{"id":16240,"date":"2017-01-01T00:00:00","date_gmt":"2017-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-innspill-stortingsmelding-om-boligsosial-politikk\/"},"modified":"2017-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2017-01-01T00:00:00","slug":"2017-2020-innspill-stortingsmelding-om-boligsosial-politikk","status":"publish","type":"ldo-hearing","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-innspill-stortingsmelding-om-boligsosial-politikk\/","title":{"rendered":"Innspill – Stortingsmelding om boligsosial politikk"},"content":{"rendered":"

Innspill – Stortingsmelding om boligsosial politikk<\/h1>\n
\n
\n
\n
\n
\n
\n
\n
\n
\n

Stortingsmelding om boligsosial politikk – diskrimineringsperspektiv<\/h2>\n

1. Innledning<\/h4>\n

Vi viser til departementets \u00e5pne invitasjon p\u00e5 regjeringen.no til \u00e5 komme med innspill til Regjeringens stortingsmelding om boligsosial politikk.
Likestillings- og diskrimineringsombudet har som hovedoppgave \u00e5 fremme likestilling- og hindre diskriminering. Likestillings- og diskrimineringsloven \u00a7 6 forbyr diskriminering bl.a. p\u00e5 grunnlag av kj\u00f8nn, adopsjon, etnisitet, religion, og funksjonsnedsettelse. Det f\u00f8lger av diskrimineringsombudsloven \u00a7 1 annet ledd bokstav c- til e at ombudets virksomhet ogs\u00e5 omfatter min diskriminerings forbud i eierseksjonsloven, husleieloven, bustadbyggjelagslova og burettslags- lova.<\/p>\n

Ombudet har ogs\u00e5 som lovfestet mandat \u00e5 f\u00f8re tilsyn med FNs diskriminerings- konvensjoner: FNs kvinnekonvensjon, FNs rasediskriminering konvensjon og FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne. Alle disse FN-konvensjonene inneholder plikter som er relevant for statens utforming av boligpolitikk.<\/p>\n

Med dette som utgangspunkt har vi f\u00f8lgende innspill til regjeringens arbeid med boligsosialpolitikk:<\/p>\n

2. Behov for etnisitetsperspektiv i boligpolitikken<\/h4>\n

FNs rasediskrimineringskonvensjon er inkorporert i norsk rett i ldl \u00a7 5. Rasediskriminering konvensjonen artikkel 5 pkt. 5 e) (iii) p\u00e5legger staten \u00e5 sikre mot diskriminering n\u00e5r det gjelder retten til bolig. Ombudet anbefale at stortingsmeldingen tar hensyn til denne plikten i utformingen av ny boligpolitikk , og ogs\u00e5 ser hen til FN-komiteens bemerkninger og anbefalinger formidlet i etterkant av de jevnlige eksaminasjonene av Norge[1].<\/p>\n

2.1 Kunnskapsbehov<\/h4>\n

I Norge er det s\u00e6rlig innvandrere og deres etterkommere, utenlandsadopterte, samer og nasjonale minoriteter som er utsatt for risiko for diskriminering p\u00e5 grunn av etnisitet p\u00e5 boligmarkedet. I noen av disse gruppene er det dessuten en h\u00f8yere andel personer med vedvarende lav inntekt og som lever i ustabile boliger og med d\u00e5rligere boforhold enn resten av befolkningen.<\/p>\n

Det er viktig at en sosial boligpolitikk omhandler tiltak for \u00e5 h\u00e5ndtere og hindre diskriminering b\u00e5de ved utleie og salg av bolig. I Regjeringens handlingsplan mot rasisme p\u00e5 grunn av etnisitet og religion (2020-2023) er det en kunnskapsoppsummering som viser at det finnes noe forskning om s\u00e6rlig selvrapportert diskriminering p\u00e5 boligmarkedet. Gjennomgangen viser en mangel p\u00e5 forskning som dokumenterer diskriminering. Slik forskning kunne for eksempel utf\u00f8res i form av situasjonstesting der man bruker likelydende foresp\u00f8rsler om \u00e5 leie eller kj\u00f8pe, men med ulike navn.
Ombudet anbefaler mer forskning b\u00e5de p\u00e5 selvrapportert diskriminering og p\u00e5 dokumentasjon av diskriminering. [2]<\/p>\n

