{"id":16255,"date":"2017-01-01T00:00:00","date_gmt":"2017-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horingssvar-ny-lov-om-universiteter-og-hoyskoler\/"},"modified":"2017-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2017-01-01T00:00:00","slug":"2017-2020-horingssvar-ny-lov-om-universiteter-og-hoyskoler","status":"publish","type":"ldo-hearing","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horingssvar-ny-lov-om-universiteter-og-hoyskoler\/","title":{"rendered":"H\u00f8ringssvar &#8211; Ny lov om universiteter og h\u00f8yskoler"},"content":{"rendered":"<h1>H\u00f8ringssvar &#8211; Ny lov om universiteter og h\u00f8yskoler<\/h1>\n<div class=\"articlepagenew\">\n<div class=\"container\">\n<div class=\"row\">\n<div class=\"col-sm-12 no-sidebar\">\n<article>\n<div class=\"block block-container\">\n<div class=\"row\">\n<div class=\"block editorialblock col-sm-12 full\">\n<div class=\"editorial-block article block-container\">\n<h2>H\u00f8ringssvar: Ny lov om universiteter og h\u00f8yskoler<\/h2>\n<p>Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til h\u00f8ringsbrev av 18. februar 2020, der Kunnskapsdepartementet har sendt NOU 2020: 3 <em>Ny lov om universiteter og h\u00f8yskoler<\/em> p\u00e5 h\u00f8ring, med h\u00f8ringsfrist 5. juni 2020.<\/p>\n<h4>1. Innledning<\/h4>\n<p>Likestillings- og diskrimineringsombudet har som mandat \u00e5 arbeide for likestilling og mot diskriminering p\u00e5 grunnlag av kj\u00f8nn, etnisitet, religion, alder, seksuell orientering og nedsatt funksjonsevne og veilede om likestillings- og diskrimineringsloven (ldl), jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 5.<\/p>\n<p>Ombudet f\u00f8rer ogs\u00e5 tilsyns med at norsk rett og forvaltningspraksis er i samsvar med de forpliktelsene Norge har etter FNs rasediskrimineringskonvensjon (CERD), FNs kvinnediskrimineringskonvensjon (CEDAW) og FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD).<\/p>\n<p>Ombudet st\u00f8tter i hovedsak forslaget om ny universitets- og h\u00f8yskolelov. I lys av v\u00e5rt mandat har vi likevel enkelte merknader til departementets forslag.<\/p>\n<p>Ombudet mener at<\/p>\n<ol>\n<li>adgangen til bruk av kj\u00f8nnspoeng ved opptak b\u00f8r avklares rettslig, og at eventuell bruk m\u00e5 skje i henhold til likestillings- og diskrimineringslovens vilk\u00e5r for positiv s\u00e6rbehandling.<\/li>\n<li>forbudet mot gjengjeldelse mot studenter som varsler om kritikkverdige forhold b\u00f8r skilles ut i en egen bestemmelse<\/li>\n<li>tilrettelegging for \u00abs\u00e6rskilte behov\u00bb b\u00f8r skilles ut i en egen bestemmelse eller eget ledd i \u00a7 7-4<\/li>\n<li>retten til permisjon ved adopsjon b\u00f8r lovfestes<\/li>\n<li>retten til permisjon ved sykdom eller andre forhold b\u00f8r lovfestes<\/li>\n<li>bestemmelsen om plikt til \u00e5 forebygge og forhindre trakassering og seksuell trakassering ikke m\u00e5 fjernes fra loven<\/li>\n<li>det m\u00e5 v\u00e6re fokus p\u00e5 likestilling i utdanningssektoren p\u00e5 flere diskrimineringsgrunnlag<\/li>\n<\/ol>\n<h4>2. Til utredningens kapittel 17: Opptak<\/h4>\n<ul>\n<li><em>Tilleggspoeng til det underrepresenterte kj\u00f8nn og forholdet til EUs likestillingsdirektiv<\/em><\/li>\n<\/ul>\n<p>Utvalget har vurdert EU-retten dithen at den er til hinder for bruk av kj\u00f8nnspoeng ved opptak til h\u00f8yere utdanning. Ombudet har merket seg utvalgets argumentasjon, og ber om at departementet s\u00f8ker \u00e5 finne en rettslig avklaring p\u00e5 dette sp\u00f8rsm\u00e5let.<\/p>\n<p>Dersom departementets konklusjon etter dette er at det likevel er rettslig adgang til \u00e5 gj\u00f8re bruk av kj\u00f8nnspoeng ved opptak, vil vi understreke at bruk av kj\u00f8nnspoeng krever at vilk\u00e5rene i likestillings- og diskrimineringsloven (ldl) \u00a7 11 om positiv s\u00e6rbehandling m\u00e5 v\u00e6re oppfylt i det konkrete tilfellet. Forarbeidene til universitets- og h\u00f8yskoleloven, samt eventuelle rundskriv, b\u00f8r v\u00e6re tydelige p\u00e5 hvordan vilk\u00e5rene er \u00e5 forst\u00e5 og hvilke vurderinger og analyser som m\u00e5 gj\u00f8res i slike tilfeller.<\/p>\n<p>Norge har som kjent et sv\u00e6rt kj\u00f8nnsdelt arbeidsmarked. Dette er uheldig i flere henseender, og m\u00e5 sies \u00e5 v\u00e6re et likestillingsproblem, b\u00e5de for den enkelte, og for samfunnet. Positiv s\u00e6rbehandling, herunder bruk av kj\u00f8nnspoeng, kan dermed v\u00e6re et verkt\u00f8y for \u00f8kt likestilling, dersom det gir bedre kj\u00f8nnsbalanse innen arbeidslivet. Slik sett er ombudet i utgangspunktet positiv til bruk av slike s\u00e6rtiltak, gitt at tiltakene oppfyller lovens krav.<\/p>\n<p>Vi vil samtidig bemerke at \u00e5rsakene til det kj\u00f8nnsdelte arbeidsmarkedet er sammensatte. I mange tilfeller vil skjev kj\u00f8nnsfordeling p\u00e5 ulike studieprogrammer og i arbeidslivet ikke direkte skyldes diskriminering eller uttalte barrierer for det underrepresenterte kj\u00f8nn. Slike hindre for likestilling er i utgangspunktet en forutsetning for bruk av s\u00e6rtiltak for \u00e5 \u00f8ke kj\u00f8nnsrepresentasjonen. \u00c5 bruke tilleggspoeng ved opptak til h\u00f8yere utdanning i tilfeller der underrepresentasjonen har andre \u00e5rsaker, vil dermed kunne v\u00e6re i strid med ldl \u00a7 11 om positiv s\u00e6rbehandling.