{"id":15469,"date":"2014-01-01T00:00:00","date_gmt":"2014-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2014-18840-diskriminering-pa-grunn-av-kjonnsidentitet\/"},"modified":"2014-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2014-01-01T00:00:00","slug":"2014-18840-diskriminering-pa-grunn-av-kjonnsidentitet","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-18840-diskriminering-pa-grunn-av-kjonnsidentitet\/","title":{"rendered":"14\/840 Diskriminering p\u00e5 grunn av grunn av kj\u00f8nnsidentitet"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\n14\/840 Diskriminering p\u00e5 grunn av grunn av kj\u00f8nnsidentitet
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

Ombudet tok stilling til om praksisen med \u00e5 kreve diagnose, hormonell behandling og kj\u00f8nnskorrigerende operasjon som vilk\u00e5r for at transpersoner skal f\u00e5 endre sitt juridiske kj\u00f8nn var i strid med diskrimineringsloven om seksuell orientering.<\/p>\n<\/section>\n

\n

Ombudet konkluderte med at Helse- og omsorgsdepartementet hadde handlet i strid med lovens \u00a7 5. A, som er transperson, st\u00e5r registrert i folkeregisteret med sitt biologiske kj\u00f8nn. Kravene for \u00e5 endre det juridiske kj\u00f8nnet i samsvar med kj\u00f8nnsidentiteten innebar at hun m\u00e5 f\u00e5 diagnosen transseksuell, gjennomg\u00e5 hormonell behandling og en kj\u00f8nnskorrigerende operasjon. Operasjonen inneb\u00e6rer irreversibel sterilisering. A \u00f8nsket ikke \u00e5 gjennomg\u00e5 en slik behandling. Ombudet kom til at praksisen var indirekte forskjellsbehandling av A. Ombudet mente at forskjellsbehandlingen f\u00f8rte til at A ble stilt d\u00e5rligere. Det manglende samsvaret mellom det biologiske og juridiske kj\u00f8nnet f\u00f8rte til at A til stadighet ble konfrontert med at det ikke var samsvar mellom hennes biologiske kj\u00f8nn og kj\u00f8nnsidentiteten. Hun hadde p\u00e5 den m\u00e5ten ikke mulighet til \u00e5 ut\u00f8ve sin kj\u00f8nnsidentitet fullt ut. Ombudet kom til at forskjellsbehandlingen ikke var lovlig. Departementet hadde ikke angitt noen saklige form\u00e5l som kunne begrunne dagens praksis.<\/p>\n

    \n
  • Saksnummer: 14\/840<\/strong><\/li>\n
  • Lovgrunnlag: Lov om forbud mot diskriminering p\u00e5 grunn av seksuell orientering, kj\u00f8nnsidentitet og kj\u00f8nnsuttrykk av 21.06.2013 nr. 58<\/strong><\/li>\n
  • Dato for uttalelse: 09.09.2014<\/strong><\/li>\n<\/ul>\n

    OMBUDETS UTTALELSE<\/h1>\n

    Sakens bakgrunn<\/h2>\n

    A anmodet 31. mars 2014 Finansdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet om \u00e5 f\u00e5 endret sitt juridiske kj\u00f8nn, slik at hennes juridiske kj\u00f8nn kunne v\u00e6re i samsvar med kj\u00f8nnsidentiteten. A har en kvinnelig kj\u00f8nnsidentitet, men er f\u00f8dt mann. Hun har ikke f\u00e5tt diagnosen transseksuell, gjennomg\u00e5tt hormonell behandling eller foretatt en kj\u00f8nnsbekreftende operasjon.<\/p>\n

    Personer som \u00f8nsker \u00e5 skifte kj\u00f8nn i Norge, blir utredet ved Nasjonal behandlingstjeneste for transseksualisme ved Oslo universitetssykehus. Enhver som er bosatt i Norge er i dag registrert med et f\u00f8dselsnummer. F\u00f8dselsnummerets tredje siste siffer angir hvilket kj\u00f8nn en person har. Det st\u00e5r i tillegg oppf\u00f8rt i norske pass om man er mann eller kvinne.<\/p>\n

