{"id":16262,"date":"2017-01-01T00:00:00","date_gmt":"2017-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horing-det-strafferettslige-diskrimineringsvernet2\/"},"modified":"2017-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2017-01-01T00:00:00","slug":"2017-2020-horing-det-strafferettslige-diskrimineringsvernet2","status":"publish","type":"ldo-hearing","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horing-det-strafferettslige-diskrimineringsvernet2\/","title":{"rendered":"H\u00f8ring – Det strafferettslige diskrimineringsvernet"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n
\n
\n
\n

H\u00f8ring – Det strafferettslige diskrimineringsvernet<\/h1>\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n
\n

Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til departementets h\u00f8ringsbrev av 4. juli 2018.<\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n

\n
\n
\n
\n
\n
\n
\n

Ombudet skal blant annet f\u00f8re tilsyn med at norsk rett og forvaltningspraksis samsvarer med forpliktelsene Norge har etter FNs kvinnekonvensjon, FNs rasediskrimineringskonvensjon og FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 5.<\/p>\n

Vi har f\u00f8lgende merknader:<\/p>\n

1. Utvidelse av det strafferettslige diskrimineringsvernet \u2013 kj\u00f8nnsidentitet og kj\u00f8nnsuttrykk<\/p>\n

Ombudet st\u00f8tter forslaget om \u00e5 inkludere kj\u00f8nnsidentitet og kj\u00f8nnsuttrykk i det strafferettslige diskrimineringsvernet. Personer som opplever at deres kj\u00f8nnsidentitet bryter med deres biologiske kj\u00f8nn, eller som har et kj\u00f8nnsuttrykk som bryter med andres forventninger eller med kj\u00f8nnsstereotypier, er en utsatt minoritetsgruppe. Det er derfor viktig at diskrimineringsvernet i straffeloven omfatter denne gruppen.<\/p>\n

Vi legger til grunn, i tr\u00e5d med uttalelser i forarbeidene til diskrimineringsloven om seksuell orientering, Prop. 88 L (2012-2013), kapittel 16, at det strafferettslige diskrimineringsvernet ikke vil v\u00e6re betinget av at forn\u00e6rmede definerer seg selv som transperson. I den sammenheng vil vi ogs\u00e5 peke p\u00e5 at homofile og lesbiske som opplever diskriminering, trakassering og hatkriminalitet, vel s\u00e5 ofte utsettes for dette p\u00e5 grunn av sitt kj\u00f8nnsuttrykk, som p\u00e5 grunn av sin seksuelle orientering. Ved \u00e5 utvide det strafferettslige diskrimineringsvernet til \u00e5 omfatte kj\u00f8nnsidentitet og kj\u00f8nnsuttrykk, kan man sikre at det eksisterende vernet i straffeloven for diskriminering p\u00e5 grunn av seksuell orientering (n\u00e5v\u00e6rende straffelov: \u00abhomofil orientering\u00bb) blir mer effektivt. Denne endringen kan da fange opp tilfeller av diskriminering, hatytringer eller annen hatkriminalitet der det er tvil om det strafferettslige beviskravet til \u00e5rsakssammenheng knyttet til grunnlaget seksuell orientering er oppfylt, og der \u00e5rsakssammenhengen med forn\u00e6rmedes kj\u00f8nnsuttrykk anses bevist.<\/p>\n

2. Utvidelse av det strafferettslige diskrimineringsvernet \u2013 kj\u00f8nn<\/p>\n

Mange kvinner opplever \u00e5 bli utsatt for hets n\u00e5r de uttaler seg offentlig, ikke minst p\u00e5 nett. Flere unders\u00f8kelser viser til at dette kan oppleves sv\u00e6rt belastende for de som utsettes, og at det kan f\u00f8re til at enkelte kvinner avholder seg fra \u00e5 delta i samfunnsdebatten og fra \u00e5 ytre seg offentlig. Dette er et demokratisk problem, og ombudet er bekymret for utviklingen. Slik sett kunne en inkludering av kj\u00f8nn i hatytringsbestemmelsen i straffeloven v\u00e6re en viktig markering fra lovgivers side.<\/p>\n

Vi viser i den sammenheng ogs\u00e5 til at FNs kvinnekomite i sine konkluderende merknader til Norges niende rapport punkt 22 b har anbefalt at Norge inkluderer grunnlaget kj\u00f8nn i straffeloven \u00a7 185.<\/p>\n

