{"id":15497,"date":"2014-01-01T00:00:00","date_gmt":"2014-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2014-132025-nrk-brot-diskrimineringsloven\/"},"modified":"2014-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2014-01-01T00:00:00","slug":"2014-132025-nrk-brot-diskrimineringsloven","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-132025-nrk-brot-diskrimineringsloven\/","title":{"rendered":"13\/2025 NRK br\u00f8t diskrimineringsloven"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\n13\/2025 NRK br\u00f8t diskrimineringsloven
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

Ombudet har konkludert med at forbudet mot religi\u00f8se symboler for nyhetsprogramledere er diskriminerende.<\/p>\n<\/section>\n

\n

Ombudet tok stilling til om NRK hadde handlet i strid med diskrimineringsloven \u00a7 6 om direkte diskriminering p\u00e5 grunn av religion ved \u00e5 forby sine nyhetsprogramledere \u00e5 b\u00e6re religi\u00f8se symboler under nyhetssending. Saken ble tatt opp til behandling av ombudet p\u00e5 eget initiativ.<\/p>\n

Saken ble p\u00e5klaget til Likestillings- og diskrimineringsnemnda, som omgjorde ombudets uttalelse- referanse til nemnda: 46\/2014<\/p>\n

Ombudet konkluderte med at NRK hadde brutt diskrimineringsloven ved \u00e5 forby religi\u00f8se symboler under nyhetssending, og at diskrimineringen ikke var n\u00f8dvendig etter vilk\u00e5ret i lovens \u00a7 7.<\/p>\n

Ombudet mente at bruken av kors eller andre religi\u00f8se symboler omfattes av retten til \u00e5 uttrykke sin religion, og at generelt forbud medf\u00f8rer at nyhetsprogramledere behandles d\u00e5rligere enn andre p\u00e5 grunn av sin tro. Etter ombudets oppfatning hadde forbudet imidlertid et saklig form\u00e5l ettersom hensynet til forbudet var at programlederne fremstod upartiske og n\u00f8ytrale under nyhetssendinger.<\/p>\n

Ombudet mente likevel at NRK ikke hadde sannsynliggjort at forbudet var n\u00f8dvendig. NRK vil at programlederne skal holde en n\u00f8ytral profil utad under nyhetssendinger slik at ingen seere blir usikre p\u00e5 at uavhengighetskravet er ivaretatt. Ombudet p\u00e5pekte at n\u00f8ytralitet ikke har en absolutt st\u00f8rrelse og vil variere med tid, sted og seerne selv som best\u00e5r av et bredt spekter av mennesker med ulik etnisitet, kj\u00f8nn og klasse. Ombudet mente videre at man b\u00f8r v\u00e6re forsiktig med \u00e5 la fortolkninger av hva symbolene betyr v\u00e6re avgj\u00f8rende for en bestemt praksis. Etter ombudets oppfatning var det derfor ikke sannsynliggjort at religi\u00f8se symboler kom i veien for nyheter som ble presentert og alltid svekket seernes oppfatning av programlederens n\u00f8ytralitet. Det ble ogs\u00e5 vist til at den britiske tv-kanalen, BBC, og Danmarks Radio i Danmark hadde tillatt sine nyhetsprogramledere \u00e5 b\u00e6re kors uten at det hadde v\u00e6rt et problem.<\/p>\n

Ombudet mente til slutt at forbudet mot religi\u00f8se symboler for stillingen som nyhetsprogramleder ogs\u00e5 kunne skape hindringer for kvalifiserte religi\u00f8se personer fra \u00e5 pr\u00f8ve seg som nyhetsprogramledere.<\/p>\n

Konklusjon<\/h2>\n

NRK har handlet i strid med diskrimineringsloven \u00a7 6 ved \u00e5 forby religi\u00f8se symboler for nyhetsprogramleder.<\/p>\n

    \n
  • Saksnummer: 13\/2025<\/strong><\/li>\n
  • Lovgrunnlag: Diskrimineringsloven \u00a7 6 og \u00a7 7<\/strong><\/li>\n
  • Dato for uttalelse: 27.05.2014<\/strong><\/li>\n<\/ul>\n

    \n
    OMBUDETS UTTALELSE<\/h1>\n

    Sakens bakgrunn<\/h2>\n

    NRK har en regel om at nyhetsprogramledere skal fremst\u00e5 n\u00f8ytrale, og at de ikke skal b\u00e6re synlige religi\u00f8se, politiske eller ideologiske symboler n\u00e5r de presenterer nyheter p\u00e5 tv. NRK har ikke et generelt forbud mot at medarbeidere kan bruke religi\u00f8se symboler. Journalister, redaksjonelle medarbeidere og andre ansatte kan ha religi\u00f8se symboler som kors og hijab p\u00e5 jobb. Programledere i NRKs nyhetssendinger p\u00e5 tv kan imidlertid ikke bruke religi\u00f8se symboler under sending. Forbudet for nyhetsprogramledere omfatter alle symboler uavhengig av religion, herunder kors, hijab, humanistsymboler, turban med mer. Disse f\u00f8ringene har NRK hatt siden NRK begynte med nyhetssendinger p\u00e5 tv p\u00e5 1960-tallet. TV2 har lignende regler for sine programledere, det samme gjelder Sveriges Television.<\/p>\n

    Det f\u00f8lger av pressens V\u00e6r varsom plakat punkt 2.2 at<\/p>\n

    \u00abDen enkelte redaksjon og den enkelte medarbeider m\u00e5 verne om sin integritet og troverdighet for \u00e5 kunne opptre fritt og uavhengig overfor personer eller grupper som av ideologiske, \u00f8konomiske eller andre grunner vil \u00f8ve innflytelse p\u00e5 det redaksjonelle innhold\u00bb.<\/p>\n

    Videre f\u00f8lger det av NRKs vedtekter, vedtatt av Kulturdepartementet \u00a7 12d at<\/p>\n

