{"id":15513,"date":"2014-01-01T00:00:00","date_gmt":"2014-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/klagesaker\/2014-12491\/"},"modified":"2014-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2014-01-01T00:00:00","slug":"2014-12491","status":"publish","type":"ldo-complaint","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-12491\/","title":{"rendered":"12\/491 Videreg\u00e5ende skole br\u00f8t dtl"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\n12\/491 Videreg\u00e5ende skole br\u00f8t dtl
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\nEn videreg\u00e5ende skole handlet i strid i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven da de ikke foretok en individuell tilrettelegging av l\u00e6rested og undervisning for en elev med nedsatt funksjonsevne.
\n<\/section>\n
\n

Det hevdes at A ikke fikk rimelig individuell tilrettelegging av l\u00e6rested og undervisning jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 12, i skole\u00e5ret 2011\/2012, da han var elev ved X videreg\u00e5ende skole.<\/p>\n

Likestillings- og diskrimineringsombudet har kommet frem til at X videreg\u00e5ende skole har handlet i strid med plikten til \u00e5 foreta rimelig individuell tilrettelegging av l\u00e6rested og undervisning i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 12 annet ledd overfor A skole\u00e5ret 2011-2012.<\/p>\n

    \n
  • Saksnummer: 12\/491<\/strong><\/li>\n
  • Lovgrunnlag: Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av 20. juni 2008 \u00a7 12 annet ledd <\/strong><\/li>\n
  • Dato for uttalelse: 31. mars 2014<\/strong><\/li>\n<\/ul>\n

    OMBUDETS UTTALELSE<\/h1>\n

    Sakens bakgrunn<\/h2>\n

    A har diagnosene autisme og lett psykisk utviklingshemming. Han var skole\u00e5ret 2011\/12 elev ved X videreg\u00e5ende skole.<\/p>\n

    Y fylkeskommune fattet enkeltvedtak om spesialundervisning for A for skole\u00e5ret 2011\/12. Det fremg\u00e5r av vedtaket at A ble tildelt til sammen 31 timer i uka med
    spesialundervisning fordelt p\u00e5 fagene engelsk, norsk, samfunnsfag og
    programfag:<\/p>\n

      \n
    • 1 time pr. uke med pedagog i engelsk i gruppe p\u00e5 2 elever<\/li>\n
    • 2 timer pr. uke med pedagog i norsk i gruppe p\u00e5 2 elever<\/li>\n
    • 1 time pr. uke med pedagog i samfunnsfag, en-til-en (gruppe vurderes)<\/li>\n
    • 24 timer pr. uke med assistent i programfag i gruppe p\u00e5 4 elever<\/li>\n
    • 3 timer pr. uke med assistent i programfag i gruppe p\u00e5 3 elever<\/li>\n<\/ul>\n

      Fylkesmannen i Y mottok klage fra B p\u00e5 gjennomf\u00f8ringen av spesialundervisning for skole\u00e5ret 2011\/12.<\/p>\n

      Fylkesmannen i Y konkluderte med at A i skole\u00e5ret 2011\/12 ikke mottok den spesialundervisning han var tildelt etter enkeltvedtak om spesialundervisning. Undervisningsopplegget ble etter foresattes \u00f8nske endret i l\u00f8pet av skole\u00e5ret, uten at det ble fattet nytt enkeltvedtak som var bestemmende for den undervisning som faktisk ble gitt. Fylkesmannen uttalte blant annet at:<\/p>\n

      \u00abDet er Fylkesmannens vurdering at verken sakkyndig
      vurdering eller enkeltvedtaket om spesialundervisning oppfyller
      lovens krav til innhold og omfang jf. oppl\u00e6ringsloven \u00a7 5-3. (\u2026)
      Uklar sakkyndig tilr\u00e5ding og enkeltvedtak har f\u00f8rt til uenighet
      og diskusjon mellom foresatte og skolen vedr\u00f8rende hva som er
      det rette undervisningsopplegget for A. Det er
      Fylkesmannens vurdering at mye av dette kunne v\u00e6rt unng\u00e5tt
      hvis sakkyndig tilr\u00e5ding og enkeltvedtaket hadde
      v\u00e6rt utfyllende og klar p\u00e5 ikke bare omfang, men ogs\u00e5 form og
      innhold i oppl\u00e6ringen. Dette ville gitt l\u00e6rerne et bedre grunnlag
      og utforme IOPer p\u00e5, og videre komme tidlig i gang med god
      tilrettelegging og undervisning.\u00bb<\/p>\n