<\/p>\n<p>Bruk av kj\u00f8nnspoeng ved opptak fordrer alts\u00e5 at det m\u00e5 gj\u00f8res en grundig analyse av \u00e5rsakene til den skjeve kj\u00f8nnsfordelingen innenfor utdanningen eller yrket. Her kan nevnes at sv\u00e6rt skjev kj\u00f8nnsfordeling p\u00e5 et bestemt studium eller innenfor et yrke i seg selv kan anses \u00e5 v\u00e6re en barriere for det underrepresenterte kj\u00f8nn til \u00e5 s\u00f8ke om opptak til denne utdanningen.<\/p>\n<p>Videre kan hensynet til for eksempel brukere av en tjeneste i noen tilfeller v\u00e6re grunn til \u00e5 vurdere bruk av kj\u00f8nnspoeng ved opptak, se Prop. 81 L (2018-2019) kapittel 30, s. 318. Opptak til psykologstudiet eller pedagogiske utdanninger kan nevnes som eksempel her. Det er likevel grunn til \u00e5 minne om at alle vilk\u00e5rene i ldl \u00a7 11 om positiv s\u00e6rbehandling m\u00e5 vurderes f\u00f8r tilleggspoeng basert p\u00e5 kj\u00f8nn blir innf\u00f8rt. \u00c5rsakene til underrepresentasjonen, effekten av tiltaket og mulige alternativer til bruk av kj\u00f8nnspoeng m\u00e5 analyseres og vurderes. Endelig m\u00e5 det vurderes hvor inngripende bruken av kj\u00f8nnspoeng er overfor det overrepresenterte kj\u00f8nn.<\/p>\n<p>Vi vil understreke at siden bruk av kj\u00f8nnspoeng er et sv\u00e6rt inngripende tiltak overfor de som ikke nyter godt av slike tilleggspoeng, er det s\u00e6rlig viktig at det blir gjort en grundig analyse av egnetheten av et slikt tiltak, og om andre, mindre inngripende tiltak har v\u00e6rt fors\u00f8kt, eller kan v\u00e6re egnet til \u00e5 oppn\u00e5 form\u00e5let om bedre kj\u00f8nnsfordeling innen den aktuelle utdanningen. Noen tiltak, s\u00e5 som aktivt likestillingsarbeid i barnehage og grunnskole, vil kunne ha mer langsiktig effekt. I den grad det ikke vil v\u00e6re mulig \u00e5 bedre kj\u00f8nnsfordelingen i s\u00e6rlig grad i overskuelig fremtid p\u00e5 annen m\u00e5te enn ved bruk av kj\u00f8nnspoeng, vil det v\u00e6re et hensyn som kan vektlegges.<\/p>\n<p>Vi vil ogs\u00e5 peke p\u00e5 at tilleggspoeng basert p\u00e5 annet enn kj\u00f8nn, s\u00e5 som alderspoeng og spr\u00e5kpoeng, vil kunne p\u00e5virke kj\u00f8nnsfordelingen og karakterkravene p\u00e5 det enkelte studium. Effekten av tilleggspoeng av denne typen kan dermed bidra til \u00e5 forsterke eller opprettholde en allerede skjev kj\u00f8nnsfordeling. Hvordan andre typer tilleggspoeng p\u00e5virker kj\u00f8nnsfordelingen og karakterkravene p\u00e5 det enkelte studium, b\u00f8r derfor vurderes f\u00f8r man innf\u00f8rer eller \u00f8ker bruken av kj\u00f8nnspoeng. I noen tilfeller kan det for eksempel tenkes av fjerning av alderspoeng vil redusere eller fjerne behovet for bruk av kj\u00f8nnspoeng.<\/p>\n<h4>3. Til utredningens kapittel 19: Studentenes l\u00e6ringsmilj\u00f8<\/h4>\n<p><strong>L\u00e6ringsmilj\u00f8 og universell utforming<\/strong>Utvalget har foresl\u00e5tt \u00e5 regulere elevenes rett til et godt l\u00e6ringsmilj\u00f8 i en egen bestemmelse, og har ogs\u00e5 valgt \u00e5 oppdatere innholdet i begrepet \u00abl\u00e6ringsmilj\u00f8\u00bb. \u00abL\u00e6ringsmilj\u00f8\u00bb skal omfatte fysiske, tilrettelagte, psykososiale, organisatoriske, digitale og pedagogiske forhold ved utdanningsinstitusjonen.<\/p>\n<p>Ombudet er positiv til den nye definisjonen av \u00abl\u00e6ringsmilj\u00f8\u00bb, da denne har en mer aktuell tiln\u00e6rming til studentenes studiehverdag og i st\u00f8rre grad tydeliggj\u00f8r utdanningsinstitusjonenes plikter.<\/p>\n<p>Styret har ansvaret for at studentenes l\u00e6ringsmilj\u00f8 er \u00abfullt ut forsvarlig\u00bb. Ombudet vil p\u00e5peke at terskelen for hva som skal anses som \u00abfullt ut forsvarlig\u00bb m\u00e5 settes h\u00f8yt i og med at studentene har en rekke rettigheter p\u00e5 dette feltet, b\u00e5de etter universitets- og h\u00f8yskoleloven og likestillings- og diskrimineringsloven (ldl). Disse rettighetene m\u00e5 ogs\u00e5 ses i lys av og tolkes i samsvar med FN-konvensjonen for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD).<\/p>\n<p>Ombudet st\u00f8tter utvalgets forslag om \u00e5 lovfeste et forbud mot gjengjeldelse for studenter som varsler om kritikkverdige forhold. Det foresl\u00e5tte forbudet er basert p\u00e5 modell fra arbeidsmilj\u00f8loven. I arbeidsmilj\u00f8loven (aml.) er b\u00e5de \u00abkritikkverdige forhold\u00bb og \u00abgjengjeldelse\u00bb definert og eksemplifisert direkte i lovteksten, se aml. \u00a7 2 A-1 og \u00a7 2 A-4.