{"id":15483,"date":"2014-01-01T00:00:00","date_gmt":"2014-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2014-13457\/"},"modified":"2014-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2014-01-01T00:00:00","slug":"2014-13457","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-13457\/","title":{"rendered":"13\/457 Bufdir diskriminerte ikke iransk kvinne"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\n13\/457 Bufdir diskriminerte ikke iransk kvinne
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

Selvhjelp for innvandrere (SEIF) klaget inn Bufdir til ombudet med p\u00e5stand om at praktiseringen av dokumentasjonskravet for p\u00e5st\u00e5tt gjennomf\u00f8rt skillsmisse i Iran er strid med forbudet mot indirekte diskriminering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn, jf. likestillingsloven av 2005 \u00a7 5. Videre hevdet SEIF at Bufdir handlet i strid med likestillingeloven av 1978 \u00a7 3 da Bufdir avslo s\u00f8knad om anerkjennelse av skillsmisse fra Iran til X.<\/p>\n<\/section>\n

\n

Videre hevdet SEIF at Bufdir handlet i strid med likestillingeloven av 1978 \u00a7 3 da Bufdir avslo s\u00f8knad om anerkjennelse av skillsmisse fra Iran til X.<\/p>\n

Ombudet konkluderte med at det ikke forel\u00e5 dokumentasjon i saken som st\u00f8ttet p\u00e5standen om at det, p\u00e5 generelt grunnlag, er vanskeligere for iranske kvinner enn for iranske menn \u00e5 fremskaffe riktig dokumentasjon p\u00e5 gjennomf\u00f8rt skilsmisse. Ombudet kom derfor frem til at kravet om dokumentasjon for gjennomf\u00f8rt skilsmisse i Iran og praktiseringen av dokumentasjonskravet ikke er i strid med forbudet mot indirekte diskriminering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn etter likestillingsloven av 2013 \u00a7 5.<\/p>\n

Videre vurderte ombudet at s\u00f8knaden til X om anerkjennelse av skilsmisse fra Iran fikk en konkret vurdering. Ombudet konkluderte etter dette at X ikke har blitt stilt d\u00e5rligere p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn.<\/p>\n

    \n
  • Saksnummer: 13\/457<\/strong><\/li>\n
  • Lovgrunnlag: likestillingsloven \u00a7 5<\/strong><\/li>\n
  • Dato for uttalelse: 30. april 2014<\/strong><\/li>\n<\/ul>\n

    OMBUDETS UTTALELSE
    \n<\/h1>\n

    Sakens bakgrunn<\/h2>\n

    Selvhjelp for flyktninger og innvandrere (SEIF) hevder at det kj\u00f8nnsn\u00f8ytrale kravet om dokumentasjon for gjennomf\u00f8rt skilsmisse i Iran stiller iranske kvinner i en d\u00e5rligere stilling enn iranske menn, fordi iranske skillsmisseregler er kvinnediskriminerende og derfor gj\u00f8r det vanskeligere for iranske kvinner \u00e5 fremskaffe n\u00f8dvendig dokumentasjon p\u00e5 gjennomf\u00f8rt skilsmisse i Iran.<\/p>\n

    SEIF har klaget p\u00e5 vegne av X, som har f\u00e5tt avslag p\u00e5 sin s\u00f8knad om anerkjennelse av iransk skilsmisse i Norge fordi hun ikke har fremlagt n\u00f8dvendig dokumentasjon p\u00e5 at hun er skilt i Iran. SEIF hevder at vedtaket truffet av Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets (BUFDIR) vedtak er i strid mot forbudet mot indirekte diskriminering i likestillingsloven \u00a7 3 f\u00f8rste og tredje ledd. SEIF hevder at avslaget p\u00e5 X s\u00f8knad om anerkjennelse av hennes skilsmisse i Iran stiller henne i en d\u00e5rligere stilling fordi hun er kvinne, da det er vanskelig for henne \u00e5 fremskaffe n\u00f8dvendig skilsmissedokumentasjon fra Iran uten \u00e5 m\u00e5tte gjen\u00e5pne sin skilsmissesak i Iran.<\/p>\n

    Partenes syn p\u00e5 saken<\/h2>\n

    Selvhjelp for flyktninger og innvandrere (SEIF):<\/h3>\n

    SEIF har i sitt brev til ombudet av 8. mai 2013 vist til \u00abUK border Agency Country of origin report, Iran\u00bb<\/em> av januar 2013 som beskriver det iranske skillsmisseregelverket. Av rapporten fremg\u00e5r det at en iransk kvinne ikke kan s\u00f8ke skilsmisse uten mannens tillatelse med mindre hun kan bevise at mannen lider av impotens, misbruk, narkotikamisbruk o.l.<\/p>\n

