{"id":16208,"date":"2016-01-01T00:00:00","date_gmt":"2016-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/hoyringar\/2016-151328-svar-pa-forslag-til-endringer-i-barneloven-for-a-fremme-likestilt-foreldreskap\/"},"modified":"2016-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2016-01-01T00:00:00","slug":"2016-151328-svar-pa-forslag-til-endringer-i-barneloven-for-a-fremme-likestilt-foreldreskap","status":"publish","type":"ldo-hearing","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2016-151328-svar-pa-forslag-til-endringer-i-barneloven-for-a-fremme-likestilt-foreldreskap\/","title":{"rendered":"15\/1328 Svar p\u00e5 forslag til endringer i barneloven for \u00e5 fremme likestilt foreldreskap"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n

\n15\/1328 Svar p\u00e5 forslag til endringer i barneloven
\n<\/h1>\n<\/header>\n
\n
\n<\/section>\n
\n

Til Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet<\/p>\n

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til h\u00f8ringsbrev av 25.06.2015 fra Barne, likestillings- og inkluderingsdepartementet om forslag til endringer i barneloven for \u00e5 fremme likestilt foreldreskap.<\/p>\n

1. Innledning<\/h2>\n

LDOs m\u00e5l er at kvinner og menn skal oppn\u00e5 reell likestilling p\u00e5 sentrale samfunnsomr\u00e5der. Ett slikt samfunnsomr\u00e5de er foreldreskap. For \u00e5 f\u00e5 til dette jobber LDO mot et samfunn der menn og kvinner har klare plikter og rettigheter til deltakelse i familie og omsorg.<\/p>\n

LDO mener at slike grunnleggende plikter og retter skal knyttes til individet. Det skal v\u00e6re et individuelt ansvar \u00e5 gi praktisk omsorg som forelder. M\u00e5let om et likestilt foreldreskap med klare retter og plikter for begge parter skal gjelde ogs\u00e5 etter et samlivsbrudd, samt der foreldrene aldri har bodd sammen. Det vil si at b\u00e5de m\u00f8dre og fedre skal ha en sterk forpliktelse til \u00e5 ta ansvar for barnet sitt, og at de skal anerkjenne den andre som en likeverdig forelder. Lovverket utgj\u00f8r rammeverket for hvordan foreldre skal organisere bosted og samv\u00e6r for barnet n\u00e5r de ikke bor sammen, b\u00e5de der man blir enige gjennom avtale og der saken blir behandlet i domstolene. Det er derfor viktig at lovverket reflekterer at samfunnet anser begge foreldrene som likeverdige omsorgspersoner for barnet.<\/p>\n

Hvordan vi organiserer omsorgen i samfunnet er avgj\u00f8rende for hva slags muligheter menn og kvinner har til \u00e5 finne en god balanse mellom arbeid og familie. LDO ser derfor likestilt foreldreskap som et viktig middel for likestilling og en vei bort fra diskriminering, b\u00e5de for kvinner og menn. Uten en normativ aksept for fedre til \u00e5 velge mer omsorg og for m\u00f8dre til \u00e5 velge mer l\u00f8nnet arbeid blir valgfriheten begrenset. Dette gjelder ogs\u00e5 for omsorg etter samlivsbrudd.<\/p>\n

I praktisk politikk p\u00e5 omr\u00e5det foreldreskap m\u00e5 denne likestillingspolitiske m\u00e5lsettingen veies opp mot hva det er mulig og fornuftig \u00e5 lovregulere etter samlivsbrudd, og hva som er barnets beste i en slik situasjon. I denne h\u00f8ringsuttalelsen har vi fors\u00f8kt \u00e5 gj\u00f8re slike avveininger.<\/p>\n

Det har skjedd store endringer i familiem\u00f8nstre og samlivsformer de siste ti\u00e5rene, blant annet gjennom likekj\u00f8nnede foreldreskap. Ombudet mener at departementets h\u00f8ringsnotat i st\u00f8rre grad burde reflektert dette og diskutert nye foreldreroller, som medmor og medfar mer eksplisitt.<\/p>\n

Ombudets hovedkonklusjoner er f\u00f8lgende:<\/h3>\n

Foreldreansvar:<\/h4>\n
    \n
  • Ombudet st\u00f8tter forslaget om felles foreldreansvar for mor og far.<\/li>\n
  • Ombudet st\u00f8tter forslaget om mors mulighet til \u00e5 melde fra til Folkeregisteret innen ett \u00e5r om at far ikke skal ha foreldreansvar.<\/li>\n
  • Ombudet st\u00f8tter ikke forslaget om at far kan frasi seg foreldreansvaret innen ett\u00e5rsfristen.<\/li>\n<\/ul>\n

    Flytting:<\/h4>\n
      \n
    • Ombudet st\u00f8tter forslaget om at gjeldende rett videref\u00f8res hva gjelder flytting. <\/li>\n
    • Ombudet st\u00f8tter at det innf\u00f8res en generell meklingsplikt dersom samv\u00e6rsforelderen er uenig i flytting.<\/li>\n
    • Ombudet st\u00f8tter forslaget om at det presiseres i lovteksten at ny sak kan reises dersom bostedsforelderen flytter med barnet uten at det foreligger enighet.<\/li>\n<\/ul>\n