<\/p>\n<p>Ombudet mener at b\u00e5de retten til \u00e5 varsle om kritikkverdige forhold og forbudet mot gjengjeldelse b\u00f8r skilles ut i en egen bestemmelse som utformes etter samme m\u00f8nster som arbeidsmilj\u00f8loven, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder definisjonsbruk, eksempler og oppbygging. Mange studenter har ikke v\u00e6rt i arbeidslivet og kjenner ikke til begrepene \u00abkritikkverdige forhold\u00bb eller \u00abgjengjeldelse\u00bb. \u00c5 skille disse reglene ut i en egen bestemmelse, vil etter ombudets syn tydeliggj\u00f8re studentenes rettigheter og skape en mer brukervennlig lov. <\/p>\n<p>N\u00e5r det gjelder universell utforming, har utvalget foresl\u00e5tt \u00e5 regulere dette i en egen bestemmelse. Den foresl\u00e5tte bestemmelsen bygger p\u00e5 samme modell som ldl \u00a7 17 om universell utforming, som ogs\u00e5 gjelder utdanningsinstitusjonene. Siden den foresl\u00e5tte ordlyden er sv\u00e6rt lik ldl \u00a7 17 om universell utforming og til en viss grad inneb\u00e6rer en dobbeltregulering, mener ombudet at rekkevidden og forholdet mellom disse bestemmelsene b\u00f8r avklares i forarbeidene, spesielt med tanke p\u00e5 at studentene kan klage til b\u00e5de Diskrimineringsnemnda og klagenemnder ved universiteter og h\u00f8yskoler.<\/p>\n<p>Ombudet er positiv til at utvalget har foresl\u00e5tt en tilsvarende plikt direkte i loven og at den skilles ut som en egen bestemmelse. Dette gir ogs\u00e5 et viktig signal om at universell utforming skal v\u00e6re et h\u00f8yt prioritert omr\u00e5de for alle utdanningsinstusjoner.<\/p>\n<p>Vi mener at oppbyggingen av \u00a7 7-3 er god, og at bestemmelsen fremst\u00e5r som tydelig og brukervennlig. At begrepet universell utforming er definert direkte i lovteksten, styrker ogs\u00e5 bestemmelsen.<\/p>\n<p>Videre er det foresl\u00e5tt at det kan gj\u00f8res unntak fra universell utforming dersom dette inneb\u00e6rer en \u00abuforholdsmessig byrde\u00bb for virksomheten. Dette unntaket er imidlertid lite beskrevet i utvalgets arbeid. Ombudet mener at det b\u00f8r presiseres i forarbeidene at det skal v\u00e6re en h\u00f8y terskel for \u00e5 gj\u00f8re unntak fra kravet om universell utforming. Dette er l\u00f8st p\u00e5 en god m\u00e5te i beskrivelsen av unntak fra individuell tilrettelegging, og ombudet mener at det samme utgangspunktet m\u00e5 legges til grunn i forarbeidene til \u00a7 7-3.<\/p>\n<p>Det er foresl\u00e5tt flere momenter i lovteksten n\u00e5r det gjelder vurderingen av om universell utforming inneb\u00e6rer en \u00abuforholdsmessig byrde\u00bb for utdanningsinstitusjonen, og et av disse er \u00absikkerhetshensyn\u00bb. Ombudet er noe bekymret for at \u00absikkerhetshensyn\u00bb kan brukes som et argument for \u00e5 unng\u00e5 antatt kostbar utforming. Ombudet mener derfor at det b\u00f8r st\u00e5 i forarbeidene at \u00absikkerhetshensyn\u00bb som hovedregel b\u00f8r kunne dokumenteres.<\/p>\n<p>Det er ogs\u00e5 foresl\u00e5tt at det kan legges vekt p\u00e5 \u00abvernehensyn\u00bb n\u00e5r det skal vurderes om det kan gj\u00f8res unntak fra universell utforming. Utvalget har ikke skrevet noe i sin utredning om hva dette omfatter. Ombudet mener at det b\u00f8r presiseres i forarbeidene hva som menes med vernehensyn.<\/p>\n<p>Utvalget har ogs\u00e5 foresl\u00e5tt at alle utdanningsinstitusjoner skal ha handlingsplaner for universell utforming. Vi er sv\u00e6rt positive til dette, da det tydeliggj\u00f8r utdanningsinstitusjonenes plikt til \u00e5 jobbe aktivt for likestilling, jf. ldl \u00a7\u00a7 19 og 24.<\/p>\n<p>Ombudet mener at utvalget har foresl\u00e5tt en god lovtekst, men savner en utredning av om utdanningsinstitusjonene i dag oppfyller kravene til universell utforming, om de har handlingsplaner for universell utforming og en n\u00e6rmere redegj\u00f8relse av hvilke andre lover og forskrifter som stiller krav til universell utforming. Det er v\u00e5r erfaring at det er f\u00e5 klagesaker p\u00e5 dette omr\u00e5det, og vi er generelt bekymret for om offentlige virksomheter har et stort nok fokus p\u00e5 dette. Derfor hadde vi \u00f8nsket at dagens situasjon var bedre utredet i utvalgets arbeid, og oppfordrer departementet til \u00e5 ha et stort fokus p\u00e5 dette fremover.<\/p>\n<ul>\n<li><em>Individuell tilrettelegging ved funksjonsnedsettelse og andre s\u00e6rskilte behov<\/em><\/li>\n<\/ul>\n<p>Utdanningsinstitusjonenes tilretteleggingsplikt fremg\u00e5r av dagens universitets- og h\u00f8yskolelov \u00a7 4-3 (5) og ble styrket gjennom en lovendring i 2019. Utvalget har foresl\u00e5tt at plikten til individuell tilrettelegging skal skilles ut i en egen bestemmelse. Ombudet er positiv til dette, og mener det skaper en mer brukervennlig lov. For \u00f8vrig er den foresl\u00e5tte ordlyden sv\u00e6rt lik ldl \u00a7 21 om individuell tilrettelegging og inneb\u00e6rer til en viss grad en dobbeltregulering. Vi mener derfor at rekkevidden og forholdet mellom disse bestemmelsene b\u00f8r avklares i forarbeidene, spesielt med tanke p\u00e5 at studentene kan klage til b\u00e5de Diskrimineringsnemnda og klagenemnder ved universiteter og h\u00f8yskoler.<\/p>\n<p>Bestemmelsen gjelder ogs\u00e5 studenter med \u00abandre s\u00e6rskilte behov\u00bb som inneb\u00e6rer utfordringer av midlertidig karakter. Dette inneb\u00e6rer at universitets- og h\u00f8yskoleloven g\u00e5r lenger enn plikten til individuell tilrettelegging etter ldl \u00a7 21, som bare gjelder funksjonsnedsettelser.<a href=\"#_ftn1\" name=\"_ftnref1\">[1]<\/a> Ombudet mener at ordlyden \u00abs\u00e6rskilte behov\u00bb er spr\u00e5klig uheldig og foresl\u00e5r at ordlyden endres til \u00abandre tilretteleggingsbehov\u00bb.