{"id":15466,"date":"2014-01-01T00:00:00","date_gmt":"2014-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2014-13624-politidisktrikt-brot-ikke-likestillingsloven\/"},"modified":"2014-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2014-01-01T00:00:00","slug":"2014-13624-politidisktrikt-brot-ikke-likestillingsloven","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-13624-politidisktrikt-brot-ikke-likestillingsloven\/","title":{"rendered":"13\/624 Politidisktrikt br\u00f8t ikke likestillingsloven"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\n13\/624 Politidisktrikt br\u00f8t ikke likestillingsloven
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

Likestillings- og diskrimineringsombudet mottok klage hvor det ble hevdet at utnevningen av lensmann i Z er i strid med likestillingsloven.<\/p>\n<\/section>\n

\n

Likestillings- og diskrimineringsombudet konkluderer med at X politidistrikt har handlet i strid med likestillingsloven \u00a7 4 andre ledd, jf. \u00a7 3 ved tilsetting i stilling som Lensmann i Z. Vilk\u00e5ret for positiv s\u00e6rbehandling, jf. likestillingsloven \u00a7 3a er ikke oppfylt.<\/p>\n

Saksnummer: 13\/624
Lovgrunnlag: Likestillingsloven \u00a7 4
Dato for uttalelse: 30. oktober 2013<\/strong><\/p>\n

Klager brakte saken inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda. Klagen ble tatt til f\u00f8lge og nemnda omgjorde ombudets uttalelse. Les nemndas vedtak p\u00e5 www.diskrimineringsnemnda.no<\/span>.<\/p>\n

OMBUDETS UTTALELSE<\/h1>\n

Sakens bakgrunn
\n<\/h2>\n

X politidistrikt utlyst ledig stiling som lensmann i Z fra 1. mars 2013. Det fremg\u00e5r av utlysningsteksten blant annet f\u00f8lgende:<\/p>\n

\u00abKvalifikasjoner
Eksamen fra Politiskole\/Politih\u00f8gskole
Bred politifaglig bakgrunn
God innsikt i de sivile gj\u00f8rem\u00e5lene ved et lensmannskontor
Relevant utdanning innenfor namsmannens gj\u00f8rem\u00e5l.
Erfaring kan erstatte manglende formalkompetanse
Utdanning\/erfaring innen ledelse er \u00f8nskelig
Gode kunnskaper om og erfaring i bruk av politiets
forskjellige IKT-systemer
Utdanningsniv\u00e5
Politiskole\/Politih\u00f8gskole
Personlige egenskaper
Evne til \u00e5 jobbe selvstendig og i team
Kunne arbeide m\u00e5lrettet og l\u00f8sningsorientert
Inneha gode samarbeidsevner og v\u00e6re fleksibel
V\u00e6re en god relasjonsbygger, b\u00e5de internt og eksternt
God muntlig og skriftlig fremstillingsevne
Den statlige arbeidsstyrken skal i st\u00f8rst mulig grad
gjenspeile mangfoldet i befolkningen. Det er derfor et
personalpolitisk m\u00e5l \u00e5 oppn\u00e5 en balansert alders- og
kj\u00f8nnssammensetning, og rekruttere personer med
innvandrerbakgrunn. Kvinner og personer med
innvandrerbakgrunn oppfordres derfor spesielt til \u00e5
s\u00f8ke.\u00bb<\/p>\n

Det var fire s\u00f8kere til stillingen, en kvinne og tre menn. Det ble gjennomf\u00f8rt intervju med alle s\u00f8kerne.<\/p>\n

Klager ble av innstillingsmyndighetene innstilt som nummer 1, mens ansettelsesr\u00e5det valgte \u00e5 ansette kvinnen som var innstilt som nummer 3.<\/p>\n

Det fremg\u00e5r av innstillingsmyndighetens endelige vurdering av klager at:<\/p>\n

