{"id":16245,"date":"2017-01-01T00:00:00","date_gmt":"2017-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-innspill-til-stortingsmelding-om-sikring-av-utviklingshemmedes-menneskerettigheter\/"},"modified":"2017-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2017-01-01T00:00:00","slug":"2017-2020-innspill-til-stortingsmelding-om-sikring-av-utviklingshemmedes-menneskerettigheter","status":"publish","type":"ldo-hearing","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-innspill-til-stortingsmelding-om-sikring-av-utviklingshemmedes-menneskerettigheter\/","title":{"rendered":"Innspill til Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter"},"content":{"rendered":"<div class=\"articlepagenew\">\n<div class=\"container\">\n<div class=\"row\">\n<div class=\"col-sm-12 no-sidebar\">\n<article>\n<div class=\"block block-container\">\n<div class=\"row\">\n<div class=\"block editorialblock col-sm-12 full\">\n<div class=\"editorial-block article block-container\">\n<h2>Innspill til Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter<\/h2>\n<p>Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) har som mandat \u00e5 arbeide for likestilling og mot diskriminering p\u00e5 grunnlag av bla kj\u00f8nn, etnisitet, religion, alder, seksuell orientering, kj\u00f8nnsidentitet, kj\u00f8nnsuttrykk og nedsatt funksjonsevne. Ombudet f\u00f8rer ogs\u00e5 tilsyn med at norsk rett og forvaltningspraksis er i samsvar med de forpliktelsene Norge har etter FNs diskrimineringskonvensjoner, deriblant Konvensjonen om rettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD).<\/p>\n<p>LDO vil med dette gi v\u00e5re innspill til Stortingsmeldingen om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter.<\/p>\n<p><strong>1. Innledning<\/strong><\/p>\n<p>Gjennom \u00e5rene har LDO mottatt en rekke saker som gjelder utviklingshemmede og deres situasjon; om manglende medbestemmelsesrett og manglende rettsikkerhet. Sammen med medieoppslag og forskning om hatkriminalitet, seksuelle overgrep, tvangsflytting, hverdagstvang, problematisk praktisering av vergem\u00e5l og fratakelse av selvr\u00e5derett, kan beskrivelsene gi et bilde av at utviklingshemmede har en lav status i v\u00e5rt samfunn. Vi ser ogs\u00e5 at kommunale tjenester til denne gruppen ofte nedprioriteres og ender opp som salderingsposter.<\/p>\n<p>Som f\u00f8lge av at Norge ble eksaminert av FNs CRPD-komite i mars 2019, ga CRPD-komiteen i mai 2019 anbefalinger om hvordan norske myndigheter bedre kan bekjempe diskriminering og fremme likestilling for personer med nedsatt funksjonsevne p\u00e5 en rekke samfunnsomr\u00e5der. Vi forventer at disse anbefalingene blir grundig vurdert med sikte p\u00e5 oppf\u00f8lging, og at all relevant politikk bygger p\u00e5 de forpliktelser som f\u00f8lger av konvensjonen.<\/p>\n<p>LDO har i v\u00e5rt innspill til Stortingsmeldingen prioritert omr\u00e5der hvor det er s\u00e6rlig behov for endringer for \u00e5 styrke rettighetene til personer med utviklingshemming i samsvar med CRPD. Samtidig viser vi til tidligere innspill til CRPD-komiteen, v\u00e5rt innspill til Regjeringens nye strategi og handlingsplan (april 2019), v\u00e5rt h\u00f8ringssvar til NOU 2016:17 \u00abP\u00e5 lik linje\u00bb og LDOs rapport, \u00abTvang og makt mot utviklingshemmede etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9\u00bb (2019). Alle dokumentene er vedlagt dette innspillet.<\/p>\n<ul>\n<li>LDO mener Regjeringen m\u00e5 styrke sin innsats for \u00e5 oppn\u00e5 en ny forst\u00e5else av funksjonshemming. CRPD-komiteen understreket i sine anbefalinger til Norge at prosessen fra en medisinsk til en sosial forst\u00e5else g\u00e5r tregt. Et markert paradigmeskifte er avgj\u00f8rende for \u00e5 oppn\u00e5 selvbestemmelse, medvirkning, deltagelse og inkludering. All politikkutforming m\u00e5 utledes fra en slik overordnet tiln\u00e6rming. <\/li>\n<li>LDO mener Regjeringen n\u00e5 m\u00e5 revurdere sin oppfatning om inkorporering av CRPD i norsk lov og ratifisering av tilleggsprotokollen til CRPD om klageadgang til komiteen. Menneskerettskonvensjonene behandles i dag ulikt. Funksjonshemmedes rettsvern m\u00e5 styrkes og p\u00e5 lik linje med andre menneskerettskonvensjoner m\u00e5 ogs\u00e5 CRPD bli en del av norsk lov.<\/li>\n<li>LDO er opptatt av at rettsikkerheten til funksjonshemmede m\u00e5 styrkes ved \u00e5 gj\u00f8re CRPD og de plikter som f\u00f8lger med, kjent i alle fylker og kommuner (og andre forvaltningsorganer). Kommunenes selvstendige plikt til \u00e5 sikre funksjonshemmedes rettigheter m\u00e5 tydeliggj\u00f8res og fylkesmannens muligheter for \u00e5 overpr\u00f8ve og sanksjonere kommuner som ikke innfrir rettighetene m\u00e5 styrkes.<\/li>\n<li>Kravet om forsvarlighet til helse- og sosialtjenester er en rettslig standard. Innholdet i forsvarlighetskravet m\u00e5 derfor endres seg i takt med utviklingen av fagkunnskap, endringer i verdioppfatninger og menneskrettsforpliktelser. Med ratifiseringen av CRPD m\u00e5 Regjeringen ta inn over seg de rettighetene som er nedfelt i CRPD. S\u00e6rlig gjelder dette retten til selvbestemmelse og deltagelse i samfunnet p\u00e5 linje med andre. <\/li>\n<li>Det er behov for en stor satsning p\u00e5 kunnskap og forskning om utviklingshemmedes levek\u00e5r og situasjon. CRPD artikkel 31 (om statistikk og innhenting av data) stiller krav om at det skal framskaffes hensiktsmessig informasjon til \u00e5 svare p\u00e5 hvordan forpliktelser etter konvensjonen etterleves.<\/li>\n<\/ul>\n<p><strong>2. Bolig<\/strong><\/p>\n<p>I anmodningsvedtaket der Stortinget ba regjeringen om \u00e5 legge frem en stortingsmelding om styrking av utviklingshemmedes menneskerettigheter er det ikke presisert at Stortingsmeldingen skal ha forslag til tiltak for \u00e5 forhindre institusjonalisering og kollektivisering av bosituasjonen. LDO vil understreke at det er viktig at Stortingsmeldingen ogs\u00e5 tar opp manglende selvbestemmelse og institusjonslignende boliger , jf. CRPD artikkel 19.<\/p>\n<p>Siden 1990-tallet og ansvarsreformen har det v\u00e6rt et velferdspolitisk m\u00e5l at personer med utviklingshemming skal bo i vanlige boliger og motta n\u00f8dvendige tjenester der. I Regjeringens strategi for boligsosialt arbeid st\u00e5r det:<\/p>\n<p>\u00ab<em>Utviklingshemmede skal bo i ordin\u00e6re bomilj\u00f8er og ha mulighet til \u00e5 leve selvstendige og aktive liv. Flest mulig skal kunne eie egen bolig (eierlinja) og det skal ikke trekkes un\u00f8dvendige skillelinjer mellom funksjonshemmede og andre.<\/em><\/p>\n<p><em>Samlokaliserte boenheter og bofellesskap (utleieboliger og omsorgsboliger) skal ikke ha institusjonslignende preg og antall boenheter skal ikke v\u00e6re for stort. Boenhetene b\u00f8r plasseres i ordin\u00e6re bomilj\u00f8er, slik at prinsippene om normalisering og integrering ivaretas. Ulike brukergrupper skal ikke samlokaliseres p\u00e5 en uheldig m\u00e5te. Kommunen skal ha en \u00ableie \u2013 til eie\u00bb strategi for vanskeligstilte p\u00e5 boligmarkedet<\/em>.\u00bb<sup> <a href=\"#_ftn1\" name=\"_ftnref1\">[1]<\/a><\/sup><\/p>\n<p>I sitt landsomfattende tilsyn i 2016 fant Helsetilsynet gjennom intervjuer og dokumentasjon at mange tjenestemottakere bor i hjem som ikke er tilpasset deres behov og situasjon, og ved samlokalisering er grunnbemanningen lav, s\u00e6rlig i helgene.<a href=\"#_ftn2\" name=\"_ftnref2\"><sup>[2]<\/sup><\/a><\/p>\n<p><strong>2.1. Samlokalisering &#8211; institusjonslignende boliger <\/strong><\/p>\n<p>Fra 1994 til 2001 var det en \u00f8kning i antallet personer som bodde i selvstendig bolig. Fra 2001 har det imidlertid v\u00e6rt en \u00f8kende tendens til at personer med utviklingshemming bor i kommunale omsorgsboliger og bofellesskap. Disse boligene plasseres ofte sammen med og geografisk i n\u00e6rheten av boliger til andre grupper som er vanskeligstilte p\u00e5 boligmarkedet, og som har behov for kommunale tjenester. Dette kan for eksempel v\u00e6re mennesker med psykososiale utfordringer, rusmisbrukere, eldre og andre funksjonshemmede. Det bygges i \u00f8kende grad bofellesskap med fellesareal fremfor samlokaliserte enheter og st\u00f8rrelsen p\u00e5 disse bofellesskapene \u00f8ker. I flere kommuner planlegges og etableres atskillig st\u00f8rre bofellesskap enn det som var nedfelt i Husbankens retningslinjer da reformen for personer med utviklingshemming ble satt i verk.<\/p>\n<p>Etter LDOs mening har samlokalisering og ny-institusjonalisering f\u00e5 gunstige effekter. Det man ser er at samlokalisering tillater kommunene \u00e5 gj\u00f8re tjenestene billigere \u2013 ikke bedre:<a href=\"#_ftn3\" name=\"_ftnref3\"><sup>[3]<\/sup><\/a><\/p>\n<ul>\n<li>n\u00e5r det gjelder personalforhold og fagmilj\u00f8 viser forskning at store bofellesskap kommer d\u00e5rligere ut enn mindre. Store samlokaliseringer og institusjonslignende boliger vanskeliggj\u00f8r rekruttering av fagfolk. Det er mye sykemeldinger blant de ansatte og stor utskiftning. Ansatte beskriver et belastende arbeidsmilj\u00f8.<a href=\"#_ftn4\" name=\"_ftnref4\"><sup>[4]<\/sup><\/a>\n<\/li>\n<li>kollektivisering av daglig drift og aktiviteter betyr ofte at det ikke tas hensyn til individuelle behov og preferanser hva gjelder daglig sysselsetting, rutiner, fritidsaktiviteter og mat. Resultatet er rigide rutiner og et tilfeldig og fragmentert tjenestetilbud.<a href=\"#_ftn5\" name=\"_ftnref5\"><sup>[5]<\/sup><\/a>\n<\/li>\n<li>beboere i store fellesskap f\u00e5r mindre tilgang til arbeidsmarkedet (VTA) og meningsfull sysselsetting, da aktiviteter foreg\u00e5r kollektivt og det er mangel p\u00e5 personale for individuell oppf\u00f8lging.<a href=\"#_ftn6\" name=\"_ftnref6\"><sup>[6]<\/sup><\/a>\n<\/li>\n<li>utviklingshemmede utvikler psykiske lidelser i store og uoversiktlig bosituasjoner med uforutsigbart personell da det er stor utskiftning av personell.<a href=\"#_ftn7\" name=\"_ftnref7\"><sup>[7]<\/sup><\/a>\n<\/li>\n<li>\u00e5 samle mange i st\u00f8rre enheter (uten at beboerne har noe til felles) kan framprovosere utfordrende atferd som f\u00f8rer til \u00f8kte kostnader.<a href=\"#_ftn8\" name=\"_ftnref8\"><sup>[8]<\/sup><\/a>\n<\/li>\n<li>institusjonslignende boliger hindrer inkludering og medf\u00f8rer stigmatisering og utenforskap til samfunnet. <a href=\"#_ftn9\" name=\"_ftnref9\"><sup>[9]<\/sup><\/a>\n<\/li>\n<li>studier viser at personer som bor i kollektive boformer ikke er mindre ensomme enn andre. (Muligheten for arbeid, familiekontakt og fritidsaktiviteter er viktigere faktorer)<a href=\"#_ftn10\" name=\"_ftnref10\"><sup>[10]<\/sup><\/a>\n<\/li>\n<li>de med mindre omfattende hjelpebehov f\u00e5r ikke tilstrekkelig assistanse da de med h\u00f8yt behov for tjenester prioriteres.<sup><a href=\"#_ftn11\" name=\"_ftnref11\">[11]<\/a><\/sup>\n<\/li>\n<\/ul>\n<p><strong>2.2. Selvbestemmelse <\/strong><\/p>\n<p>FNs CRPD-komit\u00e9 kritiserte Norge blant annet for ikke \u00e5 innfri artikkel 19 i konvensjonen. Artikkel 19 sier at norske myndigheter skal treffe alle hensikts\u00admessige tiltak for \u00e5 legge til rette slik at mennesker med nedsatt funksjonsevne fritt skal ha anledning til \u00e5 velge bosted, hvor og med hvem de skal bo, p\u00e5 lik linje med andre.