{"id":15495,"date":"2014-01-01T00:00:00","date_gmt":"2014-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2014-131021-skole-brot-likestillingsloven\/"},"modified":"2014-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2014-01-01T00:00:00","slug":"2014-131021-skole-brot-likestillingsloven","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-131021-skole-brot-likestillingsloven\/","title":{"rendered":"13\/1021 Skole br\u00f8t likestillingsloven"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\n13\/1021 Skole br\u00f8t likestillingsloven
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

Skolen br\u00f8t likestillingsloven da en l\u00e6rer med 20% omsorgspermisjon ikke fikk kontaktl\u00e6rerfunksjon<\/p>\n<\/section>\n

\n

Ombudet tok stilling til om X ble forskjellsbehandlet p\u00e5 grunn av omsorgspermisjon for sm\u00e5 barn, da hun ikke fikk tildelt fornyet kontaktl\u00e6rerfunksjon. Grunnen var at hun hadde f\u00e5tt innvilget redusert arbeidstid til 80 %. Arbeidsgiver fant det ikke praktisk gjennomf\u00f8rbart at hun skulle ha redusert arbeidstid, samtidig som hun skulle v\u00e6re kontaktl\u00e6rer for en klasse.<\/p>\n

Ombudet fant at kvinnen blir indirekte diskriminert p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn, i strid med likestillingsloven, n\u00e5r hun utelukkes fra \u00e5 f\u00e5 kontaktl\u00e6rerfunksjon, og dette begrunnes med at hun har redusert arbeidstid p\u00e5 grunn av omsorg for sm\u00e5 barn. <\/p>\n

Ombudet er tilbakeholdent med \u00e5 overpr\u00f8ve arbeidsgiverens vurderinger av hvilke kriterier som skal gjelde for tildeling av kontaktl\u00e6rerfunksjon. Tilstedev\u00e6relse og kontinuitet vil v\u00e6re sentralt i en slik vurdering. Ombudet kunne likevel ikke se at Y kommune hadde sannsynliggjort at det var n\u00f8dvendig \u00e5 arbeide i en 100 % stilling for \u00e5 fylle funksjonen som kontaktl\u00e6rer. Det fremgikk av redegj\u00f8relse fra Utdanningsforbundet at partene blant annet ikke hadde diskutert hvilken konkret betydning 20 % mindre tilstedev\u00e6relse ville ha for elevene, eller om det var mulig \u00e5 spre frav\u00e6ret over flere dager for \u00e5 redusere eventuelle negative konsekvenser. Ombudets vurdering var at kommunen ikke hadde fors\u00f8kt \u00e5 komme fram til ordninger som var mindre inngripende for X.<\/p>\n

Konklusjon<\/h2>\n

Y kommune handlet i strid med likestillingsloven \u00a7 3 da X ikke fikk kontaktl\u00e6rerfunksjon for skole\u00e5ret 2013\/2014.<\/p>\n

    \n
  • Saksnummer: 13\/1021<\/strong><\/li>\n
  • Lovgrunnlag: Likestillingsloven \u00a7 3<\/strong><\/li>\n
  • Dato for uttalelse: 3. april 2014<\/strong><\/li>\n<\/ul>\n

    OMBUDETS UTTALELSE<\/h1>\n

    Sakens bakgrunn<\/h2>\n

    Likestillings- og diskrimineringsombudet mottok en klage fra X 27. juni 2013, der X ba ombudet vurdere om Y kommune bryter likestillingsloven \u00a7 3 ved at hun ikke blir tildelt kontaktl\u00e6rerfunksjon for skole\u00e5ret 2013\/2014. <\/p>\n

    X arbeidet p\u00e5 klagetidspunktet som l\u00e6rer p\u00e5 Z skole i Y kommune. Hun hadde en fast hundre prosents stilling. P\u00e5 dette tidspunktet hadde X arbeidet ved skolen i fem \u00e5r og hun opplyser at hun, med unntak av ett \u00e5r med studiepermisjon, alltid har v\u00e6rt kontaktl\u00e6rer. For skole\u00e5ret 2013\/2014 fikk X innvilget 20 prosent omsorgspermisjon. Bakgrunnen for hennes s\u00f8knad var at hun \u00f8nsket \u00e5 tilbringe mer tid med barna sine i forbindelse med at det yngste av hennes to barn skulle begynne p\u00e5 skolen. Xs barn er fem og syv \u00e5r gamle. <\/p>\n

