{"id":15480,"date":"2014-01-01T00:00:00","date_gmt":"2014-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2014-131598-kommune-brot-ikke-plikten-til-universell-utforming-ved-valget-2013\/"},"modified":"2014-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2014-01-01T00:00:00","slug":"2014-131598-kommune-brot-ikke-plikten-til-universell-utforming-ved-valget-2013","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-131598-kommune-brot-ikke-plikten-til-universell-utforming-ved-valget-2013\/","title":{"rendered":"13\/1598: Kommune br\u00f8t ikke plikten til universell utforming ved valget 2013"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\n13\/1598: Kommune br\u00f8t ikke plikten til universell utforming ved valget 2013
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

En kvinne med nedsatt syn mente hun var blitt diskriminert p\u00e5 grunn av hennes nedsatte syn da hun skulle stemme ved valget 2013. Hun viste til at valgobservat\u00f8r hadde opptr\u00e5dt ufint overfor henne. Hun mente ogs\u00e5 det var uheldig at det ikke fantes et eget stemmeavlukke for personer med nedsatt syn, og at stemmekassetten ikke var plassert tilgjengelig i lokalet hele tiden.<\/p>\n<\/section>\n

\n

Ombudet fant at det ikke var grunn til \u00e5 tro at valgobservat\u00f8r hadde diskriminert kvinnen p\u00e5grunn av nedsatt syn. Det stor p\u00e5stand mot p\u00e5stand mellom partene, og en p\u00e5stand er ikke nok til \u00e5 konkludere med at det har skjedd diskriminering. Ombudet viste til at Ombudet fant ogs\u00e5 at kommunen ikke hadde handlet i strid med plikten til universell utforming i dtl \u00a7 13. Ombudet viste til at kommunen hadde redegjort for at det var viktig at sedlene ligger p\u00e5 riktig plass. Dersom det blir flyttet p\u00e5 stemmesedler i forhold til skilleark med punktskrift, har en sterkt synshemmet velger ikke mulighet til \u00e5 oppdage dette. Det vises ogs\u00e5 til at rutinen med stemmeseddelkassett med kartotek er en rutine hvor velger kan v\u00e6re sikker p\u00e5 at riktig stemmeseddel ligger under riktg skilleark med punktskrift. Det er ogs\u00e5 foresl\u00e5tt en rutine i valgh\u00e5ndboken under punkt 12.6.2 om tilrettelegging i valglokalet for blinde og synshemmede. <\/p>\n

Lov: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven
Saksnummer: 13\/1598
Dato: 1. april 2014.<\/strong><\/p>\n

Uttalelse i klagesak – sp\u00f8rsm\u00e5l om diskrimineringi valglokale<\/h1>\n

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage av 3. september 2013 fra A. A hevder hun ble diskriminert som synshemmet velger i B kommune da hun skulle avgi stemme ved valget h\u00f8sten 2013. <\/p>\n

A viser til at hun f\u00f8lte seg nedverdigende behandlet av valgfunksjon\u00e6ren som m\u00f8tte henne i valglokalet. I valglokalet var det heller ikke satt ut kassett med punktskrift i stemmeavlukket. Hun m\u00e5tte henvende seg til valgfunksjon\u00e6r for \u00e5 f\u00e5 dette. A mener en slik ordning er i strid med plikten til universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (dtl).<\/p>\n

Likestillings- og diskrimineringsombudet har kommet frem til at B kommune ikke handlet i strid med dtl \u00a7 4. Valgordningen med stemmeseddelkartotek er heller ikke i strid med dtl \u00a7 13.<\/p>\n

Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse kan bringes inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda. Fristen er tre uker fra A har mottatt dette brevet, se vedlagte orientering.<\/p>\n

Sakens bakgrunn<\/h2>\n

A er synshemmet, og bor i B kommune. Den 3. september gikk hun til B servicetorg for \u00e5 stemme ved Stortingsvalget 2013. <\/p>\n

