{"id":16215,"date":"2011-01-01T00:00:00","date_gmt":"2011-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/hoyringar\/2011-horingssvar-til-nou-201114-bedre-integrering\/"},"modified":"2011-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2011-01-01T00:00:00","slug":"2011-horingssvar-til-nou-201114-bedre-integrering","status":"publish","type":"ldo-hearing","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2011-horingssvar-til-nou-201114-bedre-integrering\/","title":{"rendered":"H\u00f8ringssvar til NOU 2011:14 Bedre integrering"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n<\/header>\n
\n
\n

Det vises til Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementets (BLD) h\u00f8ringsbrev av 28.06.2011 vedr\u00f8rende NOU 2011:14 Bedre integrering. <\/p>\n<\/section>\n

\n

Likestillings- og diskrimineringsombudet (heretter ombudet) har som mandat \u00e5 arbeide for likestilling og mot diskriminering p\u00e5 grunnlag av kj\u00f8nn, etnisitet, religion mv, alder, seksuell orientering og nedsatt funksjonsevne og h\u00e5ndhever diskrimineringslovgivningen p\u00e5 disse omr\u00e5dene.<\/p>\n

Ombudet har ogs\u00e5 tilsynsansvar i forhold til at norsk rett og forvaltingspraksis samsvarer med de forpliktelsene Norge har etter FNs rasediskrimineringskonvensjon og FNs kvinnekonvensjon<\/span>.<\/p>\n

Ombudet vil ber\u00f8mme utvalget for en grundig gjennomgang av muligheter og utfordringer knyttet til et flerkulturelt Norge. Ombudet er ogs\u00e5 positiv til at utvalget b\u00e5de p\u00e5peker verdien av like muligheter (sjanselikhet) og resultatlikhet. Denne tiln\u00e6rmingen \u00e5pner for at integrering og inkludering sees som en toveisprosess, der b\u00e5de majoriteten og minoritetene har et ansvar for \u00e5 sikre at alle i Norge har de samme mulighetene, rettighetene og pliktene. Ombudet er enig i at det b\u00f8r stilles klare krav til nasjonale og lokale myndigheters integrerings- og inkluderingspolitikk gjennom et fokus p\u00e5 systematisering av resultatstyring og \u2013m\u00e5ling av eksisterende tiltak og politikk knyttet til integrering og inkludering.<\/p>\n

Samtidig vil ombudet p\u00e5 generelt grunnlag p\u00e5peke viktigheten av \u00e5 anerkjenne at det i noen grupper alltid vil v\u00e6re st\u00f8rre utfordringer mht deltakelse p\u00e5 de ulike arenaer utredningen tar for seg. <\/p>\n

Ombudet vil ogs\u00e5 benytte anledningen til \u00e5 understreke betydningen av utvalgets forslag om en bedre oppf\u00f8lging av sektoransvarsprinsippet. Dette prinsippet anerkjenner at utfordringer krever innsats i alle sektorer og p\u00e5 alle niv\u00e5er, b\u00e5de med hensyn til regelverk, forvaltning og tjenesteyting.<\/p>\n

I h\u00f8ringsbrevet ber BLD om innspill fra h\u00f8ringsinstansene om hvilke omr\u00e5der som b\u00f8r ha politisk prioritet. Ombudet forst\u00e5r behovet, men \u00f8nsker samtidig \u00e5 p\u00e5peke at komplekse problemstillinger som behandles i utredningen krever innsats p\u00e5 flere samfunnsomr\u00e5der samtidig for et vellykket resultat. Dette viser ogs\u00e5 utvalgets utredning p\u00e5 en sv\u00e6rt god m\u00e5te. Derfor er det viktig \u00e5 anerkjenne overf\u00f8ringsverdien mellom de ulike tiltakene (p\u00e5 alle niv\u00e5er) knyttet til de ulike samfunnsomr\u00e5dene. Ombudet vil ogs\u00e5 understreke viktighetene av \u00e5 innta en interseksjonell tiln\u00e6ring til alle temaene behandlet i utredningen. For eksempel viser forskningen utvalget har g\u00e5tt gjennom, at kvinner kommer d\u00e5rligere ut enn menn p\u00e5 de fleste omr\u00e5der.<\/p>\n

Ombudet vil mht forslag om politiske prioriteringer gj\u00f8re dette under hvert tema. <\/p>\n

Levek\u00e5r i innvandrerbefolkningen<\/h1>\n

Utvalget refererer til maktutredningen som i 2003 ytret bekymring for at innvandrerbefolkningen var i ferd med \u00e5 bli en ny underklasse i Norge. Gjennomgangen til utvalget bekrefter denne bekymringen: nyere tall viser at ulike grupper med minoritetsbakgrunn er overrepresentert blant den delen av befolkningen som er under fattigdomsgrensen. Innvandrere er betydelig mer utsatt for vedvarende fattigdom enn befolkningen for \u00f8vrig. Manglende l\u00f8nnsinntekt er en viktig \u00e5rsak til fattigdom. <\/p>\n

Selv om \u00f8kt sysselsetting og bedre arbeidsforhold blant personer med innvandrerbakgrunn er et m\u00e5l i seg selv, er det ogs\u00e5 viktig \u00e5 motarbeide fattigdom hos grupper som av ulike grunner st\u00e5r utenfor arbeidsmarkedet. Vi vet at innvandrere i h\u00f8yere grad enn majoritetsbefolkningen st\u00f8tes ut av arbeidslivet og blir mottagere av offentlige ytelser. Vi vet imidlertid for lite om \u00e5rsakene til dette. Ombudet anbefaler derfor at man i oppf\u00f8lgingen av denne utredningen og utredningen om velferd og migrasjon (NOU 2011:7), initierer tiltak for \u00e5 f\u00e5 \u00f8kt kunnskap om temaet. <\/p>\n

Det forskes relativt mye p\u00e5 kvinner som kommer til Norge gjennom gjenforening med mann med samme landbakgrunn. Samtidig ser vi at antall utenlandske kvinner som gifter seg med norske menn \u00f8ker. Utvalget p\u00e5peker at det er gjort lite forskning p\u00e5 denne gruppen kvinner og at vi derfor vet lite om deres levek\u00e5r. Ombudet anbefaler at det prioriteres \u00e5 f\u00e5 mer kunnskap om denne gruppen innvandrerkvinner. <\/p>\n

For \u00f8vrige temaer som omhandles i kapittel 5, vises til kommentarer under kapitelene om arbeid, utdanning, deltakelse og demokrati og fellesskap.<\/p>\n

Arbeid<\/h2>\n

Diskriminering i arbeidslivet<\/h3>\n

Utvalget p\u00e5peker at deler av arbeidsmarkedet der personer med innvandrerbakgrunn er h\u00f8yt representert, ogs\u00e5 er et arbeidsliv preget sosial dumping, mye midlertidige ansettelser, uryddige arbeidsforhold, d\u00e5rlig arbeidsmilj\u00f8, d\u00e5rlige l\u00f8nnsbetingelser, manglende overtidsbetaling og diskriminering av utenlandske arbeidstakere. <\/p>\n

Ombudet deler bekymringen om at innvandrere er overrepresentert i bransjer og yrker med d\u00e5rlige arbeidsvilk\u00e5r. I tillegg mottar ombudet henvendelser fra enkeltpersoner som opplever seg usaklig forskjellsbehandlet og diskriminert av sin arbeidsgiver. Henvendelsene til ombudet omfatter alle deler av arbeidslivet, i b\u00e5de privat og offentlig sektor. Henvendelser til ombudet om opplevd diskriminering og usaklige forskjellsbehandling bekrefter de funnene det vises til i utvalgets utredning. <\/p>\n

Ombudet st\u00f8tter utvalgets forslag om \u00f8kt kunnskap og dokumentasjon om diskrimineringens art, omfang og \u00e5rsaker. Ombudet vil understreke viktigheten av at forskning og annen utredning om disse temaene m\u00e5 ha et interseksjonelt perspektiv. Norge har et sv\u00e6rt kj\u00f8nnsdelt arbeidsmarked preget av lavere status, lavere l\u00f8nn og h\u00f8yere forekomst av ufrivillig deltid i de kvinnedominerte yrkene. Kvinner med minoritetsbakgrunn kan derfor oppleve utfordringer b\u00e5de som minoritet og som kvinne. I tillegg vil ogs\u00e5 alder og funksjonsevne ha betydning for hvilke erfaringer en gj\u00f8r seg i m\u00f8tet med arbeidslivet. For mer om tiltak for likestilling og mot diskriminering, se avsnittet om aktivitets- og redegj\u00f8relsespliktene. <\/p>\n