      Delt bosted:<\/h4>\n
        \n
      • Ombudet st\u00f8tter videref\u00f8ring av gjeldende rett.<\/li>\n
      • Ombudet st\u00f8tter at delt bosted framheves i loven ved \u00e5 v\u00e6re det f\u00f8rste alternativet som nevnes i loven.<\/li>\n<\/ul>\n

        Samv\u00e6rshindring:<\/h4>\n
          \n
        • \n

          Ombudet st\u00f8tter forslaget om at tvangsbot skal v\u00e6re den \u00f8konomiske sanksjonsmuligheten ved samv\u00e6rshindring\/samv\u00e6rssabotasje.<\/p>\n<\/li>\n<\/ul>\n

          2. Forslag om felles foreldreansvar<\/h2>\n

          2.1 Dagens situasjon<\/h3>\n

          Foreldreansvar inneb\u00e6rer rett og plikt til \u00e5 treffe avgj\u00f8relser for barnet i personlige forhold. N\u00e5r foreldrene har felles foreldreansvar, tar de avgj\u00f8relsene i fellesskap. Sp\u00f8rsm\u00e5l som h\u00f8rer inn under foreldreansvaret er bl.a. valg av navn, innmelding i trossamfunn, vergem\u00e5l, samtykke til medisinsk behandling, s\u00f8knad om pass og flytting til utlandet.<\/p>\n

          Etter dagens ordning har gifte og samboende foreldre felles foreldreansvar for felles barn. Foreldrene fortsetter med felles foreldreansvar etter separasjon og skilsmisse, med mindre de avtaler at en av dem skal ha det alene.<\/p>\n

          Dersom foreldrene ikke bor sammen er utgangspunktet i dag at mor har foreldreansvaret alene. Foreldrene m\u00e5 sammen sende melding til Folkeregisteret om at de skal ha felles foreldreansvar. Blir de ikke enige, har mor foreldreansvaret alene. Far kan da reise sak for domstolene og begj\u00e6re felles foreldreansvar.<\/p>\n

          2.2 Departementets forslag om felles foreldreansvar<\/h3>\n

          Departementet foresl\u00e5r at barneloven endres slik at det skal v\u00e6re felles foreldreansvar, ogs\u00e5 for foreldre som ikke bor sammen ved barnets f\u00f8dsel. Det foresl\u00e5es ogs\u00e5 at mor innen ett \u00e5r etter avklart farskap kan melde fra til Folkeregisteret om at det ikke skal v\u00e6re felles foreldreansvar. Far skal da varsles og m\u00e5 ta saken inn for retten dersom han \u00f8nsker foreldreansvar. Fedre som ikke vil ha foreldreansvar skal kunne frasi seg dette.<\/p>\n

          2.3 Ombudets vurdering av forslaget om felles foreldreansvar for mor og far<\/h3>\n

          Foreldreansvaret skal ivareta barnets grunnleggende rettigheter. Barnet har rett til omsorg fra b\u00e5de mor og far, og automatisk felles foreldreansvar vil bidra til \u00e5 oppfylle denne rettigheten. Automatisk delt foreldreansvar vil ogs\u00e5 fremme et mer likestilt foreldreskap, der fars rettigheter og plikter tydeliggj\u00f8res gjennom loven.<\/p>\n

          Fedre som ikke har foreldreansvar er \u00f8konomisk bidragspliktige. Det kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 se noen logisk grunn til at det juridiske og \u00f8konomiske fors\u00f8rgeransvaret skal splittes opp slik barneloven gj\u00f8r.<\/p>\n

          Det er ogs\u00e5 slik at fedre uten foreldreansvar har rett til samv\u00e6r. Fedrene er alts\u00e5 tiltenkt \u00e5 ha en rolle i barnets liv. Det kan synes urimelig at denne kontakten mellom far og barn ikke skjer innenfor en juridisk ramme der far ogs\u00e5 har visse grunnleggende rettigheter ovenfor barnet.<\/p>\n

          De fedrene som i dag g\u00e5r til sak for \u00e5 f\u00e5 foreldreansvar f\u00e5r medhold i de aller fleste tilfeller. Det kan dermed synes som om terskelen for \u00e5 kvalifisere for foreldreansvar ikke er veldig h\u00f8y. Det er jo ogs\u00e5 ganske naturlig at terskelen er lav, ettersom gifte og samboende f\u00e5r foreldreansvar automatisk, uten noen vurdering fra myndighetenes side.<\/p>\n

          LDO st\u00f8tter departementets forslag om at hovedregelen b\u00f8r v\u00e6re automatisk felles foreldreansvar, ogs\u00e5 for foreldre som ikke har bodd sammen. Hvis det er slik at en av foreldrene ikke \u00f8nsker at den andre skal ha foreldreansvar, m\u00e5 hun eller han g\u00e5 til s\u00f8ksm\u00e5l. Det vil i de aller fleste tilfeller si mor. LDO ser at det i enkelte tilfeller vil v\u00e6re en stor belastning for mor \u00e5 gjennomf\u00f8re en rettssak for \u00e5 frad\u00f8mme far foreldreansvaret. Under dr\u00f8fter vi denne problemstillingen.<\/p>\n

