{"id":15442,"date":"2013-01-01T00:00:00","date_gmt":"2013-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2013-12941\/"},"modified":"2013-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2013-01-01T00:00:00","slug":"2013-12941","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-12941\/","title":{"rendered":"12\/941: Sikkerhetsselskap X handlet ikke i strid med likestillingsloven \u00a7 3"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\n12\/941: Sikkerhetsselskap X handlet ikke i strid med likestillingsloven \u00a7 3
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

Klager mente hun hadde blitt forbig\u00e5tt ved utvidelse av stillingsandel grunnet graviditet. Hun mente ogs\u00e5 at hun hadde f\u00e5tt for lite tilrettelegging ved graviditeten av arbeidsgiver, Sikkerhetsselskap X ved Y flyplass. Sikkerhetsselskap X sa at den manglende stillingsutvidelsen var en feil, som skyldes at hennes s\u00f8knad var blitt forlagt. Hun ble derfor tilbudt en utvidet kontrakt slik andre kolleger hadde blitt tildelt, som var tilbakedatert slik at hun ble satt i like god stilling som kollegene. <\/p>\n<\/section>\n

\n

N\u00e5r det gjelder tilrettelegging, har Likestillings- og diskrimineringsombudet ikke kompetanse til \u00e5 vurdere om tilretteleggingen har hatt et tilstrekkelig omfang, da dette h\u00e5ndheves av Arbeidstilsynet. Det ombudet kan ta stilling til er hvorvidt klager er forskjellsbehandlet slik at hun er stilt d\u00e5rligere enn andre p\u00e5 grunn av graviditet. I denne saken har arbeidsgiver fors\u00f8kt \u00e5 tilrettelegge, og det er tvil om tillitsvalgt og verneombud ble gjort oppmerksomme p\u00e5 klagers behov for ytterligere tilrettelegging. Ombudet ans\u00e5 det derfor ikke som bevist at Sikkerhetsselskap X har brutt likestillingsloven \u00a7 3, samtidig som vi oppfordret Sikkerhetsselskap X til \u00e5 kontakte Arbeidstilsynet for mer informasjon om tilrettelegging for gravide.
Saksnummer: 12\/941
Lovgrunnlag: Likestillingsloven \u00a7 3
Dato for uttalelse: 1. mars 2013<\/strong><\/p>\n

    \n
  • Ombudets uttalelse i PDF-format<\/span><\/li>\n<\/ul>\n

    Ombudets uttalelse<\/h1>\n

    Sakens bakgrunn<\/h2>\n

    Fremstillingen av sakens bakgrunn bygger p\u00e5 partenes skriftlige redegj\u00f8relser til ombudet. <\/p>\n

    A er ansatt som vekter\/sikkerhetskontroll\u00f8r i Sikkerhetsselskap X , ved Y Lufthavn. Hun ble ansatt i en 50 % stilling i mars 2011. A har hele tiden \u00f8nsket h\u00f8yere stillingsprosent. <\/p>\n

    A ble gravid h\u00f8sten 2011 med termin i juli 2012. Hun informerte arbeidsgiver om graviditeten i slutten av november 2011. Hun s\u00f8kte om st\u00f8rre stillingsprosent ved s\u00f8knad av 11. april 2012. <\/p>\n

    P\u00e5 grunn av bekkenplager og belastningen ved \u00e5 st\u00e5 over lengre perioder n\u00e5r termin n\u00e6rmet seg hadde A behov for tilrettelegging p\u00e5 arbeidsplassen.
    Partene i saken er uenig om hvilken tilrettelegging hun har f\u00e5tt, og om ytterligere tilrettelegging ville v\u00e6rt mulig. Partene i saken er videre uenig om A kontaktet verneombud og tillitsvalgt om saken f\u00f8r hun kontaktet ombudet. <\/p>\n

    Underveis i behandlingen av saken hos ombudet har arbeidsgiver tilbudt A en 100 % kontrakt tilbakedatert til 1. april 2012. <\/p>\n

    Partenes syn p\u00e5 saken<\/h2>\n

    A:<\/h3>\n

    A hevder hun ble forskjellsbehandlet i sitt arbeidsforhold hos Sikkerhetsselskap X p\u00e5 grunn av graviditet. Hun hevder hun fikk tildelt f\u00e6rre vakter da hun fortalte hun var gravid, at hun ble forbig\u00e5tt ved s\u00f8knad om \u00f8kning i stillingsprosent, og at arbeidsgiver ikke har tilrettelagt arbeidet for henne. <\/p>\n

