{"id":16205,"date":"2016-01-01T00:00:00","date_gmt":"2016-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/hoyringar\/2016-asyl\/"},"modified":"2016-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2016-01-01T00:00:00","slug":"2016-asyl","status":"publish","type":"ldo-hearing","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2016-asyl\/","title":{"rendered":"15\/2648 H\u00f8ringssvar til endringer i utlendingsloven"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\n15\/2648 H\u00f8ringssvar til endringer i utlendingsloven
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) viser til h\u00f8ringsbrev fra 29. desember om endringer i utlendingslovgivningen (innstramminger II). Departementet begrunner blant annet endringene som foresl\u00e5s med at de i tillegg til \u00e5 begrense antallet asylsokere som kommer, ogs\u00e5 vil fungere integreringsfremmende siden de vil gi incitamenter for flyktninger til \u00e5 integreres i Norge.<\/p>\n<\/section>\n

\n

LDO f\u00f8rer tilsyn med at norsk rett og forvaltningspraksis samsvarer med de forpliktelsene Norge har etter FNs kvinnediskrimineringskonvensjon (CEDAW), FNs rasediskrimineringskonvensjon (CERD) og FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD), jf. diskrimineringsombudsiovens \u00a7 i tredje ledd.<\/p>\n

I h\u00f8ringssvaret vil LDO i lys av v\u00e5rt mandat som tilsynsorgan vurdere forslagene p\u00e5 omr\u00e5der vi mener det er s\u00e6rlig risiko for at de vil svekke vernet etter disse tre FN-konvensjonene.<\/p>\n

1. Overordnede kommentarer<\/h2>\n

Dagens flyktningsituasjon medf\u00f8rer \u00f8kt press p\u00e5 utlendingsforvaltningen. Besluttende myndigheter har et ansvar for \u00e5 vurdere folkerettslige forpliktelser n\u00e5r innstramminger foresl\u00e5s. N\u00e5r presset er stort og omfattende innskrenkninger er aktuelle, blir ansvaret for \u00e5 sikre tilfredsstillende vurderinger av folkeretten s\u00e6rlig viktig.<\/p>\n

2. Folkerettslige rammer<\/h2>\n

Staten har suverenitet til \u00e5 utforme regelverk og foreta n\u00f8dvendige reguleringer av utlendingsfeltet, s\u00e5 lenge det skjer innenfor rammen av de internasjonale konvensjonene som Norge er bundet av. Departementet gjennomg\u00e5r i h\u00f8ringsnotatet relevante folkereuslige skranker som f\u00f8lger av traktater Norge har ratifisert. Departementer konkluderer med at det mest \u00abrobuste\u00bb menneskerettslige vernet utlendinger har, er vernet mot \u00e5 bli returnert til et land der de risikerer tortur eller umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff.<\/p>\n

LDO mener at den menneskerettslige vurderingen som fremg\u00e5r av h\u00f8ringsbrevet ikke er tilstrekkelig bred. Innstrammingene som foresl\u00e5s ber\u00f8rer ogs\u00e5 blant annet relevante folkerettslige forpliktelser eller CEDAW, CERD, CRPD som ikke er vurdert. Disse tre FN-konvensjonene har til hensikt \u00e5 beskytte s\u00e6rlig mot at enkeltindivider rammes uforholdsmessig av ny lovgivning og politikk p\u00e5 grunnlag av kj\u00f8nn, etnisitet og nedsatt funksjonsevne.<\/p>\n

I det f\u00f8lgende vil LDO derfor fokusere p\u00e5 de forslagene til innstramminger som b\u00f8r dr\u00f8ftes ogs\u00e5 i lys av disse tre konvensjonene.<\/p>\n

3. Innf\u00f8ring av vilk\u00e5r ved familiegjenforening og permanent oppholdstillatelse<\/h2>\n

I h\u00f8ringsutkastet foresl\u00e5s det \u00e5 innf\u00f8re universelle krav om best\u00e5lle pr\u00f8ver i norsk og samfunnskunnskap, og krav om underhold og selvfors\u00f8rgelse eller utdanning i fire \u00e5r for at flyktninger skal kunne vurderes for familiegjenforening. N\u00e5r det gjelder vilk\u00e5r for varig oppholdstillatelse, foresl\u00e5s det \u00e5 innf\u00f8re krav om best\u00e5tte pr\u00f8ver i norsk og samfunnskunnskap, og selvfors\u00f8rgelse i tre \u00e5r i tillegg til gjennomf\u00f8ring av introduksjonsprogrammet.<\/p>\n