      Partenes syn p\u00e5 saken<\/h2>\n

      B
      Foresatte hevder at A ikke fikk rimelig individuell tilrettelegging av undervisningen i hans andre skole\u00e5r ved X videreg\u00e5ende skole. Foreldrene peker p\u00e5 flere forhold som de mener underbygger at skolen ikke s\u00f8rget for tilrettelagt undervisning. De peker p\u00e5 f\u00f8lgende forhold:<\/p>\n

      Organisering av undervisningen<\/u>
      Foreldrene til A er kritiske til hvordan skolen organiserte undervisningen hans, og at skolen mente at han skulle l\u00e6re programfaget bare gjennom praksis. De hadde bedt om at A i st\u00f8rst mulig grad skulle f\u00e5 f\u00f8lge klassen i de ordin\u00e6re undervisningstimene, med spesialpedagog til stede. P\u00e5 den m\u00e5ten kunne han, som de andre, l\u00e6re programfaget gjennom en kombinasjon av praksis og teori. De hevder at han i v\u00e5rsemesteret 2012 fikk to f\u00e6rre
      praksistimer per uke i forhold til resten av klassen, og at han mistet seks mandager med programfag sammen med klassen. A ble videre tatt ut av den ordin\u00e6re naturfagundervisningen uten \u00e5 bli tilbudt alternativ undervisning med spesialpedagog. Fordi han ble tatt ut av naturfagundervisningen i 2011, s\u00e5 mistet han 3 timer med programfagsundervisning i uken.<\/p>\n

      Manglende plan for undervisning og manglende oppl\u00e6ringsmateriell A fikk ikke oppl\u00e6ringsmateriell i naturfag, verken naturfagsboken, enklere l\u00e6rebok eller kopier av aktuelle temaer. H\u00f8sten 2011 fikk han ikke undervisning i engelsk f\u00f8r etter h\u00f8stferien.<\/p>\n

      Han fikk ikke noen plan eller oversikt over n\u00e5r han skulle f\u00e5 undervisning i de ulike temaene. P\u00e5 grunn av diagnosene hadde A i st\u00f8rre grad enn de andre elevene behov for \u00e5 kunne forberede seg til timene. Det fikk han ikke n\u00e5r han ikke hadde verken oversikt over n\u00e5r undervisningen i de enkelte temaene skulle skje, eller tilgjengelig undervisningsmateriell. <\/p>\n

      Manglende eller mangelfull karaktersetting
      <\/u>I den individuelle oppl\u00e6ringsplanen (IOP) fremgikk det at han skulle ha karakterer i alle fagene. Likevel opplevde A flere ganger at alle i klassen fikk karakterer bortsett fra han. Foreldrene hevder dessuten at det er diskriminerende at enkelte karakterer som A fikk, ble endret p\u00e5, flere uker etter at karakterutskriften var levert, og karakterene blitt kjent.<\/p>\n

      X videreg\u00e5ende skole:<\/h3>\n

      X videreg\u00e5ende skole avviser p\u00e5standen om at skolen har handlet i strid med diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 12. Skolen mener at den har gjort det som var mulig for \u00e5 tilrettelegge undervisningen for A. <\/p>\n

      Skolen viser til at det er Y fylkeskommune som er ansvarlig for \u00e5 utarbeide sakkyndig vurdering og enkeltvedtak, og at skolen er ansvarlig for \u00e5 gjennomf\u00f8re vedtaket. Fylkesmannens gjennomgang av klagen fra As foreldre, viser at b\u00e5de vurderingen og vedtaket p\u00e5 tilrettelagt undervisning var uklare. Hadde disse v\u00e6rt klarere p\u00e5 innhold og organisering, ville det v\u00e6rt enklere \u00e5 bli enige om hvordan undervisningen skulle tilrettelegges. <\/p>\n