<\/p>\n<p>LDO har f\u00e5tt flere henvendelser om kommuner som ikke \u00f8nsker \u00e5 subsidiere bolig- og tjenestetilbud som er tilpasset utviklingshemmedes kommunikasjonsform og behov i hverdagen. Vi kjenner til utviklingshemmede som etter flere \u00e5rs skolegang (p\u00e5 f.eks. Signo Vivo) har f\u00e5tt tilbud om \u00e5 fortsette \u00e5 bo p\u00e5 samme sted hvor de har arbeid, trygt nettverk, oppf\u00f8lging og tilpassede aktiviteter. I disse sakene har de aktuelle personene \u00f8nsket dette fordi de trives i et spesialtilpasset kommunikasjonsmilj\u00f8 med alle ansatte og beboere, og fordi de har hatt venner og kanskje kj\u00e6reste p\u00e5 stedet. Tjenesteyterne har spesialisert seg p\u00e5 deres m\u00e5te \u00e5 kommunisere p\u00e5, st\u00f8tter og f\u00f8lger opp hver enkelt beboer slik at de f\u00f8ler seg trygge og ivaretatt.<\/p>\n<p>I flere av disse tilfellene erkjenner hjemkommunen at de selv ikke har tilsvarende kompetanse og ikke kan tilby noe lignende, men at de kan tilby et ikke optimalt, men \u00abforsvarlig\u00bb tilbud og \u00f8nsker derfor \u00e5 avslutte avtalen med f.eks. Signo Vivo. Kommunen bedyrer at dette ikke er begrunnet med \u00f8konomi, kun \u00f8nske om p\u00e5 sikt \u00e5 kunne bygge opp kompetanse lokalt. I en sak LDO nylig mottok skrev kommunen at de var fullt klar over at flytting tilbake til hjemkommunen ville inneb\u00e6re traumer, isolasjon og tilbakefall i deres utvikling. At den det gjaldt har kj\u00e6reste, venner og et godt etablert liv der vedkommende bor, ble ikke problematisert. Vi har grunn til \u00e5 tro at dette ikke er et enest\u00e5ende tilfelle.<\/p>\n<p> LDO har ogs\u00e5 kjennskap til eksempler p\u00e5 at utviklingshemmede velger \u00e5 kj\u00f8pe seg egen bolig (ofte med st\u00f8tte fra Husbanken) fordi de \u00f8nsker \u00e5 bo selvstendig, jf. helse- og omsorgstjenesteloven \u00a7 1-1 og CRPD artikkel 19. Til tross for at alle mennesker har en grunnleggende rett til \u00e5 bestemme hvordan de selv vil bo, nekter mange kommuner \u00e5 yte de n\u00f8dvendige helse- og omsorgstjenester i deres nyinnkj\u00f8pte boliger. Dette f\u00f8rer til at utviklingshemmede i praksis blir tvunget til \u00e5 flytte til samlokaliserte boliger, da de ikke har andre reelle valgmuligheter ettersom de er avhengige av offentlige tjenester.<\/p>\n<p>Kommunen mener i mange saker som gjelder bolig at de f\u00f8lger lovverket og at deres tilbud, til tross for de f\u00f8lgene det vil f\u00e5, er innenfor kravet om forsvarlighet som kreves etter helse- og omsorgstjenesteloven og pasient- og brukerrettighetsloven. Flere av sakene LDO kjenner til er klaget inn til Fylkesmannen. Det har ikke i noen av sakene vi er kjent med gitt annet resultat enn st\u00f8tte til kommunens vedtak. Fylkesmannen har ansett tjenestetilbudet som \u00abforsvarlig\u00bb, med en minstestandard p\u00e5 tjenestene som vurderes \u00e5 v\u00e6re tilstrekkelig, uten \u00e5 lytte til beboerens \u00f8nsker og livskvalitet, medisinsk og psykologisk ekspertise, p\u00e5r\u00f8rende eller pasient- og brukerombud.<a href=\"#_ftn12\" name=\"_ftnref12\"><sup>[12]<\/sup><\/a> Hva som forst\u00e5s som \u00abforsvarlige\u00bb tjenester dekker ofte, etter LDOs erfaring, kun basale behov mens sosiale relasjoner, vennskap, god kommunikasjon, meningsfull fritid, samhold og trygghet i hverdagen ikke er behov og verdier som det tas hensyn til. Dette er krav og behov de fleste av oss forventer \u00e5 f\u00e5 dekket i hverdagen.<\/p>\n<p>Fylkesmannen viser i disse sakene ogs\u00e5 til helse- og omsorgstjenesteloven og pasient- og brukerrettighetsloven \u00ab(\u2026) <em>hvor klageinstansen (skal) legge stor vekt p\u00e5 hensynet til det kommunale selvstyre ved pr\u00f8ving av det frie skj\u00f8nn\u00bb.<\/em><\/p>\n<p>Uavhengig av kommunalt selvstyre har kommunene en selvstendig plikt til \u00e5 sikre at utviklingshemmedes menneskerettigheter respekteres og realiseres. En felles forst\u00e5else om kommunal sikringsplikt vil kunne motvirke de store kommunale forskjeller i tilbud og tiltak som er rettet mot funksjonshemmede.<\/p>\n<p><strong>2.3. Hvordan bedre boligsituasjonen til utviklingshemmede?<\/strong><\/p>\n<p><strong>LDO<\/strong><strong> anbefaler:<\/strong><\/p>\n<ul>\n<li>nasjonal styring: Regjeringen m\u00e5 ta egne m\u00e5lformuleringer og internasjonale forpliktelser p\u00e5 alvor og gj\u00f8re m\u00e5lsetting om til handling; sterke og tydelige nasjonale f\u00f8ringer.<\/li>\n<li>De statlige planretningslinjene m\u00e5 v\u00e6re i samsvar med politiske m\u00e5lsettinger og CRPD. Ny planretningslinje b\u00f8r legge f\u00f8ringer for at kommunale utleieboliger til funksjonshemmede som mottar tjenester, og andre tilrettelagte boliger for personer med funksjonsnedsettelser, blir integrert i ordin\u00e6r boligbebyggelse. Boligene m\u00e5 plasseres slik at det tilrettelegges for aktiv deltakelse i lokalsamfunnet.<a href=\"#_ftn13\" name=\"_ftnref13\"><sup>[13]<\/sup><\/a>\n<\/li>\n<li>Husbanken m\u00e5 ha anledning til \u00e5 avsl\u00e5 tilskudd og finansiering av boligprosjekter som ikke er i samsvar med de statlige f\u00f8ringene.<\/li>\n<li>LDO st\u00f8tter Rettighetsutvalgets forslag om \u00e5 endre helse- og sosialtjenesteloven \u00a7 3-7 om boliger til vanskeligstilte: LDO \u00f8nsker en lovfesting av kommunens ansvar for \u00e5 skaffe boliger til vanskeligstilte. Konkrete krav om selvbestemmelse\/involvering, minstestandard og kvalitet av bolig m\u00e5 inn i lovtekst\/forskrift.<\/li>\n<li>Kommunen m\u00e5 ikke bygge store bofellesskap, men hindre institusjonslignende boformer med kollektivisering av tjenester og aktiviteter. Kommuner m\u00e5 heller bygge flere kommunale boliger som kan leies eller eies av utviklingshemmede. I dag er det mangel p\u00e5 kommunale boliger, og det er lange ventelister.<\/li>\n<li>Botilskuddsordninger som bost\u00f8tte m\u00e5 \u00f8kes for de som trenger det. I dag er innsatspunktet satt ved sv\u00e6rt lav inntekt slik at mange har mistet sin st\u00f8tte til tross for h\u00f8ye boutgifter som ikke lar seg h\u00e5ndtere med egen inntekt. Mange utviklingshemmede med uf\u00f8retrygd f\u00e5r ikke bost\u00f8tte til tross for h\u00f8ye boligutgifter. Boligutgifter er \u00f8kt adskillig etter innf\u00f8ring av gjengs leie, uten at det er gjort tilsvarende endringer i reglene for bost\u00f8tte.<\/li>\n<li>Tjenester m\u00e5 f\u00f8lge person, ikke bolig.<\/li>\n<li>BPA-ordningen m\u00e5 styrkes slik at flere kan bo og v\u00e6re selvstendige i eget hjem. Det er bla problematisk at kommuner begrunner avslag med at assistanseoppgaver krever helsepersonell der dette ikke er tilfelle.<\/li>\n<li>Fylkesmennenes tilsyn m\u00e5 ha fokus p\u00e5 hvorvidt den enkelte har et meningsfylt liv i samsvar med egne preferanser.<\/li>\n<\/ul>\n<p><strong>3. Helse og sosiale tjenester<\/strong><\/p>\n<p>Mange utviklingshemmede er avhengige av offentlige tjenester. Gode offentlige tjenester er for mange avgj\u00f8rende for \u00e5 leve et likestilt liv. Tjenester til utviklingshemmede er fortsatt preget av at det bare ytes et minsteniv\u00e5 fra det offentliges side<\/p>\n<p>Helsetilsynet rapporterte i 2016 at i mange kommuner var tjenestene preget av svak styring og h\u00f8yt risikoniv\u00e5, og det ble avdekket svikt med potensielt alvorlige konsekvenser for brukernes livskvalitet og helse.<a href=\"#_ftn14\" name=\"_ftnref14\"><sup>[14]<\/sup><\/a><\/p>\n<p>I noen kommuner var svakhetene mange og store, og tjenesteytingen framsto tilfeldig. I mange tilsyn ble det p\u00e5pekt som en alvorlig styringssvikt at kommunens ledelse ikke f\u00f8lger godt nok med p\u00e5 om brukerne f\u00e5r n\u00f8dvendige helse- og omsorgstjenester og at de ikke ettersp\u00f8r informasjon om tjenestene fungerer som forutsatt.<a href=\"#_ftn15\" name=\"_ftnref15\"><sup>[15]<\/sup><\/a><\/p>\n<p>Vi minner om FNs landrapport\u00f8r til Norge Monthian Buntans konklusjon etter eksamineringen av Norge: at enkelte tjenester fremdeles bygger p\u00e5 en form for velferdstiln\u00e6rming \u2013 ikke en rettighetstiln\u00e6rming som sikrer selvbestemmelse og likestilling.<\/p>\n<p><strong>3.1 <\/strong><strong>Forsvarlighetsnormen<\/strong><\/p>\n<p>Alle helse- og omsorgstjenester som ytes til personer med utviklingshemming, skal tilfredsstille en forsvarlig minstestandard, jf. helse- og omsorgstjenesteloven \u00a7 4-1. Dette ble videre fastsatt i Fusa-dommen (Rt. 1990 s. 874). Utviklingshemmede har ogs\u00e5 rett til \u00e5 medvirke til utformingen av sitt helsetilbud, jf. pasient- og brukerrettighetsloven \u00a7\u00a7 3-1 \u2013 3-3. Utviklingshemmede som har verge blir i mindre grad forespurt om hva de mener om sitt helsetilbud, noe som er medvirkende til at forsvarlighetsstandarden bare beror p\u00e5 kommunenes egne vurderinger.<\/p>\n<p>Etter at Fusa-dommen kom i 1990, har det skjedd flere endringer i annen relevant lovgivning. Likestillings- og diskrimineringsloven \u00a7 20 sier at alle har krav p\u00e5 \u00ab<em>egnet individuell tilrettelegging av kommunale tjenestetilbud etter helse- og omsorgstjenesteloven\u00bb.<\/em> Bestemmelsen er lite kjent i kommunene, men inneholder en viktig presisering av at tjenestetilbudet som ytes skal v\u00e6re likeverdig det tilbudet andre f\u00e5r og tilpasses den enkeltes behov. Dette tilsier ogs\u00e5 at det b\u00f8r eksistere klarere retningslinjer fra nasjonalt hold for hva som vil utgj\u00f8re forsvarlig minstestandard.<\/p>\n<p>I henhold til CRPD artikkel 19 og 25 har alle personer med nedsatt funksjonsevne rett til n\u00f8dvendig bistand for \u00e5 kunne bo og v\u00e6re inkludert i samfunnet, og ha samme kvalitet p\u00e5 helsetjenester. I tillegg st\u00e5r det i artikkel 25 at mennesker med nedsatt funksjonsevne har rett til den h\u00f8yest oppn\u00e5elige helsestandard.<\/p>\n<p>LDO har eksempler fra sivilsamfunnet p\u00e5 at kommuner reduserer tjenestetilbudet til mennesker med utviklingshemming og ikke vil vedtaksfeste bistand til konkrete gj\u00f8rem\u00e5l, for \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 v\u00e6re rettslig bundet. Dersom kommunen ikke har gitt en person et vedtaksfestet tall p\u00e5 hvor mange timer han eller hun har krav p\u00e5 hjelp til, har heller ikke kommunen bundet seg selv for fremtiden og har dermed st\u00f8rre fleksibilitet. Om vedtaket ikke er konkretisert blir det vanskelig \u00e5 klage til Fylkesmannen Dette f\u00f8rer til at personer med utviklingshemming f\u00e5r d\u00e5rlig mulighet til \u00e5 klage p\u00e5 tjenestetilbudet sitt til Fylkesmannen. Et eksempel p\u00e5 dette er en sak der en person tidligere hadde krav p\u00e5 80 timer bistand i uken, men gikk over til \u00e5 kun ha rett p\u00e5 \u00abhjelp til n\u00f8dvendige helsetjenester\u00bb og \u00abbonustid\u00bb. Dette skapte sv\u00e6rt d\u00e5rlig forutsigbarhet for personen, og ga vedkommende ingen direkte rettigheter.<\/p>\n<p><strong>3.2 Hvordan bedre offentlige tjenester til utviklingshemmede?<\/strong><\/p>\n<p><strong>LDO anbefaler:<\/strong><\/p>\n<ul>\n<li>En styrking av utviklingshemmedes rettigheter vil v\u00e6re \u00e5 innf\u00f8re nasjonale retningslinjer som kommunene m\u00e5 forholde seg til ved tildeling av helse- og omsorgstjenester. Det eksisterer allerede retningslinjer for <em>saksbehandling<\/em> ved tildeling av helse- og omsorgstjenester, men disse blir i liten grad brukt.