Ombudet er imidlertid usikker p\u00e5 om innlemmelse av kj\u00f8nn i straffeloven \u00a7 185 vil v\u00e6re et egnet virkemiddel i arbeidet med \u00e5 bekjempe slike ytringer. Vi mener det er grunn til \u00e5 vurdere om hatefulle ytringer p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn, som i prinsippet omfatter hele befolkningen, ikke bedre kan reguleres p\u00e5 en annen m\u00e5te.<\/p>\n

a) Prinsipielt utgangspunkt:<\/p>\n

Straffeloven \u00a7 185 er ment \u00e5 verne mot at hat mot s\u00e6rlig utsatte utgrupper spres og f\u00e5r utbredelse i befolkningen. Det er kun de kvalifisert krenkende hatytringer fremsatt offentlig denne bestemmelsen retter seg mot \u2013 fordi det er ved slike ytringer det kan v\u00e6re risiko for \u00absmitteeffekt\u00bb i befolkningen.<\/p>\n

N\u00e5r det tas stilling til utvidelse av virkeomr\u00e5de for \u00a7 185 til \u00e5 omfatte ogs\u00e5 kj\u00f8nn, er det derfor grunn til \u00e5 vurdere n\u00e6rmere om disse underliggende hensynene gj\u00f8r seg gjeldende p\u00e5 en slik m\u00e5te at det taler for \u00e5 utvide vernet til ogs\u00e5 \u00e5 omfatte kj\u00f8nn.<\/p>\n

Begge biologiske kj\u00f8nn er klart nok i Norge allment aksepterte grupperinger. Selv om det ikke er tvil om at omfattende kj\u00f8nnsdiskriminering forekommer, taler dette mot at det er behov for et s\u00e6rskilt strafferettslig vern mot hatytringer fremsatt offentlig p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn. Vi viser til NOU 2002 4 punkt 9.6.2 p\u00e5 s. 299 om at \u00aballment aksepterte grupperinger trenger ikke noen s\u00e6rskilt beskyttelse mot hets\u00bb.<\/p>\n

Blant annet for \u00e5 unng\u00e5 risiko for uthuling av straffelovens s\u00e6rskilte bestemmelser om hatkriminalitet som har som form\u00e5l \u00e5 hindre at hat spres offentlig mot utsatte grupper, b\u00f8r det tas i betraktning at kj\u00f8nn som kategori er vesentlig forskjellig fra de andre kategoriene som er omfattet av \u00a7 185. Vi viser til at selv om flere av de alternative kategoriene i \u00a7 185 etter sin ordlyd er generelle, er det det like fullt de utsatte minoritetene innen den enkelte kategori bestemmelsen er ment \u00e5 verne. Dette vil ogs\u00e5 gjelde dersom\/n\u00e5r kj\u00f8nnsidentitet og kj\u00f8nnsuttrykk tas inn i de aktuelle bestemmelsene.<\/p>\n

b) Vil utvidelse av straffelovens diskrimineringsvern v\u00e6re et egnet virkemiddel mot den hets kvinner utsettes for?<\/p>\n

Av hensyn til ytringsfriheten er terskelen for hvilke ytringer som rammes av \u00a7 185 h\u00f8y. Det er kun de kvalifisert krenkende ytringer som rammes av bestemmelsen. Vi viser i den sammenheng til HR 2018 s 674 para 17 som gjaldt sp\u00f8rsm\u00e5let om gjentatte ytringer i form av \u00abj\u00e6vla neger\u00bb ble rammet av straffeloven 1902 \u00a7 135 a (dagens \u00a7 185) hvor det er uttrykt at:<\/p>\n

\u00abselv om hensynet til ytringsfrihet spiller en mer beskjeden rolle i de rene sjikanetilfellene, kan straffebudet i \u00a7135 a ikke forst\u00e5s slik at det gis strafferettslig vern mot enhver uttalelse i som kan p\u00e5virke de gruppene som p\u00e5virkes i negativ retning…uttrykket ringeakt er et sterkt uttrykk som ikke omfatter enhver nedvurdering….det m\u00e5 ogs\u00e5 utenfor kjerneomr\u00e5det for ytringsfriheten gjelde en rommelig margin ogs\u00e5 for uheldige og smakl\u00f8se ytringer\u00bb.<\/p>\n