    SEIF har forklart at dokumentasjonen som kreves av norske myndigheter p\u00e5 gjennomf\u00f8rt skilsmisse fra Iran er lik for menn og kvinner, da det for begge kj\u00f8nn kreves domspapirer fra Iran. N\u00e5r slik dokumentasjon ikke kan fremskaffes, m\u00e5 en skilsmissesak gjen\u00e5pnes. \u00c5 gjen\u00e5pne en skilsmissesak i Iran er vanskeligere for en kvinne enn for en mann, da kvinnene trenger mannens samtykke. P\u00e5 denne bakgrunn stiller norske myndigheter iranske kvinner i en d\u00e5rligere stilling enn iranske menn.<\/p>\n

    SEIF viser til at X faktisk er skilt i Iran og at hun har fremlagt det hun kan skaffe av dokumentasjon p\u00e5 dette. Fylkesmannen og Bufdir har likevel valgt ikke \u00e5 anse henne som skilt, men etterspurt ytterligere dokumentasjon. For \u00e5 fremskaffe ytterligere dokumentasjon p\u00e5 gjennomf\u00f8rt skilsmisse, m\u00e5 X gjen\u00e5pne sin skilsmissesak i Iran. Dette vil hun vanskelig kunne gj\u00f8re uten samtykke fra sin tidligere ektemann p\u00e5 grunn av det kvinnediskriminerende skillsmisseregleverket i Iran.<\/p>\n

    BUFDIR:<\/h3>\n

    BUFDIR har i sin redegj\u00f8relse til ombudet av 10. september 2013 vist til at kravet om dokumentasjon for p\u00e5st\u00e5tt gjennomf\u00f8rt utenlandsk skilsmisse f\u00f8lger av norsk lov og av grunnleggende prinsipper i norsk rett. BUFDIR viser til lov av 2. juni 1978 nr. 38 om anerkjennelse av utenlandske separasjoner og skilsmisser (anerkjennelsesloven) \u00a7 1 som sier at skilsmisse \u00aber oppn\u00e5dd\u00bb i fremmed stat med bindende virkning der som hovedregel ogs\u00e5 gjelder her i riket.<\/p>\n

    Kravet om \u00e5 fremlegge dokumentasjon for opph\u00f8r av tidligere ekteskap\/skilsmisse sikrer ivaretagelsen av \u00abprinsippet om det monogame ekteskap\u00bb ved at det ikke gis adgang til \u00e5 inng\u00e5 nytt ekteskap f\u00f8r det er dokumentert at eventuelle tidligere ekteskap er opph\u00f8rt. BUFDIR viser til Barne-, likestillings-, og inkluderingsdepartementets (BLD) datert brev 5. mai 2011 med overskriften \u00abBehandling av saker etter ekteskapsloven og lov om anerkjennelse av utenlandsk skilsmisse<\/em>. Saker med tilknytning til utlandet<\/em>.\u00bb hvor departementet uttaler at det skal f\u00f8res en streng praksis p\u00e5 dette omr\u00e5det for \u00e5 forhindre bigami.<\/p>\n

    BLD har videre gitt n\u00e6rmere retningslinjer om dokumentasjonskrav i \u00abRundskriv Q-19\/2004 Lov 2. juni 1978 nr. 38 om anerkjennelse av utenlandske skilsmisser og separasjoner, samt skiftefritak etter ekteskapsloven\u00bb.<\/em> I vedlegg til rundskrivet fremg\u00e5r det hvilken dokumentasjon som skal fremlegges fra det enkelte land. BUFDIR har referert til de delene av rundskrivet som de mener er sentrale i denne saken. I rundskriv Q-19\/2004 fremg\u00e5r det under pkt. 6.2 \u00abKravet til dokumentasjon<\/em>\u00bb:<\/p>\n

    \u00abFylkesmannen m\u00e5 kreve fremlagt skilsmisse- eller seperasjonsdommen (eller annet rettsgrunnlag) i original eller bekreftet kopi. Ubekreftede kopier kan ikke godtas. Det er ikke uvanlig at det legges frem fotokopier av tidligere bekreftede kopier. Dette kan heller ikke godas. Den \u00aboriginale bekreftelsen\u00bb m\u00e5 i s\u00e5 fall kreves lagt frem, eller kopiene m\u00e5 bekreftes p\u00e5 n ytt i forbindelse med fylkesmannens behandling av saken. Kopiene m\u00e5 v\u00e6re bekreftet av en advokat, offentlig tjenestemann eller profesjonell kopieringsanstalt<\/em>.\u00bb<\/p>\n