<\/p>\n<p>Ombudet har tidligere p\u00e5pekt i v\u00e5rt h\u00f8ringssvar til Prop. 89 L (2018-2019) at vi er skeptiske til at \u00abs\u00e6rskilte behov\u00bb st\u00e5r omtalt i samme bestemmelse som individuell tilrettelegging p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne. Vi mener at begrepet \u00abs\u00e6rskilte behov\u00bb omfatter forhold med et vidt spenn og av annerledes karakter enn funksjonsnedsettelse, slik som brukket ben, amming eller omsorg for sm\u00e5 barn.<\/p>\n<p>Ombudet mener at det er ulik terskel for \u00e5 gj\u00f8re unntak for henholdsvis \u00abs\u00e6rskilte behov\u00bb p\u00e5 grunn av for eksempel omsorg for sm\u00e5 barn og tilrettelegging p\u00e5 grunn av en funksjonsnedsettelse. Individuell tilrettelegging p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne har et sterkere vern fordi det ogs\u00e5 er en uttrykkelig rettighet etter i likestillings- og diskrimineringsloven. Dette taler for \u00e5 ikke regulere individuell tilrettelegging p\u00e5 grunn av funksjonsnedsettelse og tilrettelegging p\u00e5 grunn av \u00abs\u00e6rskilte behov\u00bb i samme bestemmelse.<\/p>\n<p>For \u00e5 ikke skape tolkningstvil foresl\u00e5r ombudet at individuell tilrettelegging for \u00abs\u00e6rskilte behov\u00bb reguleres i en egen bestemmelse eller i et eget femte ledd i den foresl\u00e5tte \u00a7 7-4: <em>\u00abInstitusjonen skal, s\u00e5 langt det er mulig og rimelig, tilrettelegge for studenter med andre tilretteleggingssbehov\u00bb.<\/em><\/p>\n<p>N\u00e5r det gjelder muligheten for \u00e5 gj\u00f8re unntak fra tilretteleggingsplikten, har ombudet samme merknader knyttet til momentene \u00abvernehensyn\u00bb og \u00absikkerhetshensyn\u00bb som vi hadde om unntak fra universell utforming, se kap. 3.1 i v\u00e5rt h\u00f8ringssvar.<\/p>\n<p>I lovforslaget \u00a7 7-4 (2) andre punktum st\u00e5r det at det kan legges vekt p\u00e5 de n\u00f8dvendige kostnadene ved \u00abutformingen\u00bb. Ordet \u00abutformingen\u00bb brukes ogs\u00e5 i den foresl\u00e5tte bestemmelsen om universell utforming. Ombudet foresl\u00e5r at ordet \u00abutformingen\u00bb i \u00a7 7-4 (2) andre punktum byttes ut med \u00abtilretteleggingen\u00bb, siden bestemmelsen handler om tilrettelegging, ikke universell utforming.<\/p>\n<p>Utvalget skriver videre at tilretteleggingen ikke skal f\u00f8re til en reduksjon i de faglige kravene som stilles til utdanningen. Dette er i tr\u00e5d med gjeldende rett og ombudet er positiv til at dette st\u00e5r eksplisitt i lovteksten.<\/p>\n<p>Ombudet er ogs\u00e5 sv\u00e6rt positiv til at det lovfestes at alle utdanningsinstitusjoner skal ha handlingsplaner for tilrettelegging, da dette ogs\u00e5 tydeliggj\u00f8r utdanningsinstitusjonenes plikter etter ldl \u00a7 24, som sier at offentlige myndigheter skal jobbe aktivt for \u00e5 fremme likestilling p\u00e5 alle grunnlag.<\/p>\n<p>Ombudet mener imidlertid at det b\u00f8r presiseres i forarbeidene hvilke forhold utdanningsinstitusjonene kan se p\u00e5 n\u00e5r de skal utarbeide sine handlingsplaner. Dette kan v\u00e6re rutiner for ansatte som jobber med tilrettelegging eller systemer for \u00e5 fange opp tilretteleggingsbehov.<\/p>\n<p>Ombudet har f\u00e5tt tilbakemelding om at noen studenter opplever \u00e5 ikke f\u00e5 dekket sine tilretteleggingsbehov i tide, slik at de mister normal studieprogresjon eller blir forsinket i lesing til eksamen. Ombudet foresl\u00e5r derfor at det presiseres i lovteksten at <em>\u00abTilretteleggingen skal iverksettes uten ugrunnet opphold\u00bb.<\/em> <\/p>\n<p>Utvalget har foresl\u00e5tt at tilretteleggingsplikten i \u00a7 7-4 ogs\u00e5 skal gjelde for Svalbard. Dette er begrunnet med at Norges forpliktelser etter CRPD m\u00e5 f\u00f8lges opp slik at tilretteleggingsplikten ogs\u00e5 gjelder p\u00e5 Svalbard. Utvalget skriver at det er uheldig at studenter som tar et semester ved Universitetssenteret p\u00e5 Svalbard (UNIS) ikke f\u00e5r samme mulighet for tilrettelegging som studenter p\u00e5 fastlandet.<\/p>\n<p>I ldl \u00a7 3 (2) er det gjort noen unntak for Svalbard. Unntakene gjelder likestillings-og diskrimineringsloven kapittel 3 om individuell tilrettelegging, universell utforming, samt offentlige myndigheters aktivitetsplikt (\u00a7\u00a7 24-26). Plikten til individuell tilrettelegging etter ldl \u00a7 21 for elever og studenter gjelder derfor ikke p\u00e5 Svalbard.<\/p>\n<p>Ombudet mener at det vil skape d\u00e5rlig sammenheng i regelverket dersom ldl \u00a7 21 ikke gjelder for Svalbard, mens den tilsvarende bestemmelsen i universitets- og h\u00f8yskoleloven skal gjelde. Etter ombudets syn er det uheldig at dette sp\u00f8rsm\u00e5let ikke er dr\u00f8ftet i utvalgets arbeid.<\/p>\n<p>Det er ombudets oppfatning at Regjeringen b\u00f8r utrede om ldl \u00a7 21 ogs\u00e5 skal gjelde for Svalbard. Dette vil ogs\u00e5 kunne medf\u00f8re at studenter som mener at de ikke f\u00e5r den tilretteleggingen de har krav p\u00e5, vil kunne klage til Diskrimineringsnemnda. Ombudet mener at dette b\u00f8r gjelde dersom tilretteleggingsbestemmelsene i begge lovene skal gjelde p\u00e5 Svalbard, slik at studentene f\u00e5r en effektiv klageordning.