{"id":15456,"date":"2014-01-01T00:00:00","date_gmt":"2014-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2014-13719-fagforening-hadde-ikke-hindret-og-forebygget-seksuell-trakassering\/"},"modified":"2014-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2014-01-01T00:00:00","slug":"2014-13719-fagforening-hadde-ikke-hindret-og-forebygget-seksuell-trakassering","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-13719-fagforening-hadde-ikke-hindret-og-forebygget-seksuell-trakassering\/","title":{"rendered":"13\/719 Fagforening hadde ikke hindret og forebygget seksuell trakassering"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\n13\/719 Fagforening hadde ikke hindret og forebygget seksuell trakassering
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

Ombudet konkluderte med at virksomheten ikke hadde oppfylt sin plikt til \u00e5 hindre og forebygge seksuell trakassering. Videre konkluderte ombudet med at fagforeningen ikke hadde utsatt klager for gjengjeldelse.<\/p>\n

Saken ble avvist av nemnda (Nemndas sak 68\/2014) begrunnet med at virksomheten ikke var \u00e5 anse som rett part i saken. Avdelingen klager jobbet i ble ansett som rett part, men var nedlagt under saksbehandlingen hos ombudet.<\/p>\n

Les nemndas avgj\u00f8relse her<\/span>.<\/p>\n<\/section>\n

\n

Saken for ombudet dreide seg om virksomheten hadde hindret og forebygget seksuell trakassering av klager som var tillitsvalgt i den bestemte avdelingen. Videre om virksomheten hadde utsatt henne for gjengjeldelse.<\/p>\n

Ombudet mente at den sentrale Fagforeningen kunne stilles til ansvar ettersom de var involvert i den underliggende avdelingen i forbindelse med andre oppgaver. Videre mente ombudet at den sentrale Fagforeningen ikke tok tak i saken ved \u00e5 utrede p\u00e5standen om trakassering. Ombudet mente ogs\u00e5 at virksomheten ikke hadde forebygget seksuell trakassering da virksomheten kun hadde generelle retningslinjer med planer om forebyggingsarbeid.<\/p>\n

Endelig mente ombudet at klager ikke var utsatt for gjengjeldelse ved at styret, som klager var en del av, ble avsatt. Ombudet viste til at samtlige i styret ble avsatt p\u00e5 grunn av konflikter og samarbeidsproblemer i styret. Det var dermed ikke \u00e5rsakssammenheng mellom avsettingen av styret og klagesaken om seksuell trakassering.<\/p>\n

    \n
  • \nSaksnummer<\/strong>: 13\/719<\/li>\n
  • \n Lovgrunnlag<\/strong>: Likestillingsloven (1978) \u00a7\u00a7 3, sjette ledd og 8a<\/li>\n
  • \nDato for uttalelse<\/strong>: 8. juli 2014<\/li>\n
  • \nNemndas saksnummer:<\/strong> 68\/2014<\/li>\n
  • \nNemndas dato for uttalese:<\/strong> 25. september 2015<\/li>\n<\/ul>\n

    Sakens bakgrunn<\/h2>\n

    Saken reiser sp\u00f8rsm\u00e5l om Fellesforbundet har oppfylt sin plikt til \u00e5 forebygge og s\u00f8ke \u00e5 hindre seksuell trakassering etter likestillingsloven. Videre reiser saken sp\u00f8rsm\u00e5l om gjengjeldelse etter varsling om seksuell trakassering.<\/p>\n

    A var i perioden fra 20. mars 2012 til 1. februar 2013 frikj\u00f8pt tillitsvalgt som nestleder i Fellesforbundet sin X. X er selvstendig med eget styre og ledelse.<\/p>\n

    A hevder at hun sommer og h\u00f8st 2012 ble utsatt for gjentatt verbal seksuell trakassering av styreleder i Fellesforbundets X, Y. Hun hevder at hun ved flere anledninger varslet om saken uten at Fellesforbundet sentralt tok tak i saken. Videre hevder hun at hun ble utsatt for gjengjeldelse fordi hun varslet om trakasseringen, ved at styret ble satt under administrasjon.<\/p>\n

    X var i lengre tid preget av konflikter, blant annet p\u00e5 grunn av forhold hos Y. Medlemmene fikk blant annet ikke oppfylt medlemsrettighetene sine. Styret valgte derfor \u00e5 suspendere styreleder Y i et styrem\u00f8te 17. september 2012. A overtok som fungerende leder. P\u00e5 grunn av konfliktene og problemene i avdelng 246, gjennomf\u00f8rte firmaet Ernst & Young (EY) h\u00f8sten 2012 en virksomhetsgjennomgang, p\u00e5 oppdrag fra Fellesforbundet sentralt. Det kom fram at suspensjonen av Y var i strid med forbundets formkrav. Styret trakk suspensjonen. Fellesforbundet tildelte Y advokat i forbindelse med suspensjonen, og bistand fra tillitsvalgt G som sitter i Fellesforbundets forbundsstyre.<\/p>\n

    Fellesforbundet forbundsstyre besluttet den 18. desember 2012 at forbundsledelsen skulle f\u00f8lge og vurdere utviklingen i avdelingen, samt \u00e5 iverksette tiltak slik at avdelingens medlemmer fikk den service og oppf\u00f8lging de har krav p\u00e5. Det ble avholdt m\u00f8te med de tre valgte i avdelingens arbeidsutvalg 19. desember 2012. Y og A var begge til stede. Hensikten med m\u00f8tet var \u00e5 avklare om det var mulig for arbeidsutvalget \u00e5 legge konfliktene bak seg. Det ble imidlertid ikke funnet noen l\u00f8sning p\u00e5 konfliktene.<\/p>\n