    Videre fremg\u00e5r det av f\u00f8lgende under punkt 6.2:<\/p>\n

    \u00abDet er selve skilsmisse- eller separasjonsgrunnlaget som m\u00e5 legges frem. Erkl\u00e6ringer mv. som bare indirekte bekrefter skilsmisse eller separasjon, f.eks. erkl\u00e6ringer fra partenes advokater mv. m\u00e5 normalt ikke<\/em> godtas\u00bb.<\/p>\n

    BUFDIR viser videre til rundskriv Q-19\/2004 som s\u00e6rlig omtaler Iran:<\/p>\n

    \u00abIranske statsborgere (kvinner og menn) m\u00e5 henvende seg til Familiedomstolen («Dadgah Khanevadeh») for \u00e5 fremme begj\u00e6ring om skilsmisse. B\u00e5de kvinnen og mannen kan gj\u00f8re dette. Domstolen vil oppnevne to meglere, en n\u00e6r slektning p\u00e5 kvinnens side og en n\u00e6r slektning p\u00e5 mannens side. Meglerne m\u00e5 v\u00e6re gift og eldre enn 40 \u00e5r. Etter meglingsm\u00f8tet vil meglerne levere en rapport til domstolen, hvor de redegj\u00f8r for om de mener ekteskapet kan fortsette eller b\u00f8r oppl\u00f8ses. Kvinnen og mannen vil ogs\u00e5 ha mulighet til \u00e5 gi sin forklaring til domstolen. Etter dette vil domstolen avgj\u00f8re skilsmissesaken. Selv om mannen og kvinnen er enige om at de \u00f8nsker skilsmisse, m\u00e5 meglingsm\u00f8tet finne sted.<\/em><\/p>\n

    En mann har rett til skilsmisse uansett \u00e5rsak. En kvinne derimot har kun rett til skilsmisse hvis partene er enige om \u00e5 skille seg, eller hvis hun kan bevise at mannen ikke oppfyller de krav som er satt til ham i ekteskapskontrakten (eks. mannen har ikke evne til \u00e5 fors\u00f8rge ektefellen, han gj\u00f8r ekteskapet ut\u00e5lelig for kvinnen osv.). Domstolens avgj\u00f8relse er gyldig i tre m\u00e5neder, og innen denne tiden m\u00e5 skilsmissen bli registrert hos Notarius Publicus for skilsmisser («Daftar-e Talaq») for at den skal v\u00e6re oppn\u00e5dd <\/em>med bindende virkning. Partene vil etter registreringen f\u00e5 utstedt et skilsmissesertifikat («TalaqName») og skilsmissen vil bli registrert i deres ID-hefte («Shenasname»).<\/em><\/p>\n

    Det finnes ikke institusjonalisert separasjon i Iran.<\/em><\/p>\n

    Det finnes to typer skilsmisser i Iran. Den ene typen skilsmisse kalles «ba’en». Denne type skilsmisse er oppn\u00e5dd med bindende virkning etter at skilsmissen er registrert hos Notarius Publicus for skilsmisser («Daftar-e Talaq»).<\/em><\/p>\n

    Den andre typen skilsmisse kalles «rahji». Denne typen skilsmisse er ikke umiddelbart bindende, selv om den er registrert innen tre m\u00e5neder etter domstolens avgj\u00f8relse. Partene kan bestemme seg for \u00e5 fortsette ekteskapet ogs\u00e5 etter at registreringen har funnet sted, men partene m\u00e5 avgj\u00f8re dette innen tre m\u00e5neder etter registreringen. Skilsmissen er alts\u00e5 oppn\u00e5dd med bindende virkning f\u00f8rst tre m\u00e5neder etter at den har blitt registrert. Det er kun en liten prosent av denne typen skilsmisse i Iran.<\/em><\/p>\n

    Hvilken type skilsmisse det er tale om vil v\u00e6re oppf\u00f8rt i skilsmissesertifikatet («Talaq Name ‘). I ID-heftet kan man derfor regne skilsmissen som bindende tre m\u00e5neder etter registreringsdatoen, uansett hvilken type skilsmisse det er snakk om.<\/em><\/p>\n