<\/li>\n<li>LDO mener at det m\u00e5 gis klarere f\u00f8ringer p\u00e5 hva som vil v\u00e6re forsvarlig minstestandard. I lys av CRPD b\u00f8r kommunale tjenester baseres p\u00e5 selvbestemmelse og medvirkning og bidra til inkluderende deltagelse i samsvar med egne behov og preferanser<\/li>\n<li>Tilsynet med kommunene m\u00e5 mottakeren har et liv i samsvar med egne preferanser og realisering av rettigheter utledet fra CRPD. <\/li>\n<\/ul>\n<p><strong>4. Rettssikkerhet i m\u00f8te med politi, p\u00e5talemyndighet, domstolene og kriminalomsorg<\/strong><\/p>\n<p>Det er viktig \u00e5 m\u00f8te personer med utviklingshemming p\u00e5 en god og trygg m\u00e5te enten de er lovbrytere eller ofre for straffbare handlinger. Etter CRPD artikkel 13 skal personer med nedsatt funksjonsevne f\u00e5 tilrettelegging av prosedyrer, slik at de kan delta som b\u00e5de vitner og deltakere i saksgang og under etterforskning. Videre st\u00e5r det i samme artikkel at det skal gis oppl\u00e6ring til personer som arbeider i rettspleien, herunder politi og fengselsansatte.<\/p>\n<p><strong>4.1. M\u00f8te med politi og p\u00e5talemyndighet<\/strong><\/p>\n<p>LDO har lenge uttrykt bekymring for om saker om vold og overgrep mot mennesker med utviklingshemming etterforskes godt nok, og for at det er for lite kompetanse i strafferettsapparatet om vold og overgrep mot denne gruppen.<\/p>\n<p>Vi har f\u00e5tt flere henvendelser om politiets manglende etterforskning i saker som gjelder seksuelle overgrep mot personer med utviklingshemming. To av henvendelsene har blitt til klagesaker. I begge disse to, som er fra tiden da LDO fortsatt avga uttalelser i klagesaker, konkluderte ombudet med at politiets behandling av sakene var i strid med diskrimineringsforbudet i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Den ene saken ble brakt inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda, som opprettholdt ombudets konklusjon.<\/p>\n<p>I henvendelsene LDO har mottatt har vi blant annet sett flere eksempler p\u00e5 at saker henlegges fordi det p\u00e5 grunn av forn\u00e6rmedes utviklingshemming er vanskelig \u00e5 gjennomf\u00f8re avh\u00f8r. Dette ble ogs\u00e5 tatt opp av Rettighetsutvalget i NOU 2016: 17. Utvalget la til grunn at det er mangelfull kompetanse hos politiet og i rettsapparatet n\u00e5r det gjelder avh\u00f8r og hvordan mennesker med utviklingshemming ivaretas i straffeprosessen. Utvalget mente dette gj\u00f8r at utviklingshemmede f\u00e5r en d\u00e5rligere rettssikkerhetssituasjon gjennom hele rettssystemet. <\/p>\n<p>I v\u00e5rt h\u00f8ringssvar til NOU 2016:17 viste vi til veilednings- og klagesakene v\u00e5re som viser at det ikke er tatt avh\u00f8r av forn\u00e6rmede med utviklingshemming eller at avh\u00f8ret har v\u00e6rt av d\u00e5rlig kvalitet. Vi viste ogs\u00e5 til en n\u00e6rmere unders\u00f8kelse vi hadde gjort av situasjonen rundt avh\u00f8r av personer med utviklingshemming som ofre. Vi skrev ogs\u00e5 et brev der vi beskrev v\u00e5re funn fra unders\u00f8kelsen og ga flere anbefalinger for \u00e5 styrke rettssikkerheten til personer med utviklingshemming. Brevet er vedlagt<\/p>\n<p>Ombudet mener det b\u00f8r stilles strenge krav til de som gjennomf\u00f8rer avh\u00f8r av utviklingshemmede. Vedkommende m\u00e5 v\u00e6re s\u00e6rlig skikket. I forslag til ny straffeprosesslov, NOU 2016:24, er det foresl\u00e5tt at tilrettelagte avh\u00f8r skal foretas av en s\u00e6rlig skikket person som skal ha <em>\u00abkunnskap om vitenskapelige forankrede metoder for p\u00e5litelig og objektiv informasjonsinnsamling\u00bb <\/em>(s. 584). LDO er positive til dette, men understreker viktigheten av at de som foretar avh\u00f8r av personer med utviklingshemming har reell kunnskap om dette.<\/p>\n<p>CRPD-komiteen har i sine anbefalinger til Norge anbefalt myndighetene \u00e5 etterforske alle p\u00e5stander om vold og overgrep mot personer med nedsatt funksjonsevne, s\u00e6rlig ved p\u00e5stander om kj\u00f8nnsbasert vold mot kvinner og jenter med nedsatt funksjonsevne og s\u00e6rlig personer med psykososial eller intellektuell funksjonsnedsettelse. Komiteen anbefaler ogs\u00e5 at myndighetene m\u00e5 sikre at gjerningspersonene stilles for retten, ilegges passende sanksjoner og at de forn\u00e6rmede har tilgang til beskyttelse, st\u00f8ttetjenester og informasjon.<\/p>\n<p>Ogs\u00e5 FNs kvinnekomit\u00e9 har i sine konkluderende observasjoner til Norge fra 2017 v\u00e6rt opptatt av vold og overgrep mot kvinner med nedsatt funksjonsevne. Komiteen har anbefalt myndighetene \u00e5 \u00abevaluate the issue of investigations and prosecutions of cases involving sexual violence against women with cognitive and psychosocial disabilities\u00bb.<\/p>\n<p><strong>4.2. Domstolenes behandling av saker om seksuelle overgrep mot utviklingshemmede<\/strong><\/p>\n<p>LDO har v\u00e6rt opptatt av behandlingen av saker om seksuelle overgrep mot utviklingshemmede i domstolene. Vi har i flere sammenhenger uttrykt bekymring overfor myndighetene for om voldtektsbestemmelsen ikke brukes slik den er tilsiktet i saker som gjelder overgrep mot personer med utviklingshemming. Bakgrunnen for ombudets bekymring var den gang i hovedsak en masteroppgave fra 2007, som indikerte at saker som gjaldt voldtekt mot utviklingshemmede ble p\u00e5d\u00f8mt etter det som den gang var straffeloven \u00a7 193 annet ledd. Dette var et straffebud som forb\u00f8d utnyttelse av noen utviklingshemmede eller med psykososiale funksjonsnedsettelser og som hadde lavere strafferamme enn \u00a7 192, som var voldtektsbestemmelsen den gang.<\/p>\n<p>I forbindelse med arbeidet med ny straffelov, erkjente myndighetene at nedsubsumsjon kan v\u00e6re et problem i disse sakene. I den ny straffelov \u00a7 295 er det derfor presisert at bestemmelsen kommer til anvendelse \u00abdersom forholdet ikke rammes av \u00a7 291\u00bb. Dette er positivt. Det er imidlertid ikke gjort noen tilsvarende gjennomgang av rettspraksis siden 2007, og det er derfor ikke mulig \u00e5 si om det som ble indikert i den nevnte masteroppgaven fortsatt skjer. Ut fra media kan det imidlertid tyde p\u00e5 at det har v\u00e6rt noen slike saker. I sin supplerende rapport til CRPD fra 2018 tok sivilt samfunn igjen opp dette som en problemstilling. Vi har per i dag ikke nok forskning og dokumentasjon til \u00e5 kunne sl\u00e5 fast om det fortsatt er dommer som kan tyde p\u00e5 at slik nedsubsumsjon skjer. Dersom det fortsatt er slik at forhold som oppfyller gjerningsbeskrivelsen i voldtektsbestemmelsen isteden p\u00e5d\u00f8mmes etter mildere bestemmelser i saker der forn\u00e6rmede er utviklingshemmet, f\u00e5r disse forn\u00e6rmede i praksis ikke f\u00e5r det samme strafferettslige vernet som andre. Vi mener det er behov for en ny unders\u00f8kelse av rettspraksis. En slik gjennomgang vil ogs\u00e5 bidra til \u00e5 f\u00f8lge opp kvinnekomiteens anbefalinger.<\/p>\n<p><strong>4.3.Kriminalomsorg og utviklingshemming<\/strong><\/p>\n<p>LDO skrev i 2017 en rapport \u2013 \u00abInnsatt og utsatt\u00bb om soningsforholdene for utsatte grupper i fengsel.<a href=\"#_ftn16\" name=\"_ftnref16\"><sup>[16]<\/sup><\/a> I rapporten fant vi at norske fengsler er d\u00e5rlig tilrettelagt for innsatte med utviklingshemming, s\u00e6rlig n\u00e5r det gjelder tilpasset og forst\u00e5elig informasjon om rutiner, regler og forventninger til innsatte. Vi fikk ogs\u00e5 innsikt i at utviklingshemmede oftere fikk hjelp fra andre innsatte for \u00e5 mestre gjennomf\u00f8ringen av soningen.<\/p>\n<p>Forskning tyder p\u00e5 at det er mange innsatte i kriminalomsorgen som ikke har diagnosen utviklingshemming, men som fyller kravene for denne diagnosen.<a href=\"#_ftn17\" name=\"_ftnref17\"><sup>[17]<\/sup><\/a> Justis- og beredskapsdepartementet uttalte i 2016 at de ville kartlegge situasjonen for straffed\u00f8mte med utviklingshemming. LDO kan ikke se at det er blitt offentliggjort noen rapporter som viser situasjonen for straffed\u00f8mte som er utviklingshemmet eller hva som er gjort for \u00e5 bedre deres fengslingsforhold.<\/p>\n<p><strong>4.4 Hvordan styrke utviklingshemmedes rettigheter?<\/strong><\/p>\n<p><strong>LDO anbefaler:<\/strong><\/p>\n<ul>\n<li>s\u00f8rge for at de som gjennomf\u00f8rer avh\u00f8r av personer med utviklingshemming som ofre eller lovbrytere, har reell kunnskap om n\u00f8dvendig avh\u00f8rsmetodikk og erfaring fra denne typen avh\u00f8r<\/li>\n<li>det b\u00f8r gjennomf\u00f8res en manuell gjennomgang av straffesaker om brudd p\u00e5 reglene om seksuallovbrudd i straffeloven der forn\u00e6rmede oppgis \u00e5 ha en utviklingshemming og se p\u00e5 hele straffesakskjeden \u2013 fra anmeldelse til henleggelse eller dom. En slik unders\u00f8kelse kan gi svar p\u00e5:\n<ul>\n<li>Hvor mange anmeldelser som gjelder seksuelle overgrep mot personer med utviklingshemming har kommet inn?<\/li>\n<li>Hvilke etterforskingsskritt er tatt i disse sakene og hvilke vurderinger er gjort? Hvor stor andel av de forn\u00e6rmede har blitt avh\u00f8rt? Der det ikke har blitt gjennomf\u00f8rt avh\u00f8r \u2013 hva har begrunnelsene v\u00e6rt?<\/li>\n<li>Hvor stor andel av sakene er henlagt og hvilken begrunnelse ligger bak henleggelsen?<\/li>\n<li>I hvor stor andel av sakene er det tatt ut tiltale og hvilke bestemmelser i straffeloven er det tatt ut tiltale etter?<\/li>\n<li>Er det tatt ut tiltale etter riktig straffebud (dvs. brukes voldtektsbestemmelsen slik den skal?).<\/li>\n<li>Der saken har endt med dom \u2013 hvilket straffebud er vedkommende domfelt\/frifunnet etter, hvilken straff ble gjerningspersonen id\u00f8mt og hvilke momenter er vektlagt i straffeutm\u00e5lingen?<\/li>\n<li>kartlegge &#8211; og forbedre soningsforholdene for utviklingshemmede som sitter i fengsel<\/li>\n<li>s\u00f8rge for at utviklingshemmede i fengsel mottar tilpasset og forst\u00e5elig informasjon om rutiner, regler og forventninger<\/li>\n<li>gjennomf\u00f8re tettere oppf\u00f8lging fra kriminalomsorgen og spesialisthelsetjenesten slik at utviklingshemmede opplever trygge og forutsigbare soningsforhold<\/li>\n<li>s\u00f8rge for at personer med utviklingshemming mottar tilpasset bistand for \u00e5 forberede seg p\u00e5 livet etter soning<\/li>\n<\/ul>\n<\/li>\n<\/ul>\n<p><strong>5. Utdanning <\/strong><\/p>\n<p>FN-komit\u00e9en som overv\u00e5ker implementeringen av konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter kom i 2016 med en veileder for \u00e5 utdype pliktene i artikkel 24 om utdanning.<\/p>\n<p>FN komiteen vektlegger betydningen av \u00e5 anerkjenne forskjellene <strong>mellom utestenging, segregering, integrering og inkludering<\/strong>. Utelukkelse skjer n\u00e5r eleven direkte eller indirekte forhindres fra eller nektes tilgang til utdanning. Segregering oppst\u00e5r n\u00e5r oppl\u00e6ring av elever med funksjonsnedsettelser gis adskilt fra elever uten funksjonsnedsettelse. Integrering er en prosess for \u00e5 plassere funksjonshemmede i eksisterende vanlige utdanningsinstitusjoner, s\u00e5 lenge vedkommende kan tilpasse seg kravene til slike institusjoner. Inkludering inneb\u00e6rer en prosess med reform av systemer som medf\u00f8rer endringer i innhold, undervisningsmetoder, tiln\u00e6rminger, strukturer og strategier i utdanning. I stedet for \u00e5 hindre elever med funksjonsnedsettelser en likeverdig deltakelse, er m\u00e5lsetningen i den inkluderende skolen \u00e5 overvinne hindringene p\u00e5 en m\u00e5te som tjener alle elevene en rettferdig og deltakende l\u00e6ringserfaring og l\u00e6ringsmilj\u00f8 som im\u00f8tekommer elevenes behov og preferanser. Plassering av funksjonshemmede i vanlige klasser uten tilh\u00f8rende strukturelle endringer i for eksempel organisasjon, l\u00e6replan og undervisnings- og l\u00e6ringsstrategier, utgj\u00f8r ikke inkludering. Videre garanterer integrering ikke automatisk noen overgangen fra segregering til inkludering.