{"id":15474,"date":"2014-01-01T00:00:00","date_gmt":"2014-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2014-13796-a-mener-han-har-blitt-diskriminert-i-strid-med-diskriminerings-og-tilgjengelighetsloven-av-2008-av-universitetssykehuset-i-x-i-forbindelse-med-stilling-som-miljoterapeut\/"},"modified":"2014-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2014-01-01T00:00:00","slug":"2014-13796-a-mener-han-har-blitt-diskriminert-i-strid-med-diskriminerings-og-tilgjengelighetsloven-av-2008-av-universitetssykehuset-i-x-i-forbindelse-med-stilling-som-miljoterapeut","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-13796-a-mener-han-har-blitt-diskriminert-i-strid-med-diskriminerings-og-tilgjengelighetsloven-av-2008-av-universitetssykehuset-i-x-i-forbindelse-med-stilling-som-miljoterapeut\/","title":{"rendered":"13\/796 A mener han har blitt diskriminert i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av 2008 av Universitetssykehuset i X i forbindelse med stilling som milj\u00f8terapeut"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\n13\/796 A mener han har blitt diskriminert i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av 2008 av Universitetssykehuset i X i forbindelse med stilling som milj\u00f8terapeut
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

Partene er enige om at det var As nedsatte syn som f\u00f8rte til at han ble vurdert som uegnet for den aktuelle stillingen som milj\u00f8terapeut ved akuttposten. Ombudet fant imidlertid at forskjellsbehandlingen oppfyller vilk\u00e5rene i unntaksbestemmelsen i \u00a7 4 fjerde ledd, det vil si at forskjellsbehandlingen var saklig, n\u00f8dvendig for ut\u00f8velsen av arbeid eller yrke og ikke uforholdsmessig inngripende overfor A.<\/p>\n<\/section>\n

\n

Ombudet vurderte deretter hvorvidt X oppfylte sin plikt til \u00e5 foreta individuell tilrettelegging for at A skulle kunne beholde arbeidet ved akuttposten. Ombudet mente at X i perioden fra de siste oppl\u00e6ringsvaktene ble gjennomf\u00f8rt i mai 2011 til A ble tilbudt stilling ved d\u00f8gnenheten i juni 2012 ikke i tilstrekkelig grad har s\u00f8kt etter l\u00f8sninger i virksomheten for A. Helseforetaket er ikke pliktig til \u00e5 opprette en ny stilling, men m\u00e5 tilby stilling som er eller blir ledig dersom vedkommende er kvalifisert for den.<\/p>\n

Konklusjon<\/h3>\n

Universitetssykehuset i X handlet ikke i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av 2008 \u00a7 4 f\u00f8rste og andre ledd ved \u00e5 avslutte As arbeidsforhold som milj\u00f8terapeut.
Universitetssykehuset handlet imidlertid i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av 2008 \u00a7 12 f\u00f8rste ledd ved ikke \u00e5 foreta rimelig individuell tilrettelegging slik at A kunne f\u00e5 beholde arbeid ved virksomheten.<\/p>\n

Vurdering i Likestillings- og diskrimineringsnemnda<\/h4>\n

Saken ble brakt inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda. Nemnda konkluderte med at Universitetssykehuset i X verken hadde handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av 2008 \u00a7\u00a7 4 eller 12 overfor A.
Nemnda uttalte at tilrettelegging ikke fremstod som aktuelt for sykehuset, og slik saken er presentert for nemnda, har nemnda forst\u00e5else for at sykehuset oppfattet situasjonen p\u00e5 denne m\u00e5ten. As egen opptreden etter oppl\u00e6ringsvaktene i april 2011 bidrar ogs\u00e5 til \u00e5 styrke sykehusets versjon.<\/p>\n

Det gikk i denne perioden mer enn 7 m\u00e5neder f\u00f8r A tok kontakt med sykehuset. Nemnda p\u00e5pekte at dersom A hadde ment at arbeidsforholdet besto, ville det v\u00e6rt naturlig \u00e5 gj\u00f8re arbeidsgiver oppmerksom p\u00e5 dette og klart ha fastholdt arbeidsforholdet overfor sykehuset. Etter nemndas syn kan det vanskelig foreligge en tilretteleggingsplikt for arbeidsgiver under disse omstendigheter.<\/p>\n

    \n
  • Saksnummer LDO: 13\/796<\/strong><\/li>\n
  • Lovgrunnlag: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av 2008 \u00a7\u00a7 4 og 12<\/strong><\/li>\n
  • Dato for uttalelse: 28. april 2014<\/strong><\/li>\n
  • Saksnummer nemnda: 09\/2015<\/strong><\/li>\n<\/ul>\n

    OMBUDETS UTTALELSE<\/h2>\n

    Sakens bakgrunn<\/h3>\n

    Saken gjelder sp\u00f8rsm\u00e5l om Universitetssykehuset i X handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av 2008 da A ble vurdert som uegnet til stilling som milj\u00f8terapeut ved Y, og arbeidsforholdet ble avsluttet.
    H\u00f8sten 2010 ble det utlyst deltidsstillinger ved Y, Akuttpost ved Universitetssykehuset i X. A s\u00f8kte stillingen og ble innkalt til intervju. A opplyste under intervjuet at han p\u00e5 grunn av nedsatt syn hadde behov for noe tilrettelegging i forbindelse med arbeid med dokumenter og pasientjournaler. A har diagnosen tapetoretinal degenerasjon, som er en synsnedsettelse.
    Den 22. oktober 2010 ble det utstedt arbeidsavtale til A som milj\u00f8terapeut i 17, 84 prosent fast stilling ved klinikken med tiltredelse etter avtale. A har signert arbeidsavtalen datert 22. november 2010 og returnert denne innen
    fristen. A er utdannet ergoterapeut og har gjennomf\u00f8rt sin praksis ved X.
    Akuttposten er et spesialisert psykiatrisk behandlings- og omsorgstilbud til mennesker som rammes av akutte psykiske kriser og\/eller akutt forverring av psykisk sykdom. Posten im\u00f8tekommer akutte henvendelser og henvisninger, ivaretar \u00f8yeblikkelig hjelp-funksjonen, utreder psykisk sykdom og tilbyr adekvat
    behandling, pleie og omsorg. Pasientene som innlegges ved Akuttposten er i krise og alvorlig psykisk syke. Pasientene henvises til behandling for psykose, alvorlig rusproblemer og andre alvorlige sykdommer, inkludert selvmordsrisiko.<\/p>\n