    Det er ikke regulert n\u00e6rmere i lov og forskrift hvilke vilk\u00e5r som m\u00e5 v\u00e6re oppfylt for \u00e5 f\u00e5 endret den juridiske kj\u00f8nnsstatusen. Med et juridisk kj\u00f8nn menes i denne sammenheng det kj\u00f8nnet du f\u00e5r tildelt ved f\u00f8dselen og som registreres i Folkeregisteret. Det f\u00f8lger av folkeregisterforskriften \u00a7 2-2 fjerde ledd at f\u00f8dselsnummeret kan endres n\u00e5r f\u00f8dselsdato eller kj\u00f8nnsstatus endres.<\/p>\n

    Vilk\u00e5rene for \u00e5 endre kj\u00f8nnsstatus er ikke nedfelt noe sted. Folkeregistermyndigheten har endret en persons f\u00f8dselsnummer etter \u00e5 ha mottatt bekreftelse fra Nasjonal behandlingstjeneste for transseksualisme. Forutsetningen for at behandlingstjenesten har sendt en slik bekreftelse, er at personen har gjennomg\u00e5tt en fullstendig kj\u00f8nnskorrigerende operasjon, det vil si at testikler\/eggstokker blir fjernet. I dette ligger det et krav om irreversibel sterilisering. Forut for inngrepet kreves det at personen har f\u00e5tt diagnosen transseksualisme (F64.0), samt har v\u00e6rt gjennom en lengre psykiatrisk utredning og hormonbehandling. Helsedirektoratet har ansvaret for \u00e5 utstede bekreftelse til Folkeregisteret for de som har gjennomg\u00e5tt en kj\u00f8nnsbekreftende behandling i utlandet, og som \u00f8nsker \u00e5 endre sitt juridiske kj\u00f8nn.<\/p>\n

    Helse- og omsorgsdepartementet svarte A 22. april 2014 at de ikke kunne gripe inn i enkeltsaker og at en endring av dagens kriterier for medisinsk og juridisk kj\u00f8nnsendring fordrer en bred og grundig prosess, b\u00e5de faglig og politisk. Departementet viste til at det er nedsatt en ekspertgruppe som skulle gjennomg\u00e5 ordningen og kriteriene for kj\u00f8nnsendring i Norge. Gruppen skal avgi sin rapport innen januar 2015.<\/p>\n

    Partenes syn p\u00e5 saken<\/h2>\n

    A:<\/h3>\n

    A mener kravet om diagnose, hormonell behandling og sterilisering for \u00e5 f\u00e5 endret registrert kj\u00f8nn og personnummer inneb\u00e6rer diskriminering i medhold av diskrimineringsloven om seksuell orientering, kj\u00f8nnsidentitet og kj\u00f8nnsuttrykk. Hun \u00f8nsker ikke \u00e5 m\u00e5tte gjennomg\u00e5 en slik behandling, og mener at hennes livssituasjon i dag er nedverdigende og diskriminerende. For A handler det om til stadighet \u00e5 havne i pinlige episoder p\u00e5 grunn av diskrepans mellom ID-papirer og hennes kvinnelige kj\u00f8nnsuttrykk. A viser til at Norges praksis har blitt kritisert fra mange hold, og at flere land har opphevet kravet om sterilisering for \u00e5 kunne forandre juridisk kj\u00f8nn. N\u00e5r det gjelder ekspertutvalget som utreder steriliserings-og kastreringskravet, mener A at en slik utredning ikke er n\u00f8dvendig da kravet er s\u00e5 integritetskrenkende og bryter klart med grunnleggende menneskerettigheter.<\/p>\n

    Helse- og omsorgsdepartementet:<\/h3>\n

    Departementet redegj\u00f8r f\u00f8lgende n\u00e5r det gjelder begrunnelsen for dagens vilk\u00e5r: \u00abDet har ikke lykkes helsemyndighetene \u00e5 finne noen n\u00e6rmere begrunnelse for praksisen med \u00e5 stille irreversibel sterilisering som et vilk\u00e5r for \u00e5 f\u00e5 endre juridisk kj\u00f8nn. P\u00e5 50-, 60- og 70-tallet ga ledende medisinere p\u00e5 feltet redegj\u00f8relser til myndighetene hvor det ble fremstilt som en selvf\u00f8lge at personene det gjaldt ikke skulle reprodusere seg.\u00bb<\/p>\n

