{"id":16220,"date":"2011-01-01T00:00:00","date_gmt":"2011-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/hoyringar\/2011-horing-nou-20117-velferd-og-migrasjon\/"},"modified":"2011-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2011-01-01T00:00:00","slug":"2011-horing-nou-20117-velferd-og-migrasjon","status":"publish","type":"ldo-hearing","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2011-horing-nou-20117-velferd-og-migrasjon\/","title":{"rendered":"H\u00f8ring NOU 2011:7 Velferd og migrasjon"},"content":{"rendered":"

H\u00f8ring NOU 2011:7 Velferd og migrasjon<\/h1>\n
\n
\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n<\/header>\n
\n
\n

Vi viser til departementets brev av 1. juni 2011, og leverer med dette v\u00e5rt h\u00f8ringssvar. Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) har som mandat \u00e5 arbeide for likestilling og mot diskriminering p\u00e5 grunnlag av kj\u00f8nn, etnisitet, religion, alder, seksuell orientering og nedsatt funksjonsevne og h\u00e5ndhever diskrimineringslovgivningen p\u00e5 omr\u00e5det.<\/p>\n<\/section>\n

\n

LDO har ogs\u00e5 et tilsynsansvar i forhold til at norsk rett og forvaltningspraksis samsvarer med de forpliktelser Norge har etter FNs rasediskrimineringskonvensjon (CERD) og FNs kvinnekonvensjon(CEDAW).
Utvalget har levert en omfattende utredning som dekker flere temaomr\u00e5der.
LDO vil derfor avgrense v\u00e5rt h\u00f8ringssvar til generelle merknader ut fra et likestillings- og diskrimineringsperspektiv, og vi avgrenser v\u00e5rt fokus til omr\u00e5dene velferds- og arbeidslivspolitikk.<\/p>\n

Om sammensettingen av utvalget<\/h2>\n

N\u00e5r det gjelder utvalgets konkrete sammensetting, savner LDO en st\u00f8rre faglig bredde i utvalget. P\u00e5 m\u00f8te med utvalgets sekretariat fikk LDO for eksempel opplyst at fem av syv medlemmer i utvalget er \u00f8konomer. Vi registrerer ogs\u00e5 at ingen av utvalgets medlemmer har ikke-vestlig bakgrunn. Vi er opptatt av dette fordi vi mener ulike tiln\u00e6rminger legger grunnlaget for ulike analyser, noe som i neste omgang vil ha konsekvenser for hvilke virkemidler og tiltak som foresl\u00e5s og hvilken politikk som utformes.<\/p>\n

Generelle merknader<\/h2>\n

Selv om det ikke er en del av utvalgets mandat, vil vi innledningsvis vende oppmerksomheten mot velferdsstatens grunnverdier, som vi ser som avgj\u00f8rende for \u00e5 sikre sosial b\u00e6rekraft i et mangfoldig samfunn.<\/p>\n

En sentral verdi for velferdsstaten er \u00e5 sikre \u00f8konomisk trygghet for alle borgere n\u00e5r man ikke er i stand til \u00e5 s\u00f8rge for sitt eget livsopphold. En annen sentral verdi er \u00e5 fremme utjevning av sosiale og \u00f8konomiske forskjeller basert p\u00e5 grunnverdiene om humanitet, solidaritet og likeverd. Vi legger til grunn at disse verdiene og m\u00e5lene er gjeldene for hele befolkningen, uavhengig av etnisk og nasjonal opprinnelse.<\/p>\n

Ombudet etterlyser videre utvalgets klargj\u00f8ring av hvor langt en beskj\u00e6ring av trygge livsvilk\u00e5r kan g\u00e5 f\u00f8r m\u00e5lsettingen om sosial b\u00e6rekraft p\u00e5 sikt undergraves. Utvalget foresl\u00e5r en generell forsterket aktiveringslinje knyttet til mottak av velferdsytelser, og setter opp dette som et alternativ til en innstrammingsstrategi. Vi mener at denne grensedragningen kan bidra til \u00e5 tilsl\u00f8re likheten mellom de to tiln\u00e6rmingene. Utvalget forsl\u00e5r eksempelvis kutt i ektefelletillegg i uf\u00f8repensjon, samt en gjennomgang av inngangsvilk\u00e5rene for de helserelaterte ytelsene.<\/p>\n

LDO oppfatter at utvalget gjennomg\u00e5ende legger an det vi velger \u00e5 kalle et fugleperspektiv i sin utredning. Vi mener dette ikke er tilstrekkelig for \u00e5 analysere samfunnsfenomener som ogs\u00e5 b\u00f8r ha et nedenfra-perspektiv, det vil si fra de som \u201dkjenner skoen trykke\u201d – v\u00e6re seg som tjenesteyter i velferdsapparatet eller som nyankommen flyktning som s\u00f8ker arbeid.<\/p>\n

V\u00e5r st\u00f8rste betenkning er imidlertid at diskriminering som en mulig barriere for integrering i arbeidslivet dr\u00f8ftes i liten grad i utvalgets innstilling. Utvalget foresl\u00e5r heller ingen konkrete tiltak for \u00e5 styrke likestillingen i arbeidslivet, noe vi mener er en betydelig mangel i utredningen.<\/p>\n