Alle aktivitetskravene som foresl\u00e5s inneb\u00e6rer krav om fulltids deltagelse. Departementet begrunner endringene som gjelder familiegjenforening og permanent oppholdstillatelse, med at slike tillatelser vil gi en sekund\u00e6rinnvandring og en varig rett til opphold i Norge, og at hensynet til den enkelte og samfunnet for \u00f8vrig tilsier skjerpede krav. Form\u00e5let med endringsforslaget er med andre ord \u00f8kt selvfors\u00f8rgelse, samt \u00e5 \u00f8ke insentiver for integrering.<\/p>\n

Krav om selvfors\u00f8rgelse og underholdmuligheter er legitime form\u00e5l, og LDO slutter seg til m\u00e5l om at de som oppholder seg i riket i st\u00f8rst mulig grad kan fors\u00f8rge seg selv og sin familie uten bistand fra myndighetene. LDO vil imidlertid p\u00e5peke at den reelle muligheten til \u00e5 oppfylle kvalifiserings-, sysselsettings- og underholdskrav, vil kunne variere med egenskaper som kj\u00f8nn,etnisitet, funksjonsevne med videre, eller en kombinasjon av disse egenskapene.<\/p>\n

3.1 Skjerpede krav for familiegjenforening og permanent oppholdstillatelse i lys av FNs kvinnediskrimineringskonvensjon (CEDAW)<\/h3>\n

CEDAW inneholder prinsipper og tiltak for \u00e5 beskytte kvinner mot alle former for diskriminering. Konvensjonen gir et vern mot direkte, indirekte, strukturell og multippel diskriminering, og p\u00e5legger staten \u00e5 arbeide aktivt for \u00e5 hindre diskriminering av kvinner.<\/p>\n

CEDAW er inntatt i norsk rett gjennom Menneskerettsloven. Det f\u00f8lger av menneskerettsloven \u00a7 3 at CEDAW er gitt forrang fremfor norsk rett ved motstrid. Konvensjonens status i norsk rett inneb\u00e6rer at ved motstrid mellom konvensjonen og annen norsk lovgivning, skal konvensjonen g\u00e5 foran.<\/p>\n

Utlendingsloven gjelder med de begrensninger som f\u00f8lger av folkeretten. Dette inneb\u00e6rer blant annet at CEDAW bestemmelser skal tas i betraktning b\u00e5de ved utforming og tolking av regelverk.<\/p>\n

CEDAWs vern mot indirekte diskriminering av kvinner blir aktuelt for eksempel n\u00e5r kj\u00f8nnsn\u00f8ytrale bestemmelser, beslutninger og handlinger p\u00e5 grunn av eksisterende biologiske, sosiale, kulturelle eller \u00f8konomiske forskjeller mellom kvinner og menn sl\u00e5r ut p\u00e5 en slik m\u00e5te at kvinner som gruppe stilles d\u00e5rligere.<\/p>\n

CEDAW artikkel 16 (1) p\u00e5legger statene \u00e5 treffe egnete tiltak for \u00e5 avskaffe diskriminering mot kvinner i saker som gjelder ekteskap og familieforhold. LDO har i tidligere h\u00f8ringssvar p\u00e5pekt at underholdskrav som vilk\u00e5r for familiegjenforening, kan reise et sp\u00f8rsm\u00e5l om indirekte diskriminering av kvinner (ombudets h\u00f8ringssvar, sakene 12\/1911<\/span> og 14\/1333<\/span>).<\/p>\n

I General Recommodation No. 32 \u00abOn the gender-related dimensions ofrefuge status, asylum, nationality and statelessness of women\u00bb<\/span>, peker CEDAW-komiteen p\u00e5 at oppsatte vilk\u00e5r som spr\u00e5kkrav og selvforsorgelse kan ha en slik virkning:<\/p>\n

\u201cNaturalization requirements may also indirectly discriminate against women because they may require thefulfitment ofconditions or criteria thatmay be more difficutt to meetfor women thanfor men, such as acquiring proficiency in a host State\u2019s language, which may be more difficuttfor women, including stateless women, who have suffered prior or current impediment oftheir right ofaccess toformal education. Other requirements such as economic seif sufficiency orproperty ownership may also be more difficultfor women to meet as individuals.<\/p>\n

Komiteen anbefaler statene \u00e5 ta hensyn til indirekte diskriminering som kan oppst\u00e5 i nasjonal lovgivning, for eksempel der krav om selvfors\u00f8rgelse i praksis vil v\u00e6re mer byrdefulle for kvinner enn for menn.<\/p>\n