    Departementet viser ogs\u00e5 til den svenske loven fra 1972, k\u00f6nstillh\u00f6righetslagen, og at denne ble endret i 2013. Det stilles ikke lenger et krav om sterilisering\/kastrasjon forut for endring av juridisk kj\u00f8nn i Sverige. Generelt er det ikke f\u00f8r i nyere tid at sp\u00f8rsm\u00e5let om ulike typer behandling som vilk\u00e5r for offisiell kj\u00f8nnsendring har blitt gjenstand for \u00e5pen debatt og utforming av ny politikk. Departementet fremholder at: \u00abSteriliseringsbegrepet har historisk blitt sett p\u00e5 som en del av den medisinske behandlingen. Etter hva departementet er kjent med foreligger det likevel ingen \u00e5penbar medisinsk begrunnelse for at kastrasjon skal v\u00e6re en n\u00f8dvendig del av behandlingen for transseksualisme. Dette underst\u00f8ttes av internasjonale faglige retningslinjer p\u00e5 feltet. Det er midlertid grunn til \u00e5 nevne at det i faglitteraturen p\u00e5 omr\u00e5det er velkjent at et \u00f8nske om fjerning av kj\u00f8nnskjertlene, sammen med prim\u00e6re kj\u00f8nnskarakteristika som kj\u00f8nnsorganene, er relativt vanlig blant personer som \u00f8nsker \u00e5 gjennomg\u00e5 kj\u00f8nnsbekreftende behandling. Mange har imidlertid ikke et slikt \u00f8nske. \u00c5 knytte sp\u00f8rsm\u00e5l om juridisk kj\u00f8nnsstatus til forventninger og krav om diagnostisering, fastsatte behandlingsrutiner, samt irreversibel sterilisering har v\u00e6rt vanlig i mange land, inkludert v\u00e5re naboland. De senere \u00e5rene har den allmenne tenkningen rundt disse sp\u00f8rsm\u00e5lene endret seg vesentlig, ikke minst sett i et menneskerettslig perspektiv. En rekke land har i l\u00f8pet av f\u00e5 \u00e5r f\u00e5tt p\u00e5 plass lover og regelverk som skiller reguleringen av juridisk kj\u00f8nnsstatus fra den diagnostiske behandlingsmessige delen.\u00bb<\/p>\n

    Avslutningsvis viser departementet til at det er nedsatt en ekspertgruppe som blant annet skal se p\u00e5 kravene for \u00e5 f\u00e5 endret juridisk kj\u00f8nn. Gruppen skal v\u00e6re ferdig med sine anbefalinger innen 31. januar 2015.<\/p>\n

    Rettslig grunnlag<\/h2>\n

    Ombudet h\u00e5ndhever diskrimineringsloven om seksuell orientering, kj\u00f8nnsidentitet og kj\u00f8nnsuttrykk (diskrimineringsloven om seksuell orientering), jf. \u00a7 22 i loven. Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med loven, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 andre ledd nr. 4.<\/p>\n

    Diskrimineringsloven om seksuell orientering<\/h3>\n

    Diskrimineringsloven om seksuell orientering forbyr diskriminering p\u00e5 grunn av seksuell orientering, kj\u00f8nnsidentitet eller kj\u00f8nnsuttrykk, jf. \u00a7 5 f\u00f8rste ledd.<\/p>\n

    Med diskriminering menes direkte og indirekte forskjellsbehandling som ikke er lovlig etter unntaksbestemmelsen i \u00a7 6 eller bestemmelsen om positiv s\u00e6rbehandling i \u00a7 7. Med direkte forskjellsbehandling menes at en handling eller unnlatelse har som form\u00e5l eller virkning at en person blir behandlet d\u00e5rligere enn andre i tilsvarende situasjon, og at dette skyldes seksuell orientering, kj\u00f8nnsidentitet eller kj\u00f8nnsuttrykk, jf. \u00a7 5 andre ledd andre punktum. Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende n\u00f8ytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som f\u00f8rer til at personer stilles d\u00e5rligere enn andre, og at dette skjer p\u00e5 grunn av seksuell orientering, kj\u00f8nnsidentitet eller kj\u00f8nnsuttrykk, jf. \u00a7 5 andre ledd tredje punktum.<\/p>\n