Enkeltmerknader<\/h2>\n

Kunnskap om utst\u00f8ting i arbeidslivet<\/h3>\n

I utredningens kapittel 8.5.1 gjennomg\u00e5r utvalget forskning om arbeidsforhold blant innvandrere. Studiene det vises til finner at innvandrere i st\u00f8rre grad enn andre arbeider innenfor belastende yrker. Utvalget skriver (s. 201):
\u201dInnvandrere opplever gjennomg\u00e5ende d\u00e5rligere psykososialt arbeidsmilj\u00f8, rapporterer h\u00f8yere forekomst av mekaniske eksponeringer og oppgir en n\u00e6r tre ganger st\u00f8rre forekomst av ulykker enn hele yrkesbefolkningen.\u201d
N\u00e5r det gjelder utfordringer knyttet til psykososialt arbeidsmilj\u00f8 og diskriminering, bekrefter ombudets klagesaker innenfor arbeidsliv funnene det her refereres til.<\/p>\n

Selv om utvalget etter ombudets oppfatning her viser til arbeidslivets betydning i forhold til uf\u00f8rerisiko, mener vi at dette i liten grad f\u00f8lges opp videre i utredningen n\u00e5r utvalget dr\u00f8fter tiltak for sikre velferdsstatens b\u00e6rekraft.<\/p>\n

Utvalget synes i hovedsak \u00e5 st\u00f8tte seg p\u00e5 forskning fra Frischsenteret som dokumenterer fallende sysselsettingsrater og \u00f8kende mottak av uf\u00f8retrygd, attf\u00f8rings- og rehabiliteringspenger for s\u00e6rskilte grupper av innvandrere som blir boende i Norge. Rapportene fra Frischsenteret har imidlertid i liten grad sett p\u00e5 \u00e5rsaker til denne utviklingen. Utvalget vektlegger i hovedsak to forklaringer – at innvandrere er mer utsatt for konjektursvingninger og at mange har lite \u00e5 tjene \u00f8konomisk p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re i betalt arbeid.<\/p>\n

Oppsummert mener LDO at det foreligger for lite kunnskap om \u00e5rsakene til at innvandrere i h\u00f8yere grad enn majoritetsbefolkningen st\u00f8tes ut av arbeidslivet og blir mottagere av offentlige ytelser. Derfor mener ombudet at det er viktig at man i oppf\u00f8lging av utredningen anerkjenner behovet for mer forskning p\u00e5 dette temaet. I tillegg er det n\u00f8dvendig med et forsterket fokus p\u00e5 innvandrerbefolkningen i arbeidet med inkluderende arbeidsliv i IA- avtalen.<\/p>\n

Minoriteter og velferdsproduksjon<\/h3>\n

Utvalget fikk som mandat \u00e5 vurdere:\u00abhvilken betydning \u00f8kt mobilitet har for forholdet mellom velferdsproduksjon og velferdskonsum\u00bb. LDO mener at utredningen i st\u00f8rre grad burde vurdert migrasjon og innvandring som bidrag til velferdsproduksjon og tjenesteyting.<\/p>\n

De skatteinntekter Norge har f\u00e5tt som en konsekvens av E\u00d8S-medlemskapet og \u00f8kt arbeidsinnvandring er for eksempel ikke en del av utvalgets statistikkgrunnlag. Det er videre et faktum at innvandrere utgj\u00f8r en stor del av arbeidstyrken innenfor helse- og sosialsektoren. I Oslo er for eksempel hver tredje ansatte i helse- og omsorgssektoren innvandrere, majoriteten av disse kommer fra ikke-vestlige land. 1 <\/p>\n

(1.- Homme, A, H\u00f8st, H, 2008: \u201dHvem pleier de gamle i Oslo?\u201d Rokkansenteret)<\/p>\n

Vi mener dette er forhold som er viktig for \u00e5 gi en helhetlig og likeverdig fremstilling, men ogs\u00e5 for \u00e5 forhindre at det utvikles et holdningsklima knyttet til at innvandere utgj\u00f8r \u00abde andre\u00bb som bruker velferdsytelsene, mens majoritetsbefolkningen utgj\u00f8r \u00abvi\u00bb som bidrar inn.<\/p>\n

Verdier og holdninger<\/h3>\n

Utvalget fikk som mandat \u00e5 vurdere: \u00abHvorvidt et st\u00f8rre etnisk og kulturelt mangfold kan antas \u00e5 p\u00e5virke synet p\u00e5 og bruken av dagens velferdsordninger. Dette krever at utvalget vurderer n\u00e6rmere forutsetningene for legitimiteten og b\u00e6rekraften i ordningene, samt normer og normdannelse\u00bb<\/p>\n