Utover LDOs veiledningstjenester mottar ogs\u00e5 organisasjoner som JURK, Jussbuss, Antirasistisk senter, Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD) og Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF) henvendelser fra personer som opplever diskriminering p\u00e5 boligmarkedet. Ombudet anbefaler at henvendelsene til disse og andre relevante organisasjoner oppsummeres.<\/p>\n

S\u00e5 vidt ombudet kjenner til har ikke effekten av ikke-diskrimineringsbestemmelsen i husleieloven blitt evaluert. Ombudet anbefaler \u00e5 evaluere denne, og om n\u00f8dvendig sette inn tiltak for \u00e5 sikre at bestemmelsen b\u00e5de er kjent og har \u00f8nsket effekt.<\/p>\n

2.2 Diskriminering p\u00e5 boligmarkedet \u2013 mulige tiltak<\/h4>\n

Det er viktig at utsatte grupper stadig gj\u00f8res kjent med deres rettigheter p\u00e5 boligmarkedet, om at diskriminering skjer og hvor de kan s\u00f8ke hjelp. Samtidig m\u00e5 utleiere og selgere gj\u00f8res kjent med deres plikter og forbudet mot diskriminering. Det er trolig mest m\u00e5lrettet \u00e5 rette slik informasjon mot utleiefirma og eiendomsmeglere i tillegg til Norges Huseierforbund. Ombudet anbefaler spredning av slik informasjon.<\/p>\n

I tillegg til \u00e5 forebygge diskriminering p\u00e5 boligmarkedet kan det vurderes om det er mulig \u00e5 gj\u00f8re tilgangen til bolig enklere for grupper som er s\u00e6rlig utsatt for boligdiskriminering.<\/p>\n

Ombudet anbefaler at departementet innhenter kunnskap fra relevante land om hvordan man h\u00e5ndterer og hindrer diskriminering p\u00e5 boligmarkedet og hvordan man kan lette tilgangen til boliger for grupper som er s\u00e6rlig utsatt for boligdiskriminering.<\/p>\n

2.3 Levek\u00e5r, muligheter p\u00e5 boligmarkedet og boforhold<\/h4>\n

Bolig er en viktig faktor n\u00e5r man vurderer levek\u00e5r, samtidig som inntekt og diskriminering p\u00e5virker mulighetene p\u00e5 boligmarkedet og hvilke boforhold man f\u00e5r tilgang til. Ombudet viser til v\u00e5r rapport til CERD[3] der vi i pkt 2.2.1. omtaler sosio\u00f8konomisk ulikhet i innvandrerbefolkningen sammenlignet med befolkningen ellers. I punkt 2.2.2. omtaler vi boforhold og hvordan ustabile og d\u00e5rlige boforhold kan ha innvirkning p\u00e5 andre sosiale forhold som hyppig skolebytte.<\/p>\n