    N\u00e5r det gjelder tildeling av vakter h\u00f8sten 2011 viser hun til oversendte timelister, og at de viser et umiddelbart fall i tildelte timer fra hun ga beskjed om graviditeten i slutten av november (ca. 150 timer) til desember (ca. 90 timer). Hun viser til at hun aktivt fors\u00f8kte \u00e5 f\u00e5 ekstravakter, men at hun fikk beskjed om at det ikke fantes. Dette skjedde samtidig med at kollegaer av henne ble nedringt og mast p\u00e5. <\/p>\n

    N\u00e5r det gjelder \u00f8kning av stillingsprosent viser A til at hun ble lovet \u00f8kning fra 50 % til 100 % senest seks m\u00e5neder etter ansettelse. Hun viser til at hun ikke fikk oppjustering, mens flere andre ansatte fikk det, ogs\u00e5 personer som var ansatt etter henne. A hevder ogs\u00e5 at arbeidsgiver har kontaktet ansatte som ikke engang har s\u00f8kt om h\u00f8yere stillingsprosent for \u00e5 tilby dette. <\/p>\n

    N\u00e5r det gjelder manglende tilrettelegging viser A til at arbeidsgiver har lovet henne tilrettelegging, men at ingenting skjer. Hun viser til at hun har bekkenplager og var relativt stor n\u00e6rme termin. Likevel fikk hun i hovedsak tildelt slusevakter, som er de tyngste vaktene. A foreslo selv \u00e5 f\u00e5 flere CSRA-vakter, som er roligere. Dette ble avvist av arbeidsgiver med den begrunnelse at hun ikke kunne utf\u00f8re alle arbeidsoppgavene der, ettersom det er en forutsetning for tilrettelegging at hun kunne dekke alle ledd av arbeidsbeskrivelsen. A viser videre til at hun f\u00e5r lange vakter (12 timer), nattevakter, vakter opp til maxgrense en uke og deretter fri nesten hele uken etter, samt at det skiftes for hyppig mellom sein- og tidligvakter. Dette er slitsomt for en gravid kvinne. <\/p>\n

    A viser videre til at hun ikke fikk tilpasset uniform, og at en vaktsjef uttalte foran hennes kollegaer at hun kunne g\u00e5 med buksen \u00e5pen i stedet. A viser ogs\u00e5 til at hun leverte 50 % sykemelding som ikke ble tatt hensyn til. <\/p>\n

    Det at man kan sp\u00f8rre vaktsjef om tilrettelagt vakt er ingen garanti ettersom det er vanskelig \u00e5 rive seg l\u00f8s fra sikkerhetskontrollen da det ofte var underbemanning av kvinnelige ansatte. <\/p>\n

    A viser ogs\u00e5 til at hun tok opp denne saken med tillitsvalgt, B, og verneombud, C, f\u00f8r den ble oversendt LDO. <\/p>\n

    A mener Sikkerhetsselskap X m\u00e5 kompensere for det \u00f8konomiske tapet hun har hatt, samt rydde opp i tilretteleggingsrutinene sine. Hun er takknemlig for at Sikkerhetsselskap X tilbakedaterer en 100 % stilling til 1. april 2012, men mener den b\u00f8r tilbakedateres til november 2011 da hun fikk tildelt f\u00e6rre timer samtidig som andre ble ansatt. <\/p>\n

    Sikkerhetsselskap X :<\/h3>\n

    Sikkerhetsselskap X viser til at de hadde en st\u00f8rre gjennomgang av kontrakter i 2012. Da ble ansatte som \u00f8nsket og hadde krav p\u00e5 100 % stilling oppjustert. N\u00e5r det gjelder As s\u00f8knad om h\u00f8yere stillingsprosent i april 2012 viser Sikkerhetsselskap X til at denne er blitt forlagt. Dette beklages p\u00e5 det sterkeste, og A er n\u00e5 tilbudt 100 % stilling tilbakedatert til 1. april 2012. <\/p>\n

