{"id":16242,"date":"2017-01-01T00:00:00","date_gmt":"2017-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horingssvar-pa-nou-201920-en-styrket-familietjeneste\/"},"modified":"2017-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2017-01-01T00:00:00","slug":"2017-2020-horingssvar-pa-nou-201920-en-styrket-familietjeneste","status":"publish","type":"ldo-hearing","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horingssvar-pa-nou-201920-en-styrket-familietjeneste\/","title":{"rendered":"H\u00f8ringssvar p\u00e5 NOU 2019:20 En styrket familietjeneste"},"content":{"rendered":"

H\u00f8ringssvar p\u00e5 NOU 2019:20 En styrket familietjeneste<\/h1>\n
\n
\n
\n
\n
\n
\n
\n
\n
\n\n\n\n\n
\n

H\u00f8ringssvar p\u00e5 NOU 2019:20, En styrket familietjeneste<\/strong><\/h2>\n

Likestilling- og diskrimineringsombudet (heretter ombudet) vil med dette gi h\u00f8ringssvar p\u00e5 NOU 2019:20, En styrket familietjeneste. En gjennomgang av familieverntjenesten<\/em>. Utredningen er levert til Barne- og familiedepartementet 21. november 2019.<\/p>\n

LDO vil i hovedsak kommentere p\u00e5 kapitlene 12 og 13 om Foreldresamtale<\/em> og mekling (s.111) og En familietjeneste med et likeverdig tilbud<\/em> (s. 128).<\/p>\n

Innledning<\/strong><\/p>\n

Ombudet skal fremme likestilling og hindre diskriminering p\u00e5 grunn av blant annet kj\u00f8nn. LDOs m\u00e5l er at kvinner og menn skal oppn\u00e5 reell likestilling p\u00e5 sentrale samfunnsomr\u00e5der. Ett slikt samfunnsomr\u00e5de er foreldreskap. For \u00e5 f\u00e5 til dette jobber LDO mot et samfunn der menn og kvinner har klare plikter og rettigheter til deltakelse i familie og omsorg.
M\u00e5let om et likestilt foreldreskap med klare retter og plikter for begge parter skal gjelde ogs\u00e5 etter et samlivsbrudd, samt der foreldrene aldri har bodd sammen. Det vil si at b\u00e5de m\u00f8dre og fedre skal ha en sterk forpliktelse til \u00e5 ta ansvar for barnet sitt, og at de skal anerkjenne den andre som en likeverdig forelder. Det vil v\u00e6re til barnets beste.<\/p>\n

Hvordan vi organiserer omsorgen i samfunnet er avgj\u00f8rende for hva slags muligheter menn og kvinner har til \u00e5 finne en god balanse mellom arbeid og familie. LDO ser derfor likestilt foreldreskap som et viktig middel for likestilling og en vei bort fra diskriminering, b\u00e5de for kvinner og menn. Uten en normativ aksept for fedre til \u00e5 velge mer omsorg og for m\u00f8dre til \u00e5 velge mer l\u00f8nnet arbeid blir valgfriheten begrenset. Dette gjelder ogs\u00e5 for omsorg etter samlivsbrudd.<\/p>\n

Samlivsbrudd og barnefordeling er et felt i strek endring. Antall skilsmisser per \u00e5r er relativt stabilt (9500), mens antall barn f\u00f8dt i samboerskap har \u00f8kt. Det finnes ingen statistikk over samlivsbrudd hos samboende. I 2019 bodde 63 prosent av alle 17-\u00e5ringer hos begge foreldre. Ca. 30 prosent av norske barn opplever samlivsbrudd, og 10 prosent har bodd hos en forelder hele livet. Antall familier som praktiserer delt bosted har \u00f8kt fra 10 prosent i 2004 til 25 prosent i 2012. Over 25 posent av foreldrene oppgir at de har minst 10 samv\u00e6rsdager i m\u00e5neden. Ett av fire barn har fast bosted hos den ene forelderen, i all hovedsak mor (NOU 2019:20, s. 40). Tallene viser at dette er et felt i endring, samtidig som det ogs\u00e5 er sv\u00e6rt kj\u00f8nnsdelt \u2013 f\u00e5 barn har fast bosted hos far Det er i dette landskapet av forandring og stabilitet at meklingen skal fors\u00f8ke \u00e5 finne en vei som ogs\u00e5 tar likestillingshensyn for hvert enkelt par. Som utgangspunkt vil et foreldreskap der begge foreldre kan bidra og gi barnet omsorg etter et samlivsbrudd, v\u00e6re til barnets beste. Meklerens rolle og r\u00e5dgiving er ogs\u00e5 komplisert fordi de barnefaglige r\u00e5dene endrer seg etter ny psykologisk innsikt, og fordi likestilte foreldreskap skaper nye behov og forventinger mellom foreldre og barn.<\/p>\n