    X har ogs\u00e5 tidligere hatt 20 prosent omsorgspermisjon, og samtidig v\u00e6rt kontaktl\u00e6rer. Etter \u00e5 ha hatt 40 prosent studiepermisjon i skole\u00e5ret 2012\/2013 uten kontaktl\u00e6rerfunksjon, \u00f8nsket X igjen \u00e5 tre inn som kontaktl\u00e6rer for skole\u00e5ret 2013\/2014. Hun fikk imidlertid ikke \u00f8nsket om kontaktl\u00e6rerfunksjon innfridd. <\/p>\n

    X var en av fire l\u00e6rere som ikke fikk fortsette som kontaktl\u00e6rer skole\u00e5ret 2013\/2014. Grunnen til at tre l\u00e6rere ble st\u00e5ende uten kontaktl\u00e6rerfunksjon var at antallet klasser ved Z skole ble redusert. Det f\u00f8lger av kommunens redegj\u00f8relse, samt annen dokumentasjon i saken, at l\u00e6rerens tilstedev\u00e6relse og stillingsprosent har blitt tillagt avgj\u00f8rende betydning ved tildeling av kontaktl\u00e6rerfunksjoner for skole\u00e5ret 2013\/2014. I e-post av 22. april 2013 skriver rektor ved Z skole f\u00f8lgende om Xs \u00f8nske om \u00e5 fortsette som kontaktl\u00e6rer:<\/p>\n

    \u00abKontaktl\u00e6rerstilling inkl. kontaktl\u00e6rertillegg. Dette har ingen krav p\u00e5 uansett stilling, ansiennitet eller kompetanse. Det er noe som blir vurdert ut fra virksomhetens behov. Behov p\u00e5 1. trinn er \u00e5 ha en kontaktl\u00e6rer som f\u00f8lger elevene hele undervisningsuka. I forhold til elevens behov har vi da valgt \u00e5 bruke som kontaktl\u00e6rere p\u00e5 1. trinn l\u00e6rere i 100% stilling som kan f\u00f8lge elevene alle undervisningsdager.\u00bb<\/p>\n

    Videre st\u00e5r det i e-posten:<\/p>\n

    \u00abDin kompetanse som klasseleder og dermed kontaktl\u00e6rer vurderer vi som veldig god. \u00c5rsakene til at du ikke er satt opp i en kontaktl\u00e6rerstilling er som nevnt \u00abovertallighet\u00bb av kontaktl\u00e6rere og stillingsprosent med fire dagers arbeidsuke.\u00bb<\/p>\n

    I e-post fra rektor til oppvekstsjef med kopi til \u00f8vrig ledelse og tillitsvalgte 4. april 2013 gir rektor samme begrunnelse: <\/p>\n

    \u00abEtter endringen som ble gjort i fjor v\u00e5r fikk hun beskjed om at hun skulle v\u00e6re l\u00e6rer p\u00e5 1. trinn neste skole\u00e5r, b\u00e5de p\u00e5 grunn av eget \u00f8nske og for \u00e5 f\u00e5 brukt kompetansen fra den betalte videreutdanningen best mulig. Vigdis er for h\u00f8sten plassert p\u00e5 1. trinn, men ikke som kontaktl\u00e6rer. Min begrunnelse: 1) Z har overskudd av l\u00e6rere som \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re kontaktl\u00e6rer neste \u00e5r. Vi blir 15 klasser mot 17 som vi er i dag. Som l\u00e6rer m\u00e5 man av og til regne med at man f\u00e5r et \u00abkontaktl\u00e6rerfritt\u00bb \u00e5r. Dette gjelder tre l\u00e6rere i tillegg til X. 2) X har s\u00f8kt og f\u00e5tt innvilget 20 % omsorgspermisjon for neste skole\u00e5r. De to l\u00e6rere som er satt opp som kontaktl\u00e6rer p\u00e5 1. trinn jobber 100% stilling. Jeg prioriterer l\u00e6rere som jobber 5 dager i uka som kontaktl\u00e6rer da jeg mener dette gir et bedre tilbud til elevene, spesielt p\u00e5 1. trinn. X er uenig i min beslutning. Hun mener jeg er moralsk forpliktet til \u00e5 gi henne kontaktl\u00e6rerstilling og at det er noe hun har krav p\u00e5. Hun sier hun kan v\u00e6re en like god kontaktl\u00e6rer med sin stillingsprosent. Jeg har bedt henne ta dette videre n\u00e5r hun er uenig i min vurdering. Hun har hatt dette opp med plasstillitsvalgt. Plasstillitsvalgt st\u00f8tter min vurdering. X mener at jeg bryter likestillings- og diskrimineringsloven ved \u00e5 ikke gi henne kontaktl\u00e6rerstilling p\u00e5 grunn av hennes 20% omsorgspermisjon. Dette er bakgrunn for forrige e-post.<\/p>\n

