{"id":15471,"date":"2014-01-01T00:00:00","date_gmt":"2014-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2014-131307-diskriminering-pa-grunn-av-alder-og-kjonn\/"},"modified":"2014-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2014-01-01T00:00:00","slug":"2014-131307-diskriminering-pa-grunn-av-alder-og-kjonn","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-131307-diskriminering-pa-grunn-av-alder-og-kjonn\/","title":{"rendered":"13\/1307 Diskriminering p\u00e5 grunn av alder og kj\u00f8nn."},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\n13\/1307 Diskriminering p\u00e5 grunn av alder og kj\u00f8nn.
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

A mener at X sin bedriftsinterne aldersgrense p\u00e5 67 \u00e5r er i strid med forbudet mot aldersdiskriminering i arbeidsmilj\u00f8loven og likestillingsloven \u00a7 5.<\/p>\n

Saken ble p\u00e5klaget til Likestillings- og diskrimineringsnemnda med saksnummer 34\/2015. Nemnda kom til en annen konklusjon enn ombudet. Nemnda konkluderte med at aldersgrensen ikke var i strid med forbudet mot aldersdiskriminering, og heller ikke i strid med forbudet mot diskriminering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn. Les nemndas avgj\u00f8relse her<\/span>. <\/p>\n<\/section>\n

\n

Ombudet har avgitt uttalelse i saken. I uttalelsen har ombudet konkludert p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te:<\/p>\n

1. X sin bedriftsinterne aldersgrense p\u00e5 67 \u00e5r er i strid med forbudet mot aldersdiskriminering i arbeidsmilj\u00f8loven \u00a7 13-1, da vilk\u00e5ret om n\u00f8dvendighet og forholdsmessighet i \u00a7 13-3 annet ledd ikke er oppfylt.<\/p>\n

2. X sin bedriftsinterne aldersgrense p\u00e5 67 \u00e5r er i strid med forbudet mot diskriminering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn i likestillingsloven \u00a7 5.<\/p>\n

3. X handler i strid med arbeidsmilj\u00f8loven \u00a7 13-1 og likestillingsloven av 9. juni 1978 \u00a7 3 ved at A ikke f\u00e5r fortsette i stillingen etter fylte 67 \u00e5r.<\/p>\n

    \n
  • \nSaksnummer: <\/strong>13\/1307<\/strong><\/span>\n<\/li>\n
  • Lovgrunnlag: Arbeidsmilj\u00f8loven \u00a7 13-1
    Dato for uttalelse: 29. april 2014<\/strong><\/li>\n<\/ul>\n

    Sakens bakgrunn<\/h2>\n

    Likestillings- og diskrimineringsombudet mottok en klage fra A 27. juni 2013, der A ba ombudet vurdere om arbeidsgiverens aldersgrense p\u00e5 67 \u00e5r er i strid med arbeidsmilj\u00f8loven og forbudet mot aldersdiskriminering. Etter innf\u00f8ringen av pensjonsreformen hvor det er gjort skille med hensyn til pensjonsopptjening for personer f\u00f8dt f\u00f8r og etter 1954 mener A at aldersgrensen ogs\u00e5 reiser sp\u00f8rsm\u00e5l etter likestillingsloven.<\/p>\n

    P\u00e5 tidspunktet klagen kom inn til ombudet var A ansatt som advokat i X, som er en organisasjon i NHO-fellesskapet. Hun ble ansatt i Teknologibedriftenes Landsforening (TBL), NHO i1994 og fortsatte i X etter X ble dannet som en f\u00f8lge av sammensl\u00e5ingen mellom TBL og Prosessindustrien (PIL). <\/p>\n

    A fylte 67 \u00e5r 14. november 2013 og m\u00e5tte som f\u00f8lge av dette fratre sin stilling samme dato. A mottok varsel om fratreden p\u00e5 grunn av alder 1. mars 2013. I forkant av dette ble A kalt inn til et m\u00f8te i januar samme \u00e5r. Partene er uenige om hvorvidt A hadde forutsetninger for \u00e5 ha kjennskap til aldersgrensen p\u00e5 67 \u00e5r i forkant av dette, se nedenfor. I etterkant av m\u00f8tet fikk A et brev fra arbeidsgiver datert 1. mars 2013. I brevet stod det blant annet f\u00f8lgende:<\/p>\n

    \u00abI X er aldersgrensen 67 \u00e5r for alle ansatte. I forbindelse med at du 14. november 2013 fyller 67 \u00e5r, vil vi informere deg om at ditt ansettelsesforhold oph\u00f8rer som f\u00f8lge av at du n\u00e5r foreningens aldersgrense. Tidspunkt for tratreden er dermed 14. november 2013.\u00bb<\/p>\n

    Det ble lagt ut informasjon om aldersgrensen p\u00e5 intranettet Sambandet 1. mars 2013, der det g\u00e5r frem at dette er nedfelt i personalh\u00e5ndboken. Partene er uenige om hvor klart dette har g\u00e5tt frem p\u00e5 Sambandet tidligere. Det er imidlertid ikke uenighet om at det mangler informasjon om aldersgrensen i As arbeidsavtale, Xs arbeidsreglement og i pensjonsavtalen.<\/p>\n

    P\u00e5 tidspunktet As klage kom inn til ombudet, hadde 13 personer g\u00e5tt av p\u00e5 grunn av oppn\u00e5dd aldersgrense i X siden 2006. Det er ikke uenighet om at enkelte av sju av disse senere har blitt engasjert av X. Engasjementene har v\u00e6rt av ulik varighet.<\/p>\n

    As pensjonsrettigheter er nedfelt i Pensjonsavtalen. Det f\u00f8lger av denne at medlemmer med full opptjening p\u00e5 30 \u00e5rs ansettelsestid har rett til en alderspensjon som sammen med beregnet folketrygd utgj\u00f8r 66 prosent av arbeidstakerens sluttl\u00f8nn. Pensjonsordningen baserer seg p\u00e5 beregnet folketrygd, noe som inneb\u00e6rer at man m\u00e5 ha full opptjening i folketrygden for \u00e5 f\u00e5 utbetalt 66 prosent av sluttl\u00f8nn i permisjon.<\/p>\n

    A har v\u00e6rt ute av arbeidslivet i mange \u00e5r p\u00e5 grunn av omsorg for barn. Hun har ikke f\u00e5tt pensjonspoeng for disse \u00e5rene og mangler flere \u00e5r for \u00e5 f\u00e5 full opptjening i folketrygden. A er f\u00f8dt f\u00f8r 1954 og har dermed ikke rett til \u00e5 f\u00e5 godskrevet pensjonspoeng for omsorg for sm\u00e5 barn etter folketrygdloven \u00a7 3-16 f\u00f8rste ledd bokstav a, jf. folketrygdloven \u00a7 20-21, jf. \u00a7 20-1. A har derfor ikke rett til 66 prosent av sluttl\u00f8nnen i pensjon, men 53 prosent.<\/p>\n

    Partenes syn p\u00e5 saken<\/h2>\n

    A:<\/h3>\n

    A hevder at X handler i strid med arbeidsmilj\u00f8loven \u00a7 13-1 og likestillingsloven \u00a7 5 ved \u00e5 kreve at hun fratrer sin stilling.<\/p>\n

    Diskriminering p\u00e5 grunn av alder<\/p>\n

    A mener at det er arbeidsmilj\u00f8lovens regel om aldersgrense p\u00e5 70 \u00e5r som gjelder for opph\u00f8r p\u00e5 grunn av alder i X. Hun mener at X sin bedriftsansatte 67 \u00e5rsgrense ikke er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 et saklig form\u00e5l og dessuten uforholdsmessig inngripende, og at de tradisjonelle ulovfestede vilk\u00e5rene for bedriftsfastsatte aldersgrenser ikke er oppfylt.<\/p>\n

    A anf\u00f8rer at Gjensidige-dommen (Rt. 2011 s. 964), som fastslo at bedriftsfastsatte aldersgrenser p\u00e5 67 \u00e5r som utgangspunkt er lovlige, ikke lenger gir uttrykk for gjeldende rett. Hun mener at Helikopterpilot-dommen (Rt-2012- 219) har endret rettstilstanden og at det er denne dommen som gir uttrykk for gjeldende rett. Som f\u00f8lge av Helikopterpilot-dommen stilles det n\u00e5 sv\u00e6rt strenge krav til at aldersgrenser under 70 \u00e5r skal kunne anses for \u00e5 v\u00e6re n\u00f8dvendig og forholdsmessig.<\/p>\n

    A anf\u00f8rer ogs\u00e5 at rettstilstanden er endret ved at Norge har tiltr\u00e5dt ulike folkerettslige konvensjoner, herunder Den europeiske sosialpakt, og at Norge blant annet plikter \u00e5 verne alles rett til \u00e5 kunne arbeide i det yrket man har valgt og p\u00e5se at et arbeidsforhold ikke skal kunne avsluttes uten saklig grunn. Hun viser s\u00e6rlig til at ekspertkomiteen som forvalter Den europeiske sosialpakt enstemmig har kommet frem til at Norge har krenket Europar\u00e5dets konvensjon om sosiale rettigheter ved \u00e5 ha en lovfestet \u00f8vre aldersgrense for sj\u00f8folk p\u00e5 62 \u00e5r. A anf\u00f8rer at avgj\u00f8relsen inneholder viktige premisser som kan overf\u00f8res til n\u00e6rv\u00e6rende sak. Det vises ogs\u00e5 til at lovgiver har innsett at sj\u00f8mannslovens 62 \u00e5rsgrense ikke lenger kunne st\u00e5 seg i forhold til diskrimineringsforbudet og derfor valgte \u00e5 heve grensen til 70 \u00e5r. <\/p>\n

    A viser for \u00f8vrig til lovutvalgets kommentarer til Gjensidige-dommen i NOU 2012: 18 s. 161: <\/p>\n

