{"id":16268,"date":"2017-01-01T00:00:00","date_gmt":"2017-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horingssvar-rettshjelpsutvalgets-utredning-nou-2020-5\/"},"modified":"2017-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2017-01-01T00:00:00","slug":"2017-2020-horingssvar-rettshjelpsutvalgets-utredning-nou-2020-5","status":"publish","type":"ldo-hearing","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horingssvar-rettshjelpsutvalgets-utredning-nou-2020-5\/","title":{"rendered":"H\u00f8ringssvar – Rettshjelpsutvalgets utredning NOU 2020: 5"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n
\n
\n
\n

H\u00f8ringssvar – Rettshjelpsutvalgets utredning NOU 2020: 5<\/h1>\n
\n
\n<\/div>\n<\/div>\n
\n

Likestillings- og diskrimineringsombudet (ombudet) viser til h\u00f8ringsbrev av 9. juni 2020, der Justis- og beredskapsdepartementet har sendt NOU 2020: 5 Likhet for loven \u2013 Lov om st\u00f8tte til rettshjelp (rettshjelpsloven)<\/em> p\u00e5 h\u00f8ring, med h\u00f8ringsfrist 23. november 2020. Ombudet har f\u00e5tt utvidet h\u00f8ringsfrist til 26. november 2020.<\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n

\n
\n
\n
\n
\n
\n
\n

1. Innledning<\/h2>\n

Ombudet har som mandat \u00e5 arbeide for likestilling og mot diskriminering p\u00e5 grunnlag av kj\u00f8nn, etnisitet, religion, alder, seksuell orientering og nedsatt funksjonsevne og gi veiledning om likestillings- og diskrimineringsloven, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 5.<\/p>\n

Ombudet f\u00f8rer ogs\u00e5 tilsyn med at norsk rett og forvaltningspraksis er i samsvar med de forpliktelsene Norge har etter FNs rasediskrimineringskonvensjon (CERD), FNs kvinnediskrimineringskonvensjon (CEDAW) og FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD), jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 5 tredje ledd.<\/p>\n

Ombudet er enig med utvalget i at det er behov for en helhetlig endring av rettshjelpsordningen, og st\u00f8tter i hovedsak forslaget til ny rettshjelpslov. I lys av v\u00e5rt mandat har vi likevel enkelte merknader til utvalgets forslag. Rettshjelpsordningen er helt avgj\u00f8rende for \u00e5 sikre reell likhet for loven. For at alle skal v\u00e6re like for loven, er det videre viktig at rettshjelpsordningen utformes p\u00e5 en m\u00e5te som inneb\u00e6rer at ingen direkte eller indirekte forskjellsbehandles p\u00e5 usaklig grunnlag.<\/p>\n

Ombudet mener at<\/p>\n

    \n
  1. taket p\u00e5 antall rettshjelpstimer som kan innvilges i en sak m\u00e5 tilpasses i saker der tolk er n\u00f8dvendig<\/li>\n
  2. st\u00f8tte til rettshjelp ogs\u00e5 b\u00f8r kunne omfatte st\u00f8tte til \u00e5 betale motpartens saksomkostninger i enkelte saker<\/li>\n
  3. n\u00f8dvendige utgifter til tolk b\u00f8r holdes utenfor egenandelsgrunnlaget<\/li>\n
  4. det er helt avgj\u00f8rende for den enkeltes forutberegnelighet med god og tydelig informasjon om hvor mye den enkelte kan forvente \u00e5 betale i egenandel og hvilke utgifter som inng\u00e5r i egenandelen<\/li>\n
  5. det b\u00f8r utredes hvilke konsekvenser forslagene om endringer p\u00e5 foreldretvistfeltet har for likestilling og diskriminering p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn<\/li>\n
  6. rettshjelp i saker om voldsoffererstatning, tvangsekteskap som ikke er anmeldt og bistand til \u00e5 vurdere forhold av betydning for anmeldelse b\u00f8r videref\u00f8res som prioriterte saksomr\u00e5der<\/li>\n
  7. rettshjelpslovens skj\u00f8nnsbestemmelse b\u00f8r anvendes mindre restriktivt enn i dag<\/li>\n
  8. det b\u00f8r kunne innvilges rettshjelp til \u00e5 f\u00f8re en sak for Diskrimineringsnemnda<\/li>\n
  9. det b\u00f8r kunne innvilges rettshjelp til \u00e5 f\u00f8re en sak for CEDAW- og CERD-komit\u00e9en<\/li>\n
  10. rettshjelp til \u00e5 klage til Fylkesmannen i saker om tvangsbehandling og tvangsunders\u00f8kelse b\u00f8r utvides<\/li>\n
  11. det b\u00f8r kunne gis rettshjelp i flere saker om tvangsinngrep etter psykisk helsevernloven<\/li>\n
  12. det b\u00f8r utvises forsiktighet ved innf\u00f8ring av stykkpris i saker for kontrollkommisjonen<\/li>\n
  13. det b\u00f8r utredes om den samiske befolkningen har et rettshjelpsbehov som tilsier at det b\u00f8r finnes et s\u00e6rskilt rettshjelpstilbud tilpasset samisk spr\u00e5k og kultur.<\/li>\n<\/ol>\n