    Tillitsvalgt og resten av ledelsen har v\u00e6rt informert underveis om dialogen mellom meg og X. Jeg sender mandag alt som er skriftliggjort<\/p>\n

    Saksopplysning: X er en dyktig l\u00e6rer og klasseleder. Dialogen vi har hatt underveis har v\u00e6rt ryddig og saklig. P\u00e5 bakgrunn av videreutdanning er hun satt opp til \u00abTidlig innsats\u00bb p\u00e5 1. trinn.\u00bb <\/p>\n

    Det ble avholdt et m\u00f8te mellom X, rektor og en representant fra Utdanningsforbundet 16. mai 2013. Av referatet fra m\u00f8tet fremg\u00e5r det at innvilget omsorgspermisjon er \u00e5rsaken til at X ikke har f\u00e5tt kontaktl\u00e6rerfunksjon for skole\u00e5ret. I referatet er rektors begrunnelse n\u00e6rmere utdypet:<\/p>\n

    \u00abX sp\u00f8r om det fortsatt stemmer at hun ikke har f\u00e5tt kontaktl\u00e6rerfunksjon fordi hun \u00f8nsket 20% permisjon. Rektor bekrefter dette. Rektor sier at det i tillegg er tatt en faglig vurdering ut ifra at dette vil gagne 1.klasse best. Samtidig sier rektor at det normalt sett fungerer godt med kontaktl\u00e6rere i 80% stilling, men at det er \u00f8nskelig at l\u00e6rere p\u00e5 1.trinn er der alle den tiden elevene er der. X forst\u00e5r \u00f8nsket, men stiller sp\u00f8rsm\u00e5l ved om det er en n\u00f8dvendighet, Elevene er vant til \u00e5 forholde seg til mange voksne fra barnehagen.\u00bb<\/p>\n

    Av referatet fremg\u00e5r det at X har p\u00e5pekt muligheten for \u00e5 ta ut 20 prosent permisjon over flere dager, men at denne muligheten ikke har v\u00e6rt dr\u00f8ftet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. At dette ikke ble vurdert er senere bekreftet av kommunalsjef for kultur og oppvekst, [navn], i Y kommune i e-post av [dato]. <\/p>\n

    P\u00e5 m\u00f8tet av 16. mai 2013 ble partene enige om at rektor skulle r\u00e5df\u00f8re seg med kommunalsjefen, at det skulle kalles inn til et m\u00f8te med alle involverte parter og at X skulle be ombudet gi en skriftlig bekreftelse p\u00e5 hennes henvendelse.<\/p>\n

    Det ble deretter avholdt et m\u00f8te 30. mai 2013. Ombudet har ikke mottatt referat fra dette m\u00f8tet. Partene er imidlertid fortsatt uenige om hvorvidt Y kommune bryter likestillingsloven n\u00e5r X ikke tilbys kontaktl\u00e6rerfunksjon p\u00e5 grunn av hennes omsorgspermisjon.<\/p>\n

    Partenes syn p\u00e5 saken<\/h2>\n

    X:<\/h3>\n

    X anf\u00f8rer at hun ble lovet en kontaktl\u00e6rerstilling p\u00e5 f\u00f8rstetrinn for skole\u00e5ret 2013\/2014, men at hun isteden fikk en ordin\u00e6r l\u00e6rerstilling uten kontaktl\u00e6reransvar- og tillegg og med diffuse arbeidsoppgaver. Hun har etterspurt begrunnelse fra rektor for hvorfor hun har mistet kontaktl\u00e6rerfunksjonen, og rektor har angitt som begrunnelse at hun ikke skal arbeide 100 prosent. X opplyser at denne begrunnelsen ogs\u00e5 er brukt overfor andre kollegaer, og at dette viser at kommunen systematisk diskriminerer kvinner p\u00e5 grunn av deltidsarbeid ved tildeling av kontaktl\u00e6rerfunksjon. <\/p>\n