Kvinner og migrasjon<\/h3>\n

De siste ti\u00e5rene har antall kvinner som migrerer fra fattige land til den rike delen av verden \u00f8kt betraktelig. Det snakkes om en feminisering av migrasjon, og begrep som \u201ddet nye tjenerskapet\u201d refererer til kvinner som jobber som hushjelper og au pairer i private husholdninger. Ogs\u00e5 i Norge benytter stadig flere seg av tjenester som husvask og pass av egne barn. Denne delen av arbeidsmarkedet preges av sv\u00e6rt lav l\u00f8nn og frav\u00e6r av arbeidstakerrettigheter. Blant annet p\u00e5 grunn av norsk innvandringspolitikk (kvinnene f\u00e5r ikke arbeidstillatelse som hushjelper), bruker nordmenn au pair ordningen for \u00e5 skaffe seg det som i realiteten er en hushjelp p\u00e5 fulltid. De fleste kvinnene som kommer hit under dekke av au pair ordningen, kommer fra Filippinene og Polen. <\/p>\n

Ombudet mener myndighetene m\u00e5 regulere denne delen av arbeidsmarkedet. Pr i dag brukes au pair ordningen til \u00e5 skaffe norske hushold billig arbeidskraft fra kvinner i fattige land. Disse kvinnene eksisterer i den ytterste randsonen i norsk arbeidsmarked og er s\u00e5ledes sv\u00e6rt s\u00e5rbare for utnytting og diskriminering. <\/p>\n

N\u00e5r det gjelder utvikling og iverksetting av tiltak rettet inn mot denne gruppen vil ombudet minne om forskningsprosjektet ved NTNU \u201dKj\u00f8p\u201d og \u201dsalg\u201d av likestilling. Feminisert migrasjon og kj\u00f8nnslikestilling i dagens Norge. Myndighetene kan ha som utgangspunkt for dette arbeidet Europaparlamentets resolusjon om normalisering av husarbeid innenfor den uformelle sektoren . Ombudet mener tiltak inn mot denne gruppen kvinnelige arbeidsmigranter b\u00f8r gis politisk prioritet.<\/p>\n

Sosial dumping<\/h3>\n

Ombudet vil p\u00e5peke myndighetenes ansvar for \u00e5 sikre at den generelle arbeidslivspolitikken analyseres p\u00e5 bakgrunn av resultater for alle grupper som er omfattet av diskrimineringsvernet. <\/p>\n

Ombudet er positiv til at utvalget \u00f8nsker \u00e5 legge st\u00f8rre vekt p\u00e5 resultatlikhet, i tillegg til sjanselikhet. For at denne strategien skal lykkes er det samtidig vesentlig at resultatlikhet ikke bare m\u00e5ler deltakelse i arbeidslivet. For \u00e5 kunne si noe om likestilling og diskriminering i arbeidslivet, m\u00e5 en ogs\u00e5 m\u00e5le tilgang p\u00e5 indikatorene for det gode arbeidsliv. Dette kan defineres som \u00f8konomisk uavhengighet, trygge ansettelsesforhold og et trygt arbeidsmilj\u00f8. Den helhetlige reguleringen av arbeidslivet m\u00e5 derfor ogs\u00e5 ha konkrete m\u00e5l om at det ikke skal v\u00e6re store etniske skiller i arbeidstakeres generelle rettighetssituasjon. <\/p>\n

N\u00e5r en utvikling i arbeidslivet hvor ansatte i sektorer som for eksempel renholdsbransjen presses b\u00e5de n\u00e5r det gjelder l\u00f8nn, ansettelsesforhold og arbeidsmilj\u00f8 og dette sammenfaller med overrepresentasjon av ansatte med innvandrerbakgrunn og kvinner er dette forhold som m\u00e5 defineres som manglende resultatlikhet. Vi viser ogs\u00e5 til at kvinner med innvandrerbakgrunn er i flertall i gruppen med vedvarende lavinntekt. S\u00e6rskilte tiltak rettet mot de utsatte bransjene vil derfor v\u00e6re b\u00e5de n\u00f8dvendig og riktig for \u00e5 beskytte de ansatte mot utnytting og for \u00e5 bedre deres rettighetssituasjon i arbeidsmarkedet. Det vil ogs\u00e5 v\u00e6re en forutsetning for at arbeidslivet skal fungere som en integreringsarena. <\/p>\n

LDO h\u00e5ndhever diskrimineringslovverket for arbeidslivet og anerkjenner at dette ikke kan l\u00f8se resultatulikhet som ligger mellom bransjer eller sektorer. I en klagebasert prosess kreves det ofte at en skal sammenlikne seg med en annen i samme eller tilsvarende situasjon for \u00e5 dokumentere at en kommer d\u00e5rligere ut. Hvis de d\u00e5rlige arbeidsforholdende gjelder for alle i virksomheten eller i hele bransjen, vil det v\u00e6re vanskelig \u00e5 finne en som kommer bedre ut \u00e5 sammenlikne med. <\/p>\n

Arbeidsgiveres aktivitets- og redegj\u00f8relsesplikt for likestilling er et godt virkemiddel for \u00e5 forebygge diskriminering, men den gjelder kun i den enkelte virksomhet. I tillegg er de delene av arbeidslivet som preges av d\u00e5rlige arbeidsvilk\u00e5r, nettopp de som ikke f\u00f8lger opp statlige p\u00e5legg. <\/p>\n

Som en del av offentlige myndigheters aktivitetsplikt er det er derfor viktig at den statlige arbeidslivspolitikken ogs\u00e5 har konkrete m\u00e5l om resultatlikhet for diskriminerte grupper og sikrer regulering og tilsyn tilpasset utfordringene som beskrevet over. Dette ansvaret ligger hos Arbeidsdepartementet som sektormyndighet og b\u00f8r forankres i trepartssamarbeidet. LDO er derfor positive til m\u00e5lrettede tiltak mot sosial dumping, og tiltak rettet generelt inn mot den delen av arbeidsmarkedet hvor det avdekkes svak rettighetssituasjon og stor resultatulikhet. Vi mener at denne typen tiltak b\u00f8r gis politisk prioritet.<\/p>\n

Ombudet mener ogs\u00e5 det er n\u00f8dvendig med et forsterket fokus p\u00e5 innvandrerbefolkningen i arbeidet med inkluderende arbeidsliv i IA- avtalen.<\/p>\n

Aktivitets- og redegj\u00f8relsesplikten<\/h3>\n

Utvalgets forslag til m\u00e5l, strategier og tiltak mot diskriminering i arbeidslivet presentert i utredningens punkt 6.8.4. har en svakhet ved at fokuset i hovedsak er p\u00e5 \u00e5 hindre diskriminering. Det \u00e5 fremme likestilling som er hovedform\u00e5let med aktivitetsplikten, dr\u00f8ftes lite. I arbeidet for \u00e5 hindre diskriminering vil en ha st\u00f8rre fokus p\u00e5 enkelthendelser og omr\u00e5der der diskrimineringsfaren er kjent. <\/p>\n

I arbeidet for \u00e5 fremme likestilling kreves det et systematisk arbeid hvor en p\u00e5 bakgrunn av resultatlikhet mellom ulike grupper kartlegger \u00e5rsaker og iverksetter tiltak. Dette vil v\u00e6re en kontinuerlig prosess og krever systematikk og klare ansvarsforhold. <\/p>\n

Graverutvalget begrunner behovet for aktivitetsplikt p\u00e5 denne m\u00e5ten: <\/p>\n

Praksis og organisasjonskultur kan ha diskriminerende virkning som arbeidsgiver ikke n\u00f8dvendigvis er bevisst p\u00e5, og som kan v\u00e6re vanskelig for arbeidstaker \u00e5 identifisere og konkretisere som en diskrimineringssak i enkelttilfeller. Nettopp derfor er det av stor betydning at arbeidsgiver foretar en egenaktivitet med \u00e5 kartlegge hvordan praksis og organisasjonsstruktur virker for ulike grupper ansatte. ( 17.2.5.1 Behovet for aktive tiltak).<\/p>\n

Ombudet mener det er denne type systematikk som er n\u00f8dvendig for \u00e5 \u00f8ke arbeidslivets integreringsevne og st\u00f8rre grad av resultatlikhet. Et systematisk arbeid m\u00e5 drives i de prosessene som skal endres. Derfor b\u00f8r arbeidsgiver v\u00e6re ansvarlig for at plikten f\u00f8lges opp i hele virksomheten. Det er samtidig behov for en direkte ansvarliggj\u00f8ring av ledere for mangfoldsresultatene innenfor sitt ansvarsomr\u00e5de enten det gjelder rekruttering, forfremmelse, l\u00f8nns- og arbeidsforhold, utviklingsmuligheter og beskyttelse mot trakassering. <\/p>\n