Statistikk om praksis i dagens lovgivning, viser at til tross for at underholdskravet er uformet p\u00e5 en kj\u00f8nnsn\u00f8ytral m\u00e5te, er det f\u00e6rre kvinner enn menn som innvilges familieinnvandring.<\/p>\n

Dette fremg\u00e5r av h\u00f8ringsnotatet til forslag til endringer i utlendingsforskriften \u00a7 10-8 og 10-9 fra 9. oktober 2012<\/span>. I ektefellesaker der referansepersonen er kvinne, var andelen avslag 40 prosent i 2011, mot 22 prosent der referansepersonen var en mann. Hoved\u00e5rsaken til forskjeller i avslagsandelen mellom kvinner og menn var at underholdskravet ikke var oppfylt.<\/p>\n

Hvis kvinnelige flyktninger skal oppfylle et underholdskrav, vil det som hovedregel m\u00e5tte gj\u00f8re gjennom arbeidsinntekt. Kvinner som er referansepersoner i saker om familiegjenforening, kan ha et svakere utgangspunkt enn menn, fordi de har m\u00f8tt store barrierer ved tilgang til arbeidsliv og utdanning i sitt opprinnelsesland. Eksempelvis vil kvinner fra et viktig asylland som Afghanistan, kunne rammes av at en underrepresentasjon av kvinner i utdanning og i arbeidslivet i hjemlandet videref\u00f8res p\u00e5 arbeidsmarkedet i Norge. Dette vil v\u00e6re forhold som gj\u00f8r at underholds- og selvfors\u00f8rgelseskrav vil kunne v\u00e6re s\u00e6rlig vanskelig \u00e5 oppfylle (Det f\u00f8lger av Landinfo sin respons Afghanistan: Kvinners bevegelsesfrihet (26. juni 2015) at majoriteten av jenter i Afghanistan slutter p\u00e5 skolen f\u00f8r grunnskolen er fullf\u00f8rt og at bare \u00e5tte prosent av afghanske kvinner har l\u00f8nnet arbeid utenfor hjemmet). Kj\u00f8nn og etnisitet kan p\u00e5 denne m\u00e5ten samvirke, og skape d\u00e5rligere inntektsmuligheter for kvinnelige flyktninger. At kvinner med etnisk minoritetsbakgrunn i Norge har en lavere sysselsettingsgrad enn menn med samme bakgrunn, fremg\u00e5r blant annet av Norges 19. og 20 rapport til FNs rasediskrimineringskomit\u00e9 i 2009:<\/p>\n

\u201cThe emptoyment rate among womenftom countries such as Pakistan, Turkey, Morocco, Iraq, Afghanistan and Somatia is very low. Figuresftom the fourth quarter of 2007 show,for instance, that 314 per cent of Pakistani women (who have lived in Norway for a long time) are employed, compared to 63.5per cent of Pakistani men.\u201d<\/p>\n

Forskning og ombudets erfaring viser at kvinner med etnisk minoritetsbakgrunn ogs\u00e5 m\u00f8ter flerdimensjonale likestillingsbarrierer i arbeidslivet som p\u00e5virker deres muligheter til \u00e5 skaffe seg inntektsgivende arbeid.<\/p>\n

Omsorg for barn er et annet forhold som vil kunnef\u00f8re til at kvinner i st\u00f8rre grad enn menn ikke vil v\u00e6re i stand til \u00e5 oppfyllevilk\u00e5rene som foresl\u00e5s innf\u00f8rt for innvilgelse av familiegjenforening.<\/p>\n

Etter dagens regelverk likestilles omsorg for barn med arbeid og utdanning bare i de tilfellene der s\u00f8keren har opptjent rettigheter til foreldrepenger etter folketrygdioven \u00a7 14-6. Mange kvinner med kort botid vil ikke ha opparbeidet en slik rett til foreldrepenger. S\u00e6rlig vil det gjelde personer som f\u00e5r barn mens de g\u00e5r p\u00e5 introduksjonsprogrammet, da introduksjonsst\u00f8nad ikke danner grunnlag for foreldrepenger. LDO mener det er behov for en vurdering av hvordan de foresl\u00e5tte kravene vil sl\u00e5 ut for kvinner som har barn uten \u00e5 ha rett til foreldrepenger. En n\u00e6rmere vurdering m\u00e5 sikre at kravene utformes slik at de ikke de ikke rammer kvinner med barn uforholdsmessig, og samtidig stimulerer til \u00e5 fremme kvinners deltakelse i arbeidslivet.<\/p>\n