Utvalget skriver at man har liten systematisk informasjon om minoritetsgruppers holdninger til ulike velferdsordninger, og at dette i dag er et forskningsomr\u00e5de som er lite utviklet. Utvalget skriver videre de ikke har prioritert \u00e5 samle inn egne data om dette temaet, og at de derfor avgrenser framstillingen til majoritetens holdninger. Samtidig skriver utvalget:
\u201dDet er \u00e5penbart at de ulike minoritetsgruppenes holdninger til ulike velferdsordninger er viktige, og p\u00e5 sikt vil ha betydning for velferdsstatens b\u00e6rekraft\u201d( s. 304).<\/p>\n

Utvalget konstaterer alts\u00e5 at det at det er stor mangel p\u00e5 kunnskap p\u00e5 et av omr\u00e5dene utvalget skal vurdere, og som utvalget ogs\u00e5 framhever betydningen av. LDO er derfor kritiske til at man flere steder i utredningen trekker fram antagelser p\u00e5 gruppeniv\u00e5 om arbeidsmoral, kj\u00f8nnsroller og syn p\u00e5 likestilling. <\/p>\n

Vi konstaterer ogs\u00e5 at i den grad det trekkes fram forskjeller i holdninger og verdier, peker alle i retning av at innvandrere p\u00e5 grunn av sin etniske og kulturelle bakgrunn ikke ser det som en verdi \u00e5 arbeide. Utvalget skriver eksempelvis:
\u201dEn ting er, som nevnt, at arbeid i seg selv ikke n\u00f8dvendigvis oppfattes som en verdi i alle milj\u00f8er. Dette m\u00e5 antas s\u00e6rlig \u00e5 gjelde arbeid som er repetitivt, fysisk slitsomt, d\u00e5rlig betalt eller som har lav status, hvilket var tilfelle for mange av jobbene de f\u00f8rste arbeidsinnvandrerne hadde\u201d( s. 244).<\/p>\n

\u201dUlikhet i verdi kan ogs\u00e5 spille inn for yrkestilpasningen. Arbeid er ikke en verdi i seg selv i alle kulturer, og for enkelte vil det \u00e5 f\u00e5 en pensjon og dermed mye fritid kunne ha h\u00f8yere status enn det \u00e5 jobbe lange dager i en jobb med liten prestisje\u201d (s. 244).<\/p>\n

Ombudet mener for det f\u00f8rste at utvalget her kulturforklarer allmenngyldige fenomener. Vi mener at man i denne sammenhengen like gjerne kunne snu problemstillingen og sp\u00f8rre i hvilken grad arbeidss\u00f8kende personer med etnisk norsk bakgrunn ville \u00f8nske \u00e5 jobbe i yrker med lav l\u00f8nn og liten prestisje.
For det andre vil LDO p\u00e5peke at kapittelet tydeliggj\u00f8r v\u00e5r innledningsvise kritikk av utredningens slagside. Analyseobjektene, innvandrerbefolkningen som st\u00e5r utenfor arbeidslivet, og som man \u00f8nsker \u00e5 sette inn inngripende tiltak overfor, prioriteres ikke som viktige og n\u00f8dvendige stemmer i utredningens kunnskapsgrunnlag. Tiln\u00e6rmingen bidrar p\u00e5 denne m\u00e5ten etter v\u00e5r mening til \u00e5 synliggj\u00f8re den maktasymmetri som allerede eksisterer mellom majoritets- og minoritetsbefolkningen i Norge.<\/p>\n

Likeverdige offentlige tjenester<\/h3>\n

LDO savner i utredningen en analyse av strukturelle barrierer innenfor velferdssystemet, og forslag til tiltak for \u00e5 fremme likeverdige offentlige tjenester overfor minoritetsbefolkningen. Diskrimineringsloven har en aktivitetsplikt for offentlige myndigheter, siden kun et forbud mot diskriminering ikke er ansett som tilstrekkelig til \u00e5 forhindre diskriminering og s\u00f8rge for likeverdige offentlige tjenester. Offentlige myndigheter er p\u00e5lagt \u00e5 arbeide aktivt, m\u00e5lrettet og planmessig for \u00e5 fremme likestilling i all offentlig virksomhet, som tjenesteyter, bevilger og regelgiver. Plikten gjelder alle kommunale, fylkeskommunale og statlige tjenesteytere.<\/p>\n

Det er dokumentert at det eksisterer store utfordringer n\u00e5r det gjelder \u00e5 yte likeverdige tjenester overfor minoritetsbefolkning (IMDi Rapport 7\/2006: Offentlige tjenester for alle?<\/span>). LDO er derfor overrasket over at det i liten grad fokuseres p\u00e5 dette b\u00e5de n\u00e5r det gjelder helsetjenestene og velferdsapparatet generelt.<\/p>\n

Utvalget skriver eksempelvis at man dag ikke har spesielt tilpassede tiltak for innvandrere n\u00e5r det gjelder aktiviseringstiltakene innenfor de helserelaterte ytelsene, og vi mener det er en svakhet i utredningen at dette ikke f\u00f8lges opp ytterligere med en vurdering av tiltak.<\/p>\n