En fordel med \u00e5 tydeliggj\u00f8re arbeidsgivernes helhetlige ansvar for likestilling i alle de personalpolitiske prosessene, vil v\u00e6re at de i st\u00f8rre grad vil ha en egeninteresse i \u00e5 v\u00e6re p\u00e5drivere for inkludering av likestillings-, diskriminerings- og mangfoldskunnskap i lederoppl\u00e6ring og reguleringen av arbeidslivet b\u00e5de i lov- og avtaleverk. <\/p>\n

I tr\u00e5d med Graverutvalgets innstilling ser ombudet behov for at innholdet i plikten utdypes i forskrift og at oppl\u00e6ring p\u00e5 lik linje med HMS-oppl\u00e6ringen forskriftfestes.<\/p>\n

Ombudet er p\u00e5 denne bakgrunn kritisk til forslaget til at oppf\u00f8lging av likestillingsarbeidet skal legges inn i HMS-arbeidet. \u00c5rsaken er at aktivitetspliktens omfang er mye videre enn HMS-arbeidet. Aktivitetsplikten omfatter bl.a. rekruttering og l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r som tradisjonelle avtalefestete og\/eller underlagt arbeidsgiver sin styringsrett. Denne problemstillingen er ikke dr\u00f8ftet i innstillingen og ombudet frykter at konsekvensen kan v\u00e6re at ansvaret for likestilling blir uklart og mangfoldsarbeidet med rekruttering og l\u00f8nnsforhandlinger blir svekket. <\/p>\n

Ombudet st\u00f8tter derfor ikke utvalgets forslag om \u00e5 legge aktivitets- og rapporteringspliktene inn under HMS-arbeidet. Det betyr ikke at vi er uenige med utvalget i at diskriminering og arbeidsmilj\u00f8 er n\u00e6rt knyttet sammen. Derfor har vi tidligere p\u00e5pekt overfor Arbeidsdepartementet at oppl\u00e6ring om diskriminering burde inn i den lovp\u00e5lagte HMS-oppl\u00e6ringen. <\/p>\n

Ombudet st\u00f8tter utvalgets forslag om \u00e5 utvide aktivitets- og rapporteringspliktene til \u00e5 gjelde alle arbeidsgivere. <\/p>\n

Utdanning<\/h2>\n

Generelle kommentarer<\/h3>\n

Ombudet \u00f8nsker \u00e5 ber\u00f8mme utvalget for at det gjennomg\u00e5ende understreker at det norske samfunnet skal ha som m\u00e5l at b\u00e5de majoritets- og minoritetsspr\u00e5klige skal m\u00f8tes med de samme ambisjonene med hensyn til l\u00e6ringsutbytte i oppl\u00e6ringssystemet. En realisering av denne ambisjonen fordrer tilsvarende ambisi\u00f8se politiske tiltak, noe ombudet mener utvalgets utredning bidrar positivt til. Utvalget poengterer blant annet n\u00f8dvendigheten av at det flerkulturelle perspektivet gjennomsyrer alle aspekter ved og niv\u00e5er i oppl\u00e6ringssystemet.<\/p>\n

Utvalget foresl\u00e5r tiltak som skal kompensere for blant annet manglende spr\u00e5kbeherskelse blant noen grupper barn. Ombudet mener det b\u00e5de er viktig og riktig at utvalget samtidig understreker at to- og flerspr\u00e5klighet i skolen m\u00e5 anses som en viktig ressurs b\u00e5de for skolen, den enkelte og for samfunnet som s\u00e5dan.<\/p>\n

Ombudet st\u00f8tter videre Kaldheimutvalgets forslag om \u00e5 revidere oppl\u00e6ringsloven (for mer: se ombudets h\u00f8ringssvar til NOU 2010:7 Mangfold og mestring ; heretter referert til som \u00d8stbergutvalget). Dette for \u00e5 sikre at alle i Norge f\u00e5r realisert sine rettigheter om et likeverdig oppl\u00e6ringstilbud med utgangspunkt i den enkeltes behov. Ombudet st\u00f8tter ogs\u00e5 at oppl\u00e6ringsloven vurderes opp mot b\u00e5de introduksjonsloven og diskrimineringsloven. <\/p>\n

Det er et uttalt m\u00e5l at skolen skal bidra til \u00e5 kompensere for foreldres utdanningsniv\u00e5 og sosiale bakgrunn. B\u00e5de Kaldheimutvalget og \u00d8stbergutvalget har p\u00e5pekt at det pr i dag er manglende kunnskap om eksisterende regelverk hos skoleeiere og skoleledere, manglende etterlevelse av regelverket og en betydelig variasjon i kvaliteten p\u00e5 oppl\u00e6ringstilbudene som gis i kommunene. Som utvalget p\u00e5peker, er situasjonen i dag at elever med innvandrerbakgrunn kan oppleve \u00e5 f\u00e5 rettighetene og mulighetene sine redusert gjennom svakheter ved undervisning, feildiagnostisering og annen usakelig forskjellsbehandling.<\/p>\n

Dersom utfordringene og manglene ved dagens oppl\u00e6ringstilbud ikke utbedres gjennom m\u00e5lrettede og effektive tiltak, vil dette i praksis bety at store grupper i det norske samfunnet ikke f\u00e5r realisert sine rettigheter etter oppl\u00e6ringsloven og introduksjonsloven, noe som i sin tur kan representere et brudd p\u00e5 diskrimingslovens form\u00e5lsparagraf, samt \u00a7 3a om myndighetenes aktivitetsplikt. <\/p>\n

I \u00a7 3a om myndighetenes aktivitetsplikt st\u00e5r det at:
\u201dOffentlige myndigheter skal arbeide aktivt, m\u00e5lrettet og planmessig for \u00e5 fremme lovens form\u00e5l\u201d.<\/p>\n

Lovens form\u00e5l er \u00e5 fremme likestilling, sikre like muligheter og rettigheter og \u00e5 hindre diskriminering p\u00e5 grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, spr\u00e5k, religion og livssyn.<\/p>\n

I sin tre\u00e5rige studie Etnisk mangfold i skolen. Det sakkyndige blikket (2005), om deltakelse i segregert spe\u00acsialundervisning, mener Joron Phil \u00e5 ha funnet at utredninger av mi\u00acnoritetselevers kunnskapsniv\u00e5 og oppl\u00e6ringsbehov ikke tar hensyn til migrasjonserfaringer, at elever har et annet morsm\u00e5l enn norsk og andre forhold som kan s\u00e6rkjenne en elev med minoritetsspr\u00e5klig bakgrunn. Eksempelvis peker hun p\u00e5 at det i utredning av minoritetsspr\u00e5klige elever benyttes kartleggingstester og -verkt\u00f8y som er utviklet for etnisk norske elever. <\/p>\n

Phil hevder at dette blant annet med\u00acf\u00f8rer at minoritetsspr\u00e5klige elever plasseres i segregert spesialunder\u00acvisning p\u00e5 sviktende grunnlag, noe som kan f\u00e5 sv\u00e6rt negative f\u00f8lger for et videre utdanningsl\u00f8p. Phil etterlyser blant annet en utdanning som kvalifiserer folk til \u00e5 utrede disse elevenes behov med utgangs\u00acpunkt i flerkulturelle situasjoner, tospr\u00e5klighet og spr\u00e5kutvikling i en flerkulturell kontekst. I ombudets supplerende rapport til Norges obligatoriske periodiske rapport til FNs rasediskrimineringskomit\u00e9 (CERD) , ba ombudet komiteen oppfordre staten til \u00e5 kvalitetssikre kartleggingsverkt\u00f8y som benyttes for elever med behov for tilrettelagt oppl\u00e6ring. <\/p>\n

Barnehage og andre tilbud i f\u00f8rskolealder<\/h3>\n

Ombudet st\u00f8tter utvalgets forslag om \u00e5 avvikle kontantst\u00f8tten. Som utvalget p\u00e5peker, st\u00e5r kontantst\u00f8tten gjennomsnittelig for en h\u00f8yere andel av innvandrerfamiliers samlede inntekt, enn hva som er tilfelle for befolkningen for \u00f8vrig. Fattigdom er i seg selv et hinder for likeverdig deltakelse p\u00e5 alle samfunnsarenaer, og fungerer s\u00e5nn sett som en vesentlig barriere for \u00f8kt integrering. Ombudet vil derfor understreke viktigheten av at en eventuell avvikling av kontantst\u00f8tten ikke bidrar til en ytterligere svekking av \u00f8konomien i familier som allerede befinner seg nederst i inntekstfordelingen. <\/p>\n