    \u00abI Rt. 2011 s. 964 (Gjensidigedommen) ble en bedriftsintern aldersgrense p\u00e5 67 \u00e5r ansett \u00e5 v\u00e6re i overensstemmelse med direktivet. Helikopterpilotdommen synes imidlertid \u00e5 inneb\u00e6re at det stilles strengere krav til forholdsmessighetsvurderingen enn det retten la til grunn i Gjensidigedommen. Etter rettspraksis er det derfor noe uklart hvilken \u00e5pning det er for bedriftsinterne aldersgrenser.\u00bb<\/p>\n

    Hun bemerker ogs\u00e5 at Gjensidige-dommen er kritisert av professor Stein Evju i Nytt i Privatretten nr. 3\/2011, og av Kai Ove Roseth og Christel Kvalvik i tidsskriftet Arbeidsrett 2012 s. 142. Roseth og Kvalvik skriver f\u00f8lgende p\u00e5 s. 142 i artikkelen:<\/p>\n

    \u00abStrenge krav til n\u00f8dvendighet og forholdsmessighet gj\u00f8r at de hensyn som tradisjonelt har begrunnet en rekke aldersgrenser lavere enn den alminnelige aldersgrensen p\u00e5 70 \u00e5r sannsynligvis ikke lenger vil bli akseptert. I tillegg legges det etter Helikopter-dommen mer vekt p\u00e5 verdien av deltakelse i arbeidslivet enn det som var tilfellet tidligere.\u00bb<\/p>\n

    A anf\u00f8rer videre at innf\u00f8ringen av pensjonsreformen har betydning for vurderingen av aldersgrensers lovlighet. Pensjonsreformen ble innf\u00f8rt 1. januar 2011, alts\u00e5 etter at den aktuelle \u00aboppsigelsen\u00bb i Gjensidige-saken fant sted. A mener at reformen har medf\u00f8rt en endret rettstilstand ved at alderspensjon kan tjenes opp til 75 \u00e5r. Samtidig viser A til at det foreligger en rekke politiske signaler om at bedriftsfastsatte aldersgrenser under 70 \u00e5r st\u00e5r for fall.<\/p>\n

    N\u00e5r det gjelder den konkrete vurderingen av aldersgrensens saklighet, n\u00f8dvendighet og forholdsmessighet, mener A at H\u00f8yesteretts uttalelser i Helikopterpilot-dommen om at hensynet til en verdig avgang og avansementshensyn for yngre arbeidstakere m\u00e5tte vike for retten til \u00e5 kunne delta i arbeidslivet, kunne bruke sine ferdigheter og gj\u00f8re nytte for seg. Hun viser videre til at H\u00f8yesterett la vesentlig vekt p\u00e5 dommen i \u00abPrigge-saken\u00bb<\/p>\n

    (Sak C-447\/09), der EU-domstolen kom til at sikkerhetshensyn var et legitimt form\u00e5l, men at 60 \u00e5rsgrensen ikke var forholdsmessig da hensynet til luftfartssikkerhet var ivaretatt gjennom den offentlige sertifikatgrensen p\u00e5 65 \u00e5r. A viser til at EU-domstolen blant annet la vekt p\u00e5 at andre deler av Lufthansa-konsernet opererte med en 65 \u00e5rsgrense for piloter, hvilket ogs\u00e5 illustrerte at den lavere aldersgrense p\u00e5 60 \u00e5r ikke var n\u00f8dvendig. A mener at sistnevnte forhold er s\u00e6rlig relevant i n\u00e6rv\u00e6rende sak, hvor X kun viser til generelle overordnede sosialpolitiske form\u00e5l. I m\u00f8te 15. april 2013 opplyste X ved administrerende direkt\u00f8r at form\u00e5let med innf\u00f8ringen av aldersgrensen var \u00e5 gj\u00f8re en planlagt nedbemanning enklere. Administrerende direkt\u00f8r opplyste samtidig at X n\u00e5 var riktig bemannet og begrunnelsen for aldersgrensen er s\u00e5ledes ikke lenger til stede.<\/p>\n

    A anf\u00f8rer ogs\u00e5 at «overordnede sosialpolitiske form\u00e5l»; i den grad argumentet fortsatt skulle ha noen vekt, m\u00e5 anses ivaretatt gjennom arbeidsmilj\u00f8lovens ordin\u00e6re «aldersgrense» p\u00e5 70 \u00e5r, jf. arbeidsmilj\u00f8loven \u00a7 15- 13a. Aldersgrensen er derfor ikke n\u00f8dvendig for \u00e5 n\u00e5 de overordnede sosialpolitiske form\u00e5l.<\/p>\n

    A anf\u00f8rer videre at en god tjenestepensjon ikke n\u00f8dvendigvis tilsier at aldersgrensen er forholdsmessig. Hun viser til at H\u00f8yesterett i Helikopterpilotdommen presiserte at til tross for at pilotene hadde en sv\u00e6rt god pensjonsordning, hadde deltakelse i arbeidslivet og behovet for \u00e5 bruke ferdigheter og evner en selvstendig verdi.<\/p>\n

    A anf\u00f8rer videre at H\u00f8yesterett avslutningsvis vurderte forholdet til en god pensjonsordning og uttalte at det ikke var en direkte sammenheng mellom pensjonsordningen og aldersgrensen for tvungen avgang, da pilotene kunne beholde pensjonsordning og opptjeningstid selv om de fortsatte etter fylte 60 \u00e5r. Sistnevnte poeng gjelder ogs\u00e5 i n\u00e6rv\u00e6rende sak. <\/p>\n

    Selv om det i den aktuelle saken er snakk om en aldersgrense som er h\u00f8yere enn i Helikopterpilot-dommen, anf\u00f8rer A at H\u00f8yesteretts avgj\u00f8relse i Helikopterpilot-dommen er av stor betydning ved at H\u00f8yesterett legger vesentlig vekt p\u00e5 den individuelle arbeidstakers \u00f8nske om \u00e5 fortsette i arbeidslivet uavhengig av en god pensjonsordning. If\u00f8lge A er dette en kursendring fra tidligere h\u00f8yesterettsavgj\u00f8relser, herunder Gjensidige-dommen.<\/p>\n

    Det vises s\u00e6rskilt til H\u00f8yesteretts uttalelse i avsnitt 70:<\/p>\n

    \u00ab … deltakelse i arbeidslivet – og formodentlig s\u00e6rlig i en stilling man har hatt i en \u00e5rrekke – dekker flere behov enn selve inntekten, blant annet sosiale behov, behov for \u00e5 bruke sine ferdigheter og behov for \u00e5 gj\u00f8re nytte for seg.\u00bb <\/p>\n

    A mener videre at endringer i folketrygdloven om pensjonsopptjening har betydning for aldersgrensens forholdsmessighet. Hun viser til at folketrygdloven er vesentlig endret etter innf\u00f8ring av pensjonsreformen fra og med 1. januar 2011, hvoretter pensjon kan opptjenes til fylte 75 \u00e5r, jf. folketrygdloven \u00a7 20-5. Xs 67 \u00e5rs grense hindrer derved A og mange andre ansatte i \u00e5 f\u00e5 full opptjening i Folketrygden.<\/p>\n

    A hevder uansett at ingen av de tre tradisjonelle vilk\u00e5rene som H\u00f8yesterett vurderte i Gjensidige-dommen, er oppfylt. Hun anf\u00f8rer at aldersgrensen p\u00e5 67 \u00e5r i X verken er tilstrekkelig kommunisert eller konsekvent praktisert, og at pensjonsordningen ikke er god.<\/p>\n

    Hun bestrider arbeidsgiverens p\u00e5stand om at det er gitt god informasjon om dette p\u00e5 allm\u00f8ter, da hun hevder at det ikke er gitt slik informasjon p\u00e5 noen de allm\u00f8tene hun har v\u00e6rt til stede p\u00e5. Hun mener dessuten at ledelsen uansett burde s\u00f8rget for at s\u00e5 viktig informasjon gis skriftlig. Hun hevder at hun tidligere har s\u00f8kt p\u00e5 virksomhetens intranett for \u00e5 finne informasjon om aldersgrenser, men at det ikke fremgikk her at X har en aldersgrense med plikt til fratreden ved 67 \u00e5r. A hevder at det tvert imot fulgte av regelverket at det er mulig \u00e5 fortsette utover 67 \u00e5r. Informasjon om aldersgrense for fratreden ble, if\u00f8lge A, f\u00f8rst lagt ut etter 1. mars 2013, det vil si etter at hun mottok varsel om fratreden. A mener uansett at Sambandet, som endres fortl\u00f8pende, ikke er egnet for \u00e5 gi informasjon om et s\u00e5 vesentlig forhold. A mener p\u00e5 bakgrunn av dette at vilk\u00e5ret om at aldersgrensen m\u00e5 v\u00e6re tilstrekkelig kommunisert, ikke er oppfylt.<\/p>\n

    If\u00f8lge A er heller ikke vilk\u00e5ret om konsekvent praktisering oppfylt.<\/p>\n

    A opplyser at hun er kjent med at flere personer i X har fortsatt \u00e5 arbeide i kortere eller lengre tid for virksomheten etter fylte 67 \u00e5r. Hun viser blant annet til tre tidligere direkt\u00f8rer som stod i arbeid til de var 70 \u00e5r, samt bransjesjef som etter fylte 67 \u00e5r vil arbeide som konsulent for X.<\/p>\n

    A hevder ogs\u00e5 at konsekvensene for henne ved \u00e5 m\u00e5tte slutte ved 67 \u00e5r utgj\u00f8r et betydelig \u00f8konomisk tap, og at tjenestepensjonsordningen ikke kan karakteriseres som en god ordning for henne. N\u00e5r det gjelder Gjensidigedommen hevdes at vilk\u00e5rene om en sv\u00e6rt god pensjonsordning i hennes tilfelle ikke er oppfylt n\u00e5r levealdersjusteringen tas i betraktning.<\/p>\n