\u00abDet legges til grunn at A har de personlige egenskapene som ettersp\u00f8rres. Han har bred politifaglig bakgrunn, er kjent med alle gj\u00f8rem\u00e5l ved et lensmannskontor, og har lang erfaring som stedfortreder for lensmannen i U, og har ogs\u00e5 v\u00e6rt konstituert i stillingen. Han har lederutdanning LOU 1 og LOU 2. A har en kompetanse som det vil v\u00e6re b\u00e5de viktig og nyttig \u00e5 ha i regionens ledergruppe, samtidig som han ogs\u00e5 er aktuell som regionlensmannens NK.\u00bb<\/p>\n

N\u00e5r det gjelder kvinnen som ble ansatt fremg\u00e5r det at:<\/p>\n

\u00abB har sv\u00e6rt gode personlige egenskaper i henhold til det som ettersp\u00f8rres i utlysningsteksten. I tillegg viste hun ved intervjuet til ideer og tanker som det ville v\u00e6re veldig positivt \u00e5 gj\u00f8re seg nytte av b\u00e5de i regionen og ved Z lensmannskontor. Hun har lang operativ politifaglig erfaring, men har noe mangelfull erfaring fra arbeid med namsmannens gj\u00f8rem\u00e5l og fra andre sivile gj\u00f8rem\u00e5l ved et lensmannskontor. Hun har heller ingen lederutdanning eller vesentlig lederutdanning. Selv om hun vurderes til \u00e5 ha de personlige egenskaper som ville v\u00e6rt sv\u00e6rt \u00f8nskelig \u00e5 ha b\u00e5de i regionens ledergruppe og i stillingen som lensmann i Z, kan ikke det vektlegges i s\u00e5 stor grad at det g\u00e5r foran verken As eller Cs samlede kompetanse.\u00bb<\/p>\n

A har eksamen fra Politiskole\/Politih\u00f8gskole fra 1983. A har hatt f\u00f8lgende stillinger:<\/p>\n

06.2012 \u2013 d.d Police Strenghtening Department
01.2012 – 06.2012 MMA Program Development Advisor
01.2011 – 01.2012 U lensmannskontor, Lensmann
02.2008 – 09.2008 V Politidistrikt, Operat\u00f8r
07.1999 – 02.2008 U lensmannskontor, Politif\u00f8rstebetjent
07.1998 – 07.1999 W politistasjon, Politibetjent
04.1993 – 06.1998 U lensmannskontor, Lensmannsbetjent
12.1992 – 04.1993 \u00d8konomikontoret for bidragssaker, Saksbehandler
06.1983 – 11.1992 U lensmannskontor, Lensmannsbetjent<\/p>\n

B har eksamen fra Politih\u00f8gskolen fra 1997. B har hatt f\u00f8lgende stillinger:<\/p>\n

05.2005 \u2013 d.d. \u00c6 politidistrikt, Bombegruppen, Politibetjent 3
05.1999 – 05.2005 \u00d8 politistasjon, Politikonstabel\/overkonstabel
11.1998 – 05.1999 Politiet i \u00c5, Politikonstabel
06.1997 – 10.1998 \u00d8 politistasjon, Politikonstabel
06.1996 – 08.1996 Q lensmannskontor, Lensmannsbetjent
06.1995 – 08.1995 Q lensmannskontor, Lensmannsbetjent<\/p>\n

Partenes syn p\u00e5 saken<\/h2>\n

A:
<\/strong>A hevder at X politidistrikt handlet i strid med likestillingsloven da de ansatte en kvinne med mindre erfaring, utdanning og praksis enn ham selv. Innstillingsmyndigheten hadde innstilt ham som nummer 1, mens ansettelsesr\u00e5det valgte \u00e5 ansette en kvinne som var innstilt som nummer 3. Han hevder at kvalifikasjonsprinsippet i denne ansettelsen ble satt til side.<\/p>\n