    X viser ogs\u00e5 til at hun tidligere har hatt kontaktl\u00e6rerfunksjonen samtidig som hun har hatt redusert stilling, og at dette ikke b\u00f8d p\u00e5 utfordringer. X hevder at hundre prosents tilstedev\u00e6relse ikke er n\u00f8dvendig for \u00e5 v\u00e6re kontaktl\u00e6rer, og mener at f\u00f8rsteklassinger er vant til \u00e5 forholde seg til mange voksne fra barnehagen. <\/p>\n

    X hevder at hun f\u00e5r gode tilbakemeldinger p\u00e5 arbeidet hun gj\u00f8r, b\u00e5de fra rektor, kolleger, foreldre og elever, og hun anf\u00f8rer at hun er bedre kvalifisert til kontaktl\u00e6rerfunksjonen enn de to l\u00e6rerne som ble tildelt den kontaktl\u00e6rerfunksjonen som f\u00f8rst var tiltenkt X. Hun viser til at disse to l\u00e6rerne er nyutdannede og at de ikke har samme kvalifikasjoner og erfaring som henne. <\/p>\n

    X bestrider arbeidsgivers p\u00e5stand om at hundre prosents tilstedev\u00e6relse er et kriterium for tildeling av kontaktl\u00e6rertillegg. Det er ikke tilfelle at dette er et kriterium.<\/p>\n

    Y kommune:<\/h3>\n

    Y kommune er uenig i at likestillingsloven er brutt ved at X ikke har f\u00e5tt kontaktl\u00e6rerfunksjon for skole\u00e5ret 2013\/2014. Kommunen hevder at det ikke er omsorgspermisjonen som er \u00e5rsaken til at X ikke har f\u00e5tt kontaktl\u00e6rertillegg, men at det er et kriterium for \u00e5 f\u00e5 kontaktl\u00e6rerfunksjon at man har mest mulig tilstedev\u00e6relse. Ansatte med en tilstedev\u00e6relse p\u00e5 1300 timer i skole\u00e5ret vil derfor bli prioritert, og det er hensynet til elever, foresatte og kollegaer som er det viktigste. Enhver reduksjon av stillingen vil derfor i utgangspunktet medf\u00f8re nedprioritet. En stillingsreduksjon p\u00e5 20 prosent utgj\u00f8r 260 timer som skal fordeles p\u00e5 39 uker. Dette utgj\u00f8r en forskjell i deltakelse p\u00e5 fellesm\u00f8ter, teamm\u00f8ter, for tilgjengelighet for foresatte, ledelsen, kollegaer osv. P\u00e5 denne m\u00e5ten har begrunnelsen bak tap av kontaktl\u00e6rerfunksjonen hele tiden v\u00e6rt faglig, selv om X hevder det motsatte. Det vises til at oppgavene og rammebetingelsene for klassestyrer er hjemlet b\u00e5de i oppl\u00e6ringsloven, inkl. forskrifter, og i avtaleverk (eks SFS-2213). Kommunen opplyser at det ikke var vesentlig for vurderingen hvordan permisjonen til den enkelte skulle fordeles p\u00e5 arbeidsuka.<\/p>\n

    Kommunen bestrider ikke at kontaktl\u00e6rerfunksjonen har v\u00e6rt l\u00f8st godt med redusert stilling tidligere, men at forskjellen i \u00e5r er utvalget av mulige kontaktl\u00e6rere og vurdering av kompetanse i forhold til alle skolens oppgaver. Selv om X f\u00f8rst ble ansett som en aktuell kontaktl\u00e6rer med redusert stilling, ble forutsetningene endret n\u00e5r antallet klasser ble redusert. <\/p>\n

    Kommunen opplyser at dette ikke er kj\u00f8nnsspesifikt, men forst\u00e5r likevel at det kan oppleves diskriminerende fordi kvinner fortsatt tar ut omsorgspermisjon i st\u00f8rre grad enn menn. Kommunen skriver videre \u00abp\u00e5 en kvinnedominert arbeidsplass som en barneskole, blir det imidlertid ekstra synlig at det er andre kriterier enn kj\u00f8nn som m\u00e5 vurderes \u00e5r oppgavene fordeles.\u00bb<\/p>\n