LDO vil i den sammenheng fremheve at gravidftet og foreldrepermisjon har et s\u00e6rlig sterkt vern i norsk rett, og gravide og m\u00f8dre har et spesielt sterkt vern etter CEDAW. LDO vil s\u00e6rlig peke p\u00e5 at departementet b\u00f8r vurdere om omsorg for barn i en periode som tilsvarer lengden p\u00e5 foreldreeprmisjonen b\u00f8r v\u00e6re omfattet av det som regnes som aktivitet i utlendingsforskriften \u00a7 9-1.<\/p>\n

Innf\u00f8ringen av et underholds- og aktivitetskrav for flyktninger, vil ogs\u00e5 kunne ramme kvinner indirekte n\u00e5r det er mannen som er referanseperson. UDIs tall dokumenterer at mannlige flyktninger allerede er overrepresentert som referansepersoner, og blant annet har UDI-direkt\u00f8ren signalisert at en mulig effekt av strengere krav til familiegjenforening vil v\u00e6re at flere kvinner og barn fors\u00f8ker \u00e5 flykte til Norge p\u00e5 egen h\u00e5nd<\/span>. En \u00e5rsak til dette er at ogs\u00e5 familiemedlemmene befinner seg i en utsatt situasjon med et behov for beskyttelse.<\/p>\n

I en fluktsituasjon vil kvinner v\u00e6re s\u00e6rlig s\u00e5rbare for vold og overgrep, og if\u00f8lge UNCHRs retningslinjer er kvinnelige flyktninger \u00e5 anse som en s\u00e6rlig s\u00e5rbar gruppe. Amnesty International, som har intervjuet kvinner bosatt p\u00e5 norske asylmottak, rapporter at kvinner p\u00e5 flukt gjennom Europa har erfart mishandling og seksuelle overgrep fra menneskesmuglere, grensevakter og andre flyktninger<\/span>.<\/p>\n

Konklusjon:<\/h4>\n

Etter en samlet vurdering mener LDO at forslaget om \u00e5 innf\u00f8re et aktivitets- og underholdskrav ved familiegjenforening og kravet om selvfors\u00f8rgelse for \u00e5 f\u00e5 permanent oppholdstillatelse, reiser et sp\u00f8rsm\u00e5l om indirekte diskriminering av kvinner. CEDAW forplikter staten til \u00e5 sikre kvinner et vern mot direkte, indirekte, strukturell og multippel diskriminering. Departementet b\u00f8r derfor i videre behandling av forslagene vurdere forpliktelsene etter CEDAW og innrette forslagene slik at de ikke vil utgj\u00f8re indirekte diskriminering av kvinner.<\/p>\n

3.2 Skjerpede krav for familiegjenforening og permanent oppholdstillatelse i lys av CERD<\/h3>\n

Form\u00e5let med CERD er \u00e5 avskaffe alle former for rasediskriminering ved \u00e5 hindre enhver forskjellsbehandling, utestengelse eller begunstigelse p\u00e5 grunn av rase, hudfarge, avstamning eller nasjonal eller etnisk opprinnelse som har som form\u00e5l eller virkning \u00e5 oppheve eller svekke anerkjennelsen, nytelsen eller ut\u00f8velsen av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter, p\u00e5 like vilk\u00e5r, innenfor det politiske, \u00f8konomiske, sosiale og kulturelle omr\u00e5det, eller innenfor andre omr\u00e5der av det offentlige liv (CERD art. 1).<\/p>\n

CERD gir et vern mot direkte, indirekte, strukturell og multippel diskriminering, og p\u00e5legger staten \u00e5 arbeide aktivt for \u00e5 hindre slik diskriminering. Konvensjonen er inntatt i norsk rett gjennom diskrimineringsloven om etnisitet \u00a7 og gjelder dermed som norsk lov.<\/p>\n

S\u00e6rlig om krav om best\u00e5fte pr\u00f8ver i norsk og samfunnskunnskap:<\/h4>\n

I h\u00f8ringsnotatet foresl\u00e5s det \u00e5 skjerpe vilk\u00e5r for permanent oppholdstillatelse ved \u00e5 stille som vilk\u00e5r at flyktninger skal best\u00e5 pr\u00f8ve i samfunnskunnskap p\u00e5 et spr\u00e5k han eller hun forst\u00e5r og ved pr\u00f8ve i norsk beherske et minimum av norsk muntlig. LDO har flere ganger rapportert til departementet om at vi er bekymret for at tilsvarende krav som settes som vilk\u00e5r for statsborgerskap, vil kunne ha diskriminerende konsekvenser for enkelte grupper<\/span>. LDO har ogs\u00e5 rapportert til FN om det ombudet har vurdert til \u00e5 v\u00e6re mulig diskriminerende konsekvenser av introduksjonsloven slik den er utformet i dag. LDOs bekymring har s\u00e6rlig gjaldt frafallet blant enkelte grupper av minoritetskvinner fra introduksjonsprogrammet<\/p>\n