    ID-heftet m\u00e5 fremvises i original, eventuelle kopier av ID-heftet b\u00f8r verifiseres ved ambassaden (vil ha en trykt linje p\u00e5 tvers av heftet hvor det er skrevet kopi («almosanna»)). Alle iranske borgere fikk nye ID-hefter fra 1990. Skilsmisser f\u00f8r denne dato vil ha blitt registrert av folkeregisteret («Personal Status Registration Organisation\/Edar-e Sabt-e Ahval eller Sazeman-e Sabt-e Ahval»), som utstedte de nye ID-heftene. Skilsmisser etter 1990 vil som regel ha blitt registrert av Notarius Publicus. ID-heftene vil derfor v\u00e6re stemplet og bekreftet av enten folkeregisteret eller Notarius Publicus.<\/em><\/p>\n

    En fotostatskopi av det originale ID-heftet m\u00e5 v\u00e6re oversatt av en autorisert translat\u00f8r. Translat\u00f8rens stempel m\u00e5 sertifiseres av justisministeriet («Vezarat-e Dadgostani») hvis stempel igjen sertifiseres av utenriksministeriet («Vezarat-e Omor-e Khareje «). Den norske ambassaden i Teheran vil iglen kunne sertifisere utenriksministeriets stempel.<\/em><\/p>\n

    En ektefelles d\u00f8d (‘fout») vil ogs\u00e5 v\u00e6re registrert i ID-heftet, p\u00e5 samme sted som skilsmisser.<\/em><\/p>\n

    Iran har ikke ratifisert Haag-konvensjonen av 05.10.1961 om \u00e5 sl\u00f8yfe kravet om legalisering av utenlandske offentlige dokumenter («Apostille-konvensjonen»). \u00bb<\/em><\/p>\n

    N\u00e5r det gjelder X sak, forklarer BUFDIR at X fremmet s\u00f8knad om anerkjennelse av skilsmisse fra Y i Iran. I s\u00f8knad ble det opplyst at skilsmisse var gjennomf\u00f8rt i henhold til iransk lov. Fylkesmannen i Oslo og Akershus avslo s\u00f8knaden under henvisning til at det ikke ble ansett dokumentert at partene var skilt. X p\u00e5klaget avslaget.<\/p>\n

    I forbindelse med behandlingen av klagen anmodet Fylkesmannen den norske ambassaden i Teheran om \u00e5 verifisere de fremlagte dokumentene i saken. Ambassaden ga sin verifisering i e-post av 3. september 20012. I e-posten ble det bl.a. vist til \u00ab uregelmessigheter i skilsmissedokumentene<\/em>\u00bb bl.a. fordi \u00abskilsmissen var blitt gjennomf\u00f8rt gjennom en sammenblanding av Sharialov og iransk lov<\/em>\u00bb. I nevnte e-post ble det konkludert med f\u00f8lgende: \u00abV\u00e5r juridiske r\u00e5dgivers vurdering er at vi ikke kan verifisere partenes skilsmisse basert p\u00e5 de fremlagte dokumentene.\u00bb<\/em><\/p>\n

    P\u00e5 denne bakgrunn opprettholdt Fylkesmannen sitt avslag. Klagen ble da sendt til Bufdir som klageinstans for Fylkesmannens vedtak. Bufdir opprettholdt Fylkesmannens avslag. Om diskrimineringssp\u00f8rsm\u00e5let uttalte Bufdir f\u00f8lgende i sitt vedtak:<\/p>\n

    \u00abBufdir har merket seg anf\u00f8rselen om at avslag p\u00e5 s\u00f8knad om anerkjennelse av skilsmisse vil v\u00e6re i strid med diskrimineringsloven. Bufdir kan imidlertid ikke se at denne anf\u00f8rselen kan f\u00f8re frem n\u00e5r avslaget begrunnes med at det ikke anses dokumentert at kvinnen er skilt<\/em>.\u00bb<\/p>\n

    Bufdir har ogs\u00e5 vist til uttalelse innhentet fra utlendingsforvaltningens fagenhet for landinformasjon (Landinfo). Landinfo er et uavhengig organ som skal bist\u00e5 med innhenting av informasjon om andre land.<\/p>\n

    Et av sp\u00f8rsm\u00e5lene som Bufdir stilte Landinfo i denne saken var hvorvidt det er vanskeligere for kvinner enn for menn \u00e5 fremskaffe dokumentasjon for skilsmisse gjennomf\u00f8rt i Iran. Landinfo har i sitt svar av 27. august 2013 svart f\u00f8lgende:<\/p>\n