A hevder det ikke var kassett med stemmesedler med punktskrift i stemmeavlukkene. A mener det burde v\u00e6re et eget stemmeavlukke med punktskrift for \u00e5 ivareta anonymiteten til synshemmede velgere.<\/p>\n

Hun mener ogs\u00e5 at valgfunksjon\u00e6ren opptr\u00e5dte sv\u00e6rt uprofesjonelt overfor henne. Hun viser til at valgfunksjon\u00e6ren stod rett bak henne mens hun skulle stemme, og at hun ogs\u00e5 ble spurt av valgfunksjon\u00e6ren hva hun skulle stemme. Hun opplevde episoden som nedverdigende.<\/p>\n

A mener at det m\u00e5 stilles krav til de som skal ivareta borgernes anonymitet, og at de gj\u00f8r dette p\u00e5 en m\u00e5te som ikke oppleves som krenkende. A viser til at det er naturlig at n\u00e5r det kommer en person som ikke ser at man presenterer seg, sier hvem man er og tilbyr sin assistanse i dialog med velger. Det skal ikke v\u00e6re slik at man m\u00e5 avsl\u00f8re hva man skal stemme til valgfunksjon\u00e6rene.<\/p>\n

B kommune avviser at valgfunksjon\u00e6ren opptr\u00e5dte ufint og uprofesjonelt overfor A. Den aktuelle valgfunksjon\u00e6ren opplevde ogs\u00e5 episoden som ubehagelig, og episoden ble tatt opp med valgansvarlig i etterkant.<\/p>\n

Alle velgere f\u00e5r tilbud om veiledning og hjelp i valglokalet. Dette er en del av service valgfunksjon\u00e6rene er oppl\u00e6rt til \u00e5 gi. Det er allikevel klart at en velger skal kunne avgi stemme uten \u00e5 motta hjelp. Klager fikk bistand og tilbud om hjelp, men var alene i valglukket og fikk valgt sin stemmeseddel p\u00e5 egenh\u00e5nd.<\/p>\n

N\u00e5r det gjelder tilgjengeligheten i valglokalet mener kommunen at det er god tilgjengelighet for alle velgere. Gjennom flere valg er det funnet frem til en l\u00f8sning som fungerer i praksis og som er lagt frem for r\u00e5d for mennesker med nedsatt funksjonsevne i kommunen. Begrunnelsen for at stemmeseddelsettene med punktskrift ikke er satt ut i stemmeavlukket til enhver tid, er at det er spesielt viktig at sedlene ligger p\u00e5 riktig plass. Dersom det blir flyttet p\u00e5 stemmesedler i forhold til skilleark med punktskrift, har en blind velger ingen mulighet til \u00e5 oppdage dette. Det er derfor valgt en l\u00f8sning hvor valgfunksjon\u00e6r henter kassetten og ser gjennom at alle stemmesedlene er plassert p\u00e5 riktig plass, f\u00f8r den gis til velger. Bruken av stemmeseddelkassett med kartotek er benyttet i mange \u00e5r, og sikrer at velger kan v\u00e6re sikker p\u00e5 at riktig stemmeseddel ligger under riktig skilleark med punktskrift. Dette er en foresl\u00e5tt rutine i valgh\u00e5ndboken under punkt 12.6.2 om tilrettelegging i valglokalet for blinde og svaksynte: <\/p>\n

\u00abEn annen l\u00f8sning \u00e5 tilrettelegge for blinde og svaksynte kan v\u00e6re \u00e5 bruke en kartotekl\u00f8sning. Dette inneb\u00e6rer at man bruker n koffert eller liknende med skilleark, hvor navnet p\u00e5 partiet er trykket i punktskrift og storskrift p\u00e5 arkfanen til skillearket. Ordin\u00e6re stemmesedler legges bak skillearket. En m\u00e5 huske p\u00e5 et eget skilleark for blanke stemmesedler. N\u00e5r en blind eller svaksynt velger kommer for \u00e5 stemme, f\u00e5r han\/hun utlevert kofferten og kan finne frem til riktig stemmeseddel uten hjelp fra andre\u00bb <\/p>\n