          2.4 Ombudets vurdering av forslag om at mor kan melde til folkeregisteret at far ikke skal ha felles foreldreansvar innen f\u00f8rste \u00e5ret etter farskapet er fastsl\u00e5tt<\/h3>\n

          I h\u00f8ringsbrevet fra departementet blir det foresl\u00e5tt at mor innen ett \u00e5r etter avklart farskap kan melde fra til Folkeregisteret om at det ikke skal v\u00e6re felles foreldreansvar. Far skal da varsles og kan eventuelt ta saken inn for retten. Forslaget er ment \u00e5 beskytte m\u00f8dre der far er frav\u00e6rende, eller fedre som etter morens syn ikke er mulig \u00e5 samarbeide med, eller som er uskikket til \u00e5 ha felles foreldreansvar.<\/p>\n

          Uten en slik unntaksadgang er det ogs\u00e5 en risiko for at flere m\u00f8dre ikke vil oppgi hvem som er far til barnet. Det er en uheldig vending, som i mange tilfeller ikke vil v\u00e6re i barnets interesse.<\/p>\n

          Ombudet ser at det kan v\u00e6re gode grunner til at noen m\u00f8dre ikke \u00f8nsker \u00e5 dele foreldreansvaret med far. Noen av disse m\u00f8drene vil ogs\u00e5 v\u00e6re i en s\u00e5rbar situasjon, hvor de b\u00e5de skal komme seg etter f\u00f8dselen og etablere en god omsorgssituasjon for barnet. Under disse forholdene vil det v\u00e6re sv\u00e6rt utfordrende og samtidig skulle gjennomf\u00f8re en rettsak om foreldreansvaret for barnet. Ombudet er derfor enig med departementet i at det b\u00f8r v\u00e6re mulighet for \u00e5 gj\u00f8re unntak fra hovedregelen om felles foreldreansvar det f\u00f8rste \u00e5ret.<\/p>\n

          Selv om ombudet ser behovet for \u00e5 gj\u00f8re unntak fra hovedregelen om felles foreldreansvar, vil vi samtidig p\u00e5peke at ett\u00e5rsregelen legger opp til en forskjellsbehandling av fedre og m\u00f8dre som i utgangspunktet ikke er i tr\u00e5d med form\u00e5let om likestilt foreldreskap. Det \u00e5 bli fratatt foreldreansvaret, er for far et inngripende tiltak som reiser flere rettssikkerhetsmessige sp\u00f8rsm\u00e5l. Det ene er om en slik ordning gj\u00f8r terskelen for lav for at far blir fratatt foreldreansvaret. Det andre sp\u00f8rsm\u00e5let er om forslaget vil ramme fedre, som ikke har ressurser til \u00e5 g\u00e5 til sak for \u00e5 f\u00e5 tilbake foreldreansvaret, p\u00e5 en uforholdsmessig m\u00e5te. Ombudet mener at ordningen kan tenkes misbrukt der foreldrene allerede er i en konfliktsituasjon, ved at mor enkelt kan frata far foreldreansvaret innen det f\u00f8rste \u00e5ret. Far vil imidlertid ha mulighet til \u00e5 g\u00e5 til rettssak dersom han er uenig i mors avgj\u00f8relse. Utover denne ett\u00e5rsperioden vil s\u00f8ksm\u00e5lsbyrden ligge p\u00e5 moren, og rettspraksis viser at terskelen for \u00e5 frata far foreldreansvar er h\u00f8y.<\/p>\n

          Selv om departementets forslag inneb\u00e6rer en forskjellsbehandling av far og mor for en begrenset periode, mener ombudet likevel at det er tungtveiende hensyn som kan begrunne en slik ordning. Vi st\u00f8tter derfor departementets forslag. Dersom den foresl\u00e5tte ordningen viser seg \u00e5 f\u00e5 u\u00f8nskede konsekvenser, som nevnt ovenfor, ber vi om at departementet revurderer ordningen.<\/p>\n

          2.5 Ombudets vurdering av forslaget om at far skal kunne frasi seg foreldreansvaret<\/h3>\n

          Etter departementets forslag vil far kunne frasi seg foreldreansvaret innen ett\u00e5rsfristen.<\/p>\n

          Departementet begrunner det med \u00ab(\u2026) at \u00e5 fastsette at far skal ha felles foreldreansvar mot sitt eget \u00f8nske, kan f\u00f8re til at det blir et vanskelig samarbeidsklima mellom foreldrene og at barns behov ikke blir ivaretatt.\u00bb (H\u00f8ringsnotatet s. 25). Dette kan igjen hindre mor i \u00e5 ut\u00f8ve god omsorg fordi foreldreansvaret inneb\u00e6rer samtykke fra far p\u00e5 en del viktig omr\u00e5der \u2013 for eksempel samtykke til helsehjelp og utsteding av pass.<\/p>\n