      Uklarhetene f\u00f8rte til uenighet mellom skolen og foresatte om hvordan As skolehverdag skulle organiseres. Skolen opplyser at uenigheten om hvordan undervisningen skulle tilrettelegges, f\u00f8rte til at skolen, etter foresattes \u00f8nsker, endret undervisningsopplegget for klager. Skolen erkjenner at det var feil fra deres side at de ikke da fikk et nytt enkeltvedtak fattet av Fylkeskommunen. <\/p>\n

      N\u00e5r det gjelder de konkrete forholdene som foreldrene har klaget p\u00e5, har skolen redegjort for f\u00f8lgende:<\/p>\n

      Organisering av undervisningen
      <\/u>Skolen har redegjort for at A fikk det timetallet som det skal v\u00e6re p\u00e5 trinnet. At han hadde en annen fordeling av timene enn de andre elevene, mener skolen ikke kan kalles diskriminerende. N\u00e5r det gjelder n\u00e5r p\u00e5 \u00e5ret det undervises i ulike fag er den ressursen eleven tildeles en \u00e5rstimeressurs. Det vil si at det kan v\u00e6re for eksempel f\u00e5 timer engelsk i en periode og flere i en annen. Totalt sett, har likevel A f\u00e5tt like mange undervisningstimer som de andre elevene.<\/p>\n

      Skolen mente at A ville ha st\u00f8rst utbytte av et undervisningstilbud som i stor grad var tilrettelagt for praktisk arbeid. Foreldrene \u00f8nsket imidlertid at A mest mulig skulle f\u00f8lge klassen og ha teori og pr\u00f8ver som de andre, men at det i tillegg skulle f\u00f8lge med ressurs. Ressursen som var lagt i samr\u00e5d med PPT var lagt som en ressurs hovedsakelig i praktisk yrkesut\u00f8velse i gruppe og kunne derfor ikke uten videre bli med klager inn i klasserommet. Skolen ga beskjed om at dersom foreldrene valgte at han ikke skulle f\u00f8lge
      spesialundervisningen, men klassen, s\u00e5 ville det ikke v\u00e6re mulig \u00e5 tilrettelegge like godt for ham. En slik organisering av undervisningen m\u00e5tte ogs\u00e5 f\u00f8re til at han m\u00e5tte vurderes som en ordin\u00e6r elev. At dette gjorde utslag p\u00e5 pr\u00f8ver, tilrettelegging etc. mener skolen er en naturlig f\u00f8lge av at han ble vurdert som ordin\u00e6r elev, og ikke diskriminering.<\/p>\n

      Skolen har opplyst at klager ble tatt ut av naturfagundervisningen for \u00e5 gi et mer praktisk tilrettelagt undervisningsopplegg i en liten gruppe gitt av fagarbeider og l\u00e6rer. Dette i henhold til sakkyndig vurdering og vedtaket om spesialundervisning.<\/p>\n

      Skolen erkjenner at klager fikk for lite undervisning i engelsk i begynnelsen av
      h\u00f8stsemesteret i 2011, men at skolen rettet opp i dette i l\u00f8pet av h\u00f8sten 2011.<\/p>\n

      Undervisningsmateriell<\/u>
      Skolen bemerker at siden A hadde eget opplegg i flere fag, s\u00e5 var det heller ikke unaturlig at han for eksempel ikke fikk l\u00e6rebok som de andre i alle fagene, eller at han har en annen timeplan med fag fordelt annerledes enn resten av klassen. Dette er ikke diskriminering, men en tilpasning til hans niv\u00e5. <\/p>\n

      Karakterfastsetting
      <\/u>Etter \u00f8nske fra foreldrene, ble A vurdert for karakterer i noen av fagene. Det er en naturlig progresjon i studiel\u00f8pet, at kravene blir strengene for hvert \u00e5r. A trengte derfor st\u00f8rre tilpasninger i VG2 enn i VG1. I fag der han ikke hadde forutsetninger for \u00e5 f\u00e5 karakter kunne ikke skolen sette karakter, og i fag der han skulle ha karakter m\u00e5tte han vurderes p\u00e5 lik linje med de andre elevene, og etter ordin\u00e6r l\u00e6replan. Siden VG2 er vanskeligere og mer spesialisert enn VG1, gikk karakterene hans ned.<\/p>\n