    2. Til utredningens kapittel 9: Skille mellom saker hvor det gis st\u00f8tte etter \u00f8konomiske vilk\u00e5r, og saker hvor alle mottar gratis rettslig bistand<\/h2>\n

    Utvalget foresl\u00e5r at den nye rettshjelpsloven skal rendyrkes som en lov om rettshjelp for personer som oppfyller lovens \u00f8konomiske vilk\u00e5r. Forslaget inneb\u00e6rer at sakstypene der alle f\u00e5r rettshjelp dekket av staten uavhengig \u00f8konomi, tas ut av rettshjelpsloven og flyttes til de respektive s\u00e6rlovene.<\/p>\n

    Ombudet st\u00f8tter forslaget. Av informasjonshensyn mener ombudet likevel at rettshjelpsloven b\u00f8r inneholde en bestemmelse med henvisninger til bestemmelsene om rettshjelp i s\u00e6rlovgivningen. Dette er viktig for lovens brukervennlighet, b\u00e5de for potensielle rettshjelpsmottakere, rettshjelpere og offentlige instanser med veiledningsplikt. Utvalget p\u00e5peker selv at mange opplever dagens rettshjelpslov som uoversiktlig. Ombudet mener en slik oversiktsbestemmelse ogs\u00e5 er viktig for lettere \u00e5 se sammenhengen i regelverket, og for \u00e5 tenke helhetlig p\u00e5 statens ansvar for rettshjelp.<\/p>\n

    Ut fra forslaget er det uklart om det \u00e5 flytte hjemlene til s\u00e6rlovgivningen ogs\u00e5 inneb\u00e6rer at de respektive sektorene ogs\u00e5 skal betale for denne rettshjelpen. Vi legger i s\u00e5 fall til grunn at de aktuelle sektorene f\u00e5r \u00f8kt sine bevilgninger tilsvarende, slik at rettshjelpstilbudet p\u00e5 disse omr\u00e5dene ikke blir svekket.<\/p>\n

    3. Til utredningens kapittel 15: Rettshjelpstiltakene<\/h2>\n

    Ombudet er enig med utvalget i at de spesielle rettshjelpstiltakene utgj\u00f8r et viktig supplement til den offentlige rettshjelpsordningen. Rettshjelpstiltakene er spesielt viktige for s\u00e6rlig utsatte grupper fordi de har mulighet til \u00e5 ta i bruk utradisjonelle metoder, som for eksempel opps\u00f8kende rettshjelp.<\/p>\n

    Ombudet mener derfor det er viktig at de spesielle rettshjelpstiltakene kan fortsette \u00e5 drive forsvarlig for \u00e5 ivareta rettshjelpsbehovet til personer som faller utenfor den offentlige ordningen. I den forbindelse st\u00f8tter ombudet forslaget om at det skal kunne bevilges midler til rettshjelpstiltakene for flere \u00e5r av gangen.[1]<\/span> Dette er viktig for \u00e5 sikre st\u00f8rre grad av forutberegnelighet for rettshjelpstiltakene.<\/p>\n

    4. Til utredningens kapittel 19: Informasjon, s\u00f8knad og innvilgelse<\/h2>\n

    I NOUens kapittel 13 foresl\u00e5r utvalget \u00e5 legge de fleste oppgavene knyttet til rettshjelpsordningen hos \u00e9n samlet rettshjelpsforvaltning. Utvalget utdyper hvordan ordningen skal organiseres i kapittel 19, der det blant annet foresl\u00e5s at rettshjelpsforvaltningen skal ha ansvar for \u00e5 samle og forenkle informasjonen om ordningen. Utvalget foresl\u00e5r at det opprettes en s\u00f8knadsportal p\u00e5 nett og chattetjeneste.<\/p>\n

    Ombudet st\u00f8tter i hovedsak disse forslagene. Ombudet minner om at det er viktig at informasjonen om ordningen, s\u00f8knadsportalen p\u00e5 nett og chattetjenesten utformes p\u00e5 en m\u00e5te som oppfyller plikten til universell utforming. Alle offentlige virksomheter er forpliktet til \u00e5 s\u00f8rge for universell utforming for \u00e5 sikre alle likeverdig tilgang til offentlige tjenester, jf. likestillings- og diskrimineringsloven \u00a7\u00a7 17 og 18.<\/p>\n