A viser til at han har erfaring fra alle sidene ved gj\u00f8rem\u00e5l i politiet siden 1983. Fra 1999 til 2010 har han v\u00e6rt politif\u00f8rstebetjent og lennsmannens stedfortreder, og fra 2011 til 2012 var han kst. Lennsmann. Han p\u00e5peker at B kun har erfaring fra lensmannskontor fra to sommerjobber mens hun var elev ved Politih\u00f8yskolen. A kan ikke se at B har noen som helst utdannelse eller erfaring innenfor sivile gj\u00f8rem\u00e5l og ledelse. A stiller seg undrende til at hans brede politifaglige bakgrunn vurderes likt med en s\u00f8ker som kun har hatt sommerjobber ved et lensmannskontor, 4 \u00e5r p\u00e5 ordensavdeling og resten p\u00e5 spesialisert hundetjeneste.<\/p>\n

A p\u00e5peker at det i utlysningsteksten st\u00e5r at det er \u00ab\u00f8nskelig\u00bb med kompetanse innen ledelse. Han mener han tilfredsstiller dette punktet fordi han har erfaring med ledelse fra internasjonal tjeneste for Politidirektoratet, samt 60 studiepoeng innen Ledelse og Organisasjonsutvikling.<\/p>\n

A hevder B mangler slik kompetanse. A stiller seg sp\u00f8rrende til at det ikke skal stilles noe krav til verken ledererfaring eller kompetanse ved ansettelsen, da lederutvikling og kompetanse er et satsingsfelt innenfor offentlig forvaltning og stillingen vil bli tillagt en klar lederfunksjon.<\/p>\n

A hevder ogs\u00e5 at han har mer kompetanse innenfor namsmannens gj\u00f8rem\u00e5l. Han viser videre til at saksfeltet \u00abde sivile gj\u00f8rem\u00e5l\u00bb er omfattende, og at han gjennom utdanning og stadige oppdateringer er godt kjent med fagfeltet. A viser ogs\u00e5 til at han har arbeidet med over 25 omfattende naturskader bare i U. A hevder at B mangler innsikt og erfaring fra etatens sivile gj\u00f8rem\u00e5l.<\/p>\n

A mener det blir lagt stor vekt p\u00e5 den kvinnelige s\u00f8kerens personlige egenskaper, mens hans praksis, erfaring, tjenesteuttalelser og etter- og videreutdanning og personlige egenskaper blir nedvurdert.<\/p>\n

A bemerker at den muntlige konferansen ansettelsesr\u00e5det hadde med innstillingsmyndigheten under ansettelsesm\u00f8tet, hvor innstillingsmyndigheten vurderte B som en klar ener med hensyn til de personlige egenskapene, ikke er nedfelt skriftlig i et referat eller innstilling. A setter sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved troverdigheten av dette argumentet.<\/p>\n

X politidistrikt:<\/h3>\n

X politidistrikt avviser at A ble diskriminert p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn da de ansatte en kvinnelig s\u00f8ker. Politidistriktet opplyser at det ble benyttet moderat kj\u00f8nnskvotering i forbindelse med ansettelse i stillingen.<\/p>\n

Ansettelsesr\u00e5det kom til at A og B var tiln\u00e6rmet likt kvalifisert for stillingen, og ettersom politidistriktet har lav andel av kvinnelige ledere, mente r\u00e5det at det med hjemmel i likestillingsloven \u00a7 3 a var riktig \u00e5 benytte moderat kj\u00f8nnskvotering. Det vises til at andelen kvinnelige ledere med personalansvar i X politidistrikt per i dag er p\u00e5 14 %. Politidistriktet har ingen kvinnelige ledere i stillingsgruppen politistasjonssjef, lensmann og politiinspekt\u00f8r. Utover dette ble ikke kj\u00f8nn vektlagt ved ansettelsen.<\/p>\n