    \u00abNRK skal v\u00e6re redaksjonelt uavhengig. NRK skal verne om sin integritet og sin troverdighet for \u00e5 kunne opptre fritt og uavhengig i forhold til personer eller grupper som av politiske, ideologiske, \u00f8konomiske eller andre grunner vil \u00f8ve innflytelse p\u00e5 det redaksjonelle innholdet. Virksomheten skal preges av h\u00f8y etisk standard og over tid v\u00e6re balansert. Saklighet, analytisk tiln\u00e6rming og n\u00f8ytralitet skal etterstrebes, jf. bl.a. prinsippene i Redakt\u00f8rplakaten, V\u00e6r varsom plakaten og Tekstreklameplakaten\u00bb<\/p>\n

    Kringkastingsr\u00e5det behandlet NRKs regelverk om nyhetsprogramlederne tirsdag 3. desember og ga NRK st\u00f8tte i forbudet.<\/p>\n

    NRK mener at regelen ikke er i strid med diskrimineringsloven \u00a7 4 (ny lov \u00a7 6). Regelen er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 n\u00f8ytral fremtoning, og for pressens rolle i et demokratisk samfunn. En av pressens viktigste oppgaver i et demokratisk samfunn er \u00e5 v\u00e6re en offentlig vaktbikkje og sette kritisk s\u00f8kelys p\u00e5 maktfaktorer i samfunnet, herunder ogs\u00e5 religi\u00f8se institusjoner. For \u00e5 ivareta denne rollen er pressen n\u00f8dt til \u00e5 opptre helt fritt og uavhengig av alle eksterne interesser. Uavhengighetskravet er en helt grunnleggende forutsetning for at pressen skal kunne ivareta sin samfunnsrolle. Det er helt avgj\u00f8rende at NRK ikke fremst\u00e5r p\u00e5 en m\u00e5te som gj\u00f8r at seerne blir usikre p\u00e5 om uavhengighetskravet er ivaretatt. Nyhetsprogramlederne p\u00e5 tv skal presentere all verdens nyhetssaker for alle slags folk, enten de er kristne, muslimer, buddhister, humanetikere eller annet. NRKs nyhetsprogramledere er ikke bare nyhetsopplesere, men har en bredere oppgave, blant annet ved \u00e5 intervjue personer i studio og er med p\u00e5 \u00e5 forme innholdet i det som blir presentert.<\/p>\n

    Nyhetsprogramlederne skal ogs\u00e5 fremst\u00e5 mest mulig n\u00f8ytral for ikke \u00e5 fjerne oppmerksomheten fra nyhetene og nyhetsformidlingen. Symboler som viser en privat holdning skal ikke komme i veien for nyhetsbudskapet.<\/p>\n

    NRK mener ogs\u00e5 det vil v\u00e6re i strid med EMK artikkel 10 om ytringsfrihet \u00e5 p\u00e5legge NRK \u00e5 tillate nyhetsprogramlederne \u00e5 bruke religi\u00f8se symboler under sending. Artikkel 10 er ved menneskerettsloven \u00a7 3 jfr. \u00a7 2 gjort til norsk rett med forrang f\u00f8r andre norske lovbestemmelser. NRK mener det vil v\u00e6re et inngrep i NRKs rett til \u00e5 meddele opplysninger uten inngrep av offentlig myndighet dersom NRK skulle p\u00e5legges \u00e5 tillate nyhetsprogramlederne \u00e5 b\u00e6re religi\u00f8se symboler. Pressen er gitt et s\u00e6rskilt sterkt vern etter EMK artikkel 10 nettopp p\u00e5 grunn av den viktige rollen pressen har som offentlig vaktbikkje i et demokratisk samfunn. Under sending representerer nyhetsoppleserne NRK, og ikke seg selv.<\/p>\n

    NRK mener ogs\u00e5 at forbudet ikke medf\u00f8rer noen krenkelse av EMK artikkel 9. Statenes skj\u00f8nnsmargin n\u00e5r det gjelder pressens rettigheter etter artikkel 10 er s\u00e6rlig snever. Dette i motsetning til skj\u00f8nnsmarginen etter artikkel 9.<\/p>\n

    NRK mener forbudet heller ikke er uforholdsmessig inngripende for den enkelte. Det vises til at forbudet er n\u00f8dvendig for \u00e5 sikre troverdighet for NRKs uavhengighet. Det er heller ikke et generelt forbud mot \u00e5 b\u00e6re religi\u00f8se symboler for de som \u00f8nsker \u00e5 arbeide som journalist eller annen redaksjonell medarbeider i NRK.<\/p>\n

    NRK er av den oppfatning at saken skiller seg klart fra saken om hijab i politiet. NRKs praksis inneb\u00e6rer ikke at kvinner utelukkes fra journalistyrket. NRK har heller aldri ment at det var greit \u00e5 endre denne praksisen slik var tilfellet var i Politisaken.<\/p>\n

    NRK anf\u00f8rer ogs\u00e5 at n\u00e5r det gjelder hijab er plagget v\u00e6rt tillagt andre symbolverdier enn de rent religi\u00f8se, og viser til flere artikler i ulike medier om dette. NRK har ikke tatt stilling til innholdet i de ulike synspunkter, men debatten illustrerer hvor problematisk det vil v\u00e6re \u00e5 la NRKs programledere b\u00e6re eksempelvis hijab.<\/p>\n

    Oppsummeringsvis sier NRK at regelen om at nyhetsprogramledere ikke kan bruke religi\u00f8se symboler ikke er i strid med diskrimineringsloven, EMK artikkel 9 eller annen lovgivning. Et p\u00e5bud om at NRK m\u00e5 tillate sine nyhetsprogramledere \u00e5 b\u00e6re religi\u00f8se symboler vil imidlertid medf\u00f8re en krenkelse av EMK artikkel 10.<\/p>\n

    Rettslig grunnlag<\/h2>\n

    Ombudet h\u00e5ndhever lov om forbud mot diskriminering p\u00e5 grunn av etnisitet, religion og livssyn (diskrimineringsloven om etnisitet), jf. \u00a7 23 i loven. Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med loven, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 andre ledd nr. 2.<\/p>\n

    Diskrimineringsloven om etnisitet<\/p>\n

    Fra 1. januar 2014 er det kommet nye diskrimineringslover med revidering av enkelte bestemmelser i loven. I den tidligere diskrimineringsloven fulgte forbudet mot diskriminering p\u00e5 grunn av blant annet religion av diskrimineringsloven \u00a7 4. Forbudet mot diskriminering er det samme i den gamle og den nye loven, men i den nye loven f\u00f8lger forbudet av \u00a7 6.<\/p>\n