    Likestillings- og diskrimineringsloven forbyr diskriminering p\u00e5 grunn av etnisitet, herunder spr\u00e5k. Det er derfor ogs\u00e5 avgj\u00f8rende med god spr\u00e5klig tilrettelegging av s\u00f8keportalen og informasjonsformidlingen for \u00e5 sikre tilgang p\u00e5 rettshjelp for spr\u00e5klige minoriteter. N\u00e5r det gjelder spr\u00e5klig tilrettelegging av chattetjenesten, viser utvalget til at de finske rettshjelpskontorene kan tjene som eksempel, hvor chattetjenesten er tilgjengelig p\u00e5 engelsk og noen andre spr\u00e5k p\u00e5 fastsatte dager. Ombudet er bekymret for konsekvensene en slik begrensning kan f\u00e5 for tilgangen p\u00e5 informasjon om ordningen for deler av befolkningen. Det vil i s\u00e5 fall v\u00e6re viktig at de som har behov for informasjon og veiledning om ordningen p\u00e5 et annet spr\u00e5k enn norsk kan f\u00e5 dette p\u00e5 andre m\u00e5ter, for eksempel ved \u00e5 ringe, de dagene chattetjenesten kun er tilgjengelig p\u00e5 norsk.<\/p>\n

    Utvalget foresl\u00e5r at s\u00f8knadsprosessen digitaliseres, slik at s\u00f8knader kan inngis digitalt ved bruk av ID-porten (MinID, BankID osv.). Ombudet mottar jevnlig henvendelser fra personer som nektes BankID av norske banker fordi de ikke har norsk pass. Ombudet mener det er viktig at s\u00f8knadsportalen fungerer p\u00e5 lik linje for utenlandske og norske statsborgere, slik at alle som kan ha krav p\u00e5 rettshjelp etter loven f\u00e5r anledning til \u00e5 s\u00f8ke om dette uavhengig av statsborgerskap.<\/p>\n

    Forslaget om \u00e5 digitalisere s\u00f8knadsprosessen og informasjonen om rettshjelpsordningen kan gj\u00f8re det vanskelig for deler av befolkningen som ikke har tilgang p\u00e5 egen PC. Derfor mener ombudet det ogs\u00e5 b\u00f8r v\u00e6re mulig \u00e5 f\u00e5 veiledning om rettshjelpsordningen og s\u00f8knadsprosessen over telefon for de som har behov for det.<\/p>\n

    Ombudet mener ogs\u00e5 det er sentralt at l\u00f8sningene som velges medf\u00f8rer at s\u00f8knader om rettshjelp kan avgj\u00f8res relativt raskt. Dette er en viktig forutsetning for at ikke selve organiseringen av rettshjelpsordningen skal inneb\u00e6re en risiko for at personer som s\u00f8ker om rettshjelp risikerer \u00e5 g\u00e5 glipp av frister eller lide rettstap p\u00e5 grunn av lang saksbehandlingstid hos forvaltningen.<\/p>\n

    5. Til utredningens kapittel 20: Hvor mange rettshjelpstimer kan gis i hver sak?<\/h2>\n

    Utvalget foresl\u00e5r en ordning med forh\u00e5ndsfastsatte tak for hvor mye tid som skal brukes til r\u00e5dgivning og saksforberedelse i hver enkelt sak. Utvalget ser ikke ut til \u00e5 ha vurdert om det ved fastsettelsen av tak for antall rettshjelpstimer b\u00f8r tas h\u00f8yde for behov for tilrettelegging for personer som har et diskrimineringsvern etter likestillings- og diskrimineringsloven for \u00e5 sikre at disse gis et likeverdig rettshjelpstilbud som andre rettshjelpsmottakere.<\/p>\n

    Utvalget ser ikke ut til \u00e5 ha tatt i betraktning at noen grupper, som personer med en annen spr\u00e5kbakgrunn enn norsk og personer med nedsatt funksjonsevne, kan ha s\u00e6rlige kommunikasjonsutfordringer som gj\u00f8r at de trenger mer tid for \u00e5 nyttiggj\u00f8re seg rettshjelp. Ombudet mener beregningen av antall rettshjelpstimer b\u00f8r ta hensyn til eventuelle kommunikasjonsutfordringer slik at enkelte rettshjelpsmottakere ikke stilles d\u00e5rligere enn andre p\u00e5 grunn av funksjonsnedsettelse eller spr\u00e5k.<\/p>\n

    6. Til utredningens kapittel 21: Hvilke typer kostnader omfattes av ordningen?<\/h2>\n

    Til utredningens punkt 21.2 \u2013 Rettshjelpssatsen<\/em><\/p>\n

    Utvalget skriver at de mener dagens rettshjelpssats er for lav. Ombudet slutter seg til dette, og mener det er viktig at advokatene som tar saker etter rettshjelpsloven settes i stand til \u00e5 gj\u00f8re en forsvarlig jobb. Sal\u00e6ret i rettshjelpssaker m\u00e5 ikke settes s\u00e5 lavt at det g\u00e5r ut over kvaliteten p\u00e5 advokattjenestene.<\/p>\n