          Ombudet st\u00f8tter ikke forslaget fordi det sender uheldige signaler om at foreldreansvar for fedre er basert p\u00e5 frivillighet. Vi leser dette forslaget som en motsats til forslaget om at mor, innen f\u00f8rste \u00e5ret skal ha adgang til \u00e5 melde at hun vil ha foreldreansvaret alene. Ombudet ser ikke at de samme tungtveiende hensynene gj\u00f8r seg gjeldene bak forslaget om at far kan frasi seg foreldreansvaret. Vi mener ogs\u00e5 at dagens ordning, der begge m\u00e5 skrive under vil ivareta behovet for at far kan frasi seg foreldreansvaret.<\/p>\n

          2.6 Noen mindre endringer om foreldreansvaret<\/h3>\n

          Departementet foresl\u00e5r \u00e5 klargj\u00f8re barneloven \u00a7 30 slik at det g\u00e5r klart fram at der foreldrene har felles foreldreansvar skal de ta avgj\u00f8relser om personlige forhold for barnet i fellesskap. Det foresl\u00e5es ogs\u00e5 \u00e5 tydeliggj\u00f8re i loven at foreldre med felles foreldreansvar har samme rett til opplysninger fra offentlige instanser om barnet. Ved avslag b\u00f8r foreldre med foreldreansvar f\u00e5 rett til \u00e5 klage.<\/p>\n

          Ombudet st\u00f8tter forslagene.<\/p>\n

          3. To alternative forslag om barnets flytting<\/h2>\n

          3.1. Dagens situasjon<\/h3>\n

          Den av foreldrene som barnet bor fast sammen med kan ta avgj\u00f8relser som gjelder den daglige omsorgen for barnet. Dette er i barneloven spesifisert til blant annet sp\u00f8rsm\u00e5l om flytting innenlands og andre st\u00f8rre avgj\u00f8relser om dagliglivet.<\/p>\n

          Hvis en av foreldrene \u00f8nsker \u00e5 flytte innenfor landets grenser, m\u00e5 vedkommende varsle den andre av foreldrene seks uker f\u00f8r flytting. Hvis foreldrene ikke blir enige, kan bosteds-forelderen bestemme at barnet skal flytte. Samv\u00e6rsforelderen kan reise sak for domstolene for \u00e5 hindre flytting av barnet, og eventuelt f\u00e5 en midlertidig avgj\u00f8relse.<\/p>\n

          Hvis barnet har delt bosted tas avgj\u00f8relsene som ligger under bostedsmyndigheten av foreldrene i fellesskap. Det gjelder blant annet flytting innenlands. Foreldrene m\u00e5 da v\u00e6re enige om at en av foreldrene kan flytte og de m\u00e5 lage en ny samv\u00e6rsordning tilpasset den nye situasjonen<\/p>\n

          Det er flest kvinner som har barnet boende hos seg fast. Per i dag bor barnet fast hos mor i 66% av tilfellene, fast hos far i 8% av tilfellene og delt bosted er avtalt i 25% av tilfellene (H\u00f8ringsnotat s. 59 ). For 66% av fedrene og 8% av m\u00f8drene vil det v\u00e6re slik at den andre forelderen kan flytte med barnet uten forhandlinger eller annen begrunnelse. Som vi ser er fedre, statistisk sett i en utsatt posisjon i forhold til \u00e5 f\u00e5 svekket kontakten med barna hvis mor bestemmer seg for \u00e5 flytte. Vi vet at mange fedre engster seg for \u00e5 bli marginalisert hvis mor flytter langt vekk. LDO vil understreke at fedres sorg og fortvilelse over \u00e5 miste kontakten med barna har v\u00e6rt underkommunisert i mange sammenhenger fordi det har v\u00e6rt ansett som en del av mannsrollen \u00e5 takle et slikt tap.<\/p>\n

          3.2. Departementets forslag om flytting<\/h3>\n

          Forslag I: Gjeldende rett videref\u00f8res med forsterkninger.<\/p>\n

          Gjeldende rett videref\u00f8res med forsterkninger, og det innf\u00f8res en generell meklingsplikt dersom samv\u00e6rsforelderen er uenig i flyttingen. Det presiseres i lovteksten at ny sak kan reises dersom bostedsforelderen flytter med barnet uten at det foreligger en enighet.<\/p>\n

          Forslag II: Flytting innenfor landets grenser legges til foreldreansvaret<\/p>\n

          Flytting innenfor landets grenser legges til foreldreansvaret. Hvis flytting legges under det felles foreldreansvaret m\u00e5 partene bli enige om flyttingen. Enighetskravet gjelder bare der hvor flyttingen vil kreve vesentlige endringer av samv\u00e6rsordningen. Dersom de ikke blir enige, m\u00e5 bostedsforelderen ta ut s\u00f8ksm\u00e5l for \u00e5 flytte med barnet.<\/p>\n

          3.3. Ombudets vurdering<\/h3>\n

          Flytting vil i mange tilfeller v\u00e6re et stort problem for barnet og for samv\u00e6rsforelderen. Mange samv\u00e6rsforeldre har mye omsorgsansvar og barna trenger og er glad i begge foreldrene. Likevel vil det, etter v\u00e5rt syn v\u00e6re urimelig at samv\u00e6rsforelderen kan nedlegge veto mot at den som har barnet boende fast hos seg kan flytte med barnet innenlands. Ombudet st\u00f8tter derfor at gjeldende rett videref\u00f8res med forsterkninger. Vi understreker at ved uenighet vil b\u00e5de alternativ I og II inneb\u00e6re at flyttesp\u00f8rsm\u00e5let m\u00e5 avgj\u00f8res av domstolene. Et viktig sp\u00f8rsm\u00e5l blir da om hvem som skal ha s\u00f8ksm\u00e5lsbyrden ved uenighet. <\/p>\n