N\u00e5r det gjelder likeverdige offentlige tjenester, er det et faktum at mange ikke f\u00e5r den n\u00f8dvendige utredning eller behandlingstilbud de trenger i Norge (Psykisk helsetjeneste til torturofre og traumatiserte flyktninger<\/span>). Det gjelder s\u00e6rlig flyktninger med store traumer p\u00e5 grunn av krigshandlinger som massevoldtekt. Ombudet ser det d\u00e5rlige behandlingstilbudet for flyktninger som indirekte diskriminering og har tatt sp\u00f8rsm\u00e5let opp sp\u00f8rsm\u00e5let i v\u00e5r supplerende rapport til FNs rasediskrimineringskomit\u00e9 (CERD)<\/span>. <\/p>\n

Bekymringen for flyktningers helse deles av komiteen som 11. mars 2011 skrev f\u00f8lgende (Concluding observations of the 19th to 20th periodic report of Norway): \u201cThe committee is concerned by the situation of migrants, persons from migrant background, asylum- seekers and refugees with regard to discrimination against them in terms of access to public services, housing, the labor market and health and in particular adequate physical and mental health services for traumatized refugees and asylum- seekers.\u201d<\/p>\n

I tillegg til helseproblemer som en f\u00f8lge av krigserfaringer, vil enkelte grupper av flyktninger ha d\u00e5rligere helse enn majoritetsbefolkningen som en f\u00f8lge av at de har vokst opp i land med d\u00e5rligere levek\u00e5r og helsetilbud enn Norge. Det er derfor n\u00f8dvendig \u00e5 sikre disse gruppene likeverdige offentlige tjenester, inkludert helsetjenester.<\/p>\n

S\u00e6rlig utsatte grupper i innvandrerbefolkningen<\/h3>\n

Utvalget fikk som mandat om \u00e5 vurdere \u00ab\u2026 hvorvidt de universelle velferdsordningene sammen med de spesifikke integreringsvirkemidlene st\u00f8tter opp under m\u00e5lsettingen om h\u00f8yest mulig arbeidsmarkedsintegrering\u00bb.
Om m\u00e5lgruppen for integreringspolitikken st\u00e5r det (s 117): \u201dHovedtyngden av tiltakene i den norske integreringspolitikken er rettet mot personer som har f\u00e5tt opphold p\u00e5 grunnlag av behov for beskyttelse (flyktninger) eller humanit\u00e6re grunner, og i enkelte tilfeller familiegjenforente til disse gruppene.\u201d<\/p>\n

Utvalget viser til evaluering av samarbeidet mellom ulike kommunale og statlige etater, og funn som p\u00e5viser samordningsproblemer som spesielt g\u00e5r ut over innvandrere med s\u00e6rlige behov for individuell oppf\u00f8lging og tilpasning, trygghet og stabile rammebetingelser. Utvalget mener likevel at effekten av introduksjonsordningen er bra.<\/p>\n

Selv om utvalget nevner at enkelte grupper ser ut til \u00e5 ha st\u00f8rre problemer med \u00e5 nyttiggj\u00f8re seg introduksjonsprogrammet, slik som kvinner med store omsorgsoppgaver, har temaet etter LDOs vurdering lite fokus i utvalgets gjennomgang. Dette er s\u00e6rlig bekymringsfullt n\u00e5r en uttalt m\u00e5lsetting i integreringspolitikken i Norge skal v\u00e6re \u00e5 integrere minoritetskvinner i arbeidslivet.<\/p>\n

Ombudets bekymring retter seg derfor s\u00e6rlig mot de mulige indirekte diskriminerende konsekvensene av at introduksjonsprogrammet mislykkes for noen grupper minoritetskvinner. Ombudet st\u00f8tter derfor forslaget om \u00e5 styrke introduksjonsordningen med permisjonsmulighet (se under).<\/p>\n

Ombudet tok dette sp\u00f8rsm\u00e5let opp med CERD. Komiteen sluttet seg til ombudets bekymring og uttalte i sine anbefalinger 11.Mars 2011: \u201dthe Committee recommends that the State party monitor its implementation more closely to determine whether it is of uniform quality, is adapted to certain groups in terms of gender and origin, and that eligibility is not lost when changing residence.\u201d<\/p>\n

Ombudet er ogs\u00e5 opptatt av en annen gruppe som har f\u00e5tt lite oppmerksomhet i utredningen; nemlig flyktninger og personer som har f\u00e5tt opphold p\u00e5 humanit\u00e6rt grunnlag med d\u00e5rlig helse eller nedsatt funksjonsevne. Dette er personer som kan ha en liten eller ingen restarbeidsevne n\u00e5r de kommer til Norge.<\/p>\n

Utvalget skriver selv (s. 240):\u201d den \u00f8kte forekomsten av helseplager blant innvandrere kan derfor v\u00e6re en delforklaring p\u00e5 den lavere yrkesdeltagelsen i denne gruppa\u201d. LDO mener at det er viktig at dette fokuset f\u00f8lges opp i det videre arbeidet med utredningen.<\/p>\n

Om motiv for bruk av st\u00f8nader<\/h3>\n

Utvalget skriver at m\u00e5lsettingen med forslagene er \u00e5 oppfordre til deltakelse i utdanning og arbeid og at familiepolitiske ordninger b\u00f8r kuttes for \u00e5 avgrense tidsperioden hvor den enkelte er yrkespassiv.<\/p>\n