Ombudets kommentarer til temaene foreldresamtale og mekling<\/strong><\/p>\n

Utvalget foresl\u00e5r fem tiltak for \u00e5 styrke foreldresamtale og meklingsordningen innen familievernet (s.127). Slik ombudet forst\u00e5r det er de to f\u00f8rste punktene en videref\u00f8ring av dagens praksis – de tre siste punktene er forslag til nye ordninger:<\/p>\n

1) Alle foreldre som skiller lag, m\u00e5 m\u00f8te til foreldresamtale i familievernet.<\/p>\n

2) Foreldrene f\u00e5r tilbud om oppf\u00f8lging gjennom mekling.<\/p>\n

3) Foreldre som \u00f8nsker \u00e5 g\u00e5 til retten i foreldretvistsak, m\u00e5 m\u00f8te til seks timer mekling. Det gj\u00f8res unntak for saker som mekler vurderer som uegnet for mekling.<\/p>\n

4) Bruk av eksterne meklere begrenses til de tilfeller hvor eksterne meklere er n\u00f8dvendig av hensyn til geografisk tilgjengelighet.<\/p>\n

5) Barn gis en rett til \u00e5 m\u00f8te terapeut og\/eller mekler uavhengig av foreldrenes samtykke.<\/p>\n

6 timers obligatorisk mekling for foreldre som vil fremme sak for retten<\/strong><\/p>\n

I punkt 3. foresl\u00e5r utvalget at foreldrene m\u00e5 ha m\u00f8tt til ekstra mekling i seks timer for \u00e5 kunne g\u00e5 videre i rettsapparatet (til sammen sju timer). Ombudet synes dette er et godt forslag, som kan dempe konfliktniv\u00e5et mellom foreldre og bidra til \u00e5 l\u00f8se konflikten uten rettsak. Det b\u00f8r imidlertid f\u00f8lge ekstra ressurser med forskriftsendringen. Utvalget b\u00f8r presisere at det er en direkte kobling mellom den nye sekstimers regelen og \u00e5 styrke h\u00f8ykonfliktmekling (s.124). \u00c5 foresl\u00e5 en konkret styrking av det faglige og ressursmessige innholdet i en utvidet mekling er etter ombudets syn helt n\u00f8dvendig hvis tilbudet reelt sett skal bedres. En styrket h\u00f8ykonfliktmekling b\u00f8r st\u00e5 p\u00e5 utvalgets samlede liste over tiltak p\u00e5 s.127. Hvis ikke denne koblingen gj\u00f8res, kan resultatet i verste fall bli at alle familievernkontorer gjennomf\u00f8rer den nye reglen om seks timers obligatorisk mekling for de par som planlegger \u00e5 g\u00e5 i retten, men at mange kontorer ikke har ressursene til \u00e5 fylle innholdet i timene. Det kan f.eks. dreie seg om bruk av meklere med spesialkompetanse og bruk av to meklere. \u00c5 ha seks timers obligatorisk mekling er krevende hvis ikke det faglige tilbudet og ressursene er p\u00e5 plass. Forslaget om en obligatorisk seks timers mekling for parene som \u00f8nsker \u00e5 g\u00e5 til retten burde derfor ogs\u00e5 inneholde forslag om et kvalitetssikrende og forsterket opplegg for en slik utvidet mekling i utvalgets tiltaksliste.<\/p>\n

Videre om tiltak i saker med h\u00f8ykonflikt<\/strong><\/p>\n

P\u00e5 side 123 skriver utvalget i forbindelse med temaet h\u00f8ykonflikt at: Utvalget anbefaler ogs\u00e5 en vurdering av om det i st\u00f8rre grad b\u00f8r satses p\u00e5 utvikling og bruk av spesielt kompetente meklere\/familievernkontorer i saker med s\u00e6rlig h\u00f8yt konfliktniv\u00e5, etniske minoriteter og vold, 30 jf. at S\u00e6rdomstolsutvalget viser til at rettsmeklingsarbeidet krever en viss mengdetrening<\/em>.<\/p>\n