Fattigdomsbekjempelse og sosial utjevning er en forutsetning for \u00e5 n\u00e5 m\u00e5let om likestilling og inkludering. Ombudet mener derfor at myndighetene m\u00e5 garantere overgangsordninger som \u00f8konomisk kompenserer kontantst\u00f8tten for familier der kontantst\u00f8tten inng\u00e5r som en n\u00f8dvendig del av husholdets \u00f8konomi. <\/p>\n

Utvalget foresl\u00e5r at frigitte midler p\u00e5 grunn av utfasing av kontantst\u00f8tten skal brukes til gratis spr\u00e5kstimuleringstiltak for barn i f\u00f8rskolealder. Ombudet mener et tilbud om gratis spr\u00e5kstimuleringstiltak til barn i f\u00f8rskolealder er s\u00e5 viktig at det b\u00f8r vurderes uavhengig av utfasing av kontantst\u00f8tten. Manglende spr\u00e5kmestring utgj\u00f8r en betydelig barriere for elevers l\u00e6ringsutbytte i grunn- og videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring, samtidig som det er en av \u00e5rsakene til frafall i videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring. Forskning understreker ogs\u00e5 gjennomg\u00e5ende betydningen av tidlig intervenering for \u00e5 forhindre at spr\u00e5klige utfordringer svekker barns l\u00e6ringsutbytte i utdanningsl\u00f8pet. Derfor mener ombudet at gratis spr\u00e5kstimulering for alle barn i f\u00f8rskolealder b\u00f8r prioriteres. <\/p>\n

Ombudet ber ogs\u00e5 myndighetene om \u00e5 vurdere innf\u00f8ring av inntektsavhengig gratis kjernetid for familier som befinner seg nederst i inntektsfordelingen. Utvalget viser til at \u00e5 innf\u00f8re gratis kjernetid kun for noen barnefamilier kan ha en stigmatiserende effekt p\u00e5 dem ordningen omfatter. Ombudet mener allikevel dette b\u00f8r vurderes. Fordelingsutvalget viste i sin utredning at f\u00f8rskoletiltak ikke bare er viktige, men at de ogs\u00e5 kan v\u00e6re kostnadseffektive. Samtidig vil gratis kjernetid for alle barn i alderen 1 \u2013 6 \u00e5r utgj\u00f8re en betydelig kostnad. Dersom kostnadene knyttet til en innf\u00f8ring av gratis kjernetid for alle medf\u00f8rer at hele ordningen settes p\u00e5 vent i ubestemt tid, mener ombudet det b\u00f8r innf\u00f8res gratis kjernetid for alle barn mellom 1 \u2013 6 \u00e5r som bor i hushold med s\u00e6rlig svak \u00f8konomi. Dette kan sees som en utvidelse og forlengelse av dagens ordninger med maksimalpris og inntektsgradert foreldrebetaling. Ombudet \u00f8nsker ikke at barnehage skal v\u00e6re en plikt. Det vil si at foreldre som vil omfattes av tilbud til gratis kjernetid, selv kan velge og de \u00f8nsker \u00e5 benytte seg av tilbudet. <\/p>\n

For \u00f8vrige kommentarer til tiltak for minoritetsspr\u00e5klige barn i barnehager og andre f\u00f8rskoletilbud vises til v\u00e5rt h\u00f8ringssvar til NOU 2010:7.<\/p>\n

Grunnskolen og videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring<\/h3>\n

I ombudets rapport til CERD, pekes det p\u00e5 noen s\u00e6rlige utfordringer knyttet til resultatoppn\u00e5else og frafall blant minoritetsspr\u00e5klig ungdom.
Til tross for at rett til s\u00e6rskilt spr\u00e5koppl\u00e6ring er nedfelt i oppl\u00e6ringsloven, viser unders\u00f8kelser at det er knyttet en rekke utfordringer til realiseringen av disse rettighetene. I tillegg til manglende regeletterf\u00f8lgelse hos skoleeierne er det dokumentert en betydelig variasjon i kvaliteten p\u00e5 tilbudet om s\u00e6rskilt spr\u00e5koppl\u00e6ring rundt om i landet. <\/p>\n

I NOU 2010:7 p\u00e5pekes det at det er et betydelig behov for kom\u00acpetanseheving blant l\u00e6rere og skoleledere, PPT og den \u00f8vrige hjel\u00acpetjenesten for \u00e5 innfri minoritetsspr\u00e5klige elevers rettigheter etter oppl\u00e6ringsloven. <\/p>\n

Unders\u00f8kelser viser at ved siden av spr\u00e5k, er foreldres sosiale bakgrunn av stor betydning for elevers l\u00e6ringsutbytte (NOU 2010:7). Skolen har, blant annet gjennom Kunnskapsl\u00f8ftet, ansvar for \u00e5 kom-pensere for sosiale forskjeller. I tillegg viser forskning at forskjellene i l\u00e6ringsutbytte \u00f8ker utover i skolel\u00f8pet, noe som antyder at det fra politisk hold b\u00f8r prioriteres \u00e5 iverksette tiltak som retter seg inn mot f\u00f8rskolen (for barn b\u00e5de i og utenfor barnehager) og grunnskolen. Dette vil i sin tur ha positive konsekvenser for frafall i videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring.<\/p>\n

Utvalget forsl\u00e5r et innf\u00f8ringstilbud for elever som innvandrer til Norge rett f\u00f8r, eller i l\u00f8pet av, skolealder, samt en styrking av innsatsen for sent ankomne elever. Slike tiltak er sv\u00e6rt viktige fordi de retter seg mot elevgrupper som m\u00e5 sies \u00e5 v\u00e6re s\u00e6rlig s\u00e5rbare. Samtidig \u00f8nsker ombudet \u00e5 understreke at det gjennomg\u00e5ende for hele utdanningsl\u00f8pet er av overordnet betydning at rettighetene som f\u00f8lger av oppl\u00e6ringsloven innfris for alle, og at vernet som f\u00f8lger av diskrimineringsloven ivaretas p\u00e5 alle niv\u00e5er i oppl\u00e6ringssystemet. Som utvalget p\u00e5peker, fordrer det en revidering av hele oppl\u00e6ringsloven, samt tiltak som sikrer en bedre regelforst\u00e5else og \u2013etterlevelse i alle kommuner og fylkeskommuner. Ombudet har ogs\u00e5 tidligere anbefalt at innholdet i aktivitets- og redegj\u00f8relsespliktene for utdanningssektoren presiseres, eventuelt gjennom en forskrift . <\/p>\n

Sett i lys av tilstandsbeskrivelsen over, st\u00f8tter ogs\u00e5 ombudet utvalgets forslag om \u00e5 gjennomf\u00f8re en helhetlig gjennomgang av oppl\u00e6ringsloven i et integreringsperspektiv . <\/p>\n

Ombudet anbefaler ogs\u00e5 at aktivitetsskoletilbudet gj\u00f8res gratis for alle, og at gratis leksehjelp inng\u00e5r som en del av ordningen i alle landets kommuner.<\/p>\n

Voksenoppl\u00e6ring og grunnleggende kvalifisering av nyankomne innvandrere
Ombudet st\u00f8tter utvalgets forslag om en gjennomgang av dagens oppl\u00e6ringstilbud for voksne med innvandrerbakgrunn. Videre st\u00f8tter vi forslaget om at det utvikles oppl\u00e6ringstilbud som tilrettelegger for den enkeltes behov mht til l\u00e6ring, men som ogs\u00e5 tar hensyn til den enkeltes livssituasjon, som for eksempel omsorgsansvar. <\/p>\n

For \u00e5 sikre reelle like rettigheter, ser ombudet det som s\u00e6rlig viktig at det utvikles og iverksettes spesialtilpasset l\u00e6ringsl\u00f8p for s\u00e6rlig s\u00e5rbare grupper, s\u00e5 som analfabeter og andre med s\u00e6rskilte l\u00e6rervansker uten utdanning. <\/p>\n

Grunnleggende norskoppl\u00e6ring for arbeidsinnvandrere mv.
Ombudet st\u00f8tter forslaget til utvalget om gratis norskoppl\u00e6ring for arbeidsinnvandrere og familiegjenforente til disse. Siden norskkunnskaper vektlegges som n\u00f8dvendig for deltakelse i arbeidsliv, mener vi det burde v\u00e6re en naturlig konsekvens at arbeidslivets krav m\u00e5 f\u00f8re til en rettighet for dem det gjelder.<\/p>\n