    N\u00e5r det gjelder tildeling av timer h\u00f8sten 2011 viser Sikkerhetsselskap X til at A har f\u00e5tt timer i henhold til den kontrakten hun hadde. Det var ingen ansatte som ble tilbudt ekstratimer fra desember 2011 p\u00e5 grunn av en nedgang i bestilling p\u00e5 timer fra Avinor. <\/p>\n

    N\u00e5r det gjelder tilrettelegging, mener Sikkerhetsselskap X at tilretteleggingsviljen i firmaet er stor. De har inng\u00e5tt et samarbeid med NAV-arbeidslivssenter i Z fylke for \u00e5 ivareta dette, og er videre i dialog med Bedriftshelsetjenesten og verneombud for \u00e5 utbedre rutinene rundt dette. <\/p>\n

    Sikkerhetsselskap X viser videre til at de er totalt x antall ansatte, hvorav 44 % kvinner. Det jobbes kontinuerlig med rekruttering, og spesielt med \u00e5 f\u00e5 flere kvinnelige ansatte. Sykefrav\u00e6ret er h\u00f8yest blant de kvinnelig ansatte, og st\u00f8rsteparten av kvinnene \u00f8nsker ikke \u00e5 jobbe 100 %. Dette gir utfordringer for mulighetene til \u00e5 tilrettelegge samt at det medf\u00f8rer ekstra belastning for de kvinnene som er p\u00e5 jobb. <\/p>\n

    Flyplassen har heller ikke s\u00e5 mange rolige\/passive posisjoner, slik at vaktene fordeles jevnt rundt p\u00e5 alle ansatte for \u00e5 unng\u00e5 overbelastning og sykemeldinger. Det er derfor ikke alltid hensiktsmessig \u00e5 flytte en ansatt til slusen til fordel for en annen. <\/p>\n

    Sikkerhetsselskap X viser til at de har tilrettelagt for A s\u00e5 langt det lar seg gj\u00f8re. P\u00e5 de vaktene de ikke klarte \u00e5 tilrettelegge, fikk hun selv ansvar for \u00e5 ta kontakt med vaktsjef for \u00e5 bli omdisponert. Vaktsjefene ble ogs\u00e5 informert om at hun var gravid og at de m\u00e5tte tilrettelegge utfra hennes behov. <\/p>\n

    N\u00e5r det gjelder CSRA-vaktene viser Sikkerhetsselskap X til at p\u00e5 den ene boden skal v\u00e6re en vekter og en sikkerhetskontroll\u00f8r, mens p\u00e5 den andre boden skal det v\u00e6re en sikkerhetskontroll\u00f8r og to vektere. Utdanningen for en vekter og en sikkerhetskontroll\u00f8r er ulik, slik at en vekter etter krav fra Luftfartstilsynet ikke er sertifisert til \u00e5 utf\u00f8re de oppgavene A ikke kunne utf\u00f8re. <\/p>\n

    N\u00e5r det gjelder vaktsjefens kommentar om at A kunne ha buksen \u00e5pen, er dette uakseptabelt og Sikkerhetsselskap X beklager dette. De viser til at gravide kan kj\u00f8pe egen svart bukse hvis de \u00f8nsker det, og utlegget vil da bli refundert. <\/p>\n

    Rettslig grunnlag<\/h2>\n

    Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med likestillingsloven eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 andre ledd nr. 1.<\/p>\n

    Likestillingsloven<\/h3>\n

    Likestillingsloven \u00a7 3 forbyr direkte og indirekte forskjellsbehandling av kvinner og menn.<\/p>\n

    Med direkte forskjellsbehandling menes handlinger som stiller kvinner og menn ulikt fordi de er av forskjellig kj\u00f8nn, eller setter en kvinne i en d\u00e5rligere stilling enn hun ellers ville ha v\u00e6rt p\u00e5 grunn av graviditet eller f\u00f8dsel, eller setter en kvinne eller mann i en d\u00e5rligere stilling enn vedkommende ellers ville ha v\u00e6rt p\u00e5 grunn av utnyttelse av permisjonsrettigheter som er forbeholdt det ene kj\u00f8nn, jf. likestillingsloven \u00a7 3 annet ledd nr. 2. Adgangen til \u00e5 gj\u00f8re unntak fra forbudet mot direkte diskriminering er sv\u00e6rt begrenset. Vernet mot graviditetsdiskriminering i arbeidslivet er tiln\u00e6rmet absolutt.<\/p>\n

    Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende kj\u00f8nnsn\u00f8ytral handling som faktisk virker slik at det ene kj\u00f8nn stilles d\u00e5rligere enn det annet.<\/p>\n

    I s\u00e6rlige tilfeller er indirekte forskjellsbehandling likevel tillatt dersom handlingen har et saklig form\u00e5l uavhengig av kj\u00f8nn, og det middel som er valgt er egnet, n\u00f8dvendig og ikke uforholdsmessig inngripende i forhold til form\u00e5let.<\/p>\n

    Dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at det har skjedd diskriminering, skal det legges til grunn at diskriminering har funnet sted, hvis ikke arbeidsgiver sannsynliggj\u00f8r at det likevel ikke har skjedd diskriminering, jf. likestillingsloven \u00a7 16. <\/p>\n

    En p\u00e5stand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er \u201dgrunn til \u00e5 tro\u201d at diskriminering er skjedd. P\u00e5standen m\u00e5 st\u00f8ttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for \u00f8vrig.<\/p>\n

    Ombudets vurdering<\/h2>\n

    Ombudet skal ta stilling til om A ble forskjellsbehandlet p\u00e5 grunn av graviditet i sitt arbeidsforhold hos Sikkerhetsselskap X ved Y Lufthavn. <\/p>\n

    A har vist til tre forhold i sin klage. Hun mener hun fikk tildelt f\u00e6rre vakter etter at hun fortalte om graviditeten, at hun ble forbig\u00e5tt ved s\u00f8knad om \u00f8kning av stillingsprosent og at arbeidsgiver unnlot \u00e5 tilrettelegge for henne. <\/p>\n

    \u00d8kning av stillingsprosent<\/h3>\n

    Ombudet vil kort sl\u00e5 fast at det \u00e5 ikke f\u00e5 en h\u00f8yere stillingsprosent er \u00e5 bli stilt d\u00e5rligere, jf. likestillingsloven \u00a7 3. <\/p>\n

    A ble tilsatt i 50 % stilling i mars 2011, men ble p\u00e5 intervjuet lovet 100 % stilling etterhvert. Hun ga ogs\u00e5 etter intervjuet uttrykk for at hun \u00f8nsket h\u00f8yere stilling, og har tatt ekstravakter slik at hun har jobbet opp mot 100 %. <\/p>\n

    I forbindelse med Sikkerhetsselskap X sin gjennomgang av kontrakter s\u00f8kte A om 100 % stilling 11. april 2012. Hun fikk ikke dette da, og viser til at andre ansatte med kortere ansiennitet fikk oppjustert sin stillingsprosent f\u00f8r henne. Som eksempler har A vist til D og E. <\/p>\n

    Hvis en arbeidstaker som ellers ville f\u00e5tt oppjustert sin stilling ikke f\u00e5r det fordi hun blir gravid, vil det v\u00e6re brudd p\u00e5 likestillingsloven. Arbeidsgiver viser til at hennes s\u00f8knad av 11. april 2012 ble forlagt, og tilbyr henne tilbakedatert 100 % stilling til s\u00f8knadstidspunktet. Sp\u00f8rsm\u00e5let for ombudet blir da om det er grunn til \u00e5 tro at A ville f\u00e5tt oppjustering f\u00f8r dette dersom hun ikke var blitt gravid. <\/p>\n

    A skriver at hun p\u00e5 intervjuet i mars 2011 ble lovet h\u00f8yere stillingsprosent senest innen seks m\u00e5neder. A opplyste arbeidsgiver om graviditeten i slutten av november 2011. Ettersom arbeidsgiver ikke visste om graviditeten f\u00f8r i slutten av november 2011 mener ombudet manglende oppjustering f\u00f8rste seks m\u00e5nedene ikke kan ha sammenheng med graviditeten. <\/p>\n

    N\u00e5r det gjelder D og E har arbeidsgiver oversendt arbeidskontrakter som viser at de fikk heltidsstilling fra 1. mai 2012. Det er ingen momenter i saken som tilsier at arbeidsgiver gjennomf\u00f8rte en oppjusteringsprosess f\u00f8r den gjennomgangen av kontrakter i april 2012. <\/p>\n