Denne l\u00f8sningen er valgt etter innspill fra kommunalt r\u00e5d for mennesker med nedsatt funksjonsevne.<\/p>\n

N\u00e5r det gjelder klagen over at skriften var vanskelig \u00e5 lese, gj\u00f8r kommunen oppmerksom p\u00e5 at klistremerker med punktskrift er bestilt fra blindeforbundets trykkeri, og blir tilbudt alle landets kommuner via Kommunal- og regionaldepartementet. <\/p>\n

Rettslig grunnlag
\n<\/h2>\n

Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 annet ledd nr. 3.<\/p>\n

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven<\/h3>\n

Fra 1. januar 2014 er det kommet nye diskrimineringslover med revidering av enkelte bestemmelser. I den tidligere diskriminerings- og tilgjengelighetsloven fulgte forbudet mot diskriminering ogs\u00e5 av \u00a7 4, mens plikten til universell utforming fulgte av \u00a7 9. Forbudet mot diskriminering og trakassering og plikten til universell utforming er den samme i den nye og den gamle loven, men i den nye loven f\u00f8lger plikten til universell utforming av lovens \u00a7 13. <\/p>\n

Direkte og indirekte diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne er forbudt, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4 f\u00f8rste ledd.<\/p>\n

Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som form\u00e5l eller virkning at personer p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne blir behandlet d\u00e5rligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon.<\/p>\n

Forskjellsbehandling som er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 et saklig form\u00e5l, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller dem som forskjellsbehandles, anses ikke som diskriminering etter loven her. <\/p>\n

Dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at det har skjedd diskriminering, skal det legges til grunn at diskriminering har funnet sted, hvis ikke den som er ansvarlig for handlingen, unnlatelsen eller ytringen sannsynliggj\u00f8r at det likevel ikke har skjedd diskriminering, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 13. <\/p>\n

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 13 tredje ledd p\u00e5legger offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten en plikt til \u00e5 sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon. Brudd p\u00e5 plikten til universell utforming regnes som diskriminering, jf. \u00a7 12 f\u00f8rste ledd.<\/p>\n

Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedl\u00f8sningen i de fysiske forholdene, slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig, jf. \u00a7 13 andre ledd. Plikten til universell utforming rekker s\u00e5 langt det ikke medf\u00f8rer en uforholdsmessig byrde for virksomheten, jf. \u00a7 13 tredje ledd f\u00f8rste punktum. <\/p>\n

En p\u00e5stand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er \u201dgrunn til \u00e5 tro\u201d at diskriminering er skjedd. P\u00e5standen m\u00e5 st\u00f8ttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for \u00f8vrig, jf. \u00a7 30 andre ledd bokstav b)<\/p>\n

Ombudets vurdering<\/h2>\n

Ombudet skal ta stilling til om A ble utsatt for diskriminering i strid med dtl \u00a7 4 da hun skulle stemme ved valget 2013, og om B kommune har tilrettelagt p\u00e5 en tilstrekkelig m\u00e5te for personer med nedsatt syn i valglokalet, herunder om ordningen med valgkassetten er i tr\u00e5d med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 13.<\/p>\n

A hevder at valgfunksjon\u00e6ren opptr\u00e5dte overfor henne p\u00e5 en lite profesjonell m\u00e5te, og at hun f\u00f8lte seg krenket. B kommune har avvist dette, og viser til at ogs\u00e5 valgfunksjon\u00e6ren opplevde episoden som ubehagelig, og at den av den grunn ble tatt opp med valgansvarlig. Ombudet ser at det st\u00e5r p\u00e5stand mot p\u00e5stand om hva som fant sted mellom partene. En p\u00e5stand er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det har skjedd diskriminering eller trakassering p\u00e5grunn av nedsatt funksjonsevne. A har ikke lagt frem andre bevis eller opplysninger som underbygger hennes p\u00e5stand om diskriminering. Ombudet finner derfor at det ikke er grunn til \u00e5 tro at A ble utsatt for diskrimineirng av valgfunksjon\u00e6ren.<\/p>\n