<\/p>\n<p><strong>Individuell tilrettelegging ved graviditet og etter f\u00f8dsel<br \/><\/strong>Utvalget har foresl\u00e5tt \u00e5 videref\u00f8re dagens regelverk om permisjon under svangerskap og til omsorg for barn, samt rett til utsatt eksamen ved graviditet. Ombudet slutter seg til utvalgets vurderinger n\u00e5r det gjelder dette.<\/p>\n<p>Utvalget skriver at vanlig permisjonstid er ett \u00e5r, men at institusjonen m\u00e5 ta hensyn til forskrift om tildeling av utdanningsst\u00f8tte for undervisnings\u00e5ret 2019-2020, der det st\u00e5r at det gis st\u00f8tte til foreldrestipend i 49 uker. Utvalget skriver videre at dette regelverket b\u00f8r utdypes n\u00e6rmere i forskrift. Ombudet st\u00f8tter dette. Det er viktig at studenter som f\u00e5r barn i studiel\u00f8pet sikres gode rettigheter som b\u00e5de ivaretar deres rett til utdanning og mulighetene for \u00e5 ha omsorg for barn.<\/p>\n<p>Studenter som f\u00e5r barn kan ogs\u00e5 ha rett til utsatt eksamen. For barnets biologiske mor er dette tre uker f\u00f8r termin til seks uker etter f\u00f8dsel. Barnets annen forelder har krav p\u00e5 utsatt eksamen to uker etter f\u00f8dsel. Det samme gjelder medmor, jf. barneloven \u00a7 4 a (3). Institusjonene kan selv innvilge lengre permisjonstid for barnets annen forelder. Ombudet er enig i videref\u00f8ringen av dagens ordning.<\/p>\n<p>Rettigheter ved adopsjon er ikke regulert i universitets- og h\u00f8yskoleloven. Utvalget har imidlertid presisert i sine merknader at retten til permisjon s\u00e5 langt det er mulig ogs\u00e5 skal gjelde ved adopsjon. Dette er begrunnet i at adopsjonsprosesser forl\u00f8per ulikt, noe det er vanskelig \u00e5 ta h\u00f8yde for i en lovtekst. Det samme hensynet gj\u00f8r seg gjeldende for arbeidstakere som adopterer, men dette er likevel regulert direkte i arbeidsmilj\u00f8loven \u00a7 12-5.<\/p>\n<p>Ombudet er bekymret for om lokale forskrifter ivaretar hensynet til likebehandling av par som adopterer. Lokale vurderinger kan f\u00f8re til at studenter som adopterer blir ulikt behandlet, noe som igjen kan v\u00e6re styrende for mulighetene for adopsjon og foreldreskap. Ombudet mener derfor at reglene om adopsjon s\u00e5 langt det er mulig b\u00f8r likestilles med det \u00f8vrige regelverket i universitets- og h\u00f8yskoleloven om omsorg for barn.<\/p>\n<p>Studenter har rett til \u00e5 f\u00e5 utbetalt foreldrestipend og fors\u00f8rgerstipend ved adopsjon, jf. forskrift om tildeling av utdanningsst\u00f8tte for undervisnings\u00e5ret 2019-2020 \u00a7 39-1. Ombudet mener derfor det vil sikre bedre sammenheng i regelverket dersom studenters rett til permisjon ved adopsjon lovfestes.<\/p>\n<p>P\u00e5 bakgrunn av dette foresl\u00e5r ombudet at f\u00f8lgende ordlyd tas inn i \u00a7 7-5 (3): \u00ab<em>Reglene i denne paragrafen gjelder s\u00e5 langt det er mulig ogs\u00e5 ved adopsjon\u00bb. <\/em><\/p>\n<ul>\n<li><em>Permisjon <\/em><\/li>\n<\/ul>\n<p>N\u00e5r det gjelder permisjon p\u00e5 andre grunnlag, har utvalget foresl\u00e5tt \u00e5 videref\u00f8re dagens ordning om at utdanningsinstitusjonene selv kan fastsette regler for permisjon. Eksempler kan v\u00e6re f\u00f8rstegangstjeneste, sykdom, teste andre studieretninger eller d\u00f8dsfall i n\u00e6r familie.<\/p>\n<p>Ombudet er noe bekymret for om studenter som for eksempel m\u00e5 gjennom rehabilitering eller blir syke, har gode nok rettigheter til permisjon gjennom universitets- og h\u00f8yskoleloven. Lokale vurderinger kan f\u00f8re til at studenter som blir syke blir ulikt behandlet, og at det for eksempel legges ulik vekt p\u00e5 diagnoser, noe som kan g\u00e5 utover deres rett til utdanning.<\/p>\n<p>Studenter som blir syke kan ha rett p\u00e5 sykestipend, jf. forskrift om tildeling av utdanningsst\u00f8tte for undervisnings\u00e5ret 2019-2020 \u00a7 40-1. Etter ombudets mening b\u00f8r retten til permisjon p\u00e5 grunn av sykdom eller andre s\u00e6rskilte forhold lovfestes n\u00e5r retten til sykestipend er angitt i forskrift. Det vil skape et mer helhetlig regelverk som tydeliggj\u00f8r studentenes rettigheter. Dette er spesielt viktig n\u00e5r det gjelder funksjonsnedsettelser, som har et sterkt vern i likestillings- og diskrimineringsloven. I dag har utdanningsinstitusjonene sv\u00e6rt ulike regler for innvilgelse av permisjoner.<\/p>\n<p>Ombudet foresl\u00e5r derfor at retten til permisjon tas inn som en ny bestemmelse i \u00a7 7-6 og at den foresl\u00e5tte \u00a7 7-6 blir til \u00a7 7-7, samt at alle etterf\u00f8lgende paragrafer forskyves. Ombudet foresl\u00e5r f\u00f8lgende ordlyd: <em>\u00abStudenter som p\u00e5 grunn av sykdom eller andre forhold har behov for permisjon, har rett til \u00e5 s\u00f8ke om dette og f\u00e5 sin s\u00f8knad vurdert. Utdanningsinstitusjonen avgj\u00f8r s\u00f8knader om permisjon. Det kan normalt gis permisjon for inntil ett \u00e5r.