunn fra landgruppe 2. Landgruppe 1 best\u00e5r av EU\/EFTA-land, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. Det er derfor klart at A blir utsatt for en forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av nasjonal opprinnelse n\u00e5r hun p\u00e5 grunn av Latvias EU-medlemskap i utgangspunktet ikke er omfattet av ordningen. Det er imidlertid ikke slik at all forskjellsbehandling er ulovlig. Det neste ombudet m\u00e5 vurdere er derfor om ordningen i Statens personalh\u00e5ndbok er tillatt etter diskrimineringsloven \u00a7 8 om positiv s\u00e6rbehandling. Dersom vilk\u00e5rene i \u00a7 8 er oppfylt, er forskjellsbehandlingen A utsettes for lovlig. <\/p>\n

    Som nevnt ovenfor, m\u00e5 fire vilk\u00e5r v\u00e6re oppfylt for at en positiv s\u00e6rbehandling skal v\u00e6re lovlig. Det f\u00f8rste vilk\u00e5ret er at s\u00e6rbehandlingen m\u00e5 bidra til \u00e5 fremme lovens form\u00e5l, jf. diskrimineringsloven \u00a7 8 f\u00f8rste punktum. <\/p>\n

    If\u00f8lge diskrimineringsloven \u00a7 1 er lovens form\u00e5l \u00e5 \u00abfremme likestilling, sikre like muligheter og rettigheter og \u00e5 hindre diskriminering p\u00e5 grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, spr\u00e5k, religion og livssyn.\u00bb<\/p>\n

    Det f\u00f8lger av Statens personalh\u00e5ndbok punkt 1.6.3 at 4,2 prosent av de ansatte i statlig tariffomr\u00e5de hadde bakgrunn fra land i landgruppe 2 i oktober 2011. Samlet utgjorde andelen med innvandrerbakgrunn 8,2 prosent. I Personalh\u00e5ndboka st\u00e5r det f\u00f8lgende: \u00abInnvandrere har h\u00f8yere ledighet enn befolkningen for \u00f8vrig, og innvandrere fra Asia og Afrika er i h\u00f8yere grad arbeidsledige enn andre innvandrergrupper. En \u00e5rsak kan v\u00e6re diskriminering. Det er viktig at statlige virksomheter er oppmerksom p\u00e5, og bidrar til \u00e5 motvirke dette.\u00bb Videre f\u00f8lger det av personalh\u00e5ndboka at det er store variasjoner innenfor de ulike departementsomr\u00e5dene og det er store variasjoner med hensyn til erfaring og kunnskap i virksomhetene n\u00e5r det gjelder \u00e5 oppn\u00e5 mangfold. Av punkt 1.6.3 fremg\u00e5r det ogs\u00e5 at det har v\u00e6rt s\u00e6rlige utfordringer knyttet til rekruttering av s\u00f8kere med ikke-vestlig bakgrunn.<\/p>\n

    En forpliktelse til \u00e5 kalle inn personer med innvandrerbakgrunn til intervju vil etter ombudets syn bidra til st\u00f8rre bevissthet rundt mangfold i rekrutteringsprosessen, samtidig som det vil sikre at personer som er underrepresentert og som i st\u00f8rre grad enn andre m\u00f8ter diskriminerende barrierer i arbeidslivet f\u00e5r anledning til \u00e5 komme til intervju og gj\u00f8re n\u00e6rmere rede for sine kvalifikasjoner og egnethet for den aktuelle stillingen. If\u00f8lge St. Meld. St. 6 (2012\u20132013) En helhetlig integreringspolitikk gjennomf\u00f8rte FAD en unders\u00f8kelse av ordningen i 2008 som viste at 92 prosent av statlige virksomheter benytter seg av ordningen og at 32 prosent av dem med bakgrunn fra Asia, Afrika mv. som blir innkalt til intervju, blir ansatt.<\/p>\n

    Ombudet finner derfor at punkt 1.6.3 om \u00e5 kalle inn personer fra landgruppe 2 til intervju fremmer lovens form\u00e5l og at tiltaket er rettet mot en gruppe som st\u00e5r svakt p\u00e5 arbeidslivets omr\u00e5de. <\/p>\n