          \u00c5 ta ut s\u00f8ksm\u00e5l er en \u00f8konomisk, praktisk og f\u00f8lelsesmessig belastning. Hvis alternativ II vedtas vil det i praksis bety at det er bostedsforelderen som f\u00e5r s\u00f8ksm\u00e5lsbyrden. Departementet argumenterer ikke i h\u00f8ringsbrevet for hvorfor det er bedre at bostedsforelderen f\u00e5r s\u00f8ksm\u00e5lsbyrden enn at samv\u00e6rsforelderen f\u00e5r den. Etter v\u00e5rt syn er det mest rimelig at samv\u00e6rsforelderen f\u00e5r s\u00f8ksm\u00e5lsbyrden ved uenighet. Forelderen med fast bosted er den som i utgangspunkt er gitt mest myndighet over barnet, er den forelderen som har tilbrakt mest tid med barnet og som har hatt det st\u00f8rste ansvaret. Det er ikke noe spesiell grunn for at denne forelderen skal v\u00e6re den som har s\u00f8ksm\u00e5lsbyrden ved uenighet, snarere tvert imot. Ved uenighet og s\u00f8ksm\u00e5l m\u00e5 retten ta stilling til om flyttingen er til barnets beste. I mange tilfeller vil det \u00e5 flytte fra venner, skole og n\u00e6rmilj\u00f8et m\u00e5tte vurderes som uheldig for barnet. Barnet skal ogs\u00e5 h\u00f8res i saken og har en viktig stemme i avgj\u00f8relsen. Hvis samv\u00e6rsforelderen i tillegg har hatt mye omsorgsansvar og tid med barnet vil utfallet av en slik rettssak ikke v\u00e6re gitt. LDO st\u00f8tter at det i lovteksten presiseres og tydeliggj\u00f8res at ny sak kan reises dersom bostedsforelderen flytter med barnet uten at det foreligger en enighet.<\/p>\n

          LDO st\u00f8tter at det innf\u00f8res en generell meklingsplikt dersom samv\u00e6rsforelderen er uenig i flytting.<\/p>\n

          4. Departementets forslag om delt bosted<\/h2>\n

          4.1. Dagens situasjon<\/h3>\n

          Dersom foreldrene ikke bor sammen, avtaler de selv hvor barnet skal bo fast. Den av foreldrene som barnet bor fast sammen med kan ta avgj\u00f8relser som gjelder den daglige omsorgen for barnet. Dette er sp\u00f8rsm\u00e5l om barnet skal g\u00e5 i barnehage, flytting innenlands og andre st\u00f8rre avgj\u00f8relser om dagliglivet.<\/p>\n

          Foreldrene kan fritt avtale at barnet skal ha delt bosted. Mange har en ordning der barnet bor annenhver uke hos hver av foreldrene, men det er ikke noe krav til at barnet skal bo akkurat like mye hos begge foreldrene. Hvis barnet har delt bosted tas avgj\u00f8relsene som ligger under bostedsmyndigheten av foreldrene i fellesskap.<\/p>\n

          Foreldre som g\u00e5r fra hverandre m\u00e5 g\u00e5 til obligatorisk mekling der samv\u00e6r og bosted avgj\u00f8res, for \u00e5 kunne s\u00f8ke om seperasjon. Blir de ikke enige kan saken avgj\u00f8res i retten.<\/p>\n

          4.2. Departementets forslag om delt bosted<\/h3>\n

          Forslag I: Foreldrene m\u00e5 selv avtale hvor barnet skal bo fast, uten at loven gir anvisning p\u00e5 \u00e8n spesiell m\u00e5te, men delt bosted framheves i loven ved \u00e5 v\u00e6re det f\u00f8rste alternativet som nevnes. Hvis foreldrene ikke kommer til enighet m\u00e5 retten avgj\u00f8re det.<\/p>\n

          Forslag II: Lovens utgangspunkt skal etter dette alternativet v\u00e6re delt bosted for barn som har bodd sammen med begge foreldre forut for et samlivsbrudd. Men ogs\u00e5 her skal avtalefrihet ligge til grunn. Det vil si at foreldrene kan selv velge \u00e5 finne andre l\u00f8sninger. Men blir ikke foreldrene enige vil avtalen mellom dem bli delt bosted. Skal dette gj\u00f8res om m\u00e5 en av foreldrene g\u00e5 til sak.<\/p>\n

          Ombudets vurdering<\/h4>\n

          LDO st\u00f8tter departementets foretrukne alternativ I. Her har ingen av bostedsl\u00f8sningene i utgangspunktet forrang eller fremst\u00e5r som normen. I dette tilfelle mener LDO at loven ikke skal legge f\u00f8ringer p\u00e5 forhandlingene mellom foreldrene fordi det vil v\u00e6re store forskjeller i hvert enkelt tilfelle om hvilken bostedsl\u00f8sning som er best for barnet. Hvert tilfelle m\u00e5 derfor vurderes konkret. Derfor b\u00f8r alle bostedsl\u00f8sninger fremst\u00e5 som like legitime etter loven.<\/p>\n