Enkelte av de hetsende ytringer kvinner utsettes for i offentligheten kan v\u00e6re av en slik alvorlighetsgrad at de vil kunne anses \u00e5 v\u00e6re kvalifisert krenkende. Vi vet imidlertid ikke nok om dette.<\/p>\n

Ombudet mener at det er behov for mer kunnskap om b\u00e5de omfanget, karakteren og skadevirkningen av hets og hatefulle ytringer mot kvinner, f\u00f8r det er grunnlag for \u00e5 konkludere med at utvidelse av \u00a7 185 vil v\u00e6re et egnet virkemiddel for \u00e5 redusere hets mot kvinner.<\/p>\n

I mangel av slik kunnskap er vi bekymret for at en slik utvidelse av straffelovens diskrimineringsvern vil kunne f\u00e5 begrenset verdi i forhold til det som er hovedproblemet hva gjelder hets og sjikane av kvinner p\u00e5 sosiale medier.<\/p>\n

Kvinner opplever hets p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn, b\u00e5de p\u00e5 private og offentlige arenaer. I den grad hetsen kun er fremsatt i private kanaler, faller den utenfor virkeomr\u00e5det til straffelovens s\u00e6rskilte bestemmelse mot hatytringer fremsatt offentlig. Derimot vil denne type hets kunne v\u00e6re i strid med andre bestemmelser i allerede eksisterende lovgivning. Aktuelle straffebestemmelser som kan ramme handlinger som skjer b\u00e5de p\u00e5 private og offentlige arenaer er \u00a7 266 om hensynsl\u00f8s atferd, \u00a7 267 om krenkelse av privatlivets fred, \u00a7 298 om seksuelt krenkende atferd uten samtykke, og i mer alvorlige tilfeller \u00a7 263 om trusler, \u00a7 271 om kroppskrenkelse og \u00a7 251 om tvang. Skadeserstatningslovens regler om \u00e6rekrenkelse kan ogs\u00e5 v\u00e6re mer relevant.<\/p>\n

Mye av den hets mot kvinner som er kommet frem gjennom offentlig debatt, og som kvinner typisk utsettes for, dreier seg om kvinners utseende, eller deres evne til \u00e5 utf\u00f8re et oppdrag\/inneha et verv. Selv om slik hets kan oppleves sv\u00e6rt krenkende og belastende, vil antakelig mye av dette likevel ikke anses \u00e5 v\u00e6re av en slik kvalifisert krenkende karakter at det rammes av straffeloven \u00a7 185, etter en eventuell utvidelse.<\/p>\n

Ombudet mener at det derfor kan v\u00e6re mer hensiktsmessig \u00e5 h\u00e5ndheve effektivt de reglene vi allerede har i straffeloven og skadeserstatningsloven, fremfor \u00e5 utvide straffelovens s\u00e6rskilte vern mot kvalifisert krenkende hatytringer fremsatt offentlig. Ombudet er p\u00e5 denne bakgrunn opptatt av at det avsettes tilstrekkelige ressurser til \u00e5 etterforske, p\u00e5tale og irettef\u00f8re de handlingene som rammes av dagens lovverk p\u00e5 dette feltet.<\/p>\n

Ombudet er videre bekymret for hva en utvidelse av hatytringsbestemmelsen til \u00e5 omfatte kj\u00f8nn ville kunne bety for vernet for de mer utsatte minoritetsgruppene bestemmelsen retter seg mot i dag. Hatkriminalitet mot s\u00e6rlig utsatte grupper er et av seks prioriterte omr\u00e5der i Riksadvokatens disponeringsskriv til politidistriktene. Men til tross for at hatkriminalitet har v\u00e6rt et prioritert omr\u00e5de for politiet i flere \u00e5r, er anmeldelsesstatistikken i Norge fremdeles sv\u00e6rt lav.<\/p>\n