<\/p>\n<p>H\u00f8sten 2019 skal regjeringen legge frem en stortingsmelding om tidlig innsats og inkluderende fellesskap. Stortingsmeldingen vil ha et spesielt fokus p\u00e5 barn og unge med behov for s\u00e6rskilt tilrettelegging. LDO ser frem til denne.<\/p>\n<p><strong>5.2 Utviklingshemmede segregeres i skolen<\/strong><\/p>\n<p>Funksjonshemmede stenges ute fra det ordin\u00e6re skolesystemet stikk i strid med offisielle m\u00e5lsettinger og idealer som vi har hatt de siste 25 \u00e5rene. Dette har skjedd med raskt \u2013 uten at noen har reagert \u2013 og det f\u00e5r enorme konsekvenser for funksjonshemmedes deltagelse i samfunnet: I barnehagen er ni av ti barn med funksjonsnedsettelser i vanlige avdelinger. Men n\u00e5r barnet begynner p\u00e5 skolen er andelen sunket til syv av ti. P\u00e5 ungdomsskolen er andelen bare halvparten. P\u00e5 videreg\u00e5ende er det bare tre av ti som g\u00e5r i s\u00e5kalte vanlige klasser. Da er over 70 prosent i segregerte alternativer.<a href=\"#_ftn18\" name=\"_ftnref18\"><sup>[18]<\/sup><\/a> Fra \u00e5 ha en m\u00e5lsetting om like muligheter og at det er en samfunnsoppgave \u00e5 f\u00e5 det til \u2013 er det n\u00e5 blitt de enkelte foreldre som m\u00e5 kjempe for \u00e5 f\u00e5 plass til sitt barn i klasse med barnets jevnaldrende. Segregeringen har hardest g\u00e5tt utover utviklingshemmede<\/p>\n<p>Der det er behov for det settes spesialundervisning i mange tilfeller inn for sent, den praktiseres tilfeldig overfor elever, de som har behov for spesialundervisning f\u00e5r sjelden tilstrekkelig st\u00f8tte og mye av spesialundervisningen foretas av ufagl\u00e6rte.<\/p>\n<p>I dag har elever med utviklingshemning stort sett fritak fra fagplanene, dvs. oppl\u00e6ringsm\u00e5lene. Fritak fra fagplanen betyr fritak fra karakterer, fritak fra l\u00e6reb\u00f8ker og ofte fritak fra \u00e5 l\u00e6re. <\/p>\n<p><strong>5.3 Hvordan inkludere flere i skolen?<\/strong><\/p>\n<p><strong>LDO anbefaler:<\/strong><\/p>\n<ul>\n<li>retten til inkluderende oppl\u00e6ring p\u00e5 n\u00e6rskolen m\u00e5 sikres. \u00c5 utvide de pedagogiske rammene i det ordin\u00e6re skoletilbudet og \u00f8ke kompetansen p\u00e5 hver skole vil kunne avvikle behovet for spesialundervisning for noen som har dette i dag. LDO mener at en ressurstilf\u00f8rsel i form av h\u00f8yere kompetanse og sterkere bemanning som er tettere p\u00e5 elevene der de er, utvilsomt vil kunne forbedre de pedagogiske rammene for en mer inkluderende skole. Samtidig m\u00e5 retten til \u2013 og innholdet i \u2013 spesialundervisningen styrkes<\/li>\n<li>vi mener dette forutsetter nasjonale f\u00f8ringer gjennom en bindende forskrift til oppl\u00e6ringsloven. Oppl\u00e6ringslovens m\u00e5 styrkes og fylles med forpliktende innhold som m\u00e5 implementeres i god praksis. Rettsikkerheten m\u00e5 sikres gjennom ansvarliggj\u00f8ring p\u00e5 alle niv\u00e5er fra politisk ledelse til n\u00e6rskolen..<\/li>\n<li>LDO foresl\u00e5r at Kunnskapsdepartementet tar et st\u00f8rre nasjonalt ansvar for et l\u00f8ft for en inkluderende spesialpedagogikk og en bedre tilpasset spesialundervisning i hele landet.<\/li>\n<li>LDO mener at barn som vurderes til \u00e5 ha behov for omfattende tiltak for l\u00e6ring m\u00e5 tidlig f\u00e5 en uavhengig utredning. Barnehage og skole m\u00e5 ha tilgang p\u00e5 tilstrekkelige ressurser og kompetanse som garanterer en uavhengig og helhetlig vurdering av barnet\/eleven.<\/li>\n<li>Tilsyn: det m\u00e5 kontinuerlig f\u00f8res tilsyn med, og jevnlig evaluere inkluderende oppl\u00e6ring slik at segregering eller integrering ikke inntreffer verken formelt eller uformelt. Tilsyn b\u00f8r i henhold til artikkel 33, involvere personer med nedsatt funksjonsevne, inkludert barn og personer med store tilretteleggings eller bistandsbehov.<\/li>\n<li>Sikre universell utforming av alle skoler<\/li>\n<\/ul>\n<p><strong>6. Arbeid<\/strong><\/p>\n<p>\u00c5 delta i arbeidslivet gir mange goder. Arbeidslivet er en sentral inngangsport til fellesskap, inntekt, sosial deltakelse og mange vil ogs\u00e5 oppleve mestring, personlig utvikling og \u00f8kt livskvalitet gjennom meningsfylt aktivitet. Den politiske m\u00e5lsettingen om h\u00f8y yrkesdeltakelse og lav arbeidsledighet gjelder ogs\u00e5 for personer med utviklingshemming. I Stortingsmeldingen Nedbygging av funksjonshemmende barrierer st\u00e5r det: \u00ab<em>Det m\u00e5 sikres at utviklingshemmede som har forutsetninger til det, f\u00e5r delta i det ordin\u00e6re arbeidsliv<\/em>.\u00bb<a href=\"#_ftn19\" name=\"_ftnref19\"><sup>[19]<\/sup><\/a> Og i Stortingsmeldingen Frihet og likeverd 10 \u00e5r senere vises det til at \u00e5 legge til rette for at alle kan delta i arbeidslivet er en hovedprioritet.<a href=\"#_ftn20\" name=\"_ftnref20\"><sup>[20]<\/sup><\/a><\/p>\n<p><strong>6.1 Utviklingshemmede st\u00e5r utenfor arbeidslivet<\/strong><\/p>\n<p><em>\u00abNorge kan velferdsordninger, men er d\u00e5rlige p\u00e5 \u00e5 inkludere funksjonshemmede i samfunnet\u00bb<\/em> sa FN \u2013 komiteen i april 2019.<\/p>\n<p>Arbeidsliv er et godt eksempel. En gruppe som utsettes utenforskap og stigmatisering i arbeidslivet er utviklingshemmede.<\/p>\n<p>Til tross for politiske m\u00e5lsettinger og arbeidsmarkedsloven sitt form\u00e5l om \u00e5 bidra til \u00e5 oppn\u00e5 et inkluderende arbeidsliv, med h\u00f8y yrkesdeltakelse og lav arbeidsledighet med forskrift som regulerer flere arbeidsmarkedstiltak er dagens forhold f\u00f8lgende<a href=\"#_ftn21\" name=\"_ftnref21\"><sup>[21]<\/sup><\/a>:<\/p>\n<ul>\n<li>personer som har varig tilrettelagt arbeid (VTA) har fra 2010 til 2015 sunket fra 34,6 % til ca 20 %<\/li>\n<li>personer som har dagtilbud har i samme tidspunkt sunket fra 47,6 til 21,4.<\/li>\n<li>personer som ikke er registrert med sysselsetting, tiltak, inkludert dagtilbud har i perioden fra 2010 til 2017 \u00f8kt fra 11,7 til 54 %<\/li>\n<li>i levek\u00e5rsunders\u00f8kelsen fra 1994 var det kun 5 % som ikke var registrert med sysselsetting, inkludert dagtilbud<a href=\"#_ftn22\" name=\"_ftnref22\"><sup>[22]<\/sup><\/a>\n<\/li>\n<li>n\u00e6rmere 90 prosent av tiltaksdeltakerne har VTA-plass i skjermet virksomhet og i underkant av 10 prosent har VTA-plass i ordin\u00e6r virksomhet.<\/li>\n<\/ul>\n<p>I artikkelen<em><span> \u00abPersoner med utviklingshemming og arbeid &#8211; arbeidslinje eller fasttrack til kommunal omsorg?\u00bb <\/span><\/em>av Christian Wendelborg og Jan T\u00f8ssebro (2018) konkluderer forfatterne med f\u00f8lgende; <\/p>\n<p>\u00ab<em>personer med utviklingshemming er i utkanten av alt arbeidsliv, b\u00e5de ordin\u00e6rt og skjermet. Unge personer med utviklingshemming havner i en fasttrack p\u00e5 siden av arbeidslinja, via uf\u00f8restatistikken til kommunal (s\u00e6r)omsorg.\u00bb<\/em><\/p>\n<p>Utviklingshemmede f\u00e5r i dag ikke arbeidsevnevurdering p\u00e5 linje med andre. Diagnosen \u00abpsykisk utviklingshemmet\u00bb st\u00e5r p\u00e5 listen over alvorlige sykdommer hvor det ikke stilles krav til arbeidsevnevurdering for \u00e5 f\u00e5 innvilget uf\u00f8repensjon. Konsekvensen er at utviklingshemmede gjerne automatisk f\u00e5r uf\u00f8repensjon etter fylte 18 \u00e5r.<\/p>\n<p>Til tross for en \u00f8kt satsning p\u00e5 \u00abVarig Tilrettelagt Arbeid\u00bb (VTA \u2013plasser) over statsbudsjettet er det fremdeles et stort behov for flere tiltaksplasser. Det er mange som st\u00e5r i k\u00f8 for tiltaksplasser, men ettersom fokus p\u00e5 produktivitet og l\u00f8nnsomhet stadig \u00f8kes blir plassene i \u00f8kende grad forbeholdt grupper med andre typer funksjonsnedsettelser som er mer produktive for bedriften.<a href=\"#_ftn23\" name=\"_ftnref23\"><sup>[23]<\/sup><\/a> Mange potensielle arbeidstagere blir derfor kommunens ansvar og ender opp som brukere av et alternativt dagtilbud. Kommunene finansierer selv dagtilbudene, men disse har generelt en mye h\u00f8yere kostnadsramme enn VTA- plasser. Derfor vil aktivitetene ved dagtilbudene ofte v\u00e6re kollektiviserte lavkostnadspregete.<\/p>\n<p>Bedriftene; tiltaksarrang\u00f8rene skal etter NAVs kravspesifikasjoner tilby <strong>\u00e9n fulltidsansatt veileder per fem tiltaksplasser<\/strong> i tiltaket. Dersom en av disse fem personene har st\u00f8rre bistandsbehov, f.eks trenger tolketjenester, f\u00e5r de ikke tilbud om VTA-plass, selv om de kunne gjort en fin jobb med litt tilrettelegging. I arbeidslivet ellers kan man f\u00e5 dekket tolk av NAV, men dette gjelder ikke for personer som jobber i en VTA-bedrift. Funksjonsassistanse som er en god ordning for de som trenger assistanse i arbeidslivet gjelder bare \u00abfysisk funksjonsnedsettelse\u00bb s\u00e5 utviklingshemmede faller utenfor ordningen.<\/p>\n<p><strong>6.2. <\/strong><strong>Hvordan styrke utviklingshemmedes muligheter for arbeid?<\/strong><\/p>\n<p><strong>LDO anbefaler<\/strong><\/p>\n<ul>\n<li>alle utviklingshemmede m\u00e5 f\u00e5 en arbeidsevnevurdering.<\/li>\n<li>regjeringen m\u00e5 s\u00f8rge for langt flere tiltaksplasser da det stadig er lange k\u00f8er for \u00e5 komme inn p\u00e5 dette tiltaket <\/li>\n<li>en meningsfull hverdag knyttet opp til arbeidslivet m\u00e5 rettighetsfestes for alle utviklingshemmede som kan bidra i arbeidslivet<\/li>\n<li>funksjonsassistanse m\u00e5 v\u00e6re en ordning som tilbys alle som har behov for assistanse i arbeidslivet<\/li>\n<li>supported employment (SE)<sup> <a href=\"#_ftn24\" name=\"_ftnref24\">[24]<\/a><\/sup> er en metodisk tiln\u00e6rming tilpasset personer med omfattende og sammensatte st\u00f8ttebehov for \u00e5 kunne f\u00e5 og beholde jobb. Dette er en metodikk som m\u00e5 benyttes ytterligere.<\/li>\n<\/ul>\n<p><strong>7. Fritidsaktiiteter og kollektivisering<\/strong><\/p>\n<p>Fritidsaktiviteter er viktige for \u00e5 ha god livskvalitet. Et av form\u00e5lene med helse- og omsorgstjenesteloven er \u00e5 sikre at den enkelte f\u00e5r muligheten til en \u00abaktiv og meningsfylt tilv\u00e6relse\u00bb.<a href=\"#_ftn25\" name=\"_ftnref25\"><sup>[25]<\/sup><\/a> Hva som utgj\u00f8r en aktiv og meningsfylt tilv\u00e6relse er individuelt og avhenger av personens interesser, preferanser og \u00f8nsker. \u00c5 motta n\u00f8dvendige helse- og omsorgstjenester sikrer at personens grunnleggende behov dekkes, mens det \u00e5 f\u00e5 dyrke sine egne interesser og preferanser kan bidra til\u00f8kt livskvalitet. CRPD artikkel 30 handler om retten til deltakelse i kulturliv, fritidsaktiviteter, forn\u00f8yelser og idrett. Her st\u00e5r det blant annet at kulturaktiviteter, arenaer og materiale skal v\u00e6re tilgjengelige for alle, at alle skal f\u00e5 muligheten til \u00e5 utvikle sitt kreative, kunstneriske og intellektuelle potensial og at alle skal ha lik mulighet og tilgang til \u00e5 delta i fritids- forn\u00f8yelses- og idrettsaktiviteter. I rundskriv I-5\/2007 \u2013 \u00abAktiv omsorg\u00bb, st\u00e5r det videre at kommunene har ansvar for at den enkelte;<\/p>\n<p><em>\u00abi s\u00e5 stor grad som mulig \u00e5 ta del i hverdagslivets opplevelser og aktiviteter, opprettholde kontakt med familie og sosialt nettverk, v\u00e6re i fysisk aktivitet, holde seg orientert og v\u00e6re aktiv med utgangspunkt i egne engasjement og interesser. Tilbud om dagaktiviteter er derfor ogs\u00e5 en del av det kommunale omsorgstjenestetilbudet.