    Diskrimineringsloven om etnisitet forbyr diskriminering p\u00e5 grunn av etnisitet, religion eller livssyn, jf. \u00a7 6 f\u00f8rste ledd f\u00f8rste punktum. Diskriminering p\u00e5 grunn av nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge og spr\u00e5k regnes ogs\u00e5 som diskriminering p\u00e5 grunn av etnisitet, jf. \u00a7 6 f\u00f8rste ledd andre punktum.<\/p>\n

    Med diskriminering menes direkte og indirekte forskjellsbehandling som ikke er lovlig etter unntaksbestemmelsen i \u00a7 7 eller bestemmelsen om positiv s\u00e6rbehandling i \u00a7 8.<\/p>\n

    Med direkte forskjellsbehandling menes at en handling eller unnlatelse har som form\u00e5l eller virkning at en person eller foretak blir behandlet d\u00e5rligere enn andre i tilsvarende situasjon, og at dette skyldes etnisitet, religion eller livssyn, jf. \u00a7 6 andre ledd andre punktum.<\/p>\n

    Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende n\u00f8ytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som f\u00f8rer til at personer stilles d\u00e5rligere enn andre, og at dette skjer p\u00e5 grunn av etnisitet, religion eller livssyn, jf. \u00a7 6 andre ledd tredje punktum.<\/p>\n

    Forskjellsbehandling er ikke i strid med diskrimineringsforbudet n\u00e5r den a) har et saklig form\u00e5l, b) den er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 form\u00e5let og c) det er et rimelig forhold mellom det man \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5 og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den eller de som stilles d\u00e5rligere, jf. \u00a7 7.<\/p>\n

    Likestillings- og diskrimineringsnemnda har i sak 8\/2010 (hijab i Politiet) konkludert med at Justis- og Politidepartementet handler i strid med diskrimineringsloven \u00a7 4 og likestillingsloven \u00a7 3 ved \u00e5 forby bruk av hijab til politiuniformen. Nemnda mente departementet ikke hadde sannsynliggjort at det var n\u00f8dvendig \u00e5 ha et forbud mot religi\u00f8se hodeplagg i uniformsreglementet. Nemnda uttalte blant annet at virkningen av ytre tegn som hijab vil v\u00e6re marginal i forhold til \u00e5 v\u00e6re konfliktskapende i en allerede spent situasjon. Nemnda la ogs\u00e5 vekt p\u00e5 at Norge tar m\u00e5l av seg \u00e5 v\u00e6re et multikulturelt og inkluderende samfunn, og dette b\u00f8r ogs\u00e5 gjenspeile seg i Politiet som i alle andre grupper.<\/p>\n

    I sak 2\/2014 om bruk av hijab blant ansatte i sikkerhetskontroll p\u00e5 lufthavn konkluderte nemnda nylig med at det ikke var i strid med diskrimineringsloven \u00a7 6 \u00e5 forby ansatte \u00e5 bruke hijab til uniformen. Nemnda mente at et forbud mot hijab var n\u00f8dvendig av hensyn til blant annet verdin\u00f8ytralitet. I vurderingen la nemnda s\u00e6rlig vekt p\u00e5 at tillatelse til bruk av hijab i praksis ville kunne fremtvinge en kj\u00f8nnsdelt sikkerhetskontroll. Nemnda uttalte ogs\u00e5 at sikkerhetskontroll\u00f8renes arbeidshverdag skiller seg vesentlig fra politiets gjennom sin arbeidshverdag og sine arbeidsvilk\u00e5r. Nemnda viser til at i sak 8\/201 ble virkningen av ytre tegn som hijab sett p\u00e5 som en marginal konfliktskapende faktor i en allerede spent situasjon. Nemnda viser til at dette ikke er tilfelle for sikkerhetskontroll\u00f8rene.<\/p>\n

    Det internasjonale diskrimineringsvernet
    Diskrimineringsforbudet i diskrimineringsloven er utformet p\u00e5 en m\u00e5te som skal v\u00e6re i overensstemmelse med E\u00d8S\/EU-retten. EU- retten er av stor betydning n\u00e5r den nasjonale diskrimineringslovgivningen skal tolkes med hensyn til rekkevidden av nyhetsprogramledere sin rett til \u00e5 bruke religi\u00f8se symboler. Det sentrale direktivet er direktiv 2000\/78 (EUs rammedirektiv om likebehandling i arbeidslivet). Det finnes ikke rettspraksis fra EU- domstolen som ber\u00f8rer sp\u00f8rsm\u00e5let om innskrenkninger i adgangen til bruk av religi\u00f8se symboler.<\/p>\n

    Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 9 (religionsfrihet), jf. artikkel 14 og artikkel 10 om ytringsfrihet sett i sammenheng med diskrimineringsloven \u00a7 6 er ogs\u00e5 sentrale for denne dr\u00f8ftelsen. EMK er inkorporert i norsk lovgivning, og gjelder som norsk lov, jf. menneskerettsloven \u00a7 2.<\/p>\n

    Retten til religionsfrihet f\u00f8lger av EMK artikkel 9 nr. 1 som lyder slik:
    Art 9. Tanke- samvittighets og religionsfrihet
    1. Enhver har rett til tankefrihet, samvittighetsfrihet og religionsfrihet; denne rett omfatter frihet til \u00e5 skifte sin religion eller overbevisning, og frihet til enten alene eller sammen med andre og s\u00e5 vel offentlig som privat \u00e5 gi uttrykk for sin religion eller overbevisning, ved tilbedelse, undervisning, praksis og etterlevelse.<\/p>\n

    Begrensninger kan bare foretas dersom vilk\u00e5rene i artikkel 9 nr. 2 er oppfylt:
    Frihet til \u00e5 gi uttrykk for sin religion eller overbevisning skal bare bli undergitt slike begrensninger som er foreskrevet ved lov og er n\u00f8dvendig i et demokratisk samfunn av hensyn til den offentlige trygghet, for \u00e5 beskytte den offentlige orden, helse eller moral, eller for \u00e5 beskytte andre rettigheter og friheter.<\/p>\n