    Den 29. januar 2013 besluttet forbundsledelsen at X skulle settes under administrasjon. Det innebar at A og resten av styremedlemmene mistet sine tillitsverv og ble bedt om \u00e5 forlate avdelingens kontorer. Dette gjaldt ogs\u00e5 de tre tillitsvalgte som var frikj\u00f8pt p\u00e5 heltid, herunder A og Y. Medlemmene ble overf\u00f8rt til Fellesforbundets Z.<\/p>\n

    Den 6. februar 2013 ba A om juridisk bistand fra Fellesforbundets forbundsstyre fordi hun mente seg seksuelt trakassert av Y. Forbundsstyret avslo \u00e5 bist\u00e5 A juridisk.<\/p>\n

    JURK bist\u00e5r A i trakasseringssaken. I m\u00f8te mellom JURK og Fellesforbundet ved D og E den 4. april 2013, fremsatte JURK krav om 80 000 kroner i erstatning for seksuell trakassering fra styreleder, samt fremtidig tap av l\u00f8nnsinntekter for to \u00e5r fordi hun ikke kunne bli gjenvalgt som nestleder. Fellesforbundet avviste kravet.<\/p>\n

    Anf\u00f8rsler som gjelder p\u00e5standen om seksuell trakassering og andre forhold som faller utenfor ombudets kompetanse vil ikke bli referert under partenes anf\u00f8rsler.<\/p>\n

    Partenes syn p\u00e5 saken<\/h2>\n

    Juridisk r\u00e5dgivning for kvinner (JURK):<\/h3>\n

    JURK hevder at Fellesforbundet har brutt plikten til \u00e5 forebygge og s\u00f8ke \u00e5 hindre seksuell trakassering. JURK mener verken F (ved Fellesforbundets distriktskontor Oslo\/Akershus) eller G (ved Fellesforbundets forbundsstyre) tok tak i trakasseringssaken. Videre hevder JURK at A har blitt utsatt for lovstridig gjengjeldelse etter at hun varslet om seksuell trakassering.<\/p>\n

    A hevder at trakasseringen fra Y i stor grad dreide seg om verbale seksualiserte kroppslige bemerkninger, samt kommentarer om hennes undert\u00f8y.<\/p>\n

    Plikten til \u00e5 forebygge og hindre trakassering<\/h4>\n

    JURK hevder at Fellesforbundet, verken sentralt eller lokalt tok tak i og fulgte opp varslene fra A om den seksuelle trakasseringen hun ble utsatt for. JURK viser til at A gjentatte ganger og overfor flere representanter for Fellesforbundet varslet om at hun ble seksuelt trakassert av Y, uten at noen av de som fikk kunnskap om dette, fulgte opp varslingen.<\/p>\n

    JURK viser til at A ved f\u00f8lgende anledninger varslet om seksuell trakassering: A varslet om trakassering i styrem\u00f8te 30. august, samtidig som hun tok opp flere andre problemer for\u00e5rsaket av styrets leder, blant annet at han ogs\u00e5 hadde trakassert en annen i avdelingen. Det fremg\u00e5r av e-postkorrespondanse at styrelederen ikke \u00f8nsket \u00e5 g\u00e5 i dialog med styret.<\/p>\n

    Hun varslet ogs\u00e5 distriktssekret\u00e6r F, ved Fellesforbundets distriktskontor Oslo\/Akershus, om seksuell trakassering i e-post av 11. september 2012, samtidig med varsel om andre kritikkverdige forhold. Distriktskontoret er X sitt n\u00e6rmeste overordnede organ, og dermed et bindeledd mellom Fellesforbundets ledelse og avdelingen. De ba om et m\u00f8te for \u00e5 l\u00f8se situasjonen i styret. Henvendelsen ble ikke besvart og det ble ikke avholdt noe m\u00f8te. F ble p\u00e5 nytt varslet om trakasseringen den 7. november, uten at han fulgte dette opp.<\/p>\n

    A varslet videre tillitsvalgt i Fellesforbundet G gjentatte om at hun var utsatt for seksuell trakassering av Y i et m\u00f8te 21. september 2012, samt den 8. og 25. oktober, siste gang samtidig med at Forbundsstyret mottok rapporten \u00abGjennomgang av \u00e5ret 2012 ved X.\u00bb I rapporten fremg\u00e5r hendelsene om den seksuelle trakasseringen. G sitter i Fellesforbundets forbundsstyre. G avfeide p\u00e5standene om som sm\u00e5tteri, tull og guttesjargong. JURK mener Gs reaksjon viser at han ikke tok varslingen p\u00e5 alvor.<\/p>\n

    I As e-post av 6. februar 2013 til Fellesforbundet sentralt informerte hun igjen om den seksuelle trakasseringen og ba om juridisk bistand. Foresp\u00f8rselen ble avvist av Fellesforbundets nestleder D den 6. februar 2013. Varslingen ble heller ikke da tatt p\u00e5 alvor.<\/p>\n

    Ansvarsforhold<\/h4>\n

    JURK anf\u00f8rer at Fellesforbundet sentralt er ansvarlig for manglende oppfyllelse av plikten til \u00e5 forebygge og s\u00f8ke \u00e5 hindre trakassering. Til st\u00f8tte for sitt syn har JURK vist til forarbeidene Ot.prp.nr.77 (2000-2001) der det st\u00e5r at ansvaret omfatter seksuell trakassering som skjer mellom medlemmer i en organisasjon. JURK anf\u00f8rer at det at Fellesforbundet er inndelt i sentrale og lokale organer er uten betydning i vurderingen av ansvarsforhold. Videre f\u00f8lger det av forbundets egne vedtekter at \u00abFellesforbundet ut\u00f8ver sin virksomhet gjennom \u2026sentrale og lokale organer\u00bb og \u00abden lokale fagforening inng\u00e5r i forbundets organisasjon som avdeling\u00bb, jf. vedtektene pkt. 3.1.1 og 3.4.1.1.1.<\/p>\n