\u00bb<\/em><\/p>\n<p>Samlokaliserte enheter og kollektivisering kan f\u00f8re til at personer med utviklingshemming ikke f\u00e5r samme muligheter til \u00e5 benytte seg av sin rett til fritidsaktiviteter etter eget \u00f8nske, fordi tjenestetilbudet ikke er individuelt tilpasset den enkeltes preferanser. LDO har kjennskap til at mange samlokaliserte enheter bare har tilgang til en bil og at alle beboere derfor m\u00e5 delta p\u00e5 samme aktivitet. Vi har ogs\u00e5 kjennskap til at personer som ikke har 1:1 tjenesteyting i mindre grad f\u00e5r delta p\u00e5 ulike fritidsaktiviteter, fordi det ikke er nok tjenesteytere til \u00e5 f\u00f8lge de med p\u00e5 aktiviteter. Muligheten til \u00e5 delta p\u00e5 ulike fritidsaktiviteter er noe som ofte blir nedprioritert, da det er grunnleggende behov som f\u00f8rst og fremst blir dekket. Noen personer med nedsatt funksjonsevne er avhengige av \u00e5 ha med ledsager for \u00e5 kunne delta p\u00e5 ulike aktiviteter, men de m\u00e5 betale for \u00e5 ha med ledsager. Dette skaper en barriere og vanskeliggj\u00f8r muligheten for \u00e5 delta p\u00e5 mange aktiviteter.<\/p>\n<p>Forskning viser at personer med utviklingshemming har f\u00e6rre n\u00e6re relasjoner enn andre i befolkningen og at de er mer s\u00e5rbare for \u00e5 utvikle livsstilssykdommer. Mange har ogs\u00e5 mer fritid enn andre, p\u00e5 grunn av manglende arbeids- eller dagtilbud.<a href=\"#_ftn26\" name=\"_ftnref26\"><sup>[26]<\/sup><\/a> Dette viser at det er viktig at mulighetene for utviklingshemmede til \u00e5 delta i fritidsaktiviteter styrkes.<\/p>\n<p><strong>7.1 Hvordan bestemme sin egen fritid<\/strong><\/p>\n<p><strong>LDO anbefaler:<\/strong><\/p>\n<ul>\n<li>Styrke brukerstyrt personlig assistanseordningen og st\u00f8ttekontaktordningen slik at personer med utviklingshemming f\u00e5r flere timer og muligheter til \u00e5 delta p\u00e5 aktiviteter etter eget \u00f8nske.<\/li>\n<li>Sikre at avlastningstilbud inkluderer retten til \u00e5 delta p\u00e5 fritidsaktiviteter.<\/li>\n<li>\u00d8ke bruk av ledsagerbevis i kommunene. I dag har bare halvparten av alle kommuner ledsagerordning.<a href=\"#_ftn27\" name=\"_ftnref27\"><sup>[27]<\/sup><\/a>\n<\/li>\n<li>S\u00f8rge for at skoler, barnehager og utdanningsinstitusjoner tilrettelegger for at personer med utviklingshemming har lik rett og tilgang til \u00e5 delta p\u00e5 aktiviteter som andre elever.<\/li>\n<\/ul>\n<p><strong>8. Tvang mot utviklingshemmede <\/strong><\/p>\n<p>Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 gir hjemmel til \u00e5 iverksette omfattende tvangstiltak overfor personer med utviklingshemming. LDO har lenge v\u00e6rt bekymret for \u00f8kningen i antall tvangsvedtak, og for at de regionale forskjellene b\u00e5de n\u00e5r det gjelder antall vedtak og hvor stor andel vedtak fylkesmennene omgj\u00f8r. V\u00e5r bekymring for det stadig \u00f8kende antallet vedtak er blant annet basert p\u00e5 Statens helsetilsyns bekymring og at Helsetilsynet mener tallene gjenspeiler en reell \u00f8kning i antall mennesker som utsettes for tvang etter kapittel 9.<\/p>\n<p>CRPD-komiteen har i sine anbefalinger til Norge v\u00e5ren 2019 utrykt bekymring for at bestemmelser i blant annet helse- og omsorgstjenesteloven gir hjemmel til frihetsber\u00f8velse og til \u00e5 ut\u00f8ve tvangsinngrep overfor blant annet utviklingshemmede.<a href=\"#_ftn28\" name=\"_ftnref28\"><sup>[28]<\/sup><\/a> Komiteen anbefaler myndighetene \u00e5 oppheve all lovgivning som tillater ufrivillig frihetsber\u00f8velse basert p\u00e5 diagnose, og som tillater tvungen behandling av blant annet personer med intellektuelle funksjonsnedsettelser. Komiteen anbefaler ogs\u00e5 \u00e5 avskaffe bruken av tvang og viser til at dette blant annet b\u00f8r gj\u00f8res gjennom oppl\u00e6ring av ansatte, menneskerettighetsbaserte st\u00f8tteinitiativer, og gjennom \u00e5 styrke rettssikkerhetsgarantier og kontroll.<a href=\"#_ftn29\" name=\"_ftnref29\"><sup>[29]<\/sup><\/a><\/p>\n<p><strong>8.1 Tvangsregelverk har flere problematiske sider<\/strong><\/p>\n<p>LDO har ved flere anledninger p\u00e5pekt det problematiske ved \u00e5 ha diagnose som inngangsvilk\u00e5r. Vi har ogs\u00e5 v\u00e6rt bekymret for om utviklingshemmede f\u00e5r ivaretatt sin rettssikkerhet p\u00e5 en tilfredsstillende m\u00e5te ved praktiseringen av tvangsregelverket. LDO har derfor nylig gjennomf\u00f8rt en unders\u00f8kelse av tvangsvedtak fra et fylkesmannsembete, der vi s\u00e6rlig har sett p\u00e5 om de prosessuelle rettssikkerhetsgarantiene blir ivaretatt godt nok ved behandlingen av saker som gjelder bruk av tvang etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9. Unders\u00f8kelsen viser at det er store svakheter ved ivaretakelsen av rettssikkerheten til utviklingshemmede i dag.<\/p>\n<p>Det er s\u00e6rlig fylkesmennenes overpr\u00f8ving av vedtak, fylkesmennenes tilsyn med hvert enkelt vedtak og kravet til kvalifisert personale, som ikke fungerer som tilsiktet. Unders\u00f8kelsen LDO har gjort, som er en grundig dokumentgjennomgang, tyder p\u00e5 at personer med utviklingshemming ikke f\u00e5r ivaretatt rettighetene sine etter forvaltningsloven p\u00e5 lik linje med andre. I sakene vi gikk gjennom s\u00e5 vi flere eksempler p\u00e5 at tvangsvedtak utvides uten at det fattes nytt vedtak og uten at Fylkesmannen gir skriftlig orientering om klageadgang. Vi s\u00e5 ogs\u00e5 at vurderingene og begrunnelsene ofte er mangelfulle og standardiserte og at det mangler dokumentasjon p\u00e5 at den utviklingshemmede er sikret medvirkning og informasjon. Vi mener funnene vi har gjort er alvorlige og vi vil f\u00f8lge opp dette b\u00e5de overfor fylkesmennene og sentrale myndigheter. Dere finner en oppsummering av v\u00e5re funn i vedlagte rapport punkt 11.1 side 41.<\/p>\n<p>LDO har ikke grunnlag for \u00e5 si at det ikke i visse tilfeller kan v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 bruke tvang overfor utviklingshemmede. For \u00e5 kunne bruke tvang overfor utviklingshemmede uten \u00e5 bryte menneskerettighetene, er det imidlertid avgj\u00f8rende at tvangen kun brukes der det er helt n\u00f8dvendig som den siste utvei, og tvangsbruk kan ikke baseres p\u00e5 diagnose. Det m\u00e5 gj\u00f8res grundige forholdsmessighetsvurdering, vedkommendes selvbestemmelse og frihet tas inn i disse vurderingene, og rettssikkerhetsgarantiene m\u00e5 fungere i praksis. V\u00e5r unders\u00f8kelse av tvangssaker er i overenstemmelse med funn fra tidligere unders\u00f8kelser, blant annet n\u00e5r det gjelder manglende medvirkning og informasjon og dispensasjoner fra utdanningskravet. LDO mener derfor vi har grunnlag for \u00e5 p\u00e5st\u00e5 at manglene vi p\u00e5peker i v\u00e5r rapport, ogs\u00e5 er \u00e5 finne i andre embeter. Vi mener det er behov for at det tas omfattende grep for \u00e5 sikre en praktisering i tr\u00e5d med menneskerettighetene, og vi er glad for at Tvangslovutvalget foresl\u00e5r omfattende endringer. Om utvalgets forslag er godt nok, vil vi vurdere grundig i forbindelse med h\u00f8ringen, og vi vil av den grunn ikke komme med forslag til endringer i lovgivningen n\u00e5. LDO vil ogs\u00e5 gi h\u00f8ringssvar til Forvaltningslovutvalgets forslag i NOU 2019: 5. V\u00e5re forslag nedenfor handler derfor i hovedsak om hvordan man innenfor gjeldende lovgivning bedre kan sikre rettssikkerheten til utviklingshemmede i tvangssaker.<\/p>\n<p><strong>8.2 Hvordan bedre rettssikkerheten i tvangssaker<\/strong><\/p>\n<p><strong>LDO anbefaler:<\/strong><\/p>\n<ul>\n<li>Staten m\u00e5 f\u00f8lge opp anbefalingene fra CRPD-komiteen<\/li>\n<li>Lovgivningen m\u00e5 endres slik at loven ikke lenger stiller krav til diagnose.<\/li>\n<li>Omfanget av tvang mot utviklingshemmede m\u00e5 kartlegges. Det b\u00f8r s\u00f8kes \u00e5 finne svar p\u00e5 hva de store regionale forskjellene blant annet n\u00e5r det gjelder antall tvangsvedtak skyldes. Det b\u00f8r ogs\u00e5 foretas en st\u00f8rre og systematisk gjennomgang av tvangssaker i alle fylkesmannsembetene for \u00e5 kartlegge hvordan lovverket praktiseres og om det praktiseres likt p\u00e5 tvers av embetene.<\/li>\n<li>Det b\u00f8r iverksettes tiltak for \u00e5 sikre en likere praksis p\u00e5 tvers av kommuner og fylkesmannsembeter.<\/li>\n<li>Det m\u00e5 iverksettes tiltak for \u00e5 sikre at kontrollen med tvangsvedtak blir reell og effektiv, og at utviklingshemmede f\u00e5r oppfylt sine partsrettigheter i praksis. Tvangslovutvalgets og Forvaltningslovutvalgets forslag m\u00e5 ses i lys av dette.<\/li>\n<li>For \u00e5 styrke rettssikkerheten til mennesker med utviklingshemming mener LDO at utviklingshemmede m\u00e5 sikres tilgang til juridisk r\u00e5d og veiledning. Det m\u00e5 derfor etableres et landsdekkende lavterskeltilbud mer omfattende enn hva frivillige organisasjoner kan tilby i dag.<\/li>\n<li>Kommunene og fylkesmennene m\u00e5 sikre selvbestemmelse, medvirkning og tilrettelegging av informasjon p\u00e5 alle stadier i prosessen. Det m\u00e5 v\u00e6re etterpr\u00f8vbart at personen vedtaket gjelder har medvirket og at vedkommende har f\u00e5tt informasjon om vedtaket, vedtakets innhold og hvilke rettigheter vedtaket utl\u00f8ser, p\u00e5 en m\u00e5te som er tilpasset den enkelte<\/li>\n<li>Tilsynsmyndigheten b\u00f8r p\u00e5se at kommunene, herunder personale som er involvert i tvangstiltak, gis oppl\u00e6ring i selvbestemmelse og menneskerettighetene til personer med utviklingshemming.<\/li>\n<li>Det b\u00f8r utvikles samtaleverkt\u00f8y for \u00e5 kartlegge den enkeltes vilje og preferanser.<\/li>\n<\/ul>\n<p><strong>9. Vergem\u00e5l<\/strong><\/p>\n<p>Vergem\u00e5l er et problemomr\u00e5de LDO har v\u00e6rt s\u00e6rlig opptatt av de senere \u00e5rene. Vi mener frivillig vergem\u00e5l for voksne m\u00e5 erstattes med en lov og et system for beslutningsst\u00f8tte. Vi trenger et system som st\u00f8tter opp under, og ikke fratar, rettslig handleevne.<\/p>\n<p>De siste \u00e5rene er det gjort unders\u00f8kelser som avdekker store mangler ved dagens vergem\u00e5lsordning, og som har bekreftet ombudets kritikk om at vergem\u00e5lsordningen ikke er en beslutningsst\u00f8tteordning, slik CRPD forutsetter. Vergem\u00e5lsmandatene har gitt stor myndighet til den enkelte vergen, det mangler dokumentasjon p\u00e5 at personen det opprettes vergem\u00e5l for har v\u00e6rt involvert i prosessen og personer uten samtykkekompetanse har blitt fratatt selvbestemmelse mot sin vilje basert p\u00e5 en administrativ beslutning fra Fylkesmannen.