Introduksjonsprogrammet <\/h3>\n

Utvalget viser i sin utredning til forskning som avdekker at det er ulikheter i programtilbud mellom kvinner og menn, og at kvinner som deltar i programmet i mindre grad enn menn f\u00e5r tilbud om spr\u00e5kpraksis. I tillegg er det jevnt over en svakere m\u00e5loppn\u00e5else for kvinner enn for menn. Kvinner f\u00e5r ogs\u00e5 kun unntaksvis tilbud om ordin\u00e6r arbeidspraksisplass eller AMO-kurs. P\u00e5 grunn av manglende relevante tiltak og store omsorgsoppgaver, mottar noen kvinner i realiteten kun et deltidsprogram til tross for at dette strider mot introduksjonsloven. <\/p>\n

\u00c5 tilby kvinner et d\u00e5rligere tilbud enn menn kan ogs\u00e5 v\u00e6re i strid med likestillingslovens \u00a7 6 om lik rett til utdanning, som ogs\u00e5 m\u00e5 sees i lys av form\u00e5lsparagrafen i samme lov. I tillegg vil en slik praksis kunne v\u00e6re i strid med FNs kvinnekonvensjon. I denne st\u00e5r det at statene forplikter seg til \u201d\u00e5 sikre lik rett for kvinner og menn til \u00e5 dra nytte av alle \u00f8konomiske, sosial, kulturelle, sivile og politiske rettigheter\u201d. <\/p>\n

Videre st\u00e5r det i artikkel 10 at konvensjonspartene skal \u201dtreffe alle egnede tiltak for \u00e5 avskaffe diskriminering av kvinner, slik at de blir sikret de samme rettigheter som menn n\u00e5r det gjelder utdanning (..)\u201d.<\/p>\n

For \u00e5 bedre ivareta kvinners behov i introduksjonsprogrammet, st\u00f8tter ombudet utvalgets forslag om \u00e5 styrke introduksjonsordningen med permisjonsmuligheter. Videre st\u00f8tter ombudet forslag om yrkesretting og statlig tilsyn, samt at ordningens personkrets utvides til \u00e5 omfatte alle med permanent oppholdstillatelse i Norge. Ombudet mener dette tiltaket b\u00f8r gis politisk prioritet. Ombudet mener videre at introduksjonsordningen med fordel kunne utvides som en individuell rettighet til kvalifisering og utdanning til alle med lovlig opphold, slik at personkretsen ogs\u00e5 omfatter de med midlertidig opphold. En individuell rettighetsfesting for alle med lovlig opphold vil ogs\u00e5 kunne bidra positivt til \u00e5 fremme st\u00f8rre grad av fleksibilitet og individuell tilrettelegging av tiltakene. <\/p>\n

Bedre bruk av innvandreres medbrakte kompetanse <\/h3>\n

Utvalget viser til at personer med innvandrerbakgrunn i st\u00f8rre grad enn andre arbeidstakere er overkvalifisert for den jobben de har. Diskriminering i arbeidslivet kan v\u00e6re en \u00e5rsak til dette. Samtidig har dette ogs\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re med at arbeidsgivere i for liten grad er i stand til \u00e5 nyttiggj\u00f8re seg den ressursen personer med innvandrerbakgrunn representerer. I tillegg til disse to barrierene for likestilling i arbeidslivet, er det ogs\u00e5 utfordringer knyttet til godkjenning av innvandreres medbrakte kompetanse. Ombudet st\u00f8tter utvalgets anbefalinger og mener at arbeidet med en handlingsplan for vurdering og godkjenning av medbrakt utdanning, samt en utvikling av et registreringssystem for medbrakt kompetanse, b\u00f8r gis politisk prioritet.<\/p>\n

Ombudet vil ogs\u00e5 anbefale at \u00f8vrige tiltak rettet inn mot brukergruppen er gratis for alle. Dette for \u00e5 sikre at alle som omfattes av de ulike tilbudene f\u00e5r lik tilgang til disse. <\/p>\n

Demokrati og deltakelse. Formelle og uformelle integreringsarenaer <\/h1>\n

Om rettighetsinformasjon og deltakelse<\/h2>\n

Utvalget viser i sin utredning til at myndighetene kan tilrettelegge for og oppmuntre til deltakelse, samt forebygge barrierer for deltakelse (s. 456). De peker ogs\u00e5 p\u00e5 manglende informasjon som en barriere mot deltakelse p\u00e5 samfunnets ulike arenaer (s. 490). En forutsetning for likeverdig deltakelse er at alle i samfunnet har kunnskap om sine rettigheter. Kunnskap om rettigheter er ogs\u00e5 en forutsetning for \u00e5 kunne realisere og praktisere disse rettighetene. <\/p>\n

I forhold til retten til rettighetsinformasjon, har staten ikke bare en mulighet til, men ogs\u00e5 en plikt til \u00e5 gj\u00f8re rettighetsinformasjon tilgjengelig for sine borgere. Rett til rettighetsinformasjon er blant annet forankret i internasjonal kvinne- og menneskerettighetspolitikk med s\u00e6rlig vekt p\u00e5 FNs arbeid med \u00e5 styrke svake gruppers tilgang til deltakelse og ressurser i samfunnet, og er i FN sammenheng regnet som et viktig virkemiddel i fattigdomsbekjempelse. B\u00e5de Kvinnekonvensjonen, FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter og FNs konvensjon om \u00f8konomiske, sosiale og kulturelle rettigheter stiller alle krav til staters rettighetsprogrammer, som i utforming og implementering skal tilfredsstille fem krav: rettighetsinformasjon skal v\u00e6re tilgjengelig, forst\u00e5elig, aktuell, p\u00e5litelig og adekvat. <\/p>\n

En masteravhandling om retten til rettighetsinformasjon med fokus p\u00e5 minoritetskvinner , konkluderer med at:<\/p>\n

\u201dDe statlige rettighetsinformasjonstilbudene kan verken sammen eller hver for seg, sies \u00e5 dekke det eksisterende rettighetsinformasjonsbehovet og det foreligger s\u00e5ledes et gap mellom standardene og det faktiske tilbudet. Dette er s\u00e5ledes ikke i tr\u00e5d med prinsippet om tilgjenglig informasjon som menneskerettighetene stadfester.\u201d (s. 128)<\/p>\n

I 2010 arrangerte JURK, i samarbeid med LDO, en id\u00e9dugnad om retten til rettighetsinformasjon for minoritetskvinner. M\u00e5let for dugnaden var b\u00e5de \u00e5 f\u00e5 et bilde av situasjonen i dag, og hva som trengs av videre innsats for \u00e5 sikre at retten til rettighetsinformasjon overfor minoritetskvinner realiseres. 38 personer fra ulike organisasjoner\/virksomheter deltok p\u00e5 m\u00f8tet. Rapporten som ble utarbeidet i etterkant av id\u00e9dugnaden, bekrefter bildet som kom frem i Nordstr\u00f8ms avhandling: deltakerne erfarte av rettighetsinformasjonen er vanskelig tilgjengelig. Det ble vist til ulike \u00e5rsaker som omfattet blant annet spr\u00e5kbarrierer og det faktum at familiegjenforente til arbeidsinnvandrere ikke er omfattet av introduksjonsordningen, noe vi ogs\u00e5 har kommentert i dette h\u00f8ringssvaret under kapittel om utdanning. Alle deltakerne mente det var et stort behov for \u00e5 styrke arbeidet med retten til rettighetsinformasjon for kvinner. <\/p>\n

Disse funnene er s\u00e6rlig relevante med tanke p\u00e5 at utvalget viser til at minoritetskvinner er den mest underrepresenterte gruppen p\u00e5 ulike viktige samfunnsarenaer. I tillegg opplever mange minoritetskvinner \u00e5 motta et d\u00e5rligere tilpasset tilbud i oppl\u00e6ringssystemet, og er blant de mest utsatte gruppene i arbeidslivets randsone.<\/p>\n

I informasjonsplikten ligger et krav om \u00e5 ta hensyn til borgernes ulike sosiale, kulturelle og spr\u00e5klige forutsetninger. Ombudet mener derfor det b\u00f8r prioriteres \u00e5 utarbeide en helhetlig og langsiktig handlingsplan for hvordan alle borgere kan sikres tilgang til rettighetsinformasjon p\u00e5 en m\u00e5te som realiserer deres rettigheter etter menneskerettighetskonvensjonene, og at handlingsplanen gjennomg\u00e5ende har et kj\u00f8nns- og etnisitetsperspektiv, ogs\u00e5 i interseksjonell forstand. Videre er det av vesentlig betydning at handlingsplanen synliggj\u00f8r og konkretiserer sektoransvarsprinsippet i utarbeiding av ulike nasjonale og lokale tiltak.<\/p>\n