Politiets innbyggerunders\u00f8kelse fra 2017 (Ipsos for Politidirektoratet (2017)) viser at personer som har v\u00e6rt utsatt for hatkriminalitet ogs\u00e5 er de som har lavest tillit til politiet og i st\u00f8rst grad mener at de ikke fikk tilstrekkelig hjelp av politiet. I lys av dagens ressurssituasjon, der politiet selv har gitt uttrykk for at de ikke har hatt ressurser til \u00e5 f\u00f8lge opp hatkriminalitet i tilstrekkelig grad, ville en slik utvidelse til ogs\u00e5 \u00e5 omfatte grunnlaget kj\u00f8nn v\u00e6re problematisk. Det ville da kunne bli et enda st\u00f8rre sprik mellom hva politiet kan \u2013 og er forventet \u00e5 etterforske \u2013 og hva politiet har kapasitet til.<\/p>\n

I stedet for \u00e5 utvide straffelovens diskrimineringsvern p\u00e5 det n\u00e5v\u00e6rende tidspunkt, mener ombudet det b\u00f8r avsettes tilstrekkelig med ressurser til \u00e5 etterforske hatkriminalitet, herunder hatytringer. I tillegg m\u00e5 hets med grunnlag i kj\u00f8nn som rammes av eksisterende lovverk prioriteres sterkere, herunder m\u00e5 det gis midler til dette.<\/p>\n

c) Samlet vurdering- grunnlaget kj\u00f8nn<\/p>\n

P\u00e5 denne bakgrunn anbefaler vi at man ikke innlemmer kj\u00f8nn i hatytringsbestemmelsen p\u00e5 det n\u00e5v\u00e6rende tidspunkt. Det vil samtidig etter ombudets syn v\u00e6re naturlig ogs\u00e5 \u00e5 vente med \u00e5 innlemme kj\u00f8nn i de \u00f8vrige aktuelle bestemmelsene i straffeloven.<\/p>\n

Ombudet anbefaler at departementet vurderer grundigere hva som vil v\u00e6re de beste og mest treffsikre virkemidlene for \u00e5 motarbeide hets mot kvinner. I den sammenheng kan det v\u00e6re nyttig \u00e5 se n\u00e6rmere til andre europeiske land, slik som Storbritannia og Frankrike*.<\/p>\n

Bekjempelse av hets og hatytringer i samfunnet kan imidlertid ikke kun skje gjennom bruk av straffeloven. Det m\u00e5 en helhetlig innsats til, fra den enkelte og fra ulike akt\u00f8rer p\u00e5 feltet. Ombudets inntrykk er at tiltakene og innsatsen p\u00e5 dette feltet fortsatt er for fragmentarisk, til tross for at vi har en nasjonal strategi mot hatefulle ytringer og flere handlingsplaner med tiltak.<\/p>\n

Ombudet har nylig utarbeidet en rapport om hatefulle ytringer i offentlig debatt p\u00e5 nett (http:\/\/www.ldo.no\/nyheiter-og-fag\/nyheiter\/nyheiter-2017\/hat-pa-nett-skremmer-folk-fra-debatt\/<\/span>). I rapporten konkluderer ombudet med at det b\u00f8r settes ned et utvalg best\u00e5ende av representanter fra offentlige myndigheter, medier, fagmilj\u00f8er og sivilsamfunn, som skal foreta en helhetlig kartlegging av omfanget, karakteren og skadevirkningene av hatefulle ytringer p\u00e5 nett, samt vurdere egnede virkemidler og tiltak.<\/p>\n

3. Endring av alternativet \u00abhomofil orientering\u00bb til seksuell orientering<\/p>\n

Ombudet st\u00f8tter forslaget i utredningen om \u00e5 endre alternativet \u00abhomofil orientering\u00bb med \u00abseksuell orientering\u00bb. Vi slutter oss til Larsens begrunnelse, og vil s\u00e6rlig fremheve at forslaget vil gj\u00f8re bestemmelsen tydeligere, idet for eksempel bifili da etter lovens ordlyd klart vil falle innenfor alternativet, mens det i dag m\u00e5 innfortolkes i begrepet \u00abhomofil orientering\u00bb. Videre vil begrepet \u00abseksuell orientering\u00bb harmonisere begrepsbruken i straffelovens diskrimineringsvern med diskrimineringsvernet for \u00f8vrig.<\/p>\n