      Skolen mener at den etter beste evne har s\u00f8kt \u00e5 tilrettelegge skolel\u00f8pet etter de forutsetningene en gutt med autisme og lettere psykisk utviklingshemming har. PPT som faglig instans, har ment at A ville f\u00e5 best oppl\u00e6ring med et praktisk tilpasset l\u00f8p i liten gruppe i de fleste fagene, og det var det opprinnelige tilbudet skolen ga. I denne saken har PPT\/skole og foresatte hatt ulikt syn p\u00e5 elevens faglige niv\u00e5 og sosiale fungering. Det er beklagelig at PPT\/skole og foresatte ikke kom til enighet om tilrettelegging av undervisningen. Skolen har langt p\u00e5 vei etterkommet foreldrenes \u00f8nsker for tilbudet til A.
      Konsekvensene av det, har v\u00e6rt at skolen ikke har klart \u00e5 tilby han den undervisningen som skolen og fylkeskommunen mente var best. At skolen har etterkommet foreldrenes \u00f8nsker om mer deltakelse i ordin\u00e6r undervisning, kan ikke kalles diskriminering.<\/p>\n

      Rettslig grunnlag<\/h2>\n

      Ombudet kan gi uttalelse om et forhold er i strid med diskriminerings- og
      tilgjengelighetsloven eller ikke, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 3 tredje ledd, jf. \u00a7 1 annet ledd nr. 3.<\/p>\n

      Fra 1. januar 2014 tr\u00e5dte ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov av 21. juni 2013 i kraft. I den nye loven videref\u00f8res diskrimineringsvernet i diskriminerings- og tilgjengelighetslov av 20. juni 2008. Denne saken gjelder forhold som fant sted f\u00f8r den nye loven tr\u00e5dte i kraft og behandles derfor formelt med utgangspunkt i bestemmelsene i diskriminerings- og
      tilgjengelighetslov av 20. juni 2008. <\/p>\n

      Forbud mot diskriminering<\/h3>\n

      Direkte og indirekte diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne er forbudt, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (dtl) \u00a7 4 f\u00f8rste ledd. <\/p>\n

      Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som form\u00e5l eller virkning at personer p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne blir behandlet d\u00e5rligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon.<\/p>\n

      Med indirekte diskriminering menes enhver tilsynelatende n\u00f8ytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som f\u00f8rer til at personer p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne stilles d\u00e5rligere enn andre. <\/p>\n

      Forskjellsbehandling som er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 et saklig form\u00e5l, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller dem som forskjellsbehandles, anses ikke som diskriminering etter loven her. <\/p>\n

      Plikt til individuell tilrettelegging
      \n<\/h3>\n

      Etter dtl \u00a7 12 annet ledd skal skole- og utdanningsinstitusjon foreta \u00abrimelig individuell tilrettelegging av l\u00e6rested og undervisning for \u00e5 sikre at elever og studenter med nedsatt funksjonsevne f\u00e5r likeverdige oppl\u00e6rings- og utdanningsmuligheter\u00bb.<\/p>\n

      Plikten til individuell tilrettelegging omfatter imidlertid ikke tilrettelegging som inneb\u00e6rer en uforholdsmessig byrde. I vurderingen om tilretteleggingen medf\u00f8rer en uforholdsmessig byrde skal det s\u00e6rlig legges vekt p\u00e5 tilretteleggingens effekt for \u00e5 nedbygge funksjonshemmede barrierer, de n\u00f8dvendige kostnadene ved tilretteleggingen og virksomhetens ressurser, jf. femte ledd. Om tilretteleggingen er en uforholdsmessig byrde, m\u00e5 vurderes konkret. Brudd p\u00e5 plikten til individuell tilrettelegging regnes som
      diskriminering, jf. sjette ledd.<\/p>\n