Er valgordningen med egen stemmekasett med punktskrift i strid med dtl \u00a7 13?<\/h3>\n

A hevder at ordningen med stemmekassett for synshemmede som hentes av valgfunksjon\u00e6r p\u00e5 oppfordring, ikke er tilgjengelig, og er i strid med plikten til universell utforming i dtl \u00a7 13.<\/p>\n

Det f\u00f8lger av dtl \u00a7 13 at offentlige virksomheter skal arbeide aktivt og m\u00e5lrettet for \u00e5 fremme universell utforming innenfor virksomheten. Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedl\u00f8sningen i de fysiske forholdene\u2026 slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig\u00bb.<\/p>\n

Av lovens forarbeider f\u00f8lger det at \u00ab\u2026utforming av fysiske forhold skal v\u00e6re inkluderende og i utgangspunktet skje gjennom hovedl\u00f8sningen for \u00e5 sikre at den aktuelle virksomhetens alminnelige funksjon skal kunne benyttes uavhengig av den enkeltes personlige forutsetninger\u2026\u00bb, jf. ot.prp. nr. 44 (2007-2008) s. 137.<\/p>\n

Med den ordningen B kommune har i dag er synshemmede velgere avhengig av \u00e5 kontakte valgfunksjon\u00e6r f\u00f8r de skal avgi stemme. Ombudet ser at dette kan oppleves som strevsomt og muligens lite inkluderende for noen. <\/p>\n

Ombudet mener likevel at B kommune har redegjort godt for hvorfor stemmeseddelkassetten med punktskrift ikke er satt ut i stemmeavlukket til enhver tid. Dette er fordi det er viktig at sedlene ligger p\u00e5 riktig plass. Dersom det blir flyttet p\u00e5 stemmesedler i forhold til skilleark med punktskrift, har en sterkt synshemmet velger ikke mulighet til \u00e5 oppdage dette. Det vises ogs\u00e5 til at rutinen med stemmeseddelkassett med kartotek er en rutine hvor velger kan v\u00e6re sikker p\u00e5 at riktig stemmeseddel ligger under riktg skilleark med punktskrift. Dette er en foresl\u00e5tt rutine i valgh\u00e5ndboken under punkt 12.6.2 om tilrettelegging i valglokalet for blinde og synshemmede. Kommunen har ogs\u00e5 redegjort for at valgfunksjon\u00e6rene en oppl\u00e6rt til ikke \u00e5 telle antall stemmesedler som legges i listestativene eller i stemmeseddelkassettene. Velger er ogs\u00e5 alene i stemmeavlukket og kan velge stemmeseddel p\u00e5 egenh\u00e5nd med den ordningen som er i dag.<\/p>\n

Kommunen har ogs\u00e5 redegjort for at l\u00f8sningen ogs\u00e5 er valgt etter innspill fra kommunalt r\u00e5d for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Ombudet finner p\u00e5 bakgrunn av dette at ordningen ikke er i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 13.<\/p>\n

N\u00e5r det gjelder klagen over at skriften var vanskelig \u00e5 lese, gj\u00f8r kommunen oppmerksom p\u00e5 at klistremerker med punktskrift er bestilt fra blindeforbundets trykkeri, og blir tilbudt alle landets kommuner via Kommunal- og regionaldepartementet. <\/p>\n

Konklusjon
\n<\/h2>\n

B kommune handlet ikke i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 4. Valgordningen med stemmeseddelkartotek er heller ikke i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 13.<\/p>\n