    Det neste ombudet m\u00e5 ta stilling til om det er forholdsmessighet mellom tiltaket og form\u00e5let som \u00f8nskes oppn\u00e5dd. Dette vilk\u00e5ret f\u00f8lger ikke av ordlyden i \u00a7 8, men av praksis, herunder praksis fra EU-domstolen, og lovens forarbeider. <\/p>\n

    I Ot.prp. nr. 33 (2004\u20132005) p\u00e5 side 118 uttaler departementet at tiltak som utelukkende tar sikte p\u00e5 \u00e5 redusere diskriminerende barrierer vil v\u00e6re uproblematiske sett opp mot forholdsmessighetsvurderingen som skal foretas. Som eksempler p\u00e5 virkemidler nevnes utlysning av stillinger i etniske minoriteters tidsskrifter og aviser, representasjon av etniske minoriteter i ansettelsesr\u00e5d, etablering av interne og eksterne klageprosedyrer for mistanke om etnisk diskriminering, opprettelse av likestillingsutvalg, oppfordre innvandrere til \u00e5 s\u00f8ke stillinger og sikre at et visst antall innvandrere blir kalt inn til jobbintervju. <\/p>\n

    Videre skriver departementet i proposisjonen p\u00e5 s. 118-119: <\/p>\n

    \u00abDet er i disse tilfellene ikke snakk om \u00e5 tildele rettigheter eller goder (for eksempel en jobb) p\u00e5 grunn av etnisk bakgrunn, men \u00e5 styrke vedkommende sjanse til \u00e5 oppn\u00e5 godet, f\u00f8r beslutning treffes. N\u00e5r beslutningen f\u00f8rst treffes, tas det imidlertid ikke hensyn til etnisk bakgrunn. Slike \u2018indirekte\u2019 virkemidler (for eksempel spr\u00e5kkurs, kompetansetiltak, bistand til utforming av s\u00f8knad mv.) vil som regel v\u00e6re uproblematisk i forhold til bestemmelsen om positiv s\u00e6rbehandling. Selv om slik assistanse utgj\u00f8r en viss form for forskjellsbehandling, medf\u00f8rer den ikke n\u00f8dvendigvis ulemper for andre personer eller grupper av personer.<\/p>\n

    Det er f\u00f8rst og fremst n\u00e5r etnisitet vektlegges ved selve tildelingen av godet, at forholdsmessighetsvurderingen i bestemmelsen kan sette grenser for hvor langt det er tillatt \u00e5 g\u00e5. Eksempler p\u00e5 dette er \u00f8remerking av stillinger for etniske minoriteter (radikal kvotering), eller at en arbeidsgiver formelt foretrekker etniske minoriteter ved ellers like kvalifikasjoner (moderat kvotering). Det presiseres at etnisiteten i disse tilfellene ikke har betydning for vedkommendes egnethet for stillingen, for eksempel p\u00e5 grunn av spr\u00e5kkunnskaper eller kulturell kompetanse. Kvoteringsordninger vil som oftest begrense andre personers muligheter, og vil dermed lettere anses som uforholdsmessige tiltak. Hvor grensen g\u00e5r vil m\u00e5tte fastsettes n\u00e6rmere i forvaltnings- og rettspraksis.\u00bb <\/p>\n

    Bestemmelsen om positiv s\u00e6rbehandling m\u00e5 tolkes i lys av utviklingen i internasjonal praksis knyttet til FNs rasediskrimineringskonvensjon og tolkes og anvendes med de begrensinger som f\u00f8lger av E\u00d8S-avtalen, jf. Ot.prp. nr. 33 (2004\u20132005) s. 120. <\/p>\n