    Forskjellsbehandling er ikke i strid med diskrimineringsforbudet n\u00e5r den har et saklig form\u00e5l, den er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 form\u00e5let og det er et rimelig forhold mellom det man \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5 og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den eller de som stilles d\u00e5rligere, jf. \u00a7 6. Det skal legges til grunn at diskriminering har funnet sted hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at det har skjedd diskriminering og den ansvarlige ikke sannsynliggj\u00f8r at diskriminering likevel ikke har funnet sted, jf. \u00a7 23.<\/p>\n

    Sp\u00f8rsm\u00e5lene denne saken reiser er ikke omtalt i forarbeidene til
    diskrimineringsloven om seksuell orientering. Ombudet har ikke tidligere behandlet en liknende sak etter diskrimineringsloven om seksuell orientering.<\/p>\n

    Vilk\u00e5ret \u00abkj\u00f8nnsidentitet\u00bb blir definert n\u00e6rmere i NOU 2009:14 side 135: \u00aben persons mentale kj\u00f8nn eller selvopplevde kj\u00f8nnsbilde, det vil si det som ikke uten videre er synlig for andre.\u00bb Det f\u00f8lger videre at \u00abtranspersoner\/transkj\u00f8nnede er samlebetegnelser p\u00e5 ulike tilstander der kroppslig og sosialt tilskrevet kj\u00f8nn ikke stemmer overens med selvopplevd kropp eller selvopplevd kj\u00f8nnsidentitet. I denne samlebetegnelsen inng\u00e5r blant annet transvestitter, transseksuelle, intersexpersoner og crossdressere\u00bb.<\/p>\n

    Noen transpersoner \u00f8nsker ikke kj\u00f8nnsbekreftende behandling, eller de har f\u00e5tt avslag p\u00e5 slik behandling ved Rikshospitalet. Ombudet bruker begrepet transseksuell om personer som har f\u00e5tt diagnosen transseksualisme, og som enten skal gjennomg\u00e5, er under, eller har gjennomf\u00f8rt kj\u00f8nnsbekreftende behandling. Ut fra ovennevnte definisjoner vil klageren v\u00e6re dekket av begrepet transperson.<\/p>\n

    EMK<\/h3>\n

    Domstolen har avsagt flere avgj\u00f8relser om transseksuelles vern etter EMK, blant annet om den juridiske anerkjennelsen av et kj\u00f8nnsskifte. Kj\u00f8nnsidentitet og seksuell orientering er if\u00f8lge domstolen omfattet av retten til privatliv i artikkel 8, jf. blant annet Van K\u00fcck v. Germany avsnitt 69 (35968\/97). I storkammeravgj\u00f8relsene Christine Goodwin v. The United Kingdom (28957\/95) og I v. The United Kingdom (25680\/94) kom domstolen til at det var en krenkelse av art. 8 at klageren som hadde gjennomg\u00e5tt et lovlig kj\u00f8nnskifte fra mann til kvinne, ikke kunne endre sitt juridiske kj\u00f8nn. Der EMD har konstatert krenkelse av artikkel 8, har domstolen ikke funnet det n\u00f8dvendig med en selvstendig vurdering av artikkel 14 i medhold av art. 8. EMD har ikke tatt stilling til om det er det er forenelig med EMK \u00e5 stille krav om medisinsk behandling eller medisinske inngrep for \u00e5 ha rett til \u00e5 endre sitt kj\u00f8nn. En slik sak er klaget inn for domstolen, men er enn\u00e5 ikke avgjort (Y.Y v. Turkey, 14793\/08).<\/p>\n

    Utvikling internasjonalt<\/h3>\n

    Yogyakartaprinsippene: FNs menneskerettighetsr\u00e5d presenterte i 2007 Yogyakartaprinsippene. Prinsippene er ikke juridisk bindende, men er utledet fra gjeldende menneskerettighetsinstrumenter. Prinsippene ble utviklet etter initiativ fra International Commission of jurists og International Service for Human Rights. Prinsipp nr. 3 sier at ingen skal tvinges til \u00e5 gjennomg\u00e5 medisinsk behandling som kj\u00f8nnsbekreftende behandlinger og sterilisering for \u00e5 f\u00e5 rettslig anerkjennelse av sin kj\u00f8nnsidentitet.<\/p>\n

    Europar\u00e5dets kommisjon\u00e6r for menneskerettigheter, Thomas Hammarberg, kom i 2009 med rapporten \u00ab Human Rights and Gender Identity\u00bb. I anbefalingene til medlemstatene st\u00e5r det at statene skal ta bort krav til sterilisering for at personer skal ha rett til \u00e5 endre juridisk kj\u00f8nn.<\/p>\n