Ombudet synes dette kloke og viktige forslaget skal f\u00f8res opp i forslagslista p\u00e5 side 127, \u2013 og at utvalget ikke bare ber Barne- og familiedepartementet vurdere<\/em> det.<\/p>\n

Bruk av eksterne meklere begrenses<\/strong><\/p>\n

Ombudet st\u00f8tter utvalgets forslag om at bruk av eksterne meklere begrenses til de tilfeller hvor eksterne meklere er n\u00f8dvendig av hensyn til geografisk tilgjengelighet. \u00c5 begrense bruken av eksterne meklere til et minimum er etter ombudets syn bra fordi dette vil profesjonalisere og standardisere tilbudet til brukerne. Et samkj\u00f8rt faglig milj\u00f8 er en forutsetning for \u00e5 kunne levere likeverdige tjenester. Det er ogs\u00e5 et problem at eksterne meklere ofte vil sitte alene og derfor ikke kan tilby det andre kontorer kan, f.eks. to meklere i h\u00f8ykonfliktpar.<\/p>\n

Barn f\u00e5r rett til eget m\u00f8te<\/strong><\/p>\n

Utvalgets siste forslag om at barn gis en rett til \u00e5 m\u00f8te terapeut og\/eller mekler uavhengig av foreldrenes samtykke st\u00f8ttes av ombudet. Ordningen vil gi mekleren et mer fyllestgj\u00f8rende bilde av situasjonen i familien, selv om barnas fortellinger ogs\u00e5 kan v\u00e6re sterkt preget av lojalitetsb\u00e5nd og p\u00e5virkning fra foreldrene.<\/p>\n

Andre tema under foreldresamtale og mekling<\/strong><\/p>\n

Antall meklingstimer b\u00f8r kunne utvides etter skj\u00f8nn<\/strong><\/p>\n

Utvalget mener at tilbudet om dagens antall meklingstimer p\u00e5 sju skal videref\u00f8res. Det gis ingen begrunnelse for nettopp dette timeantallet, men ombudet har forst\u00e5else for at det m\u00e5 v\u00e6re et tak b\u00e5de av \u00f8konomiske og praktiske grunner, og for \u00e5 sende et signal til foreldrene om \u00e5 komme frem til en avtale. Likevel vil ombudet foresl\u00e5 en viss fleksibilitet i antall timer som kan tilbys, og at sju meklingstimer unntaksvis kan overskrides. Grunnen til det er at enkelte saker vil trenge mer tid og modning, og det vil da v\u00e6re mulig for familiemeklerne \u00e5 vurdere dette for \u00e5 komme i land med en vanskelig mekling.<\/p>\n

Datagrunnlaget utvalget har brukt er mangelfullt<\/strong><\/p>\n

Ombudet er kritisk til deler av datagrunnlaget som utvalget bygger sine konklusjoner p\u00e5. Det gjelder s\u00e6rlig Brukerunders\u00f8kelse ved familievernkontorene<\/em>, Sentio 2017\/2018, som utvalget har bestilt. Hovedproblemet er at brukerunders\u00f8kelsen ikke fremskaffer kunnskap om hva brukerne mener om meklingsresultatet, mekleren og meklingsordningen ut fra variabelen kj\u00f8nn. Det foreligger alts\u00e5 ikke kvantitative data om henholdsvis fedre og m\u00f8dres forn\u00f8ydhet med meklingen (Sentio 2017\/2018). Ombudet mener dette er problematisk fordi mekling om bosted og samv\u00e6r er saker som \u00e5penbart ogs\u00e5 har en likestillingsdimensjon. Den andre brukerunders\u00f8kelsen utvalget st\u00f8tter seg p\u00e5 er en sp\u00f8rreunders\u00f8kelsen fra 2011: Evaluering av mekling etter ekteskapslov og barnelov<\/em> (\u00c5dnanes m.fl. 2011). I denne unders\u00f8kelsen er det skilt p\u00e5 kj\u00f8nn i analysene og det fremkommer noen kj\u00f8nnsforskjeller i forn\u00f8ydhet. G\u00e5r vi til originalteksten her s\u00e5 skriver \u00c5dnanes m.fl. blant annet: Videre fant vi at m\u00f8dre har en mer positiv oppfatning av b\u00e5de mekler og mekling enn fedre. <\/em>(\u00c5dnanes m.fl. 2011:94). Dette viser at kj\u00f8nn er relevant og burde v\u00e6rt en del av utvalgets brukerunders\u00f8kelse.<\/p>\n