    Kommunen bestrider videre at arbeidsoppgavene til X er det hun kaller diffuse. Kommunen opplyser at de har brukt betydelige ressurser p\u00e5 videreutdanning av X. Kompetanseutviklingen skal bidra til \u00e5 ivareta skolens forpliktelser etter oppl\u00e6ringsloven \u00a7 1-3 om tilpasset oppl\u00e6ring og tidlig innsats, og det er en selvf\u00f8lge at rektor prioriterer en l\u00e6rer med ekstra kompetanse til en slik oppgave n\u00e5r han har et valg. Kommunen hevder at X ved \u00e5 klage p\u00e5 diffuse oppgaver og tap av kontaktl\u00e6rerfunksjon viser en \u00abmanglende forst\u00e5else for helheten i skolens oppgaver og ledelsens ansvar for \u00e5 ivareta skolens mandat mer enn den enkeltes \u00f8nsker. Med sterkt fokus p\u00e5 arbeidstakers \u00f8nsker og l\u00f8nnskompensasjonen som ligger spesifikt i avtaleverket knyttet til kontaktl\u00e6rerfunksjonen, forsterkes dette individuelle perspektivet i klagers fokus og kommunikasjon. Det er dette totalansvaret som gj\u00f8r at rektor p\u00e5 dette omr\u00e5det har styringsrett. Det er definert slik fordi partene i arbeidslivet erkjenner at det kan v\u00e6re motstridende interesser mellom skolen som organisasjon og den enkelte medarbeiders \u00f8nsker og interesser.\u00bb<\/p>\n

    Rettslig grunnlag
    \n<\/h2>\n

    Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med likestillingsloven eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 andre ledd nr. 1.<\/p>\n

    Denne saken gjelder handlinger som fant sted f\u00f8r den nye likestillingsloven av 2013 tr\u00e5dte i kraft 1. januar 2014. Forholdet vil derfor bli vurdert etter den tidligere likestillingsloven av 1978.<\/p>\n

    Likestillingsloven
    \n<\/h3>\n

    Likestillingsloven \u00a7 3 forbyr direkte og indirekte forskjellsbehandling av kvinner og menn. Denne saken reiser sp\u00f8rsm\u00e5l om indirekte forskjellsbehandling etter \u00a7 3 tredje ledd. Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende kj\u00f8nnsn\u00f8ytral handling som faktisk virker slik at det ene kj\u00f8nn stilles d\u00e5rligere enn det annet. Det er fremdeles slik at langt flere kvinner enn menn tar ut omsorgspermisjon, og vektlegging av slikt frav\u00e6r vil derfor ramme kvinner i st\u00f8rre grad enn menn. Forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av uttak av omsorgspermisjon og andre forhold som kan knyttes til omsorg for sm\u00e5 barn, omfattes dermed av forbudet mot indirekte forskjellsbehandling i likestillingsloven, jf. ot.prp. nr. 77 (2000\u20132001). Forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av deltid, uavhengig av permisjonsuttak, kan ogs\u00e5 inneb\u00e6re indirekte diskriminering av kvinner, da det er langt flere kvinner enn menn som arbeider deltid.<\/p>\n

    Forbudet mot indirekte forskjellsbehandling er ikke like absolutt som forbudet mot direkte forskjellsbehandling. Indirekte forskjellsbehandling kan i s\u00e6rlige tilfeller tillates dersom handlingen har et saklig form\u00e5l uavhengig av kj\u00f8nn, og det middel som er valgt er egnet, n\u00f8dvendig og ikke uforholdsmessig inngripende i forhold til form\u00e5let, jf. likestillingsloven \u00a7 3 fjerde ledd.<\/p>\n

    Dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at det har skjedd diskriminering, skal det legges til grunn at diskriminering har funnet sted, hvis ikke den som er ansvarlig for handlingen sannsynliggj\u00f8r at det likevel ikke har skjedd diskriminering, jf. likestillingsloven \u00a7 16. <\/p>\n

    En p\u00e5stand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er \u201dgrunn til \u00e5 tro\u201d at diskriminering er skjedd. P\u00e5standen m\u00e5 st\u00f8ttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for \u00f8vrig.<\/p>\n

    Ombudets vurdering
    \n<\/h2>\n

    Ombudet skal ta stilling til om X behandles i strid med likestillingsloven \u00a7 3 ved at hun ikke har f\u00e5tt tildelt kontaktl\u00e6rerfunksjon for skole\u00e5ret 2013\/2014. Som nevnt ovenfor, faller forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av omsorgspermisjon innunder forbudet mot indirekte forskjellsbehandling i likestillingsloven \u00a7 3 tredje ledd, da det er flere kvinner enn menn som tar ut omsorgspermisjon. <\/p>\n