    Kj\u00f8nnsdiskriminering<\/p>\n

    A har ogs\u00e5 p\u00e5beropt at 67 \u00e5rs grensen er i strid med likestillingsloven \u00a7 4, jf. \u00a7 3. Hun viser til at personer f\u00f8dt f\u00f8r 1954 ikke f\u00e5r godskrevet pensjonspoeng for omsorgsarbeid. A har hatt omsorg for barn under sju \u00e5r f\u00f8r 1992 og f\u00e5r, i motsetning til kvinner f\u00f8dt etter 1954, ikke godskrevet pensjonspoeng for omsorgsarbeidet. A mener det er liten tvil om at det er kvinner og ikke menn som rammes av denne regelen. A vil s\u00e5ledes komme d\u00e5rligere ut pensjonsmessig enn mannlige kollegaer, da tjenestepensjonsordningen i NHO er basert p\u00e5 beregnet folketrygd med krav om 40 \u00e5rs opptjening for \u00e5 f\u00e5 66 % av sluttl\u00f8nn.<\/p>\n

    Pensjonsordningen gj\u00f8r at A vil motta pensjon som er ca. 53 % av sluttl\u00f8nn. A er kjent med at \u00abgruppesynspunktet\u00bb er lagt til grunn av EU-domstolen ved enkelte lovbestemte aldersgrenser, men tar avstand fra et slikt synspunkt hva gjelder bedriftsfastsatte aldersgrenser. Under enhver omstendighet gjelder ikke \u00abgruppesynspunktet\u00bb i forhold til likestillingsloven \u00a7 3.<\/p>\n

    X:<\/h3>\n

    X avviser p\u00e5standen om diskriminering p\u00e5 grunn av alder og kj\u00f8nn i forbindelse med virksomhetens aldersgrense. <\/p>\n

    X bestrider at rettstilstanden er endret n\u00e5r det gjelder sp\u00f8rsm\u00e5let om lovligheten av bedriftsfastsatte aldersgrenser p\u00e5 67 \u00e5r. X hevder at det ikke er noe i Helikopterpilot-dommen som tilsier at H\u00f8yesterett har ment \u00e5 endre rettstilstanden, eller g\u00e5 bort fra den vurdering som H\u00f8yesterett la til grunn i Gjensidige-dommen. If\u00f8lge X tar H\u00f8yesterett ikke avstand fra Gjensidige-dommen, og det er ikke grunnlag for \u00e5 g\u00e5 bort fra verken saklighetsvurderingen eller uforholdsmessighetsvurderingen som er oppstilt i Gjensidige-dommen. X mener Helikopterpilotdommens faktum ikke er sammenlignbart med foreliggende sak, da Helikopterpilot-dommen gjaldt en tariffastsatt aldersgrense p\u00e5 60 \u00e5r. En aldersgrense p\u00e5 60 \u00e5r medf\u00f8rer et st\u00f8rre inngrep enn en 67-\u00e5rsgrense, og stiller dermed strengere krav til at forskjellsbehandlingen er n\u00f8dvendig og forholdsmessig.<\/p>\n

    X bestrider videre at \u00f8kt aldersgrense for skipsansatte, fra 62 til 70 \u00e5r, er relevant i denne saken. X anf\u00f8rer at lovgiver har v\u00e6rt klar p\u00e5 at bedriftsinterne aldersgrenser skal v\u00e6re tillatt. X viser til NOU 2012:18 side 162 hvor det uttales at \u00ab\u2026for eksempel v\u00e6re fastsatt i tariffavtaler eller ved bedriftsinterne ordninger\u00bb.<\/p>\n

    X bestrider videre As p\u00e5stand om at avgj\u00f8relsen etter Den europeiske sosialpakt endrer rettstilstanden hva gjelder bedriftsansatte aldersgrenser. X hevder at heller ikke pensjonsreformen i seg selv foranlediger en rettsendring. X bemerker at H\u00f8yesterett var kjent med endringen i folketrygdloven og tjenestepensjonsordningen da Gjensidige-dommen ble avsagt.<\/p>\n

    X viser i sin redegj\u00f8relse til at aldersgrensen er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 et saklig form\u00e5l, da det er de allmenne sosialpolitiske form\u00e5l, slik disse n\u00e6rmere er definert av den norske stat, som kan legitimere forskjellsbehandling. Fordi slike allmenne sosialpolitiske form\u00e5l skiller seg fra individuelle begrunnelser som er s\u00e6regne for den enkelte arbeidsgiver, jf. sak C-388\/07 (Age Concern), er det ikke opp til X \u00e5 oppstille en egen begrunnelse for den praktiserte aldersgrensen. X viser til at H\u00f8yesterett i Gjensidige-dommen la til grunn at bedriftsfastsatte aldersgrenser p\u00e5 67 \u00e5r forf\u00f8lger allmenne sosialpolitiske form\u00e5l, blant annet under henvisning til arbeidsdeling mellom generasjonene og at slike aldersgrenser er objektivt og rimelig begrunnet i legitime form\u00e5l. Den bedriftsansatte aldersgrensen i X fyller de funksjoner som er oppstilt som saklige form\u00e5l, nemlig arbeidsdeling mellom generasjonene og bemanningstilpasning basert p\u00e5 naturlig aldersavgang.<\/p>\n

    X kan ikke se at det foreligger noen mindre inngripende tiltak som kan benyttes for \u00e5 oppn\u00e5 de allmenne sosialpolitiske hensyn aldersgrensen skal ivareta.<\/p>\n

    N\u00e5r det gjelder de konsekvenser den praktiserte aldersgrense f\u00e5r for klager i vurderingen av lovstridigheten av aldersgrensen, hevder X at forholdsmessighetsvurderingen ikke kan knyttes opp mot hvordan aldersgrensen rammer den enkelte. X viser til at EU-domstolen har akseptert at uforholdsmessighetsvurderingen ved en aldersgrense gjennomf\u00f8res med utgangspunkt i gruppen som forskjellsbehandles, jf. sak C-411\/05 (de la Villa). Hvordan en aldersgrense rammer den enkelte i gruppen er, if\u00f8lge X, dermed mindre relevant. X p\u00e5peker ogs\u00e5 at forholdsmessighetsvurderingen m\u00e5 foretas generelt, og ikke individuelt, ogs\u00e5 sett ut fra systembetraktninger og konsekvenshensyn. Det vil f\u00f8re til en sv\u00e6rt lite forutberegnelig og konsistent praksis dersom man i hvert tilfelle skal legge avgj\u00f8rende vekt p\u00e5 individuelle utslag.<\/p>\n

    X hevder derfor at aldersgrensen i seg selv ikke er uforholdsmessig inngripende for den gruppen arbeidstakere den gjelder, da organisasjonen tilbyr en god tjenestepensjonsordning. <\/p>\n

    Selv om man mot formodning skulle foreta en individuell forholdsmessighetsvurdering, mener X at aldersgrensen uansett ikke vil v\u00e6re uforholdsmessig inngripende for klager. X anf\u00f8rer at forholdsmessighetsvurderingen i s\u00e5 fall m\u00e5 ses i lys av tjenestepensjonsordningen som X tilbyr, og ikke folketrygden, all den tid X ikke kan holdes ansvarlig for ansattes manglende opptjening i folketrygden. X anf\u00f8rer at klagers alderspensjon ved fylte 67 \u00e5r er god, ogs\u00e5 n\u00e5r den reduserte opptjeningen i folketrygdloven tas i betraktning.<\/p>\n

    X anf\u00f8rer videre at de tre tradisjonelle vilk\u00e5rene for bedriftsfastsatte aldersgrenser er oppfylt. X anf\u00f8rer at det ikke kan v\u00e6re noen tvil om at aldersgrensen har v\u00e6rt, og er, kjent blant de ansatte. If\u00f8lge X har aldersgrensen blitt formidlet til de ansatte blant annet p\u00e5 allm\u00f8ter, og formidlet til arbeidstakergruppen i forbindelse med 13 avslutninger for ansatte som har g\u00e5tt av grunnet aldersgrensen, samt via flere medarbeidersamtaler og skriftlig informasjon p\u00e5 \u00abSambandet\u00bb. X hevder at arbeidsgiver ikke trenger \u00e5 f\u00f8re bevis for at hver enkelt arbeidstaker har forst\u00e5tt at det gjelder en aldersgrense i organisasjonen. Det er tilstrekkelig at aldersgrensen er gjort alminnelig kjent blant de ansatte.<\/p>\n

    Videre anf\u00f8rer X at aldersgrensen er konsekvent praktisert. If\u00f8lge X har alle i X som har v\u00e6rt arbeidstakere ved fylte 67 \u00e5r, avsluttet sitt ansettelsesforhold ved oppn\u00e5dd aldersgrense. X opplyser at 13 ansatte har g\u00e5tt av grunnet oppn\u00e5dd aldersgrense i perioden fra etablering av X 1. januar 2006 til dags dato.<\/p>\n

    X opplyser at de har engasjert noen av pensjonistene i kortere perioder grunnet blant annet vanskelig tilgang til de spesielle kvalifikasjoner som kan yte den tidsbegrensede bistand virksomheten er avhengig av. If\u00f8lge X har oppdragene v\u00e6rt av sv\u00e6rt begrenset omfang, b\u00e5de i karakter og tid. X opplyser at de ogs\u00e5 har benyttet seg av pensjonister som eksterne konsulenter gjennom selskap som tilbyr tjenester til X. Bakgrunnen for disse tilknytningene er at X er avhengig av \u00e5 kj\u00f8pe tjenester for begrensede tidsperioder. If\u00f8lge X har tidligere ansatte i X f\u00e5tt mulighet til \u00e5 konkurrere p\u00e5 korte oppdrag gjennom tidsbegrensede konsulentavtaler\/leverand\u00f8ravtaler p\u00e5 lik linje med andre eksterne konsulenter\/ leverand\u00f8rer. X hevder at ingen har blitt reengasjert p\u00e5 fulltid og at engasjementene ikke har v\u00e6rt en videref\u00f8ring av den stilling vedkommende hadde f\u00f8r pensjonering. X anf\u00f8rer at det at man i enkelte tilfeller velger, p\u00e5 bakgrunn av virksomhetens art og behov, \u00e5 nyttiggj\u00f8re seg av tjenester fra tidligere ansatte, ikke endrer det faktum at aldersgrensen p\u00e5 67 \u00e5r er konsekvent praktisert i X.<\/p>\n