      Plikten til individuell tilrettelegging etter dtl \u00a7 12, virker ved siden av oppl\u00e6ringsloven, jf. Ot. prp. nr. 44 (2007-2008). Det er viktig \u00e5 merke seg at plikten til individuell tilrettelegging i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven ikke g\u00e5r lenger enn annen lovgivning. N\u00e5r det gjelder spesialundervisning g\u00e5r oppl\u00e6ringsloven lenger i \u00e5 fastsl\u00e5 rettigheter enn dtl, jf. Ot. prp. nr. 44, s. 184. <\/p>\n

      Krav til bevis
      <\/u>Dersom det foreligger omstendigheter som gir grunn til \u00e5 tro at det har skjedd diskriminering, skal det legges til grunn at diskriminering har funnet sted, hvis ikke den som er ansvarlig for handlingen sannsynliggj\u00f8r at det likevel ikke har skjedd diskriminering, jf. dtl \u00a7 13.<\/p>\n

      En p\u00e5stand om diskriminering er ikke nok til at ombudet kan konkludere med at det er \u201dgrunn til \u00e5 tro\u201d at diskriminering er skjedd. P\u00e5standen m\u00e5 st\u00f8ttes av andre opplysninger eller sakens omstendigheter for \u00f8vrig. <\/p>\n

      Ombudets vurdering<\/h2>\n

      Ombudet skal ta stilling til om X videreg\u00e5ende skole har foretatt en rimelig individuell tilrettelegging av l\u00e6rested og undervisning for \u00e5 sikre at A fikk likeverdige oppl\u00e6rings- og utdanningsmuligheter i skole\u00e5ret 2011-2012, jf. dtl. \u00a7 12 annet ledd.<\/p>\n

      Det er p\u00e5 det rene at A har nedsatt funksjonsevne i lovens forstand. Det er videre enighet om at han har behov for individuell tilrettelegging av l\u00e6rested og undervisning.<\/p>\n

      Ombudets vurdering vil ta utgangspunkt i vedtak om spesialundervisning og individuelle oppl\u00e6ringsplaner. Ombudet vil vurdere om det undervisningsopplegget A fikk, var i tr\u00e5d med kravet til individuell tilrettelegging av undervisningen i skole\u00e5ret 2011-2012.<\/p>\n

      Det fremg\u00e5r av forarbeidene at et krav om individuell tilrettelegging i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven ikke g\u00e5r lenger enn oppl\u00e6ringslovens krav til skolens fysiske milj\u00f8 og s\u00e6rskilte regler i oppl\u00e6ringsloven for elever med nedsatt funksjonsevne, jf. Ot.prp. nr. 44 (2007-2008) side 184. Det fremg\u00e5r videre at n\u00e5r det gjelder spesialundervisning, g\u00e5r oppl\u00e6ringsloven lenger i \u00e5 sl\u00e5 fast rettigheter enn diskriminerings- og tilgjengelighetsloven, ettersom oppl\u00e6ringsloven ikke har begrensninger om at kravet skal v\u00e6re rimelig og ikke
      uforholdsmessig byrdefullt. Plikt til individuell tilrettelegging etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven skal ikke utvide eller begrense gjeldende rett etter sektorlovgivningen.<\/p>\n

      P\u00e5 den annen side fremkommer det av de samme forarbeidene at departementet mener at det ikke vil v\u00e6re tilstrekkelig \u00e5 plassere bestemmelsene om rett til individuell tilrettelegging i sektorlovgivningen alene. Det vil if\u00f8lge departementet ikke \u00abv\u00e6re en fullgod l\u00f8sning \u00e5 overlate h\u00e5ndhevingen til sektormyndighet som ofte kan mangle kompetanse om ikke-diskriminering\u00bb, jf. Ot.prp. nr. 44 (2007-2008) side 186-187. Bakgrunnen for at plikten til rimelig individuell tilrettelegging ble lovfestet i diskriminering- og tilgjengelighetsloven var \u00e5 fremheve det menneskerettslige aspektet ved tilrettelegging, samt \u00e5 ivareta behovet for en hensiktsmessig h\u00e5ndheving av kravet om tilrettelegging, jf.
      Ot.prp. nr. 44 (2007-2008) side 186. Ovenst\u00e5ende taler for at retten til tilrettelagt l\u00e6rested og undervisning etter \u00a7 12 andre ledd etter en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle kan rekke lenger enn rettigheter etter for eksempel oppl\u00e6ringsloven. Lovens ordlyd taler ogs\u00e5 for at bestemmelsen gir en slik selvstendig rett og plikt.<\/p>\n