    Etter ombudets vurdering er det ingen tvil om at X har blitt stilt d\u00e5rligere enn hun ellers ville blitt p\u00e5 grunn av omsorgspermisjon. I den tidligere omtalte e-posten fra rektor til X av 22. april 2013, er avslaget p\u00e5 Xs \u00f8nske om \u00e5 f\u00e5 kontaktl\u00e6rerfunksjon begrunnet slik: \u00abDin kompetanse som klasseleder og dermed kontaktl\u00e6rer vurderer vi som veldig god. \u00c5rsakene til at du ikke er satt opp i en kontaktl\u00e6rerstilling er som nevnt \u00abovertallighet\u00bb av kontaktl\u00e6rere og stillingsprosent med fire dagers arbeidsuke.\u00bb Etter ombudets syn peker s\u00e5 vel denne e-posten, som den \u00f8vrige e-postkorrespondansen mellom rektor ved Z skole og X og mellom rektor og kommunalsjefen, samt m\u00f8tereferatet av 16. mai 2013, klart i retning av at X ville f\u00e5tt kontaktl\u00e6rerfunksjon for det aktuelle skole\u00e5ret dersom hun ikke hadde s\u00f8kt om omsorgspermisjon og dermed skulle jobbe redusert. Det er heller ikke tvil om at X stilles d\u00e5rligere ved at hun ikke har f\u00e5tt tildelt kontaktl\u00e6rerfunksjonen slik hun \u00f8nsket. Kontaktl\u00e6rerfunksjonen inneb\u00e6rer en tilleggsinntekt som X mister ved at hun ikke f\u00e5r funksjonen. I tillegg taper hun ansvaret og oppgavene knyttet til funksjonen. Selv om X har blitt tildelt oppgaver som er tilpasset hennes etterutdanning, vil tapet av kontaktl\u00e6rerfunksjonen alts\u00e5 medf\u00f8re at hun stilles d\u00e5rligere. <\/p>\n

    Ombudet legger etter dette til grunn at X har blitt utsatt for en forskjellsbehandling som f\u00f8lge av sin omsorgspermisjon. Dette betyr imidlertid ikke at forskjellsbehandlingen automatisk er ulovlig, da det f\u00f8lger av likestillingsloven \u00a7 3 fjerde ledd at slik forskjellsbehandling vil v\u00e6re tillatt dersom den \u00abhar et saklig form\u00e5l uavhengig av kj\u00f8nn, og det middel som er valgt er egnet, n\u00f8dvendig og ikke uforholdsmessig inngripende i forhold til form\u00e5let.\u00bb Det f\u00f8lger av likestillingslovens forarbeider at det i denne vurderingen er relevant at det dreier seg om en omsorgspermisjon og ikke en foreldrepermisjon. If\u00f8lge forarbeidene til likestillingsloven (ot.prp. nr. 77 s. 38) er diskrimineringsvernet strengere der det er snakk om foreldrepermisjoner enn der det er snakk om omsorgspermisjoner. Dette betyr likevel ikke at forskjellsbehandling av personer i omsorgspermisjoner er lovlig i seg selv. Det m\u00e5 like fullt foretas en konkret vurdering.<\/p>\n

    Ombudet m\u00e5 derfor i det f\u00f8lgende foreta en konkret vurdering av om kommunens begrunnelse for \u00e5 bruke tilstedev\u00e6relse som et kriterium ved tildeling av kontaktl\u00e6rerfunksjon fremst\u00e5r som saklig, n\u00f8dvendig og ikke uforholdsmessig inngripende. Det er arbeidsgiver som m\u00e5 dokumentere at det foreligger slike tungtveiende grunner for forskjellsbehandlingen, jf. likestillingsloven \u00a7 16. <\/p>\n