    \u00abNei. Selve adgangen til skilsmisse er forskjellig for menn og kvinner. Adgangen til \u00e5 dokumentere skilsmissen er lik for begge kj\u00f8nn<\/em>.\u00bb<\/p>\n

    Bufdir hevder at deres fremstilling av dokumentasjonskravet oppfyller unntaksadgangen etter likestillingsloven \u00a7 3 fjerde ledd ved at dokumentasjonskravet har et \u00absaklig form\u00e5l uavhengig av kj\u00f8nn<\/em>\u00bb og at \u00abdet midlet som er valget er egnet, n\u00f8dvendig og ikke uforholdsmessig inngripende i forhold til form\u00e5let\u00bb<\/em>.<\/p>\n

    I brev av 24. februar 2014 ba ombudet Bufdir om en redegj\u00f8relse for hvorvidt det er mulig \u00e5 lempe p\u00e5 dokumentasjonskravet i de tilfeller hvor iranske kvinner ikke har mulighet til \u00e5 skaffe n\u00f8dvendig dokumentasjon p\u00e5 gjennomf\u00f8rt skilsmisse i utlandet, alternativt om det er mulig for norske myndigheter \u00e5 bist\u00e5 disse kvinnene i \u00e5 fremskaffe slik dokumentasjon.<\/p>\n

    Bufdir har i brev av 18. mars 2014 vist til at de p\u00e5 nytt henvendte seg til Landinfo med sp\u00f8rsm\u00e5l om iranske kvinner, som ikke klarer \u00e5 fremskaffe n\u00f8dvendig dokumentasjon p\u00e5 gjennomf\u00f8rt skilsmisse i Iran, m\u00e5 gjen\u00e5pne skilsmissesaken med samtykke fra eksmannen.<\/p>\n

    I e-post av 26. februar 2014 har Landinfo svart slik:<\/p>\n

    \u00abVi kjenner ikke til at det i praksis skal v\u00e6re vanskeligere for iranske kvinner enn for iranske menn \u00e5 kunne dokumentere en skilsmisse. Vi kjenner heller ikke til hva SEIF konkret bygger p\u00e5 n\u00e5r den hevder at der er slik.<\/em><\/p>\n

    N\u00e5r en skilsmisse i Iran er gjennomf\u00f8rt og registrert, vil begge parter kunne legge frem en skilsmisseattest utstedt av Notarius Publicus p\u00e5 det stedet hvor skilsmissen er registrert. Det vil fremg\u00e5 av attesten hva slags skilsmisse som er gjennomf\u00f8rt. Skilsmissen skal ogs\u00e5 registreres i partenes shenasnameh, dvs. ID-bok.<\/em><\/p>\n

    En skilt iransk kvinne kan med andre ord dokumentere sin skilsmisse ved hjelp av flere dokumenter, jf. ogs\u00e5 Landinfos epost av 27.8.2013. Hvis personlige dokumenter av ymse \u00e5rsaker g\u00e5r tapt, kan vedkommende henvende seg til rett Notarius Publicus og f\u00e5 utstedt et duplikat. Dette kan ogs\u00e5 gj\u00f8res n\u00e5r den det gjelder oppholder seg i utlandet. Forutsetningen er at det foreligger en gyldig fullmakt fra vedkommende og at rett prosedyre ellers er fulgt.\u00bb<\/em><\/p>\n

    Bufdir har videre forklart at dersom det skal etableres tiltak for \u00e5 bist\u00e5 iranske kvinner med \u00e5 fremskaffe dokumentasjon i Iran, s\u00e5 b\u00f8r det foreligge st\u00f8rre sannsynlighet for at nevnte problemstilling er reell og at SEFIF derfor m\u00e5 dokumentere sine p\u00e5stander n\u00e6rmere.<\/p>\n

    Rettslig grunnlag<\/h2>\n

    Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med likestillingsloveneller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 andre ledd nr. 1.<\/p>\n

    Likestillingsloven<\/h3>\n

    Fra 1. januar tr\u00e5dte ny likestillingslov av 21. juni 2013 i kraft. I den nye loven videref\u00f8res diskrimineringsvernet i likestillingsloven av 9. juni 1978. Sp\u00f8rsm\u00e5let om dokumentasjonskravet er i strid med forbudet mot diskriminering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn behandles etter likestillingsloven av 2013 \u00a7 5. Sp\u00f8rsm\u00e5let som knytter seg til hvorvidt X har blitt utsatt for forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn vil derimot behandles etter likestillingsloven av 1978 \u00a7 3 da dette gjelder forhold som fant sted f\u00f8r den loven tr\u00e5dte i kraft.<\/p>\n