LDO er bekymret for om rask gjennomf\u00f8ring av programmet i praksis tillegges st\u00f8rre vekt enn resultatet av gjennomf\u00f8ringen. S\u00e6rlig er vi bekymret for om tidshensyn gj\u00f8r at kvinner kommer s\u00e6rlig d\u00e5rlig ut. LDO er ogs\u00e5 bekymret for om tidskravet n\u00e5r det gjelder gjennomf\u00f8ringshastighet og krav om oppn\u00e5dde resultater, rammer personer med enkelte minoritetsspr\u00e5k og personer som er analfabeter p\u00e5 en urimelig og diskriminerende m\u00e5te.<\/p>\n

CERD-komiteen understreket i General Comment No. 25 behovet for \u00e5 ha en kj\u00f8nnssensitiv tiln\u00e6rming, under henvisning til at etnisk diskriminering ofte rammer kvinner og menn forskjellig. Under punkt 2 i anbefalingen oppfordres statene til \u00e5 utvikle en mer systematisk metodikk for \u00e5 m\u00e5le og evaluere diskriminering som s\u00e6rlig rammer kvinner («The commitee believes that its practices in this regard would benefit from developing, in conjunction with the States parties, a more systematic and consistent approach to evalutaing and monitoring racial discrimination against women, as well as the disadvantages, obstacles and difficulties women face in the full exercise and enjoyment of their civil, political, economic, social and cultural rights on grounds of race, colour, descent, or national or ethnic origin<\/em>). lntroduksjonsloven var ogs\u00e5 et tema som CERD-komiteen fulgte opp i sine avsluttende merknader til Norge ved eksaminasjonen i 2011<\/span>. Komiteen var s\u00e6rlig bekymret for frafallet fra oppl\u00e6ringen, at undervisningen ikke er av ensartet kvalitet og gratis for alle, og at introduksjonsprogrammet opph\u00f8rer etter tre \u00e5r. Komiteen oppfordret staten til \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 at programmet var tilpasset grupper n\u00e5r det gjelder kj\u00f8nn og nasjonal opprinnelse, for \u00e5 sikre at programmet ikke p\u00e5 sikt er til hinder for senere naturalisering og statsborgerskap.<\/p>\n

LDO har lenge v\u00e6rt bekymret over at makstiden for gjennomf\u00f8ring av introduksjonsprogrammet, sammen med kommunenes utforming av tilbudet, strider mot likestillingsloven. Erfaring med kj\u00f8nnslikestilling viser at det er avgj\u00f8rende at tiltakene for integrering av kvinner tar utgangspunkt i situasjonen som kvinnene faktisk befinner seg i. LDO har konkludert med at makstiden for gjennomf\u00f8ring av introduksjonsprogrammet som begrunnelse p\u00e5 avslag p\u00e5 tilbud om oppl\u00e6ring har v\u00e6rt i strid med likestillingsloven \u00a7 3 tredje ledd.<\/p>\n

LDO er bekymret for at forslaget om \u00e5 n\u00e5 innf\u00f8re skjerpede krav til m\u00e5loppn\u00e5else innenfor introduksjonsprogrammet, vil kunne ramme kvinnelige flyktninger, enkelte spr\u00e5kgrupper og grupper med h\u00f8y andel av analfabetisme i en enda sterkere grad enn vi har p\u00e5pekt i v\u00e5re tidligere innspill. I h\u00f8ringsutkastet er det imidlertid ikke utredet om de skjerpede vilk\u00e5rene som foresl\u00e5s i tilstrekkelig grad tar h\u00f8yde for individuelle forskjeller p\u00e5 en slik m\u00e5te at mulige diskriminerende konsekvenser av forslaget forhindres.<\/p>\n

S\u00e6rlig om krav om selvfors\u00f8rgelse:<\/h4>\n

At flyktninger kommer inn i arbeidslivet vil v\u00e6re avgj\u00f8rende for deres mulighet til \u00e5 oppfylle vilk\u00e5r om selvfors\u00f8rgelse.<\/p>\n