    World Professional Association for Transgender Health, WPATH, best\u00e5r av medisinske eksperter som utformer etiske retningslinjer for behandling av personer med kj\u00f8nnsidentitetssp\u00f8rsm\u00e5l. WPATH uttalte 16. juni 2010: \u00abingen skal beh\u00f8ve underkaste seg kirurgiske inngrep eller akseptere sterilisering som forutsetning for \u00e5 f\u00e5 erkjent sin kj\u00f8nnstilh\u00f8righet\u00bb.WPATH oppfordrer myndigheter til \u00e5 ta bort vilk\u00e5ret om sterilisering for \u00e5 endre juridisk kj\u00f8nn.<\/p>\n

    Ombudets vurdering<\/h2>\n

    Sp\u00f8rsm\u00e5let ombudet skal ta stilling til er praksisen der det kreves hormonell behandling, diagnose og operasjon som vilk\u00e5r for \u00e5 endre juridisk kj\u00f8nn, er forskjellsbehandling i strid med loven.<\/p>\n

    Hvorvidt det er forskjellsbehandling<\/h3>\n

    Indirekte forskjellsbehandling: Etter dagens praksis registreres det juridiske kj\u00f8nnet p\u00e5 bakgrunn av det biologiske kj\u00f8nnet ved f\u00f8dsel. Befolkningen er delt inn i kategorien mann\/kvinne. Flertallet av befolkningen registreres i samsvar med b\u00e5de sitt biologiske kj\u00f8nn og sin kj\u00f8nnsidentitet. As rettslige status tar utgangspunkt i hennes biologiske, mannlige kj\u00f8nn (som ikke er i samsvar med kj\u00f8nnsidentiteten). Konsekvensen for A og andre transpersoner er at hun ikke fullt ut kan opptre i samsvar med sin kj\u00f8nnsidentitet, og at hennes kj\u00f8nnsidentitet ikke blir anerkjent juridisk f\u00f8r hun gjennomg\u00e5r en operasjon som endrer hennes fysiske kj\u00f8nn, samt f\u00e5r en diagnose og hormonell behandling. Praksisen med \u00e5 ta utgangspunkt i det biologiske kj\u00f8nnet er likt for hele befolkningen, men sl\u00e5r ulikt ut for den gruppen der det ikke er samsvar mellom biologisk kj\u00f8nn og kj\u00f8nnsidentiteten.<\/p>\n

    Ombudet mener at A er utsatt for forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av sin kj\u00f8nnsidentitet.<\/p>\n

    Ombudet m\u00e5 deretter ta stilling til om forskjellsbehandlingen stiller A d\u00e5rligere. Transpersoner st\u00e5r oppf\u00f8rt med det biologiske kj\u00f8nnet i passet sitt, selv om de opptrer med en annen kj\u00f8nnsidentitet. Videre m\u00e5 de i alle sammenhenger der personnummeret oppgis (bank, offentlige myndigheter, steder man har et kundeforhold) bli identifisert med sitt biologiske kj\u00f8nn. Dette medf\u00f8rer at mange transpersoner som ikke har skiftet sitt juridiske kj\u00f8nn, derfor til stadighet m\u00e5 konfronteres med at det ikke er samsvar med deres biologiske kj\u00f8nn og deres kj\u00f8nnsidentitet. De f\u00e5r p\u00e5 denne m\u00e5ten ikke ut\u00f8vd sin kj\u00f8nnsidentitet til det fulle. Kj\u00f8nnsidentitet ble et vernet grunnlag ved innf\u00f8ringen av loven i 2013. Muligheten til \u00e5 leve denne fullt ut m\u00e5 kunne sies \u00e5 v\u00e6re i kjernen av hva loven er ment \u00e5 skulle beskytte. <\/p>\n

    Er forskjellsbehandlingen lovlig?<\/h3>\n

    Sp\u00f8rsm\u00e5let er etter dette om forskjellsbehandlingen likevel er lovlig ved at den har et saklig form\u00e5l, den er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 form\u00e5let og det er et rimelig forhold mellom det man \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5 og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den eller de som stilles d\u00e5rligere, jf. \u00a7 6.<\/p>\n