\u00bb<\/em><\/p>\n<ul>\n<li><em>Trakassering og seksuell trakassering<\/em><\/li>\n<\/ul>\n<p>Utdanningsinstitusjonenes plikt til \u00e5 jobbe forebyggende mot trakassering og seksuell trakassering ble tatt inn i universitets- og h\u00f8yskoleloven \u00a7 4-3(1) 1. august 2019. Den samme plikten fremg\u00e5r av ldl \u00a7 13 sjette ledd. Form\u00e5let med lovendringen var \u00e5 tydeliggj\u00f8re utdanningsinstitusjonenes ansvar.<a href=\"#_ftn2\" name=\"_ftnref2\">[2]<\/a> Utvalget har n\u00e5 foresl\u00e5tt \u00e5 fjerne plikten til \u00e5 jobbe forebyggende mot trakassering og seksuell trakassering fordi det inneb\u00e6rer en dobbeltregulering.<\/p>\n<p>Ombudet er uenig i utvalgets konklusjon, og mener at dagens bestemmelse b\u00f8r beholdes. Slik ombudet ser det, er det flere bestemmelser i utvalgets forslag som inneb\u00e6rer en dobbeltregulering, som plikten til universell utforming og individuell tilrettelegging.<\/p>\n<p>Ombudet vil p\u00e5peke at hovedmandatet til utvalget er \u00e5 tydelig beskrive ansvar, rettigheter og plikter for universitetene og h\u00f8yskolene. Ledelsen ved utdanningsinstitusjonene har et spesielt ansvar for forebygging av trakassering og seksuell trakassering, og ombudet mener derfor at det er viktig at de ogs\u00e5 ansvarliggj\u00f8res i sektorlovgivningen.<\/p>\n<p>Det er ombudets oppfatning at ikke alle studenter kjenner til forbudet mot trakassering og seksuell trakassering i likestillings- og diskrimineringsloven og vernebestemmelsen i ldl \u00a7 13 sjette ledd. Derfor jobber ombudet blant annet med elevombudene for \u00e5 gi bedre informasjon om dette.<\/p>\n<p>Utvalget har ogs\u00e5 vist til unders\u00f8kelser om at 1 av 4 studenter har blitt utsatt for seksuell trakassering, og at stipendiater har tre ganger s\u00e5 stor risiko for \u00e5 bli utsatt for trakassering som andre ansatte. Disse alvorlige funnene viser at det er viktig \u00e5 ha en tydelig lovbestemmelse i universitets- og h\u00f8yskoleloven.<\/p>\n<p>Universitets- og h\u00f8yskoleloven er den loven utdanningsinstitusjonene i hovedsak holder seg til og er kjent med. \u00c5 inkludere arbeid mot trakassering og seksuell trakassering i denne loven vil derfor \u00f8ke sjansene for at utdanningsinstitusjonenes plikter f\u00e5r praktiske utslag, og at studentenes og de ansattes vern mot trakassering og seksuell trakassering f\u00e5r et reelt innhold.<\/p>\n<p>At man p\u00e5 denne m\u00e5ten f\u00e5r en viss dobbelregulering, er etter v\u00e5rt syn ikke s\u00e5 tungtveiende sett opp mot de mulige fordelene av slik regulering.<\/p>\n<p>Ombudet har for \u00f8vrig i flere h\u00f8ringsrunder, senest i h\u00f8ring til etablering av lavterskeltilbud om seksuell trakassering, ut fra samme hensyn spilt inn til departementene at det er behov for \u00e5 gj\u00f8re presiseringer i arbeidsmilj\u00f8loven med forskrifter i bestemmelsene som gjelder seksuell trakassering, selv om man har en bestemmelse om dette i likestillings- og diskrimineringsloven.<\/p>\n<p>Ombudet vil derfor be om at plikten til \u00e5 jobbe forebyggende mot trakassering og seksuell trakassering i universitets- og h\u00f8yskoleloven \u00a7 4-3 (1) ikke fjernes, og i stedet videref\u00f8res som en egen bestemmelse i den nye loven.<\/p>\n<h4>4. Til utredningens kapittel 28: Ansettelser<\/h4>\n<p><strong>Likestilling og mangfold<\/strong>Utvalget har foresl\u00e5tt \u00e5 videref\u00f8re gjeldende rett om utdanningsinstitusjonenes plikt til \u00e5 jobbe systematisk for likestilling mellom kj\u00f8nnene. Komit\u00e9 for kj\u00f8nnsbalanse og mangfold i forskning (Kif) har gitt innspill til utvalget om at bare halvparten av universitetene og h\u00f8yskolene i Norge har en lovp\u00e5lagt plan for likestilling. Utvalget mener p\u00e5 bakgrunn av dette og Ryssdal-utvalgets rapport, NOU 2003:25, at det fortsatt m\u00e5 settes fokus p\u00e5 kj\u00f8nnsbalanse i sektoren.<\/p>\n<p>Ombudet forst\u00e5r behovet for egne presiseringer i lys av de utfordringer som eksisterer innenfor utdanningssektoren, men er bekymret for at lovforslaget etterlater et inntrykk av at det kun er likestilling mellom kj\u00f8nnene som skal v\u00e6re fokus for utdanningsinstitusjonene. Utdanningsinstitusjonene har ogs\u00e5 andre viktige likestillingsutfordringer, som f\u00e5 ansatte med nedsatt funksjonsevne eller innvandrerbakgrunn. Vi mener derfor at det m\u00e5 st\u00e5 tydelig i loven at plikten til \u00e5 jobbe aktivt for likestilling gjelder p\u00e5 alle diskrimineringsgrunnlag. Dette kan gj\u00f8res gjennom en direkte henvisning til ldl \u00a7 24 eller at det tas inn en egen bestemmelse om den generelle aktivitets- og redegj\u00f8relsesplikten i universitets- og h\u00f8yskoleloven.