Ansettelsesr\u00e5det dr\u00f8ftet inng\u00e5ende rangering av s\u00f8kerne, men det foreligger ikke noe skriftlig referat fra dr\u00f8ftingen.<\/p>\n

For denne konkrete stillingen var r\u00e5det av den oppfatning at personlig skikkethet ville v\u00e6re like viktig som utdanning og erfaring.<\/p>\n

N\u00e5r det gjelder utdanning og praksis\/erfaring fant r\u00e5det at begge s\u00f8kerne var kvalifisert for stillingen, men at A formelt sett var bedre kvalifisert enn B. A har lengre politifaglig erfaring, men med hensyn til bredde vurderes de som tiln\u00e6rmet likestilte. A er bedre kvalifisert enn B n\u00e5r det kommer til de sivilfaglige gj\u00f8rem\u00e5lene ved et lensmannskontor. A har ogs\u00e5 mer relevant utdanning innenfor namsmannens gj\u00f8rem\u00e5l. Arbeidsgiver erkjenner at A, i motsetning til B, har erfaring innen ledelse, men p\u00e5peker at utdanning\/erfaring innen ledelse ikke er et absolutt krav, og at det derfor i en samlet vurdering ikke ble tillagt like stor vekt.<\/p>\n

Arbeidsgiver hevder at ansettelsesr\u00e5det tok kontakt med innstillingsmyndigheten per telefon, der innstillingsmyndigheten muntlig opplyste at B ble vurdert som en klar ener med hensyn til de personlige egenskapene. Denne opplysningen fremgikk ikke av innstillingen.<\/p>\n

R\u00e5dets konklusjon var at A var bedre kvalifisert enn B med hensyn til utdanning og erfaring, men at B var klart bedre kvalifisert enn A med hensyn til personlig skikkethet. R\u00e5det konkluderte med at de to s\u00f8kerne samlet sett var tiln\u00e6rmet likt kvalifiserte for stillingen.<\/p>\n

Rettslig grunnlag
\n<\/h2>\n

Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med likestillingsloven eller
ikke, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 andre ledd nr. 1.<\/p>\n

Likestillingsloven
\n<\/h3>\n

Likestillingsloven \u00a7 4 andre ledd, jf. \u00a7 3 forbyr \u00e5 legge vekt p\u00e5 kj\u00f8nn ved ansettelser. Likestillingsloven forbyr b\u00e5de direkte og indirekte forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn. Med direkte forskjellsbehandling menes en handling som stiller kvinner og menn ulikt fordi de er av forskjellig kj\u00f8nn. Dersom en kvalifisert s\u00f8ker forbig\u00e5s av en mindre kvalifisert s\u00f8ker p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn, handler arbeidsgiver i strid med likestillingsloven \u00a7 4 andre
ledd, jf. \u00a7 3.<\/p>\n

Forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn som i samsvar med lovens form\u00e5l fremmer likestilling; s\u00e5kalt positiv s\u00e6rbehandling, er allikevel tillatt, jf. \u00a7 3a. Lovens form\u00e5l om \u00e5 fremme likestilling skal i f\u00f8lge \u00a7 1 ta s\u00e6rlig sikte p\u00e5 \u00e5 bedre kvinners stilling. Vilk\u00e5rene for \u00e5 benytte positiv s\u00e6rbehandling er trukket opp gjennom praksis. Tiltaket som er benyttet m\u00e5 v\u00e6re egnet til \u00e5 fremme likestilling, og s\u00e6rbehandlingen m\u00e5 v\u00e6re rettet mot det underrepresenterte kj\u00f8nn p\u00e5 det aktuelle omr\u00e5det. Hensynet til likestilling m\u00e5 i tillegg sees i forhold til og veies opp mot den ulempe behandlingen medf\u00f8rer for den som blir stilt
d\u00e5rligere som f\u00f8lge av s\u00e6rtiltaket. Positiv s\u00e6rbehandling kan bare brukes inntil m\u00e5lsettingen om likestilling er oppn\u00e5dd.<\/p>\n