    X bestrider videre As p\u00e5stand om at tjenestepensjonen ikke kan anses som god. X viser til at A er medlem av den lukkede ytelsesbaserte tjenestepensjonsordningen i X, som ved fullt opptjening p\u00e5 30 \u00e5rs ansettelsestid berettiger medlemmene til en alderspensjon som sammen med beregnet folketrygd utgj\u00f8r 66 % av arbeidstakerens sluttl\u00f8nn (begrenset oppad til 12G). X viser til Gjensidige-dommen, der en ytelsesordning p\u00e5 70 prosent ble ansett som «meget god». X mener derfor at tjenestepensjonsordningen i X klart oppfyller vilk\u00e5ret om \u00e5 v\u00e6re «tilfredsstillende».<\/p>\n

    Kj\u00f8nnsdiskriminering<\/p>\n

    N\u00e5r det gjelder As anf\u00f8rsel om at hun behandles i strid med likestillingsloven ved at hun p\u00e5 grunn av omsorgsoppgaver har kommet d\u00e5rligere ut pensjonsmessig enn mannlige kolleger, fremholder X at slik effekt utelukkende skyldes folketrygdens regler, og ikke tjenestepensjonsordningen eller aldersgrensen i X. X hevder at arbeidsgiver ikke kan holdes ansvarlig for eventuell forskjellsbehandling som skyldes statlig innf\u00f8rte lover og regler, og at X derfor ikke er korrekt ansvarssubjekt i en klage om diskriminering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn. N\u00e5r en ellers kj\u00f8nnsn\u00f8ytral pensjonsordning samordnes med folketrygden, kan ikke det inneb\u00e6re at arbeidsgiver m\u00e5 b\u00e6re risikoen for at endringer i den statlige fastsatte folketrygden kan sl\u00e5 ulikt ut for den enkelte.<\/p>\n

    Rettslig grunnlag<\/h2>\n

    Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med arbeidsmilj\u00f8loven og\/eller likestillingsloven, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 annet ledd nr. 4 og 1.<\/p>\n

    Arbeidsmilj\u00f8loven<\/h3>\n

    Arbeidsmilj\u00f8loven \u00a7 13-1 forbyr direkte og indirekte diskriminering p\u00e5 grunn av blant annet alder. <\/p>\n

    Det f\u00f8lger av arbeidsmilj\u00f8loven \u00a7 13-3 annet ledd at aldersdiskriminering unntaksvis er tillatt. Bestemmelsen lyder slik: <\/p>\n

    \u00abForskjellsbehandling som er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 et saklig form\u00e5l og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles er ikke i strid med forbudet mot (\u2026) diskriminering p\u00e5 grunn av alder \u2026\u00bb<\/p>\n

    Direktiv 2000\/78 og praksis fra EU-domstolen<\/h3>\n

    Arbeidsmilj\u00f8loven kapittel 13 gjennomf\u00f8rer direktivet 2000\/78\/EF (Rammedirektivet). Arbeidsmilj\u00f8loven \u00a7 13-1 og \u00a7 13-3 m\u00e5 derfor tolkes i tr\u00e5d med dette direktivet, og praksis fra EU-domstolen m\u00e5 tillegges stor vekt i sp\u00f8rsm\u00e5let om lovligheten av \u00f8vre aldersgrenser i arbeidslivet.<\/p>\n

    Praksis fra H\u00f8yesterett<\/h3>\n

    Det har de siste \u00e5rene blitt avsagt dommer fra H\u00f8yesterett som gjelder aldersgrenser for tvungen avgang og som er relevante for ombudets vurdering i saken mellom A og X. Disse dommene er Rt. 2010 s. 202 (Kystlinkdommen), Rt. 2011 s. 964 (Gjensidige-dommen) og Rt. 2012 s. 219 (Helikopterpilot-dommen). Det er s\u00e6rlig Gjensidige-dommen og Helikopterpilot-dommen som st\u00e5r sentralt i partenes anf\u00f8rsler, og som f\u00e5r betydning for ombudets vurdering. <\/p>\n

    I Gjensidige-dommen var partene enige om at de tre tradisjonelle, ulovfestede vilk\u00e5rene for bedriftsfastsatte aldersgrenser var oppfylt, det vil si at aldersgrensen var konsekvent praktisert, at den var kjent blant de ansatte og at de ansatte mottok en tilfredsstillende tjenestepensjon ved avgang. Problemstillingen i saken var om gjennomf\u00f8ringen av R\u00e5dsdirektiv 2000\/78\/EF og innf\u00f8ringen av aldersdiskrimineringsvernet i arbeidsmilj\u00f8loven \u00a7 13-1 medf\u00f8rte at aldersgrensen ikke lenger var gyldig. H\u00f8yesterett fant i denne saken at den bedriftsfastsatte aldersgrensen p\u00e5 67 \u00e5r var lovlig. H\u00f8yesterett la i dommen stor vekt p\u00e5 EU-domstolens vurderinger i sak C-45\/09 (Rosenbladtdommen).<\/p>\n

    Helikopterpilot-dommen gjaldt en tariff-fastsatt aldersgrense p\u00e5 60 \u00e5r for helikopterpiloter. Den offentligrettslige aldersgrensen for piloter var p\u00e5 65 \u00e5r. H\u00f8yesterett fant i denne saken at aldersgrensen var i strid med arbeidsmilj\u00f8loven. Helikopterpilot-dommen tok utgangspunkt i EU-domstolens sak C-447\/09 (Prigge-dommen), som ogs\u00e5 gjaldt aldersgrenser for piloter. H\u00f8yesterett kom etter en n\u00f8dvendighets- og forholdsmessighetsvurdering frem til at aldersgrensen var ulovlig.<\/p>\n

    Forvaltningspraksis<\/h3>\n

    Likestillings- og diskrimineringsombudet har nylig avgitt uttalelse i en sak om en tariff-fastsatt aldersgrense p\u00e5 67 \u00e5r (sak 13\/1490). Ombudet konkluderte i sin uttalelse med at aldersgrensen var i strid med arbeidsmilj\u00f8loven \u00a7 13-1. Ombudet fant at Helikopterpilot-dommen medf\u00f8rer at det m\u00e5 foretas en mer konkret n\u00f8dvendighets- og forholdsmessighetsvurdering enn det man la til grunn tidligere. Ombudet fant at disse to vilk\u00e5rene ikke var oppfylt i den aktuelle saken.<\/p>\n

    Likestillingsloven<\/p>\n

    Likestillingsloven forbyr diskriminering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn, jf. \u00a7 5 f\u00f8rste ledd f\u00f8rste punktum. <\/p>\n

    Med diskriminering menes direkte og indirekte forskjellsbehandling som ikke er lovlig etter unntaksbestemmelsen i \u00a7 6 eller bestemmelsen om positiv s\u00e6rbehandling i \u00a7 7.<\/p>\n

    Med direkte forskjellsbehandling menes at en handling eller unnlatelse har som form\u00e5l eller virkning at en person blir behandlet d\u00e5rligere enn andre i tilsvarende situasjon, og at dette skyldes kj\u00f8nn, jf. \u00a7 5 andre ledd andre punktum.<\/p>\n

    Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende n\u00f8ytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som f\u00f8rer til at personer stilles d\u00e5rligere enn andre, og at dette skjer p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn, jf. \u00a7 5 andre ledd tredje punktum.<\/p>\n

    Forskjellsbehandling er ikke i strid med diskrimineringsforbudet n\u00e5r den har et saklig form\u00e5l, den er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 form\u00e5let og det er et rimelig forhold mellom det man \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5 og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den eller de som stilles d\u00e5rligere, jf. \u00a7 6. <\/p>\n

    Diskrimineringsforbudet gjelder alle sider av et ansettelsesforhold, jf. \u00a7 17. Dette omfatter blant annet opph\u00f8r av ansettelsesforholdet. <\/p>\n

    Bevisbyrderegelen<\/p>\n

    Dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at det har skjedd diskriminering, skal det legges til grunn at diskriminering har funnet sted, hvis ikke arbeidsgiver sannsynliggj\u00f8r at det likevel ikke har skjedd diskriminering, jf. arbeidsmilj\u00f8loven \u00a7 13-8 og likestillingsloven \u00a7 27.<\/p>\n

    En p\u00e5stand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er \u201dgrunn til \u00e5 tro\u201d at diskriminering er skjedd. P\u00e5standen m\u00e5 st\u00f8ttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for \u00f8vrig. <\/p>\n

    Ombudets vurdering<\/h2>\n

    Ombudet skal ta stilling til om X sin aldersgrense p\u00e5 67 \u00e5r er i strid med forbudet mot aldersdiskriminering i arbeidsmilj\u00f8loven \u00a7 13-1, jf. \u00a7 13-3 annet ledd og likestillingsloven \u00a7 5. Ombudet skal ogs\u00e5 ta stilling til om praktiseringen av aldersgrensen har f\u00f8rt til at A er blitt diskriminert, jf. likestillingsloven av 9. juni 1978 \u00a7 4, jf. \u00a7 3.<\/p>\n