    Av pasientene henvises 90 prosent \u00f8yeblikkelig og 50 prosent mottas etter vedtak om tvungent psykisk helsevern. Pasientene har symptomer og plager som angst, motorisk uro, fortvilelse, forvirring, hallusinasjoner, problemer med \u00e5 snakke og gj\u00f8re rede for seg, forestillinger og planer som kan v\u00e6re uheldig for dem og noen uttrykker planer om \u00e5 skade seg selv eller andre.
    Akuttpostens personell best\u00e5r av sykepleiere, milj\u00f8terapeuter og milj\u00f8arbeidere som har som felles oppgave \u00e5 v\u00e6re sammen med og hjelpe pasientene. Personalet har i tillegg ansvar for husholdsoppgaver i helgene. De
    pasientrettede oppgavene til en milj\u00f8terapeut best\u00e5r av f\u00f8lgende: <\/p>\n

      \n
    • – \u00c5 gi adekvat st\u00f8tte, oppf\u00f8lging og pleie til de pasienter milj\u00f8terapeuten har ansvar for p\u00e5 den enkelte vakt. Milj\u00f8terapeuten f\u00f8lger opp behandlingstiltak anf\u00f8rt i pasientens behandlingsplan og orienterer seg ved \u00e5 lese planen om detaljene i tiltakene og det tidsaktuelle behov og f\u00f8lger det opp i relasjon til den enkelte pasient.<\/li>\n
    • – \u00c5 observere forandringer i pasientens tilstand og rette n\u00f8dvendige tiltak.<\/li>\n
    • – \u00c5 observere tegn p\u00e5 forverring av sykdommer\/tegn p\u00e5 bedring.<\/li>\n
    • – \u00c5 dokumentere i pasientjournalen det som milj\u00f8terapeuten ser\/h\u00f8rer\/sanser, forst\u00e5r og utf\u00f8rer av tiltak, samt pasientens opplevelse av egne behov og egen tilstand.<\/li>\n<\/ul>\n

      Husholdsoppgavene best\u00e5r i f\u00f8lgende:<\/p>\n

        \n
      • – Tilrettelegge m\u00e5ltider for postens pasienter, rydde, vaske opp og vaske kj\u00f8kken samt bestille\/hente mat fra sykehusets hovedkj\u00f8kken.<\/li>\n
      • – \u00c5 ha ansvar for vaskerom ved \u00e5 bist\u00e5 pasienter med vask av t\u00f8y, sortering av t\u00f8y og levere skittent\u00f8y til vaskeri p\u00e5 forskriftsmessig m\u00e5te.<\/li>\n
      • – \u00c5 ha ansvar for \u00e5 holde orden i postens fellesareal som stue, korridorer, TV-rom osv., t\u00f8rke st\u00f8v, legge p\u00e5 duker, vanne blomster og vaske gulvene ved behov.<\/li>\n<\/ul>\n

        A gjennomf\u00f8rte oppl\u00e6ringsvakter den 13., 15. og 16. desember 2010. Dette er standard prosedyre ved Akuttposten. Form\u00e5let med disse vaktene er \u00e5 gi innf\u00f8ring i arbeidsoppgavene og gj\u00f8re medarbeideren kjent med utfordringene i en akuttpost. P\u00e5 bakgrunn av at noen av de ansatte stilte sp\u00f8rsm\u00e5l ved om det p\u00e5 bakgrunn av hans synsnedsettelse var forsvarlig \u00e5 ha ham i stillingen, ble det deretter gjennomf\u00f8rt ytterligere fem oppl\u00e6ringsvakter i april 2011 hvor avdelingssykepleier deltok. Etter dette konkluderte arbeidsgiver med at A,
        som f\u00f8lge av synsnedsettelsen, ikke var egnet til \u00e5 inneha stillingen som milj\u00f8terapeut. A var uenig i at han p\u00e5 noen omr\u00e5der hadde problemer med \u00e5 orientere seg eller utf\u00f8re arbeidsoppgavene p\u00e5 en faglig forsvarlig m\u00e5te.
        A ble etter dette ikke satt opp p\u00e5 flere vakter.
        Den 9. desember 2011 ble det avholdt m\u00f8te mellom partene. Det ble deretter avholdt m\u00f8ter den 17. april 2012 og 15. mai 2012. Det er skrevet referat fra disse m\u00f8tene. Partene hadde den 15. mai 2012 ogs\u00e5 en samtale p\u00e5 telefon. Referat fra samtalen er ogs\u00e5 skrevet.
        A ble v\u00e5ren 2012 tilbudt stilling ved D\u00f8gnenheten p\u00e5 Psykiatrisk senter. Ved D\u00f8gnenheten er behovet for behandling ikke akutt. X utstedte arbeidskontrakt ved D\u00f8gnenheten med tiltredelse den 16. juni 2012. A avslo dette tilbudet i e-post av 19. august 2012. Ved brev av 19. august 2012 sa A opp sin stilling ved akuttenheten. X responderte p\u00e5 As oppsigelse i brev av 3. september 2012. Fra brevet siteres f\u00f8lgende: \u00abVi tar til etterretning at du takket nei til stilling ved D\u00f8gnenheten og siden du ikke tiltr\u00e5dte din stilling ved Akuttpost, Allmennpsykiatrisk klinikk har du dermed ikke et ansettelsesforhold til X. Av den grunn har du heller ikke oppsigelsestid.\u00bb
        X har ikke tatt kontakt med bedriftshelsetjeneste eller fagkyndig.
        Advokat brakte p\u00e5 vegne av A saken inn for ombudet ved brev av 12. april 2013.<\/p>\n