Innvandrere utgj\u00f8r ingen homogen gruppe som tilsier entydige forklaringer p\u00e5 handlingsvalgene. Store omsorgsoppgaver, lav utdanning, d\u00e5rlig helse og mangel p\u00e5 nettverk gj\u00f8r alternative muligheter urealistiske for mange. I tillegg har ombudet dokumentert et betydelig problem med diskriminering b\u00e5de i forhold til arbeidsliv og i forhold til integreringstiltak.<\/p>\n

Ombudet er derfor kritisk til hvordan man i utredningen beskriver innvandreres motiv for \u00e5 foretrekke passiv inntektssikring fremfor utdanning og arbeid. Beskrivelsen er etter v\u00e5r oppfatning stereotyp og til dels fordomsfull. <\/p>\n

Utvalget skriver (s. 332): \u201dDenne politiske vektleggingen av likestilling i hjemmet og p\u00e5 arbeidsmarkedet er relativt ny i Norge, og kan oppleves som fremmed i mange andre kulturer. Slik det fremg\u00e5r av kapittel 8, er yrkesaktiviteten langt lavere blant innvandrede kvinner i en del grupper, enn den er blant kvinner i majoritetsbefolkningen.\u201d Ombudet mener at minoritetskvinner blir avhengig av slike ordninger over tid, ikke kun fordi ordningene er attraktive, men ogs\u00e5 fordi alternative inntektskilder ikke er tilgjengelige.<\/p>\n

Aktivisering i helserelaterte ytelser<\/h3>\n

Utvalget foresl\u00e5r \u00e5 innf\u00f8re en generell aktiveringslinje innenfor helserelaterte ytelser.<\/p>\n

Ombudet stiller sp\u00f8rsm\u00e5l ved om hvorfor slike endringsforslag, som vil ha stor betydning for levek\u00e5rene til mange personer med nedsatt funksjonsevne som st\u00e5r utenfor arbeidslivet, blir lagt frem i en utredning om prim\u00e6rt omhandler migrasjon. Vi registrerer ogs\u00e5 at ingen av funksjonshemmedes interesseorganisasjoner st\u00e5r p\u00e5 h\u00f8ringslisten.<\/p>\n

N\u00e5r de gjelder utvalgets konkrete forslag, vil LDO bemerke at utvalget viser til at OECD allerede setter Norge p\u00e5 topp, sammen med Danmark, n\u00e5r det gjelder aktivering innenfor de helserelaterte ytelsene. Ombudet ser av den grunn ingen gode begrunnelser for \u00e5 n\u00e5 forsterke slike individrettede tiltak ytterligere.<\/p>\n

LDOs erfaring i arbeidet mot stereotypier og holdninger, er at de betegnelser som brukes bidrar til \u00e5 forme virkeligheten. Vi er derfor ogs\u00e5 kritiske til at man med sitatet nedenfor risikerer \u00e5 bygge opp en forst\u00e5else av at personer med nedsatt funksjonsevne som st\u00e5r utenfor arbeidslivet, gj\u00f8r dette fordi de har et \u00f8nske om \u00e5 ikke v\u00e6re i aktivitet (s. 330):\u201dRett og plikt til deltakelse b\u00f8r derfor kombineres med virkningsfulle sanksjonsmuligheter overfor de st\u00f8nadsmottakerne som vegrer seg for \u00e5 stille opp (v\u00e5r understrekning), for eksempel slik en har innenfor dagpengeordningen i dag. En n\u00f8dvendig konsekvens av en troverdig
aktiviseringslinje vil v\u00e6re at noen vil oppleve at st\u00f8naden helt eller delvis faller bort i perioder. Uten \u00e5 akseptere dette, vil det v\u00e6re vanskelig \u00e5 lykkes med en aktiviseringslinje.\u201d<\/p>\n

LDO mener det er en st\u00f8rre utfordring at det ikke jobbes aktivt, m\u00e5lrettet og systematisk for \u00e5 fjerne diskriminerende holdninger og strukturelle barrierer som hindrer deltakelse i arbeidsmarkedet.<\/p>\n

Arbeidslivs- og integreringspolitikk<\/h3>\n

Som p\u00e5pekt ovenfor savner LDO generelt et fokus p\u00e5 de statlige integrerings- og arbeidsmarkedstiltakenes tilpasning til brukernes ulike behov, men ogs\u00e5 en sterkere innretting mot behovene i arbeidslivet.<\/p>\n

Myndighetene har et ansvar for \u00e5 sikre innbyggerne likeverdig tilgang p\u00e5 tilrettelagte tilbud som kvalifiserer for arbeid. P\u00e5 samme m\u00e5te er det viktig \u00e5 sikre grupper mot utnyttelse gjennom manglene rettigheter og mangel p\u00e5 statlig kontroll.<\/p>\n