    Kommunen har opplyst at de har brukt tilstedev\u00e6relse som kriterium f\u00f8rst og fremst av hensyn til elevene. If\u00f8lge e-postkorrespondansen ombudet har f\u00e5tt tilsendt mener rektor at kontaktl\u00e6rerens tilstedev\u00e6relse gjennom hele uka er s\u00e6rlig viktig for barn p\u00e5 1. trinn. Kommunen viser ogs\u00e5 til hensynet til foresatte og til kollegaer, og anf\u00f8rer at en reduksjon p\u00e5 20 prosent vil ha stor betydning for deltakelse p\u00e5 fellesm\u00f8ter, temam\u00f8ter, tilgjengelighet for foresatte, ledelse, kollegaer osv. Etter ombudets syn er det saklig \u00e5 legge vekt p\u00e5 kontinuitet og tilstedev\u00e6relse av hensyn til s\u00e6rlig elevene, men ogs\u00e5 foresatte og kollegaer. Dette er ogs\u00e5 i tr\u00e5d med ombudets tidligere praksis i tilsvarende saker (ombudets sak 09\/701). Dette er imidlertid ikke tilstrekkelig til \u00e5 fastsl\u00e5 at en forskjellsbehandling har et saklig form\u00e5l. Forskjellsbehandlingen m\u00e5 i tillegg v\u00e6re egnet, n\u00f8dvendig og ikke uforholdsmessig inngripende, da vilk\u00e5rene i \u00a7 3 fjerde ledd er kumulative. <\/p>\n

    Ombudet m\u00e5 v\u00e6re tilbakeholden med \u00e5 overpr\u00f8ve kommunens vurderinger av hvilke kriterier som er viktige ved tildeling av kontaktl\u00e6rerfunksjonen og hvordan kompetanse og tilstedev\u00e6relse skal vektes. Det avgj\u00f8rende for ombudets vurdering er om det i tilstrekkelig grad er redegjort for hvorfor det er n\u00f8dvendig og forholdsmessig \u00e5 forskjellsbehandle X ut fra disse kriteriene. <\/p>\n

    Ombudet vil f\u00f8rst ta stilling til om forskjellsbehandlingen av X er n\u00f8dvendig for \u00e5 n\u00e5 det saklige form\u00e5let, som f\u00f8rst og fremst er tilstedev\u00e6relse for elevene. I denne vurderingen vil det ha betydning om det er vurdert om det foreligger andre ikke-diskriminerende handlingsalternativer som er egnet til \u00e5 oppfylle form\u00e5let med forskjellsbehandlingen, jf. ot.prp. nr. 33 (2004-2005) s. 101.<\/p>\n

    Av m\u00f8tereferatet fra m\u00f8tet mellom X, rektor og en representant fra Utdanningsforbundet 16. mai 2013 fremg\u00e5r det at det ikke har blitt diskutert hvorvidt det ville ha betydning for elevenes behov at X tok ut omsorgspermisjonen p\u00e5 en annen m\u00e5te. For eksempel kunne det \u00e5 spre 20 prosent omsorgspermisjon p\u00e5 flere dager sikre en daglig tilstedev\u00e6relse. Kommunalsjef [navn] har i e-post til ombudet bekreftet at en slik vurdering ikke ble foretatt, da vurderingen ikke var vesentlig for fordelingen av kontaktl\u00e6rerfunksjoner. Ombudet mener at kommunen ikke har sannsynliggjort at en annen fordeling av omsorgspermisjonen ikke kunne avhjulpet de utfordringene skolen har skissert. Etter ombudets syn viser dette at skolen ikke i tilstrekkelig grad har fors\u00f8kt \u00e5 oppn\u00e5 ordninger som var mindre inngripende overfor X. Partene er dessuten enige om at X tidligere har utf\u00f8rt kontaktl\u00e6rerfunksjonen tilfredsstillende i redusert stilling. Dette taler ogs\u00e5 for at forskjellsbehandlingen ikke er n\u00f8dvendig. <\/p>\n

    Ombudet mener p\u00e5 denne bakgrunn at kommunen ikke i tilstrekkelig grad har sannsynliggjort at vilk\u00e5ret i likestillingsloven \u00a7 3 fjerde ledd om at forskjellsbehandlingen m\u00e5 v\u00e6re n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 det saklige form\u00e5let, er oppfylt.
    Siden vilk\u00e5rene i likestillingsloven \u00a7 3 fjerde ledd er kumulative, trenger ikke ombudet \u00e5 g\u00e5 inn i en vurdering av om forskjellsbehandlingen er uforholdsmessig inngripende. Ombudet finner likevel grunn til \u00e5 knytte en bemerkning til f\u00f8lgende uttalelse fra kommunalsjefen i hans e-post av 27. mars 2014:<\/p>\n