    Etter det ombudet kjenner til foreligger det ingen avgj\u00f8relser fra EF-domstolen som gjelder positiv s\u00e6rbehandling p\u00e5 grunn av etnisitet. EF-domstolen har imidlertid avsagt flere dommer som fastlegger de n\u00e6rmere grensene for positiv s\u00e6rbehandling n\u00e5r det gjelder kj\u00f8nn etter tidligere r\u00e5dsdirektiv 76\/207\/E\u00d8F (likebehandlingsdirektivet). Direktivet er n\u00e5 opphevet og inntatt i r\u00e5dsdirektiv 2006\/54\/EF (recast), og er en del av E\u00d8S-avtalen. EF-domstolen har lagt seg p\u00e5 en restriktiv linje i saker om positiv s\u00e6rbehandling. Automatisk fortrinnsrett til stillinger er if\u00f8lge domstolen ikke tillatt. Kandidatenes kvalifikasjoner m\u00e5 vurderes objektivt og det m\u00e5 tas hensyn til individuelle forhold ved s\u00f8kerne og vurderingene m\u00e5 foretas med utgangspunkt i klare kriterier. Sp\u00f8rsm\u00e5let om innkalling av underrepresenterte grupper til intervju var oppe i sak C-158\/97 (Badeck). Her konkluderte domstolen med at det \u00e5 innkalle kvinner til intervju fordi de var kvinner, ikke var i strid med direktivet. <\/p>\n

    Likestillings- og diskrimineringsombudet har behandlet flere saker som ber\u00f8rer sp\u00f8rsm\u00e5let om innkalling av underrepresenterte grupper til intervju. I sak 11\/2197, som blant annet gjaldt innkalling av personer med samisk eller annen kultur- og spr\u00e5kforst\u00e5else til intervju, fant ombudet at s\u00e6rordningen var lovlig. Ombudet viste til diskrimineringslovens forarbeider, som er nevnt ovenfor, som sier at slike tiltak er uproblematiske sett opp mot proporsjonalitetskravet. <\/p>\n

    Bakgrunnen for As klage til ombudet er at personer fra landgruppe 1 ikke omfattes av tiltaket. Som nevnt ovenfor, mener hun at det ikke er noen gode grunner for at arbeidss\u00f8kere med bakgrunn fra Latvia skal utelates n\u00e5r personer fra Hviterussland og Russland f\u00e5r nyte godt av godet s\u00e6rtiltaket inneb\u00e6rer. Sp\u00f8rsm\u00e5let blir derfor om dette skillet er uforholdsmessig og om s\u00e6rtiltaket derfor ikke tilfredsstiller kravet til proporsjonalitet.<\/p>\n

    FAD har i sin redegj\u00f8relse til ombudet anf\u00f8rt at forskning viser at personer med bakgrunn fra landgruppe 2 m\u00f8ter st\u00f8rre hindringer og har st\u00f8rre vanskeligheter med \u00e5 f\u00e5 aksept for sin kompetanse enn personer med bakgrunn fra landgruppe 1. Dette g\u00e5r ogs\u00e5 frem av punkt 1.6.3 i personalh\u00e5ndboka, samt av statistikk utf\u00f8rt av Statistisk sentralbyr\u00e5 i Meld. St. 6 (2012-2013). Statistikken i stortingsmeldingen viser at sysselsettingen blant personer fra EU-land i \u00d8st-Europa er p\u00e5 73,6 prosent, mens sysselsettingen blant personer fra \u00d8st-Europa ellers er p\u00e5 62,2 prosent. <\/p>\n

    Ombudet ser, i likhet med b\u00e5de FAD og A, at skillet mellom EU-borgere og personer som kommer fra land som ikke er medlem av EU kan oppleves urettferdig. Ombudet mener imidlertid at skillet er hensiktsmessig og saklig begrunnet. <\/p>\n