    Videre hevder JURK at Fellesforbundet sentralt sitt ansvar m\u00e5 omfatte tilfeller der en valgt leder i en avdeling seksuelt trakasserer sin nestleder. Noe annet vil medf\u00f8re en uthuling av lovverket. I denne saken var det umulig for A \u00e5 l\u00f8se konflikten om seksuell trakassering internt i avdelingen fordi styrelederen nektet \u00e5 innkalle til styrem\u00f8te. Distriktskontoret bidro heller ikke til \u00e5 f\u00e5 partene til \u00e5 komme i dialog til tross for at de ba om hjelp. A hadde derfor ikke andre \u00e5 henvende seg til enn Fellesforbundet.<\/p>\n

    Gjengjeldelse<\/h4>\n

    JURK hevder at A ble utsatt for gjengjeldelse da X ble satt under administrasjon. Tiltaket innebar at A og de andre styremedlemmene ble satt i en d\u00e5rligere stilling ved at de mistet sine tillitsverv og ble bedt om \u00e5 forlate avdelingens kontorer. A var frikj\u00f8pt tillitsvalgt og fikk dermed ikke mulighet til \u00e5 bli gjenvalgt som nestleder. JURK mener det er \u00e5rsakssammenheng mellom A sin varsling om seksuell trakassering og Fellesforbundet sentralt sin beslutning om \u00e5 sette avdelingen under administrasjon.<\/p>\n

    Fellesforbundet (sentralt):<\/h3>\n

    Fellesforbundet avviser p\u00e5standen om at de har brutt plikten til \u00e5 forebygge og s\u00f8ke \u00e5 hindre trakassering, og at de har utsatt A for lovstridig gjengjeldelse.<\/p>\n

    Ansvarsforhold<\/h4>\n

    Fellesforbundet sentralt bestrider at de er ansvarssubjekt i saken. X er en selvstendig juridisk enhet med eget styre og daglig leder. Fellesforbundet sentralt hefter ikke for de beslutninger, disposisjoner eller konflikter som m\u00e5tte v\u00e6re i de enkelte avdelingene.<\/p>\n

    X har egne ansatte som avdelingen har arbeidsgiveransvar overfor. Den enkelte avdeling er selv ansvarlig for \u00e5 ivareta ulike sider ved arbeidsgiverfunksjonen og for \u00e5 ivareta en eventuell varsler. Det er dermed X som er ansvarssubjekt i denne saken. Fellesforbundet har ikke styrings- eller instruksjonsmyndighet overfor verken styremedlemmene for foreningen eller de ansatte i foreningen n\u00e5r det gjelder p\u00e5standen om seksuell trakassering. Fellesforbundet har dermed ikke rettslig myndighet til \u00e5 iverksette tiltak n\u00e5r det oppst\u00e5r en konflikt mellom to styremedlemmer i en avdeling.<\/p>\n

    Fellesforbundet opplyser at det likevel har stilt seg positiv til \u00e5 avholde m\u00f8ter med A for \u00e5 l\u00f8se den vanskelige situasjonen internt. Fellesforbundet fikk kunnskap om at det var problemer i X sommeren 2012. Dette gjaldt kommunikasjons- og samarbeidsproblemer.<\/p>\n

    Plikten til \u00e5 forebygge og hindre trakassering<\/h4>\n

    Fellesforbundet sentralt bestrider at de har blitt varslet om seksuell trakassering f\u00f8r styret ble avsatt. Fellesforbundet opplyser at G er leder av Fellesforbundet avdeling 850 Oslo grafiske fagforening. Avdeling 850 er p\u00e5 lik linje med X en selvstendig juridisk enhet. G har dermed ikke et overordnet ansvar for X. Avdelingen er ikke en underavdeling av Fellesforbundet sentralt. Det er begrunnelsen for at Fellesforbundet ikke har innhentet forklaring fra G.<\/p>\n

    Distriktskontoret ved distriktssekret\u00e6r F er heller ikke overordnet X. F avviser at han mottok e-post med varsling om seksuell trakassering den 11. september 2012, slik JURK hevder. Han mottok en e-post denne dagen, men det gjaldt problemer med samarbeid, avdelings\u00f8konomi og styrets ansvar, styrets arbeidsgiveransvar og eventuelt. Fellesforbundet har f\u00e5tt Tele Computing, som drifter deres it-system til \u00e5 sende en backup av all mail- korrespondanse for 11. september, og flere dager i forkant og etterkant, men noen epost med varsel om seksuell trakassering ble ikke funnet. F fikk f\u00f8rst kjennskap til p\u00e5stand om seksuell trakassering etter at styret ble avsatt, og etter at prosessen med virksomhetsrevisjon og oppf\u00f8lging av avdelingen var igangsatt.<\/p>\n

    M\u00f8tene 19. desember 2012 og 24. januar 2013 ble gjennomf\u00f8rt i et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 til en dialog\/l\u00f8sning mellom de involverte partene. Det var ikke naturlig \u00e5 skrive referat fra disse m\u00f8tene. Fellesforbundet anser disse m\u00f8tene som oppf\u00f8lgingssamtaler med A i forbindelse med forhandlingene med JURK om seksuell trakassering.<\/p>\n