    Til utredningens punkt 21.9 \u2013 Motpartens sakskostnader<\/em><\/p>\n

    Utvalget vurderer hvorvidt motpartens sakskostnader b\u00f8r v\u00e6re en kostnad som skal omfattes av rettshjelpsordningen. Etter en samlet vurdering er utvalgets konklusjon at motpartens sakskostnader ikke b\u00f8r inng\u00e5 i de kostnadene som omfattes av den nye rettshjelpsordningen.<\/p>\n

    Ombudet er bekymret for konsekvensene dette forslaget kan f\u00e5 for en part som vinner en sak i Diskrimineringsnemnda, men taper en p\u00e5f\u00f8lgende rettssak. Det er ofte nettopp risikoen for \u00e5 m\u00e5tte betale motpartens saksomkostninger som kan hindre en person fra \u00e5 involvere seg i en rettssak. P\u00e5 diskrimineringsfeltet kan risikoen ved \u00e5 m\u00e5tte betale motpartens saksomkostninger i praksis v\u00e6re et hinder for et effektivt vern mot diskriminering, i strid med utvalgets mandat.<\/p>\n

    Ombudet mener derfor det er viktig at departementet utreder n\u00e6rmere hvilke konsekvenser forslaget kan f\u00e5 for en tapende part. Utvalget viser til at domstolene i medhold av tvisteloven (tvl.) \u00a7 20-2 har adgang til \u00e5 avgj\u00f8re at den tapende part ikke skal b\u00e6re motpartens saksomkostninger. Etter ombudets syn er en slik l\u00f8sning lite forutsigbar for den enkelte rettshjelpsmottaker, da ansvaret for motpartens saksomkostninger aldri vil v\u00e6re avklart f\u00f8r saken er ferdig behandlet av domstolene.<\/p>\n

    Et alternativ kunne v\u00e6re at en s\u00f8knad om dekning av motpartens sakskostander kan innvilges dersom ombudet har anbefalt rettshjelp for domstolene. En tilsvarende l\u00f8sning gjelder i dag for de tilfellene hvor Sivilombudsmannen har anbefalt en part \u00e5 g\u00e5 til s\u00f8ksm\u00e5l.[2]<\/span> Utvalget foresl\u00e5r \u00e5 videref\u00f8re adgangen til \u00e5 f\u00e5 dekket rettshjelpsutgifter der Sivilombudsmannen anbefaler en part \u00e5 g\u00e5 til s\u00f8ksm\u00e5l, jf. utredningens punkt 30.4. Utvalget foresl\u00e5r imidlertid \u00e5 endre hvem som skal betale for rettshjelp i disse sakene, slik at det vil v\u00e6re Sivilombudsmannen selv som innvilger og betaler rettshjelpsutgiftene. Ombudet st\u00f8tter ikke dette forslaget, og mener at motpartens saksomkostninger eventuelt m\u00e5 dekkes av rettshjelpsordningen, og ikke av ombudets budsjett.<\/p>\n

    Dersom rettshjelpsordningen ikke skal dekke motpartens sakskostnader, mener ombudet at det er viktig at rettshjelpsforvaltningen og advokatene som yter rettshjelp etter rettshjelpsloven kommuniserer tydelig hvilken risiko parten l\u00f8per ved \u00e5 g\u00e5 inn i en eventuell domstolsbehandling av saken.<\/p>\n

    7. Til utredningens kapittel 22: De \u00f8konomiske vilk\u00e5rene<\/h2>\n

    Utvalget har gjennomg\u00e5tt de \u00f8konomiske vilk\u00e5rene for \u00e5 kvalifisere til rettshjelp etter dagens ordning. Konklusjonen til utvalget er at dekningsgraden ordningen har i dag er for lav, og at det er behov for st\u00f8rre endringer i de \u00f8konomiske vilk\u00e5rene for at rettshjelpsloven skal oppfylle sitt tiltenkte form\u00e5l, jf. forslaget til ny lov \u00a7 5. Ombudet st\u00f8tter i hovedsak dette forslaget, og mener en endring av de \u00f8konomiske vilk\u00e5rene for \u00e5 \u00f8ke dekningsgraden er helt n\u00f8dvendig. En utvidelse av ordningen vil kunne ha stor betydning for mange personer som har et diskrimineringsvern.<\/p>\n