<a href=\"#_ftn30\" name=\"_ftnref30\"><sup>[30]<\/sup><\/a><\/p>\n<p>Det er positivt at regjeringen arbeider med lovendringer for \u00e5 klargj\u00f8re selvbestemmelsesretten for de som ikke er fratatt rettslig handleevne ved dom. Forslaget som var p\u00e5 h\u00f8ring l\u00f8ser imidlertid ikke de store problemene vi i praksis erfarer p\u00e5 dette feltet.<\/p>\n<p>For det f\u00f8rste er det et problem at vergem\u00e5lsloven, selv med de endringer som forsl\u00e5s, fortsatt er vanskelig \u00e5 forst\u00e5 og derfor ogs\u00e5 vanskelig \u00e5 anvende. Risikoen for praktisering som ikke samsvarer med intensjon bak loven er derfor fortsatt stor. Vi viser til v\u00e5rt h\u00f8ringssvar som er tilgjengelig p\u00e5 regjeringens hjemmesider: <u><span>https:\/\/www.regjeringen.no\/no\/dokumenter\/&#8211;horing&#8212;endringer-i-vergemalsloven-mv.-personer-uten-samtykkekompetanse\/id2618793\/?uid=d6ee1cc2-aea2-4b3c-960b-1346188cb68d<\/span><\/u><\/p>\n<p>For det andre er det fortsatt en utfordring at frivillig vergem\u00e5l hverken fremst\u00e5r eller oppfattes som et frivillig beslutningsst\u00f8ttesystem. B\u00e5de lovens tittel og formuleringer i lovteksten st\u00e5r i veien for at dagens system kan betraktes som en reell st\u00f8tteordning. Vergem\u00e5l er ikke formulert som en rettighet, men noe man kan \u00absettes under\u00bb, se \u00a7 20. I et beslutningsst\u00f8ttesystem m\u00e5 det forutsettes at den utviklingshemmede f\u00e5r tilpasset informasjon og hjelp til \u00e5 avklare ulike alternativer slik at han eller hun selv kan foreta disposisjoner s\u00e5 langt det er mulig. Selv om dagens lov gir en parallell kompetanse til vergen og den som er satt under vergem\u00e5l, legger loven likevel opp til at det er vergen som foretar disposisjoner. Av dagens lov f\u00f8lger det at vergen skal \u00abs\u00e5 vidt mulig h\u00f8re den som er satt under vergem\u00e5l, f\u00f8r det foretas disposisjoner av st\u00f8rre betydning og ogs\u00e5 n\u00e5r dette ellers fremst\u00e5r som naturlig\u00bb, jf. \u00a7 33 f\u00f8rste ledd. N\u00e5r det gjelder disposisjoner av mindre betydning, trenger alts\u00e5 ikke vergen en gang \u00e5 h\u00f8re vedkommende. Det f\u00f8lger riktignok av samme bestemmelse at vergen ikke kan foreta disposisjoner som personen selv motsetter seg, men heller ikke dette gir uttrykk for at det er den enkeltes vilje og preferanser som st\u00e5r i sentrum n\u00e5r avgj\u00f8relser skal tas.<\/p>\n<p>Fra samtaler med interesseorganisasjoner og andre er vi ogs\u00e5 kjent med at dette gir konsekvenser i praksis. For eksempel h\u00f8rer vi at personer som har verge ofte ikke mottar posten sin selv. I v\u00e5r egen unders\u00f8kelse av saker om tvang mot utviklingshemmede i Hedmark, s\u00e5 vi ogs\u00e5 at det kun var vergen og eventuelt p\u00e5r\u00f8rende, og aldri personen selv, som stod som mottaker p\u00e5 vedtakene om tvang. Overfor LDO begrunnet Fylkesmannen dette med at de oppfattet Statens helsetilsyn sine retningslinjer (\u00abretningslinje for fylkesmannens oppgaver etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9\u00bb) slik at underretning om utfallet til den vedtaket gjelder skal ivaretas uten skriftlig formidling. Fylkesmannen viste til at:<\/p>\n<p><em>\u00abetter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 \u00abforutsettes det at tjenestemottakeren har oppnevnt verge der oppgaver etter hol. kap. 9 skal framg\u00e5 av vergens mandat. Formidling av utfallet av overpr\u00f8vingen vil opplagt v\u00e6re en slik oppgave. I tillegg vil naturlig nok tjenestemottakeren bli informert av kommunen.\u00bb<\/em><a href=\"#_ftn31\" name=\"_ftnref31\"><sup>[31<\/sup><sup>]<\/sup><\/a><\/p>\n<p>Vi s\u00e5 at i mange tilfeller ville den utviklingshemmede kunne ha vanskeligheter med selv \u00e5 lese et brev og forst\u00e5 innholdet i det. I noen saker fremgikk det imidlertid klart av dokumentene at vedkommende b\u00e5de kunne lese og skrive. Likevel var det alts\u00e5 kun vergen, og ikke personen selv, som ble satt opp som mottaker p\u00e5 brevet. Ingen av personene i v\u00e5rt materiale var fratatt sin rettslige handleevne ved dom.<\/p>\n<p>Etter v\u00e5rt syn legger dagens system heller ikke opp til en beslutningsst\u00f8tteordning, s\u00e5 lenge en verge kan ha opptil 100 vergeoppdrag samtidig. En beslutningst\u00f8tter forutsettes \u00e5 ha kompetanse om og kjennskap til den aktuelle personen som trenger st\u00f8tte, og kunne bidra til \u00e5 tolke og st\u00f8tte opp om vedkommendes vilje. I tvangssakene vi gikk gjennom, kunne dokumentasjonen i sakene tyde p\u00e5 at faste verger ofte ikke uttalte seg i forbindelse med opprettelsen av tvangsvedtaket eller under gjennomf\u00f8ringen av det stedlige tilsynet Fylkesmannen hadde.<a href=\"#_ftn32\" name=\"_ftnref32\"><sup>[32]<\/sup><\/a><\/p>\n<p>For det tredje l\u00f8ser ikke forslaget problemet for de som motsetter seg \u00e5 bli \u00absatt under vergem\u00e5l\u00bb, men som likevel kan trenge hjelp og st\u00f8tte p\u00e5 de omr\u00e5dene vergem\u00e5lsloven gjelder. Siden vergem\u00e5lsordningen av mange oppleves som stigmatiserende og som noe \u00abumyndiggj\u00f8rende\u00bb, er det god grunn til \u00e5 anta at personer som kunne trengt hjelp, avst\u00e5r fra \u00e5 be om hjelp. For \u00e5 illustrere dette kan vi blant annet vise til en dom fra lagmannsrettens av 30. oktober 2018. I denne saken kom domstolen til at vergem\u00e5let m\u00e5tte oppheves. Vergem\u00e5let var opprettet som et frivillig vergem\u00e5l, men kvinnen motsatte seg vergem\u00e5let. Her kom domstolen til at vilk\u00e5rene om at hun var psykisk utviklingshemmet og ikke var i stand til \u00e5 ivareta sine interesser var oppfylt, men at det likevel ikke hadde betydning at hun ikke kunne forst\u00e5 konsekvensene for henne ved \u00e5 si fra seg hjelp fra en verge. Vergem\u00e5let ble derfor opphevet. Kvinnen hadde tidligere mottatt hjelp fra blant annet familiemedlemmer og fra advokat og ville ikke motsette seg \u00e5 f\u00e5 st\u00f8tte og bistand. Hun \u00f8nsket imidlertid ikke \u00e5 v\u00e6re under vergem\u00e5l.<\/p>\n<p><strong>9.1. Hvordan kan vi f\u00e5 en beslutningsst\u00f8tteordning?<\/strong><\/p>\n<p><strong>LDO anbefaler:<\/strong><\/p>\n<ul>\n<li>Departementet m\u00e5 utrede hvordan et nytt system for beslutningsst\u00f8tte kan erstatte dagens system for frivillig vergem\u00e5l Rammene for beslutningsst\u00f8ttene b\u00f8r reguleres i ny lov om beslutningsst\u00f8tte. <\/li>\n<li> Et slikt beslutningsst\u00f8ttesystem kan utbygges samtidig som muligheten til \u00e5 frata rettslig handleevne ved dom beholdes, for det f\u00e5tall av personer hvor dette anses n\u00f8dvendig og for \u00e5 v\u00e6re det eneste alternativ som anses \u00e5 gi tilstrekkelig rettssikkerhet. Imidlertid kan beslutningst\u00f8tter som har kompetanse og kjennskap nok til den aktuelle personen som trenger st\u00f8tte, i det store flertall av tilfeller kunne bidra til \u00e5 tolke og st\u00f8tte opp om vedkommendes vilje.<\/li>\n<li>Det er behov \u00e5 utrede rammene for beslutningsr\u00e5dgiverne og tydelig regulering av disse. I tillegg er det behov for at det utredes om og eventuelt hvordan samme forvaltningsapparat som i dag administrerer vergem\u00e5l, kan administrere et nytt system for beslutningsst\u00f8tte.<\/li>\n<li>I ny lov om beslutningsst\u00f8tte m\u00e5 blant annet ordet selvbestemmelse brukes i loven i stedet for ivaretakelse av interesser. Det m\u00e5 v\u00e6re tydelige at selvbestemmelse er hovedregelen. Loven b\u00f8r bruke ordet beslutningsr\u00e5dgiver i stedet for verge for \u00e5 signalisere hva som er den sentrale oppgaven. Det m\u00e5 presiseres at selvbestemmelse som utgangspunkt gjelder ogs\u00e5 for valg av verge og mandat. Videre er det viktig at avgj\u00f8relser utledes fra personens personlighet, generelle interesser og preferanser i de tilfeller hvor personen ikke kan gi uttrykk for en mening selv (antatte vilje) og at beslutningsr\u00e5dgiverne (vergene) f\u00e5r oppl\u00e6ring i dette (menneskerettighetsoppl\u00e6ring).<\/li>\n<li>I arbeidet med en ny lov om beslutningsst\u00f8tte b\u00f8r det ses hen til lovreform vedtatt i enkelte andre land for \u00e5 fremme retten til rettslig handleevne i samsvar med CRPD. Det er blant annet grunn til \u00e5 merke seg at Irland i 2015 vedtok Assisted Decision Making Act (forel\u00f8pig ikke i kraft) som bla introduserer en rekke nye roller for \u00e5 sikre assistanse til personer hvor det kan stilles sp\u00f8rsm\u00e5l ved kapasitet til selv \u00e5 fatte beslutninger.<\/li>\n<\/ul>\n<p><strong>10. Vold og overgrep<\/strong><\/p>\n<p>I anmodningsvedtaket der Stortinget ba regjeringen om \u00e5 legge frem en stortingsmelding om utviklingshemmedes rettigheter er det ikke presisert at Stortingsmeldingen skal ha forslag til tiltak for \u00e5 forebygge, beskytte og straffeforf\u00f8lge vold og overgrep mot personer med utviklingshemming. LDO vil understreke at det er viktig at Stortingsmeldingen ogs\u00e5 tar opp vold og overgrep som tema, jf. CRPD artikkel 16.<\/p>\n<p><strong>10.1 Lite kunnskap om vold og overgrep<\/strong><\/p>\n<p>Vold og overgrep mot utviklingshemmede er temaer det er forsket lite p\u00e5. Forskningen som foreligger indikerer imidlertid at utviklingshemmede er langt mer utsatt for overgrep enn andre, og at det er flere faktorer ved utviklingshemmedes livssituasjon som gj\u00f8r at de er mer s\u00e5rbare enn andre. Forskningen p\u00e5peker at utviklingshemmedes avhengighet av andre i hverdagen, ujevne maktforhold og kommunikasjonsvansker kan gj\u00f8re at overgrep blir vanskelig \u00e5 oppdage og varsle om, og at det kan v\u00e6re vanskelig for personen selv \u00e5 si fra og forklare seg b\u00e5de i hjelpeapparatet, overfor politiet og i retten.<a href=\"#_ftn33\" name=\"_ftnref33\"><sup>[33]<\/sup><\/a><\/p>\n<p><strong>10.2 Risiko for at vold og overgrep ikke avdekkes og rapporteres<\/strong><\/p>\n<p>LDO er bekymret for at lite kompetanse i tjenestene om risiko og utsatthet n\u00e5r det gjelder vold og overgrep mot utviklingshemmede. At overgrep mot utviklingshemmede ikke fanges opp eller varsles om, har vi ogs\u00e5 sett flere eksempler p\u00e5 i de veiledningssakene vi mottar. En av veiledningssakene ombudet mottok i 2018, ble klaget inn til Fylkesmannen. Fylkesmannen skrev blant annet f\u00f8lgende;<\/p>\n<p>\u00ab<em>Manglene me har avdekt er knytt til mangelfulle risikovurderinger, mangelfulle vurderinger av kva tryggingstiltak som var n\u00f8dvendige, unnlating av \u00e5 setja inn adekvate tiltak for \u00e5 sikra bebuarane, manglende retningslinjer og mangelfull journalf\u00f8ring. Dette viser mangelfull styring i kommunen<\/em>.\u00bb<\/p>\n<p>Dette er imidlertid langt fra enest\u00e5ende for denne kommunen. Unders\u00f8kelser har vist at det er mangler i kommunenes varslingssystemer n\u00e5r det gjelder vold og overgrep mot risikoutsatte voksne, herunder utviklingshemmede.<a href=\"#_ftn34\" name=\"_ftnref34\"><sup>[34]<\/sup><\/a><\/p>\n<p>I sine anbefalinger til Norge, uttrykker CRPD-komiteen blant annet bekymring om underrapportering og mangel p\u00e5 kunnskap om hvordan man kan gjenkjenne\/identifisere utnytting, vold og overgrep mot personer med funksjonsnedsettelser, og anbefaler at norske myndigheter s\u00f8rger for at det gis oppl\u00e6ring til b\u00e5de familie, omsorgspersoner, helsepersonell og lovh\u00e5ndhevere.