Oslo, 01.04.2014<\/p>\n

Sunniva \u00d8rstavik,
likestillings- og diskrimineringsombud.<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

En kvinne med nedsatt syn mente hun var blitt diskriminert p\u00e5 grunn av hennes nedsatte syn da hun skulle stemme ved valget 2013. Hun viste til at valgobservat\u00f8r hadde opptr\u00e5dt ufint overfor henne. Hun mente ogs\u00e5 det var uheldig at det ikke fantes et eget stemmeavlukke for personer med nedsatt syn, og at stemmekassetten ikke var plassert tilgjengelig i lokalet hele tiden.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[26],"class_list":["post-15480","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-26"],"yoast_head":"\n13\/1598: Kommune br\u00f8t ikke plikten til universell utforming ved valget 2013 - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-131598-kommune-brot-ikke-plikten-til-universell-utforming-ved-valget-2013\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"13\/1598: Kommune br\u00f8t ikke plikten til universell utforming ved valget 2013 - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"En kvinne med nedsatt syn mente hun var blitt diskriminert p\u00e5 grunn av hennes nedsatte syn da hun skulle stemme ved valget 2013. Hun viste til at valgobservat\u00f8r hadde opptr\u00e5dt ufint overfor henne. Hun mente ogs\u00e5 det var uheldig at det ikke fantes et eget stemmeavlukke for personer med nedsatt syn, og at stemmekassetten ikke var plassert tilgjengelig i lokalet hele tiden.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-131598-kommune-brot-ikke-plikten-til-universell-utforming-ved-valget-2013\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"10 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-131598-kommune-brot-ikke-plikten-til-universell-utforming-ved-valget-2013\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-131598-kommune-brot-ikke-plikten-til-universell-utforming-ved-valget-2013\/\",\"name\":\"13\/1598: Kommune br\u00f8t ikke plikten til universell utforming ved valget 2013 - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2014-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2014-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-131598-kommune-brot-ikke-plikten-til-universell-utforming-ved-valget-2013\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-131598-kommune-brot-ikke-plikten-til-universell-utforming-ved-valget-2013\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-131598-kommune-brot-ikke-plikten-til-universell-utforming-ved-valget-2013\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"13\/1598: Kommune br\u00f8t ikke plikten til universell utforming ved valget 2013\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"13\/1598: Kommune br\u00f8t ikke plikten til universell utforming ved valget 2013 - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-131598-kommune-brot-ikke-plikten-til-universell-utforming-ved-valget-2013\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"13\/1598: Kommune br\u00f8t ikke plikten til universell utforming ved valget 2013 - Arkiv","og_description":"En kvinne med nedsatt syn mente hun var blitt diskriminert p\u00e5 grunn av hennes nedsatte syn da hun skulle stemme ved valget 2013. Hun viste til at valgobservat\u00f8r hadde opptr\u00e5dt ufint overfor henne. Hun mente ogs\u00e5 det var uheldig at det ikke fantes et eget stemmeavlukke for personer med nedsatt syn, og at stemmekassetten ikke var plassert tilgjengelig i lokalet hele tiden.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-131598-kommune-brot-ikke-plikten-til-universell-utforming-ved-valget-2013\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"10 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-131598-kommune-brot-ikke-plikten-til-universell-utforming-ved-valget-2013\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-131598-kommune-brot-ikke-plikten-til-universell-utforming-ved-valget-2013\/","name":"13\/1598: Kommune br\u00f8t ikke plikten til universell utforming ved valget 2013 - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2014-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2014-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-131598-kommune-brot-ikke-plikten-til-universell-utforming-ved-valget-2013\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-131598-kommune-brot-ikke-plikten-til-universell-utforming-ved-valget-2013\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-131598-kommune-brot-ikke-plikten-til-universell-utforming-ved-valget-2013\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"13\/1598: Kommune br\u00f8t ikke plikten til universell utforming ved valget 2013"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15480"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15480\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=15480"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=15480"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}