Leiepriser p\u00e5 boligmarkedet er ofte sv\u00e6rt h\u00f8ye i pressomr\u00e5der. Samtidig har NAV et tak p\u00e5 hvor mye \u00f8konomisk st\u00f8tte man kan f\u00e5 for \u00e5 dekke husleie. Etter det ombudet har f\u00e5tt h\u00f8re, f\u00f8rer NAVs leiepristak til at enkelte inng\u00e5r husleiekontrakter innenfor pristaket, men inng\u00e5r en uformell avtale med huseier om \u00e5 betale en sum over. Ombudet har ogs\u00e5 h\u00f8rt at enkelte inng\u00e5r slike uformelle avtaler for \u00e5 f\u00e5 innpass p\u00e5 boligmarkedet fordi en del huseiere betrakter sosialhjelpsmottakere som en risikogruppe. Slike avtaler resulterer i at enkeltpersoner og familier blir enda d\u00e5rligere stilt \u00f8konomisk. \u00c5rsakene til \u00e5 inng\u00e5 slike avtaler kan v\u00e6re ulike, blant annet \u00f8nske om \u00e5 bo i barnas skolekrets slik at de slipper skolebytte. Ombudet er ikke kjent med omfanget av slike uformelle avtaler p\u00e5 boligmarkedet, men vil anbefale at stortingsmeldingen ser p\u00e5 muligheten for at NAV kan heve pristaket hvis eksisterende pristak f\u00f8rer til vesentlig negative sosiale konsekvenser for enkeltpersoner eller familier.<\/p>\n

Videre har gjengs leie ogs\u00e5 blitt problematisert som problem for grupper med vedvarende lav inntekt. Gitt at etniske minoriteter muligens utgj\u00f8r en prosentvis h\u00f8yere andel av dem som bor i kommunale boliger sammenlignet med befolkningen ellers kan det v\u00e6re p\u00e5 sin plass \u00e5 dr\u00f8fte konsekvensene av gjengs leie opp mot levek\u00e5r og behovet for stabil bolig s\u00e6rlig for barnefamilier.<\/p>\n

Personer med vedvarende lav inntekt vil ha vanskeligheter med \u00e5 f\u00e5 l\u00e5n til kj\u00f8p av bolig. Siden det \u00e5 eie bolig i Norge oppleves som en sikkerhet b\u00e5de sosialt og \u00f8konomisk vil LDO anbefale at stortingsmeldingen ser p\u00e5 mulige tiltak for at ogs\u00e5 personer og familier med vedvarende lav inntekt kan ha tilgang til l\u00e5n og mulighet for \u00e5 kj\u00f8pe egen bolig.<\/p>\n

2.1.3 Bomilj\u00f8<\/h4>\n

Dersom bomilj\u00f8 inng\u00e5r i stortingsmeldingen vil LDO anbefale at departementet vurderer tiltak for \u00e5 fremme inkluderende bomilj\u00f8er. Forskere som Susanne S\u00f8holt ved OsloMet har forsket mye p\u00e5 bomilj\u00f8tiltak s\u00e6rlig i omr\u00e5der der personer med innvandrerbakgrunn har bosatt seg.<\/p>\n

3. Boligsituasjonen til utviklingshemmede<\/h4>\n

Retten til \u00e5 velge boform, hvem man skal bo sammen med og hvor man skal bo er forankret i FNs konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter (CRPD) artikkel 19 bokstav a.
Ombudet anbefale at stortingsmeldingen tar hensyn til denne plikten i utformingen av ny boligpolitikk, og ogs\u00e5 ser hen til FN-komiteens bemerkninger og anbefalinger formidlet i etterkant av eksaminasjonene av Norge i mai 2019.<\/p>\n

3.1 Aktuelle utfordringer<\/h4>\n

Mange utviklingshemmede bor i barndomshjemmet sammen med sine foreldre selv i h\u00f8y alder. I de fleste kommuner er det lang ventetid for \u00e5 flytte til kommunal bolig. 9 av 10 utviklingshemmede som har flyttet ut fra barndomshjemmet leier sin bolig av kommunen de bor i, og de bor oftest i n\u00e6r tilknytning til tjenesteytere. Det bygges i \u00f8kende grad bofellesskap med fellesareal, fremfor samlokaliserte enheter, og st\u00f8rrelsen p\u00e5 disse bofellesskapene \u00f8ker. I flere kommuner planlegges og etableres atskillig st\u00f8rre bofellesskap enn det som var nedfelt i Husbankens retningslinjer da det institusjonaliseringsreformen for personer med utviklingshemming ble satt i verk. Vi kjenner til tilfeller av boligkomplekser for opptil 100 og 150 beboere med ulike diagnoser og bistandsbehov.[4] Denne utviklingen har vakt bekymring, ikke minst blant beboere selv og p\u00e5r\u00f8rende, men ogs\u00e5 blant forskere og fagpersoner.[5] Utviklingen g\u00e5r i retning av mer totalomsorg ved at bolig, tjenester og sysselsetting kobles sammen. N\u00e5r alle tjenester s\u00e5 dominerende organiseres ut fra behovene hos de mest hjelpetrengende, blir ogs\u00e5 de uten omfattende hjelpe- og tilsynsbehov, samtidig «ufrivillig» omfattet av organiseringen og blir \u00abtvunget\u00bb til \u00e5 bo samlokalisert.[6] Man snakker om omsorgsgettoer og ny-institusjonalisering.[7]<\/p>\n