<a href=\"#_ftn35\" name=\"_ftnref35\"><sup>[35]<\/sup><\/a><\/p>\n<p>Som LDO skrev i sine innspill til CRPD-komiteen (se vedlegg), ser vi positivt p\u00e5 Trygg-Est-modellen<a href=\"#_ftn36\" name=\"_ftnref36\"><sup>[36]<\/sup><\/a> som er under utvikling. Ombudet mener imidlertid det haster med \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass gode rutiner og retningslinjer over hele landet. Vi mener ogs\u00e5 at det b\u00f8r innf\u00f8res en plikt til \u00e5 ha slike rutiner og retningslinjer. Helse- og omsorgstjenesteloven \u00a7 3-3a, som sier at kommunen skal legge til rette for at helse- og omsorgstjenesten blir i stand til \u00e5 forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep, er et positivt tilskudd i s\u00e5 m\u00e5te. Styrkingen av aktivitets- og redegj\u00f8relsesplikten i likestillingsloven \u00a7 24 som trer i kraft fra 1. januar 2020 likes\u00e5. LDO oppfatter likevel ikke at disse bestemmelsene gir en konkret og tydelig nok plikt til \u00e5 ha retningslinjer for \u00e5 forhindre og avdekke vold og overgrep mot s\u00e6rlig risikoutsatte personer, slik ombudet mener det er behov for. <\/p>\n<p><strong>10.3 Hvordan hindre vold og overgrep?<\/strong><\/p>\n<p><strong>LDO anbefaler:<\/strong><\/p>\n<ul>\n<li>Anbefalingene fra CEDAW-komiteen og CRPD-komiteen m\u00e5 f\u00f8lges opp.<\/li>\n<li>Det m\u00e5 s\u00f8rges for at alle kommuner og andre som tilbyr tjenester til personer med utviklingshemming har kompetanse, rutiner og retningslinjer for \u00e5 forebygge, avdekke og varsle om vold og overgrep mot utviklingshemmede og at rutiner og retningslinjer er godt kjent hos alle som yter tjenester til utviklingshemmede. Kommunene m\u00e5 oppmuntres til \u00e5 l\u00e6re mer om \/ benytte TryggEst-verkt\u00f8yet<\/li>\n<li>Det m\u00e5 bli obligatorisk \u00e5 ha retningslinjer, og det m\u00e5 f\u00f8res tilsyn med at retningslinjer er tilgjengelige og kjente i tjenestene.<\/li>\n<\/ul>\n<p><strong>11.Hatytring er og hatkriminalitet<\/strong><\/p>\n<p>Fra forskning, &#8211; spesialt fra Storbritannia og andre land vet vi at funksjonshemmede generelt \u2013 utviklingshemmede spesielt er sv\u00e6rt utsatt for hatkriminalitet.<a href=\"#_ftn37\" name=\"_ftnref37\"><sup>[37]<\/sup><\/a> Hatytringer og hatkriminalitet rammer hardt. Det skader enkeltpersoner og truer demokratiet. Hatytringer og hatkriminalitet er et alvorlig samfunnsproblem som krever samlet, helhetlig handling.<\/p>\n<p><strong>11.1 Hatytringer bidrar til \u00e5 legitimere trakassering og diskriminering<\/strong><\/p>\n<p>LDO har mottatt flere klagesaker og veieldningssaker der utviklingshemmede er avvist eller oversett i butikker og restauranter eller frakj\u00f8rt av transportn\u00e6ringen. Vi kjenner ogs\u00e5 til episoder der utviklingshemmete er blitt hetset, mobbet og trakassert av folk p\u00e5 gaten og p\u00e5 sosiale medier. Spesielt i debatten om tidlig ultralyd har det kommet fram mye hets ovenfor utviklingshemmede. Hatkriminalitet rettet mot funksjonshemmede blir ofte bortforklart, utdefinert eller bagatellisert.<\/p>\n<p>CRPD artikkel 8 forplikter statene <em>til \u00e5 bekjempe stereotypier, fordommer og skadelig praksis knyttet til mennesker med nedsatt funksjonsevne, ogs\u00e5 de basert p\u00e5 kj\u00f8nn og alder, p\u00e5 alle livets omr\u00e5der. <\/em>Statene skal oppmuntre media til \u00e5 fremstille funksjonshemmede p\u00e5 en positiv og ikke fordomsfull m\u00e5te<\/p>\n<p><strong>11.2 Hvordan begrense hat?<\/strong><\/p>\n<p><strong>LDO anbefaler:<\/strong><\/p>\n<ul>\n<li>styrke forskning p\u00e5 art, omfang og skadevirkninger av hatytringer og hatkriminalitet<\/li>\n<li>styrke innsats mot stereotypifisering, hets og mobbing i skolen<\/li>\n<li>LDO har ved flere anledninger anbefalt \u00e5 legge til et punkt i \u00a7 24 i likestillings- og diskrimineringsloven om offentlige myndigheters aktivitetsplikt: Offentlige myndigheter skal motarbeide negative stereotypier og fordommer og fremme fellesskap og gode relasjoner mellom sosiale grupper, s\u00e6rlig i sin rolle som tjenesteyter, utformer av sektorpolitikk og budsjettansvarlig.<\/li>\n<li>styrking av sivilt samfunns arbeid med hatytringer og hatkriminalitet<\/li>\n<li>oppl\u00e6ring av domstolsapparatet<\/li>\n<li>kunnskap om hatkriminalitet m\u00e5 inn i undervisning og politiets profesjonsutdanning.<\/li>\n<li>\u00f8ke kompetanse om diskriminering, stereotypier og hat mot funksjonshemmede som fenomen i media. Journalister b\u00f8r kunne gjenkjenne fenomenet og ikke bortforklare, eller bagatellisere. <\/li>\n<li>Styrke politikeres kunnskap om diskriminering av funksjonshemmede, stereotypifisering og hat rettet mot funksjonshemmede.<\/li>\n<\/ul>\n<p><strong>12. Kunnskap om menneskerettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne og LDOs rolle<\/strong><\/p>\n<p>Rapporten \u00abUkjent verkt\u00f8y. Kartlegging av kommunenes kompetanse om FNs konvensjon for rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD)\u00bb bekrefter at konvensjonen er lite kjent i kommunene.<a href=\"#_ftn38\" name=\"_ftnref38\"><sup>[38]<\/sup><\/a> LDO er glad for at det er nedfelt i regjeringens strategi \u00abEt samfunn for alle\u00bb at Regjeringen \u00f8nsker at kommunene skal ha mer kunnskap om konvensjonens innhold og forpliktelser, og at regjeringen vil utvikle et tilbud til kommunene om oppl\u00e6ring med veiledningsmateriell om hvordan konvensjonen kan gjennomf\u00f8res i kommunal virksomhet.<\/p>\n<p><strong>12.1 \u00d8kt kompetansebehov i forvaltningen<\/strong><\/p>\n<p>LDO erfarer imidlertid at ogs\u00e5 andre offentlige myndigheter, som for eksempel fylkesmennene, fylkeskommunene, tilsynsmyndigheter, politikere generelt politi- og p\u00e5talemyndighet og domstolene, har behov for \u00f8kt kompetanse om menneskerettighetene til personer med funksjonsnedsettelser og hvilke forpliktelser som f\u00f8lger av dem.<\/p>\n<p>LDO holder jevnlig foredrag om CRPD for offentlige myndigheter, herunder kommuner. Vi orienterer ogs\u00e5 ofte om forpliktelser etter konvensjonen n\u00e5r vi holder presentasjoner om det nasjonale diskrimineringslovverket, og vi sprer kunnskap om konvensjonen i v\u00e5rt arbeid med h\u00f8ringer og innspill til politikere. Vi skriver innlegg og kronikker der vi fremhever hvilke forpliktelser som f\u00f8lger av konvensjonen, og vi orienterer om konvensjonens forpliktelser til offentlige myndigheter som st\u00e5r i fare for \u00e5 bryte konvensjonen.<\/p>\n<p>Det er likevel ikke LDO som har hovedansvar for \u00e5 gj\u00f8re konvensjonen kjent hos offentlige myndigheter. Selv om det kan utledes av Paris-prinsippene at institusjoner som ombudet skal gi informasjon og r\u00e5dgivning knyttet til menneskerettighetene, er det f\u00f8rst og fremst myndighetene som har ansvar for \u00e5 sikre at forpliktelsene etter konvensjon etterleves. De har dermed det prim\u00e6re ansvaret for \u00e5 gj\u00f8re konvensjonen kjent og heve kompetansen om konvensjonen hos offentlige myndigheter. Slik vi ser det, ligger det i ombudets tilsynsoppgave \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 at det gis god informasjon om utviklingshemmedes rettigheter.<a href=\"#_ftn39\" name=\"_ftnref39\"><sup>[39]<\/sup><\/a><\/p>\n<p><strong>12.2 Hvordan \u00f8ke bevisstheten om utviklingshemmedes rettigheter?<\/strong><\/p>\n<p><strong>LDO anbefaler:<\/strong><\/p>\n<p>Det er viktig at Stortingsmeldingen inneholder tiltak for \u00e5 \u00f8ke bevisstheten og kompetansen om menneskerettighetene til utviklingshemmede, b\u00e5de hos offentlige myndigheter og hos de som har rettigheter etter konvensjonen. Eksempler p\u00e5 slike tiltak er:<\/p>\n<ul>\n<li>obligatoriske kurs til offentlige ansatte og tjenesteytere<\/li>\n<li>st\u00f8tte til organisasjoner som kan gi rettshjelp<\/li>\n<li>rettighetsoppl\u00e6ring til personer med nedsatt funksjonsevne<\/li>\n<li>informasjonskampanjer<\/li>\n<\/ul>\n<p>Vennlig hilsen<\/p>\n<p>Hanne Bjurstr\u00f8m, likestillings- og diskrimineringsombud<\/p>\n<p>Eli Kn\u00f8sen, seniorr\u00e5dgiver<\/p>\n<p>Brevdato: 04.09.19<\/p>\n<p>Fotnoter <\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref1\" name=\"_ftn1\">[1]<\/a> Regjeringens nasjonale strategi for boligsosialt arbeid 2014\u20132020: \u00abBolig for velferd\u00bb<\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref2\" name=\"_ftn2\">[2]<\/a> Rapport fra Helsetilsynet 4\/2017 Det gjelder livet. Oppsummering av landsomfattende tilsyn i 2016 med kommunale helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming: Sammendrag s 13<\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref3\" name=\"_ftn3\">[3]<\/a> Kittelsaa, A &amp; T\u00f8ssebro, J. (2013): <span>Kommunal praksis og personer med utviklingshemming. Policy p\u00e5 omr\u00e5dene sysselsetting og bolig.<\/span> NTNU Samfunnsforskning AS<\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref5\" name=\"_ftn5\">[5]<\/a> Kittelsaa, A. &amp; T\u00f8ssebro, J. (2011): <span>Store bofellesskap for personer med utviklingshemming. Noen konsekvenser.<\/span> NTNU, Samfunnsforskning AS.<\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref6\" name=\"_ftn6\">[6]<\/a> NAKUs kunnskapsbank https:\/\/naku.no\/kunnskapsbanken\/bofellesskap-forskning<\/p>\n<p>Hansen, I. &amp; Gr\u00f8dem, A. (2012): <span>Samlokaliserte boliger og store bofelleskap.<\/span> Oslo: Fafo-rapport 2012:48<\/p>\n<p>Kittelsaa, A &amp; T\u00f8ssebro, J. (2013): <span>Kommunal praksis og personer med utviklingshemming. Policy p\u00e5 omr\u00e5dene sysselsetting og bolig.<\/span> NTNU Samfunnsforskning AS.