<\/p>\n<p>Den foresl\u00e5tte plikten til \u00e5 jobbe for likestilling gjelder for det f\u00f8rste ved utlysning og ansettelse i undervisnings- og forskerstillinger. Utvalget har foresl\u00e5tt at dagens ordlyd og lovgivningsteknikk videref\u00f8res i \u00a7 11-2 og \u00a7 11-4, der det st\u00e5r at: <em>\u00abHvis det ene kj\u00f8nnet er klart underrepresentert innen den aktuelle stillingskategorien p\u00e5 vedkommende fagomr\u00e5de, skal de som er av dette kj\u00f8nnet spesielt inviteres til \u00e5 s\u00f8ke\u00bb <\/em>og at <em>\u00abDet skal legges vekt p\u00e5 likestillingshensyn ved ansettelse\u00bb. <\/em><\/p>\n<p>Det st\u00e5r i utvalgets utredning at <em>\u00ablikestillingshensyn\u00bb <\/em>inneb\u00e6rer en plikt til moderat kj\u00f8nnskvotering, alts\u00e5 at man under ellers like vilk\u00e5r kan legge avgj\u00f8rende vekt p\u00e5 kj\u00f8nn hvis det ene kj\u00f8nnet er underrepresentert, s\u00e5fremt vilk\u00e5rene i ldl \u00a7 11, jf. \u00a7 6 er oppfylt. Vi mener at dagens lovgivningsteknikk er for lite konkretisert og at det m\u00e5 legges inn en fotnote til ldl \u00a7\u00a7 11 og 6 i lovteksten, slik at vilk\u00e5rene for positiv s\u00e6rbehandling og moderat kj\u00f8nnskvotering fremst\u00e5r som tydelige og enkle \u00e5 finne frem til.<\/p>\n<p>Ombudet mener ogs\u00e5 at det b\u00f8r presiseres i forarbeidene til loven at radikal kj\u00f8nnskvotering ikke er tillatt, jf. Prop 81 L (2016-2017) s. 119 og s. 318-319.<\/p>\n<p>Ombudet mener ogs\u00e5 at ordlyden <em>\u00ablikestillingshensyn\u00bb <\/em>er noe uheldig, siden likestillingshensyn etter likestillings- og diskrimineringsloven omfatter alle diskrimineringsgrunnlag. Ombudet mener at departementet b\u00f8r vurdere en alternativ ordlyd til <em>\u00ablikestillingshensyn\u00bb<\/em>, for eksempel <em>\u00ablikestilling mellom kj\u00f8nnene\u00bb. <\/em>Alternativt mener ombudet at det m\u00e5 legges inn en fotnote til \u00a7 11-2 under \u00a7 11-4, slik at det fremst\u00e5r som tydelig at \u00a7 11-4 bare gjelder for likestilling mellom kj\u00f8nnene.<\/p>\n<p>Utvalget har ogs\u00e5 foresl\u00e5tt i \u00a7 11-12 at utdanningsinstitusjonene <em>\u00abskal arbeide aktivt (\u2026) for likestilling mellom kj\u00f8nnene for samtlige kategorier av stillinger ved institusjonen\u00bb.<\/em> Utdanningsinstitusjonene skal derfor ogs\u00e5 ha et likestillingsfokus ved administrative stillinger, men plikten til moderat kj\u00f8nnskvotering gjelder ikke for denne type stillinger. Ombudet mener at denne forskjellen m\u00e5 fremg\u00e5 tydelig av forarbeidene.<\/p>\n<p>Kif har ogs\u00e5 foresl\u00e5tt at dagens bestemmelse om utdanningsinstitusjonenes aktivitetsplikt b\u00f8r gjelde for \u00e5 fremme mangfold. Utvalget har ikke g\u00e5tt videre med dette forslaget, da de mener at mangfold ikke er et klart rettslig definert begrep og at det heller ikke er definert i likestillings- og diskrimineringsloven. Ombudet er enig i utvalgets vurdering, men mener at dette kan l\u00f8ses ved \u00e5 henvise til ldl \u00a7 24 og \u00a7 6 som sier at aktivitets- og redegj\u00f8relsesplikten gjelder for alle diskrimineringsgrunnlag.<\/p>\n<p>Ombudet mener generelt at det b\u00f8r legges inn en fotnote til ldl \u00a7 24 eller tas inn en egen bestemmelse om den generelle aktivitets- og redegj\u00f8relsesplikten i universitets- og h\u00f8yskoleloven. Ombudet mener alternativt at det b\u00f8r presiseres i forarbeidene at selv om det bare gjelder en plikt i universitets- og h\u00f8yskoleloven til \u00e5 jobbe aktivt for likestilling mellom kj\u00f8nnene, gjelder ldl \u00a7 24 p\u00e5 alle grunnlag, som for eksempel funksjonsnedsettelser, etnisitet, seksuell orientering, religion eller alder. Det er mange utdanningsinstitusjoner som ikke bruker likestillings- og diskrimineringsloven aktivt, og ombudet mener derfor at aktivitets- og redegj\u00f8relsesplikten b\u00f8r styrkes direkte gjennom universitets- og h\u00f8yskoleloven.<\/p>\n<h4>5. Til utredningens kapittel 35: Forbud mot bruk av klesplagg som helt eller delvis dekker ansiktet<\/h4>\n<p>I 2018 ble det forbudt \u00e5 b\u00e6re nikab ved universiteter og h\u00f8yskoler. I arbeidet med ny universitets- og h\u00f8yskolelov har utvalget vurdert dette p\u00e5 nytt og valgt \u00e5 videref\u00f8re forbudet.<\/p>\n<p>Utvalget skriver at det har v\u00e6rt lite debatt om forbudet etter at det ble innf\u00f8rt, og at de ikke kjenner til noen hendelser som har f\u00f8rt til rettslige reaksjoner. Det er ikke gitt informasjon om hvilke unders\u00f8kelser utvalget har gjennomf\u00f8rt.<\/p>\n<p>Forel\u00f8pig er det uansett litt tidlig \u00e5 vurdere effekten av forbudet. N\u00e5r forbudet har virket lenger, b\u00f8r man vurdere \u00e5 utrede konsekvensene n\u00e6rmere, for \u00e5 f\u00e5 vite om det har medf\u00f8rt at enkelte kvinner har valgt \u00e5 ikke s\u00f8ke seg til h\u00f8yere utdanning, om de har kommet i konflikt med sin utdanningsinstitusjon eller har valgt \u00e5 slutte p\u00e5 studiene p\u00e5 grunn av forbudet.<\/p>\n<h4>6. Avslutning<\/h4>\n<p>Ombudet ser frem til \u00e5 f\u00f8lge departementets arbeid med \u00e5 f\u00f8lge opp anbefalingene etter at h\u00f8ringsprosessen er avsluttet. Ombudet st\u00e5r gjerne til disposisjon i arbeidet med oppf\u00f8lgingen av h\u00f8ringsforslaget.