    Sp\u00f8rsm\u00e5let om aldersgrensen er i strid med arbeidsmilj\u00f8loven \u00a7 13-1 Det f\u00f8lger av arbeidsmilj\u00f8loven (aml.) \u00a7 15-13 a) at arbeidsforhold kan bringes til opph\u00f8r n\u00e5r arbeidstakere fyller 70 \u00e5r og lavere aldersgrense kan f\u00f8lge av annet grunnlag n\u00e5r grensen er saklig begrunnet. Ombudet har ikke kompetanse til \u00e5 vurdere om aldersgrensen er i overenstemmelse med aml \u00a7 15-13 a). Det ombudet skal ta stilling til er om aldersgrensen er i strid med forbudet mot aldersdiskriminering i aml \u00a7 13-1. Dr\u00f8ftingen av vilk\u00e5rene som f\u00f8lger av aml \u00a7 15-13 a) vil imidlertid komme inn under ombudets vurdering etter \u00a7 13-1 og \u00a7 13-3 annet ledd.<\/p>\n

    Tvungen avgang ved fylte 67 \u00e5r utgj\u00f8r en forskjellsbehandling av arbeidstakere p\u00e5 grunn av alder. Slik forskjellsbehandling er omfattet av forbudet mot direkte diskriminering i arbeidsmilj\u00f8loven \u00a7 13-1 f\u00f8rste ledd. Sp\u00f8rsm\u00e5let ombudet skal vurdere er om aldersgrensen likevel er lovlig i henhold til unntaksbestemmelsen i lovens \u00a7 13-3 annet ledd. Siden det er konstatert at det foreligger en direkte forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av alder, er det X som m\u00e5 sannsynliggj\u00f8re at forskjellsbehandlingen er saklig, n\u00f8dvendig og forholdsmessig, jf. aml. \u00a7 13-8.<\/p>\n

    Som nevnt ovenfor, foreligger det flere avgj\u00f8relser fra H\u00f8yesterett som ber\u00f8rer sp\u00f8rsm\u00e5let om aldersgrensers lovlighet. Etter ombudets syn har den siste avgj\u00f8relsen fra H\u00f8yesterett, den s\u00e5kalte Helikopterpilot-dommen, f\u00f8rt til at rettstilstanden n\u00e5r det gjelder lovligheten av aldersgrenser har fremst\u00e5tt som uklar. Som nevnt har Likestillings- og diskrimineringsombudet nylig avgitt en uttalelse vedr\u00f8rende dette sp\u00f8rsm\u00e5let, der ombudet uttalte at ombudet mener rettstilstanden er endret som f\u00f8lge av Helikopterpilot-dommen. Siden ombudets uttalelse er helt ny og gjelder et tilsvarende forhold, vil ombudets uttalelse ha stor relevans i ombudets vurdering av aldersgrensen p\u00e5 67 \u00e5r i X.<\/p>\n

    Har aldersgrensen p\u00e5 67 \u00e5r et saklig form\u00e5l?<\/p>\n

    Det f\u00f8rste ombudet m\u00e5 ta stilling til etter dette er om den bedriftsfastsatte aldersgrensen p\u00e5 67 \u00e5r har et saklig form\u00e5l, jf. aml \u00a7 13-3 annet ledd. X viser til at aldersgrensen p\u00e5 67 \u00e5r er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 de allmenne sosialpolitiske form\u00e5l, nemlig arbeidsdeling mellom generasjonene og bemanningstilpasning basert p\u00e5 naturlig aldersavgang.<\/p>\n

    I Norge har det v\u00e6rt lang tradisjon for \u00e5 begrunne 67-\u00e5rsgrenser i sosialpolitiske hensyn slik som hensynet til verdig avgang, arbeidsdeling mellom generasjonene og forutsigbarhet for arbeidsgiver. Det g\u00e5r frem av rammedirektivet artikkel 6 at sosialpolitiske hensyn utgj\u00f8r saklige form\u00e5l. Dette er ogs\u00e5 lagt til grunn av b\u00e5de EU-domstolen og H\u00f8yesterett i Gjensidigedommen og Helikopterpilot-dommen. Ombudet finner imidlertid ikke grunn til \u00e5 g\u00e5 n\u00e6rmere inn i saklighetsvurderingen i v\u00e5r sak, da det avgj\u00f8rende for ombudets vurdering er om aldersgrensen er n\u00f8dvendig og forholdsmessighet, jf. aml. \u00a7 13-3 annet ledd.<\/p>\n

    Er aldersgrensen n\u00f8dvendig og forholdsmessig?<\/p>\n

    A har anf\u00f8rt at aldersgrense n\u00e5 67 \u00e5r verken er n\u00f8dvendig eller forholdsmessig. Hun viser til at Helikopterpilot-dommen har medf\u00f8rt en endret rettstilstand, som inneb\u00e6rer at aldersgrenser m\u00e5 underlegges en langt mer grundig og konkret vurdering av n\u00f8dvendigheten og forholdsmessigheten enn det H\u00f8yesterett gjorde i Gjensidige-dommen. X har bestridt dette.<\/p>\n

    X er uenig i at rettstilstanden er endret, og mener at det ikke er opp til X \u00e5 oppstille en begrunnelse for den praktiserte aldersgrensen, da slike interne begrunnelser ikke vil v\u00e6re relevante for om aldersgrensen oppfyller vilk\u00e5rene i aml \u00a7 13-3. Det avgj\u00f8rende er, if\u00f8lge X, at aldersgrensen er n\u00f8dvendig for \u00e5 n\u00e5 de sosialpolitiske form\u00e5l og om form\u00e5lene kan oppn\u00e5s med andre mindre inngripende inngrep. X mener alts\u00e5 at n\u00f8dvendighets- og forholdsmessighetsvurderingen skal v\u00e6re generell, og at dette er i tr\u00e5d med H\u00f8yesteretts avgj\u00f8relse i Gjensidige-dommen, som, if\u00f8lge X, fortsatt er gjeldende rett.<\/p>\n

    F\u00f8r ombudet g\u00e5r inn i n\u00f8dvendighets- og forholdsmessighetsvurderingen, m\u00e5 ombudet derfor ta stilling til om det etter gjeldende rett skal foretas en slik konkret n\u00f8dvendighets- og forholdsmessighetsvurdering. <\/p>\n

    Som X har p\u00e5pekt, foretar ikke H\u00f8yesterett en grundig vurdering av n\u00f8dvendigheten og forholdsmessigheten av den bedriftsfastsatte 67-\u00e5rsgrensen i Gjensidige-dommen. Dette har den ogs\u00e5 av enkelte blitt kritisert for. Forholdsmessighets- og n\u00f8dvendighetsvurderingen i Helikopterpilotdommen er langt grundigere. Denne problemstillingen er ikke tidligere vurdert av domstolene og det er uenighet mellom partene i v\u00e5r sak om denne problemstillingen. Det var det ogs\u00e5 i den tidligere nevnte ombudets sak 13\/1490. Ombudet kom i denne saken frem til at Helikopterpilotdommen har f\u00f8rt til at n\u00f8dvendighets- og forholdsmessighetsvurderingen av aldersgrenser p\u00e5 67 \u00e5r m\u00e5 underlegges en konkret og grundig n\u00f8dvendighets- og forholdsmessighetsvurdering etter aml. \u00a7 13-3 annet ledd, og at Helikopterpilotdommen dermed gir uttrykk for gjeldende rett. I uttalelsen dr\u00f8ftet ombudet hvorvidt det hadde betydning for saken at Helikopterpilot-dommen gjaldt en aldersgrense som var langt lavere enn den aktuelle 67-\u00e5rsgrensen som var gjenstand for vurdering i sak 13\/1490. Ombudet fant imidlertid at H\u00f8yesteretts vurderinger i saken fremstod som overordnede og prinsipielle og at de derfor m\u00e5tte f\u00e5 anvendelse utover det konkrete forholdet saken gjaldt.<\/p>\n

    Ombudet uttrykte dette slik: <\/p>\n

    \u00abEtter ombudets syn er H\u00f8yesteretts tiln\u00e6rming til diskrimineringssp\u00f8rsm\u00e5let i Helikopterpilot-dommen mest i overenstemmelse med de grunnleggende diskrimineringsrettslige prinsipper slik disse kommer til uttrykk i b\u00e5de nasjonalt diskrimineringslovverk og internasjonale menneskerettigheter, ved at H\u00f8yesterett i Helikopterpilot-dommen legger avgj\u00f8rende vekt p\u00e5 en konkret n\u00f8dvendighets- og forholdsmessighetsvurdering. Det f\u00f8lger uttrykkelig av arbeidsmilj\u00f8loven \u00a7 13-3 at b\u00e5de kravene om n\u00f8dvendighet og forholdsmessighet m\u00e5 v\u00e6re oppfylt for at det er lovlig \u00e5 gj\u00f8re unntak fra aldersdiskrimineringsforbudet. En n\u00f8dvendighets- og forholdsmessighetsvurdering m\u00e5 ta utgangspunkt i om det foreligger andre og mindre inngripende virkemidler for NRK for \u00e5 oppfylle de angitte saklige form\u00e5l, samt ta utgangspunkt i en konkret avveining av arbeidsgivers behov for den aktuelle aldersgrensen vurdert opp mot arbeidstakernes interesser. <\/p>\n

    Selv om det for de fleste vil v\u00e6re betydelig mer belastende \u00e5 bli tvunget ut av arbeidslivet ved fylte 60 \u00e5r enn ved fylte 67 \u00e5r, kan det ogs\u00e5 tvungen avgang ved 67 \u00e5r v\u00e6re inngripende. Den konkrete forskjellen mellom 60 og 67 \u00e5r tilsier derfor ikke at H\u00f8yesteretts vurdering i Helikopterpilot-dommen blir irrelevante for v\u00e5r sak. Hvor lav aldersgrensen er satt i den enkelte sak vil imidlertid kunne ha betydning for den konkrete forholdsmessighetsvurderingen som m\u00e5 foretas, og en sv\u00e6rt lav aldersgrense vil lettere v\u00e6re uforholdsmessig enn en h\u00f8y aldersgrense.\u00bb <\/p>\n