Det f\u00f8lger av praksis fra EF-domstolen knyttet til direktiv 76\/207\/E\u00d8F (likebehandlingsdirektivet), som Norge er bundet av, at adgangen til positiv s\u00e6rbehandling er begrenset til s\u00e5kalt moderat kvotering, jf. Ot.prp. nr. 77 (2000-2001) punkt 7.2 og 7.4. Med moderat kvotering menes at det underrepresentert kj\u00f8nn kan bli foretrukket til en stilling n\u00e5r s\u00f8kerne har tiln\u00e6rmet like kvalifikasjoner. Det underrepresenterte kj\u00f8nn kan derimot ikke foretrekkes dersom vedkommende er d\u00e5rligere kvalifisert; s\u00e5kalt radikal
kvotering.<\/p>\n

Hvis det foreligger opplysninger som gir grunn til \u00e5 tro at det har funnet sted forskjellsbehandling i strid med loven skal det legges til grunn at slik forskjellsbehandling har funnet sted dersom den ansvarlige ikke sannsynliggj\u00f8r at slik forskjellsbehandling allikevel ikke har skjedd, jf. likestillingsloven \u00a7 16. Det f\u00f8lger av \u00a7 16 at i tilfeller hvor den ansvarlige viser til \u00e5 ha benyttet positiv s\u00e6rbehandling etter \u00a7 3a, er det den ansvarlige som har bevisbyrden for at vilk\u00e5rene for s\u00e6rbehandlingen er oppfylt.<\/p>\n

Ombudets vurdering<\/h2>\n

Ombudet skal ta stilling til om X politidistrikt handlet i strid med likestillingsloven ved ansettelsen av kvinnelig s\u00f8ker i stilling som lensmann i Z.<\/p>\n

Ombudet har vurdert saken etter reglene om forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn i likestillingsloven \u00a7 3 og reglene om positiv s\u00e6rbehandling i lovens \u00a7 3a. Likestillingsloven \u00a7 3 f\u00f8rste og annet ledd rammer blant annet vektlegging av kj\u00f8nn ved tilsetting. Slik vektlegging kan imidlertid v\u00e6re tillatt etter reglene om positiv forskjellsbehandling i likestillingsloven \u00a7 3a f\u00f8rste ledd f\u00f8rste punktum.<\/p>\n

For ombudet er det ikke tvilsomt at kj\u00f8nn har blitt tillagt vekt i ansettelsen. Det framg\u00e5r ogs\u00e5 av ansettelsesr\u00e5dets konklusjon. De to s\u00f8kerne ble ansett tiln\u00e6rmet like godt kvalifisert for stillingen, og ansettelsesr\u00e5det valgte \u00e5 bruke adgangen til positiv s\u00e6rbehandling, og ansatte den kvinnelige s\u00f8keren. Siden det er p\u00e5 det rene at kj\u00f8nn er vektlagt, finner ombudet det hensiktsmessig \u00e5 g\u00e5 direkte p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let om vilk\u00e5rene for positiv s\u00e6rbehandling er oppfylt. Det er opp til arbeidsgiver \u00e5 sannsynliggj\u00f8re at vilk\u00e5rene foreligger, jf. likestillingsloven \u00a7 16. <\/p>\n