For \u00e5 f\u00e5 dette til, er en avhengig av at de statlige integrerings- og arbeidsmarkedstiltakene fungerer – b\u00e5de for innvandrerne og for arbeidsgiverne. En grenseoppgang mellom arbeidsgivere og myndighetenes ansvar i integreringspolitikken er videre n\u00f8dvendig for \u00e5 hindre at det oppst\u00e5r gr\u00e5soner og manglende samhandling mellom akt\u00f8rene.<\/p>\n

LDO st\u00f8tter forslaget om \u00e5 styrke introduksjonsordningen med permisjonsmulighet, yrkesretting og statlig tilsyn. Vi mener dette er skritt i riktig retning. Det er ogs\u00e5 positivt at ordningen utvides. Introduksjonsordingen kunne med fordel utvides som en individuell rettighet til kvalifisering og utdanning som alle nyankomne innvandrere kan ta ut etter egne behov. En individuell rettighetsfesting vil kunne bidra til \u00e5 fremme en st\u00f8rre grad av fleksibilitet og individuell tilrettelegging av tiltakene.<\/p>\n

LDO st\u00f8tter utvalgets mindretall i forslaget om at arbeidsinnvandrere fra \u00d8st- Europa skal sikres rett til gratis spr\u00e5koppl\u00e6ring. N\u00e5r utvalget i s\u00e5 stor grad legger vekt p\u00e5 at norsk spr\u00e5k er n\u00f8dvendig for deltakelse i arbeidsliv, mener vi det burde v\u00e6re en naturlig konsekvens at arbeidslivets krav m\u00e5 f\u00f8re til en rettighet for dem det gjelder.<\/p>\n

Utvalget utfordrer i liten grad arbeidsgiverne som ansvarlige for hvordan de rekrutterer og sikrer like muligheter i arbeidslivet. N\u00e5r utvalgets mandat er \u00e5 vurdere hvilke utfordringer migrasjon p\u00e5f\u00f8rer velferdssystemet, b\u00f8r det inng\u00e5 som en hovedvurdering hvordan man reduserer usaklig forskjellsbehandling og diskriminering i arbeidslivet. Det er interessant i denne sammenheng at utvalget dr\u00f8fter aktivitetsplikt for mottakere av velferdsytelser, men ikke dr\u00f8fter hvordan arbeidslivets integreringsevne kan \u00f8kes gjennom st\u00f8rre fokus p\u00e5 krav til aktive tiltak fra arbeidsgivernes side.<\/p>\n

LDO er positive til at utvalget forsl\u00e5r \u00e5 utvikle tilrettelagte l\u00f8p i arbeidslivet som kombinerer arbeid og utdanning. Samtidig mener vi det er avgj\u00f8rende at traineestillinger ikke skal v\u00e6re billig arbeidskraft men v\u00e6re en inngang til fullverdige kvalifiseringsl\u00f8p. I forholdet til den danske trappemodellen, vil det avgj\u00f8rende punktet igjen v\u00e6re om l\u00f8pet ender i faste ansettelser og at det ikke blir brukt i bransjer og yrker hvor det skyver ut innvandrere som arbeider p\u00e5 vanlige vilk\u00e5r.<\/p>\n

Ombudet er p\u00e5 lik linje med utvalget bekymret for at innvandrere er overrepresentert i bransjer og yrker med d\u00e5rlige vilk\u00e5r. Det er derfor viktig at statlig tilsyn og tiltak settes inn for \u00e5 sikre verdige l\u00f8nns- og arbeidsforhold i de utsatte bransjene. LDO tar ikke stilling til om en styrking av almenngj\u00f8ringsbestemmelsen eller innf\u00f8ring av minstel\u00f8nn er riktig virkemiddel, men det er i et diskrimineringsperspektiv sv\u00e6rt problematisk n\u00e5r store grupper ikke er sikret et vanlig norsk l\u00f8nnsniv\u00e5 p\u00e5 grunn av sin posisjon p\u00e5 arbeidsmarkedet.<\/p>\n

LDO st\u00f8tter videre utvalget i forslaget om ikke \u00e5 svekke stillingsvernet. Det er godt dokumentert at innvandrere er overrepresentert i bransjer og stillingen som kommer negativt ut p\u00e5 de fleste indikatorer, for eksempel n\u00e5r det gjelder midlertidige ansettelser. Et viktig integreringspolitisk m\u00e5l m\u00e5 v\u00e6re \u00e5 sikre innvandrere tilgang p\u00e5 hele arbeidsmarkedet. Midlertidige stillinger vil ogs\u00e5 kunne skape en avhengighet til arbeidsgiver som gj\u00f8r at det er vanskelig \u00e5 ta opp opplevd diskriminering i arbeidsforholdet.<\/p>\n

S\u00e6rskilt om diskriminering og aktivitets- og rapporteringspliktene som virkemiddel<\/h3>\n

LDO anser aktivitets- og rapporteringsplikten i diskrimineringsloven som
et avgj\u00f8rende virkemiddel for \u00e5 fremme et strukturert likestillingsarbeid
i arbeidslivet. I aktivitetsplikten ligger det en forpliktelse til at arbeidsgivere skal jobbe aktivt, m\u00e5lrettet og planmessig for \u00e5 fremme likestilling og hindre diskriminering.<\/p>\n