    Til utredningens punkt 22.4.2 \u2013 Beregningsgrunnlag <\/em><\/p>\n

    Ombudet er positiv til utvalgets forslag om \u00e5 regulere inntektsgrensene etter folketrygdens grunnbel\u00f8p. Det er en svakhet ved dagens ordning at det ikke tas hensyn til fors\u00f8rgerbyrde ved vurderingen av om de \u00f8konomiske vilk\u00e5rene er oppfylt. Ombudet er derfor positiv til forslaget om at fors\u00f8rgerbyrde skal inng\u00e5 i beregningen, og mener det er helt avgj\u00f8rende for \u00e5 hindre at personer med omsorgsoppgaver f\u00e5r d\u00e5rligere tilgang p\u00e5 rettshjelp p\u00e5 grunn av fors\u00f8rgerbyrden.<\/p>\n

    Til utredningens punkt 22.4.3 \u2013 Egenandeler <\/em><\/p>\n

    Ombudet er imidlertid kritisk til utvalgets forslag om et nytt egenandelssystem, jf. lovforslagets \u00a7 13. Utvalgets forslag inneb\u00e6rer at egenandelen skal beregnes ut fra en prosentsats av rettshjelpsutgiftene i \u00a7 10 andre ledd. If\u00f8lge forslagets \u00a7 10 andre ledd og utredningens punkt 21.3 skal blant annet \u00abn\u00f8dvendige utgifter til tolk\u00bb regnes som en rettshjelpsutgift. Ombudet er positiv til at utgifter til tolk skal v\u00e6re omfattet av ordningen med fri rettshjelp. Det foresl\u00e5tte egenandelssystemet inneb\u00e6rer likevel at det i realiteten vil bli dyrere \u00e5 motta rettshjelp for personer som av ulike grunner har utfordringer med kommunikasjon og derfor er avhengig av \u00e5 benytte tolk for \u00e5 f\u00e5 forsvarlig rettshjelp. Som nevnt over kan kommunikasjonsutfordringer skyldes b\u00e5de spr\u00e5k og funksjonsnedsettelse, som begge er vernede grunnlag i diskrimineringslovgivningen.<\/p>\n

    I tillegg til at tolkeutgiftene inng\u00e5r i beregningen av hva man skal betale egenandel av, vil bruk av tolk ogs\u00e5 kunne \u00f8ke utgiftene til advokat. \u00c5rsaken til det er at det m\u00e5 legges til grunn at det tar lengre tid \u00e5 gi rettshjelp n\u00e5r kommunikasjonen g\u00e5r via en tolk.<\/p>\n

    Ombudet gj\u00f8r oppmerksom p\u00e5 at rettshjelpsordningen, herunder systemet for egenandel, ikke m\u00e5 utformes p\u00e5 en slik m\u00e5te at den inneb\u00e6rer direkte eller indirekte forskjellsbehandling p\u00e5 grunn av spr\u00e5k eller funksjonsnedsettelse. Vi kan ikke se at denne problemstillingen er ber\u00f8rt i utvalgets utredning. For \u00e5 sikre en likeverdig rettshjelpsordning uavhengig av funksjonsevne og etnisitet, mener ombudet at n\u00f8dvendige tolkeutgifter b\u00f8r holdes utenfor grunnlaget det skal beregnes egenandel av. Ombudet ser ikke at det vil v\u00e6re grunn til \u00e5 bekymre seg for at en slik ordning misbrukes, ettersom advokatkostnadene uansett inng\u00e5r i egenandelsgrunnlaget.<\/p>\n

    For \u00f8vrig understreker ombudet viktigheten av at det benyttes kvalifisert tolk i rettshjelpssakene dersom det er kommunikasjonsutfordringer som gj\u00f8r det n\u00f8dvendig med tolk for \u00e5 yte og motta rettshjelp.[3]<\/span><\/p>\n

    Ombudet st\u00f8tter forslaget om \u00e5 innf\u00f8re graderte egenandeler basert p\u00e5 rettshjelpsmottakerens inntekt. Vi er enige med utvalget i argumentene som taler for \u00e5 innf\u00f8re graderte egenandeler, men er kritiske til at det foresl\u00e5s at selv personer med inntekt under 1 G skal betale egenandel. Med en s\u00e5 lav inntekt vil det bli lite til overs \u00e5 betale egenandel med. Dette vil trolig ogs\u00e5 ramme grupper som er vernet mot diskriminering, ettersom mange av de som henvender seg til ombudet i saker om diskriminering har ogs\u00e5 lave inntekter. Vi anbefaler at departementet vurderer \u00e5 sette inntektsgrensen for hvem som skal betale egenandel h\u00f8yere enn 1 G.<\/p>\n