Vilk\u00e5rene for \u00e5 benytte positiv s\u00e6rbehandling er trukket opp gjennom forvaltnings- og rettspraksis. Tiltaket m\u00e5 for det f\u00f8rste v\u00e6re egnet til \u00e5 fremme likestilling, og s\u00e6rbehandlingen m\u00e5 v\u00e6re rettet mot det underrepresenterte kj\u00f8nnet p\u00e5 det aktuelle omr\u00e5det. For det andre m\u00e5 hensynet til likestilling veies opp mot ulempen for den som blir stilt d\u00e5rligere som f\u00f8lge av tiltaket. Positiv s\u00e6rbehandling kan bare brukes inntil m\u00e5let om likestilling er oppn\u00e5dd. Ombudet legger til grunn at \u00e5 \u00f8ke kvinneandelen i X politidistrikt vil bidra til \u00e5 fremme lovens form\u00e5l. Andelen kvinnelige ledere med personalansvar i politidistriktet er p\u00e5 kun 14 %, og distriktet har ikke kvinnelige ledere i stillingsgruppen politistasjonssjef, lensmann og politiinspekt\u00f8r.<\/p>\n

Sp\u00f8rsm\u00e5let for ombudet er om B kan sies \u00e5 v\u00e6re tiln\u00e6rmet like godt kvalifisert som A. Kvalifikasjonsvurderingen m\u00e5 foretas med utgangspunkt i utlysningsteksten. Vurderingen av om kandidatene er tiln\u00e6rmet like godt kvalifiserte, og om vilk\u00e5rene for positiv s\u00e6rbehandling er oppfylt, m\u00e5 baseres p\u00e5 en helhetsvurdering. Det ligger ikke til ombudet \u00e5 skulle foreta en overpr\u00f8ving av tilsettende myndighets vurderinger av faglige og personlige kvalifikasjoner. Ombudets adgang til \u00e5 sette til side skj\u00f8nnsmessige kvalifikasjonsvurderinger er begrenset til tilfeller hvor vurderingen av s\u00f8kerne fremst\u00e5r som uforsvarlig eller urimelig, jf. Likestillings- og diskrimineringsnemndas sak 23\/2009. I det ligger at tilsettende myndighet har en stor grad av skj\u00f8nnsfrihet til \u00e5 fastsl\u00e5 hvilke kvalifikasjoner som er relevante for den aktuelle stillingen og som derfor skal vektlegges.<\/p>\n

I denne saken er begge s\u00f8kerne ansett kvalifiserte til stillingen. Sp\u00f8rsm\u00e5let er om B samlet sett fremst\u00e5r som tiln\u00e6rmet like godt kvalifisert som A, og om vilk\u00e5rene for positiv s\u00e6rbehandling er oppfylt.<\/p>\n

N\u00e5r det gjelder de formelle kvalifikasjonene, utdanning og arbeidserfaring, sier
arbeidsgiver at A samlet sett er bedre kvalifisert enn B. Ombudet deler arbeidsgiverens vurderinger p\u00e5 dette omr\u00e5det. A har n\u00e6rmere 30 \u00e5rs erfaring som politi, med bred politifaglig bakgrunn. Han er kjent med alle gj\u00f8rem\u00e5l ved et lensmannskontor, har lang erfaring som stedfortreder for lensmannen i U, og har v\u00e6rt konstituert i stillingen. N\u00e5r det gjelder B har ogs\u00e5 hun lang operativ politifaglig erfaring, ca. 15 \u00e5r, men mindre erfaring fra arbeid med namsmannens gj\u00f8rem\u00e5l og fra andre sivile gj\u00f8rem\u00e5l ved et lensmannskontor. A har ogs\u00e5 mer relevant utdanning, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder namsmannens gj\u00f8rem\u00e5l, og ogs\u00e5 innenfor ledelse. B har ikke samme erfaring eller utdanning innen ledelse.<\/p>\n

Arbeidsgiver har imidlertid lagt avgj\u00f8rende vekt p\u00e5 B sine personlige kvalifikasjoner, og kommet til at hun var klart bedre kvalifisert enn A med hensyn til personlig egnethet, og dermed samlet sett tiln\u00e6rmet like godt kvalifisert som A. Slik arbeidsgiver ser det, oppveies As formelle kvalifikasjoner av Bs fortrinn med hensyn til personlig egnethet.<\/p>\n