Flere kommuner har de senere \u00e5rene vedtatt \u00e5 oppheve unntaksbestemmelser i husleieavtaler og innf\u00f8rer gjengs leie for flere innbyggere som leier kommunal bolig Dette har gitt en sv\u00e6rt h\u00f8y \u00f8kning av husleien for mange vanskeligstilte p\u00e5 boligmarkedet \u2013 som utviklingshemmede. [8] Uansett hvor h\u00f8ye boutgiftene er, f\u00e5r ikke husstanden bost\u00f8tte hvis husstandens inntekt overstiger den \u00f8vre inntektsgrensen. Denne inntektsgrensen er satt sv\u00e6rt lavt.[9]<\/p>\n

3.2 Ombudets anbefalinger:<\/h4>\n

Ombudet mener det er behov for styrket nasjonal styring, og at regjeringen b\u00f8r ta grep for \u00e5 omsette m\u00e5lformuleringer og internasjonale forpliktelser til effektiv politikk: Vi anbefaler blant annet f\u00f8lgende:<\/p>\n

    \n
  • Ny planretningslinje b\u00f8r legge f\u00f8ringer for at kommunale utleieboliger til funksjonshemmede som mottar tjenester, og andre tilrettelagte boliger for personer med funksjonsnedsettelser, blir integrert i ordin\u00e6r boligbebyggelse. Boligene m\u00e5 plasseres slik at det tilrettelegges for aktiv deltakelse i lokalsamfunnet.[10]<\/li>\n
  • Kommunen m\u00e5 ikke bygge store bofellesskap, men hindre institusjonslignende boformer med kollektivisering av tjenester og aktiviteter. Kommuner m\u00e5 heller bygge flere kommunale boliger som kan leies og eies av utviklingshemmede. I dag er det mangel p\u00e5 kommunale boliger, det er lange ventelister.<\/li>\n
  • Husbanken b\u00f8r ha anledning til \u00e5 avsl\u00e5 tilskudd og finansiering av boligprosjekter som ikke er i samsvar med de statlige f\u00f8ringene og m\u00e5lsetting am av-institusjonalisering. F\u00f8ringer m\u00e5 v\u00e6re tydelige p\u00e5 \u00e5 unng\u00e5 st\u00f8rre bofellesskap over 4-6 personer<\/li>\n
  • Fra 2020 er Husbankens tilskudd til etablering, tilskudd til tilpasning og tilskudd til utredning og prosjektering innlemmet i kommunerammene. Ombudet ber om evaluering av konsekvensene etter en slik omlegning.<\/li>\n
  • Botilskuddsordninger som bost\u00f8tte b\u00f8r \u00f8kes for de som trenger det. I dag er innsatspunktet satt ved sv\u00e6rt lav inntekt slik at mange har mistet sin st\u00f8tte. Mange utviklingshemmede med uf\u00f8retrygd f\u00e5r ikke lenger bost\u00f8tte til tross for h\u00f8ye boligutgifter.<\/li>\n
  • Vurdere om gjengs husleie\/markedsleie b\u00f8r reverseres.<\/li>\n
  • Tjenester b\u00f8r f\u00f8lge person ikke bolig.<\/li>\n
  • BPA-ordningen b\u00f8r styrkes slik at flere kan bo og v\u00e6re selvstendige i eget hjem.<\/li>\n<\/ul>\n