LDO er bekymret for at nyankomne flyktninger vil ha begrensede muligheter for \u00e5 komme raskt i arbeid. Arbeidsiedighet blant etniske minoriteter i Norge er tre ganger h\u00f8yere enn i majoritetsbefolkningen, og sysselsettingsniv\u00e5et blant innvandrere med ftyktningebakgrunn er s\u00e6rlig lavt relatert til andre grupper innvandrere. Eksempelvis viser tall fra at Statisk sentralbyr\u00e5 at av syrere som har v\u00e6rt i Norge i mer enn fem \u00e5r, er det kun halvparten av dem som er sysselsatt<\/span>.<\/p>\n

N\u00e5r det gjelder muligheter for selvfors\u00f8rgelse, vil forhold som manglende spr\u00e5kkunnskaper og relevante kvalifikasjoner begrense sysselsettingsmulighetene. Det er ogs\u00e5 dokumentert at diskriminering ved rekruttering er en klar barriere for tilgang til arbeidslivet for etniske minoriteter. Nyere forskning har vist at sannsynligheten for \u00e5 bli kalt inn til et jobbintervju reduseres i gjennomsnitt med cirka 25 prosent dersom s\u00f8keren har et navn som viser ikke- norsk bakgrunn.<\/span><\/p>\n

En tilleggsbarriere n\u00e5r det gjelder vurderinger knyttet til ansettelse, vil v\u00e6re at arbeidsgivere vil kunne kvie seg for \u00e5 ansette flyktninger som kun har midlertidig oppholdstillatelse i Norge, da disse vil bli betraktet som usikker arbeidskraft.<\/p>\n

CERD artikkel 5 e (i) p\u00e5legger blant annet staten plikt til \u00e5 fremme rettferdige og gode arbeidsforhold. Hvis en person blir sysselsatt vil arbeidstageren, p\u00e5 grunn av sin usikre oppholdstillatelse og s\u00e6rlige behov for inntektssikring, v\u00e6re s\u00e6rlig avhengig av \u00e5 opprettholde arbeidsforholdet. Forholdet til arbeidsgiver vil v\u00e6re preget av et klart asymmetrisk maktforhold, og avhengigheten at arbeidsforholdet opprettholdes vil gj\u00f8re det mindre sannsynlig at personen varsler om opplevd trakassering eller andre kritikkverdige forhold p\u00e5 arbeidsplassen. Det er etter LDOs vurdering derfor en risiko for at en innf\u00f8ring av vilk\u00e5r om selvfors\u00f8rgelse vil kunne f\u00f8re flyktninger inn i useri\u00f8se deler av arbeidslivet hvor de m\u00e5 akseptere ulike former for utnyttelse n\u00e5r det gjelder kontrakts-, l\u00f8nn- og arbeidsvilk\u00e5r.<\/p>\n

Det er vesentlig at staten ogs\u00e5 finnere egnede virkemidler for \u00e5 motvirke den \u00f8kte risikoen flyktninger har for \u00e5 bli utnyttet urettferdige arbeidsforhold.<\/p>\n

Konklusjon<\/h3>\n

Etter en samlet vurdering mener LDO at kravene om best\u00e5tte pr\u00f8ver i norsk og samfunnskunnskap, og krav om selvfors\u00f8rgelse for innvilgelse av permanent oppholdstillatelse reiser sp\u00f8rsm\u00e5l om staten oppfyller sine forpliktelser i CERD. LDO er s\u00e6rlig bekymret for to forhold:<\/p>\n

    \n
  • At arbeids- og l\u00f8nnsvilk\u00e5rene i arbeidslivet for flyktninger med midlertidig oppholdsstatus vil svekkes, fordi deres avhengighet av et arbeidsforhold vil sette dem i en s\u00e6rlig utsatt posisjon Dette reiser sp\u00f8rsm\u00e5l om oppfyllelse av CERD artikkel 5 e (i) om likeverdige lonns og arbeidsvilk\u00e5r uavhengig av etnisk bakgrunn.<\/li>\n
  • At flyktninger ikke vil v\u00e6re i stand til \u00e5 oppfylle vilk\u00e5r for permanent oppholdstillatelse. Det vil inneb\u00e6re at de forblir i en langvarig og usikker situasjon med midlertidig oppholdsstatus og begrensede rettigheter, uten muligheter for \u00e5 innvilges permanent oppholdstillatelse. En slik utvikling vil reise sp\u00f8rsm\u00e5l om etterlevelsen av CERDs generelle anbefaling no. 30 om at ikke- borgere skal sikres en ikke- diskrirninerende tilgang til statsborgerskap.<\/li>\n<\/ul>\n