Ombudet er ogs\u00e5 kritisk til manglende innhenting av kvalitative data om brukernes opplevelse av meklingen. Hvis slike unders\u00f8kelser ikke finnes, synes ombudet det ville v\u00e6rt naturlig \u00e5 fremskaffe denne typen kunnskap. Skal en diskutere meklingsordningens funksjonalitet b\u00f8r en ha mer inng\u00e5ende kunnskap om erfaringene foreldre har i meklingen. Hvordan utspiller meklingen seg, hva er dynamikken i ulike typer foreldrekonstellasjoner, hvordan f\u00f8lger meklere opp ulike m\u00f8nstre for kommunikasjon, hvilken rolle spiller mekleren overfor henholdsvis m\u00f8dre og fedre? Utvalget skriver selv, p\u00e5 side 132: Det er lite forskning p\u00e5 kj\u00f8nnsfaktoren i familievernet<\/em> (\u2026). Ombudet foresl\u00e5r derfor at utvalget setter krav om en slik kunnskapsinnhenting opp p\u00e5 sin tiltaksliste.<\/p>\n

N\u00e5r det gjelder kvalitative studier av h\u00f8ykonfliktpar og meklingsprosesser, er ombudet kjent med at det foreligger flere norske kvalitative forskningsarbeider (Guldbrandsen og Tjersland 2013, 2017 og Gulbrandsen 2015). Ingen av disse studiene er nevnt i utredningen. Ombudet synes dette er beklagelig fordi disse studiene av h\u00f8ykonfliktpar vel m\u00e5 ansees \u00e5 kunne bidra med viktig kunnskap for \u00e5 skape bedre prosesser som kan dempe og l\u00f8se h\u00f8ykonflikt.<\/p>\n

N\u00e6rmere om h\u00f8ykonflikt og ordningen med Differensiering og digitalisering av meklingstjenesten<\/strong><\/p>\n

Hovedm\u00e5let med ordningen Differensiering og digitalisering av meklingstjenesten (heretter DDM) er \u00e5 utvikle det faglige innholdet i meklingstilbudet og standardisere meklingstilbudet i familieverntjenesten (s.114). Metoden er \u00e5 sende ut et brev til foreldrene f\u00f8r meklingen, der de skal svare p\u00e5 en del sp\u00f8rsm\u00e5l som brukes av meklerne til \u00e5 kategorisere parene i forhold til konfliktniv\u00e5. Resultatet er, i f\u00f8lge Bufdir at: Tjenesten opplever at foreldre stiller mer forberedt til samtalene sammenlignet med tidligere, og oftere har utarbeidet et utkast til foreldresamarbeidsavtale n\u00e5r de kommer til mekling<\/em> (s.114). Videre skriver utvalget: Differensieringen ved inntak skal ogs\u00e5 \u00f8ke muligheten for \u00e5 styre ressursbruken p\u00e5 en bedre m\u00e5te. For eksempel kan kontoret sette inn to meklere i de konfliktfylte sakene. I tillegg har tjenesten med denne modellen mulighet til \u00e5 bruke terapeutiske grep i meklingsrommet, og tilpasse meklingen til om det er krise i familien eller mer vedvarende konflikt som er hovedutfordringen (s.114). <\/em><\/p>\n

Etter denne gjennomgangen av ordningen kommer utvalget med sin konklusjon p\u00e5 side 120: Utvalget mener forh\u00e5ndsscreening f\u00f8r en foreldresamtale har liten funksjon (\u2026) <\/em>(s.120) Videre: Utvalget har ikke tatt stilling til om dagens modell for differensiering b\u00f8r videref\u00f8res i sin n\u00e5v\u00e6rende form, men mener foreldresamtalen og meklingstilbudet i st\u00f8rst mulig grad m\u00e5 v\u00e6re tilpasset den enkelte families behov.<\/em><\/p>\n