    Ombudet kan dermed ikke se at det er grunn til \u00e5 tro at A hadde f\u00e5tt oppjustert sin stilling f\u00f8r april 2012 dersom graviditeten tenkes bort. <\/p>\n

    Nedgang i antall tildelte vakter h\u00f8sten 2011
    Ombudet vil kort sl\u00e5 fast at det \u00e5 bli avsk\u00e5ret fra \u00e5 f\u00e5 ekstravakter er \u00e5 bli stilt d\u00e5rligere, jf. \u00a7 3. <\/p>\n

    A har oversendt timelister som viser en nedgang i antall timer pr. m\u00e5ned etter november 2011. Sp\u00f8rsm\u00e5let for ombudet blir da om det er grunn til \u00e5 tro at graviditeten var \u00e5rsaken til at hun fikk f\u00e6rre vakter fra desember 2011. <\/p>\n

    Arbeidsgiver skriver at A fikk vakter i henhold til arbeidsavtalen, og at \u00e5rsaken til f\u00e6rre ekstravakter var en nedgang i bestillingen fra deres kunde, Avinor. A p\u00e5peker at en slik begrunnelse ikke forklarer hvorfor hennes kollegaer ble ringt og spurt om de kunne ta vakter. A har vist til kollega F som eksempel p\u00e5 en som fikk sp\u00f8rsm\u00e5l om vakter. <\/p>\n

    Ombudet har f\u00e5tt oversendt timelister og frav\u00e6rslister for A og F. Av de oversendte listene ser det for ombudet ut som de to har f\u00e5tt tiln\u00e6rmet likt antall vakter, og det er ogs\u00e5 m\u00e5neder der A har flere vakter enn F, for eksempel januar og februar 2012. <\/p>\n

    A viser til at F ble ringt og tilbudt flere vakter i denne perioden. Arbeidsgiver forklarer at A hadde fast turnus, mens F og arbeidsgiver hadde en avtale om at hun ikke skulle ha fast turnus ettersom hun studerte ved siden av jobb. Fs vakter ble dermed tildelt manuelt underveis for \u00e5 oppfylle arbeidskontrakten. Arbeidsgiver viser videre til at A hadde en del frav\u00e6r, for eksempel 24 dager i desember m\u00e5ned, og videre hyppig frav\u00e6r fra mars til mai. Frav\u00e6ret gjorde det vanskelig \u00e5 tilby A ekstravakter som dukket opp. Arbeidsgiver viser ogs\u00e5 til at A har hatt mulighet til \u00e5 skrive seg opp i en bok de dagene hun er tilgjengelig for ekstravakter, dette har hun ikke gjort i perioden. <\/p>\n

    Arbeidsgiver har ogs\u00e5 lagt frem liste for overtidsbruken for avdelingen. Det er lagt frem timer for 2011 og 2012, og listene viser at det har v\u00e6rt relativt stor nedgang i ekstratimer i de aktuelle m\u00e5nedene. For eksempel ble det i januar 2012 brukt 117 ekstratimer mot 649 i januar 2011, 101 timer i februar 2012 mot 347 i februar 2011, og 365 timer i mars 2012 mot 977 timer i mars 2011. <\/p>\n

    Ombudet ser at A har f\u00e5tt f\u00e6rre timer etter at hun informerte om graviditeten, men mener den fremlagte dokumentasjon viser at det har andre \u00e5rsaker enn graviditeten. Ombudet finner dermed ikke at det er grunn til \u00e5 tro at graviditeten var \u00e5rsaken til at A ikke fikk flere vakter. <\/p>\n

    Tilrettelegging av arbeidsforholdet<\/h3>\n

    Likestillingsloven har ingen eksplisitt bestemmelse som p\u00e5legger arbeidsgivere \u00e5 tilrettelegge arbeidstid, arbeidsoppgaver eller andre sider ved arbeidsforholdet for gravide arbeidstakere. <\/p>\n

    Arbeidsmilj\u00f8loven \u00a7 4-1 regulerer generelle krav til arbeidstakeres arbeidsmilj\u00f8, og \u00a7 4-2 regulerer krav til tilrettelegging for arbeidstakere. Denne tilretteleggingsplikten gjelder for alle arbeidstakere, ogs\u00e5 gravide. Disse bestemmelsene inneb\u00e6rer if\u00f8lge NOU 2010:13, pkt. 11.2 at: <\/p>\n