    Ombudet la alts\u00e5 til grunn at det som det klare utgangspunkt m\u00e5 foretas en konkret n\u00f8dvendighets- og forholdsmessighetsvurdering av den aktuelle 67-\u00e5rsgrensen. Siden sp\u00f8rsm\u00e5let om forholdet mellom Gjensidige-dommen og Helikopterpilot-dommen ikke har v\u00e6rt behandlet av domstolene, og forel\u00f8pig heller ikke av Likestillings- og diskrimineringsnemnda, og det heller ikke foreligger andre rettskilder som gir noen entydig forst\u00e5else av sp\u00f8rsm\u00e5let, vil ombudets uttalelse i utgangspunktet v\u00e6re f\u00f8rende for ombudets vurdering i den foreliggende saken. At den aktuelle aldersgrensen er bedriftsfastsatt, mens aldersgrensen i Helikopterpilot-dommen og i ombudets sak 13\/1490 var fastsatt i tariffavtale, tilsier etter ombudets syn ikke at aldersgrensen ikke skal underlegges en konkret n\u00f8dvendighets- og forholdsmessighetsvurdering. <\/p>\n

    H\u00f8yesterett uttalte i Helikopterpilotdommen premiss 72 at: <\/p>\n

    \u00abJeg kan heller ikke se at partene i arbeidslivet skal ha st\u00f8rre frihet enn arbeidsgiveren til \u00e5 sette til side forbudet mot forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av alder for \u00e5 gi yngre arbeidstakere raskere avansement.\u00bb <\/p>\n

    Sp\u00f8rsm\u00e5let var alts\u00e5 om det at aldersgrensen fulgte av en tariffavtale tilsa at adgangen til \u00e5 forskjellsbehandle p\u00e5 grunn av alder skulle v\u00e6re st\u00f8rre enn dersom den ikke var fastsatt gjennom avtale. H\u00f8yesterett fant at arbeidslivets parter ikke skulle ha st\u00f8rre frihet til \u00e5 forskjellsbehandle p\u00e5 grunn av alder enn arbeidsgiveren. Ombudet la det samme til grunn i sin uttalelse i sak 13\/1490. I tr\u00e5d med dette vil alts\u00e5 bedriftsfastsatte aldersgrenser ogs\u00e5 m\u00e5tte underlegges en konkret n\u00f8dvendighets- og forholdsmessighetsvurdering som f\u00f8lge av Helikopterpilot-dommen. Etter ombudets syn er slike vurderinger s\u00e6rlig viktige ved bedriftsfastsatte aldersgrenser, da forhandlingselementet ofte vil v\u00e6re frav\u00e6rende.<\/p>\n

    Ombudet vil derfor, i tr\u00e5d med sin nylig avgitte uttalelse, foreta en konkret n\u00f8dvendighets- og forholdsmessighetsvurdering. I denne vurderingen vil de hensyn som ble vektlagt av H\u00f8yesterett i den konkrete n\u00f8dvendighets- og forholdsmessighetsvurderingen i Helikopterpilot-dommen, tillegges betydelig vekt.<\/p>\n

    Det f\u00f8rste ombudet m\u00e5 ta stilling til er om den bedriftsfastsatte 67-\u00e5rsgrensen fremst\u00e5r som n\u00f8dvendig, jf. aml. \u00a7 13-3 annet ledd. <\/p>\n

    N\u00e5r ombudet skal vurdere aldersgrensens n\u00f8dvendighet, er det vesentlig \u00e5 vurdere denne opp mot den lovfastsatte 70-\u00e5rsgrensen i aml. \u00a7 15-13a). Etter ombudets syn har en slik sammenligning st\u00f8tte i Helikopterpilot-dommen, der aldersgrensens n\u00f8dvendighet ble sett opp mot den offentligrettslige \u00f8vre aldersgrensen p\u00e5 65 \u00e5r.<\/p>\n

    I ovennevnte sak (13\/1490) la ombudet til grunn at den lovfastsatte aldersgrense p\u00e5 70 \u00e5r etter aml. \u00a7 15- 13a) vil v\u00e6re tilstrekkelig til \u00e5 ivareta de form\u00e5l som lovgiver per i dag anerkjenner som saklige hensyn. Ombudet viste til at det f\u00f8lger av arbeidsmilj\u00f8lovens forarbeider (Ot.prp. nr. 54 (2008-2009)) at denne aldersgrensen er legitimert av hensynet til verdig avgang, sysselsettingspolitiske hensyn og generasjonsdeling p\u00e5 arbeidsmarkedet og forutsigbarhet for arbeidsgivere. Ombudet fant at den aktuelle aldersgrensen ikke ivaretok andre form\u00e5l enn den lovbestemte grensen, og at dette tilsa at aldersgrensen p\u00e5 67 \u00e5r ikke var n\u00f8dvendig. <\/p>\n

    Det samme er tilfelle for aldersgrensen i X, og vurderingen opp mot 70-\u00e5rsgrensen vil dermed bli identisk som i sak 13\/1490, da ombudet ikke kan se at X har kommet med argumenter som tilsier en annen vurdering av denne aktuelle aldersgrensen. Ombudet finner derfor at heller ikke X sin aldersgrense p\u00e5 67 \u00e5r er n\u00f8dvendig.<\/p>\n

    I n\u00f8dvendighetsvurderingen finner ombudet ogs\u00e5 grunn til \u00e5 bemerke at flere av<\/p>\n

    X sine ansatte som har fylt 67 \u00e5r har v\u00e6rt engasjert av<\/p>\n

    virksomheten etter fylte 67 \u00e5r. I perioden fra etablering av X 1. januar 2006 til dags dato, har 13 ansatte g\u00e5tt av grunnet oppn\u00e5dd aldersgrense. Selv om ingen har blitt reengasjert p\u00e5 fulltid eller videref\u00f8rt den stilling vedkommende hadde f\u00f8r pensjonering, har X engasjert noen av pensjonistene i kortere perioder. X har ogs\u00e5 benyttet seg av pensjonister som eksterne konsulenter, gjennom selskap som tilbyr tjenester til X. Selv om det er anf\u00f8rt at det var at det var s\u00e6rskilte grunner til at arbeidstakerne fikk fortsette, viser dette at det i mange tilfeller har vist seg \u00e5 v\u00e6re behov for arbeidstakere over 67 \u00e5r i X. Dette kan ogs\u00e5 tale for at ordningen er uforholdsmessig inngripende. <\/p>\n

    I lys av at ombudet ikke kan se at det er dokumentert at en 67-\u00e5rsgrense er n\u00f8dvendig, vil ordningen vanskelig kunne anses forholdsmessig. Vilk\u00e5rene er dessuten kumulative. Ombudet vil likevel i det f\u00f8lgende g\u00e5 noe n\u00e6rmere inn p\u00e5 dette, slik ombudet ogs\u00e5 gjorde i sak 13\/1490.<\/p>\n

    Et relevant sp\u00f8rsm\u00e5l i denne vurderingen er om tjenestepensjonens st\u00f8rrelse tilsier at aldersgrensen er forholdsmessig. X hevder at klager er medlem av den lukkede ytelsesbaserte tjenestepensjonsordningen i virksomheten som ved full opptjening p\u00e5 30 \u00e5rs ansettelsestid berettiger medlemmene til en alderspensjon som sammen med beregnet folketrygd utgj\u00f8r 66 % av arbeidstakerens sluttl\u00f8nn. A hevder p\u00e5 den annen side at tjenestepensjonsordningen i NHO er basert p\u00e5 beregnet folketrygd med krav om 40 \u00e5rs opptjening for \u00e5 f\u00e5 66 % av sluttl\u00f8nn. Klager viser til at hun som f\u00f8lge av Pensjonsreformen ikke f\u00e5r godskrevet pensjonspoeng for omsorgsarbeid, og at pensjonsordningen gj\u00f8r at klager vil motta pensjon som er ca. 53 % av sluttl\u00f8nn.<\/p>\n

    St\u00f8rrelsen p\u00e5 tjenestepensjonen har av b\u00e5de H\u00f8yesterett og EU-domstolen (C-411\/05 (Palacios de la Villa), C-45\/09 (Rosenbladt) og C-141\/11 (H\u00f6rnfeldt)) blitt ansett for \u00e5 v\u00e6re et sentralt moment i forholdsmessighetsvurderingen. I Gjensidige-dommen la H\u00f8yesterett i sin vurdering avgj\u00f8rende vekt p\u00e5 at aldersgrensen var kombinert med en meget god tjenestepensjon, og at en aldersgrense p\u00e5 67 \u00e5r er relativt h\u00f8y i europeisk sammenheng.<\/p>\n

    Ombudet har merket seg at det foreligger uenighet mellom partene n\u00e5r det gjelder A sin pensjonsordning. A hevder at hun vil motta pensjon som er ca 53 % av sluttl\u00f8nn, mens X hevder at As alderspensjon utgj\u00f8r 66 % av hennes sluttl\u00f8nn. Det f\u00f8lger imidlertid av H\u00f8yesteretts bemerkninger i Helikopterpilot-saken at h\u00f8y pensjon ikke er avgj\u00f8rende. I premiss 7o i dommen skriver H\u00f8yesterett: <\/p>\n

    \u00ab\u2026 deltakelse i arbeidslivet- og formodentlig s\u00e6rlig i en stilling man har hatt i en \u00e5rrekke- dekker flere behov enn selve inntekten, blant annet sosiale behov, behov for \u00e5 bruke sine ferdigheter og behov for \u00e5 gj\u00f8re nytte for seg\u00bb. <\/p>\n

    Sp\u00f8rsm\u00e5let er om dette setter til side Gjensidige-dommens og EU-domstolens utgangspunkt. Ombudet uttalte i ovennevnte sak (13\/1490) at:<\/p>\n