    Saklig form\u00e5l<\/h3>\n

    Helse- og omsorgsdepartementet uttaler at de ikke har lyktes med \u00e5 finne en begrunnelse for at det eksplisitt er et krav om fullstendig kj\u00f8nnskorrigerende operasjon, herunder det implisitte kravet om diagnose og hormonell behandling. Den eneste begrunnelsen for utviklingen av praksisen, er oppfatningene som r\u00e5det p\u00e5 50-, 60-, og 70-tallet. Det er etter ombudets mening i seg selv alvorlig at et s\u00e5 vidt inngripende praksis ikke har hjemmel i lov. Det forhold at det heller ikke er mulig for departementet \u00e5 grunngi praksisen gir grunn til bekymring. Departementet har i sin redegj\u00f8relse s\u00e6rlig tatt for seg kravet om sterilisering, men har heller ikke begrunnet de \u00f8vrige kravene, diagnose og hormonell behandling. Etter ombudets mening har ikke departementet sannsynliggjort at praksisen har et saklig form\u00e5l.<\/p>\n

    Ombudet finner i likhet med Helse- og omsorgsdepartementet, grunn til \u00e5 vise til at en rekke land, deriblant Sverige og Danmark, har g\u00e5tt bort fra kravet om sterilisering, og har skilt reguleringen av juridisk kj\u00f8nnsstatus fra den diagnostiske og behandlingsmessige delen. Dette taler for at det ikke er n\u00f8dvendig med en s\u00e5 inngripende praksis for \u00e5 ivareta det saklige form\u00e5let. Ombudet viser til at ulike land har l\u00f8st reguleringen av hvilke vilk\u00e5r som m\u00e5 oppfylles for \u00e5 f\u00e5 skifte sitt uridiske kj\u00f8nn p\u00e5 forskjellige m\u00e5ter. Blant landene som har g\u00e5tt bort fra steriliseringskravet nevnes blant annet Argentina, Tyskland, Island, Sverige, Danmark og Storbritannia. I denne uttalelsen tar ikke ombudet stilling til om det skal settes andre vilk\u00e5r for \u00e5 endre juridisk kj\u00f8nn, og hvilke vilk\u00e5r det eventuelt m\u00e5tte v\u00e6re.<\/p>\n

    Avsluttende bemerkninger<\/h2>\n

    I og med at det ikke er sannsynliggjort at dagens praksis har et saklig form\u00e5l, er det ikke n\u00f8dvendig \u00e5 vurdere de \u00f8vrige vilk\u00e5rene i \u00a7 6. Ombudet vil avslutningsvis likevel peke p\u00e5 noen momenter i vurderingen av hvor inngripende praksisen er.<\/p>\n

    En innvending mot at praksisen skal endres, er at man utfordrer hva et kj\u00f8nn er og skal v\u00e6re. Videre kan det sp\u00f8rres hvordan en endring av praksisen skal l\u00f8ses i beslektet lovgivning, blant annet n\u00e5r det gjelder rettigheter som knytter seg til et bestemt kj\u00f8nn, eller til andres rettigheter og friheter. Ved en endring av praksis kan det oppst\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om endringen kan gripe inn i andre personers rettigheter. Departementet viser i sin redegj\u00f8relse til den svenske loven som regulerte tilsvarende praksis i Sverige frem til 2013. Ombudet viser i den forbindelse til dom i Kammarr\u00e4tten i Stockholm av 19. desember 2012 hvor en lik problemstilling ble behandlet i forkant av lovendringen. Domstolen kom til at kravet om sterilisering var i strid med EMK artikkel 8 og artikkel 14 sammenholdt med artikkel 8. I dommen ble det vist til at begrunnelsen for steriliseringskravet var \u00e5 unng\u00e5 forvirring i slektskapsforholdene dersom en som endret sitt juridiske kj\u00f8nn (uten \u00e5 steriliseres), fikk barn. I proporsjonalitetsvurderingen vurderte Kammarr\u00e4tten hensynet til andres rettigheter og friheter i sammenheng med begrunnelsen om \u00e5 unng\u00e5 forvirring i slektsskapsforholdene. Domstolen kom eksempelvis til at barns rett til en trygg og sikker familiesituasjon var ivaretatt gjennom annen, eksisterende lovgivning. Domstolen kom til at sterilisering var et sv\u00e6rt inngripende krav, og at begrunnelsen med \u00e5 holde orden i slektskapssforhold ikke var tilstrekkelig for \u00e5 opprettholde kravet om sterilisering. Det \u00e5 stille et s\u00e5 inngripende krav overfor en viss gruppe var i strid med diskrimineringsforbudet i EMK.<\/p>\n