    Personer fra EU-land er ikke avsk\u00e5ret fra \u00e5 bli kalt inn til intervju, da ordningen kun er et krav om at minst en med innvandrerbakgrunn fra landgruppe 2 innkalles. Statlige virksomheter st\u00e5r alts\u00e5 fritt til \u00e5 kalle inn flere kvalifiserte s\u00f8kere med innvandrerbakgrunn, b\u00e5de med landbakgrunn 1 og 2 til intervju. Dersom det er personer med innvandrerbakgrunn som fremst\u00e5r som best kvalifisert til stillingen, vil arbeidsgiver i offentlig sektor v\u00e6re forpliktet til \u00e5 innkalle disse til intervju. Dette f\u00f8lger av kvalifikasjonsprinsippet som gjelder for ansettelser i det offentlige. Det f\u00f8lger dessuten av personalh\u00e5ndboken at dersom det ikke er s\u00f8kere med innvandrerbakgrunn fra landgruppe 2, m\u00e5 det innkalles minst en s\u00f8ker fra landgruppe 1. Ordningen er som nevnt heller ikke til hinder for at den best kvalifiserte s\u00f8keren, uavhengig av etnisitet, f\u00e5r jobben. Vurderingen av s\u00f8kerne skal foretas individuelt ut fra deres kvalifikasjoner. En slik s\u00e6rordning er dermed i f\u00f8rste rekke en form for tilrettelegging for \u00e5 redusere diskriminerende barrierer. Som nevnt ovenfor f\u00f8lger det av lovens forarbeider at slike tiltak ikke er problematiske med hensyn til proporsjonalitetskravet. Ombudet legger til grunn at ordningen er midlertidig, slik at den opph\u00f8rer n\u00e5r grunnlaget for den ikke lenger er til stede. Slik ombudet ser det, er ikke grunn til \u00e5 g\u00e5 n\u00e6rmere inn p\u00e5 dette vilk\u00e5ret for ordningen ut fra de opplysningene som er fremlagt i saken. <\/p>\n

    Ombudet finner etter dette at vilk\u00e5rene for positiv s\u00e6rbehandling i diskrimineringsloven \u00a7 8 er oppfylt og at tiltaket om innkalling av personer i landgruppe 2 til intervju i Statens personalh\u00e5ndbok punkt 1.6.3 dermed er lovlig.<\/p>\n

    Konklusjon
    \n<\/h2>\n

    A er ikke utsatt for diskriminering i strid med diskrimineringsloven \u00a7 4 ved at det fortrinnsvis er personer med bakgrunn i landgruppe 2 som omfattes av Statens personalh\u00e5ndbok punkt 1.6.3.<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har ikke brutt diskrimineringsloven \u00a7 4 ved \u00e5 regulere at personer med nasjonal opprinnelse i landgruppe 2 for et fortrinn fremfor de i landgruppe 1 ved innkalling til intervju i statlige virksomheter.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[25],"class_list":["post-15413","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-25"],"yoast_head":"\n12\/2115 Departement br\u00f8t ikke diskrimineringsloven - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-122115\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"12\/2115 Departement br\u00f8t ikke diskrimineringsloven - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har ikke brutt diskrimineringsloven \u00a7 4 ved \u00e5 regulere at personer med nasjonal opprinnelse i landgruppe 2 for et fortrinn fremfor de i landgruppe 1 ved innkalling til intervju i statlige virksomheter.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-122115\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"17 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-122115\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-122115\/\",\"name\":\"12\/2115 Departement br\u00f8t ikke diskrimineringsloven - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2013-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2013-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-122115\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-122115\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-122115\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"12\/2115 Departement br\u00f8t ikke diskrimineringsloven\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"12\/2115 Departement br\u00f8t ikke diskrimineringsloven - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-122115\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"12\/2115 Departement br\u00f8t ikke diskrimineringsloven - Arkiv","og_description":"Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har ikke brutt diskrimineringsloven \u00a7 4 ved \u00e5 regulere at personer med nasjonal opprinnelse i landgruppe 2 for et fortrinn fremfor de i landgruppe 1 ved innkalling til intervju i statlige virksomheter.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-122115\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"17 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-122115\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-122115\/","name":"12\/2115 Departement br\u00f8t ikke diskrimineringsloven - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2013-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2013-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-122115\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-122115\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-122115\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"12\/2115 Departement br\u00f8t ikke diskrimineringsloven"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15413"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15413\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=15413"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=15413"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}