    Diskrimineringsvernet f\u00f8lger av artikkel 14, Forbud mot diskriminering:
    Ut\u00f8velsen av de rettigheter og friheter som er fastlagt i denne konvensjon skal bli sikret uten diskriminering p\u00e5 noe grunnlag slik som kj\u00f8nn, rase, farge, spr\u00e5k, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, tilknytning til en nasjonal minoritet, eiendom, f\u00f8dsel eller annen status.<\/p>\n

    Retten til ytringsfrihet f\u00f8lger av EMK artikkel 10.
    Art 10. Ytringsfrihet
    1. Enhver har rett til ytringsfrihet. Denne rett skal omfatte frihet til \u00e5 ha meninger og til \u00e5 motta og meddele opplysninger og ideer uten inngrep av offentlig myndighet og uten hensyn til grenser. Denne artikkel skal ikke hindre stater fra \u00e5 kreve lisensiering av kringkasting, fjernsyn eller kinoforetak.<\/p>\n

    2. Fordi ut\u00f8velsen av disse friheter medf\u00f8rer plikter og ansvar, kan den bli undergitt slike formregler, vilk\u00e5r, innskrenkninger eller straffer som er foreskrevet ved lov og som er n\u00f8dvendige i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, territoriale integritet eller offentlige trygghet, for \u00e5 forebygge uorden eller kriminalitet, for \u00e5 beskytte helse eller moral, for \u00e5 verne andres omd\u00f8mme eller rettigheter, for \u00e5 forebygge at fortrolige opplysninger blir r\u00f8pet, eller for \u00e5 bevare domstolenes autoritet og upartiskhet.<\/p>\n

    S\u00e5 vidt ombudet er kjent med har det ikke v\u00e6rt noen saker til vurdering i Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) hvor hensynet til den individuelle religionsfrihet og pressens ytringsfrihet\/pressefriheten har st\u00e5tt mot hverandre. I saken EWEIDA AND OTHERS v. THE UNITED KINGDOM (2013) kom EMD til at de britiske myndighetene hadde handlet i strid med EMK artikkel 9 ved ikke \u00e5 beskytte en kvinnes rett til \u00e5 ut\u00f8ve sin religion. Saken handlet om en kvinne som jobbet som check in staff for British Airways, og ble nektet \u00e5 g\u00e5 med et lite synlig s\u00f8lvkors til uniformen grunnet arbeidsgivers \u00f8nske om en n\u00f8ytral uniform. I denne saken vant ikke hensynet til en n\u00f8ytral uniform uten synlige religi\u00f8se symboler frem i forhold til hennes rett til religionsfrihet. Det var ogs\u00e5 et moment i saken at andre ansatte i British Airways hadde f\u00e5tt tillatelse til \u00e5 bruke religi\u00f8se symboler som turban og hijab uten at dette ble ansett for \u00e5 v\u00e6re i strid med flyselskapets image.<\/p>\n

    EMD har imidlertid i flere saker vurdert sp\u00f8rsm\u00e5let om begrensninger i individers adgang til bruk av religi\u00f8se hodeplagg. Saken Phull mot Frankrike handlet om en mannlig sikh som mot sin vilje ble n\u00f8dt til \u00e5 ta av sin turban som ledd i sikkerhetskontrollen p\u00e5 en flyplass. Han mente at hans rett til religionsut\u00f8velse var krenket, men fikk ikke medhold. EMD mente at sikkerhetssjekk p\u00e5 flyplass var n\u00f8dvendig av hensyn til allmennheten.<\/p>\n

    FN- konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (SP)
    Retten til religionsfrihet f\u00f8lger av SP artikkel 18. Individers religionsut\u00f8velse kan begrenses p\u00e5 de vilk\u00e5r som n\u00e6rmere en angitt i artikkel 18 nr. 3.<\/p>\n

    Friheten til \u00e5 ut\u00f8ve en religion eller tro skal ikke v\u00e6re gjenstand for andre begrensninger enn slike som er foreskrevet i lov og som er n\u00f8dvendig for \u00e5 beskytte den offentlige sikkerhet, helse eller moral, eller andres grunnleggende rettigheter og friheter.<\/p>\n

    Menneskerettskomiteen har avsagt en realitetsavgj\u00f8relse som omhandler sp\u00f8rsm\u00e5let om adgangen til \u00e5 innskrenke bruken av hodeplagg i arbeidslivet etter SP artikkel 18. Dette var en sak hvor en sikh med turban, som jobbet som elektriker ikke ville bruke hjelm. Menneskerettighetskomiteen uttalte at reguleringen var begrunnet i sikkerhetshensyn som ikke gikk lenger enn det som var n\u00f8dvendig.<\/p>\n

    Ombudet vil i det f\u00f8lgende avgrense seg til \u00e5 vurdere om NRKs forbud mot kors er i strid med diskrimineringsloven \u00a7 6.<\/p>\n

    Ombudets vurdering<\/h2>\n

    Ombudet skal ta stilling til om NRKs forbud mot bruk av religi\u00f8se symboler for nyhetsprogramledere er i strid med forbudet mot direkte diskriminering p\u00e5 grunn av religion i diskrimineringsloven \u00a7 6. <\/p>\n

    NRK anf\u00f8rer for det f\u00f8rste at et p\u00e5bud om \u00e5 tillate religi\u00f8se symboler vil v\u00e6re brudd p\u00e5 EMK artikkel 10. Ombudet tar ikke stilling til konvensjonsbrudd, men kan ikke se at en tillatelse for nyhetsprogramledere til \u00e5 bruke kors eller et annet religi\u00f8st symbol vil undergrave den rollen som \u00aboffentlig vaktbikkje\u00bb som NRK har. Kjernen i ytringsfrihetsbestemmelsen i EMK er f\u00f8rst og fremst \u00e5 fremme demokrati og sannhetss\u00f8ken. Ombudet kan ikke se at en adgang for nyhetsprogramledere til \u00e5 bruke kors vil svekke disse underliggende hensynene.<\/p>\n

    Ombudet understreker ogs\u00e5 at den enkelte nyhetsprogramleder ogs\u00e5 har en rett til ikke \u00e5 bli diskriminert av sin arbeidsgiver p\u00e5 grunn av religion n\u00e5r han eller hun er p\u00e5 jobb. Denne retten f\u00f8lger av b\u00e5de EMK artikkel 9 og diskrimineringsloven \u00a7 6. Den Europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD) har ogs\u00e5 sl\u00e5tt fast viktigheten av en arbeidstakers rett til \u00e5 bruke religi\u00f8st symbol p\u00e5 arbeidsplassen i saken EWEIDA AND OTHERS v. THE UNITED KINGDOM (2013).<\/p>\n