Politikk<\/h2>\n

Utvalget viser til at ulike individuelle ressurser, s\u00e5 som utdanning og spr\u00e5k, har avgj\u00f8rende betydning for den politiske integreringen av innvandrere og norskf\u00f8dte med innvandrerforeldre. Ombudet \u00f8nsker \u00e5 benytte anledningen til \u00e5 belyse et annet aspekt som vi mener kan v\u00e6re vel s\u00e5 avgj\u00f8rende for i hvilken grad disse gruppene velger\/evner \u00e5 delta i det politiske liv. <\/p>\n

Den Europeiske kommisjon mot rasisme og intoleranse har i sin \u00e5rlige rapport vist til at rasisme og intoleranse i politikken ikke lenger kun kan knyttes til mer eller mindre marginaliserte politiske grupper i samfunnet. De viser i s\u00e5 henseende til h\u00f8yrepopulistiske partiers fremveks og suksess i en rekke land innen EU de siste \u00e5rene. Kommisjonen sl\u00e5r fast at juridiske midler alene ikke kan b\u00f8te p\u00e5 denne utviklingen. For \u00e5 motvirke det de ser som en trend i retning av offentlige debatter mellom politikere og politiske partier preget av rasisme og fremmedhat, foresl\u00e5r kommisjonen at politikere og politiske partier b\u00f8r f\u00f8lge et sett med etiske koder og slutte opp om en forpliktende \u201dgood practice\u201d. <\/p>\n

Denne trenden i politisk retorikk bekreftes ogs\u00e5 av nyere europeisk forskning: media og politikere har en tendens til \u00e5 fokusere p\u00e5 immigranter generelt, og unge immigranter spesielt, p\u00e5 en m\u00e5te som skaper en f\u00f8lelse av fremmedgjorthet og eksklusjon av de som omtales . Ombudet er, p\u00e5 linje med Den Europeiske kommisjon mot rasisme og intoleranse, bekymret for utviklingen av den politiske debatten i Norge. Ombudet har derfor de siste \u00e5rene invitert de politiske partiene til \u00e5 ta ansvar for at deres respektive valgkamp blir f\u00f8rt p\u00e5 en ansvarlig og inkluderende m\u00e5te ved \u00e5 underskrive p\u00e5 en erkl\u00e6ring om \u00e5 bidra til et valg fritt for diskriminering og fremmedfrykt. Ombudet har pekt p\u00e5 at partienes listekandidater har et ansvar for ikke \u00e5 skille ut og trakassere enkelte grupper for kortsiktig politisk gevinst, og oppfordrer partiene til \u00e5 opptre bevisst og med respekt for menneskeverdet i alle sine valgkampaktiviteter. Videre har ombudet oppfordret partiene til \u00e5 ta tak i stigmatiserende og diskriminerende uttalelser som rammer mennesker p\u00e5 grunn av etnisk eller religi\u00f8s tilh\u00f8righet, seksuell orientering, alder, funksjonsevne eller kj\u00f8nn.<\/p>\n

Ombudet har ogs\u00e5 i sin rapport til CEDAW p\u00e5pekt en trend i retning av en \u201dothering\u201d av kj\u00f8nnslikestillingssp\u00f8rsm\u00e5l blant de politiske partiene (og for s\u00e5 vidt i samfunnet for \u00f8vrig). Denne trenden kommer blant annet til uttrykk gjennom en, etter ombudets mening, utbredt forestilling om at hindre for likestilling i det norske samfunnet, og da s\u00e6rlig kj\u00f8nnslikestilling, kan forklares med det faktum at vi har en mer kulturelt sammensatt befolkning. Ulike former for kvinneundertrykking diskuteres etter ombudets mening, uforholdsmessig ofte i sammenheng med sp\u00f8rsm\u00e5l om innvandring og (mer eller mindre vellykket) integrering av minoritetsbefolkningen. <\/p>\n

For \u00e5 \u00f8ke den politiske deltakelsen hos personer med innvandrerbakgrunn mener ombudet, i tr\u00e5d med det utvalget vektlegger, at det er viktig \u00e5 iverksette tiltak som bidrar til \u00f8kt rekruttering av personer med innvandrerbakgrunn. For mange grupper med innvandrerbakgrunn vil det offentlige debattklimaet p\u00e5virke deltakelse i det politiske liv. Ombudet mener derfor at muligheten for \u00e5 utvikle en felles etisk plattform blant de politiske partiene av \u201dgood practice\u201d som beskrevet over, b\u00f8r diskuteres.<\/p>\n

Sivilt samfunn<\/h2>\n

Organisasjoner<\/h3>\n

Utvalget viser til at sivilsamfunnet er en viktig arena for integrering, og at deltakelse i sivilt samfunn kan bidra til styrket tilh\u00f8righet til storsamfunnet, og bidra positivt til \u201dden enkeltes utfoldelse, realisering og trivsel, og redusere isolasjon og passivitet\u201d (s. 465). Utredningen henviser til en studie som viser en positiv sammenheng mellom deltakelse i innvandrerorganisasjoner og bruken av stemmeretten. Ombudet har i sin CEDAW rapport ytret bekymring for det vi ser som en svekkelse av inkludering og konsultasjon med sivilt samfunn. I rapporten skriver ombudet:<\/p>\n

\u201dNr. 27 i Generell anbefaling 28 understreker statenes forpliktelse om \u00e5 s\u00f8rge for at frivillige kvinneorganisasjoner deltar i gjennomf\u00f8ringen av likestillingspolitikken. For \u00e5 n\u00e5 dette m\u00e5let, m\u00e5 det settes av ressurser for \u00e5 sikre at menneskerettighetsorganisasjoner og frivillige kvinne\u00acorganisasjoner er velinformert, i tilstrekkelig grad blir konsultert og generelt er i stand til \u00e5 spille en aktiv rolle i den innledende og p\u00e5f\u00f8lgende utviklingen av politikken.\u201d <\/p>\n

Ombudet viser til nyere forskning som p\u00e5peker at det i l\u00f8pet av de siste tjue \u00e5rene har v\u00e6rt en utvikling bort fra stats\u00acfeminisme kjennetegnet av et dynamisk forhold mellom staten og de frivillige kvinneorganisasjonene. Grunnet manglende ressurser er dagens situasjon preget av en utvikling av likestillingspoli\u00actikken som skjer ovenfra og ned p\u00e5 den ene siden, og p\u00e5 den andre av en marginalisering av kvinnebevegelsen. Som utvalget viser, vil en svekkelse av sivilt samfunn ogs\u00e5 kunne svekke deltakelse p\u00e5 andre viktige omr\u00e5der, s\u00e5 som valgdeltakelsen i minoritetsbefolkningen.<\/p>\n

Utvalget peker p\u00e5 at deltakelse i sivilsamfunnet blant annet utgj\u00f8r en kanal for politisk innflytelse (s. 465). Etter ombudets mening vil derfor manglende konsultasjon med de sivile akt\u00f8rene, s\u00e5 som minoritetskvinneorganisasjoner og andre innvandrerorganisasjoner, bidra til b\u00e5de d\u00e5rligere integrerings- og inkluderingstiltak og en svekket oppslutning om iverksatte tiltak fra gruppene tiltakene omfatter. Ombudet mener derfor det b\u00f8r v\u00e6re en politisk prioritering \u00e5 revitalisere det sivile samfunns rolle n\u00e5r det gjelder \u00e5 sette dagsorden for likestilling for \u00e5 sikre en tilstrekkelig informert politikk basert p\u00e5 prosesser som skjer nedenfra og opp.<\/p>\n

Kommentarer knyttet til tilskuddsordninger og forvaltningen av disse:
Ombudet er jevnlig i konsultasjon med minoritetsorganisasjonene. Vi har i den anledning mottatt bekymring om hvorvidt minoritetsorganisasjonene sikres \u00f8konomisk p\u00e5 en m\u00e5te som gj\u00f8r at de kan bidra som uavhengige faglige premissleverand\u00f8rer for forvaltningens forebyggende arbeid (for eksempel mot tvangsekteskap og kj\u00f8nnslemlestelse).<\/p>\n

Det er reist sp\u00f8rsm\u00e5l ved om direktoratets tildelingspraksis utgj\u00f8r en form for indirekte diskriminering, ved at samarbeidsavtaler og \u00f8konomiske forutsetninger prim\u00e6rt bidrar til \u00e5 styrke de store majoritetsorganisasjoner med svak minoritetsforankring, p\u00e5 bekostning av de sm\u00e5 organisasjonene med sterk minoritetsforankring. <\/p>\n

Ombudet har ikke tatt stilling til om dette inneb\u00e6rer en form for diskriminering, men ser at det kan v\u00e6re en effekt at minoritetsorganisasjoner reduseres til kunnskaps- og serviceleverand\u00f8r til offentlige myndigheter, uten at de samtidig kan v\u00e6re med \u00e5 definere premissene for det forebyggende arbeidet knyttet til ulike minoritetsgrupper. <\/p>\n