At alternativet \u00abhomofil orientering\u00bb var ment som et minoritetsvern, kan vi ikke se skulle v\u00e6re til hinder for at det erstattes med det mer generelle begrepet \u00abseksuell orientering\u00bb. De \u00f8vrige alternativene i bestemmelsen, med unntak av nedsatt funksjonsevne, samt de foresl\u00e5tte utvidelsene med kj\u00f8nn, kj\u00f8nnsidentitet og kj\u00f8nnsuttrykk, er ogs\u00e5 \u00e5pne i den forstand at ogs\u00e5 majoriteten innenfor gruppen i prinsippet omfattes.<\/p>\n

4. Likestillings- og diskrimineringsloven \u00a7 39<\/p>\n

I utredningen foresl\u00e5r Larsen \u00e5 videref\u00f8re gjeldende bestemmelse i likestillings- og diskrimineringsloven \u00a7 39, med visse lovtekniske endringer, samt utvidelse av hvilke diskrimineringsgrunnlag den skal f\u00e5 anvendelse for.<\/p>\n

Ombudet er enig i at den historiske bakgrunnen for bestemmelsen ikke i seg selv kan v\u00e6re et avgj\u00f8rende argument for \u00e5 begrense anvendelsesomr\u00e5det til kun \u00e5 gjelde etnisitet, religion eller livssyn. I og med at form\u00e5let med \u00e5 innf\u00f8re en felles likestillings- og diskrimineringslov blant annet var \u00e5 harmonisere diskrimineringslovverket, samt \u00ab\u00e5 signalisere at all diskriminering er alvorlig\u00bb (Prop. 81 L (2016-2017) s. 50), vil en utvidelse av bestemmelsen bidra til \u00e5 fremheve dette. Det vil videre gi en bedre sammenheng i lovverket, ved at det bringer likestillings- og diskrimineringslovens straffebestemmelse i samsvar med straffelovens diskrimineringsvern.<\/p>\n

Vi mener derfor at likestillings- og diskrimineringsloven \u00a7 39 b\u00f8r endres til \u00e5 inkludere de diskrimineringsgrunnlagene som omfattes av straffelovens diskrimineringsvern etter utvidelsen av dette ved den forest\u00e5ende lovendringen.<\/p>\n

5. Forbud mot stifting\/deltakelse i forening som er forbudt med lov, eller som har til form\u00e5l \u00e5 beg\u00e5 eller oppmuntre til en handling som kan straffes med fengsel i mer enn 6 md<\/p>\n

Larsen foresl\u00e5r i utredningen \u00e5 gjeninnf\u00f8re en bestemmelse i tr\u00e5d med den n\u00e5 opphevede bestemmelsen i straffeloven 1902 \u00a7 330, blant annet under henvisning til Norges forpliktelser etter FNs rasediskrimineringskonvensjon.<\/p>\n

Straffelovkommisjonen legger i NOU 2002:4 til grunn at konvensjonen artikkel 2 nr 1 bokstav d synes \u00e5 kreve lovgivningstiltak bare n\u00e5r omstendighetene i den enkelte stat n\u00f8dvendiggj\u00f8r det, og foreslo p\u00e5 den bakgrunn \u00e5 oppheve bestemmelsen.<\/p>\n

Det har dermed v\u00e6rt et bevisst valg fra lovgiver \u00e5 ikke ha et slikt forbud, samtidig som FNs rasediskrimineringskomit\u00e9 ved gjentatte anledninger har kritisert Norge for \u00e5 ikke oppfylle rasediskrimineringskonvensjonen art. 4 bokstav b, som blant annet krever at det gj\u00f8res straffbart \u00e5 delta i en rasistisk organisasjon.<\/p>\n

I lys av at det dessuten har v\u00e6rt enkelte tilfeller av nynazistiske demonstrasjoner i Norge i de senere \u00e5r, mener ombudet at det er grunn til \u00e5 vurdere en gjeninnf\u00f8ring av bestemmelse tilsvarende straffeloven av 1902 \u00a7 330, slik at det kan settes straff for den som stifter eller deltar i forening som har til form\u00e5l \u00e5 beg\u00e5 eller oppmuntre til handlinger som kan straffes med fengsel i minst 6 m\u00e5neder. Overtredelser av b\u00e5de straffeloven \u00a7 185 f\u00f8rste ledd tredje punktum og \u00a7 186 vil da rammes, i tillegg til straffeloven \u00a7 185 f\u00f8rste ledd f\u00f8rste punktum.<\/p>\n