    \u00abJeg tolker situasjonen slik at X har hatt et sterkt \u00f8nske om \u00e5 v\u00e6re kontaktl\u00e6rer og at hun i den situasjonen har tolket svar og tidlig planlegging i det perspektivet. N\u00e5r avgj\u00f8relsen ble en annen, ser det ut til at hun forklarer b\u00e5de hendelsesforl\u00f8p og tolker vurderinger i et bilde av diskriminering. Dette kan tolkes som et \u00abprivat\u00bb perspektiv og vil ofte v\u00e6re det naturlige utgangspunktet for en medarbeider. Gjennom \u00abmedarbeiderskap\u00bb som er et satsningsomr\u00e5de i Y, utfordrer vi medarbeiderne til \u00e5 se sin rolle i et videre perspektiv.\u00bb<\/p>\n

    Ombudet understreker at form\u00e5let med diskrimineringsregelverket f\u00f8rst og fremst er \u00e5 gi et helhetlig og effektivt vern for enkeltindividet mot usaklig forskjellsbehandling som har sin bakgrunn i for eksempel omsorgsansvar. Arbeidsgivers organisering av virksomheten og arbeidsgivers behov kan i utgangspunktet ikke g\u00e5 p\u00e5 bekostning av den enkeltes diskrimineringsvern. At en medarbeider stiller sp\u00f8rsm\u00e5l ved om arbeidsgivers organisering er diskriminerende overfor den enkelte, kan ikke avfeies med den begrunnelse at medarbeideren m\u00e5 \u00abse sin rolle i et videre perspektiv\u00bb, slik Y kommune har bemerket.<\/p>\n

    Konklusjon<\/h2>\n

    Y kommune handlet i strid med likestillingsloven \u00a7 3 da X ikke fikk kontaktl\u00e6rerfunksjon for skole\u00e5ret 2013\/2014.<\/p>\n

    ***
    Likestillings- og diskrimineringsombudet har ikke kompetanse til \u00e5 ilegge erstatning- og\/eller oppreisningsansvar. Sp\u00f8rsm\u00e5l om erstatning og\/eller oppreisning avgj\u00f8res av domstolene, jf. Likestillingsloven \u00a7 9, jf. \u00a7 17.<\/p>\n

    Ombudet vil likevel oppfordre partene til \u00e5 komme frem til en minnelig l\u00f8sning i saken. Vi ber om tilbakemelding innen 2. mai 2014 om hvordan Y kommune foresl\u00e5r \u00e5 l\u00f8se saken, dersom kommunen ikke velger \u00e5 bringe saken inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda.<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Skolen br\u00f8t likestillingsloven da en l\u00e6rer med 20% omsorgspermisjon ikke fikk kontaktl\u00e6rerfunksjon<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[26],"class_list":["post-15495","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-26"],"yoast_head":"\n13\/1021 Skole br\u00f8t likestillingsloven - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-131021-skole-brot-likestillingsloven\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"13\/1021 Skole br\u00f8t likestillingsloven - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Skolen br\u00f8t likestillingsloven da en l\u00e6rer med 20% omsorgspermisjon ikke fikk kontaktl\u00e6rerfunksjon\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-131021-skole-brot-likestillingsloven\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"18 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-131021-skole-brot-likestillingsloven\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-131021-skole-brot-likestillingsloven\/\",\"name\":\"13\/1021 Skole br\u00f8t likestillingsloven - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2014-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2014-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-131021-skole-brot-likestillingsloven\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-131021-skole-brot-likestillingsloven\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-131021-skole-brot-likestillingsloven\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"13\/1021 Skole br\u00f8t likestillingsloven\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"13\/1021 Skole br\u00f8t likestillingsloven - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-131021-skole-brot-likestillingsloven\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"13\/1021 Skole br\u00f8t likestillingsloven - Arkiv","og_description":"Skolen br\u00f8t likestillingsloven da en l\u00e6rer med 20% omsorgspermisjon ikke fikk kontaktl\u00e6rerfunksjon","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-131021-skole-brot-likestillingsloven\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"18 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-131021-skole-brot-likestillingsloven\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-131021-skole-brot-likestillingsloven\/","name":"13\/1021 Skole br\u00f8t likestillingsloven - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2014-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2014-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-131021-skole-brot-likestillingsloven\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-131021-skole-brot-likestillingsloven\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-131021-skole-brot-likestillingsloven\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"13\/1021 Skole br\u00f8t likestillingsloven"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15495"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15495\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=15495"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=15495"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}