        Partenes syn p\u00e5 saken<\/h3>\n

        A:<\/h4>\n

        A hevder at X har handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7\u00a7 4 og 12 overfor ham.
        As diagnose er sjelden. Den inneb\u00e6rer at hans detaljsyn er svekket. Hans orienteringssyn, som er det man stort sett bruker, er det imidlertid ikke noe galt med. Det er f\u00f8rst og fremst n\u00e5r han skal fokusere p\u00e5 veldig n\u00e6r eller veldig lang avstand at han f\u00e5r problemer. Det inneb\u00e6rer blant annet at han har behov for stor forst\u00f8rring n\u00e5r han skal lese tekst, enten p\u00e5 papir eller skjerm, s\u00e6rlig for \u00e5 unng\u00e5 hodepine eller un\u00f8dige anstrengelser. Det er n\u00e6rliggende \u00e5 tro at dette behovet har ledet arbeidsgiver, som ikke har kompetanse om hans sjeldne diagnose, til \u00e5 tro at hans synsproblem er st\u00f8rre enn det faktisk er. Det er oppsiktsvekkende at X ikke har vist interesse for \u00e5 sette seg inn i hans synsnedsettelse, og heller ikke har benyttet seg av fagkyndig kompetanse om dette, til tross for at A har oppfordret til dette.
        A opplevde omgivelsene i avdelingen meget oversiktlige og f\u00f8lte selv han hadde god oversikt over pasientene. A fikk ikke anledning til \u00e5 bli s\u00e5 kjent i stillingen at han opplevde konkrete problemer knyttet til synsnedsettelsen. Han ble heller ikke konfrontert med konkrete hendelser eller observasjoner som underbygget arbeidsgivers konklusjon om at han var uegnet i stillingen. A utelukker ikke at stillingen kunne vist seg \u00e5 bli for utfordrende pga. hans synsnedsettelse. Xs framgangsm\u00e5te har imidlertid v\u00e6rt umulig for ham \u00e5
        h\u00e5ndtere. Arbeidsgiver har ikke, til tross for As oppfordring, r\u00e5df\u00f8rt seg med fagkyndig eller kontaktet referanser fra tidligere arbeidsforhold og utdanningsinstitusjon. Videre har A fors\u00f8kt \u00e5 orientere arbeidsgiver om diagnosen uten at arbeidsgiver har forst\u00e5tt eller satt seg i inn i denne.
        A har i samtaler med arbeidsgiver oppfordret til \u00e5 orientere de ansatte ved posten om hans synsnedsettelse. Sp\u00f8rsm\u00e5l A har f\u00e5tt fra kollegaer, vitner om at arbeidsgiver har gjort lite eller ingenting for \u00e5 informere de \u00f8vrige ansatte.
        Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 12 er omfattende. Plikten inneb\u00e6rer at arbeidsgiver skal gj\u00f8re det som er praktisk og \u00f8konomisk mulig for at arbeidstaker skal fungere i stillingen. I vurderingen av hva som er praktisk og \u00f8konomisk mulig m\u00e5 ogs\u00e5 arbeidsgivers subjektive forutsetninger tas i betraktning, herunder ressurser og \u00f8konomi. I dette tilfellet er det alts\u00e5 tale om en av landets st\u00f8rste offentlige helseforetak, og det m\u00e5 inneb\u00e6re at plikten er betydelig. Det er arbeidsgiver som m\u00e5 dokumentere hvilke hindringer som gj\u00f8re tilretteleggingen s\u00e5 byrdefull at plikten faller bort, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 13.
        Man kan se for seg en l\u00f8sning der A, dersom det etter en mer grundig vurdering viste seg at ansvar for spesielt utsatte pasienter og pasientgrupper ikke var optimalt, kunne gis mer tilpassede arbeidsoppgaver. Som eksempel kan nevnes arbeid i fellesomr\u00e5der der flere er p\u00e5 vakt eller arbeid overfor mindre utsatte pasienter. Xs beskrivelse av akuttposten som et sted der n\u00e6rmest samtlige pasienter er potensielle selvmordskandidater eller selvskadere er lite troverdig. Akuttposten har \u00e5penbart pasienter med ulike diagnoser og utfordringer. Mange av pasientene er imidlertid gjengangere der man kjenner pasientens reaksjonsm\u00f8nster og utfordringer.
        De mange \u00e5penbare brudd p\u00e5 arbeidsmilj\u00f8loven som X har utsatt A for m\u00e5 ogs\u00e5 tas i betraktning. I stedet for \u00e5 behandle saken etter arbeidsmilj\u00f8lovens bestemmelser, unnlot X \u00e5 sette A opp p\u00e5 flere vakter under p\u00e5skudd om at han ikke skulle ha en gyldig arbeidsavtale. Etter at A hadde f\u00e5tt bistand av sin fagforening, gikk X tilbake p\u00e5 dette. Deretter fikk A tilsendt ny arbeidsavtale som tilkallingsvikar. Han ble orientert over telefon om at han m\u00e5tte signere denne for \u00e5 f\u00e5 utbetalt l\u00f8nn han allerede hadde opparbeidet seg. Videre brukte X ytterligere to \u00e5r uten at det ble tatt skikkelig tak i saken. Det er ikke gjennomf\u00f8rt dr\u00f8ftelsesm\u00f8te, ikke skrevet referater og tillitsvalgte ble ikke involvert. Det er arbeidsgivers plikt \u00e5 s\u00f8rge for at saken er tilstrekkelig og riktig dokumentert, ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder p\u00e5standene om at han ikke er egnet i stillingen pga. sin synsnedsettelse.
        Selv om A aldri ble formelt oppsagt, s\u00e5 innebar arbeidsgivers framgangsm\u00e5te i realiteten et fors\u00f8k p\u00e5 usaklig oppsigelse som f\u00f8lge av funksjonsnedsettelse, som ogs\u00e5 m\u00e5 anses som ulovlig diskriminering.<\/p>\n