<\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref7\" name=\"_ftn7\">[7]<\/a> NAKUs kunnskapsbank https:\/\/naku.no\/kunnskapsbanken\/bofellesskap-forskning<\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref8\" name=\"_ftn8\">[8]<\/a> Ibid Bofelleskap er risikosport https:\/\/forskning.no\/velferdsstat-hus-og-hjem-menneskerettigheter\/bofellesskap-er-risikosport\/729551<\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref9\" name=\"_ftn9\">[9]<\/a> NOU 2016:17\u00bb P\u00e5 lik linje &#8211; \u00c5tte l\u00f8ft for \u00e5 realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming\u00bb<\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref10\" name=\"_ftn10\">[10]<\/a> NOU 2016 :17 P\u00e5 lik linje<\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref11\" name=\"_ftn11\">[11]<\/a> Det gjelder livet: Rapport fra Helsetilsynet 4\/2017<\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref12\" name=\"_ftn12\">[12]<\/a> Ofte blir krav om forsvarlighet konkretisert utfra Fusa-dommen fra 1990 og brukes av fylkesmennene som standard for hvordan utviklingshemmede skal behandles. <\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref13\" name=\"_ftn13\">[13]<\/a> NOU 2016:17 P\u00e5 lik linje : https:\/\/www.regjeringen.no\/contentassets\/b0baf226586543ada7c530b4482678b8\/no\/pdfs\/nou201620160017000dddpdfs.pdf<\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref14\" name=\"_ftn14\">[14]<\/a> Rapport fra Helsetilsynet 4\/2017 Det gjelder livet. Oppsummering av landsomfattende tilsyn i 2016 med kommunale helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming: Sammendrag s.13<\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref15\" name=\"_ftn15\">[15]<\/a> Ibid<\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref16\" name=\"_ftn16\">[16]<\/a> LDO sin rapport \u00abinnsatt og utsatt\u00bb: <span>https:\/\/www.ldo.no\/globalassets\/brosjyrer- rapporter\/rapporter_analyser\/soningsrapport-web.pdf<\/span><\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref17\" name=\"_ftn17\">[17]<\/a> Erik S\u00f8ndenaa: <span>https:\/\/naku.no\/sites\/default\/files\/avhandling_Erik_S%C3%B8ndenaa%5B1%5D.pdf<\/span><\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref18\" name=\"_ftn18\">[18]<\/a> Christian Wendelborg og Jan T\u00f8ssebro:Oppvekst med funksjonshemming &#8211; Familie, livsl\u00f8p og overganger, Gyldendal, 2016<\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref19\" name=\"_ftn19\">[19]<\/a> St.meld. nr. 40 (2002-2003) Nedbygging av funksjonshemmende barrierer ( s 126)<\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref20\" name=\"_ftn20\">[20]<\/a> St. meld nr. 45 (2012-2013) Frihet og likeverd &#8211; Om mennesker md utviklingshemming<\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref21\" name=\"_ftn21\">[21]<\/a> NAKU Kunnskapsbank, https:\/\/naku.no\/kunnskapsbanken\/tilgang-til-arbeid-og-aktivitet-utviklingshemmede-i-norge<\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref22\" name=\"_ftn22\">[22]<\/a> ibid<\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref23\" name=\"_ftn23\">[23]<\/a> NOU 2016:17 P\u00e5 lik linje<\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref24\" name=\"_ftn24\">[24]<\/a> https:\/\/naku.no\/kunnskapsbanken\/supported-employment<\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref25\" name=\"_ftn25\">[25]<\/a> Helse- og omsorgstjenesteloven \u00a7 1-1 nr. 3<\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref26\" name=\"_ftn26\">[26]<\/a> Kultur og fritid:forskning fra NAKU: <span>https:\/\/naku.no\/kunnskapsbanken\/kultur-og-fritid-forskning#main-content<\/span><\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref27\" name=\"_ftn27\">[27]<\/a> Kunnskapsdepartementet (2008). Kartlegging av fritidstilbudet til barn og unge med nedsatt funksjonsevne. Rapport av Ramb\u00f8ll p\u00e5 oppdrag fra Helsedirektoratet.<\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref28\" name=\"_ftn28\">[28]<\/a> CRPD-komiteens konkluderende merknader til Norges f\u00f8rste rapport, CRPD\/NOR\/CO\/1, avsnitt 23<\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref29\" name=\"_ftn29\">[29]<\/a> CRPD-komiteens konkluderende merknader til Norges f\u00f8rste rapport, CRPD\/NOR\/CO\/1, avsnitt 24 a og c<\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref30\" name=\"_ftn30\">[30]<\/a> Riksrevisjonens unders\u00f8king av korleis vergem\u00e5lsreforma er sett i verk. Dokument 3:6 (2017-2018) og<\/p>\n<p>Kjersti Skarstad Ensuring Human Rights for Persons with Intellectual Disabilities? Self-determination Policies and the Use of Force in the Case of Norway, International Journal of Human Rights 2018<\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref31\" name=\"_ftn31\">[31]<\/a> Se vedlegg til LDOs rapport.<\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref32\" name=\"_ftn32\">[32]<\/a> Tvang og makt mot personer med utviklingshemming etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9, Likestillings- og diskrimineringsombudets gjennomgang av 32 saker fra Fylkesmannen i Hedmark, 2019.<\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref33\" name=\"_ftn33\">[33]<\/a> <span>https:\/\/naku.no\/kunnskapsbanken\/overgrep-forskning<\/span><\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref34\" name=\"_ftn34\">[34]<\/a> Ta inn henvisning.<\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref35\" name=\"_ftn35\">[35]<\/a> CRPD-komiteens konkluderende merknader til Norges f\u00f8rste rapport, CRPD\/NOR\/CO\/1, avsnitt 27 og 28<\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref36\" name=\"_ftn36\">[36]<\/a> TryggEst er et verkt\u00f8y som tjenestene i kommunene kan bruke for \u00e5 sammen oppdage og h\u00e5ndtere det n\u00e5r vold og overgrep skjer mot voksne som i liten eller ingen grad kan beskytte seg selv. <span>www.tryggest.no<\/span> https:\/\/www.youtube.com\/watch?v=S3CQlAXacjs<\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref37\" name=\"_ftn37\">[37]<\/a> Disabled justice: A qualitative case study on barriers to registration of disability hate crime within the Norwegian criminal justice system <span>https:\/\/www.duo.uio.no\/handle\/10852\/51398<\/span><\/p>\n<p>Scapegoat; Katharine Quarmy , Portobello Books 2011<\/p>\n<p>Home Office: Hate Crime, England and Wales, 2015\/16 Statistical Bulletin 11\/16. October 2016<\/p>\n<p>https:\/\/www.gov.uk\/government\/uploads\/system\/uploads\/attachment_data\/file\/559319\/hate-crime-1516-hosb1116.pdf<\/p>\n<p>Guidance on Prosecuting Cases of Disability Hate Crime http:\/\/www.cps.gov.uk\/legal\/d_to_g\/disability_hate_crime\/<\/p>\n<p>Tackling Disability Discrimination and Disability Hate Crime https:\/\/www.akademika.no\/tackling-disability-discrimination-and-disability-hate-crime\/robina-shah\/paul-giannasi\/9781849055284<\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref38\" name=\"_ftn38\">[38]<\/a> <span>http:\/\/senterforlikestilling.org\/wp-content\/uploads\/2018\/05\/Arbeidsnotat-CRPD-150218.pdf<\/span> <\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref39\" name=\"_ftn39\">[39]<\/a> LDOs mandat f\u00f8lger av diskrimineringsombudsloven \u00a7 5. If\u00f8lge bestemmelsen skal LDO for det f\u00f8rste arbeide for \u00e5 fremme reell likestilling og hindre diskriminering p\u00e5 alle samfunnsomr\u00e5der p\u00e5 grunn av blant annet funksjonsnedsettelse. For det andre har LDO som oppgave \u00e5 gi veiledning om bestemmelsene i likestillings- og diskrimineringsloven, arbeidsmilj\u00f8loven kapittel 13 og bestemmelsene om diskriminering i boliglovgivningen, og for det tredje skal LDO f\u00f8re tilsyn med at norsk rett og forvaltningspraksis er i samsvar med blant annet CRPD.<\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/article>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Innspill til Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) har som mandat \u00e5 arbeide for likestilling og mot diskriminering p\u00e5 grunnlag av bla kj\u00f8nn, etnisitet, religion, alder, seksuell orientering, kj\u00f8nnsidentitet, kj\u00f8nnsuttrykk og nedsatt funksjonsevne. Ombudet f\u00f8rer ogs\u00e5 tilsyn med at norsk rett og forvaltningspraksis er i samsvar med de forpliktelsene Norge har [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[29],"class_list":["post-16245","ldo-hearing","type-ldo-hearing","status-publish","hentry","ldo-archive-year-29"],"yoast_head":"<!-- This site is optimized with the Yoast SEO plugin v22.9 - https:\/\/yoast.com\/wordpress\/plugins\/seo\/ -->\n<title>Innspill til Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-innspill-til-stortingsmelding-om-sikring-av-utviklingshemmedes-menneskerettigheter\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"Innspill til Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"Innspill til Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) har som mandat \u00e5 arbeide for likestilling og mot diskriminering p\u00e5 grunnlag av bla kj\u00f8nn, etnisitet, religion, alder, seksuell orientering, kj\u00f8nnsidentitet, kj\u00f8nnsuttrykk og nedsatt funksjonsevne. Ombudet f\u00f8rer ogs\u00e5 tilsyn med at norsk rett og forvaltningspraksis er i samsvar med de forpliktelsene Norge har [&hellip;]\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-innspill-til-stortingsmelding-om-sikring-av-utviklingshemmedes-menneskerettigheter\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"50 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-innspill-til-stortingsmelding-om-sikring-av-utviklingshemmedes-menneskerettigheter\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-innspill-til-stortingsmelding-om-sikring-av-utviklingshemmedes-menneskerettigheter\/\",\"name\":\"Innspill til Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2017-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2017-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-innspill-til-stortingsmelding-om-sikring-av-utviklingshemmedes-menneskerettigheter\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-innspill-til-stortingsmelding-om-sikring-av-utviklingshemmedes-menneskerettigheter\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-innspill-til-stortingsmelding-om-sikring-av-utviklingshemmedes-menneskerettigheter\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"H\u00f8ringer\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-hearing\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"Innspill til Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"Innspill til Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-innspill-til-stortingsmelding-om-sikring-av-utviklingshemmedes-menneskerettigheter\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"Innspill til Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter - Arkiv","og_description":"Innspill til Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) har som mandat \u00e5 arbeide for likestilling og mot diskriminering p\u00e5 grunnlag av bla kj\u00f8nn, etnisitet, religion, alder, seksuell orientering, kj\u00f8nnsidentitet, kj\u00f8nnsuttrykk og nedsatt funksjonsevne. Ombudet f\u00f8rer ogs\u00e5 tilsyn med at norsk rett og forvaltningspraksis er i samsvar med de forpliktelsene Norge har [&hellip;]","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-innspill-til-stortingsmelding-om-sikring-av-utviklingshemmedes-menneskerettigheter\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"50 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-innspill-til-stortingsmelding-om-sikring-av-utviklingshemmedes-menneskerettigheter\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-innspill-til-stortingsmelding-om-sikring-av-utviklingshemmedes-menneskerettigheter\/","name":"Innspill til Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2017-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2017-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-innspill-til-stortingsmelding-om-sikring-av-utviklingshemmedes-menneskerettigheter\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-innspill-til-stortingsmelding-om-sikring-av-utviklingshemmedes-menneskerettigheter\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-innspill-til-stortingsmelding-om-sikring-av-utviklingshemmedes-menneskerettigheter\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"H\u00f8ringer","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-hearing"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"Innspill til Stortingsmelding om sikring av utviklingshemmedes menneskerettigheter"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing\/16245"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-hearing"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing\/16245\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=16245"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=16245"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}