    3.3 Skjerpede krav for familiegjenforening og permanent oppholdstillatelse i lys av CRPD<\/h3>\n

    S\u00e6rlig om krav om best\u00e5tte pr\u00f8ver i norsk og samfirnnskunnskap:<\/h4>\n

    I henhold til FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) artikkel 4 skal staten sikre og fremme full gjennomf\u00f8ring av alle menneskerettigheter uten diskriminering av noe slag p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne. Norge er ved ratifisering av CRPD i 2013 folkerettslig bundet av konvensjonens krav om \u00e5 sikre likestilling og ikke- diskriminering av funksjonshemmede. Konvensjonens rettigheter avgrenses ikke til statsborgere, men gjelder for alle med nedsatt funksjonsevne som oppholder seg p\u00e5 statens territorium<\/span>.<\/p>\n

    Manglende individuell tilrettelegging, og frav\u00e6r av universell utforming av fysiske forhold og l\u00e6remidler, vil kunne ha som konsekvens at flyktninger med nedsatt funksjonsevne vil ha d\u00e5rligere forutsetninger for gjennomf\u00f8ring av introduksjonsprogrammet enn ikke-funksjonshemmede.<\/p>\n

    Ulike helsemessige forhold vil kunne gj\u00f8re at personer i denne gruppen vil ha st\u00f8rre vansker med \u00e5 delta p\u00e5 fulltid i utdanning- og kvalifiseringstiltak. Funksjonshemmede vil ogs\u00e5 kunne m\u00f8te barrierer for deltagelse p\u00e5 bakgrunn av for eksempel nedsatt syn, h\u00f8rsel eller andre kommunikasjonsvansker. Her vil vi vise til sivilt samftinns skyggerapport til CRPD, hvor de i situasjonsbeskrivelsen under artikkel i8 om statsborgerskap og bevegelsesfrihet, peker p\u00e5 at det ikke finnes tilrettelagt materiale for funksjonshemmede innvandrere ved introduksj onskurs og spr\u00e5koppl\u00e6ring<\/span>.<\/p>\n

    Den n\u00e5v\u00e6rende utformingen av Introduksjonsprogrammet medf\u00f8rer med andre ord at funksjonshemmede flykninger vil kunne stilles i en d\u00e5rligere situasjon enn andre n\u00e5r det gjelder forutsetninger for gjennomf\u00f8ring.<\/p>\n

    S\u00e6rlig om krav om selvfors\u00f8rgelse<\/h3>\n

    I h\u00f8ringsutkastet fremkommer det at krav om selvforsorgelse inneb\u00e6rer et vilk\u00e5r om fulltidsaktivitet. LDO legger til grunn at mange funksjonshemmede flykninger som har nedsatt arbeidsevne ikke v\u00e6re i stand til \u00e5 inneha hele stillinger. Vi vil her vise til at blant funksjonshemmede med norsk statsborgerskap, viser statistikken at 43,5 prosent arbeider deltid, og deltidsandelen blant kvinner er over 58 prosent<\/span>.<\/p>\n

    P\u00e5 lik linje med etniske minoriteter er funksjonshemmede ogs\u00e5 en s\u00e6rlig utsatt gruppe n\u00e5r det gjelder diskriminering ved rekruttering til arbeidslivet. LDO mener denne gruppen blant flyktninger derfor har en dobbel diskrimineringsutsatt i arbeidslivet p\u00e5 grunn av kombinasjonen nedsatt funksjonsevne og etnisk minoritetsbakgrunn.<\/p>\n

    For \u00e5 sikre ikke- diskriminering og tilrettelegging for flyktninger med nedsatt funksjonsevne, vil tidlig identifisering v\u00e6re avgj\u00f8rende. Ombudet ser derfor et behov for at staten utvikler konkrete l\u00f8sninger for dette form\u00e5let. Tidlig identifisering vil v\u00e6re i samsvar med anbefalingene fra eksekutivkomiteen til FNs h\u00f8ykommiss\u00e6r for flyktninger. I \u201cConclusion on refugees with disabilities and other persons with disabilities protected aud assisted by UNHCR»<\/span> anbefalte komiteen:<\/p>\n

    \u201cThat States, UNHR and relevant partners ensure where appropriate a swift and systematic identification and regstration of refugees and other persons with disabilities, with particular attention to those who cannot communicate their own needs, in order to identfy their protection and assistance needs, including as part of a global needs assessment.\u201d<\/p>\n