    Rutiner for \u00e5 forebygge trakassering<\/h4>\n

    Fellesforbundet sentralt opplyser at det har utarbeidet en handlingsplan for likestilling, men det er fortsatt ikke nedskrevet rutiner for \u00e5 forebygge og s\u00f8ke \u00e5 hindre trakassering. I det interne kontrollsystem\/HMS-arbeidet er det sl\u00e5tt fast at det er nulltoleranse for mobbing og trakassering. Det er ogs\u00e5 beskrevet hvordan ansatte kan ta opp ulike problemer gjennom varsling. Varslingsplakaten er tydelig p\u00e5 intranettets forside og p\u00e5 alle oppslagstavler. Den handler ikke om seksuell trakassering generelt, men om varsling av enhver form for kritikkverdige forhold. Fellesforbundet har hatt seksuell trakassering p\u00e5 agendaen p\u00e5 personalkonferanse med alle ansatte der det ble gjennomg\u00e5tt hvordan man skal opptre og oppf\u00f8re seg blant medlemmer og unge tillitsvalgte. I handlingsplanen st\u00e5r det blant annet at forbundet skal:<\/p>\n

    \u00abLegge forholdene til rette slik at mobbing, trakassering og \u00f8deleggende konflikter ikke finner grobunn i forbundet som helhet, i den enkelte avdeling eller mellom enkeltmennesker.\u00bb \u00ab Utvikle praksis for forebyggende og holdningsskapende arbeid for \u00e5 hindre seksuell trakassering og overgrep.\u00bb \u00abUtarbeide retningslinjer for hvordan h\u00e5ndtere situasjoner knyttet til seksuell trakassering, det v\u00e6re seg innad i organisasjonen eller i forbindelse med eksterne oppdrag.\u00bb<\/em><\/p>\n

    Gjengjeldelse<\/h4>\n

    Fellesforbundet bestrider at A er utsatt for gjengjeldelse p\u00e5 grunn av hennes varsling om seksuell trakassering. De tiltakene Fellesforbundet iverksatte overfor X hadde ikke sammenheng med varslingen om seksuell trakassering. Tiltakene var begrunnet i andre konflikter i styret som hadde p\u00e5g\u00e5tt over lengre tid.<\/p>\n

    Tiltakene som ble iverksatt var en virksomhetsrevisjon med ekstern kompetanse fra revisjonsfirmaet Ernst & Young. Det ble holdt m\u00f8ter med styret i X, uten at det ga resultater. Rapporten fra revisjonsfirmaet viste at styret ikke var styringsdyktig og at avdelingen ikke klarte \u00e5 gi medlemmene den oppf\u00f8lgingen de har krav p\u00e5. Avdelingen ble derfor satt under administrasjon.<\/p>\n

    Rettslig grunnlag<\/h2>\n

    Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med likestillingsloven eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 andre ledd nr. 1.<\/p>\n

    Likestillingsloven<\/h3>\n

    Forbudet mot seksuell trakassering i likestillingsloven av 1978 \u00a7 8a<\/h4>\n

    Fra 1. januar 2014 tr\u00e5dte ny likestillingslov av 21. juni 2013 nr. 59. I den nye loven videref\u00f8res diskrimineringsvernet i likestillingsloven av 1978. Denne saken gjelder forhold som fant sted f\u00f8r den nye loven tr\u00e5dte i kraft og behandles derfor etter bestemmelsene i likestillingsloven av 1978.<\/p>\n

    Likestillingsloven av 1978 \u00a7 8a forbyr trakassering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn og seksuell trakassering. Ombudet har ikke adgang til \u00e5 vurdere om det har funnet sted seksuell trakassering, jf. likestillingsloven av 1978 \u00a7 8a, hvor det fremg\u00e5r at denne vurderingen er lagt til domstolene. Ombudet har derimot adgang til \u00e5 unders\u00f8ke om arbeidsgiver og ledelsen i organisasjoner har gjort nok for \u00e5 forebygge og s\u00f8ke \u00e5 hindre seksuell trakassering jf. likestillingsloven av 1978 \u00a7 8a tredje ledd.<\/p>\n

    Plikten til \u00e5 forebygge og s\u00f8ke \u00e5 hindre trakassering:<\/h4>\n

    Etter likestillingsloven av 1978 \u00a7 8a tredje ledd har ledelsen i organisasjoner et ansvar for \u00e5 forebygge og s\u00f8ke \u00e5 hindre trakassering innenfor sitt arbeidsomr\u00e5de. I en organisasjon vil ansvarssubjektet v\u00e6re styret og ledelsen i organisasjonen, jf. Ot.prp. nr. 77 (2000-2001) s.74. Trakassering mellom medlemmer i en organisasjon eller mellom ledelse og medlemmer er omfattet av dette vernet. I forarbeidene til likestillingsloven er det gitt en forklaring p\u00e5 ombudets kompetanse n\u00e5r det gjelder vernebestemmelsen:<\/p>\n

    \u00abOmbudet kan [\u2026] f\u00f8lge opp bestemmelsen og p\u00e5se at det blir etablert et tilstrekkelig vern mot seksuell trakassering med sikte p\u00e5 framtidige tilfeller. Ombudet vil kunne gi en ikke-bindende uttalelse og vurdering av om den ansvarlige har oppfylt plikten. [\u2026] Ombudet m\u00e5 vurdere om den ansvarlige har gjort nok for \u00e5 forebygge eller s\u00f8ke \u00e5 hindre at seksuell trakassering skjer. I dette ligger ogs\u00e5 at ombudet vil kunne vurdere om den ansvarlige har gjort nok i de tilfeller hvor hun\/han har f\u00e5tt kjennskap til seksuell trakassering. Siktem\u00e5let med ombudets behandling er etter forslaget f\u00f8rst og fremst \u00e5 fokusere p\u00e5 problemet, og f\u00e5 en redegj\u00f8relse fra den ansvarlige for om det er gjort tilstrekkelig for \u00e5 forhindre trakassering.\u201d,<\/em> se Ot.prp. nr. 77 (2000-2001) side 69 flg.<\/p>\n