Ombudet mener at det er grunn til \u00e5 tro at dette i st\u00f8rre grad vil bli ansett for \u00e5 oppfylle Norges forpliktelser etter rasediskrimineringskonvensjonen art. 4.<\/p>\n

Med vennlig hilsen<\/p>\n

Hanne Inger Bjurstr\u00f8m<\/p>\n

likestillings- og diskrimineringsombud<\/p>\n

*I Storbritannia har blant annet politiet i Nottinghamshire gjennomf\u00f8rt et to-\u00e5rig pilotfors\u00f8k med \u00e5 registrere ulike former for offentlig trakassering av kvinner, og i Frankrike er det n\u00e5 kommet en ny lov som gj\u00f8r det mulig \u00e5 b\u00f8telegge menn som trakasserer kvinner i offentlige rom. I Storbritannia gjennomf\u00f8res ogs\u00e5 for tiden en helhetlig gjennomgang av eksisterende hatkrimbestemmelser, og ett av sp\u00f8rsm\u00e5lene som skal utredes er hvorvidt misogyni skal defineres som hatkriminalitet.<\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/article>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

H\u00f8ring – Det strafferettslige diskrimineringsvernet Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til departementets h\u00f8ringsbrev av 4. juli 2018. Ombudet skal blant annet f\u00f8re tilsyn med at norsk rett og forvaltningspraksis samsvarer med forpliktelsene Norge har etter FNs kvinnekonvensjon, FNs rasediskrimineringskonvensjon og FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 5. Vi har f\u00f8lgende […]<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[29],"class_list":["post-16262","ldo-hearing","type-ldo-hearing","status-publish","hentry","ldo-archive-year-29"],"yoast_head":"\nH\u00f8ring - Det strafferettslige diskrimineringsvernet - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horing-det-strafferettslige-diskrimineringsvernet2\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"H\u00f8ring - Det strafferettslige diskrimineringsvernet - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"H\u00f8ring – Det strafferettslige diskrimineringsvernet Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til departementets h\u00f8ringsbrev av 4. juli 2018. Ombudet skal blant annet f\u00f8re tilsyn med at norsk rett og forvaltningspraksis samsvarer med forpliktelsene Norge har etter FNs kvinnekonvensjon, FNs rasediskrimineringskonvensjon og FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 5. Vi har f\u00f8lgende […]\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horing-det-strafferettslige-diskrimineringsvernet2\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"12 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horing-det-strafferettslige-diskrimineringsvernet2\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horing-det-strafferettslige-diskrimineringsvernet2\/\",\"name\":\"H\u00f8ring - Det strafferettslige diskrimineringsvernet - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2017-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2017-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horing-det-strafferettslige-diskrimineringsvernet2\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horing-det-strafferettslige-diskrimineringsvernet2\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horing-det-strafferettslige-diskrimineringsvernet2\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"H\u00f8ringer\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-hearing\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"H\u00f8ring – Det strafferettslige diskrimineringsvernet\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"H\u00f8ring - Det strafferettslige diskrimineringsvernet - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horing-det-strafferettslige-diskrimineringsvernet2\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"H\u00f8ring - Det strafferettslige diskrimineringsvernet - Arkiv","og_description":"H\u00f8ring – Det strafferettslige diskrimineringsvernet Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til departementets h\u00f8ringsbrev av 4. juli 2018. Ombudet skal blant annet f\u00f8re tilsyn med at norsk rett og forvaltningspraksis samsvarer med forpliktelsene Norge har etter FNs kvinnekonvensjon, FNs rasediskrimineringskonvensjon og FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 5. Vi har f\u00f8lgende […]","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horing-det-strafferettslige-diskrimineringsvernet2\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"12 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horing-det-strafferettslige-diskrimineringsvernet2\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horing-det-strafferettslige-diskrimineringsvernet2\/","name":"H\u00f8ring - Det strafferettslige diskrimineringsvernet - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2017-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2017-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horing-det-strafferettslige-diskrimineringsvernet2\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horing-det-strafferettslige-diskrimineringsvernet2\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horing-det-strafferettslige-diskrimineringsvernet2\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"H\u00f8ringer","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-hearing"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"H\u00f8ring – Det strafferettslige diskrimineringsvernet"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing\/16262"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-hearing"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing\/16262\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=16262"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=16262"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}