    NRKs forbud g\u00e5r ut p\u00e5 at nyhetsprogramledere ikke f\u00e5r lov \u00e5 bruke religi\u00f8se symboler under sending. Forbudet er absolutt for nyhetsprogramledere, og gjelder alle religi\u00f8se symboler uavhengig av religion. Ombudet mener derfor at saken reiser sp\u00f8rsm\u00e5l om direkte diskriminering p\u00e5grunn av religion.<\/p>\n

    Sp\u00f8rsm\u00e5let om bruk av religi\u00f8se symboler i arbeidslivet er en avveiing mellom individets rett til religionsut\u00f8velse og arbeidsgivers \u00f8nske om \u00e5 fremst\u00e5 som religi\u00f8st n\u00f8ytral. Som utgangspunkt har arbeidsgivere, en stor grad av styringsrett. Denne er imidlertid underlagt de begrensninger som f\u00f8lger blant annet av diskrimineringslovgivningen. Ombudet skal f\u00f8rst ta stilling til om NRKs forbud mot synlige religi\u00f8se symboler for nyhetsprogramledere faktisk stiller personer med religi\u00f8se symboler d\u00e5rligere enn andre p\u00e5 grunn av religion. Kravet inneb\u00e6rer at det m\u00e5 p\u00e5vises en faktisk negativ virkning for personer som bruker religi\u00f8se symboler sammenlignet med personer som ikke gir uttrykk for sin religion gjennom symboler.<\/p>\n

    Den f\u00f8rste forutsetningen som m\u00e5 v\u00e6re til stede, er at det \u00e5 b\u00e6re det synlige korset eller et annet religi\u00f8st symbol, m\u00e5 anses \u00e5 v\u00e6re ut\u00f8velse av religion. NRK har ogs\u00e5 trukket paralleller til bruk av hijab i sin redegj\u00f8relse for saken. Ombudet begrenser seg til \u00e5 omtale bruk av kors og religi\u00f8se symboler generelt.<\/p>\n

    Forarbeidene til diskrimineringsloven forutsetter uten n\u00e6rmere dr\u00f8ftelse at det
    \u00e5 b\u00e6re hijab eller turban, er omfattet av vernet mot diskriminering p\u00e5 grunn av
    religion, jf. Ot.prp. nr. 33 (2004-2005) side 103. Forarbeidene sier ikke noe om bruk av kors. Det m\u00e5 vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle hvilke symboler som er vernet av diskrimineringsforbudet mot religion. Det er den enkeltes begrunnelse for \u00e5 b\u00e6re religi\u00f8st hodeplagg som er det avgj\u00f8rende, jf. EMDs uttalelse i saken om hijab, Leyla Sahin mot Tyrkia. I Eweida saken fra EMD (omtalt ovenfor) har domstolen ogs\u00e5 uttalt at det \u00e5 b\u00e6re et synlig kors (\u00abopenly cross\u00bb) er vernet av retten til \u00e5 ut\u00f8ve sin religion i EMK artikkel 9.<\/p>\n

    Noen bruker korset som et dekorativt smykke. Slik bruk av korset vil ikke v\u00e6re vernet av diskrimineringsloven. Korset brukes ogs\u00e5 som et symbol for \u00e5 markere tilh\u00f8righet til kristendommen. Det finnes ulike utforminger av kors, knyttet til ulike kristne trossamfunn. Ombudet legger derfor til grunn at \u00e5 bruke kors omfattes av retten til \u00e5 gi uttrykk for sin religion. Ombudet finner p\u00e5 denne bakgrunn at et generelt forbud mot bruk av kors eller andre religi\u00f8se symboler for nyhetsprogramledere, kan virke slik at en arbeidss\u00f8ker eller en allerede ansatt nyhetsprogramleder i NRK, behandles d\u00e5rligere enn andre p\u00e5 grunn av religion, jf. diskrimineringsloven \u00a7 6.<\/p>\n

    Konklusjonen er at forbudet mot kors for nyhetsprogramledere under sending i utgangspunktet kan inneb\u00e6re en diskriminering p\u00e5 grunn av religion. Selv om dette gjelder kors, vil det samme ogs\u00e5 omfatte andre religi\u00f8se symboler som for eksempel turban, hijab og kippa<\/p>\n

    Unntaksadgangen
    Dersom forbudet mot religi\u00f8se symboler er begrunnet i saklige form\u00e5l, er
    n\u00f8dvendig og ikke er uforholdsmessig inngripende overfor dem som
    forskjellsbehandles, vil handlingen ikke v\u00e6re i strid med loven, jf.
    diskrimineringsloven \u00a7 7.<\/p>\n

    Saklig form\u00e5l
    Ombudet skal f\u00f8rst ta stilling til om forbudet ivaretar et saklig
    form\u00e5l. I arbeidsforhold vil vurderingen av unntaksadgangen knytte seg til
    stillingens karakter og\/eller form\u00e5let med virksomheten og hva som er
    n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 dette form\u00e5let, jf. Ot.prp. nr. 33 (2004-2005) side 102.<\/p>\n

    Det vil bero p\u00e5 en konkret vurdering om forskjellsbehandlingen ivaretar et saklig form\u00e5l, er n\u00f8dvendig og proporsjonal, jf. Ot.prp. nr. 33 (2004- 2005) side 103. Ombudet antar at hensynet til at nyhetsprogramledere som skal presentere nyheter og lede nyhetsdebatter fremst\u00e5r n\u00f8ytrale og upartisk er et saklig form\u00e5l etter diskrimineringsloven. At hensynet til n\u00f8ytralitet er et saklig form\u00e5l har ogs\u00e5 Likestillings- og diskrimineringsnemnda sl\u00e5tt fast i saken om hijab i Politiet (sak 08\/2010) Hovedsp\u00f8rsm\u00e5let i vurderingen er derfor om forbudet er n\u00f8dvendig, og ikke uforholdsmessig inngripende overfor dem som forskjellsbehandles, jf. diskrimineringsloven \u00a7 7.<\/p>\n