Gjennom tilskuddsordninger kan myndighetene p\u00e5virke deltakelse i sivilt samfunn. P\u00e5 den m\u00e5ten kan ogs\u00e5 myndighetene legge premissene for hvem som blir legitime representanter for de ulike gruppene i samfunnet. Minoritetsorganisasjoner fungerer som en kanal for politisk innflytelse. For \u00e5 fremme \u00f8kt deltakelse fra personer med innvandrerbakgrunn og sikre minoritetsbefolkningens \u201deierskap\u201d til egne erfaringer og behov, vil ombudet understreke viktigheten av at st\u00f8tte til og konsultasjon med sivilt samfunn rent faktisk gir rom for politisk innflytelse. Det er ogs\u00e5 av stor betydning \u00e5 forhindre at forvaltningen gjennom \u00f8konomiske og faglige f\u00f8ringer i realiteten undergraver sivilt samfunns reelle innflytelse p\u00e5 den inkluderings- og integreringspolitikken som utformes. <\/p>\n

Ombudet st\u00f8tter utvalgets forslag om \u00e5 etablere en statlig finansiert ordning med gratis \u201ddeltakelseskort\u201d for barn og unge fra fattige familier. Ombudet mener tiltaket b\u00f8r gis politisk prioritet. <\/p>\n

Fagbevegelse<\/h3>\n

Ombudet er bekymret for den lave organisasjonsgraden i de delene av arbeidsmarkedet som ogs\u00e5 i stor grad preges av relativt sett d\u00e5rlige arbeids \u2013 og l\u00f8nnsbetingelser. I tillegg til varehandel og hotell- og restaurantdrift, gjelder dette ogs\u00e5 for renholdsbransjen. Som utvalget har vist til i kapittel om arbeidsliv, er det i denne delen av arbeidslivet vi ogs\u00e5 finner en overvekt av kvinner og personer med innvandrerbakgrunn (se ogs\u00e5 v\u00e5re kommentarer om sosial dumping).<\/p>\n

Utvalget peker blant annet p\u00e5 viktigheten av \u00e5 \u00f8ke rekrutteringen av innvandrere til arbeidslivets organisasjoner. Ombudet vil i den sammenheng ogs\u00e5 understreke betydningen av at arbeidslivets parter styrker sin innsats for \u00e5 bekjempe sosial dumping og hindre ytterligere svekking av stillingsvernet (se eget om sosial dumping under), med p\u00e5f\u00f8lgende fattigdom og eksklusjon av gruppene som utsettes for dette. Ombudet mener videre at sentrale myndigheter har et s\u00e6rskilt ansvar for \u00e5 stoppe og reversere uviklingen av en underklasse som f\u00f8lger etniske og kj\u00f8nnede skillelinjer. <\/p>\n

Ombudet vil ogs\u00e5 minne om at arbeidslivets organisasjoner omfattes av en aktivitets- og rapporteringsplikt som arbeidsgivere. Ved siden av generelt rekrutteringsarbeid, vil derfor ombudet understreke viktigheten av at fagorganisasjoner ogs\u00e5 arbeider med mangfold og likestilling p\u00e5 en m\u00e5te som er i tr\u00e5d med aktivitets- og redegj\u00f8relsespliktene i likestillingsloven \u00a7 1a, diskrimineringsloven \u00a7 3a og i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 3. <\/p>\n

Idrett<\/h3>\n

I en rapport om likestilling og mangfold i idretten , peker ombudet p\u00e5 at b\u00e5de jenter og kvinner, personer med ikke-vestlig bakgrunn, og da s\u00e6rlig jenter og kvinner, og personer med nedsatt funksjonsevne er underrepresentert i norsk idrett. Dette gjelder b\u00e5de som ut\u00f8vere, trenere, ledere og dommere. Begrepet likestilling i denne sammenhengen viser til individets rett til likeverdig behandling tilpasset den enkeltes situasjon og behov, uavhengig av kj\u00f8nn, etnisitet, religion, alder, funksjonsevne eller seksuell orientering.<\/p>\n

Skal man lykkes med likestillings- og mangfoldsarbeid i idretten, er det viktig at arbeidet forankres i alle ledd for \u00e5 unng\u00e5 at arbeidet gj\u00f8res avhengig av ildsjeler. I tillegg fordrer det en parallell innsats p\u00e5 f\u00f8lgende omr\u00e5der: integrering, rekruttering, tilrettelegging, samt forebygging og h\u00e5ndtering av hets og trakassering. Ombudet er derfor positive til utvalgets forslag som omhandler disse omr\u00e5dene, og mener at tiltak som adresserer grupper som er s\u00e6rlig underrepresentert gis prioritet. I den anledning vil ombudet igjen minne om betydningen av \u00e5 se p\u00e5 interseksjonell diskriminering (her viser tall at b\u00e5de kj\u00f8nn, etnisitet og nedsatt funksjonsevne b\u00e5de hver for seg og i kombinasjon spiller inn mht deltakelse) i valg av tiltak og metodisk tiln\u00e6rming. <\/p>\n

Media<\/h3>\n

Utvalget refererer til unders\u00f8kelser som viser at innvandring og integrering f\u00e5r stor plass i media, og at omtale av muslimer og islam dominerer. Det meste av denne dekningen (over 70 %) har en problemorientering. <\/p>\n

I ombudets rapport til CEDAW omtales blant annet medieskapte kj\u00f8nnsstereotypier, og betydningen disse kan ha for den enkeltes oppfatning av seg selv og av sine omgivelser. En mediefremstilling av innvandrerbefolkningen preges til tider av en form for demonisering av minoritetsmenn, en offerliggj\u00f8ring av minoritetskvinner og en inndeling av borgerne i grupper definert som \u201doss\u201d og \u201dde andre\u201d. Dette kan vanskelig tenkes \u00e5 bidra positivt til innvandrerbefolkningens integrering i og tilh\u00f8righet til det norske storsamfunnet. I tillegg vil ulike debattarenaer som i stor grad preges av hets og trakassering av ulike minoritetsgrupper, kunne bidra til ytterligere marginalisering og ekskludering av de som rammes. Dette kan i sin tur svekke deltakelse og forringe den reelle ytringsfriheten til utsatte grupper i samfunnet.<\/p>\n

\u201dV\u00e6r varsom\u201d plakaten er en viktig etisk rettesnor for pressen. Ombudet st\u00f8tter derfor utvalgets forslag til strategi om at medienes redaksjoner b\u00f8r g\u00e5 gjennom redakt\u00f8rplakater og \u201dV\u00e6r varsom\u201d plakaten med tanke p\u00e5 inkludering og mangfold. Ombudet foresl\u00e5r i den sammenheng at pressen legger til en formulering i eksisterende \u201dV\u00e6r varsom\u201d plakat. En mulig formulering kan v\u00e6re:<\/p>\n

\u201dUnng\u00e5 \u00e5 fremstille personer og saksforhold p\u00e5 m\u00e5ter som bygger opp under stereotypiske oppfatninger som er uriktige, un\u00f8yaktige eller irrelevante i sammenhengen.\u201d<\/p>\n

Dette kunne med hell kombineres med utvalgets forslag om en bevisstgj\u00f8ring i mediesektoren n\u00e5r det gjelder omtale av innvandrerbefolkningen gjennom kurstilbud, foredrag, journalistutdanningen etc. Ombudet st\u00f8tter derfor dette forslaget og mener det b\u00f8r gis politisk prioritet. <\/p>\n

Utvalget foresl\u00e5r som strategi en inkluderende ansettelsespolitikk i alle deler av mediesektoren. Ombudet st\u00f8tter utvalget i dette, og vil minne om at ogs\u00e5 medieindustrien har en plikt til \u00e5 fremme likestilling og hindre diskriminering etter likestillingsloven \u00a7 1a, diskrimineringsloven \u00a7 3a og i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven \u00a7 3. Et bedre tilsyn med mediesektorens ivaretakelse av pliktene nedfelt i eksisterende diskrimineringslovgivning, kan bidra til \u00e5 realisere det uttalte politiske m\u00e5let om og \u201d\u00f8ke deltakelsen og \u00e5 ha aktive ut\u00f8vere med innvandrerbakgrunn innenfor mediesektoren\u201d. (s. 508).<\/p>\n

Ombudet st\u00f8tter derfor utvalgets forslag om \u00e5 koble \u00f8konomiske tilskudd til krav om integreringstiltak og rapportering. <\/p>\n

Fellesskap: Verdier og konfliktl\u00f8sning <\/h2>\n

Ombudet er positive til at utvalget har som utgangspunkt at samfunnets felles verdier skal v\u00e6re forankret i de universelle menneskerettighetene. <\/p>\n