      Ombudet finner p\u00e5 bakgrunn av lovens ordlyd og forarbeider at rettigheten etter dtl \u00a7 12 andre ledd i enkelte tilfeller inneb\u00e6rer noe mer enn kun \u00e5 sikre oppfyllelse av rettigheter etter sektorlovgivningen. Dette m\u00e5 gjelde tilfeller hvor sektormyndighetenes praksis kommer i konflikt med ikke-diskrimineringsprinsippet. Ombudet m\u00e5 dermed foreta en selvstendig vurdering av om denne retten er oppfylt i den konkrete saken.<\/p>\n

      Utgangspunktet for tilretteleggingsplikten er at det skal legges til rette for eleven slik at hans individuelle behov im\u00f8tekommes, jf. Ot.prp. nr. 44 (2007\u20132008) side 181. Form\u00e5let med bestemmelser om tilrettelegging er \u00e5 sikre personers rett til likeverdige tjenester, i dette tilfelle undervisning. Det fremg\u00e5r ogs\u00e5 av forarbeidene til bestemmelsen i oppl\u00e6ringslova \u00a7 5-1. If\u00f8lge \u00a7 5-1 skal oppl\u00e6ringstilbudet \u201dha eit slikt innhald at det samla tilbodet kan gi eleven eit forsvarleg utbytte av oppl\u00e6ringa i forhold til andre elevar og i forhold til dei oppl\u00e6ringsm\u00e5la som er realistiske for eleven.<\/p>\n

      \u201dUtgangspunktet er at de statlige f\u00f8ringene for assistent- og pedagogtimer ivaretar et likhetsprinsipp, som inneb\u00e6rer at elevene som har behov for spesialundervisning, f\u00e5r rett til likeverdig undervisning som andre elever.<\/p>\n

      Plikten til individuell tilrettelegging er imidlertid ikke absolutt. Den begrenses b\u00e5de av at det kun er krav om rimelig tilrettelegging og av at plikten til individuell tilrettelegging ikke omfatter tilrettelegging som inneb\u00e6rer en uforholdsmessig byrde for skolen. Sp\u00f8rsm\u00e5let ombudet m\u00e5 ta stilling til, blir da om omfanget av tilretteleggingen er \u00e5 anse som tilstrekkelig tilrettelegging i tr\u00e5d med de nevnte begrensningene.<\/p>\n

      Fylkesmannen er rette klageorgan for vedtak etter oppl\u00e6ringslova. Fylkesmannen i Y fattet vedtak i klagesak om gjennomf\u00f8ring av spesialundervisning for A, og det er Fylkesmannens vurdering at A i skole\u00e5ret 2011\/12 ikke mottok den spesialundervisningen han var tildelt etter enkeltvedtak om spesialundervisning. <\/p>\n

      Fylkesmannen konkluderte med at verken sakkyndig vurdering eller enkeltvedtaket om spesialundervisning, oppfyller lovens krav til innhold og omfang jf. oppl\u00e6ringsloven \u00a7 5-3. Uklar sakkyndig tilr\u00e5dning og enkeltvedtak har f\u00f8rt til uenighet og diskusjon mellom foresatte og skolen om hva tilretteleggingen skulle g\u00e5 ut p\u00e5.<\/p>\n

      Ombudet deler fylkesmannens vurdering av at uklarhetene i sakkyndig vurdering og enkeltvedtaket har v\u00e6rt medvirkende til vanskelighetene med \u00e5 etablere et tilfredsstillende undervisningsopplegg for A. Det gjelder b\u00e5de organiseringen, gjennomf\u00f8ringen og innholdet i undervisningen. <\/p>\n

      Ombudet har merket seg at endringen av undervisningsopplegget medf\u00f8rte at A ikke fikk undervisning i henhold til enkeltvedtaket. Skolen har erkjent at de gikk ut over enkeltvedtaket ved \u00e5 la A v\u00e6re mer i klassen i programfaget, men at dette var etter foresattes krav. Skolen har uttalt at de opplevde samarbeidet med foresatte s\u00e5 vanskelig at det var umulig \u00e5 komme til en enighet om hvilket undervisningsopplegg A skulle f\u00e5, og denne uenigheten f\u00f8rte til at skolen, etter foresattes \u00f8nsker, endret undervisningsopplegget.<\/p>\n