    \u00abHelikopterpilot-saken gjaldt som tidligere nevnt en aldersgrense som var betydelig lavere enn det som er tilfelle i v\u00e5r sak. Etter ombudets syn kan det v\u00e6re grunner for \u00e5 si at hensynet til den enkeltes behov for \u00e5 bruke ferdigheter og \u00e5 gj\u00f8re nytte for seg vil st\u00e5 sterkere i en forholdsmessighetsvurdering hvis aldersgrensen er sv\u00e6rt lav, slik som var tilfelle i Helikopterpilot-saken, ved at man normalt har flere \u00e5r igjen i arbeidslivet. Etter ombudets syn har imidlertid H\u00f8yesterett med denne uttalelsen fremhevet verdien av deltakelse i arbeidslivet som s\u00e5dan og ikke lagt avgj\u00f8rende vekt p\u00e5 muligheten for god \u00f8konomisk kompensasjon. Dette tilsier at deltakelse i arbeidslivet m\u00e5 tillegges vekt ogs\u00e5 for arbeidstakere mellom 67 og 70. Selv om en aldersgrense p\u00e5 67 \u00e5r er relativt h\u00f8y i europeisk sammenheng, vil det ogs\u00e5 for arbeidstakere p\u00e5 67 \u00e5r kunne utgj\u00f8re et betydelig inngrep \u00e5 bli tvunget ut av arbeidslivet. Med stadig h\u00f8yere levealder er det sannsynlig at flere eldre arbeidstakere \u00f8nsker \u00e5 st\u00e5 lenger i arbeidet.<\/p>\n

    Forholdsmessighetsvurderingen m\u00e5 gjenspeile dette. Ombudet legger derfor vesentlig vekt p\u00e5 verdien av deltakelse i arbeidslivet i sin forholdsmessighetsvurdering.\u00bb<\/p>\n

    Ombudet fant i saken ogs\u00e5 grunn til \u00e5 bemerke at 67-\u00e5rsaldersgrensen er vanskelig \u00e5 forene med prinsippet i pensjonsreformen med at man kan opptjene pensjon frem til fylte 75 \u00e5r. Verken Gjensidige-dommen eller Helikopterpilotdommen tar opp denne problemstillingen, da disse sakene gjaldt forhold fra f\u00f8r pensjonsreformen tr\u00e5dte i kraft 1. januar 2011. Det nye pensjonssystemet legger opp til at arbeidstakeren m\u00e5 arbeide lenger for \u00e5 oppn\u00e5 full opptjening av pensjonspoeng. Ombudet deler derfor As bekymring om at en grense p\u00e5 67 \u00e5r kan hindre ansatte i \u00e5 f\u00e5 full opptjening etter Folketrygden. En oppheving av lavere aldersgrenser kan bidra til \u00e5 oppfylle form\u00e5let med pensjonsreformen. Ombudet mener at ogs\u00e5 dette taler for at ordningen ikke er forholdsmessig.<\/p>\n

    Ombudet finner etter en samlet vurdering at X ikke har sannsynliggjort at den bedriftsfastsatte aldersgrensen p\u00e5 67 \u00e5r oppfyller kravene til n\u00f8dvendighet og forholdsmessighet i aml. \u00a7 13-3 annet ledd.<\/p>\n

    Ombudet legger etter dette til grunn at X har handlet i strid med arbeidsmilj\u00f8loven \u00a7 13-1 overfor A ved at hun ble tvunget til \u00e5 fratre sin stilling ved oppn\u00e5dd aldersgrense p\u00e5 67 \u00e5r.<\/p>\n

    Er aldersgrense p\u00e5 67 \u00e5r i strid med likestillingsloven \u00a7 5?<\/p>\n

    Ombudet vil deretter ta stilling til om aldersgrensen p\u00e5 67 \u00e5r er i strid med likestillingsloven \u00a7 5.<\/p>\n

    Aldersgrensen p\u00e5 67 \u00e5r gjelder for b\u00e5de menn og kvinner. Den er dermed tilsynelatende kj\u00f8nnsn\u00f8ytral. Saken reiser dermed sp\u00f8rsm\u00e5l om indirekte forskjellsbehandling etter \u00a7 5 annet ledd. Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende n\u00f8ytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som f\u00f8rer til at personer stilles d\u00e5rligere enn andre, og at dette skjer p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn.<\/p>\n

    Det f\u00f8rste ombudet m\u00e5 vurdere er om aldersgrensen p\u00e5 67 \u00e5r f\u00f8rer til at kvinner stilles d\u00e5rligere enn menn. <\/p>\n

    For \u00e5 f\u00e5 full opptjening av pensjon etter folketrygdloven m\u00e5 en ha v\u00e6rt i arbeid i 40 \u00e5r, jf. folketrygdloven \u00a7 3-2 annet ledd. Dersom trygdetiden er kortere, blir grunnpensjonen tilsvarende mindre. I henhold til tall fra NAV var det i 2013 157 000 minstepensjonister, og 88 prosent av disse var kvinner. Det fremg\u00e5r videre av NAV sine tall at det er flere menn enn kvinner som mottar tilleggspensjon og tilleggspensjon utover s\u00e6rtillegget. Videre viser statistikk fra Statistisk sentralbyr\u00e5 (SSB) at deltidsarbeid er mest vanlig for kvinner. I henhold til statistikken jobbet 40 prosent av de sysselsatte kvinnene deltid i 2013, mot 14 prosent blant mennene. Menn jobber i gjennomsnitt 36,7 timer per uke, sammenlignet med 31,3 timer for kvinner (avtalt arbeidstid). I henhold til tall fra SSB var gjennomsnittlig brutto l\u00f8nn for menn og kvinner i 2012 henholdsvis 470 500 kroner og 313 100 kroner.<\/p>\n

    Statistikken viser at en aldersgrense p\u00e5 67 \u00e5r generelt er egnet til \u00e5 stille kvinner d\u00e5rligere \u00f8konomisk enn menn, da kvinner i st\u00f8rre grad har f\u00e6rre opptjenings\u00e5r p\u00e5 grunn av omsorg for barn. Kvinner f\u00f8dt etter 1954 f\u00e5r godskrevet pensjonspoeng for perioder utenfor arbeidslivet knyttet til omsorg for barn under skolepliktig alder. Dette vil kunne redusere noen av de \u00f8konomiske konsekvensene av den nye pensjonsordningen for noen kvinner, men ombudet legger likevel, ut fra tallgrunnlaget over, at en aldersgrense p\u00e5 67 \u00e5r generelt vil ha en kj\u00f8nnsskjev virkning og i utgangspunktet inneb\u00e6re en indirekte forskjellsbehandling av kvinner.<\/p>\n

    Sp\u00f8rsm\u00e5let blir dermed om forskjellsbehandlingen likevel er tillatt etter unntaksbestemmelsen i \u00a7 6. Forskjellsbehandling som har et saklig form\u00e5l uavhengig av kj\u00f8nn, er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 form\u00e5let og som er forholdsmessig, det vil si der det er et rimelig forhold mellom det man \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5 og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den eller de som stilles d\u00e5rligere, er ikke lovstridig. Alle vilk\u00e5rene m\u00e5 v\u00e6re oppfylt for at forskjellsbehandlingen skal v\u00e6re tillatt.<\/p>\n

    Vurderingen av om aldersgrensen er saklig og n\u00f8dvendig, vil v\u00e6re sammenfallende med vurderingen av sp\u00f8rsm\u00e5let om aldersdiskriminering ovenfor. Ombudet finner derfor ikke grunn til \u00e5 g\u00e5 gjenta disse vurderingene her. N\u00e5r ombudet ovenfor har kommet frem til at aldersgrensen ikke er n\u00f8dvendig, med henvisning til den lovbestemte 70-\u00e5rsgrensen, vil den heller ikke anses \u00e5 v\u00e6re n\u00f8dvendig etter likestillingsloven. Det er dermed heller ikke grunn til \u00e5 g\u00e5 inn p\u00e5 vilk\u00e5ret om forholdsmessighet, men det kan generelt sies at n\u00e5r det legges til grunn at en 67-\u00e5rsgrense ikke er n\u00f8dvendig, vil den normalt bli ansett for \u00e5 v\u00e6re uforholdsmessig. Ombudet kan ikke se at de generelle sosialpolitiske hensynene X har vist til som begrunnelse for aldersgrensen st\u00e5r i et rimelig forhold til de likestillingsmessige konsekvensene en lav aldersgrense har.<\/p>\n

    Ombudet konkluderer derfor med at den bedriftsfastsatte aldersgrensen p\u00e5 67 \u00e5r er i strid med likestillingslovens forbud mot indirekte diskriminering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn i \u00a7 5.<\/p>\n

    Ombudet vil presisere at dette ikke betyr at enhver aldersgrense under 70 \u00e5r er i strid med likestillingsloven. Lovligheten av aldersgrensen beror p\u00e5 en konkret vurdering av arbeidsgivers begrunnelse for aldersgrensen. <\/p>\n

    Handlet X i strid med likestillingsloven av 9. juni 1978 \u00a7 3 ved at A ikke fikk fortsette i stillingen etter fylte 67 \u00e5r?<\/p>\n

    Fra 1. januar 2014 tr\u00e5dte ny likestillingslov av 21. juni 2013 i kraft. I den nye loven videref\u00f8res diskrimineringsvernet i likestillingsloven av 9. juni 1978. Ettersom A m\u00e5tte fratre stillingen i 2013, gjelder dette et forhold som fant sted f\u00f8r den nye loven tr\u00e5dte i kraft og behandles derfor formelt med utgangspunkt i bestemmelsene i likestillingsloven av 9. juni 1978. <\/p>\n

    Ombudet viser til vurderingen ovenfor hvor det konkluderes med at aldersgrensen p\u00e5 67 \u00e5r er i strid med likestillingsloven av 21. juni 2013 \u00a7 5.<\/p>\n

    Sp\u00f8rsm\u00e5let er om A er blitt diskriminert som f\u00f8lge av Xs praksis knyttet til denne aldersgrensen. <\/p>\n