    Likestillingsloven av 2013 \u00a7 5 og likestillingsloven av 1978 \u00a7 3 forbyr direkte og indirekte forskjellsbehandling av kvinner og menn.<\/p>\n

    Med direkte forskjellsbehandling menes handlinger som stiller kvinner og menn ulikt fordi de er av forskjellig kj\u00f8nn, eller setter en kvinne i en d\u00e5rligere stilling enn hun ellers ville ha v\u00e6rt p\u00e5 grunn av graviditet eller f\u00f8dsel, eller setter en kvinne eller mann i en d\u00e5rligere stilling enn vedkommende ellers ville ha v\u00e6rt p\u00e5 grunn av utnyttelse av permisjonsrettigheter som er forbeholdt det ene kj\u00f8nn. Adgangen til \u00e5 gj\u00f8re unntak fra forbudet mot direkte diskriminering er sv\u00e6rt begrenset. Vernet mot graviditetsdiskriminering i arbeidslivet er tiln\u00e6rmet absolutt.<\/p>\n

    Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende kj\u00f8nnsn\u00f8ytral handling som faktisk virker slik at det ene kj\u00f8nn stilles d\u00e5rligere enn det annet.<\/p>\n

    I s\u00e6rlige tilfeller er indirekte forskjellsbehandling likevel tillatt dersom handlingen har et saklig form\u00e5l uavhengig av kj\u00f8nn, og det middel som er valgt er egnet, n\u00f8dvendig og ikke uforholdsmessig inngripende i forhold til form\u00e5let.<\/p>\n

    Dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at det har skjedd diskriminering, skal det legges til grunn at diskriminering har funnet sted, hvis ikke arbeidsgiver sannsynliggj\u00f8r at det likevel ikke har skjedd diskriminering, jf. likestillingsloven av 1978 \u00a7 16 og likestillingsloven av 2013 \u00a7 27.<\/p>\n

    En p\u00e5stand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er \u201dgrunn til \u00e5 tro\u201d at diskriminering er skjedd. P\u00e5standen m\u00e5 st\u00f8ttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for \u00f8vrig.<\/p>\n

    Ombudets vurdering<\/h2>\n

    Ombudet skal ta stilling til om dokumentasjonskravet som f\u00f8lger av BLDs \u00abRundskriv Q-19\/2004 Lov 2. juni 1978 br. 38 om anerkjennelse av utenlandske skilsmisser og separasjoner, samt skiftefritak etter ekteskapsloven<\/em>\u00bb og praktiseringen av dokumentasjonskravet er i strid med likestillingslovens forbud mot indirekte diskriminering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn, og om X er blitt diskriminert som f\u00f8lge av dokumentasjonskravet og praktiseringen av denne.<\/p>\n

    Er dokumentasjonskravet for anerkjennelse av iranske skilsmisse i strid med likestillingsloven av 2013 \u00a7 5?<\/h3>\n

    Dokumentasjonskravet er en \u00abtilsynelatende n\u00f8ytral\u00bb<\/em> praksis som stiller samme krav til dokumentasjon til b\u00e5de iranske menn og kvinner. Sp\u00f8rsm\u00e5let er dermed om kravet og praktisering av kravet er i strid med likestillingslovens forbud mot indirekte diskriminering i \u00a7 5. For \u00e5 konstatere brudd p\u00e5 denne bestemmelsen er det en forutsetning at iranske kvinner stilles d\u00e5rligere enn iranske menn.<\/p>\n