Ombudet er som tidligere nevnt opptatt av hvordan meklingen kan fungere best mulig der det er konflikt mellom partene. At utvalget ikke begrunner n\u00e6rmere hvorfor de er negative til ordningen (DDM) er beklagelig. Det er utvalget som er ansvarlig for helheten i NOUen, og det er vanskelig \u00e5 skj\u00f8nne at ordningen f\u00f8rst omtales positivt i den generelle delen (s.114) og deretter blir kritisert eller sett som lite nyttig i en annen del (s.129). Ombudet er kritisk til at utvalget ikke foretar en substansiell dr\u00f8fting av ordningen og at utvalget ikke \u00abhar tatt stilling til\u00bb Differensiering og digitalisering av meklingstjenesten.<\/p>\n

Om meklerens mulighet for \u00e5 p\u00e5legge midlertidig ordninger<\/strong><\/p>\n

P\u00e5 side 123. dr\u00f8ftes muligheten for at meklere skal kunne fatte midlertidige beslutninger (avtaler) med tvangskraft. Dette for \u00e5 l\u00f8se vanskelige saker uten \u00e5 g\u00e5 til retten. Ombudet er enig med utvalget i at en slik omlegging krever en st\u00f8rre utredning om hvordan meklingen da skulle utformes. Men ombudet savner en faglig dr\u00f8fting av selve problemstillingen som dette sp\u00f8rsm\u00e5let reiser. Det vil i en del tilfeller v\u00e6re sv\u00e6rt avgj\u00f8rende hvilken avtale en \u00abg\u00e5r med p\u00e5\u00bb i meklingen fordi avtalen f\u00e5r konsekvenser for en eventuell vurdering i rettsapparatet seinere. Det er fordi status quo er et viktig prinsipp i vurderingen av barnets beste i barneloven. At meklere kunne ha en st\u00f8rre tvangsmulighet vil kunne hindre enkelte foreldre i en slags selvtekt og urimelig egenr\u00e5dighet i meklingsituasjonen – som i neste omgang brukes som argument for \u00e5 beholde barnet boende hos seg. I Danmark har man fors\u00f8kt \u00e5 im\u00f8tekomme denne problematikken ved \u00e5 la foreldrene ha en \u00abrefleksjonsperiode\u00bb p\u00e5 tre m\u00e5neder etter bruddet. Det er for \u00e5 unng\u00e5 at mer eller mindre ad hoc l\u00f8sninger under h\u00f8y konflikt f\u00e5r legge premisser for en senere avtale.<\/p>\n

En familieverntjeneste med et likeverdig tilbud<\/strong><\/p>\n

Det er viktig at familievernet gir et godt og tilpasset tilbud til ulike grupper i befolkningen. Ombudet mener det er viktig og riktig at utvalget har f\u00e5tt et eksplisitt mandat til \u00e5 vurdere om familievernets tilbud er likeverdig for ulike grupper i befolkningen, og om kvaliteten p\u00e5 tilbudet og tilgjengeligheten er god (s.128).<\/p>\n

I kapittel 13 redegj\u00f8r utvalget for hva det vil si at et tilbud er likeverdig, hvordan et likeverdig tilbud kan utformes og dr\u00f8fter i hvilken grad dagens tilbud i familievernet er likeverdig. Ombudet har noen kommentarer til dette kapittelet.<\/p>\n

Utvalget referer blant annet til NOU 2012: 15 Politikk for likestilling<\/em> som vektlegger at det m\u00e5 tas hensyn til at borgerne har ulike st\u00e5sted, \u00f8nsker og behov, og at tjenestene m\u00e5 legges til rette for \u00e5 kompensere for slike forskjeller. Det handler om \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 forst\u00e5 brukerne ut fra deres egne premisser, uten at terapeuten bruker sin egen virkelighetsoppfatning som m\u00e5lestokk, det vil si \u00e5 v\u00e6re s\u00e5kalt kultursensitiv. Utvalget skriver videre at i stedet for \u00e5 tenke at enkeltindivider og familier representerer bestemte grupper, s\u00e5 m\u00e5 de m\u00f8tes som individer. Utvalget mener at et individtilpasset tilbud \u00abvanskelig lar seg praktisere ved hjelp av standardiserte metoder og manualer<\/em>\u00bb og at likeverdig tjenesteyting \u00abhviler p\u00e5 et faglig og verdimessig grunnlag\u00bb<\/em> og derfor handler mer om \u00abet perspektiv\u00bb<\/em> enn om et sett med kj\u00f8reregler\u00bb (s. 130).<\/p>\n