        Universitetssykehuset i X:<\/h4>\n

        X avviser at A er utsatt for ulovlig diskriminering. Forskjellsbehandlingen er n\u00f8dvendig for ut\u00f8velsen av arbeid eller yrke, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4 fjerde ledd.
        A hevdet han ikke trengte annen tilrettelegging enn tilfredsstillende utstyr til lesing og skriving. N\u00e5r det gjelder direkte pasientarbeid, ba ikke A om noen form for tilrettelegging, og X hevder dette heller ikke er praktisk mulig p\u00e5 en akuttpsykiatrisk sengepost. Det kritiske i denne sammenheng er den visuelle observasjonsevnen ved at man kan fange opp risikofaktorer av og blant pasientene og milj\u00f8et de omgir seg i. P\u00e5 en akuttpost vil det ikke v\u00e6re snakk om eventuelt risikofylte oppgaver. Det vil regelmessig v\u00e6re spontane og akutte risikofylte situasjoner som oppst\u00e5r og som man ikke kan planlegge konkret tilrettelegging i relasjon til. Tilrettelegging til lesing og skriving vil i liten grad bidra til at han blir bedre i stand til \u00e5 observere synlige forandringer i pasientens tilstand. Det ville som et eksempel ikke gj\u00f8re han i stand til \u00e5 observere om pasienten har sm\u00e5 gjenstander som kan brukes til selvskading. Milj\u00f8terapeuten m\u00e5 ogs\u00e5 kunne komme raskt til ved urosituasjoner b\u00e5de i egen post og i andre poster ved sykehuset for \u00e5 yte assistanse og samarbeide med annet personell om \u00e5 skape kontroll for pasienten p\u00e5 en god og sikker m\u00e5te.
        Ogs\u00e5 her m\u00e5 milj\u00f8terapeuten kunne se pasienten og v\u00e6re god p\u00e5 \u00e5 orientere seg raskt for \u00e5 se hva som kan og skal gj\u00f8res. X anser det ikke som faglig forsvarlig \u00e5 ha en helsearbeider med ikke ubetydelig nedsatt synsevne i milj\u00f8et p\u00e5 akuttposten.
        Det finnes ikke loggf\u00f8rte eksempler p\u00e5 at As syn var til hinder for hans arbeidsutf\u00f8relse. Begrunnelsen for dette er at han under sine oppl\u00e6ringsvakter ikke ble satt i situasjoner der hans synsevne ble \u00absatt p\u00e5 pr\u00f8ve\u00bb relatert til pasientobservasjoner. Den perioden A hadde oppl\u00e6ring var det f\u00e5 pasienter med alvorlig volds- og selvmordstruende adferd innlagt. I en prinsipiell f\u00f8re var-tenkning kunne man ikke sette han til pasientoppgaver man var usikker p\u00e5 om han kunne mestre. Det ville v\u00e6re faglig uforsvarlig\/uetisk \u00e5 ta
        risikoen p\u00e5 \u00e5 sette han til observasjon av en selvmordstruet pasient for \u00e5 avdekke mestringsevnen knyttet til synshemmingen.
        Avdelingssykepleier oppfattet f\u00f8rst at A aksepterte at synshemmingen ikke var forenlig med arbeidet ved akuttposten. Videre oppfattet ikke avdelingssykepleier at A hadde tiltr\u00e5dt ettersom han kun hadde gjennomf\u00f8rt oppl\u00e6ringsvakter.
        A hevdet han kun hadde behov for tilrettelegging for lesing og skriveoppgaver. A hevdet videre at ledelsen hadde en negativ innstilling til ansatte med funksjonsnedsettelse. X var uenig i dette og det ble dermed vanskelig \u00e5 se hva ledelsen skulle gj\u00f8re av andre tilretteleggingstiltak som ikke gikk utover pasientsikkerheten. Av samme \u00e5rsak ble det ikke tatt kontakt med fagkyndig.
        X har imidlertid tilbudt A en annen milj\u00f8terapeutstilling i samme klinikk, p\u00e5 en post uten akuttfunksjon der man ans\u00e5 det som mulig og forsvarlig \u00e5 tilrettelegge for A.<\/p>\n

        Rettslig grunnlag<\/h3>\n

        Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av 20. juni 2008 nr. 42 eller ikke, jf.
        diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 annet ledd nr. 3. Loven ble opphevet 1. januar 2014. Fra samme tidspunkt tr\u00e5dte ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov av 21. juni 2013 nr. 61 i kraft, som i hovedsak videref\u00f8rer gjeldende rett p\u00e5 omr\u00e5det. Denne saken gjelder forhold som fant sted f\u00f8r den nye loven tr\u00e5dte i kraft og behandles derfor med utgangspunkt i loven av 20. juni 2008.
        Direkte og indirekte diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne er forbudt, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4 f\u00f8rste ledd.
        Nedsatt funksjonsevne er ikke definert i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. I Ot.prp. nr. 44 (2007\u20132008) s. 90-91 framg\u00e5r det at
        diskrimineringsgrunnlaget omfatter nedsatte fysiske, psykiske og kognitive funksjoner. Det er ikke stilt bestemte krav til varighet, men det avgrenses mot forbig\u00e5ende og\/eller bagatellmessige forhold, jf. Ot.prp. nr. 44 (2007\u20132008) s. 251.
        Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som form\u00e5l eller virkning at personer p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne blir behandlet d\u00e5rligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon, jf. \u00a7 4 andre ledd.
        Forskjellsbehandling som er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 et saklig form\u00e5l, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller dem som forskjellsbehandles, anses ikke som diskriminering etter loven.
        Forskjellsbehandling i arbeidslivet m\u00e5 i tillegg v\u00e6re n\u00f8dvendig for ut\u00f8velsen av arbeid eller yrke, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4 fjerde ledd.
        I lovens forarbeider, Ot.prp. nr. 44 (2007\u20132008) s. 253 utdypes vurderingene som skal foretas etter unntaksbestemmelsen slik:
        \u00abHvorvidt et form\u00e5l er saklig, vil bero p\u00e5 en konkret vurdering av om form\u00e5let anses rimelig og legitimt. Videre m\u00e5 det vurderes om form\u00e5let er av en slik art at prinsippet om likebehandling b\u00f8r vike. Forskjellsbehandlingen m\u00e5 v\u00e6re \u2018n\u00f8dvendig\u2019 for \u00e5 oppn\u00e5 form\u00e5let.
        Foreligger det andre ikke-diskriminerende handlingsalternativer som er egnet til \u00e5 oppn\u00e5 form\u00e5let, og som ikke er uforholdsmessig
        ressurskrevende, vil dette v\u00e6re et sterkt argument for at forskjellsbehandlingen ikke er n\u00f8dvendig. Selv om midlene som er valgt
        for \u00e5 oppn\u00e5 form\u00e5let er n\u00f8dvendige, m\u00e5 de ikke b\u00e6re \u2018uforholdsmessig inngripende\u2019 overfor den eller de som rammes. F\u00f8lgelig m\u00e5 det foretas en interesseavveining mellom m\u00e5l og middel.\u00bb
        Etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 12 f\u00f8rste ledd skal arbeidsgiver foreta rimelig individuell tilrettelegging av arbeidsplass og arbeidsoppgaver for \u00e5 sikre at en arbeidstaker eller arbeidss\u00f8ker med nedsatt funksjonsevne kan f\u00e5 eller beholde arbeid, ha tilgang til oppl\u00e6ring og annen kompetanseutvikling samt utf\u00f8re og ha mulighet til framgang i arbeidet p\u00e5 lik linje med andre.
        Plikten omfatter ikke tilrettelegging som inneb\u00e6rer en uforholdsmessig byrde. Ved vurderingen av om tilretteleggingen medf\u00f8rer en uforholdsmessig byrde skal det s\u00e6rlig legges vekt p\u00e5 tilretteleggingens effekt for \u00e5 nedbygge funksjonshemmende barrierer, de n\u00f8dvendige kostander ved tilretteleggingen og virksomhetens ressurser, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 12 femte ledd.
        Brudd p\u00e5 tilretteleggingsplikten anses som diskriminering, jf. diskriminerings-og tilgjengelighetsloven \u00a7 12 sjette ledd.
        At plikten ogs\u00e5 gjelder arbeidss\u00f8kere \u2013 og s\u00e5ledes i ansettelsessituasjonen \u2013 inneb\u00e6rer at et behov for rimelig individuell tilrettelegging ikke vil gi grunnlag for \u00e5 avvise en arbeidss\u00f8ker med nedsatt funksjonsevne, jf. Ot.prp. nr. 44 (2007\u20132008) s. 183.
        Lovens forarbeider gir anvisning p\u00e5 at tilretteleggingen kan v\u00e6re av organisatorisk art, som for eksempel tilrettelegging av arbeidstid eller arbeidsoppgaver, eller gjennomf\u00f8res ved fysiske tilpasninger, jf. Ot.prp. nr. 44 (2007\u20132008) s. 264. Av Ot.prp. nr. 49 (2004\u20132005) s. 328 f\u00f8lger det at arbeidsgiver har plikt til \u00e5 vurdere om arbeidstaker kan utf\u00f8re annet arbeid i
        virksomheten:<\/p>\n