    Den foresl\u00e5tte lovteksten er utformet p\u00e5 en m\u00e5te som antakelig er vanskelig tilgjengelig for en stor del av m\u00e5lgruppen. Som utvalget selv p\u00e5peker kan det v\u00e6re vanskelig for den enkelte rettshjelpsmottaker \u00e5 regne seg frem til hvilken sats de skal betale. I tillegg kan det v\u00e6re vanskelig \u00e5 lese seg frem til hvilke utgifter man skal betale egenandel av. Ombudet er enig med utvalget i at det derfor er viktig at det offentlige bidrar med god og tydelig informasjon om hvor mye den enkelte m\u00e5 betale for hver time advokaten bruker. Av hensyn til forutberegnelighet for den enkelte, mener ombudet det er viktig at informasjonen som gis ogs\u00e5 gj\u00f8r det tydelig for rettshjelpsmottakeren at man skal betale egenandel av alle utgiftene<\/em> som fremg\u00e5r av forslaget til \u00a7 10. Det b\u00f8r alts\u00e5 kommuniseres tydelig til den enkelte at det skal betales egenandel, ikke bare av advokatsal\u00e6ret, men ogs\u00e5 advokatens n\u00f8dvendige utgifter til reiseutgifter og reisefrav\u00e6r, rettsgebyr, n\u00f8dvendige tolkeutgifter, sal\u00e6r til sakkyndig oppnevnt av retten og betaling av fagkyndige meddommere.<\/p>\n

    8. Til utredningens kapittel 23: Prioriterte saksomr\u00e5der<\/h2>\n

    Til utredningens punkt 23.2\u2013 Foreldretvister<\/em><\/p>\n

    Utvalget foresl\u00e5r at foreldretvister fortsatt skal v\u00e6re et prioritert saksomr\u00e5de etter den nye rettshjelpsloven. Videre foresl\u00e5r Rettshjelpsutvalget ulike tiltak som skal bidra til at ordningen skal virke mindre prosessdrivende enn i dag. For eksempel foresl\u00e5r utvalget \u00e5 \u00f8ke rammene for rettshjelp til \u00e5 l\u00f8se saker utenfor domstolene, og \u00e5 stramme inn rettshjelp p\u00e5 domstolsstadiet.<\/p>\n

    Ombudet st\u00f8tter i utgangspunktet at m\u00e5lsettingen b\u00f8r v\u00e6re \u00e5 l\u00f8se flest mulig saker utenfor domstolene. Samtidig er ombudet kritisk til at utvalget ikke har vurdert konsekvensene forslagene kan f\u00e5 i et kj\u00f8nnsperspektiv. If\u00f8lge utredningsinstruksen[4]<\/span> \u00a7 2-1 nr. 3 skal eventuelle prinsipielle sp\u00f8rsm\u00e5l som reiser seg i forbindelse med regelendringer utredes. Likestillings- og diskrimineringssp\u00f8rsm\u00e5l er eksempler p\u00e5 prinsipielle problemstillinger som i henhold til DF\u00d8s veileder til utredningsinstruksen skal utredes. N\u00e5r utvalget ikke har dr\u00f8ftet forslagene i et likestillingsperspektiv er det vanskelig for ombudet \u00e5 si noe sikkert p\u00e5 bakgrunn av NOUen om hvordan de foresl\u00e5tte tiltakene vil sl\u00e5 ut i et kj\u00f8nnsperspektiv.<\/p>\n

    V\u00e5r erfaring er at foreldretvister nettopp er et felt der mange opplever \u00e5 bli diskriminert p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn. Ombudet f\u00e5r jevnlig henvendelser fra fedre i foreldretvister som opplever \u00e5 bli presset til \u00e5 inng\u00e5 kompromisser de mener er uriktige og som ikke er til barnets beste, fordi de har liten tro p\u00e5 \u00e5 n\u00e5 frem i en rettssak. Da Familievernutvalgets NOU 2019: 20 ble sendt p\u00e5 h\u00f8ring, var ombudet kritisk i sitt h\u00f8ringssvar til manglende kunnskap om hva brukerne mener om meklingsordningen ut fra variabelen kj\u00f8nn.[5]<\/span> Ombudet poengterte videre at forskningen som finnes antyder at menn er mer misforn\u00f8yd med ordningen enn kvinner, noe som viser at kj\u00f8nn er relevant og burde blitt vurdert ved vurderingen av familievernordningen. Dersom rettshjelpen skal fokuseres p\u00e5 r\u00e5dgivningsstadiet i foreldretvistsaker, er det derfor viktig at meklingsordningen gjennomg\u00e5s og endres i tr\u00e5d med forskningsbaserte funn.<\/p>\n

    Videre kan forslaget om \u00e5 stramme inn rettshjelp p\u00e5 domstolsstadiet f\u00e5 negative konsekvenser for parter i deltidsstillinger i lavinntektsyrker, der kvinner er overrepresentert. De foresl\u00e5tte innstrammingene i rettshjelp p\u00e5 domstolsstadiet kan ogs\u00e5 f\u00e5 negative konsekvenser i alvorlige saker, der for eksempel rus og vold er en del av problematikken. N\u00e5r det gjelder rus og vold, ser vi ogs\u00e5 en kj\u00f8nnsdelt statistikk, som ville gjort det naturlig \u00e5 dr\u00f8fte kj\u00f8nnsaspektet ved de eksisterende og foresl\u00e5tte ordningene. Alvorlige saker der rus og vold er en del av saken, kan ikke forventes \u00e5 l\u00f8ses gjennom mekling ved familievernkontor, og forslaget om \u00e5 stramme inn rettshjelpen burde derfor etter ombudets syn blitt foretatt ut fra en kj\u00f8nnsanalyse som bakgrunn.<\/p>\n