      I tillegg skulle Fylkeskommunen fattet nytt vedtak om tilrettelagt undervisning da skolen endret undervisningsopplegget etter foreldrenes \u00f8nsker. Det medf\u00f8rte ytterligere uklarheter om hva tilretteleggingen faktisk skulle g\u00e5 ut p\u00e5, og at foreldrenes mulighet til \u00e5 f\u00f8lge opp den undervisning som faktisk ble gitt, ble vanskeliggjort. Skolen har beklaget at de ikke fikk endret vedtaket etter at undervisningen var endret.<\/p>\n

      Ombudet har merket seg at det har v\u00e6rt uenighet mellom skolen og foresatte om hvordan klagers skolehverdag skulle v\u00e6re, og da spesielt hva gjelder hvorvidt A skulle motta en st\u00f8rre del av undervisningen i ordin\u00e6r klasse, mengden av teoretisk undervisning og i hvilke fag han skulle motta karakter. <\/p>\n

      Skolen erkjenner at uenigheten om undervisningsopplegget ga A lite tilfredsstillende utbytte av undervisningen. Skolen har opplyst at de ikke ville v\u00e6re i stand til \u00e5 gi A spesialundervisning og en tilpasset oppl\u00e6ring dersom A skulle f\u00e5 undervisningsopplegg slik foresatte \u00f8nsket. Ombudet finner \u00e5 legge til grunn at det er skolens ansvar og plikt, uavhengig av kommunikasjonsproblemer og uenighet med foresatte, \u00e5 s\u00f8rge for at elev mottar rimelig individuell tilrettelegging av l\u00e6rested og undervisning.<\/p>\n

      Det hevdes at A manglet materiale i naturfag og at det heller ikke forel\u00e5 plan\/oversikt over datoer for n\u00e5r han skulle f\u00e5 undervisning i de ulike temaene. Skolen opplyser at siden A hadde et eget opplegg i flere fag, s\u00e5 er det ikke unaturlig at han ikke fikk l\u00e6rebok som de andre i alle fag eller at han hadde en annen timeplan med fag fordelt annerledes enn resten av klassen. Skolen har erkjent at A fikk for lite undervisning i engelsk p\u00e5 starten av skole\u00e5ret, men hevder at skolen rettet opp dette i l\u00f8pet av h\u00f8sten 2011. Skolen opplyser at
      dette imidlertid ikke i tilstrekkelig grad kommer frem i planer. N\u00e5r det gjelder n\u00e5r p\u00e5 \u00e5ret det undervises i ulike fag er den ressursen eleven tildeles en \u00e5rstimeressurs. Det vil si at det kan v\u00e6re for eksempel f\u00e5 timer engelsk i en periode og flere i en annen. Ombudet bemerker at manglende forutsigbarhet n\u00e5r det gjelder oppl\u00e6ringsopplegget vil vanskeliggj\u00f8re elevs mulighet til \u00e5 forberede seg til undervisning.<\/p>\n

      P\u00e5 bakgrunn av de ovenfor nevnte forhold, finner ombudet at X videreg\u00e5ende skole ikke har foretatt en rimelig individuell tilrettelegging av l\u00e6rested og undervisning overfor A, jf. \u00a7 12 annet ledd. <\/p>\n