    N\u00f8dvendighetsvurderingen
    Det er NRK som m\u00e5 sannsynliggj\u00f8re at forbudet mot religi\u00f8se symboler for nyhetsprogramledere, herunder kors er n\u00f8dvendig. Form\u00e5let m\u00e5 videre v\u00e6re av en slik art at prinsippet om likebehandling m\u00e5 vike, jf. Ot.prp. nr. 33 (2004-2005) side 206. Ombudet skal derfor ta stilling til om NRK har sannsynliggjort at et absolutt forbud mot kors og andre religi\u00f8se symboler for nyhetsprogramledere under sending er n\u00f8dvendig for \u00e5 ivareta hensynet til n\u00f8ytralitet.<\/p>\n

    Med n\u00f8dvendig menes noe mer enn at forbudet er \u00f8nskelig, men forbudet trenger p\u00e5 den annen side ikke \u00e5 v\u00e6re uunnv\u00e6rlig. I kravet ligger b\u00e5de et krav om at forbudet er egnet, og at det ikke er mulig \u00e5 oppn\u00e5 det samme form\u00e5let uten en diskriminerende virkning. Dersom det er mulig, m\u00e5 alternativet benyttes s\u00e5 framt det ikke er uforholdsmessig ressurskrevende.<\/p>\n

    NRK viser til at det er helt avgj\u00f8rende at NRK ikke fremst\u00e5r p\u00e5 en m\u00e5te som gj\u00f8r at seerne blir usikre p\u00e5 om uavhengighetskravet er ivaretatt. Basert p\u00e5 redegj\u00f8relsen fra NRK forst\u00e5r ombudet det slik at NRKs forbud mot religi\u00f8se symboler f\u00f8rst og fremst er begrunnet i at NRK er redd for at seerne\/samfunnet rundt kan tvile p\u00e5 programledernes n\u00f8ytralitet under sending dersom de b\u00e6rer religi\u00f8se symboler. Sp\u00f8rsm\u00e5let blir derfor om forbudet mot religi\u00f8se symboler er et egnet tiltak for at nyhetsprogramledere skal oppfattes som n\u00f8ytrale og uavhengige p\u00e5 skjermen, og om dette n\u00f8ytralitetshensynet kan ivaretas uten et absolutt forbud mot religi\u00f8se symboler for nyhetsprogramledere. Sentralt i denne vurderingen er om det er grunnlag for \u00e5 si at religi\u00f8se symboler i alle nyhetssendinger vil svekke publikums tillitt til nyhetsprogramledernes uavhengighet.<\/p>\n

    Innledningsvis vil ombudet knytte noen kommentarer til verdin\u00f8ytralitet som begrep. Det vil si at hensynet til n\u00f8ytralitet i denne saken ikke handler om \u00e5 sikre at nyhetsprogramlederne er objektive, upartiske og uavhengige, men om \u00e5 sikre at befolkningen skal ha tillit til at dette blir ivaretatt i NRK sine nyhetssendinger. Slik ombudet ser det er ikke n\u00f8ytralitet en absolutt st\u00f8rrelse. En persons holdninger, verdier og standpunkt vil finnes uavhengig av hans eller hennes ytre p\u00e5kledning eller bruk av symboler. En kan ikke slutte seg til hvilke holdninger, verdier eller standpunkter en person har kun ved ytre kjennetegn. Kj\u00f8nn, alder, hudfarge, sosial klasse med mer er heller ikke n\u00f8ytrale forhold. Seernes og befolkningens oppfatning av hva som er n\u00f8ytralt vil variere med tid og sted, og ogs\u00e5 med hvem som ser p\u00e5 nyhetene. Det er ikke gitt at det som fremstod som n\u00f8ytralt p\u00e5 60-tallet fremst\u00e5r som n\u00f8ytralt i dag. Slik ombudet ser det kan det dermed ikke tas for gitt at alle deler av befolkningen oppfatter nyhetsprogramlederne i NRK som n\u00f8ytrale i dag, selv om de ikke bruker religi\u00f8se symboler. Dette er ombudets utgangspunkt for dr\u00f8ftelsen.<\/p>\n

    S\u00e5 langt har hensynet til n\u00f8ytralitet f\u00f8rst og fremst v\u00e6rt diskutert n\u00e5r det gjelder statlige institusjoner som forvalter makt p\u00e5 vegne av publikum, herunder i saken om hijab i politi hvor b\u00e5de ombud og nemnd kom til at Justisdepartementet handlet i strid med diskrimineringsloven. I sp\u00f8rsm\u00e5let om ansatte i sikkerhetskontroll\u00f8rer p\u00e5 flyplass skal kunne bruke hijab til uniformen (sak 2\/2014), konkluderte imidlertid nemnda med at det ikke var brudd p\u00e5 diskrimineringsloven \u00a7 6 og likestillingsloven \u00a7 3 \u00e5 forby bruk av hijab til uniformen. Nemnda mente at et forbud mot hijab var n\u00f8dvendig av hensyn til blant annet verdin\u00f8ytralitet. Nemnda la vekt p\u00e5 at virksomheten ogs\u00e5 hadde forbud mot andre individuelle uttrykk, at reglementet var basert p\u00e5 driftsmessige hensyn og at det var gjennomf\u00f8r konsekvent i en \u00e5rrekke. Nemnda uttalte at:<\/p>\n

    \u00ab\u2026 Sikkerhetskontroll\u00f8rene er daglig i direkte fysisk kontakt med sv\u00e6rt mange reisende fra hele verden, med en rekke ulike holdninger og ulik religionsh\u00f8righet. Dersom det tillates at sikkerhetskontroll\u00f8rene b\u00e6rer religi\u00f8se symboler, vil dette kunne skape konfrontasjoner eller f\u00f8re til ytterligere konflikteskalering, for eksempel ved at en sikkerhetskontroll\u00f8r som bruker kipa skal kroppsvisitere en muslim fra Midt\u00f8sten\u2026 Ved \u00e5 ikle seg hijab tilkjennegir kvinnen sin islamske tro, og kroppsvisitering av menn vil kunne skape st\u00f8rre konfliktsituasjoner enn det som er tilfelle i dag\u2026 Nemnda legger til grunn at verdin\u00f8ytralitet er et saklig form\u00e5l for en virksomhet som X, hvor ansattes rolle og myndighet i kraft av deres uniform er sentral. Form\u00e5let med en uniform er at individualiteten tones ned, og at individet p\u00e5 den m\u00e5ten fremst\u00e5r som n\u00f8ytral. Det er virksomhetens rolle som skal sannsynliggj\u00f8res. Bruken av religi\u00f8se hodeplagg kommer lett i motstrid med form\u00e5let med uniformen, ved at individet da tilkjennegir sin religi\u00f8se tilknytning\u2026\u00bb<\/p>\n