          Men LDO st\u00f8tter departementets forslag i alternativ I om \u00e5 \u00abendre ordlyden i bl. \u00a7 36, slik at delt bosted kommer som f\u00f8rste eksempel p\u00e5 bostedsordninger foreldrene kan velge. Dette kan i praksis gj\u00f8re foreldrene mer oppmerksomme p\u00e5 denne muligheten.\u00bb (H\u00f8ringsnotatet s. 66). LDO st\u00f8tter at delt bosted nevnes som f\u00f8rste eksempel i lovteksten, selv om dette ikke inneb\u00e6rer en endring av rettstilstanden.<\/p>\n

          Mange velger i dag delt bosted og antallet er stigende. I dag velger 25% \u00e5 ha delt bosted. Det er i tr\u00e5d med utviklingen der fedre er mer involvert i det daglige omsorgsansvaret. Tallene viser at fedres \u00f8kte omsorgsinnsats gir \u00abresultater\u00bb i bostedsavtalene, og slik vi leser tallene er det en bevegelse p\u00e5 omr\u00e5det som tar opp i seg nye og \u00f8nskede omsorgsm\u00f8nstre for menn og kvinner. Ombudet mener at det \u00e5 nevne delt bosted f\u00f8rst i lovteksten, kan bidra til at flere foreldre vurderer en slik l\u00f8sning.<\/p>\n

          Ombudet mener likevel at det vil v\u00e6re vanskelig \u00e5 ha delt omsorg som hovedregel etter loven, slik det er foresl\u00e5tt i alternativ II. Hvilken bostedsl\u00f8sning som er best for barnet, m\u00e5 som nevnt ovenfor, vurderes i hvert enkelte tilfelle. Ombudet understreker at begge forslagene fra departementet inneb\u00e6rer at foreldrene har avtalefrihet om bostedsl\u00f8sningen. Alternativ II vil imidlertid f\u00f8re til at resultatet blir delt bosted, der foreldrene ikke kommer til enighet. Etter v\u00e5rt syn fremst\u00e5r det uheldig at resultatet i en konfliktsituasjon kan bli en bostedsl\u00f8sning som krever mye samarbeid mellom foreldrene. Vilk\u00e5rene for delt bosted som departementet foresl\u00e5r i alternativ II (barnet m\u00e5 v\u00e6re over 7 \u00e5r, foreldrene bor i n\u00e6rheten av hverandre, barnet slipper \u00e5 bytte skole eller barnehage og barnet \u00f8nsker delt bosted) viser ogs\u00e5, etter v\u00e5rt syn de praktiske og prinsipielle utfordringene som en hovedregel om delt bosted vil medf\u00f8re. Mange foreldre vil ha store problemer med \u00e5 bli enige om vilk\u00e5rene for delt bosted er oppfylt eller ikke.<\/p>\n

          5. Forslag om tiltak mot samv\u00e6rshindring<\/h2>\n

          5.1. Departementets forslag<\/h3>\n

          Departementet foresl\u00e5r \u00e5 styrke tvangsbot som virkemiddel og at reglene skal gj\u00f8res mer forst\u00e5elige og tilgjengelige for publikum| og de profesjonelle akt\u00f8rene. Det foresl\u00e5s videre at Statens innkrevingssentral skal overta ansvaret for innkrevingen av tvangsb\u00f8ter etter barneloven.<\/p>\n

          For \u00e5 styrke mulighetene for mekling i saker om tvangsfullbyrdelse, foresl\u00e5s det \u00e5 lovfeste at dommere kan oppnevne en sakkyndig, og\/eller be om bistand fra familievernet til \u00e5 hjelpe partene til frivillig oppfyllelse av samv\u00e6ret.<\/p>\n

          5.2. Ombudets vurdering<\/h3>\n

          Etter ombudets syn har barnets rett og mulighet til samv\u00e6r med begge foreldrene to sider:<\/p>\n

            \n
          1. \n

            Det er i barnets interesse \u00e5 kunne knytte seg til og skape en god relasjon til begge foreldrene, s\u00e5fremt det ikke foreligger tungtveiende grunner til at samv\u00e6r b\u00f8r nektes. Departementet har redegjort grundig for dette og ombudet tiltrer departementets begrunnelse.<\/p>\n<\/li>\n

          2. \n

            I tillegg til \u00e5 styrke barnets tilknytning til begge foreldrene, vil ombudet fremheve at samv\u00e6r med begge foreldrene er et vesentlig element i m\u00e5lsettingen om likestilt foreldreskap. Begge foreldrene skal ha en aktiv omsorgsrolle for barnet, og lovgiver m\u00e5 derfor legge til rette for dette.<\/p>\n<\/li>\n<\/ol>\n