      Plikten til individuell tilrettelegging begrenses imidlertid av uforholdsmessighetsbegrensingen i dtl \u00a7 12 femte ledd. Plikten etter annet ledd omfatter ikke tilrettelegging som inneb\u00e6rer en uforholdsmessig byrde for skolen. Ved vurderingen av om tilretteleggingen medf\u00f8rer en uforholdsmessig byrde skal det s\u00e6rlig legges vekt p\u00e5 tilretteleggingens effekt for \u00e5 nedbygge de funksjonshemmede barrierer, de n\u00f8dvendige kostnader ved tilretteleggingen og virksomhetens ressurser, jf. \u00a7 12 femte ledd. Oppregningen i lovteksten skal ikke anses som utt\u00f8mmende, og det m\u00e5 vurderes konkret i hvert tilfelle hvorvidt et tiltak medf\u00f8rer en uforholdsmessig byrde. Det fremg\u00e5r av ot.prp. nr 44 (2007- 2008) side 265 at denne begrensningen m\u00e5 ses som en sikkerhetsventil og m\u00e5
      ikke tolkes for vidt. Skolen har ikke anf\u00f8rt at tilretteleggingen ville v\u00e6rt kostbar, men har opplyst at d\u00e5rlig kommunikasjon og uenighet med foresatte gjorde tilretteleggingen praktisk vanskelig og ressurskrevende. Praktiske utfordringer og skolens ressurser vil kunne v\u00e6re relevante forhold i uforholdsmessighetsvurderingen.<\/p>\n

      Ombudet finner imidlertid ikke at det foreligger tilstrekkelig dokumentasjon i saken til at ombudet kan legge til grunn at det ut i fra disse forholdene ville inneb\u00e6re en uforholdsmessig byrde for skolen \u00e5 foreta en rimelig individuell tilrettelegging av l\u00e6rested og undervisning for A. <\/p>\n

      Konklusjon
      \n<\/h2>\n

      Likestillings- og diskrimineringsombudet har kommet frem til at X videreg\u00e5ende skole har handlet i strid med plikten til \u00e5 foreta rimelig individuell tilrettelegging av l\u00e6rested og undervisning i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av 20. juni 2008 \u00a7 12 annet ledd overfor A skole\u00e5ret 2011-2012.<\/p>\n

      ***
      Likestillings- og diskrimineringsombudet har ikke kompetanse til \u00e5 ilegge erstatnings- og\/eller oppreisningsansvar. Sp\u00f8rsm\u00e5l om erstatning og\/eller oppreisning avgj\u00f8res av domstolene, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 16, jf. \u00a7 17.<\/p>\n

      Ombudet vil likevel oppfordre partene til \u00e5 komme frem til en minnelig l\u00f8sning i saken. Vi ber om tilbakemelding innen 16. april 2014 om hvordan X videreg\u00e5ende skole foresl\u00e5r \u00e5 l\u00f8se saken, dersom skolen velger ikke \u00e5 bringe saken inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda.<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

      En videreg\u00e5ende skole handlet i strid i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven da de ikke foretok en individuell tilrettelegging av l\u00e6rested og undervisning for en elev med nedsatt funksjonsevne.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[26],"class_list":["post-15513","ldo-complaint","type-ldo-complaint","status-publish","hentry","ldo-archive-year-26"],"yoast_head":"\n12\/491 Videreg\u00e5ende skole br\u00f8t dtl - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-12491\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"12\/491 Videreg\u00e5ende skole br\u00f8t dtl - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"En videreg\u00e5ende skole handlet i strid i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven da de ikke foretok en individuell tilrettelegging av l\u00e6rested og undervisning for en elev med nedsatt funksjonsevne.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-12491\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"17 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-12491\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-12491\/\",\"name\":\"12\/491 Videreg\u00e5ende skole br\u00f8t dtl - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2014-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2014-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-12491\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-12491\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-12491\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"Klagesaker\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"12\/491 Videreg\u00e5ende skole br\u00f8t dtl\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"12\/491 Videreg\u00e5ende skole br\u00f8t dtl - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-12491\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"12\/491 Videreg\u00e5ende skole br\u00f8t dtl - Arkiv","og_description":"En videreg\u00e5ende skole handlet i strid i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven da de ikke foretok en individuell tilrettelegging av l\u00e6rested og undervisning for en elev med nedsatt funksjonsevne.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-12491\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"17 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-12491\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-12491\/","name":"12\/491 Videreg\u00e5ende skole br\u00f8t dtl - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2014-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2014-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-12491\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-12491\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/klagesaker\/2014-12491\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"Klagesaker","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-complaint"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"12\/491 Videreg\u00e5ende skole br\u00f8t dtl"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15513"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-complaint"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-complaint\/15513\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=15513"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=15513"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}