        \u00abDersom en arbeidstaker f\u00e5r en funksjonshemming p\u00e5 et tidspunkt der vedkommende er i jobb, skal tilrettelegging finne sted slik at
        arbeidstakeren fortrinnsvis gis anledning til \u00e5 fortsette i sitt vanlige arbeid. Dersom dette ikke er mulig skal det legges til rette for at
        arbeidstakeren kan gj\u00f8re andre typer arbeid i samme virksomhet, med mindre dette representerer en \u2018uforholdsmessig byrde\u2019 for arbeidsgiver. Her m\u00e5 man blant annet se hen til virksomhetens st\u00f8rrelse og behov for arbeidskraft i ulike stillinger.\u00bb
        Arbeidsmilj\u00f8loven \u00a7 4-6 oppstiller ogs\u00e5 en tilretteleggingsplikt for arbeidstakere med redusert arbeidsevne, som er underlagt Arbeidstilsynets tilsynsplikt. Det f\u00f8lger av bestemmelsens andre ledd at tilrettelegging kan gj\u00f8res ved at arbeidstaker overf\u00f8res til annet arbeid i virksomheten. I lovforarbeidene (Ot.prp. nr. 49 (2004\u20132005) s. 103) til bestemmelsen st\u00e5r blant annet f\u00f8lgende
        om arbeidsgivers plikt til \u00e5 tilby annet arbeid i virksomheten:<\/p>\n

        \u00abDersom det ikke viser seg mulig \u00e5 tilrettelegge slik at arbeidstaker kan fortsette i sitt vanlige arbeid, skal arbeidsgiver vurdere
        omplassering\/overf\u00f8ring til annet arbeid. Arbeidsgivers plikt g\u00e5r ikke s\u00e5 langt som til \u00e5 opprette en ny stilling for den aktuelle arbeidstaker, men dersom det er eller blir ledig en passende stilling i virksomheten, skal den tilbys arbeidstakeren hvis vedkommende ellers er skikket til stillingen.\u00bb
        Ombudet h\u00e5ndhever ikke denne bestemmelsen. Bestemmelsen definerer personkrets ulikt fra diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og har noe ulikt form\u00e5l, men er ogs\u00e5 til dels overlappende.
        Det n\u00e6rmere innholdet i tilretteleggingsplikten f\u00f8lger av forvaltningspraksis. Likestillings- og diskrimineringsnemnda uttalte f\u00f8lgende om arbeidsgivers plikt til \u00e5 sette seg inn i arbeidstakers diagnose i sak 21\/2007, som gjaldt sp\u00f8rsm\u00e5l om arbeidsgiver hadde oppfylt sin tilretteleggingsplikt overfor arbeidstaker med diagnosen ADHD:<\/p>\n

        \u00abTilretteleggingsplikten inneb\u00e6rer at arbeidsgiver, n\u00e5r de blir informert om at en arbeidstaker har f\u00e5tt stilt en diagnose som kan influere p\u00e5 utf\u00f8relsen av arbeidet, setter seg inn i hva denne diagnosen inneb\u00e6rer. Arbeidsgiver m\u00e5 da, i samr\u00e5d med arbeidstakeren, vurdere hva som kan gj\u00f8res for konkret \u00e5 tilrettelegge for vedkommende arbeidstaker. Dette gjelder b\u00e5de arbeidstakere med stort frav\u00e6r, og ansatte som er tilstede p\u00e5 arbeidsplassen, men hvor funksjonsnedsettelsen gir andre utslag enn
        sykefrav\u00e6r. (\u2026)Et f\u00f8rste skritt for arbeidsgiver vil m\u00e5tte v\u00e6re \u00e5 innhente informasjon om AD\/HD, herunder at det tas kontakt med kompetent medisinsk fagpersonale for \u00e5 vurdere hva arbeidsplassen kan bidra med. En viktig del av tilretteleggingsplikten kunne v\u00e6rt informasjonstiltak overfor Bs kolleger, og \u00e5 sikre \u00e5penhet p\u00e5 den aktuelle avdelingen om at B hadde f\u00e5tt p\u00e5vist en funksjonshemming som kunne forklare enkelte av hans atferdsproblemer.\u00bb
        I sak 40\/2009 viser nemnda til vedtak i sak 21\/2007 n\u00e5r det gjelder arbeidsgivers plikt til \u00e5 sette seg inn i hva en diagnose inneb\u00e6rer. Videre uttaler nemnda:
        \u00abDet \u00e5 iverksette for omfattende tilrettelegging kan ogs\u00e5 v\u00e6re diskriminerende. Nemnda viser til at tiltak som er basert p\u00e5 en
        generalisert vurdering av diagnosen \u2013 som her \u2013 kan lede til for omfattende eller lite funksjonelle tiltak. Plikten til tilrettelegging skal
        basere seg p\u00e5 en konkret vurdering av vedkommendes individuelle behov.\u00bb
        I Rt. 2004 s. 76 tok H\u00f8yesterett stilling til om arbeidsforholdet til en mann som var ansatt som allmennl\u00e6rer, men som likevel ikke oppfylte kravene for stillingen, m\u00e5tte bringes til opph\u00f8r etter arbeidsmilj\u00f8lovens regler eller om det var tilstrekkelig \u00e5 gj\u00f8re gjeldende avtalerettslig ugyldighet. B\u00e5de l\u00e6reren og skolen kunne bebreides for at den manglende kompetanse ikke ble oppdaget tidligere. H\u00f8yesterett kom til at tiltredelsen var avgj\u00f8rende for hvilke regler som skulle anvendes. Da l\u00e6reren hadde tiltr\u00e5dt stillingen, var han beskyttet av arbeidsmilj\u00f8lovens regler om stillingsvern.<\/p>\n