Utvalget peker i utredningen p\u00e5 FAFOs rapport \u00abMangfold og likestilling i arbeidslivet\u00bb, og trekker frem funn som viser at troen p\u00e5 aktivitetsplikten er lavest blant arbeidsgivere i innvandrerdominerte bransjer, mens det er st\u00f8rst i statlige virksomheter selv om det er der mangfoldet er minst.<\/p>\n

LDO vil p\u00e5peke at h\u00f8y innvandrerandel ikke i seg selv sier noe om frav\u00e6r av diskriminering eller likestillingssituasjonen. Det store flertallet av innvandrere er i arbeid og de er overrepresentert i bransjer som kommer d\u00e5rlig ut p\u00e5 b\u00e5de n\u00e5r det gjelder arbeidsmilj\u00f8, arbeidspress, l\u00f8nn og arbeidsbetingelser. At innvandrerandelen er h\u00f8y i en virksomhet, betyr ikke at de ikke har behov for systematisk likestillingsarbeid.<\/p>\n

Ombudet mener som tidligere p\u00e5pekt at det er en mangel ved utredningen at diskriminering som en mulig barriere for integrering i arbeidslivet i liten grad dr\u00f8ftes. Utvalget foresl\u00e5r heller ingen konkrete tiltak for \u00e5 styrke likestillingen i arbeidslivet. At utvalget ikke har sett n\u00f8dvendigheten av tiltak som tar tak i de strukturelle hindringer for innvandrere og deres etterkommers deltakelse p\u00e5 arbeidsmarkedet, er bekymringsfullt.<\/p>\n

N\u00e5r det gjelder den juridiske avgrensningen av diskrimineringsbegrepet, mener LDO at utvalget legger til grunn en manglende forst\u00e5else av dette. Utvalget skriver (s 208-209): \u00abDet meste av den forskningen som er gjort p\u00e5 dette feltet er basert p\u00e5 utvalgsunders\u00f8kelser og intervjuer av innvandrere. Disse unders\u00f8kelsene sier noe om innvandreres subjektive oppfatning av urettmessig behandling (…) men kan i liten grad si noe om hvorvidt den subjektive oppfatningen skyldes diskriminering elle andre bevisste forhold hos arbeidsgiver\u00bb.<\/p>\n

Ombudet vil imidlertid understreke at det ikke stilles krav til hensikt for \u00e5 ha overtr\u00e5dt forbudet mot diskriminering. Det m\u00e5 alts\u00e5 ikke bevises at arbeidsgiver hadde til hensikt \u00e5 diskriminere. Indirekte diskriminering oppst\u00e5r dessuten ofte som f\u00f8lge av praksiser som har helt andre form\u00e5l enn \u00e5 diskriminere. For eksempel har ikke et uniformsreglement eller forbud mot bruk av hodeplagg ved utf\u00f8relse av arbeidet til hensikt \u00e5 diskriminere personer som b\u00e6rer religi\u00f8se hodeplagg som hijab og turban. Selv om slike forbud er n\u00f8ytrale virker de rent faktisk slik at personer som b\u00e6rer religi\u00f8se hodeplagg stilles d\u00e5rligere enn andre.<\/p>\n

Ombudet mener ogs\u00e5 at diskrimineringsloven \u00a7 4 definerer hva som er \u00e5 anse som diskriminering. Gjennom ombudets og Likestillings- og diskrimineringsnemndas praksis, samt rettspraksis, trekkes grensene for hva som er \u00e5 anse som etnisk diskriminering opp.<\/p>\n

Utvalget viser til at det er mangel p\u00e5 empiri omkring omfanget av etnisk diskriminering og \u00e5rsakene til slik diskriminering. Som lovh\u00e5ndhever og p\u00e5driver for \u00f8kt likestilling mottar ombudet jevnlig henvendelser med sp\u00f8rsm\u00e5l om diskriminering p\u00e5 grunn av etnisitet, religion, spr\u00e5k mv. i arbeidslivet. En del av henvendelsene ender opp som klagesaker. <\/p>\n

Problemstillinger som reises i disse henvendelsene er at personer med annen etnisk bakgrunn enn norsk ikke blir innkalt til intervju, at kompetansen deres blir underrapportert, at de ikke blir innstilt eller ansatt i stillingen. Videre ser vi jevnlig stillingsannonser med strengere spr\u00e5kkrav enn n\u00f8dvendig for \u00e5 utf\u00f8re arbeidet. Andre saker gjelder bruk av religi\u00f8se hodeplagg og trakassering p\u00e5 grunn av etnisitet. Den st\u00f8rste andelen av saken gjelder sp\u00f8rsm\u00e5l om diskriminering i forbindelse med rekruttering.<\/p>\n