    \u00ab\u2026 arbeidsmilj\u00f8et for gravide arbeidstakere skal v\u00e6re fullt forsvarlig og at arbeidets organisering, tilrettelegging, ledelse, arbeidstidsordninger, teknologi, l\u00f8nnssystemer med videre skal v\u00e6re slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige psykiske eller fysiske belastninger. Lovens \u00a7 4-2 p\u00e5legger arbeidsgivere en generell plikt til \u00e5 legge arbeidet til rette under hensyn til den enkelte gravide arbeidstakers arbeidsevne, kyndighet, alder og \u00f8vrige forutsetninger. Dette inneb\u00e6rer at arbeidsgiveren har plikt til \u00e5 s\u00f8rge for at en gravid arbeidstaker ikke blir utsatt for uheldige psykiske eller fysiske belastninger ved \u00e5 s\u00f8rge for n\u00f8dvendig tilrettelegging, for eksempel av arbeidsoppgaver, arbeidsmengde eller arbeidsutstyr\u00bb. <\/p>\n

    Disse bestemmelsene h\u00e5ndheves av Arbeidstilsynet, jf. arbeidsmilj\u00f8loven \u00a7 18-1. Det inneb\u00e6rer at ombudet ikke kan ta stilling til omfanget av en arbeidsgivers tilretteleggingsplikt, herunder hvor langt den strekker seg og i hvilken grad konkrete tilretteleggingstiltak skal gjennomf\u00f8res. I de tilfellene der det er fastsl\u00e5tt et tilretteleggingsbehov og arbeidsgiver ikke har tilrettelagt eller vurdert muligheten for dette, kan ombudet imidlertid vurdere om diskriminering har skjedd. <\/p>\n

    Likestillingsloven \u00a7 3 forbyr forskjellsbehandling som stiller en kvinne d\u00e5rligere enn andre p\u00e5 grunn av graviditet. I denne vurderingen likestilles unnlatelser med handlinger. En arbeidsgivers unnlatelse av \u00e5 oppfylle sin tilretteleggingsplikt kan medf\u00f8re at en kvinne stilles d\u00e5rligere p\u00e5 grunn av graviditeten, noe som etter en konkret vurdering dermed kan v\u00e6re brudd p\u00e5 likestillingsloven. <\/p>\n

    Ombudet vil ogs\u00e5 vise til at Norge har inkorporert Kvinnekonvensjonen (FNs internasjonale konvensjon av 18. desember 1979 om avskaffelse av alle former for diskriminering av kvinner). I konvensjonens fortale og i flere artikler fremg\u00e5r det at konvensjonen har fokus p\u00e5 beskyttelse av kvinners reproduktivitet. Kvinners behov for beskyttelse i forbindelse med graviditet fremg\u00e5r blant annet av konvensjonens artikkel 11. <\/p>\n

    Denne saken gjelder sp\u00f8rsm\u00e5l om tilrettelegging for en gravid vekter\/sikkerhetskontroll\u00f8r p\u00e5 flyplass. P\u00e5 grunn av bekkenplager og at hun var relativt stor n\u00e6r termin, hadde hun behov for tilrettelegging ved tildeling av vakter. Dette gjaldt b\u00e5de hvilke type vakter hun ble tildelt, samt tidspunkt og hyppighet i vakter. Behovet for tilrettelegging er dermed n\u00e6rt knyttet til selve graviditeten, slik at vernet mot forskjellsbehandling her er sterkt. <\/p>\n

    Ombudet legger til grunn at dersom A ikke f\u00e5r tilrettelegging ved tildeling av vakter blir hun d\u00e5rligere stilt enn andre arbeidstakere ved at hun ikke kan fortsette i jobben, jf. \u00a7 3. <\/p>\n

    Ombudet har f\u00e5tt forklart at det i hovedsak er to typer vakter; slusevakter (sikkerhetskontroll) og CSRA (boder ute p\u00e5 flyplassomr\u00e5det). N\u00e5r det gjelder sluse 1-3 i 2. etasje er arbeidsoppgavene delt inn i fire posisjoner som det rulleres mellom. <\/p>\n