        Ombudets vurdering<\/h3>\n

        Som svar p\u00e5 As oppsigelse av den aktuelle stillingen som milj\u00f8terapeut, har X gitt uttrykk for at A ikke hadde et ansettelsesforhold ved X ettersom han aldri tiltr\u00e5dte stillingen. A har p\u00e5 sin side gitt uttrykk for at arbeidsmilj\u00f8lovens bestemmelser om oppsigelsesvern f\u00e5r anvendelse, og at Xs framgangsm\u00e5te i denne saken er et fors\u00f8k p\u00e5 usaklig oppsigelse. Det er sikker rett at i tilfeller hvor arbeidstaker har tiltr\u00e5dt den aktuelle stillingen, kan arbeidsgiver bare bringe arbeidsforholdet til opph\u00f8r etter reglene i arbeidsmilj\u00f8loven kapittel 15. I dette tilfellet har ikke arbeidsgiver avsluttet arbeidsforholdet ved en oppsigelse. Om Xs behandling av
        A er en utestengelse som inneb\u00e6rer at ansettelsesforholdet ikke er opph\u00f8rt og han har krav p\u00e5 \u00e5 komme tilbake til arbeidet, har ombudet ikke kompetanse til \u00e5 ta stilling til. Ombudet kan kun ta stilling til hvorvidt det at X brakte forholdet til opph\u00f8r inneb\u00e6rer diskriminering i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.
        Lovens vern mot diskriminering og arbeidsgivers plikt til tilrettelegging gjelder ogs\u00e5 overfor arbeidss\u00f8kere i en ansettelsessituasjon. Det vil likevel kunne v\u00e6re av betydning for tilretteleggingspliktens omfang hvorvidt vedkommende er arbeidss\u00f8ker eller arbeidstaker. Ombudet legger til grunn at A rent faktisk har begynt i arbeidet gjennom oppl\u00e6ringsvakter, og at han s\u00e5ledes har tiltr\u00e5dt den aktuelle stillingen som milj\u00f8terapeut. De hensynene som ligger bak reglene om stillingsvern vil ogs\u00e5 gjelde i et slikt tilfelle, selv om beslutningen ble tatt kort tid etter tiltredelse. I Rt. 2004 s. 76 uttaler H\u00f8yesterett at et tidsmessig skille hvor l\u00f8sningen avhenger av hvor lang tid vedkommende har v\u00e6rt i arbeidet, vil v\u00e6re i strid med hensynet til forutberegnelighet og klare rettstekniske hensyn. H\u00f8yesterett tok ikke stilling til om det m\u00e5 gjelde et unntak for tilfeller hvor forholdet blir oppdaget kort tid etter tiltredelse. Et tidsmessig skille vil i et tilfelle som det aktuelle ogs\u00e5 v\u00e6re uheldig sett opp mot tilretteleggingspliktens form\u00e5l om at arbeidstaker skal f\u00e5 eller beholde arbeid.
        A har diagnosen tapetoretinal degenerasjon, som inneb\u00e6rer at han har nedsatt syn. Diagnosen er av varig karakter og m\u00e5 utvilsomt anses som en nedsatt funksjonsevne i lovens forstand.
        Det er heller ikke tvil om at A er blitt behandlet d\u00e5rligere enn en arbeidss\u00f8ker\/arbeidstaker uten den nevnte diagnosen ville ha blitt i tilsvarende situasjon, og at forskjellsbehandlingen har sammenheng med As synsnedsettelse. Partene er enige om at det er As nedsatte syn som f\u00f8rte til at han ble vurdert som uegnet for den aktuelle stillingen som milj\u00f8terapeut ved akuttposten. Behandlingen av A inneb\u00e6rer dermed i utgangspunktet en direkte diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4 f\u00f8rste og andre ledd.
        Sp\u00f8rsm\u00e5let for ombudet er dermed hvorvidt forskjellsbehandlingen oppfyller vilk\u00e5rene i unntaksbestemmelsen i \u00a7 4 fjerde ledd. For at forskjellsbehandlingen skal v\u00e6re tillatt m\u00e5 den v\u00e6re saklig, n\u00f8dvendig for ut\u00f8velsen av arbeid eller yrke og ikke uforholdsmessig inngripende overfor den som forskjellsbehandles.
        Pasientsikkerheten p\u00e5 akuttposten, som tar i mot akutte henvendelser og henvisninger av pasienter i krise, som er alvorlig syke, ivaretas blant annet gjennom kontinuerlig observasjon av pasientene. \u00c5 stille krav om god synsobservasjon er dermed etter ombudets syn utvilsomt saklig.
        N\u00e5r det gjelder sp\u00f8rsm\u00e5let om forskjellsbehandlingen er n\u00f8dvendig for ut\u00f8velsen av arbeidet, m\u00e5 dette avgj\u00f8res ut fra en vurdering av om virksomheten kunne oppn\u00e5dd samme form\u00e5l med ikke-diskriminerende handlingsalternativer som ikke er uforholdsmessig ressurskrevende.
        A har vist til at det er klare rutiner for \u00e5 forebygge problemstillinger rundt oppbevaring av farlige gjenstander. X har p\u00e5pekt at forebyggende rutiner ikke er tilstrekkelig i praksis. Kontinuerlig observasjon for \u00e5 avverge at pasienter skader seg er etter ombudets vurdering n\u00f8dvendig for \u00e5 ivareta pasientsikkerheten.
        A har videre anf\u00f8rt at arbeidsgiver ikke har hatt tilstrekkelig grunnlag for \u00e5 vurdere hvor stort synstapet faktisk er. Til tross for at arbeidsgiver ikke har tatt kontakt med fagkompetanse for \u00e5 f\u00e5 \u00f8kt kunnskap om den konkrete diagnosen, har ombudet likevel kommet til at arbeidsgiver hadde tilstrekkelig faktisk grunnlag for \u00e5 konkludere med at As synsnedsettelse medf\u00f8rte at han ikke kunne inneha stillingen ved akuttposten. A har opplyst at synsnedsettelsen f\u00f8rst og fremst inneb\u00e6rer at han har problemer med \u00e5 fokusere p\u00e5 veldig n\u00e6r eller veldig lang avstand. Han har trukket fram at den eneste utfordringen han opplevde p\u00e5 oppl\u00e6ringsvaktene var at han hadde vanskeligheter med \u00e5 bruke kj\u00f8kkenvekten til veiing av frukt. Selv om det ikke er noe i veien med As orienteringssyn, vil det slik ombudet forst\u00e5r det v\u00e6re behov for \u00e5 observere sm\u00e5 gjenstander og andre detaljer p\u00e5 b\u00e5de kortere og lengre avstand for \u00e5 ivareta pasientenes sikkerhet, og det basert p\u00e5 observasjonene vil v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 gripe raskt inn i urolige situasjoner. Etter Xs syn vil As synsnedsettelse kunne v\u00e6re til hinder for dette. Ombudet finner ikke grunnlag for \u00e5 overpr\u00f8ve denne vurderingen.