    Gjengjeldelse<\/h4>\n

    Likestillingsloven \u00a7 3 sjette ledd forbyr bruk av gjengjeldelse overfor noen som har fremmet klage over brudd p\u00e5 bestemmelser i loven, eller som har gitt uttrykk for at klage kan bli fremmet. Med gjengjeldelse menes en handling eller uttalelse som medf\u00f8rer skade eller ulempe for den enkelte, som for eksempel degradering ved at vedkommende fratas arbeidsoppgaver, \u00f8kt arbeidsbelastning og negative kommentarer. For at et forhold skal kunne betegnes som gjengjeldelse er det et vilk\u00e5r at det foreligger \u00e5rsakssammenheng mellom den ugunstige behandlingen og at den som utsettes for gjengjeldelse har \u00abfremmet\u00bb klage over brudd p\u00e5 loven eller har gitt uttrykk for at slik klage \u00abkan bli fremmet\u00bb. I forarbeidene er det uttalt at det er tilstrekkelig at vedkommende har tatt skritt for \u00e5 f\u00e5 en avklaring av om det er tale om en sak om forskjellsbehandling, for eksempel ved at klageren har kontaktet tillitsvalgt eller advokat, eller tatt opp saken med arbeidsgiver\/organisasjonen. En henvendelse til ombudet vil ogs\u00e5 v\u00e6re tilstrekkelig, jf. Ot.prp. nr. 34 (2004-2005) punkt. 13.1.<\/p>\n

    Bevisbyrde<\/h4>\n

    Likestillingsloven har regler om delt bevisbyrde, jf. \u00a7 16. Det betyr at dersom det er grunn til \u00e5 tro at det har forekommet gjengjeldelse, skal det legges til grunn at brudd har funnet sted, hvis ikke den som er ansvarlig sannsynliggj\u00f8r at det likevel ikke har skjedd. En p\u00e5stand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at diskriminering er skjedd. P\u00e5standen m\u00e5 st\u00f8ttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for \u00f8vrig.<\/p>\n

    Ombudets vurdering<\/h2>\n

    Forbudet mot seksuell trakassering h\u00e5ndheves av domstolene, jf. likestillingsloven av 1978 \u00a7 8a femte ledd. Ombudet tar derfor ikke stilling til selve sp\u00f8rsm\u00e5let om det har skjedd seksuell trakassering i saken her eller ikke.<\/p>\n

    Det ombudet skal ta stilling til er om Fellesforbundet har oppfylt sin plikt til \u00e5 forebygge og s\u00f8ke \u00e5 hindre seksuell trakassering i tr\u00e5d med likestillingsloven av 1978 \u00a7 8a tredje ledd. Dernest skal ombudet ta stilling til om A er utsatt for gjengjeldelse etter at hun varslet om trakassering.<\/p>\n

    Ansvarsforhold:<\/h3>\n

    Det f\u00f8rste ombudet skal ta stilling til, er om Fellesforbundet sentralt (heretter omtalt som Fellesforbundet) kan ansvarliggj\u00f8res for ikke \u00e5 ha oppfylt plikten til \u00e5 forebygge og s\u00f8ke \u00e5 hindre trakassering etter likestillingsloven av 1978 \u00a7 8a overfor X.<\/p>\n

    Fellesforbundet mener at det ikke kan ansvarliggj\u00f8res ved konflikter mellom to styremedlemmer i en avdeling fordi X er en selvstendig juridisk enhet.<\/p>\n

    I Ot.prp.nr.77 (2000-2001) s.74-75 st\u00e5r f\u00f8lgende om ansvarsforhold:<\/p>\n

    \u00abansvarssubjekt etter vernebestemmelsen b\u00f8r v\u00e6re den ansvarlige for den enkelte virksomhet som er omfattet av bestemmelsen. Dette vil omfatte styret, ledelsen og arbeidsgiver i virksomhet, organisasjon, forening eller utdanningsinstitusjon\u2026seksuell trakassering som skjer mellom medlemmene i en organisasjon eller mellom ledelsen og medlemmene vil klart v\u00e6re omfattet. Utover dette vil minstekravet v\u00e6re ar trakasseringen har funnet sted i tilknytning til aktiviteter i regi av organisasjonen\u00bb.<\/em><\/p>\n

    Ombudet mener at forarbeidene trekker i retning av at Fellesforbundet kan ansvarliggj\u00f8res for manglende oppfyllelse av plikten til \u00e5 forebygge og s\u00f8ke \u00e5 hindre trakassering som skjer i en avdeling. Ombudet er videre enig med JURK i at form\u00e5let med plikten vil uthules dersom Fellesforbundets ansvar ikke skal omfatte tilfeller der en valgt leder i en avdeling seksuelt trakasserer sin nestleder.<\/p>\n

    Ombudet legger ogs\u00e5 vekt p\u00e5 at Fellesforbundet i telefonsamtale med ombudets saksbehandler har uttalt at de utarbeider retningslinjer ogs\u00e5 for X, samt at et av punktene i handlingsplanene er at forbundet skal legge forholdene til rette slik at mobbing, trakassering og \u00f8deleggende konflikter ikke finner grobunn i forbundet som helhet, i den enkelte avdeling eller mellom enkeltmennesker. Dette trekker ytterligere i retning av at Fellesforbundet sentralt kan ansvarliggj\u00f8res.<\/p>\n