Ombudet legger til grunn at personlige egnethet er et sentralt element ved rekruttering av stilling med lederansvar. Det g\u00e5r ogs\u00e5 frem av utlysningsteksten. Det skal imidlertid mye til for \u00e5 sette til side en s\u00f8kers formelle kvalifikasjoner n\u00e5r vedkommende, som i denne saken, anses klart bedre kvalifisert, formelt sett. Det vil for eksempel kunne v\u00e6re tilfelle dersom den formelt sett best kvalifiserte viser seg \u00e5 v\u00e6re personlig uegnet til stillingen, at det framkommer opplysninger om manglende samarbeidsevner, eller tilsvarende.<\/p>\n

Det fremg\u00e5r av innstillingen at A har de personlige egenskapene som kreves til stillingen. Dette ble bekreftet b\u00e5de gjennom inntrykket fra intervjuet, og fra samtale med referansen. A framsto som tydelig, ryddig, etterrettelig og lojal til beslutninger som tas. N\u00e5r det gjelder B, beskrives hun som en person med meningers mot, men lojal til beslutninger. Referansen bekrefter at B er et sterkt menneske, og en relasjonsbygger, b\u00e5de internt og eksternt. If\u00f8lge innstillingen har B sv\u00e6rt gode personlige egenskaper i henhold til det som ettersp\u00f8rres i utlysningsteksten.<\/p>\n

Ombudet legger til grunn at begge s\u00f8kerne har de personlige egenskapene som var \u00f8nsket til stillingen, men mener at det er flere forhold som taler for at det ikke er grunnlag for \u00e5 anse B som tiln\u00e6rmet like godt kvalifisert som A, gitt hans klart bedre formelle kvalifikasjoner.<\/p>\n

For det f\u00f8rste viser ombudet til innstillingsdokumentet. Hun ble innstilt som nummer 3, og det uttales i innstillingsdokumentet at \u00abSelv om hun vurderes til \u00e5 ha de personlige egenskapene som ville v\u00e6rt sv\u00e6rt \u00f8nskelig \u00e5 ha (\u2026), kan ikke det vektlegges i s\u00e5 stor grad at det g\u00e5r foran verken As eller (\u2026) samlede kompetanse\u00bb. Dette svekker etter ombudets syn arbeidsgivers forklaring om at B personlige egnethet er s\u00e5 mye bedre enn A, at de kan kompensere for kortere og smalere erfaring og utdanning og f\u00f8re til at hun er tiln\u00e6rmet like godt kvalifisert som A.<\/p>\n

For det andre kom opplysningene om at B er en klar ener n\u00e5r det gjelder personlige egenskaper, fram i en telefonsamtale mellom ansettelsesr\u00e5det og innstillingsmyndigheten etter intervjuene. Disse vurderingene ble ikke skrevet i innstillingsdokumentet. Forvaltningspraksis, og rettspraksis viser at det stilles visse krav til dokumentasjon for arbeidsgivers vurderinger som ligger til grunn for avgj\u00f8relser i en ansettelsessak. Ombudet viser til H\u00f8yesteretts avgj\u00f8relse, i Rt. 2012 side 424. Saken gjaldt en ansettelsesprosess, og sp\u00f8rsm\u00e5let var om en s\u00f8ker med gode kvalifikasjoner ble forbig\u00e5tt p\u00e5 grunn av sin alder. H\u00f8yesterett uttalte i premiss 44 at:<\/p>\n

\u00abDokumentasjonen av de aktuelle utvelgelseskriterier og vurderinger som har v\u00e6rt gjort, er dessuten mangelfull. Jeg har vanskelig for \u00e5 se at Nav Sm\u00f8la forholdt seg til alminnelig god forvaltningsskikk n\u00e5r man ikke sikret noen form for dokumentasjon omkring grunnlaget for ikke \u00e5 innkalle A. Hans kvalifikasjoner ga etter mitt syn en s\u00e6rlig sterk oppfordring til dette.\u00bb<\/p>\n