        Videre har ombudet lagt vekt p\u00e5 at A har gjennomf\u00f8rt til sammen \u00e5tte oppl\u00e6ringsvakter, noe som ogs\u00e5 har gitt arbeidsgiver et faktisk grunnlag for \u00e5 vurdere arbeidsutf\u00f8relsen. Det kan i denne sammenheng ikke v\u00e6re avgj\u00f8rende at det p\u00e5 disse vaktene ikke oppstod akutte situasjoner hvor noens liv eller helse stod i fare.
        P\u00e5 denne bakgrunn er ombudet kommet til at forskjellsbehandlingen er n\u00f8dvendig for ut\u00f8velsen av arbeidet.
        Ombudet finner heller ikke at forskjellsbehandlingen er uforholdsmessig inngripende overfor A. Forskjellsbehandlingen inneb\u00e6rer at A p\u00e5 grunn av redusert synsevne ikke vil kunne inneha den aktuelle stillingen ved akuttposten. Hensynet til pasientsikkerhet vil etter ombudets syn ved denne konkrete stillingen imidlertid m\u00e5tte veie tyngre enn ulempene dette medf\u00f8rer for A.
        Vilk\u00e5rene for \u00e5 gj\u00f8re unntak etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4 fjerde ledd er etter dette oppfylt.
        N\u00e5r det gjelder Xs plikt etter \u00a7 12 f\u00f8rste ledd til \u00e5 foreta individuell tilrettelegging for at A skal kunne beholde arbeidet ved akuttposten, vil vurderingen i dette tilfellet i stor grad bli sammenfallende med vurderingen av om forskjellsbehandlingen er n\u00f8dvendig for ut\u00f8velsen av arbeidet ovenfor.
        Partene er enige om at A hadde krav p\u00e5 tilrettelegging i form av forst\u00f8rrelse av tekst p\u00e5 pc. Utover dette anf\u00f8rer X at det ikke er mulig \u00e5 tilrettelegge for As synstap i stillingen ved akuttposten. A p\u00e5 sin side hevder slik ombudet oppfatter det i utgangspunktet at han ikke hadde behov for ytterligere tilrettelegging, og p\u00e5peker at sykehusets beskrivelse av at n\u00e6rmest samtlige pasienter ved akuttposten er selvmordskandidater eller selvskadere framst\u00e5r lite troverdig. Ombudet kan ikke se at det har kommet fram opplysninger som tyder p\u00e5 at sykehusets beskrivelse av pasientgruppen ved akuttposten er feilaktig eller sterkt overdrevet.
        Et relevant tilretteleggingstiltak kan if\u00f8lge nemndspraksis i noen tilfeller v\u00e6re \u00e5 informere kollegaer om den nedsatte funksjonsevnen, slik A har anf\u00f8rt at X burde ha gjort. For eksempel kan slik informasjon v\u00e6re adekvat i tilfeller hvor samarbeidsproblemer har sin \u00e5rsak i hvordan en nedsatt funksjonsevne p\u00e5virker arbeidsutf\u00f8relsen. Ombudet kan imidlertid vanskelig se at informasjon om As diagnose til de \u00f8vrige ansatte p\u00e5 akuttposten i dette tilfellet ville kunne bidratt til at han kunne f\u00e5tt beholde arbeidet.
        A anf\u00f8rer at dersom stillingen etter en n\u00e6rmere vurdering skulle vise seg \u00e5 bli for krevende, kunne han gis mer tilpassede oppgaver, som arbeid der flere er p\u00e5 vakt eller arbeid overfor mindre utsatte pasientgrupper. Saksbehandlingen i perioden etter at A hadde gjennomf\u00f8rt oppl\u00e6ringsvaktene har etter ombudets vurdering tatt sv\u00e6rt lang tid. Dette skyldes delvis at X antok at A var enig i beslutningen om at han ikke var egnet for stillingen og at forholdet dermed var avsluttet. Selv om A ikke reagerte umiddelbart p\u00e5
        arbeidsgivers manglende oppf\u00f8lging av saken, har ombudet kommet til at X, som m\u00e5 karakteriseres som en stor arbeidsgiver, i perioden fra de siste oppl\u00e6ringsvaktene ble gjennomf\u00f8rt i mai 2011 til A ble tilbudt stilling ved d\u00f8gnenheten i juni 2012 ikke i tilstrekkelig grad har s\u00f8kt etter l\u00f8sninger i virksomheten for A. Helseforetaket er ikke pliktig til \u00e5 opprette en ny stilling, men m\u00e5 tilby stilling som er eller blir ledig dersom vedkommende er kvalifisert for den.
        Ombudet har etter dette kommet til at X handlet i strid med tilretteleggingsplikten i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 12 f\u00f8rste ledd.<\/p>\n

        Konklusjon<\/h3>\n

        Universitetssykehuset i X handlet ikke i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av 2008 \u00a7 4 f\u00f8rste og andre ledd ved \u00e5 avslutte As arbeidsforhold som milj\u00f8terapeut.
        Universitetssykehuset i X handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av 2008 \u00a7 12 f\u00f8rste ledd ved ikke \u00e5 foreta rimelig individuell tilrettelegging slik at A kunne f\u00e5 beholde arbeid ved virksomheten.<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