    Konklusjon<\/h2>\n

    Etter en samlet vurdering mener LDO at forslaget om \u00e5 innf\u00f8re krav om best\u00e5tte pr\u00f8ver i norsk og samfunnskunnskap, og innf\u00f8ring av krav om selvforsorgelse, vil kunne sette flyktninger med nedsatt funksjonsevrie i en d\u00e5rlige situasjon en personer uten nedsatt funksjonsevne.<\/p>\n

    Departementet ber om h\u00f8ringsinstansenes syn p\u00e5 hva slags unntakssituasjoner det b\u00f8r tas hensyn til n\u00e5r det gjelder et krav om selvfors\u00f8rgelse for alle som s\u00f8ker permanent oppholdstillatelse. for \u00e5 sikre at flyktninger med nedsatt funksjonsevne ikke rammes uforholdsmessig, p\u00e5 en m\u00e5te som ikke er forenlig med CRPD, b\u00f8r det tas inn en unntaksbestemmelse p\u00e5 grunnlag av nedsatt funksjonsevne. Siden uforholdsmessighetsvurderinger vil v\u00e6re tilsvarende relevant for personer som s\u00f8ker familiegjenforening, b\u00f8r en unntaksadgang etter denne bestemmelsen utformes etter de samme kriterier som for krav om selvfors\u00f8rgelse.<\/p>\n

    Avslutning<\/h2>\n

    Forslagene til innstramminger er omfattende og reiser vesentlige menneskerettslige sp\u00f8rsm\u00e5l som krever bred vurdering. S\u00e6rlig er det behov for en vurdering i lys av FNs kvinnediskrimineringskonvensjon, FNs rasediskrimineringskonvensjon og FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne. LDO mener det ikke er tilstrekkelig utredet og vektlag at innstrammingene kan ramme uforholdsmessig p\u00e5 grunnlag av kj\u00f8nn, nedsatt funksjonsevne og etnisitet. P\u00e5 dette grunnlag kan Likestillings- og diskrimineringsombudet ikke slutte seg til de aktuelle forslagene.<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) viser til h\u00f8ringsbrev fra 29. desember om endringer i utlendingslovgivningen (innstramminger II). Departementet begrunner blant annet endringene som foresl\u00e5s med at de i tillegg til \u00e5 begrense antallet asylsokere som kommer, ogs\u00e5 vil fungere integreringsfremmende siden de vil gi incitamenter for flyktninger til \u00e5 integreres i Norge.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[28],"class_list":["post-16205","ldo-hearing","type-ldo-hearing","status-publish","hentry","ldo-archive-year-28"],"yoast_head":"\n15\/2648 H\u00f8ringssvar til endringer i utlendingsloven - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2016-asyl\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"15\/2648 H\u00f8ringssvar til endringer i utlendingsloven - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) viser til h\u00f8ringsbrev fra 29. desember om endringer i utlendingslovgivningen (innstramminger II). Departementet begrunner blant annet endringene som foresl\u00e5s med at de i tillegg til \u00e5 begrense antallet asylsokere som kommer, ogs\u00e5 vil fungere integreringsfremmende siden de vil gi incitamenter for flyktninger til \u00e5 integreres i Norge.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2016-asyl\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"18 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2016-asyl\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2016-asyl\/\",\"name\":\"15\/2648 H\u00f8ringssvar til endringer i utlendingsloven - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2016-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2016-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2016-asyl\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2016-asyl\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2016-asyl\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"H\u00f8ringer\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-hearing\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"15\/2648 H\u00f8ringssvar til endringer i utlendingsloven\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"15\/2648 H\u00f8ringssvar til endringer i utlendingsloven - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2016-asyl\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"15\/2648 H\u00f8ringssvar til endringer i utlendingsloven - Arkiv","og_description":"Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) viser til h\u00f8ringsbrev fra 29. desember om endringer i utlendingslovgivningen (innstramminger II). Departementet begrunner blant annet endringene som foresl\u00e5s med at de i tillegg til \u00e5 begrense antallet asylsokere som kommer, ogs\u00e5 vil fungere integreringsfremmende siden de vil gi incitamenter for flyktninger til \u00e5 integreres i Norge.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2016-asyl\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"18 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2016-asyl\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2016-asyl\/","name":"15\/2648 H\u00f8ringssvar til endringer i utlendingsloven - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2016-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2016-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2016-asyl\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2016-asyl\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2016-asyl\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"H\u00f8ringer","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-hearing"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"15\/2648 H\u00f8ringssvar til endringer i utlendingsloven"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing\/16205"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-hearing"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing\/16205\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=16205"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=16205"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}