    Ogs\u00e5 NRK har forbud mot andre individuelle uttrykk for nyhetsprogramlederne, og reglementet har ogs\u00e5 v\u00e6rt fulgt i en \u00e5rrekke. Denne saken skiller seg imidlertid fra saken om sikkerhetskontroll p\u00e5 flere punkt. Ansatte i NRK bruker ikke uniform, og nyhetsprogramledere vil heller ikke komme i fysiske vanskelige situasjoner p\u00e5 samme m\u00e5te som sikkerhetskontroll\u00f8rer. P\u00e5 en annen side er NRK statskanalen i Norge, som n\u00e5r ut til sv\u00e6rt mange mennesker. Selv om nyhetsprogramlederne i NRK ikke bruker uniform, kan man hevde at ogs\u00e5 de kan komme opp i situasjoner hvor de vil m\u00e5tte presentere saker, og lede debatter, som ber\u00f8rer konfliktsituasjoner i verden som kan knyttes til religion. I slike saker kan man si at det er viktig for NRK at individualiteten tones ned, og at individet som presenterer nyhetene fremst\u00e5r n\u00f8ytralt. Det er imidlertid ikke samme risiko for konflikeskalering som nemnda la vekt p\u00e5 i saken om hijab i sikkerhetskontroll.<\/p>\n

    NRK har videre argumentert for at religi\u00f8se symboler ofte blir forbundet med ideologi og politiske retninger, og at det p\u00e5 bakgrunn av dette vil v\u00e6re problematisk \u00e5 \u00e5pne for religi\u00f8se symboler for nyhetsprogramledere. Det vises til at det er en debatt i offentligheten om dette, og at flere har tatt til orde for at hijab er et uttrykk for en politisk ideologi og dels brukes som politisk propaganda. NRK mener religi\u00f8se symboler p\u00e5 nyhetsprogramledere er problematisk fordi dette vil skape reaksjoner hos seerne.<\/p>\n

    Ombudet er enig i at i noen deler av befolkningen vil religi\u00f8se symboler som f.eks kors og hijab kunne oppfattes som uttrykk for ideologi eller en bestemt politisk retning. Noen seere vil kunne bli provosert av at nyhetsprogramlederne bruker religi\u00f8se symboler. Ombudet vil imidlertid igjen presisere at NRKs seere har et bredt spekter og best\u00e5r av mennesker med ulik bakgrunn, kj\u00f8nn, etnisitet og klasse. Dagens Norge er et mangfoldig samfunn. Hva mennesker oppfatter som n\u00f8ytralt vil variere.<\/p>\n

    I NOU 2013:1 punkt 13.5.1 ogs\u00e5 uttaler Tros- og livssynsutvalget om religi\u00f8se symboler i arbeidslivet at \u00abP\u00e5 bakgrunn av symbolenes prinsipielle \u00e5penhet, tros- og livssynsfriheten spesielt og ytringsfriheten generelt vil utvalget ta som utgangspunkt at eventuelle unntak fra retten til \u00e5 b\u00e6re religi\u00f8se plagg eller symboler b\u00f8r begrunnes i praktiske hensyn, ikke i en fortolkning av hva symbolene m\u00e5tte uttrykke. Utvalget vil dermed ta avstand fra generelle forbud mot og restriksjoner p\u00e5 religi\u00f8se plagg\u2026.Utvalget mener videre at p\u00e5 bakgrunn av den vide fortolkningsmuligheten som alltid vil finnes ved bruk av symboler, og den grunnleggende respekten for b\u00e6rerens egen fortolkning som b\u00f8r ligge til grunn, b\u00f8r det som hovedregel bare v\u00e6re praktiske grunner som kan begrunne begrensninger i den enkeltes frihet til \u00e5 velge sine symboler og klesplagg. Slike praktiske grunner omfatter for eksempel hensyn til sikkerhet, helse, hygiene eller identifikasjon, men ikke fortolkninger med hensyn til om symbolene for eksempel symboliserer undertrykkelse. Det er f\u00f8rst og fremst den faktiske undertrykkelsen som m\u00e5 bekjempes, ikke dens eventuelle symbolske uttrykk\u2026\u00bb Ombudet er enig med utvalget i at man b\u00f8r v\u00e6re forsiktig med \u00e5 la fortolkninger av hva symbolene betyr v\u00e6re avgj\u00f8rende for en bestemt praksis.<\/p>\n

    Det er ogs\u00e5 kun nyhetsprogramlederne som forbys \u00e5 bruke kors under sending. NRK har ikke et forbud mot at nyhetsjournalister i NRK g\u00e5r med religi\u00f8se symboler. Ombudet mener det er positivt at NRK tillater religi\u00f8se symboler for nyhetsjournalistene for \u00e5 uttrykke mangfold blant sine ansatte. Nyhetsjournalister vil imidlertid slik ombudet se det ogs\u00e5 kunne komme i situasjoner hvor de skal intervjue folk som st\u00e5r p\u00e5 ulike sider i religi\u00f8se og politisk betente tema, p\u00e5 samme m\u00e5te som nyhets og debattprogramledere. N\u00e5r religi\u00f8se symboler er tillatt for nyhetsjournalister i kanalen kan ombudet ikke se hvorfor det er n\u00f8dvendig med et absolutt forbud mot religi\u00f8se symboler for nyhetsprogramledere av hensyn til n\u00f8ytralitet. Ombudet mener NRK ikke i tilstrekkelig grad har sannsynliggjort p\u00e5 hvilken m\u00e5te nyhetsprogramlederne skiller seg fra andre nyhetsjournalister, og hvorfor denne praksisen er n\u00f8dvendig.<\/p>\n