    Disse eksemplene viser at foreldretvister er et konfliktfylt felt som ogs\u00e5 ber\u00f8rer problematikk knyttet til kj\u00f8nnslikestilling. Ombudet stiller seg derfor kritisk til at Rettshjelpsutvalgets utredning ikke ber\u00f8rer kj\u00f8nnsaspektet i foreldretvistsakene, og mener dette burde blitt grundigere utredet.<\/p>\n

    Utvalget foresl\u00e5r ogs\u00e5 \u00e5 fjerne rettshjelp i saker om bidragsplikt, med henvisning til at rettshjelpsbehovet som regel ikke er s\u00e5 stort i bidragssakene. I denne forbindelse viser utvalget ogs\u00e5 til at det f\u00f8lger av Statens sivilrettsforvaltnings rundskriv om rettshjelp at s\u00f8knader om rettshjelp i disse sakene som hovedregel skal avsl\u00e5s fordi Fylkesmannen kan gi god nok veiledning. Utvalget g\u00e5r ikke n\u00e6rmere inn p\u00e5 hva som i dag kan begrunne at en part innvilges rettshjelp i bidragssaker. Det er heller ikke for dette forslaget utredet om det kan ha negative konsekvenser p\u00e5 grunnlag av kj\u00f8nn.<\/p>\n

    Den st\u00f8rste andelen av foreldre som betaler barnebidrag er menn. Av de som har valgt \u00e5 benytte seg av NAVs tjenester til \u00e5 fastsette eller formidle barnebidrag, er 84 prosent av bidragspliktige menn, mens 91 prosent av bidragsmottakere er kvinner.[6]<\/span> Med denne klart kj\u00f8nnsdelte statistikken mener ombudet at ogs\u00e5 forslaget om \u00e5 fjerne bidragssaker burde v\u00e6rt utredet ut fra hvilke konsekvenser det kan f\u00e5 for likestillingen mellom kj\u00f8nnene.<\/p>\n

    9. Til utredningens kapittel 24: Saksomr\u00e5der som er vurdert, men ikke prioriteres<\/h2>\n

    Til utredningens punkt 24.1\u2013 Saker om voldsoffererstatning<\/em><\/p>\n

    Rettshjelpsutvalget foresl\u00e5r \u00e5 oppheve retten til rettshjelp i saker om voldsoffererstatning fra staten. Ombudet er kritisk til forslaget om \u00e5 fjerne dette saksomr\u00e5det fra loven.<\/p>\n

    Kj\u00f8nnsbasert vold og vold i n\u00e6re relasjoner er et alvorlig samfunns- og likestillingsproblem. Selv om vold i n\u00e6re relasjoner ogs\u00e5 kan ramme menn, er kvinner mer utsatt for grove former for vold.[7]<\/span><\/p>\n

    Staten er forpliktet etter Istanbulkonvensjonen[8]<\/span> art. 30 til \u00e5 ha et rettssystem som legger til rette for at voldsutsatte kvinner kan tilkjennes erstatning fra staten. Videre sl\u00e5r CEDAW-komit\u00e9ens generelle anbefaling nr. 19[9]<\/span> fast at kj\u00f8nnsbasert vold mot kvinner er \u00e5 regne som diskriminering etter CEDAW art. 1. CEDAW art. 2 p\u00e5legger Norge \u00e5 ta i bruk alle egnede midler for \u00e5 avskaffe diskriminering av kvinner. Som ledd i denne plikten mener ombudet at staten ogs\u00e5 har et ansvar for \u00e5 sikre rettshjelp til voldsutsatte kvinner som ikke har midler til \u00e5 betale for rettshjelp selv og har behov for dette til \u00e5 s\u00f8ke om erstatning de har krav p\u00e5.<\/p>\n

    Utvalget henviser til at rettshjelpsbehovet dekkes av Kontoret for voldsoffererstatning, Statens sivilrettsforvaltning og st\u00f8ttesentrene for kriminalitetsutsatte. Ombudet er bekymret for at rettshjelpsbehovet ikke blir dekket av disse instansene. Dersom veiledningen fra disse ikke er tilstrekkelig, vil det v\u00e6re uheldig \u00e5 fjerne dette saksomr\u00e5det fra rettshjelpsordningen.<\/p>\n