    Etter likestillingsloven er det for eksempel anerkjent et bluferdighetsprinsipp som begrunner at forskjellsbehandling mellom kj\u00f8nnene kan v\u00e6re lovlig. Eksempelvis kan en begrunnelse for forskjellsbehandling ved ansettelse v\u00e6re bluferdighet, ved at det er behov for en kvinne til \u00e5 betjene dametoalett\/garderobe. Det kan oppst\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om det vil v\u00e6re lovlig \u00e5 vektlegge at en juridisk kvinne har mannlige kj\u00f8nnskarakteristika ved forskjellsbehandling etter kj\u00f8nnene, og om dette vil v\u00e6re omfattet av bluferdighetsprinsippet i noen tilfeller. Dette er innvendinger ombudet ser kan reise seg.<\/p>\n

    Departementet har ikke begrunnet dagens praksis med noen av de ovennevnte problemstillingene. Departementet har ikke sannsynliggjort at dette er lovlige hensyn som begrunner dagens krav. Ombudet finner derfor ikke grunn til \u00e5 g\u00e5 inn i denne vurderingen slik praksis er i dag. Ombudet vil uansett peke p\u00e5 at andres rettigheter og friheter, samt eksisterende lovgivning som direkte knytter seg til en persons kj\u00f8nnsstatus m\u00e5 vurderes i forbindelse med en endring av dagens praksis. Konsekvensene av dagens praksis for transpersoner er stor, og eventuelle praktiske problemstillinger kan avhjelpes i et nytt regelverk eller endringer i eksisterende lovverk. Ombudet mener at administrative kostnader knyttet til eksempelvis \u00e5 endre beslektet lovgivning ikke kan begrunne praksisen slik den eksisterer i dag.<\/p>\n

    Ombudet viser til betydningen av at dagens praksis med diagnose, hormonell behandling og operasjon er en betingelse for \u00e5 kunne ta del i en bestemt fordel eller rettighet. Den kj\u00f8nnsendrende operasjonen inneb\u00e6rer et inngripende og ikke-reverserbart kroppslig inngrep for den det gjelder. Konsekvensen for de som ikke tilfredsstiller kravene\/ikke \u00f8nsker \u00e5 m\u00f8te disse kravene, er omfattende og griper inn i muligheten til \u00e5 leve ut den enkeltes kj\u00f8nnsidentitet. Mange \u00f8nsker heller ikke \u00e5 g\u00e5 gjennom en slik omfattende prosess som diagnose og hormonell behandling inneb\u00e6rer, men \u00f8nsker likevel at det juridiske kj\u00f8nnet skal samsvare med kj\u00f8nnsidentiteten. Departementet skriver selv at en rekke land har i l\u00f8pet av f\u00e5 \u00e5r f\u00e5tt p\u00e5 plass lover og regelverk som skiller reguleringen av juridisk kj\u00f8nnsstatus fra den diagnostiske og behandlingsmessige delen.<\/p>\n

    Endelig peker ombudet p\u00e5 at en opprettholdelse av dagens praksis \u00e5pner opp for st\u00f8rre grad av diskriminering av transpersoner, eksempelvis i arbeidslivet fordi f\u00f8dselsnummeret avdekker at det er personer med en annen kj\u00f8nnsidentitet. En endring av dagens praksis kan bidra til \u00e5 begrense diskrimineringen. Ombudet mener at det ikke er et rimelig forhold mellom det man \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5 og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for A som stilles d\u00e5rligere.<\/p>\n