    NRK viser til at det er helt avgj\u00f8rende at symboler som uttrykker en privat holdning ikke skal komme i veien for nyhetsbudskapet. Ombudet er enig med NRK i at det alltid er viktig at nyhetene formidles p\u00e5 en saklig og p\u00e5 en m\u00e5te som ikke bidrar til at seerne tviler p\u00e5 objektiviteten. Ombudet mener imidlertid at NRK ikke har sannsynliggjort at det er holdepunkter for \u00e5 hevde at religi\u00f8se symboler vil komme i veien for de nyheter som presenteres, og alltid svekke seernes oppfatning av at nyhetsprogramleder er n\u00f8ytrale. Det er et bredt spekter av nyheter som skal presenteres og diskuteres av nyhetsprogramlederne hver dag. Ombudet er ogs\u00e5 kjent med at den britiske tv kanalen BBC har tillatt sine nyhetsprogramledere \u00e5 bruke kors. Dette har heller ikke v\u00e6rt et problem i Danmarks Radio slik ombudet har oppfattet det.<\/p>\n

    \u00c5 v\u00e6re nyhetsprogramleder er en viktig og respektert stilling i nyhetsyrket. For mange mennesker er det ogs\u00e5 s\u00e5 vesentlig \u00e5 b\u00e6re religi\u00f8se plagg eller symboler at de vil velge bort en jobb som vil tvinge dem til \u00e5 ta det av. Dermed har restriksjoner p\u00e5 religi\u00f8se plagg og symboler ogs\u00e5 betydning for en del gruppers mulighet til ansettelse i stillinger der slike restriksjoner innf\u00f8res. At man aldri skal f\u00e5 lov til \u00e5 bruke religi\u00f8se symboler under sending som nyhetsprogramleder i NRK, vil kunne f\u00f8re til at personer som ellers er kvalifisert vil ekskluderes fra disse stillingene som f\u00f8lge av religion. At disse kan jobbe som journalist eller redaksjonell medarbeider i NRK hjelper ikke n\u00e5r de ikke vil f\u00e5 sjansen til \u00e5 pr\u00f8ve seg som nyhetsprogramleder.<\/p>\n

    Oppsummeringsvis vil ombudet si at vi er klar over at det for nyhetsprogramledere gj\u00f8r seg gjeldende s\u00e6rlige hensyn, som det \u00e5 framst\u00e5 som nyhetskanal p\u00e5 en m\u00e5te som gj\u00f8r at seerne oppfatter en som upartisk. Ombudet mener imidlertid ikke hensynet til at nyhetsprogramlederen oppfattes som n\u00f8ytral betyr at det er n\u00f8dvendig med et forbud mot religi\u00f8se symboler for nyhetsprogramledere da n\u00f8ytralitet ikke er en gitt og absolutt st\u00f8rrelse.<\/p>\n

    Etter en helhetsvurdering av saken finner derfor ombudet at NRK ikke har sannsynliggjort at et absolutt forbud mot bruk av religi\u00f8se symboler for nyhetsprogramledere, er n\u00f8dvendig av hensynet til n\u00f8ytralitet.<\/p>\n

    Vilk\u00e5rene i diskrimineringsloven \u00a7 7 er kumulative. Ombudet tar derfor ikke stilling til om det er et rimelig forhold mellom det man \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5 og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den som stilles d\u00e5rligere, jf. diskrimineringsloven \u00a7 7 c).<\/p>\n

    Konklusjon<\/h2>\n

    Ombudet konkluderer med at NRK bryter diskrimineringsloven \u00a7 6 gjennom sitt forbud mot religi\u00f8se symboler for nyhetsprogramledere.<\/p>\n

    Ombudet er av den oppfatning at NRKs reglement om bruk av religi\u00f8se symboler blant nyhetsprogramledere m\u00e5 oppdateres og nyanseres. Vi oppfordrer NRK til \u00e5 endre sitt forbud mot at nyhetsprogramledere aldri kan bruke religi\u00f8se symboler under sending. Hvordan reglementet skal utformes tar ombudet ikke stilling til, men dagens absolutte forbud mot religi\u00f8se symboler for nyhetsprogramledere, er i strid med diskrimineringsloven \u00a7 6.<\/p>\n

    Vi ber om tilbakemelding p\u00e5 hvordan NRK stiller seg til ombudets uttalelse innen 2. juli 2014.<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Ombudet har konkludert med at forbudet mot religi\u00f8se symboler for nyhetsprogramledere er diskriminerende.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[26],"class_list":["post-15497","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-26"],"yoast_head":"\n13\/2025 NRK br\u00f8t diskrimineringsloven - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-132025-nrk-brot-diskrimineringsloven\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"13\/2025 NRK br\u00f8t diskrimineringsloven - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Ombudet har konkludert med at forbudet mot religi\u00f8se symboler for nyhetsprogramledere er diskriminerende.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-132025-nrk-brot-diskrimineringsloven\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"27 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-132025-nrk-brot-diskrimineringsloven\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-132025-nrk-brot-diskrimineringsloven\/\",\"name\":\"13\/2025 NRK br\u00f8t diskrimineringsloven - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2014-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2014-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-132025-nrk-brot-diskrimineringsloven\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-132025-nrk-brot-diskrimineringsloven\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-132025-nrk-brot-diskrimineringsloven\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"13\/2025 NRK br\u00f8t diskrimineringsloven\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"13\/2025 NRK br\u00f8t diskrimineringsloven - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-132025-nrk-brot-diskrimineringsloven\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"13\/2025 NRK br\u00f8t diskrimineringsloven - Arkiv","og_description":"Ombudet har konkludert med at forbudet mot religi\u00f8se symboler for nyhetsprogramledere er diskriminerende.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-132025-nrk-brot-diskrimineringsloven\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"27 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-132025-nrk-brot-diskrimineringsloven\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-132025-nrk-brot-diskrimineringsloven\/","name":"13\/2025 NRK br\u00f8t diskrimineringsloven - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2014-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2014-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-132025-nrk-brot-diskrimineringsloven\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-132025-nrk-brot-diskrimineringsloven\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-132025-nrk-brot-diskrimineringsloven\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"13\/2025 NRK br\u00f8t diskrimineringsloven"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15497"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15497\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=15497"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=15497"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}