        Partene er enige om at det var As nedsatte syn som f\u00f8rte til at han ble vurdert som uegnet for den aktuelle stillingen som milj\u00f8terapeut ved akuttposten. Ombudet fant imidlertid at forskjellsbehandlingen oppfyller vilk\u00e5rene i unntaksbestemmelsen i \u00a7 4 fjerde ledd, det vil si at forskjellsbehandlingen var saklig, n\u00f8dvendig for ut\u00f8velsen av arbeid eller yrke og ikke uforholdsmessig inngripende overfor A.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[26],"class_list":["post-15474","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-26"],"yoast_head":"\n13\/796 A mener han har blitt diskriminert i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av 2008 av Universitetssykehuset i X i forbindelse med stilling som milj\u00f8terapeut - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-13796-a-mener-han-har-blitt-diskriminert-i-strid-med-diskriminerings-og-tilgjengelighetsloven-av-2008-av-universitetssykehuset-i-x-i-forbindelse-med-stilling-som-miljoterapeut\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"13\/796 A mener han har blitt diskriminert i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av 2008 av Universitetssykehuset i X i forbindelse med stilling som milj\u00f8terapeut - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Partene er enige om at det var As nedsatte syn som f\u00f8rte til at han ble vurdert som uegnet for den aktuelle stillingen som milj\u00f8terapeut ved akuttposten. Ombudet fant imidlertid at forskjellsbehandlingen oppfyller vilk\u00e5rene i unntaksbestemmelsen i \u00a7 4 fjerde ledd, det vil si at forskjellsbehandlingen var saklig, n\u00f8dvendig for ut\u00f8velsen av arbeid eller yrke og ikke uforholdsmessig inngripende overfor A.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-13796-a-mener-han-har-blitt-diskriminert-i-strid-med-diskriminerings-og-tilgjengelighetsloven-av-2008-av-universitetssykehuset-i-x-i-forbindelse-med-stilling-som-miljoterapeut\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"25 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-13796-a-mener-han-har-blitt-diskriminert-i-strid-med-diskriminerings-og-tilgjengelighetsloven-av-2008-av-universitetssykehuset-i-x-i-forbindelse-med-stilling-som-miljoterapeut\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-13796-a-mener-han-har-blitt-diskriminert-i-strid-med-diskriminerings-og-tilgjengelighetsloven-av-2008-av-universitetssykehuset-i-x-i-forbindelse-med-stilling-som-miljoterapeut\/\",\"name\":\"13\/796 A mener han har blitt diskriminert i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av 2008 av Universitetssykehuset i X i forbindelse med stilling som milj\u00f8terapeut - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2014-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2014-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-13796-a-mener-han-har-blitt-diskriminert-i-strid-med-diskriminerings-og-tilgjengelighetsloven-av-2008-av-universitetssykehuset-i-x-i-forbindelse-med-stilling-som-miljoterapeut\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-13796-a-mener-han-har-blitt-diskriminert-i-strid-med-diskriminerings-og-tilgjengelighetsloven-av-2008-av-universitetssykehuset-i-x-i-forbindelse-med-stilling-som-miljoterapeut\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-13796-a-mener-han-har-blitt-diskriminert-i-strid-med-diskriminerings-og-tilgjengelighetsloven-av-2008-av-universitetssykehuset-i-x-i-forbindelse-med-stilling-som-miljoterapeut\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"13\/796 A mener han har blitt diskriminert i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av 2008 av Universitetssykehuset i X i forbindelse med stilling som milj\u00f8terapeut\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"13\/796 A mener han har blitt diskriminert i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av 2008 av Universitetssykehuset i X i forbindelse med stilling som milj\u00f8terapeut - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-13796-a-mener-han-har-blitt-diskriminert-i-strid-med-diskriminerings-og-tilgjengelighetsloven-av-2008-av-universitetssykehuset-i-x-i-forbindelse-med-stilling-som-miljoterapeut\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"13\/796 A mener han har blitt diskriminert i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av 2008 av Universitetssykehuset i X i forbindelse med stilling som milj\u00f8terapeut - Arkiv","og_description":"Partene er enige om at det var As nedsatte syn som f\u00f8rte til at han ble vurdert som uegnet for den aktuelle stillingen som milj\u00f8terapeut ved akuttposten. Ombudet fant imidlertid at forskjellsbehandlingen oppfyller vilk\u00e5rene i unntaksbestemmelsen i \u00a7 4 fjerde ledd, det vil si at forskjellsbehandlingen var saklig, n\u00f8dvendig for ut\u00f8velsen av arbeid eller yrke og ikke uforholdsmessig inngripende overfor A.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-13796-a-mener-han-har-blitt-diskriminert-i-strid-med-diskriminerings-og-tilgjengelighetsloven-av-2008-av-universitetssykehuset-i-x-i-forbindelse-med-stilling-som-miljoterapeut\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"25 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-13796-a-mener-han-har-blitt-diskriminert-i-strid-med-diskriminerings-og-tilgjengelighetsloven-av-2008-av-universitetssykehuset-i-x-i-forbindelse-med-stilling-som-miljoterapeut\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-13796-a-mener-han-har-blitt-diskriminert-i-strid-med-diskriminerings-og-tilgjengelighetsloven-av-2008-av-universitetssykehuset-i-x-i-forbindelse-med-stilling-som-miljoterapeut\/","name":"13\/796 A mener han har blitt diskriminert i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av 2008 av Universitetssykehuset i X i forbindelse med stilling som milj\u00f8terapeut - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2014-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2014-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-13796-a-mener-han-har-blitt-diskriminert-i-strid-med-diskriminerings-og-tilgjengelighetsloven-av-2008-av-universitetssykehuset-i-x-i-forbindelse-med-stilling-som-miljoterapeut\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-13796-a-mener-han-har-blitt-diskriminert-i-strid-med-diskriminerings-og-tilgjengelighetsloven-av-2008-av-universitetssykehuset-i-x-i-forbindelse-med-stilling-som-miljoterapeut\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-13796-a-mener-han-har-blitt-diskriminert-i-strid-med-diskriminerings-og-tilgjengelighetsloven-av-2008-av-universitetssykehuset-i-x-i-forbindelse-med-stilling-som-miljoterapeut\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"13\/796 A mener han har blitt diskriminert i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av 2008 av Universitetssykehuset i X i forbindelse med stilling som milj\u00f8terapeut"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15474"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15474\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=15474"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=15474"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}