<\/p>\n<p>Vennlig hilsen<\/p>\n<p>Hanne Inger Bjurstr\u00f8m<\/p>\n<p>likestillings- og diskrimineringsombud<\/p>\n<p>Martine Guntveit<\/p>\n<p>f\u00f8rstekonsulent<\/p>\n<p>Brevdato: 27.05.20<\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref1\" name=\"_ftn1\">[1]<\/a> Se Prop. 89 L (2018-2019) kapittel 8.1, s. 42<\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref2\" name=\"_ftn2\">[2]<\/a> Prop. 89 L (2018-2019) s. 27<\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/article>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>H\u00f8ringssvar &#8211; Ny lov om universiteter og h\u00f8yskoler H\u00f8ringssvar: Ny lov om universiteter og h\u00f8yskoler Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til h\u00f8ringsbrev av 18. februar 2020, der Kunnskapsdepartementet har sendt NOU 2020: 3 Ny lov om universiteter og h\u00f8yskoler p\u00e5 h\u00f8ring, med h\u00f8ringsfrist 5. juni 2020. 1. Innledning Likestillings- og diskrimineringsombudet har som mandat \u00e5 arbeide [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[29],"class_list":["post-16255","ldo-hearing","type-ldo-hearing","status-publish","hentry","ldo-archive-year-29"],"yoast_head":"<!-- This site is optimized with the Yoast SEO plugin v22.9 - https:\/\/yoast.com\/wordpress\/plugins\/seo\/ -->\n<title>H\u00f8ringssvar - Ny lov om universiteter og h\u00f8yskoler - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horingssvar-ny-lov-om-universiteter-og-hoyskoler\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"H\u00f8ringssvar - Ny lov om universiteter og h\u00f8yskoler - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"H\u00f8ringssvar &#8211; Ny lov om universiteter og h\u00f8yskoler H\u00f8ringssvar: Ny lov om universiteter og h\u00f8yskoler Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til h\u00f8ringsbrev av 18. februar 2020, der Kunnskapsdepartementet har sendt NOU 2020: 3 Ny lov om universiteter og h\u00f8yskoler p\u00e5 h\u00f8ring, med h\u00f8ringsfrist 5. juni 2020. 1. Innledning Likestillings- og diskrimineringsombudet har som mandat \u00e5 arbeide [&hellip;]\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horingssvar-ny-lov-om-universiteter-og-hoyskoler\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"23 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horingssvar-ny-lov-om-universiteter-og-hoyskoler\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horingssvar-ny-lov-om-universiteter-og-hoyskoler\/\",\"name\":\"H\u00f8ringssvar - Ny lov om universiteter og h\u00f8yskoler - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2017-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2017-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horingssvar-ny-lov-om-universiteter-og-hoyskoler\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horingssvar-ny-lov-om-universiteter-og-hoyskoler\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horingssvar-ny-lov-om-universiteter-og-hoyskoler\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"H\u00f8ringer\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-hearing\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"H\u00f8ringssvar &#8211; Ny lov om universiteter og h\u00f8yskoler\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"H\u00f8ringssvar - Ny lov om universiteter og h\u00f8yskoler - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horingssvar-ny-lov-om-universiteter-og-hoyskoler\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"H\u00f8ringssvar - Ny lov om universiteter og h\u00f8yskoler - Arkiv","og_description":"H\u00f8ringssvar &#8211; Ny lov om universiteter og h\u00f8yskoler H\u00f8ringssvar: Ny lov om universiteter og h\u00f8yskoler Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til h\u00f8ringsbrev av 18. februar 2020, der Kunnskapsdepartementet har sendt NOU 2020: 3 Ny lov om universiteter og h\u00f8yskoler p\u00e5 h\u00f8ring, med h\u00f8ringsfrist 5. juni 2020. 1. Innledning Likestillings- og diskrimineringsombudet har som mandat \u00e5 arbeide [&hellip;]","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horingssvar-ny-lov-om-universiteter-og-hoyskoler\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"23 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horingssvar-ny-lov-om-universiteter-og-hoyskoler\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horingssvar-ny-lov-om-universiteter-og-hoyskoler\/","name":"H\u00f8ringssvar - Ny lov om universiteter og h\u00f8yskoler - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2017-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2017-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horingssvar-ny-lov-om-universiteter-og-hoyskoler\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horingssvar-ny-lov-om-universiteter-og-hoyskoler\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horingssvar-ny-lov-om-universiteter-og-hoyskoler\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"H\u00f8ringer","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-hearing"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"H\u00f8ringssvar &#8211; Ny lov om universiteter og h\u00f8yskoler"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing\/16255"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-hearing"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing\/16255\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=16255"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=16255"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}