Selv om denne saken gjaldt s\u00f8ker som ikke ble innkalt til intervju, finner ombudet at den ogs\u00e5 har relevans n\u00e5r det gjelder dokumentasjon omkring grunnlaget for hvorfor en s\u00f8ker som er innstilt som nummer 1 ikke blir ansatt. Ombudet kan heller ikke se at det har framkommet noe i negativ retning om As personlige kvalifikasjoner. Han omtales tvert i mot positiv i innstillingsdokumentene. Det er derfor vanskelig for ombudet \u00e5 se at det er grunnlag for \u00e5 tillegge vurderingen av de personlige egenskapene s\u00e5 mye vekt at de oppveier for As lengre, bredere og tyngre erfaring og utdanning.<\/p>\n

P\u00e5 denne bakgrunn finner ombudet at X politidistrikt ikke har sannsynliggjort at B er tiln\u00e6rmet like godt kvalifisert som A, og at vilk\u00e5ret for positiv s\u00e6rbehandling etter likestillingsloven 3 a ikke er oppfylt.<\/p>\n

Konklusjon<\/h2>\n

Likestillings- og diskrimineringsombudet konkluderer med at X politidistrikt har handlet i strid med likestillingsloven \u00a7 4 andre ledd, jf. \u00a7 3 ved tilsetting i stilling som Lensmann i Z. Vilk\u00e5ret for positiv s\u00e6rbehandling, jf. likestillingsloven \u00a7 3a er ikke oppfylt.<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Likestillings- og diskrimineringsombudet mottok klage hvor det ble hevdet at utnevningen av lensmann i Z er i strid med likestillingsloven.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[26],"class_list":["post-15466","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-26"],"yoast_head":"\n13\/624 Politidisktrikt br\u00f8t ikke likestillingsloven - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-13624-politidisktrikt-brot-ikke-likestillingsloven\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"13\/624 Politidisktrikt br\u00f8t ikke likestillingsloven - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Likestillings- og diskrimineringsombudet mottok klage hvor det ble hevdet at utnevningen av lensmann i Z er i strid med likestillingsloven.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-13624-politidisktrikt-brot-ikke-likestillingsloven\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"15 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-13624-politidisktrikt-brot-ikke-likestillingsloven\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-13624-politidisktrikt-brot-ikke-likestillingsloven\/\",\"name\":\"13\/624 Politidisktrikt br\u00f8t ikke likestillingsloven - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2014-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2014-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-13624-politidisktrikt-brot-ikke-likestillingsloven\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-13624-politidisktrikt-brot-ikke-likestillingsloven\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-13624-politidisktrikt-brot-ikke-likestillingsloven\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"13\/624 Politidisktrikt br\u00f8t ikke likestillingsloven\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"13\/624 Politidisktrikt br\u00f8t ikke likestillingsloven - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-13624-politidisktrikt-brot-ikke-likestillingsloven\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"13\/624 Politidisktrikt br\u00f8t ikke likestillingsloven - Arkiv","og_description":"Likestillings- og diskrimineringsombudet mottok klage hvor det ble hevdet at utnevningen av lensmann i Z er i strid med likestillingsloven.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-13624-politidisktrikt-brot-ikke-likestillingsloven\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"15 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-13624-politidisktrikt-brot-ikke-likestillingsloven\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-13624-politidisktrikt-brot-ikke-likestillingsloven\/","name":"13\/624 Politidisktrikt br\u00f8t ikke likestillingsloven - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2014-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2014-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-13624-politidisktrikt-brot-ikke-likestillingsloven\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-13624-politidisktrikt-brot-ikke-likestillingsloven\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-13624-politidisktrikt-brot-ikke-likestillingsloven\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"13\/624 Politidisktrikt br\u00f8t ikke likestillingsloven"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15466"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15466\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=15466"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=15466"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}