    Posisjon er den som st\u00e5r ved rulleb\u00e5ndet og ser til at h\u00e5ndbagasjen g\u00e5r gjennom r\u00f8ntgenmaskinen. Denne er som regel bemannet med en vekter som ikke er sertifisert sikkerhetskontroll\u00f8r. Posisjon 2 er den\/de som st\u00e5r bak metall detektor portalen og utf\u00f8rer visitasjon av reisende. Her bemannes det med en kvinnelig og en mannlig sikkerhetskontroll\u00f8r. Posisjon 3 er den som sjekker bagasje som blir tatt ut til kontroll. Denne er bemannet med en sikkerhetskontroll\u00f8r. Posisjon 4 er den som kj\u00f8rer r\u00f8ntgenmaskin, og er bemannet av en sikkerhetskontroll\u00f8r.<\/p>\n

    Det er en sluse 4 i tillegg til hovedslusene. Denne slusen rullerer med sluse 1-3 ca. hver time der det er anledning til det. N\u00e5r det gjelder crew-inngangen skal de ansatte som st\u00e5r der rullere hver time. CSRA-vakter er p\u00e5 boder ute p\u00e5 flyplassomr\u00e5det. Arbeidsoppgaver der er blant annet kontroll av biler og stikkpr\u00f8ver av ansatte. <\/p>\n

    Begge parter skriver at det er forskjell p\u00e5 belastningen for den ansatte p\u00e5 de ulike vakttypene. A mener hun ikke har f\u00e5tt tilrettelegging. Arbeidsgiver viser til at de har tilrettelagt med roligere vakter s\u00e5 godt det lar seg gj\u00f8re utfra hensynet til belastningen p\u00e5 andre arbeidstakere. Ombudet kan ikke overpr\u00f8ve arbeidsgivers vurdering av hvilket behov det er for bemanning p\u00e5 de enkelte vaktene. Ettersom ombudet ikke h\u00e5ndhever omfanget av tilretteleggingsplikten, kan ombudet heller ikke si n\u00f8yaktig hvor mange vakter som skulle v\u00e6rt gitt til hvilken tid og hvilken type. Det ombudet kan ta stilling til er om arbeidsgiver har vurdert muligheten for \u00e5 tilrettelegge. <\/p>\n

    Ombudet har f\u00e5tt oversendt As vaktlister for november 2011 og ut mars 2012. Vaktlistene viser at A har hatt ulike typer vakter, og til ulike tider. Ombudet ser imidlertid at A var satt opp p\u00e5 nattevakter 11. og 12. mai 2012. Arbeidsgiver har i sin redegj\u00f8relse skrevet at gravide kan fritas for nattevakter. Ombudet forutsetter at A da hadde mulighet til dette dersom det var \u00f8nskelig. Det er vanskelig for ombudet \u00e5 se om det har skjedd endringer i tildeling av type vakter og tidspunkt for vakter etter at A opplyste om graviditeten. <\/p>\n

    Arbeidsgiver har imidlertid vist til at det ble tilrettelagt s\u00e5 langt som mulig, p\u00e5 bakgrunn av at det ogs\u00e5 m\u00e5 tas hensyn til andre ansattes arbeidskontrakter og belastning p\u00e5 andre ansatte. Arbeidsgiver har vist til hensyn som m\u00e5 ivaretas ved utarbeidelsen av vaktlistene, og ombudet har dermed ikke grunnlag for \u00e5 si at arbeidsgiver ikke har vurdert muligheten for tilrettelegging av vakter. Ombudet kan p\u00e5 denne bakgrunn ikke konstatere at arbeidsgiver handlet i strid med likestillingsloven ved tildeling av vakter, jf. det som er beskrevet over omkring ombudets kompetanse i tilretteleggingssaker.<\/p>\n

    Ombudet vil imidlertid kommentere arbeidsgivers l\u00f8sning med at A selv ber vaktsjef om bytte av vakt der arbeidsgiver ikke har klart \u00e5 tilrettelegge p\u00e5 forh\u00e5nd. Ombudet er enig med A i at en slik l\u00f8sning ikke er god nok, og at det da vil v\u00e6re tilfeldig n\u00e5r tilrettelegging lar seg gj\u00f8re. <\/p>\n