            Ombudet foresl\u00e5r at departementet presiserer innholdet i begrepene samv\u00e6rshindring- og sabotasje. Begrepene i seg selv kan tolkes dithen at bostedsforelderen hindrer samv\u00e6rsforelderen i \u00e5 m\u00f8te barnet. Etter ombudets syn b\u00f8r ogs\u00e5 situasjoner hvor samv\u00e6rsforeldre som ikke m\u00f8ter opp til fastsatt samv\u00e6r og eller klart kan klandres for at samv\u00e6r ikke gjennomf\u00f8res anses som samv\u00e6rshindring\/-sabotasje.<\/p>\n

            Slik ombudet ser det, er det riktig og viktig \u00e5 ha bestemmelser som \u00e5pner for sanksjoner mot den forelderen som hindrer at barnet og den andre forelderen kan ha samv\u00e6r. Slike hindringer kan v\u00e6re enten ved aktivt \u00e5 hindre dem i \u00e5 m\u00f8tes eller ved unnlatelser som har samme konsekvens.<\/p>\n

            Ombudet er enig med departementet i at dagens tvangsfullbyrdelsesregler ved samv\u00e6rshindring\/-sabotasje b\u00f8r tydeliggj\u00f8res. Slik ombudet ser det, er ikke dagens bestemmelser tilstrekkelig klare til at foreldrene n\u00f8dvendigvis kan forst\u00e5 innholdet i dem uten juridisk bistand. Dette kan v\u00e6re uheldig, da det b\u00f8r legges opp til at avtaler om samv\u00e6r og sanksjoner mot samv\u00e6rshindring b\u00f8r kunne utformes av foreldrene uten at tredjeparter trenger \u00e5 involveres.<\/p>\n

            Ombudet st\u00f8tter departementets forslag om \u00e5 opprette et tydelig og lett forst\u00e5elig sanksjonsregime mot samv\u00e6rshindring\/-sabotasje, og mener tvangsbot b\u00f8r v\u00e6re hovedregelen. Videre b\u00f8r prosessen forenkles, for eksempel ved at en samv\u00e6rsavtale eller rettskraftig avgj\u00f8relse om samv\u00e6r kan v\u00e6re tvangsgrunnlag for innkreving av tvangsbot, eller ved at en eventuell begj\u00e6ring om tvangsbot prioriteres av domstolene.<\/p>\n

            Videre er ombudet enig med departementet i at det kan v\u00e6re hensiktsmessig \u00e5 innf\u00f8re en ordning med samtaler og mekling i saker om tvangsfullbyrdelse. At foreldrene kan forhandle seg frem til en l\u00f8sning f\u00f8r tvangsmidler tas i bruk, gir bedre forutsetninger for \u00e5 kunne dempe en konflikt som ligger til grunn for samv\u00e6rshindring eller \u2013sabotasje. Det m\u00e5 v\u00e6re en forutsetning at rette myndighet tilrettelegger for at slik mekling kan finne sted uten un\u00f8dig opphold dersom samv\u00e6r hindres.<\/p>\n

            Departementet har videre foresl\u00e5tt at det skal kunne gis tvangsbot eller gjennomf\u00f8res trekk\/tilbakehold i barnebidraget ved samv\u00e6rshindring\/-sabotasje. Ombudet mener tvangsbot vil v\u00e6re det beste virkemiddelet av to grunner. For det f\u00f8rste, kan man sp\u00f8rre seg om trekk i eller tilbakehold av barnebidraget vil kunne ramme barnet indirekte. Dette fordi barnebidraget er ment \u00e5 dekke underholdskostnaden for barn og st\u00f8rrelsen p\u00e5 midlene som er tiltenkt barnets underhold vil derfor kunne p\u00e5virkes.<\/p>\n

            For det andre, var det, i f\u00f8lge tall fra NAV, per 30. juni 2015 60 788 menn som betalte barnebidrag, mens det kun var 5 372 kvinner som gjorde dette se fotnote 1 nederst i saken). Det er alts\u00e5 i underkant av 12 ganger flere menn enn kvinner som betaler barnebidrag. Ombudet g\u00e5r ikke videre inn p\u00e5 \u00e5rsakene til dette, men konstaterer at trekk eller tilbakehold i barnebidraget i all hovedsak kun vil ramme m\u00f8dre som hindrer eller saboterer samv\u00e6r.<\/p>\n

            Slik ombudet ser det, vil m\u00f8dre derfor risikere \u00e5 ha mer begrensede sanksjonsmuligheter overfor fedre som hindrer eller saboterer samv\u00e6r, enn motsatt, dersom trekk eller tilbakehold i barnebidrag er den prim\u00e6re sanksjonsmuligheten. Dette fordi det er liten grunn til \u00e5 tro at forelderen som mottar barnebidrag gir noen \u00f8konomisk motytelse til den bidragspliktige. Det kan derfor hevdes at trekk i eller tilbakehold av barnebidrag ikke i tilstrekkelig grad fremmer likestilt foreldreskap. Bruk av tvangsbot vil derfor i st\u00f8rre grad kunne realisere form\u00e5let om likestilt foreldreskap, gitt at tvangsboten settes til et niv\u00e5 som reelt sett oppleves p\u00f8nalt for den forelderen som hindrer eller saboterer samv\u00e6r. Ombudet mener at \u00f8konomiske sanksjoner mot forelderen vil v\u00e6re bedre egnet enn faktisk tvangsgjennomf\u00f8ring ved at barnet hentes, da sistnevnte sjelden vil v\u00e6re i barnets interesse.<\/p>\n