    4. Ofre for vold i n\u00e6re relasjoner<\/h4>\n

    4.1 Boligst\u00f8tte avgj\u00f8rende for trygghet<\/h4>\n

    Voldsutsatte vil regelmessig trenge hjelp til \u00e5 finne ny bolig n\u00e5r de har flyktet fra voldsut\u00f8ver. P\u00e5 krisesentrene kan kvinner og deres barn bo i en sv\u00e6rt begrenset periode hvor de akutt f\u00e5r beskyttelse og er i sikkerhet fra den som har ut\u00f8vd volden. Dersom den voldsutsatte i tillegg har innvandrerbakgrunn, kan de v\u00e6re ekstra s\u00e5rbare p\u00e5 grunn av manglende nettverk, eller at et brudd med voldsut\u00f8ver i praksis kan bety brudd med hele storfamilien. Dette kan ogs\u00e5 gjelde voldsutsatte med samisk bakgrunn, og voldutsatte blant nasjonale minoriteter som rom. S\u00e6rlig s\u00e5rbare grupper vil ha behov for rask reetablering i egnet bolig. Det kan for eksempel v\u00e6re voldsutsatte med nedsatt funksjonsevne eller h\u00f8y alder. Det m\u00e5 v\u00e6re et uttalt m\u00e5l at antallet voldsutsatte som vil flytte fra voldsut\u00f8ver, f\u00e5r en reell mulighet til det. Da er tilgang p\u00e5 hjelp og bolig sv\u00e6rt viktig.<\/p>\n

    Staten har en s\u00e6rlig plikt til \u00e5 sikre boforhold som hindrer utsatthet for vold. Vi viser i den sammenhengen til en dom fra Den europeiske menneskerettsdomstol fra 2019 som i den sammenheng er relevant: JD og A mot Storbritannia 3249\/17 \u2013 24. 10 2019. Saken gir viktige f\u00f8ringer for statens plikt til \u00e5 sikre offentlig boligst\u00f8tte for personer som har erfart og som fortsatt er under risiko for alvorlig vold i n\u00e6re relasjoner. Dommen kan ha betydning p\u00e5 den m\u00e5ten at den viser at statene m\u00e5 sikre at de har et system for tildeling av boligst\u00f8tte som er finmaskert nok til at det tar hensyn til behov til s\u00e6rlig utsatte grupper. Skillet EMD gjorde i denne saken mellom klager med ansvar for alvorlig funksjonshemmet barn og kvinne under risiko for alvorlig vold \u2013 i fav\u00f8r av sistnevnte \u2013 taler for at EMD legger stor vekt p\u00e5 behov for trygg boligsituasjon for voldsutsatte.<\/p>\n

    Vi anbefaler at disse f\u00f8ringene vurderes og tas hensyn til ved utforming av meldingen om boligsosial politikk. 11 Ombudet anbefaler at det i arbeidet med boligsosialmelding vurderes om det er behov for nasjonale f\u00f8ringer som sikrer at voldutsatte som trenger offentlig st\u00f8tte for \u00e5 oppn\u00e5 langvarig trygge boforhold blir prioritert ved tildeling av kommunal bolig eller ved annen passende boligst\u00f8tte.
    11 EMD vurderte saken under EMK artikkel 14 i sammenheng med artikkel 1 i protokollen 1. EMD uttaler at staten normalt har en vid skj\u00f8nnsmargin ved vurdering av \u00f8konomiske og sosiale tildelinger, og EMD vil respektere statenes politikk med mindre den anses \u00e5 v\u00e6re \u00e5penbart uten rimelig grunnlag (\u00abmainfestly without reasonable foundation\u00bb). EMD legger til grunn det n\u00e5r det gjelder kvinne, som var under risiko for vold i n\u00e6re relasjoner, at reduksjon i tildeling av boligst\u00f8tte kom i konflikt med det trygghetsprogram (sanctuaryscheme) vedkommende var under.
    Som en samlet anbefaling foresl\u00e5r ombudet at regjeringen vurderer \u00e5 endre helse- og sosialtjenesteloven \u00a7 3-7 om boliger til vanskeligstilte: Ombudet foresl\u00e5r at regjeringen vurderer \u00e5 styrke kommunens ansvar for \u00e5 sikre varig bolig til vanskeligstilte. Vi mener ogs\u00e5 at konkrete krav om vektlegging av selvbestemmelse, involvering, minstestandard og kvalitet av bolig b\u00f8r tas inn i lovtekst eller forskriftsfestes.<\/p>\n