    Konklusjon<\/h2>\n

    Helse- og omsorgsdepartementet har handlet i strid med diskrimineringsloven om seksuell orientering. Praksisen der det kreves hormonell behandling, diagnose og operasjon som vilk\u00e5r for \u00e5 endre juridisk kj\u00f8nn, er forskjellsbehandling i strid med loven. Kravene om at A m\u00e5 f\u00e5 en diagnose, gjennomg\u00e5 hormonell behandling og en kj\u00f8nnskorrigerende operasjon (herunder irreversibel sterilisering) som vilk\u00e5r for \u00e5 endre sitt juridiske kj\u00f8nn, er diskriminerende. Den som er blitt diskriminert kan kreve oppreisning og erstatning, jf. diskrimineringsloven om seksuell orientering \u00a7 24. I ansettelsesforhold gjelder ansvaret uavhengig av om arbeidsgiver kan bebreides for diskrimineringen. P\u00e5 andre samfunnsomr\u00e5der gjelder ansvaret dersom den som har diskriminert kan bebreides for dette.<\/p>\n

    Likestillings- og diskrimineringsombudet har ikke kompetanse til \u00e5 ilegge erstatnings- og\/eller oppreisningsansvar, jf. loven \u00a7 22 bokstav c). Sp\u00f8rsm\u00e5l om erstatning og\/eller oppreisning avgj\u00f8res av domstolene.<\/p>\n

    Ombudet oppfordrer Helse- og omsorgsdepartementet til \u00e5 gi tilbakemelding p\u00e5 hvordan de f\u00f8lger opp uttalelsen, og hvilke endringer de kommer til \u00e5 foreta, dersom de ikke bringer saken inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda. Vi ber om tilbakemelding innen 13. oktober 2014.<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Ombudet tok stilling til om praksisen med \u00e5 kreve diagnose, hormonell behandling og kj\u00f8nnskorrigerende operasjon som vilk\u00e5r for at transpersoner skal f\u00e5 endre sitt juridiske kj\u00f8nn var i strid med diskrimineringsloven om seksuell orientering.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[26],"class_list":["post-15469","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-26"],"yoast_head":"\n14\/840 Diskriminering p\u00e5 grunn av grunn av kj\u00f8nnsidentitet - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-18840-diskriminering-pa-grunn-av-kjonnsidentitet\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"14\/840 Diskriminering p\u00e5 grunn av grunn av kj\u00f8nnsidentitet - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Ombudet tok stilling til om praksisen med \u00e5 kreve diagnose, hormonell behandling og kj\u00f8nnskorrigerende operasjon som vilk\u00e5r for at transpersoner skal f\u00e5 endre sitt juridiske kj\u00f8nn var i strid med diskrimineringsloven om seksuell orientering.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-18840-diskriminering-pa-grunn-av-kjonnsidentitet\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"17 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-18840-diskriminering-pa-grunn-av-kjonnsidentitet\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-18840-diskriminering-pa-grunn-av-kjonnsidentitet\/\",\"name\":\"14\/840 Diskriminering p\u00e5 grunn av grunn av kj\u00f8nnsidentitet - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2014-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2014-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-18840-diskriminering-pa-grunn-av-kjonnsidentitet\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-18840-diskriminering-pa-grunn-av-kjonnsidentitet\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-18840-diskriminering-pa-grunn-av-kjonnsidentitet\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"14\/840 Diskriminering p\u00e5 grunn av grunn av kj\u00f8nnsidentitet\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"14\/840 Diskriminering p\u00e5 grunn av grunn av kj\u00f8nnsidentitet - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-18840-diskriminering-pa-grunn-av-kjonnsidentitet\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"14\/840 Diskriminering p\u00e5 grunn av grunn av kj\u00f8nnsidentitet - Arkiv","og_description":"Ombudet tok stilling til om praksisen med \u00e5 kreve diagnose, hormonell behandling og kj\u00f8nnskorrigerende operasjon som vilk\u00e5r for at transpersoner skal f\u00e5 endre sitt juridiske kj\u00f8nn var i strid med diskrimineringsloven om seksuell orientering.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-18840-diskriminering-pa-grunn-av-kjonnsidentitet\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"17 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-18840-diskriminering-pa-grunn-av-kjonnsidentitet\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-18840-diskriminering-pa-grunn-av-kjonnsidentitet\/","name":"14\/840 Diskriminering p\u00e5 grunn av grunn av kj\u00f8nnsidentitet - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2014-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2014-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-18840-diskriminering-pa-grunn-av-kjonnsidentitet\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-18840-diskriminering-pa-grunn-av-kjonnsidentitet\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-18840-diskriminering-pa-grunn-av-kjonnsidentitet\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"14\/840 Diskriminering p\u00e5 grunn av grunn av kj\u00f8nnsidentitet"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15469"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15469\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=15469"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=15469"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}