B\u00e5de tidligere lovutvalg, s\u00e5 vel som offentlige myndigheter legger til grunn at diskriminering skjer. Ombudet vil i denne sammenhenge p\u00e5peke begrunnelsen for at aktivitets- og rapporteringsplikten er lovfestet, jf. Ot.prp. nr 44 (2007-2008). Et forbud mot diskriminering er ikke tilstrekkelig for \u00e5 hindre diskriminering og fremme likestilling. I proposisjonen side 207 st\u00e5r det: \u201dStudier b\u00e5de i Norge og internasjonalt viser at innvandrere og personer med nedsatt funksjonsevne opplever diskriminering p\u00e5 en rekke omr\u00e5der.<\/p>\n

N\u00e5r arbeidsledigheten blant innvandrere er tre ganger h\u00f8yere enn for personer med norsk bakgrunn og under halvparten av personene som selv anser at de har en funksjonsnedsettelse er i jobb, er det n\u00e6rliggende \u00e5 forklare noe av misforholdet med diskriminering. Denne situasjonen har v\u00e6rt stabil over flere \u00e5r, selv i tider med h\u00f8ykonjunktur. Dette viser at det er n\u00f8dvendig med offensive tiltak.\u00bb<\/p>\n

LDO vil avslutningsvis understreke at det fortsatt er et stort behov for effektive tiltak som tar tak i de strukturelle hindringer for innvandrere og deres etterkommeres deltakelse p\u00e5 arbeidsmarkedet. Vi mener det er grunn til \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l ved om utvalgets analyser og hovedgrep i forhold til tiltak er tilstrekkelige for \u00e5 fremme likeverd og likestilling i befolkningen, og forhindre utvikling av fattigdom blant etnisk minoriteter.<\/p>\n

Med vennlig hilsen,
Sunniva \u00d8rstavik, Likestillings- og diskrimineringsombud <\/p>\n

Gro W\u00e6rstad, R\u00e5dgiver<\/p>\n

    \n
  • Dokument i PDF-format.<\/span><\/li>\n<\/ul>\n<\/section>\n<\/section>\n<\/article>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Vi viser til departementets brev av 1. juni 2011, og leverer med dette v\u00e5rt h\u00f8ringssvar. Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) har som mandat \u00e5 arbeide for likestilling og mot diskriminering p\u00e5 grunnlag av kj\u00f8nn, etnisitet, religion, alder, seksuell orientering og nedsatt funksjonsevne og h\u00e5ndhever diskrimineringslovgivningen p\u00e5 omr\u00e5det.<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[23],"class_list":["post-16220","ldo-hearing","type-ldo-hearing","status-publish","hentry","ldo-archive-year-23"],"yoast_head":"\nH\u00f8ring NOU 2011:7 Velferd og migrasjon - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2011-horing-nou-20117-velferd-og-migrasjon\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"H\u00f8ring NOU 2011:7 Velferd og migrasjon - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Vi viser til departementets brev av 1. juni 2011, og leverer med dette v\u00e5rt h\u00f8ringssvar. Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) har som mandat \u00e5 arbeide for likestilling og mot diskriminering p\u00e5 grunnlag av kj\u00f8nn, etnisitet, religion, alder, seksuell orientering og nedsatt funksjonsevne og h\u00e5ndhever diskrimineringslovgivningen p\u00e5 omr\u00e5det.\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2011-horing-nou-20117-velferd-og-migrasjon\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"20 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2011-horing-nou-20117-velferd-og-migrasjon\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2011-horing-nou-20117-velferd-og-migrasjon\/\",\"name\":\"H\u00f8ring NOU 2011:7 Velferd og migrasjon - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2011-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2011-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2011-horing-nou-20117-velferd-og-migrasjon\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2011-horing-nou-20117-velferd-og-migrasjon\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2011-horing-nou-20117-velferd-og-migrasjon\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"H\u00f8ringer\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-hearing\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"H\u00f8ring NOU 2011:7 Velferd og migrasjon\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"H\u00f8ring NOU 2011:7 Velferd og migrasjon - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2011-horing-nou-20117-velferd-og-migrasjon\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"H\u00f8ring NOU 2011:7 Velferd og migrasjon - Arkiv","og_description":"Vi viser til departementets brev av 1. juni 2011, og leverer med dette v\u00e5rt h\u00f8ringssvar. Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) har som mandat \u00e5 arbeide for likestilling og mot diskriminering p\u00e5 grunnlag av kj\u00f8nn, etnisitet, religion, alder, seksuell orientering og nedsatt funksjonsevne og h\u00e5ndhever diskrimineringslovgivningen p\u00e5 omr\u00e5det.","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2011-horing-nou-20117-velferd-og-migrasjon\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"20 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2011-horing-nou-20117-velferd-og-migrasjon\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2011-horing-nou-20117-velferd-og-migrasjon\/","name":"H\u00f8ring NOU 2011:7 Velferd og migrasjon - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2011-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2011-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2011-horing-nou-20117-velferd-og-migrasjon\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2011-horing-nou-20117-velferd-og-migrasjon\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2011-horing-nou-20117-velferd-og-migrasjon\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"H\u00f8ringer","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-hearing"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"H\u00f8ring NOU 2011:7 Velferd og migrasjon"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing\/16220"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-hearing"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing\/16220\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=16220"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=16220"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}