    Ombudet bidrar gjerne med ytterligere innspill om hvordan boligpolitikken kan utformes for \u00e5 fremme likestilling og hindre diskriminering det videre arbeidet med stortingsmeldingen.<\/p>\n

    Vennlig hilsen<\/p>\n

    Hanne Inger Bjurstr\u00f8m
    Likestillings- og diskrimineringsombud<\/p>\n

    Guri Hestfl\u00e5tt Gabrielsen
    fagdirekt\u00f8r<\/p>\n

    Brevdato: 05.03.2020<\/p>\n

    [1] CERDs siste bemerkninger og anbefalinger: https:\/\/www.regjeringen.no\/contentassets\/099c01568a0e4ecaa8ac606847fd7542\/cerd-concluding-observations-norsk-oversettelse-02012019.pdf<\/em><\/p>\n

    [2] Det ligger ogs\u00e5 viktig kunnskap i klagesaker som ombudet tidligere, og n\u00e5 Likestillings- og diskriminerings-nemnda (LDN), har behandlet som gjelder leie og kj\u00f8p av bolig. Ombudet har per i dag ikke hatt kapasitet til \u00e5 gj\u00f8re en gjennomgang av disse sakene.<\/em><\/p>\n

    [3] https:\/\/www.ldo.no\/globalassets\/brosjyrer-handboker-rapporter\/konvensjonene\/ldos-rapport-til-fns-rasediskrimineringskomite-cerd-2018-norsk-med-sladd.pdf<\/em><\/p>\n

    [4] Eide, A. K. og Breimo, J. P. (2013). N\u00e5r livsl\u00f8p veves sammen med administrative tilfeldigheter. Nordlandsforskning: NF-rapport nr. 8\/2013<\/em><\/p>\n

    [5] Rapporten Samlokaliserte boliger og store bofellesskap unders\u00f8ker kommunenes motivasjon for \u00e5 bygge store bofellesskap for personer med utviklingshemming og andre grupper. Studien unders\u00f8ker syv boligprosjekter i fem kommuner. St\u00f8rrelsen p\u00e5 bofellesskapene i studien, som er bygget med midler fra Husbanken, varierer fra 10 til 33 boliger, med et gjennomsnitt p\u00e5 23 boenheter i fellesskapet. Andre forskningsrapporter viser tilfeller av st\u00f8rre boligkomplekser for opptil 100 og 150 beboere med ulike diagnoser og bistandsbehov.<\/em><\/p>\n

    [6] Breivik, I. & H\u00f8yland, K. (2007) Utviklingshemmedes bo og tjenestesituasjon 10 \u00e5r eter HVPU-reformen. Samarbeidsrapport NIBR\/SINTEF. Oslo: Norsk institutt for by- og regionsforskning<\/em><\/p>\n

    [7] NAKUs kunnskapsbank https:\/\/naku.no\/kunnskapsbanken\/bofellesskap-forskning<\/em><\/p>\n

    [8] Oslo har trukket dette tilbake, men andre kommuner har fremdeles gjengs husleie.<\/em><\/p>\n

    [9] I Oslo 2019 er inntektsgrensen p\u00e5 19.937 kroner (239.244 kroner gjort om p\u00e5 \u00e5rlig basis).<\/em><\/p>\n