    Fellesforbundet besluttet dessuten \u00e5 sette avdelingen under administrasjon, og hadde m\u00f8ter med A for \u00e5 l\u00f8se konflikten i X. Ombudet mener det har formodningen mot seg at Fellesforbundet ikke skal ha noen form for ansvar i saker som omhandler trakassering, n\u00e5r de har et ansvar for \u00e5 l\u00f8se andre konflikter i avdelingene.<\/p>\n

    Ombudet mener ogs\u00e5 at form\u00e5let og hensynet bak plikten til \u00e5 forebygge og s\u00f8ke \u00e5 hindre trakassering, tilsier at Fellesforbundet sentralt kan ansvarliggj\u00f8res.<\/p>\n

    Ombudet er p\u00e5 denne bakgrunn kommet til at Fellesforbundet sentralt kan stilles til ansvar dersom de ikke oppfyller sine forpliktelser til \u00e5 forebygge og hindre trakassering overfor ansatte og tillitsvalgte i en avdeling.<\/p>\n

    Plikten til \u00e5 forebygge og hindre trakassering<\/h3>\n

    Det neste sp\u00f8rsm\u00e5let ombudet skal ta stilling til er om Fellesforbundet sentralt har oppfylt sin plikt til \u00e5 hindre trakassering etter likestillingsloven \u00a7 8a tredje ledd.<\/p>\n

    Plikten til \u00e5 s\u00f8ke \u00e5 hindre trakassering inneb\u00e6rer at organisasjoner \u00abm\u00e5 gripe fatt i aktuelle problemer og utrede hva som har skjedd og komme fram til en l\u00f8sning. Det er tilstrekkelig at den ansvarlige har fors\u00f8kt \u00e5 hindre trakasseringen, det kreves ikke at trakasseringen faktisk er forhindret\u201d, jf. Ot.prp. nr. 33 (2004-2005) s. 208. En forutsetning for \u00e5 aktivere denne plikten er at Fellesforbundet har f\u00e5tt kjennskap til trakasseringen enten i form av varsling fra A eller fra kolleger.<\/p>\n

    Fellesforbundet bestrider at de har blitt varslet om seksuell trakassering av A, eller p\u00e5 annen m\u00e5te f\u00e5tt kunnskap om trakasseringssaken h\u00f8sten 2012, f\u00f8r styret ble avsatt.<\/p>\n

    Det st\u00e5r lite i forarbeidene om hva som kreves av varslingen. En naturlig tolkning tilsier at det ikke er tilstrekkelig med en p\u00e5stand om at man har varslet om saken. Det m\u00e5 enten kunne vises til et konkret skriftlig varsel, at ledelsen i organisasjonen vedg\u00e5r \u00e5 ha blitt varslet eller at det er vitner som kan underbygge at det er varslet muntlig. Varselet m\u00e5 uansett v\u00e6re s\u00e5 tydelig at man faktisk forst\u00e5r at klager opplever seg trakassert.<\/p>\n

    Ut fra den dokumentasjonen som er fremlagt for ombudet, st\u00e5r det p\u00e5stand mot p\u00e5stand om Fellesforbundet er varslet p\u00e5 en m\u00e5te som har f\u00f8rt til at forbundet har forst\u00e5tt at A har opplevd seg seksuelt trakassert. Det st\u00e5r ogs\u00e5 p\u00e5stand mot p\u00e5stand om det har blitt varslet muntlig.<\/p>\n

    Saken har v\u00e6rt vanskelig \u00e5 opplyse fordi Fellesforbundet sentralt ikke har kommentert datoer n\u00e5r det gjelder varsling, og fordi de fraskriver seg alt ansvar i saken. Fellesforbundet har heller ikke utarbeidet referater fra m\u00f8ter de har hatt med partene. Ombudet mener det er uheldig at Fellesforbundet ikke har skrevet referat fra m\u00f8ter der s\u00e5 alvorlige p\u00e5stander har blitt diskutert.<\/p>\n

    Ombudet har uansett ikke grunnlag for \u00e5 vurdere hvilken p\u00e5stand som framst\u00e5r som mest sannsynlig. Ombudet har merket seg at det omtalte dokumentet handler om en rekke andre kritikkverdige forhold ved lederen som til en viss grad overskygger p\u00e5standene om seksuell trakassering. Det st\u00e5r ogs\u00e5 p\u00e5stand mot p\u00e5stand om G ble varslet i m\u00f8ter eller per e-post h\u00f8sten 2012.<\/p>\n

    Fellesforbundet har imidlertid ikke bestridt at de fikk kunnskap om saken 18. desember 2012 da det ble avholdt m\u00f8ter med forbundsstyret og de tre valgte i avdelingen, herunder A og Y for \u00e5 l\u00f8se konflikten. Ombudet legger derfor til grunn at Fellesforbundet i alle fall kjente til p\u00e5standen om seksuell trakassering i desember 2012.<\/p>\n

    Ombudet kan ikke se at Fellesforbundet tok tak i saken etter at forbundet ble kjent med p\u00e5standene om trakassering. Slik saken framst\u00e5r for ombudet, har Fellesforbundet ikke fors\u00f8kt \u00e5 utrede p\u00e5standen om seksuell trakassering, eller fulgt opp A p\u00e5 noen m\u00e5te n\u00e5r det gjelder hennes opplevelse av seksuell trakassering.<\/p>\n

    Ombudet mener at Fellesforbundet, i tr\u00e5d med plikten til \u00e5 hindre trakassering, burde utredet saken n\u00e6rmere da de fikk kjennskap til p\u00e5standen i desember 2012. De burde ogs\u00e5 ha innhentet hennes versjon av saken. Det fremst\u00e5r som om Fellesforbundet kun har tatt tak i andre konflikter i avdelingen, og oversett de p\u00e5standene som gjelder seksuell trakassering. Ombudet mener derfor saken er h\u00e5ndtert p\u00e5 en mangelfull m\u00e5te.<\/p>\n