Med hensyn til verdier, \u00f8nsker ombudet \u00e5 presisere betydningen av \u00e5 skille mellom personers og gruppers uttalte verdier og praksiser. Med tanke p\u00e5 likestilling og integrering, kan det lett oppst\u00e5 en diskrepans mellom uttalte idealer og faktiske praksiser. Hvis diskrepansen er omfattende og f\u00e5r st\u00e5 uimotsagt, kan dette i sin tur bidra til \u00e5 svekke oppslutningen om disse verdiene. Her har majoritetssamfunnet etter ombudets oppfatning et s\u00e6rlig ansvar. Det er hos majoritetsbefolkningen, om enn i varierende grad, definisjonsmakten ligger. Det v\u00e6re seg makt til \u00e5 definere egen tilh\u00f8righet, men ogs\u00e5 makt til \u00e5 definere andres tilh\u00f8righet. Dette medf\u00f8rer tilsvarende avmakt hos individer og grupper som ikke besitter samme type definisjonsmakt. Som vist over, kan denne ubalansen resultere i at minoritetsgrupper opplever seg diskriminert og marginalisert som igjen bidrar til svekket deltakelse p\u00e5 ulike samfunnsomr\u00e5der. <\/p>\n

Ombudet st\u00f8tter utvalgets forslag om en styrking av innsatsen for felles m\u00f8teplasser og dialog. Disse kan bidra til \u00e5 gi stemme til grupper som av ulike grunner i liten grad deltar med sine erfaringer og meninger i de offentlige debattene. <\/p>\n

Utvalget foresl\u00e5r som tiltak \u00e5 f\u00e5 bedre kunnskap om innvandreres holdninger til felles verdier. Ombudet st\u00f8tter tiltaket. Samtidig er det viktig \u00e5 anerkjenne at majoritetsbefolkningen sitter med langt st\u00f8rre grad av sosial og kulturell kapital sammenliknet med minoritetsbefolkningen, og er s\u00e5nn sett ogs\u00e5 i st\u00f8rre grad premissleverand\u00f8rer. Ombudet anbefaler derfor at det settes av tilsvarende ressurser for \u00e5 f\u00e5 mer kunnskap om majoritetssamfunnets kjennskap til de universelle menneskerettighetene, og majoritetssamfunnets holdninger til at det norske samfunnets felles verdier skal v\u00e6re forankret i disse. <\/p>\n

Ombudet st\u00f8tter utvalgets flertall som \u00f8nsker en videref\u00f8ring av dagens ordning med krav om gjennomf\u00f8rt norskoppl\u00e6ring og samfunnskunnskap. <\/p>\n

Likeverdige offentlige tjenester <\/h3>\n

Offentlige myndigheter er p\u00e5lagt \u00e5 arbeide aktivt, m\u00e5lrettet og planmessig for \u00e5 fremme likestilling i all offentlig virksomhet, som tjenesteyter, bevilger og regelgiver. Aktivitetsplikten er gitt fordi kun et forbud mot diskriminering ikke er ansett tilstrekkelig til \u00e5 forhindre diskriminering og s\u00f8rge for likeverdige offentlige tjenester. Ogs\u00e5 dette er et grunnlag for kravet om likeverdige offentlige tjenester.<\/p>\n

Likeverdige tjenester forutsetter blant annet en ledelse som jobber aktivt, m\u00e5lrettet og planmessig for \u00e5 sikre tilpassede tjenester av like god kvalitet for alle. Det fordrer videre at virksomheter har aktiviteter og resultatm\u00e5l for likeverdige tjenester i sine planer og budsjetter og en personalpolitikk og rutiner som sikrer likeverdige tjenester.<\/p>\n

I 2007 fikk ombudet i oppdrag fra dav\u00e6rende arbeids- og inkluderingsminister \u00e5 g\u00e5 gjennom redegj\u00f8relser fra departementer og underliggende etater om deres arbeid for \u00e5 bekjempe etnisk diskriminering innen sitt virke. I alt deltok 16 departementer og 152 underliggende etater. Sett under ett ga redegj\u00f8relsene inntrykk av at arbeidet manglet helhet og systematikk til tross for mange tiltak, en relativt utbredt mangel p\u00e5 kunnskap om diskriminering og manglende lederforankring av arbeidet mot diskriminering. Sv\u00e6rt f\u00e5 rapporterte om tiltak av typen serviceerkl\u00e6ring som anerkjente mangfoldet blant brukerne . <\/p>\n

Ombudet har ogs\u00e5 gitt uttrykk for bekymring for manglende likeverdig tjenesteyting i v\u00e5r rapport til FNs rasediskrimineringskomit\u00e9. Blant annet p\u00e5peker ombudet at vi anser det d\u00e5rlige behandlingstilbudet til flyktninger som indirekte diskriminering. Bekymringen deles av komiteen som skrev f\u00f8lgende: \u201dThe committee is concerned by the situation of migrants, persons from migrant background, asylum-seekers and refugees with regard to discrimination against them in terms of access to public services (\u2026)\u201d . <\/p>\n

Ombudet st\u00f8tter derfor utvalgets anbefaling om en systematisk gjennomgang av offentlige tjenester for \u00e5 sikre at det tilbys likeverdige tjenester. Ombudet mener tiltaket b\u00f8r gis politisk prioritet. <\/p>\n

For \u00f8vrige anbefalinger vises det til foreg\u00e5ende kapitler. <\/p>\n

Konsentrasjon av innvandrere i bydeler<\/h3>\n

Ombudet har ingen kommentarer til utvalgets forslag til tiltak, men vil p\u00e5peke at diskriminering ogs\u00e5 forekommer p\u00e5 boligmarkedet. At personer med innvandrerbakgrunn, og da s\u00e6rlig personer som er synlige minoriteter, opplever \u00e5 bli diskriminert p\u00e5 boligmarkedet, kan bidra til at personer med innvandrerbakgrunn velger seg omr\u00e5der der det allerede bor andre med samme landbakgrunn<\/p>\n

Med vennlig hilsen,<\/p>\n

Sunniva \u00d8rstavik, likestillings- og diskrimineringsombud.<\/p>\n

Taran Knudstad, seniorr\u00e5dgiver.<\/p>\n

    \n
  • \nDokument i PDF-format<\/span>.<\/li>\n<\/ul>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Det vises til Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementets (BLD) h\u00f8ringsbrev av 28.06.2011 vedr\u00f8rende NOU 2011:14 Bedre integrering.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[23],"class_list":["post-16215","ldo-hearing","type-ldo-hearing","status-publish","hentry","ldo-archive-year-23"],"yoast_head":"\nH\u00f8ringssvar til NOU 2011:14 Bedre integrering - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2011-horingssvar-til-nou-201114-bedre-integrering\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"H\u00f8ringssvar til NOU 2011:14 Bedre integrering - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Det vises til Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementets (BLD) h\u00f8ringsbrev av 28.06.2011 vedr\u00f8rende NOU 2011:14 Bedre integrering.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2011-horingssvar-til-nou-201114-bedre-integrering\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"36 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2011-horingssvar-til-nou-201114-bedre-integrering\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2011-horingssvar-til-nou-201114-bedre-integrering\/\",\"name\":\"H\u00f8ringssvar til NOU 2011:14 Bedre integrering - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2011-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2011-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2011-horingssvar-til-nou-201114-bedre-integrering\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2011-horingssvar-til-nou-201114-bedre-integrering\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2011-horingssvar-til-nou-201114-bedre-integrering\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"H\u00f8ringer\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-hearing\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"H\u00f8ringssvar til NOU 2011:14 Bedre integrering\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"H\u00f8ringssvar til NOU 2011:14 Bedre integrering - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2011-horingssvar-til-nou-201114-bedre-integrering\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"H\u00f8ringssvar til NOU 2011:14 Bedre integrering - Arkiv","og_description":"Det vises til Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementets (BLD) h\u00f8ringsbrev av 28.06.2011 vedr\u00f8rende NOU 2011:14 Bedre integrering.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2011-horingssvar-til-nou-201114-bedre-integrering\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"36 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2011-horingssvar-til-nou-201114-bedre-integrering\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2011-horingssvar-til-nou-201114-bedre-integrering\/","name":"H\u00f8ringssvar til NOU 2011:14 Bedre integrering - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2011-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2011-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2011-horingssvar-til-nou-201114-bedre-integrering\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2011-horingssvar-til-nou-201114-bedre-integrering\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2011-horingssvar-til-nou-201114-bedre-integrering\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"H\u00f8ringer","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-hearing"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"H\u00f8ringssvar til NOU 2011:14 Bedre integrering"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing\/16215"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-hearing"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing\/16215\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=16215"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=16215"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}