Ombudet har noen innvendinger mot denne forst\u00e5elsen av likeverdig tjenesteyting. Riktignok er likeverdig tjenesteyting en m\u00e5te \u00e5 tenke p\u00e5 (et perspektiv), men for at dette perspektivet skal v\u00e6re brukbart i praksis, er det ofte n\u00f8dvendig at det konkretiseres visse kj\u00f8reregler som formidles i hele organisasjonen, nettopp i form av sjekklister og manualer. \u00c5 bruke standardiserte metoder st\u00e5r ikke i motsetning til det \u00e5 m\u00f8te brukerne som individer. At behandlerne, i tillegg til sitt faglige skj\u00f8nn, ogs\u00e5 jobber utfra en sjekkliste\/manual i m\u00f8tet med brukerne kan derimot bidra til \u00e5 sikre at brukerne faktisk f\u00e5r et likeverdig tilbud. Det gir mekleren en mulighet til \u00e5 avdekke tilpasningsbehov som det ut fra brukerens gruppetilh\u00f8righet kanskje er vanskeligere \u00e5 f\u00e5 \u00f8ye p\u00e5. \u00c5 bruke standardiserte manualer eller sjekklister forutsetter imidlertid b\u00e5de kultursensitivitet og kunnskap om hva det vil si \u00e5 gi et likeverdig tilbud.<\/p>\n

N\u00e5r det gjelder menn og deres vurdering og bruk av tilbudet i familievernet er kunnskapen som nevnt mangelfull. De studier som finnes peker i retning av at menn er mindre forn\u00f8yd med meklingen enn kvinner, og kvinner vurderer b\u00e5de mekler og meklingen mer positivt enn det menn gj\u00f8r (\u00c5dnanes mfl. 2011). Utvalget viser til \u00c5dnanes mfl. (2011) som antyder at dette kan ha sammenheng med meklers favorisering av kvinner, men at det ogs\u00e5 kan forklares med at mor oftere f\u00e5r daglig omsorg og at far er skuffet over \u00e5 ikke bli h\u00f8rt med sitt forslag til bosted- og samv\u00e6rsordning. Hvilke av disse \u00e5rsakssammenhengene som er mest virksomme vet vi ikke, da denne problemstillingen ikke ble direkte utforsket i \u00c5dnanes-rapporten. Det er kun mulige forklaringer forskerne l\u00f8fter frem og som utvalget refererer. Ombudet ettersp\u00f8r derfor mer kvalitativ forskning p\u00e5 kj\u00f8nnsfaktoren i familieverntjenesten og menns erfaringer av tilbudet, s\u00e6rlig i forbindelse med mekling.<\/p>\n

Ombudet st\u00f8tter utvalget i at det \u00e5 n\u00e5 menn i st\u00f8rre grad er en utfordring som tjenesten b\u00f8r v\u00e6re klar over (s. 133), men mener utvalgets forslag til tiltak er for diffuse (s.140). P\u00e5 tiltakslista over hva som skal iverksettes st\u00e5r det; \u00d8kt bevissthet om at familievernet ogs\u00e5 skal oppleves relevant for menn.<\/em> Ombudet \u00f8nsker at det skal utvikles en mer konkret strategi for dette. Dette poenget gjelder ogs\u00e5 for andre brukergrupper som familievernet har. Tiltakene for en st\u00f8rre brukervennlighet og sikring av likeverdige tjenester for flere grupper p\u00e5 s. 140 er, etter ombudets syn for lite konkret p\u00e5 enkelte punkter. For eksempel punktet; Styrking av kompetansen rundt tjenestetilbud til LHBTIQ-personer<\/em>. I teksten om LHBTIQ personer skriver utvalget: Kartleggingen (Uni Rokkansenteret 2010, v\u00e5r anmerkning) inneholdt en rekke forslag til ulike tiltak som Bufetat kunne gjennomf\u00f8re for \u00e5 styrke tjenestetilbudet til lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (s.135)<\/em>. Likevel kommer ikke utvalget med konkrete forslag til tiltak som kunne gjennomf\u00f8res. I avsnittet om LHBTIQ personer skriver de derimot ganske vagt om det hele: Det er opp til den enkelte ansatte \u00e5 tilpasse den terapeutiske tiln\u00e6rmingen til den enkelte bruker. Utvalget er opptatt av at familievernet fortsetter \u00e5 styrke kompetansen n\u00e5r det gjelder tjenestetilbudet til lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. Kunnskap, kompetanse og sensitivitet er n\u00f8dvendig for \u00e5 kunne m\u00f8te det behovet som brukeren har, enten det er en LHBTIQ-person eller ikke (s. 135).<\/em><\/p>\n