    Ombudet ser videre at arbeidsgiver skriver at det ikke finnes noen standard mal for gravide, men at de er i dialog med bedriftshelsetjeneste og verneombud for \u00e5 utbedre rutiner. Ombudet ser positivt p\u00e5 dette, og ber Sikkerhetsselskap X sikre at rutinene gj\u00f8res kjent i organisasjonen, b\u00e5de blant de ansatte og de som er ansvarlig for vakttildelingen. Ombudet oppfordrer Sikkerhetsselskap X til \u00e5 kontakte Arbeidstilsynet for mer informasjon om tilrettelegging for gravide. <\/p>\n

    Konklusjon<\/h2>\n

    Sikkerhetsselskap X handlet ikke i strid med likestillingsloven \u00a7 3 ved sp\u00f8rsm\u00e5l om tildeling av vakter og oppjustering av stillingsprosent. Sikkerhetsselskap X handlet ikke i strid med likestillingsloven \u00a7 3 ved sp\u00f8rsm\u00e5l om tilrettelegging av vakter.<\/p>\n

    Oslo, 07.10.2013<\/p>\n

    Sunniva \u00d8rstavik
    likestillings- og diskrimineringsombud.<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Klager mente hun hadde blitt forbig\u00e5tt ved utvidelse av stillingsandel grunnet graviditet. Hun mente ogs\u00e5 at hun hadde f\u00e5tt for lite tilrettelegging ved graviditeten av arbeidsgiver, Sikkerhetsselskap X ved Y flyplass. Sikkerhetsselskap X sa at den manglende stillingsutvidelsen var en feil, som skyldes at hennes s\u00f8knad var blitt forlagt. Hun ble derfor tilbudt en utvidet kontrakt slik andre kolleger hadde blitt tildelt, som var tilbakedatert slik at hun ble satt i like god stilling som kollegene.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[25],"class_list":["post-15442","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-25"],"yoast_head":"\n12\/941: Sikkerhetsselskap X handlet ikke i strid med likestillingsloven \u00a7 3 - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-12941\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"12\/941: Sikkerhetsselskap X handlet ikke i strid med likestillingsloven \u00a7 3 - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Klager mente hun hadde blitt forbig\u00e5tt ved utvidelse av stillingsandel grunnet graviditet. Hun mente ogs\u00e5 at hun hadde f\u00e5tt for lite tilrettelegging ved graviditeten av arbeidsgiver, Sikkerhetsselskap X ved Y flyplass. Sikkerhetsselskap X sa at den manglende stillingsutvidelsen var en feil, som skyldes at hennes s\u00f8knad var blitt forlagt. Hun ble derfor tilbudt en utvidet kontrakt slik andre kolleger hadde blitt tildelt, som var tilbakedatert slik at hun ble satt i like god stilling som kollegene.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-12941\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"17 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-12941\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-12941\/\",\"name\":\"12\/941: Sikkerhetsselskap X handlet ikke i strid med likestillingsloven \u00a7 3 - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2013-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2013-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-12941\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-12941\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-12941\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"12\/941: Sikkerhetsselskap X handlet ikke i strid med likestillingsloven \u00a7 3\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"12\/941: Sikkerhetsselskap X handlet ikke i strid med likestillingsloven \u00a7 3 - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-12941\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"12\/941: Sikkerhetsselskap X handlet ikke i strid med likestillingsloven \u00a7 3 - Arkiv","og_description":"Klager mente hun hadde blitt forbig\u00e5tt ved utvidelse av stillingsandel grunnet graviditet. Hun mente ogs\u00e5 at hun hadde f\u00e5tt for lite tilrettelegging ved graviditeten av arbeidsgiver, Sikkerhetsselskap X ved Y flyplass. Sikkerhetsselskap X sa at den manglende stillingsutvidelsen var en feil, som skyldes at hennes s\u00f8knad var blitt forlagt. Hun ble derfor tilbudt en utvidet kontrakt slik andre kolleger hadde blitt tildelt, som var tilbakedatert slik at hun ble satt i like god stilling som kollegene.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-12941\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"17 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-12941\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-12941\/","name":"12\/941: Sikkerhetsselskap X handlet ikke i strid med likestillingsloven \u00a7 3 - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2013-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2013-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-12941\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-12941\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2013-12941\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"12\/941: Sikkerhetsselskap X handlet ikke i strid med likestillingsloven \u00a7 3"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15442"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15442\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=15442"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=15442"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}