    A er f\u00f8dt f\u00f8r 1954 og f\u00e5r dermed ikke godskrevet pensjonspoeng for omsorgsarbeid for barn under skolepliktig alder, i motsetning til kvinner f\u00f8dt etter 1954. Som f\u00f8lge av pensjonsreformen av 2011 kan personer som er f\u00f8dt fra og med 1954 og som hadde omsorg for barn under syv \u00e5r f\u00f8r 1992 f\u00e5 godskrevet pensjonspoeng etter folketrygdloven \u00a7 3-16 f\u00f8rste ledd bokstav a, jf. samme lov \u00a7 20-21, jf. \u00a7 20-1. Form\u00e5let med bestemmelsen er \u00e5 minske gapet mellom menns og kvinners pensjon. Kvinner f\u00f8dt f\u00f8r 1954 f\u00e5r imidlertid ikke nyte godt av denne bestemmelsen. En aldersgrense p\u00e5 67 \u00e5r vil s\u00e5ledes s\u00e6rlig ramme kvinner f\u00f8dt f\u00f8r 1954. En slik forst\u00e5else er i tr\u00e5d med Likestillings- og diskrimineringsnemndas uttalelse i sak 9\/2012 og sak 45\/2013. Likestillings- og diskrimineringsnemnda la til grunn at det faktum at kvinner f\u00f8dt f\u00f8r 1954 ikke fikk pensjonspoeng for omsorg for sm\u00e5 barn reiste sp\u00f8rsm\u00e5l om indirekte forskjellsbehandling, da nemnda la til grunn at det var flere kvinner enn menn som hadde v\u00e6rt forhindret fra \u00e5 tjene opp pensjonspoeng av egen arbeidsinntekt.<\/p>\n

    Ut fra sakens opplysninger legger ombudet til grunn at A tilh\u00f8rer denne gruppen kvinner. En lav aldersgrense vil dermed kunne v\u00e6re enda mer inngripende overfor disse kvinnene og deres \u00f8konomi. Denne gruppen kvinner nyter imidlertid godt av beste\u00e5rsregelen. For noen av dem vil dermed ikke omleggingen av pensjonssystemet medf\u00f8re at de stilles d\u00e5rligere enn kvinner f\u00f8dt etter 1954, selv om sistnevnte gruppe f\u00e5r omsorgspoeng. A har imidlertid vist til at hun ikke fikk full opptjening ved tvungen fratreden ved 67 \u00e5r, og ombudet legger dermed til grunn at hun er blitt rammet av ordningens kj\u00f8nnsskjeve virkning p\u00e5 grunn av sine \u00e5r utenfor arbeidslivet knyttet til omsorg for sm\u00e5 barn.<\/p>\n

    Sp\u00f8rsm\u00e5let blir dermed om forskjellsbehandlingen likevel er tillatt etter unntaksbestemmelsen i \u00a7 3 fjerde ledd. Forskjellsbehandling som har et saklig form\u00e5l uavhengig av kj\u00f8nn, er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 form\u00e5let og ikke uforholdsmessig inngripende i forhold til form\u00e5let, er ikke lovstridig. Alle vilk\u00e5rene m\u00e5 v\u00e6re oppfylt for at forskjellsbehandlingen skal v\u00e6re tillatt. <\/p>\n

    Vurderingen her vil v\u00e6re sammenfallende med vurderingen ovenfor av sp\u00f8rsm\u00e5let om aldersgrensen generelt er i strid med likestillingsloven. Ombudet finner derfor ikke grunn til \u00e5 g\u00e5 gjenta disse vurderingene her. Ombudet kan ikke se at det er andre momenter som tilsier at vurderingen m\u00e5 bli annerledes ved vurderingen av As sak spesielt. Det f\u00f8lger av dette at n\u00e5r ombudet ovenfor har kommet frem til at aldersgrensen ikke er n\u00f8dvendig, med henvisning til den lovbestemte 70-\u00e5rsgrensen i arbeidsmilj\u00f8loven, vil den heller ikke anses \u00e5 v\u00e6re n\u00f8dvendig etter likestillingsloven. Ombudet kan ikke se at det er holdepunkter for \u00e5 si at forskjellsbehandlingen er n\u00f8dvendig sett opp mot As tilfelle spesielt.<\/p>\n

    I lys av at ombudet ikke kan se at det er dokumentert at en 67-\u00e5rsgrense er n\u00f8dvendig, vil det vanskelig kunne anses \u00e5 v\u00e6re et rimelig forhold mellom det man \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5 og hvor inngripende aldersgrensen er for den eller de som stilles d\u00e5rligere, her A.<\/p>\n

    Ombudet er etter dette kommet til at X har handlet i strid med likestillingsloven 1978 \u00a7 3 ved at A ble tvunget til \u00e5 fratre sin stilling ved fylte 67 \u00e5r. <\/p>\n

    Konklusjon<\/h2>\n
      \n
    1. Xs bedriftsinterne aldersgrense p\u00e5 67 \u00e5r er i strid med forbudet mot aldersdiskriminering i arbeidsmilj\u00f8loven \u00a7 13-1.<\/li>\n
    2. Xs bedriftsinterne aldersgrense p\u00e5 67 \u00e5r er i strid med forbudet mot diskriminering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn i likestillingsloven \u00a7 5.<\/li>\n
    3. X handlet i strid med arbeidsmilj\u00f8loven \u00a7 13-1 og likestillingsloven av 9. juni 1978 \u00a7 3 ved at A m\u00e5tte fratre sin i stilling etter fylte 67 \u00e5r.<\/li>\n<\/ol>\n

      ***<\/p>\n

      Likestillings- og diskrimineringsombudet har ikke kompetanse til \u00e5 ilegge erstatnings- og\/eller oppreisningsansvar. Sp\u00f8rsm\u00e5l om erstatning og\/eller oppreisning avgj\u00f8res av domstolene, jf. arbeidsmilj\u00f8loven \u00a7 13-9. Ombudet vil likevel oppfordre partene til \u00e5 komme frem til en minnelig l\u00f8sning i saken. Vi ber om tilbakemelding innen 26. mai 2014 om hvordan X foresl\u00e5r \u00e5 l\u00f8se saken, dersom X velger ikke \u00e5 bringe saken inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda.<\/p>\n

      Oslo, 29.04.2014<\/p>\n

      Sunniva \u00d8rstavik<\/p>\n

      likestillings- og diskrimineringsombud<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

      A mener at X sin bedriftsinterne aldersgrense p\u00e5 67 \u00e5r er i strid med forbudet mot aldersdiskriminering i arbeidsmilj\u00f8loven og likestillingsloven \u00a7 5.
      \nSaken ble p\u00e5klaget til Likestillings- og diskrimineringsnemnda med saksnummer 34\/2015. Nemnda kom til en annen konklusjon enn ombudet. Nemnda konkluderte med at aldersgrensen ikke var i strid med forbudet mot aldersdiskriminering, og heller ikke i strid med forbudet mot diskriminering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn. Les nemndas avgj\u00f8relse her.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[26],"class_list":["post-15471","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-26"],"yoast_head":"\n13\/1307 Diskriminering p\u00e5 grunn av alder og kj\u00f8nn. - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-131307-diskriminering-pa-grunn-av-alder-og-kjonn\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"13\/1307 Diskriminering p\u00e5 grunn av alder og kj\u00f8nn. - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"A mener at X sin bedriftsinterne aldersgrense p\u00e5 67 \u00e5r er i strid med forbudet mot aldersdiskriminering i arbeidsmilj\u00f8loven og likestillingsloven \u00a7 5. Saken ble p\u00e5klaget til Likestillings- og diskrimineringsnemnda med saksnummer 34\/2015. Nemnda kom til en annen konklusjon enn ombudet. Nemnda konkluderte med at aldersgrensen ikke var i strid med forbudet mot aldersdiskriminering, og heller ikke i strid med forbudet mot diskriminering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn. Les nemndas avgj\u00f8relse her.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-131307-diskriminering-pa-grunn-av-alder-og-kjonn\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"40 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-131307-diskriminering-pa-grunn-av-alder-og-kjonn\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-131307-diskriminering-pa-grunn-av-alder-og-kjonn\/\",\"name\":\"13\/1307 Diskriminering p\u00e5 grunn av alder og kj\u00f8nn. - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2014-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2014-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-131307-diskriminering-pa-grunn-av-alder-og-kjonn\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-131307-diskriminering-pa-grunn-av-alder-og-kjonn\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-131307-diskriminering-pa-grunn-av-alder-og-kjonn\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"13\/1307 Diskriminering p\u00e5 grunn av alder og kj\u00f8nn.\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"13\/1307 Diskriminering p\u00e5 grunn av alder og kj\u00f8nn. - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-131307-diskriminering-pa-grunn-av-alder-og-kjonn\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"13\/1307 Diskriminering p\u00e5 grunn av alder og kj\u00f8nn. - Arkiv","og_description":"A mener at X sin bedriftsinterne aldersgrense p\u00e5 67 \u00e5r er i strid med forbudet mot aldersdiskriminering i arbeidsmilj\u00f8loven og likestillingsloven \u00a7 5. Saken ble p\u00e5klaget til Likestillings- og diskrimineringsnemnda med saksnummer 34\/2015. Nemnda kom til en annen konklusjon enn ombudet. Nemnda konkluderte med at aldersgrensen ikke var i strid med forbudet mot aldersdiskriminering, og heller ikke i strid med forbudet mot diskriminering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn. Les nemndas avgj\u00f8relse her.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-131307-diskriminering-pa-grunn-av-alder-og-kjonn\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"40 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-131307-diskriminering-pa-grunn-av-alder-og-kjonn\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-131307-diskriminering-pa-grunn-av-alder-og-kjonn\/","name":"13\/1307 Diskriminering p\u00e5 grunn av alder og kj\u00f8nn. - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2014-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2014-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-131307-diskriminering-pa-grunn-av-alder-og-kjonn\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-131307-diskriminering-pa-grunn-av-alder-og-kjonn\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-131307-diskriminering-pa-grunn-av-alder-og-kjonn\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"13\/1307 Diskriminering p\u00e5 grunn av alder og kj\u00f8nn."}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15471"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15471\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=15471"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=15471"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}