Avslutning<\/strong><\/p>\n

Meklingen for foreldre etter samlivsbrudd ved familievernkontorene bygger i hovedsak p\u00e5 prinsippet om frivillighet (s.112, 121) og p\u00e5 prinsippet om at mekler ikke skal ha myndighetsfunksjon, det vil si bestemme avtaleinnhold. Den faglig begrunnelsen for dette er at mekler m\u00e5 ha tillit hos partene og ikke minst la partene eie konflikten. Tanken bak er at n\u00e5r partene f\u00f8ler eierskap til konflikten blir det lettere \u00e5 l\u00f8se den, og at de p\u00e5 sikt kan bli mer forn\u00f8yd med resultatet (112). Ombudet st\u00f8tter utvalgets hovedlinje der en s\u00f8ker \u00e5 l\u00f8se konflikter ved mekling p\u00e5 \u00ablavest mulig niv\u00e5\u00bb (s.122) og slik sett ogs\u00e5 unng\u00e5r en \u00f8kende grad av rettsliggj\u00f8ring av foreldretvister. Men ombudet vil understreke at en slik \u00ab\u00e5pen\u00bb og \u00abl\u00f8s\u00bb modell kan v\u00e6re ganske s\u00e5rbar for ubevisste holdninger og fordommer. Faren er at uheldige utfall kan bli et m\u00f8nster fordi barnefordeling etter samlivsbrudd fremdeles er et kj\u00f8nnsstereotypt preget omr\u00e5de. Det er f.eks. naturlig \u00e5 tenke seg at det forekommer sosiale sanksjoner mot m\u00f8dre som ikke f\u00e5r hovedomsorgen for barnet.<\/p>\n

Barnets beste og likestillingen<\/strong><\/p>\n

Barnets beste er grunnplanken i meklingen. Hva som vurderes som barnets beste endrer seg imidlertid over tid. Det ville v\u00e6rt interessant \u00e5 vite mer om hva utvalget mener om hva det kan bety for meklerrollen og meklingsprosessen. Et eksempel er endringene Bufdir har gjort i sitt veiledningsmateriell for samv\u00e6rsavtaler. Bufdir har endret sine anbefalinger og r\u00e5d til meklere og foreldre hva gjelder barnets beste for samv\u00e6r for de minste, blant annet etter m\u00f8ter med ombudet. Ombudets holdning er at forholdet mellom barnets beste og likestilling er mer sammenfallende n\u00e5 enn tidligere, fordi fedre i dag har en annen tilknytning til barnet og fordi det viser seg at barn kan knytte seg til flere prim\u00e6rpersoner enn tidligere antatt. Slik sett vil to likestilte og involverte foreldre i de aller fleste tilfeller v\u00e6re positivt for barnet.<\/p>\n

H\u00f8ringssvar sendt inn: 1. mai 2020<\/h4>\n

Litteratur:<\/strong><\/p>\n

Gulbrandsen, W. (2013). Foreldrekonflikter etter samlivsbrudd: En analyse av samspill og kilder til det fastl\u00e5sende. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 50, 538\u201351.<\/em><\/p>\n

Gulbrandsen, W. (2015). En studie av meklingsstrategier i m\u00f8te med det konfliktfylte Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 52, 95-106.<\/em><\/p>\n

Gulbrandsen og Tjersland (Gulbrandsen, W. & Tjersland, O.A. (2017). Forskningen p\u00e5 obligatorisk mekling ved samlivsbrudd: et fremover rettet tilbakeblikk. Fokus p\u00e5 Familien, 31, 6-26).<\/em><\/p>\n

Sentio Research Norge. (2018). Brukerunders\u00f8kelse ved familievernkontorene. Unders\u00f8kelse gjennomf\u00f8rt p\u00e5 oppdrag fra Barne-, ungdoms og familiedirektoratet.<\/em><\/p>\n