    Ombudet har p\u00e5 denne bakgrunn kommet til at Fellesforbundet har brutt sin plikt til \u00e5 hindre trakassering i likestillingsloven av 1978 \u00a7 8a tredje ledd.<\/p>\n

    Har Fellesforbundet tilstrekkelige retningslinjer for \u00e5 forebygge seksuell trakassering?<\/h3>\n

    Med plikten til \u00e5 forebygge trakassering menes \u201dtiltak av preventiv karakter, som for eksempel utforming av retningslinjer og holdningskampanjer\u201d, jf. Ot.prp. nr. 33 (2004-2005) s. 208. I forarbeidene til likestillingsloven Ot.prp. nr. 77 (2000-2001) s. 75 st\u00e5r f\u00f8lgende om innholdet i plikten:<\/p>\n

    \u201dRelevante forebyggingstiltak vil blant annet kunne v\u00e6re \u00e5 organisere virksomheten p\u00e5 en bestemt m\u00e5te, opprette internt klageorgan eller kontrollsystem, iverksette holdningskampanjer, utarbeide retningslinjer og informasjonsmateriell, eller foreta helt konkrete handlinger\u2026\u00bb<\/em><\/p>\n

    Fellesforbundet har, som redegjort for over, vist til at de har utarbeidet en handlingsplan for likestilling.<\/p>\n

    Slik ombudet ser det, er dette kun skisserte planer for forebyggingsarbeid og rutinene er uansett for generelle til \u00e5 oppfylle kravet i forebyggingsplikten. Sakens forl\u00f8p tyder ogs\u00e5 p\u00e5 at det ikke er noe system for \u00e5 implementere Fellesforbundets rutiner i de ulike avdelingene.<\/p>\n

    Fordi Fellesforbundet per i dag ikke har et generelt forebyggingsarbeid i form av rutiner, m\u00e5 organisasjonens plikt til \u00e5 forebygge seksuell trakassering vurderes etter bestemmelsen i likestillingsloven som tr\u00e5dte i kraft 1. januar 2014. Etter likestillingsloven \u00a7 15 skal ledelsen i organisasjoner og utdanningsinstitusjoner innenfor sitt ansvarsomr\u00e5de forebygge og s\u00f8ke \u00e5 hindre at det forekommer trakassering i strid med lovens \u00a7 8. Bestemmelsen videref\u00f8rer gjeldende rett, bortsett fra at ombudet og nemnda ikke lenger h\u00e5ndhever aktivitetsplikten for organisasjoner og utdanningsinstitusjoner etter ny lov, jf. \u00a7 26 bokstav b. Ombudet kan imidlertid foreta unders\u00f8kelser, be om opplysninger og p\u00e5peke manglende oppf\u00f8lgning. Brudd p\u00e5 aktivitetsplikten kan ikke sanksjoneres.<\/p>\n

    Ombudet mener det er \u00e5penbart at Fellesforbundet har manglet kanaler for varsling i saker som denne, der lederen i styret er den som p\u00e5st\u00e5s \u00e5 trakassere. Ombudet mener at Fellesforbundet b\u00f8r sikre at det er rutiner for \u00e5 varsle og ta tak i trakasseringssaker n\u00e5r det oppst\u00e5r i en underavdeling som ikke kan l\u00f8ses i avdelingen. Det er derfor viktig at man har gode rutiner og systemer for \u00e5 forebygge trakassering og h\u00e5ndtere varslingssaker som oppst\u00e5r i avdelinger.<\/p>\n

    Ombudet er p\u00e5 denne bakgrunn kommet til at Fellesforbundet ikke har oppfylt sin plikt til \u00e5 forebygge trakassering etter likestillingsloven 15. Samme plikt gjelder for \u00f8vrig ogs\u00e5 p\u00e5 grunnlagene kj\u00f8nn, nedsatt funksjonsevne, seksuell orientering, kj\u00f8nnsidentitet og kj\u00f8nnsuttrykk etter tilsvarende bestemmelser i de respektive diskrimineringslovene p\u00e5 disse grunnlagene. Ombudet vil oppfordre Fellesforbundet sentralt til \u00e5 inkludere ogs\u00e5 disse diskrimineringsgrunnlagene n\u00e5r Fellesforbundet skal utvikle sitt forebyggingsarbeid mot trakassering.<\/p>\n

    Er A utsatt for lovstridig gjengjeldelse som f\u00f8lge av varsling om seksuell trakassering?<\/h3>\n

    JURK anf\u00f8rer at A ble utsatt for gjengjeldelse etter \u00e5 ha varslet om seksuell trakassering. Det vises til at styret ble avsatt og at styremedlemmene derfor ble satt i en d\u00e5rligere stilling.<\/p>\n

    Dersom det er grunn til \u00e5 tro at styret ble avsatt p\u00e5 grunn av varslingen, g\u00e5r bevisbyrden over p\u00e5 Fellesforbundet som m\u00e5 sannsynliggj\u00f8re at gjengjeldelse likevel ikke har funnet sted. Det er i utgangspunktet A som m\u00e5 legge frem holdepunkter for at hun er utsatt for lovstridig gjengjeldelse som f\u00f8lge av varsling om seksuell trakassering.<\/p>\n