            Fotnoter<\/h2>\n

            1.https:\/\/www.nav.no\/no\/NAV+og+samfunn\/Statistikk\/Familie+-+statistikk\/Tabeller\/Bidragspliktige.+Kj%C3%B8nn+og+alder.+30.+juni+2006-2015.+Antall.422991.cms<\/span> (sist bes\u00f8kt 2. oktober 2015).<\/p>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

            15\/1328 Svar p\u00e5 forslag til endringer i barneloven Til Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til h\u00f8ringsbrev av 25.06.2015 fra Barne, likestillings- og inkluderingsdepartementet om forslag til endringer i barneloven for \u00e5 fremme likestilt foreldreskap. 1. Innledning LDOs m\u00e5l er at kvinner og menn skal oppn\u00e5 reell likestilling p\u00e5 sentrale samfunnsomr\u00e5der. Ett slikt […]<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[28],"class_list":["post-16208","ldo-hearing","type-ldo-hearing","status-publish","hentry","ldo-archive-year-28"],"yoast_head":"\n15\/1328 Svar p\u00e5 forslag til endringer i barneloven for \u00e5 fremme likestilt foreldreskap - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2016-151328-svar-pa-forslag-til-endringer-i-barneloven-for-a-fremme-likestilt-foreldreskap\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"15\/1328 Svar p\u00e5 forslag til endringer i barneloven for \u00e5 fremme likestilt foreldreskap - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"15\/1328 Svar p\u00e5 forslag til endringer i barneloven Til Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til h\u00f8ringsbrev av 25.06.2015 fra Barne, likestillings- og inkluderingsdepartementet om forslag til endringer i barneloven for \u00e5 fremme likestilt foreldreskap. 1. Innledning LDOs m\u00e5l er at kvinner og menn skal oppn\u00e5 reell likestilling p\u00e5 sentrale samfunnsomr\u00e5der. Ett slikt […]\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2016-151328-svar-pa-forslag-til-endringer-i-barneloven-for-a-fremme-likestilt-foreldreskap\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"20 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2016-151328-svar-pa-forslag-til-endringer-i-barneloven-for-a-fremme-likestilt-foreldreskap\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2016-151328-svar-pa-forslag-til-endringer-i-barneloven-for-a-fremme-likestilt-foreldreskap\/\",\"name\":\"15\/1328 Svar p\u00e5 forslag til endringer i barneloven for \u00e5 fremme likestilt foreldreskap - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2016-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2016-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2016-151328-svar-pa-forslag-til-endringer-i-barneloven-for-a-fremme-likestilt-foreldreskap\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2016-151328-svar-pa-forslag-til-endringer-i-barneloven-for-a-fremme-likestilt-foreldreskap\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2016-151328-svar-pa-forslag-til-endringer-i-barneloven-for-a-fremme-likestilt-foreldreskap\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"H\u00f8ringer\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-hearing\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"15\/1328 Svar p\u00e5 forslag til endringer i barneloven for \u00e5 fremme likestilt foreldreskap\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"15\/1328 Svar p\u00e5 forslag til endringer i barneloven for \u00e5 fremme likestilt foreldreskap - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2016-151328-svar-pa-forslag-til-endringer-i-barneloven-for-a-fremme-likestilt-foreldreskap\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"15\/1328 Svar p\u00e5 forslag til endringer i barneloven for \u00e5 fremme likestilt foreldreskap - Arkiv","og_description":"15\/1328 Svar p\u00e5 forslag til endringer i barneloven Til Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til h\u00f8ringsbrev av 25.06.2015 fra Barne, likestillings- og inkluderingsdepartementet om forslag til endringer i barneloven for \u00e5 fremme likestilt foreldreskap. 1. Innledning LDOs m\u00e5l er at kvinner og menn skal oppn\u00e5 reell likestilling p\u00e5 sentrale samfunnsomr\u00e5der. Ett slikt […]","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2016-151328-svar-pa-forslag-til-endringer-i-barneloven-for-a-fremme-likestilt-foreldreskap\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"20 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2016-151328-svar-pa-forslag-til-endringer-i-barneloven-for-a-fremme-likestilt-foreldreskap\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2016-151328-svar-pa-forslag-til-endringer-i-barneloven-for-a-fremme-likestilt-foreldreskap\/","name":"15\/1328 Svar p\u00e5 forslag til endringer i barneloven for \u00e5 fremme likestilt foreldreskap - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2016-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2016-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2016-151328-svar-pa-forslag-til-endringer-i-barneloven-for-a-fremme-likestilt-foreldreskap\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2016-151328-svar-pa-forslag-til-endringer-i-barneloven-for-a-fremme-likestilt-foreldreskap\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2016-151328-svar-pa-forslag-til-endringer-i-barneloven-for-a-fremme-likestilt-foreldreskap\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"H\u00f8ringer","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-hearing"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"15\/1328 Svar p\u00e5 forslag til endringer i barneloven for \u00e5 fremme likestilt foreldreskap"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing\/16208"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-hearing"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing\/16208\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=16208"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=16208"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}