    SEIF hevder at iranske kvinner, som ikke har mulighet til \u00e5 fremskaffe n\u00f8dvendig dokumentasjon p\u00e5 gjennomf\u00f8rt skilsmisse i Iran, stilles i en d\u00e5rligere stilling enn iranske menn fordi kvinnene m\u00e5 ha tillatelse av sine tidligere ektefeller for \u00e5 gjen\u00e5pne sin skilsmissesak for \u00e5 f\u00e5 tak i n\u00f8dvendig dokumentasjon. Bufdir har innhentet uttalelse fra Landinfo som opplyser at det iranske lovverket riktignok er kvinnediskriminerende ved at det er vanskeligere for iranske kvinner enn for iranske menn \u00e5 skille seg, men at adgangen til \u00e5 fremskaffe dokumentasjon p\u00e5 gjennomf\u00f8rt skilsmisse er helt likt for kvinner og menn. Landinfo har i sin redegj\u00f8relse til Bufdir forklart at n\u00e5r en skilsmisse er gjennomf\u00f8rt blir den registrert i partenes ID-bok og at en iransk kvinne vil kunne dokumentere skilsmisse ved hjelp av flere dokumenter. Dersom dokumentene av ulike \u00e5rsaker g\u00e5r tapt vil en iransk kvinne kunne henvende seg til riktig Notorius Publicus og f\u00e5 utstedt et duplikat av skillsmissedokumentet. Dette kan ogs\u00e5 gj\u00f8res n\u00e5r kvinnen er i utlandet, s\u00e5 lenge det foreligger en gyldig fullmakt fra vedkommende og rett prosedyre er fulgt.<\/p>\n

    Det er ikke bestridt av partene at det iranske skilsmisselovverket er kvinnediskriminerende, ved at det er vanskeligere for en iransk kvinne enn for en iransk mann \u00e5 skilles. Sp\u00f8rsm\u00e5let i saken er derimot ikke selve adgangen til \u00e5 skille seg, men muligheten for \u00e5 fremskaffe dokumentasjon p\u00e5 en allerede gjennomf\u00f8rt skilsmisse. Ombudet kan ikke se at SEIF har fremlagt dokumentasjon i saken som st\u00f8tter p\u00e5standen om at det er vanskeligere for iranske kvinner, p\u00e5 generelt grunnlag, \u00e5 fremskaffe riktig dokumentasjon p\u00e5 gjennomf\u00f8rt skilsmisse. SEIF har heller ikke fremlagt dokumentasjon p\u00e5 at en iransk kvinne m\u00e5 \u00abgjen\u00e5pne\u00bb en skilsmissesak for \u00e5 f\u00e5 tak i n\u00f8dvendig dokumentasjon eller at en slik gjen\u00e5pning vil v\u00e6re vanskeligere for iranske kvinner enn for iranske menn.<\/p>\n

    Bufdir p\u00e5peker at lovgiver har veiet de ulike hensynene, og kommet til at kravet til dokumentasjon skal praktiseres strengt for \u00e5 ivareta prinsippet om det monogame ekteskap. Videre er det tatt hensyn til hvilke type dokumentasjon det er mulig \u00e5 fremskaffe i de enkelte land. Ombudet m\u00e5 v\u00e6re tilbakeholden med \u00e5 overpr\u00f8ve en slik avveining som lovgiver har gjort i dette tilfellet. <\/p>\n

    Ombudet finner p\u00e5 denne bakgrunn at dokumentasjonskravet slik det fremg\u00e5r av Rundskriv Q-19\/2004 Lov 2. juni 1978 nr. 38 om anerkjennelse av utenlandske skilsmisser og separasjoner, samt skiftefritak etter ekteskapsloven<\/em> ikke er i strid med likestillingsloven \u00a7 3 tredje ledd<\/p>\n

    Er X blitt diskriminert som f\u00f8lge av dokumentasjonskravet?<\/h3>\n

    Det andre sp\u00f8rsm\u00e5let ombudet skal ta stilling til i denne saken er om X har blitt forskjellsbehandlet i strid med likestillingsloven av 1978 \u00a7 3 som f\u00f8lge av dokumentasjonskravet p\u00e5 gjennomf\u00f8rt skilsmisse i Iran. Ogs\u00e5 dette sp\u00f8rsm\u00e5let m\u00e5 vurderes etter regelen om indirekte diskriminering jf. likestillingsloven \u00a7 3 tredje ledd.<\/p>\n

    Ombudet m\u00e5 f\u00f8rst vurdere om X blir stilt d\u00e5rligere<\/em> og om dette har sammenheng med hennes kj\u00f8nn. <\/p>\n