    [10] NOU 2016:17 P\u00e5 lik linje : https:\/\/www.regjeringen.no\/contentassets\/b0baf226586543ada7c530b4482678b8\/no\/pdfs\/nou201620160017000dddpdfs.pdf<\/em><\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/article>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Innspill – Stortingsmelding om boligsosial politikk Stortingsmelding om boligsosial politikk – diskrimineringsperspektiv 1. Innledning Vi viser til departementets \u00e5pne invitasjon p\u00e5 regjeringen.no til \u00e5 komme med innspill til Regjeringens stortingsmelding om boligsosial politikk.Likestillings- og diskrimineringsombudet har som hovedoppgave \u00e5 fremme likestilling- og hindre diskriminering. Likestillings- og diskrimineringsloven \u00a7 6 forbyr diskriminering bl.a. p\u00e5 grunnlag av […]<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[29],"class_list":["post-16240","ldo-hearing","type-ldo-hearing","status-publish","hentry","ldo-archive-year-29"],"yoast_head":"\nInnspill - Stortingsmelding om boligsosial politikk - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-innspill-stortingsmelding-om-boligsosial-politikk\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"Innspill - Stortingsmelding om boligsosial politikk - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Innspill – Stortingsmelding om boligsosial politikk Stortingsmelding om boligsosial politikk – diskrimineringsperspektiv 1. Innledning Vi viser til departementets \u00e5pne invitasjon p\u00e5 regjeringen.no til \u00e5 komme med innspill til Regjeringens stortingsmelding om boligsosial politikk.Likestillings- og diskrimineringsombudet har som hovedoppgave \u00e5 fremme likestilling- og hindre diskriminering. Likestillings- og diskrimineringsloven \u00a7 6 forbyr diskriminering bl.a. p\u00e5 grunnlag av […]\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-innspill-stortingsmelding-om-boligsosial-politikk\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"12 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-innspill-stortingsmelding-om-boligsosial-politikk\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-innspill-stortingsmelding-om-boligsosial-politikk\/\",\"name\":\"Innspill - Stortingsmelding om boligsosial politikk - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2017-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2017-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-innspill-stortingsmelding-om-boligsosial-politikk\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-innspill-stortingsmelding-om-boligsosial-politikk\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-innspill-stortingsmelding-om-boligsosial-politikk\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"H\u00f8ringer\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-hearing\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"Innspill – Stortingsmelding om boligsosial politikk\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"Innspill - Stortingsmelding om boligsosial politikk - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-innspill-stortingsmelding-om-boligsosial-politikk\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"Innspill - Stortingsmelding om boligsosial politikk - Arkiv","og_description":"Innspill – Stortingsmelding om boligsosial politikk Stortingsmelding om boligsosial politikk – diskrimineringsperspektiv 1. Innledning Vi viser til departementets \u00e5pne invitasjon p\u00e5 regjeringen.no til \u00e5 komme med innspill til Regjeringens stortingsmelding om boligsosial politikk.Likestillings- og diskrimineringsombudet har som hovedoppgave \u00e5 fremme likestilling- og hindre diskriminering. Likestillings- og diskrimineringsloven \u00a7 6 forbyr diskriminering bl.a. p\u00e5 grunnlag av […]","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-innspill-stortingsmelding-om-boligsosial-politikk\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"12 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-innspill-stortingsmelding-om-boligsosial-politikk\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-innspill-stortingsmelding-om-boligsosial-politikk\/","name":"Innspill - Stortingsmelding om boligsosial politikk - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2017-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2017-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-innspill-stortingsmelding-om-boligsosial-politikk\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-innspill-stortingsmelding-om-boligsosial-politikk\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-innspill-stortingsmelding-om-boligsosial-politikk\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"H\u00f8ringer","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-hearing"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"Innspill – Stortingsmelding om boligsosial politikk"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing\/16240"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-hearing"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing\/16240\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=16240"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=16240"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}