\u00c5dnanes M., Haugen, G.M.D, Jensberg, H., Rantalaiho M., Husum og T.L. (2011). Evaluering av mekling etter ekteskapslov og barnelov. Utarbeidet av SINTEF Teknologi og samfunn og NTNU Samfunnsforskning for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.<\/em><\/p>\n<\/td>\n<\/tr>\n

<\/td>\n<\/tr>\n<\/tbody>\n<\/table>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/article>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

H\u00f8ringssvar p\u00e5 NOU 2019:20 En styrket familietjeneste H\u00f8ringssvar p\u00e5 NOU 2019:20, En styrket familietjeneste Likestilling- og diskrimineringsombudet (heretter ombudet) vil med dette gi h\u00f8ringssvar p\u00e5 NOU 2019:20, En styrket familietjeneste. En gjennomgang av familieverntjenesten. Utredningen er levert til Barne- og familiedepartementet 21. november 2019. LDO vil i hovedsak kommentere p\u00e5 kapitlene 12 og 13 om […]<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[29],"class_list":["post-16242","ldo-hearing","type-ldo-hearing","status-publish","hentry","ldo-archive-year-29"],"yoast_head":"\nH\u00f8ringssvar p\u00e5 NOU 2019:20 En styrket familietjeneste - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horingssvar-pa-nou-201920-en-styrket-familietjeneste\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"H\u00f8ringssvar p\u00e5 NOU 2019:20 En styrket familietjeneste - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"H\u00f8ringssvar p\u00e5 NOU 2019:20 En styrket familietjeneste H\u00f8ringssvar p\u00e5 NOU 2019:20, En styrket familietjeneste Likestilling- og diskrimineringsombudet (heretter ombudet) vil med dette gi h\u00f8ringssvar p\u00e5 NOU 2019:20, En styrket familietjeneste. En gjennomgang av familieverntjenesten. Utredningen er levert til Barne- og familiedepartementet 21. november 2019. LDO vil i hovedsak kommentere p\u00e5 kapitlene 12 og 13 om […]\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horingssvar-pa-nou-201920-en-styrket-familietjeneste\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"17 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horingssvar-pa-nou-201920-en-styrket-familietjeneste\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horingssvar-pa-nou-201920-en-styrket-familietjeneste\/\",\"name\":\"H\u00f8ringssvar p\u00e5 NOU 2019:20 En styrket familietjeneste - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2017-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2017-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horingssvar-pa-nou-201920-en-styrket-familietjeneste\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horingssvar-pa-nou-201920-en-styrket-familietjeneste\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horingssvar-pa-nou-201920-en-styrket-familietjeneste\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"H\u00f8ringer\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-hearing\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"H\u00f8ringssvar p\u00e5 NOU 2019:20 En styrket familietjeneste\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"H\u00f8ringssvar p\u00e5 NOU 2019:20 En styrket familietjeneste - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horingssvar-pa-nou-201920-en-styrket-familietjeneste\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"H\u00f8ringssvar p\u00e5 NOU 2019:20 En styrket familietjeneste - Arkiv","og_description":"H\u00f8ringssvar p\u00e5 NOU 2019:20 En styrket familietjeneste H\u00f8ringssvar p\u00e5 NOU 2019:20, En styrket familietjeneste Likestilling- og diskrimineringsombudet (heretter ombudet) vil med dette gi h\u00f8ringssvar p\u00e5 NOU 2019:20, En styrket familietjeneste. En gjennomgang av familieverntjenesten. Utredningen er levert til Barne- og familiedepartementet 21. november 2019. LDO vil i hovedsak kommentere p\u00e5 kapitlene 12 og 13 om […]","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horingssvar-pa-nou-201920-en-styrket-familietjeneste\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"17 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horingssvar-pa-nou-201920-en-styrket-familietjeneste\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horingssvar-pa-nou-201920-en-styrket-familietjeneste\/","name":"H\u00f8ringssvar p\u00e5 NOU 2019:20 En styrket familietjeneste - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2017-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2017-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horingssvar-pa-nou-201920-en-styrket-familietjeneste\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horingssvar-pa-nou-201920-en-styrket-familietjeneste\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horingssvar-pa-nou-201920-en-styrket-familietjeneste\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"H\u00f8ringer","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-hearing"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"H\u00f8ringssvar p\u00e5 NOU 2019:20 En styrket familietjeneste"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing\/16242"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-hearing"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing\/16242\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=16242"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=16242"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}