    X dokumentasjon p\u00e5 gjennomf\u00f8rt skilsmisse ble sendt til verifisering til ambassaden i Iran, som etter en konkret vurdering av dokumentene kom til at det er uregelmessigheter ved de fremlagte dokumentene. Det er denne vurderingen som ble lagt til grunn av b\u00e5de Fylkesmannen og Bufdir og som var \u00e5rsaken til at X s\u00f8knad om anerkjennelse av gjennomf\u00f8rt skilsmisse i Iran ble avsl\u00e5tt. Ombudet har ikke mandat til \u00e5 overpr\u00f8ve vurderingene som er gjort av de fremlagte dokumentene, det vil si om de er tilstrekkelige og\/eller autentiske. Ombudet kan derfor ikke uttale seg om X har blitt stilt d\u00e5rligere ved at hennes s\u00f8knad om anerkjennelse av skilsmisse fra Iran har blitt avsl\u00e5tt p\u00e5 grunn av manglende eller feilaktig dokumentasjon. Det avgj\u00f8rende for ombudet er at X s\u00f8knad om anerkjennelse av skilsmisse fra Iran fikk en konkret vurdering ved at det ble foretatt en konkret vurdering av hennes s\u00f8knad og at de fremlagte dokumentene ble vurdert opp mot kunnskap om Iran.<\/p>\n

    Ombudet finner etter dette at X ikke har blitt stilt d\u00e5rligere p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn. Som redegjort for ovenfor mener ombudet at opplysningene i saken ikke i tilstrekkelig grad sannsynliggj\u00f8r en ulovlig forskjellsbehandling.<\/p>\n

    Konklusjon<\/h3>\n

    Dokumentasjonskravet slik det fremg\u00e5r av Rundskriv Q-19\/2004 Lov 2. juni 1978 nr. 38 om anerkjennelse av utenlandske skilsmisser og separasjoner, samt skiftefritak etter ekteskapsloven<\/em> og praktiseringen av kravet er ikke i strid med likestillingsloven av 2013 \u00a7 5.<\/p>\n

    X har ikke blitt utsatt for forskjellsbehandling i strid med likestillingsloven av 1978 \u00a7 3 tredje ledd ved at Bufdir avslo hennes s\u00f8knad om anerkjennelse av skilsmisse fra Iran.<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Selvhjelp for innvandrere (SEIF) klaget inn Bufdir til ombudet med p\u00e5stand om at praktiseringen av dokumentasjonskravet for p\u00e5st\u00e5tt gjennomf\u00f8rt skillsmisse i Iran er strid med forbudet mot indirekte diskriminering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn, jf. likestillingsloven av 2005 \u00a7 5. Videre hevdet SEIF at Bufdir handlet i strid med likestillingeloven av 1978 \u00a7 3 da Bufdir avslo s\u00f8knad om anerkjennelse av skillsmisse fra Iran til X.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[26],"class_list":["post-15483","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-26"],"yoast_head":"\n13\/457 Bufdir diskriminerte ikke iransk kvinne - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-13457\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"13\/457 Bufdir diskriminerte ikke iransk kvinne - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Selvhjelp for innvandrere (SEIF) klaget inn Bufdir til ombudet med p\u00e5stand om at praktiseringen av dokumentasjonskravet for p\u00e5st\u00e5tt gjennomf\u00f8rt skillsmisse i Iran er strid med forbudet mot indirekte diskriminering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn, jf. likestillingsloven av 2005 \u00a7 5. Videre hevdet SEIF at Bufdir handlet i strid med likestillingeloven av 1978 \u00a7 3 da Bufdir avslo s\u00f8knad om anerkjennelse av skillsmisse fra Iran til X.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-13457\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"17 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-13457\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-13457\/\",\"name\":\"13\/457 Bufdir diskriminerte ikke iransk kvinne - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2014-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2014-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-13457\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-13457\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-13457\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"13\/457 Bufdir diskriminerte ikke iransk kvinne\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"13\/457 Bufdir diskriminerte ikke iransk kvinne - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-13457\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"13\/457 Bufdir diskriminerte ikke iransk kvinne - Arkiv","og_description":"Selvhjelp for innvandrere (SEIF) klaget inn Bufdir til ombudet med p\u00e5stand om at praktiseringen av dokumentasjonskravet for p\u00e5st\u00e5tt gjennomf\u00f8rt skillsmisse i Iran er strid med forbudet mot indirekte diskriminering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn, jf. likestillingsloven av 2005 \u00a7 5. Videre hevdet SEIF at Bufdir handlet i strid med likestillingeloven av 1978 \u00a7 3 da Bufdir avslo s\u00f8knad om anerkjennelse av skillsmisse fra Iran til X.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-13457\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"17 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-13457\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-13457\/","name":"13\/457 Bufdir diskriminerte ikke iransk kvinne - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2014-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2014-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-13457\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-13457\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-13457\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"13\/457 Bufdir diskriminerte ikke iransk kvinne"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15483"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15483\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=15483"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=15483"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}