    Fellesforbundet kjente til p\u00e5standene om trakassering i desember 2012. Det er enighet om at det var en konflikt mellom styreleder og resten av styret i X som Fellesforbundet kjente til allerede sommeren 2012. Konfliktene gjaldt blant annet samarbeidsproblemer med styreleder og at medlemmer ikke fikk oppfylt sine medlemsrettigheter. I en slik situasjon mener ombudet det fremst\u00e5r naturlig at Fellesforbundet iverksatte tiltak for \u00e5 l\u00f8se problemene. Det er ikke tvilsomt at et styre rammes negativt n\u00e5r det avsettes. Sp\u00f8rsm\u00e5let er om det er \u00e5rsakssammenheng mellom As varsling om seksuell trakassering og de tiltakene forbundet satte inn. Det var ikke bare A som ble satt i en d\u00e5rligere stilling i denne situasjonen, men hele styret. Ombudet mener dette trekker i retning av at det ikke var selve varslingen om trakassering som var \u00e5rsaken, men den oppst\u00e5tte konflikten i styret. Det er heller ikke uenighet om at det var store samarbeidsproblemer i styret ogs\u00e5 uavhengig av det som omhandler trakassering.<\/p>\n

    Ombudet mener at det ikke er vist til omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at det er \u00e5rsakssammenheng mellom Fellesforbundets reaksjon og varslingen om seksuell trakassering. Det er derimot bevist at det var samarbeidsproblemene i styret som er \u00e5rsaken til at styret ble satt under administrasjon.<\/p>\n

    Konklusjon<\/h2>\n

    1. Fellesforbundet har handlet i strid med plikten til \u00e5 s\u00f8ke \u00e5 hindre seksuell trakassering i likestillingsloven av 1978 \u00a7 8a tredje ledd.<\/p>\n

    2. Fellesforbundet har ikke utsatt A for gjengjeldelse i strid med likestillingsloven av 1978 \u00a7 3 sjette ledd da de avsatte styret og satte X under administrasjon<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Ombudet konkluderte med at virksomheten ikke hadde oppfylt sin plikt til \u00e5 hindre og forebygge seksuell trakassering. Videre konkluderte ombudet med at fagforeningen ikke hadde utsatt klager for gjengjeldelse.
    \nSaken ble avvist av nemnda (Nemndas sak 68\/2014) begrunnet med at virksomheten ikke var \u00e5 anse som rett part i saken. Avdelingen klager jobbet i ble ansett som rett part, men var nedlagt under saksbehandlingen hos ombudet.
    \nLes nemndas avgj\u00f8relse her.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[26],"class_list":["post-15456","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-26"],"yoast_head":"\n13\/719 Fagforening hadde ikke hindret og forebygget seksuell trakassering - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-13719-fagforening-hadde-ikke-hindret-og-forebygget-seksuell-trakassering\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"13\/719 Fagforening hadde ikke hindret og forebygget seksuell trakassering - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Ombudet konkluderte med at virksomheten ikke hadde oppfylt sin plikt til \u00e5 hindre og forebygge seksuell trakassering. Videre konkluderte ombudet med at fagforeningen ikke hadde utsatt klager for gjengjeldelse. Saken ble avvist av nemnda (Nemndas sak 68\/2014) begrunnet med at virksomheten ikke var \u00e5 anse som rett part i saken. Avdelingen klager jobbet i ble ansett som rett part, men var nedlagt under saksbehandlingen hos ombudet. Les nemndas avgj\u00f8relse her.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-13719-fagforening-hadde-ikke-hindret-og-forebygget-seksuell-trakassering\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"23 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-13719-fagforening-hadde-ikke-hindret-og-forebygget-seksuell-trakassering\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-13719-fagforening-hadde-ikke-hindret-og-forebygget-seksuell-trakassering\/\",\"name\":\"13\/719 Fagforening hadde ikke hindret og forebygget seksuell trakassering - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2014-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2014-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-13719-fagforening-hadde-ikke-hindret-og-forebygget-seksuell-trakassering\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-13719-fagforening-hadde-ikke-hindret-og-forebygget-seksuell-trakassering\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-13719-fagforening-hadde-ikke-hindret-og-forebygget-seksuell-trakassering\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"13\/719 Fagforening hadde ikke hindret og forebygget seksuell trakassering\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"13\/719 Fagforening hadde ikke hindret og forebygget seksuell trakassering - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-13719-fagforening-hadde-ikke-hindret-og-forebygget-seksuell-trakassering\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"13\/719 Fagforening hadde ikke hindret og forebygget seksuell trakassering - Arkiv","og_description":"Ombudet konkluderte med at virksomheten ikke hadde oppfylt sin plikt til \u00e5 hindre og forebygge seksuell trakassering. Videre konkluderte ombudet med at fagforeningen ikke hadde utsatt klager for gjengjeldelse. Saken ble avvist av nemnda (Nemndas sak 68\/2014) begrunnet med at virksomheten ikke var \u00e5 anse som rett part i saken. Avdelingen klager jobbet i ble ansett som rett part, men var nedlagt under saksbehandlingen hos ombudet. Les nemndas avgj\u00f8relse her.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-13719-fagforening-hadde-ikke-hindret-og-forebygget-seksuell-trakassering\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"23 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-13719-fagforening-hadde-ikke-hindret-og-forebygget-seksuell-trakassering\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-13719-fagforening-hadde-ikke-hindret-og-forebygget-seksuell-trakassering\/","name":"13\/719 Fagforening hadde ikke hindret og forebygget seksuell trakassering - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2014-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2014-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-13719-fagforening-hadde-ikke-hindret-og-forebygget-seksuell-trakassering\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-13719-fagforening-hadde-ikke-hindret-og-forebygget-seksuell-trakassering\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-13719-fagforening-hadde-ikke-hindret-og-forebygget-seksuell-trakassering\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"13\/719 Fagforening hadde ikke hindret og forebygget seksuell trakassering"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15456"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15456\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=15456"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=15456"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}