    Juridisk r\u00e5dgivning for kvinner (JURK) har klienter som skal s\u00f8ke om voldsoffererstatning. Saksbehandlerne i JURK opplever at klientene ofte ikke f\u00e5r den rettshjelpen de trenger fra ordningene utvalget henviser til. Ombudet viser til JURKs h\u00f8ringssvar p\u00e5 dette punktet, og stiller seg bak deres innspill.<\/p>\n

    Justis- og beredskapsdepartementet fremmet 4. september 2020 forslag til ny lov om erstatning fra staten til voldsutsatte.[10]<\/span> I h\u00f8ringsnotatet foresl\u00e5r departementet blant annet at en s\u00f8knad om voldsoffererstatning som hovedregel skal innvilges dersom kravet er fastsatt ved dom, og at dom for kravet som hovedregel er et vilk\u00e5r for \u00e5 f\u00e5 erstatning. Dersom dette forslaget vedtas, vil det etter ombudets syn v\u00e6re enda viktigere \u00e5 sikre rettshjelp til voldsutsatte, slik at muligheten for \u00e5 f\u00e5 saken opp for domstolene og f\u00e5 fremmet erstatningskrav ikke blir svekket. Se ogs\u00e5 v\u00e5r merknad nedenfor til utvalgets forslag om ikke \u00e5 videref\u00f8re rettshjelp til \u00e5 vurdere forhold av betydning for anmeldelse.<\/p>\n

    Til utredningens punkt 24.2\u2013 Bistand til personer som har v\u00e6rt utsatt for tvangsekteskap<\/em><\/p>\n

    Utvalget foresl\u00e5r ogs\u00e5 \u00e5 oppheve retten til rettshjelp for personer som er utsatt for tvangsekteskap dersom saken ikke er anmeldt. Utvalget skriver at det er \u00abgrunn til \u00e5 anta at Kompetanseteamet mot tvangsekteskap, kj\u00f8nnslemlestelse og negativ sosial kontroll vil gi det beste og tryggeste tilbudet til ofre for tvangsekteskap som ikke har anmeldt forholdet.\u00bb<\/p>\n

    Ombudet er kritisk til forslaget om \u00e5 fjerne dette saksomr\u00e5de fra rettshjelpsordningen. Tvangsekteskap kan v\u00e6re en form for kj\u00f8nnsbasert vold som det er grunn til \u00e5 tro at s\u00e6rlig rammer kvinner. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re grunn til \u00e5 sp\u00f8rre om gutter\/menn, personer med ikke-normativ seksuell legning, kj\u00f8nnidentitet eller kj\u00f8nnsuttrykk, samt personer med utviklingshemming utsettes for tvangekteskap i st\u00f8rre grad enn det som fanges opp.[11]<\/span> Personer som er utsatt for tvangsekteskap er ofte i en sv\u00e6rt s\u00e5rbar og vanskelig situasjon, og ombudet etterlyser derfor en grundigere redegj\u00f8relse for hvilket rettshjelpsbehov denne gruppen har, og hvordan det eksisterende tilbudet utvalget henviser til ivaretar dette p\u00e5 en betryggende m\u00e5te.<\/p>\n

    Det kan ikke utelukkes at denne gruppen har et stort behov for rettshjelp. JURK har erfaring med klienter som har blitt utsatt for tvangsekteskap, og melder om at det er mange av deres klienter som har behov for rettshjelp i en slik situasjon. Ombudet viser til og st\u00f8tter JURKs h\u00f8ringssvar p\u00e5 dette punktet.<\/p>\n

    Til utredningens punkt 24.3\u2013 Bistand til \u00e5 vurdere forhold av betydning for anmeldelse<\/em><\/p>\n

    Utvalget foresl\u00e5r \u00e5 ikke videref\u00f8re retten til rettshjelp for \u00e5 vurdere forhold av betydning for anmeldelse i saker nevnt i straffeprosessloven \u00a7 107 a. Ombudet st\u00f8tter ikke forslaget.<\/p>\n

    Sakene det er snakk om kan v\u00e6re sv\u00e6rt alvorlige og gjelde personer som er i en sv\u00e6rt s\u00e5rbar situasjon. Det kan v\u00e6re personer som er utsatt for grove overgrep, blant annet vold i n\u00e6re relasjoner, kj\u00f8nnslemlestelse, incest, menneskehandel, voldtekt og voldtekt av barn. Disse sakene har ogs\u00e5 et kj\u00f8nnsaspekt ved seg ettersom disse typene overgrep s\u00e6rlig rammer kvinner og jenter. Rettshjelp til personer som er utsatt for slike overgrep er dermed sentralt for Norges oppfyllelse av internasjonale forpliktelser til \u00e5 forhindre vold mot kvinner etter b\u00e5de CEDAW og Istanbulkonvensjonen.<\/p>\n

    Utvalget foresl\u00e5r \u00e5 videreutvikle st\u00f8ttetilbudet som allerede finnes og oppheve retten til rettshjelp i disse sakene. Utvalget begrunner blant annet forslaget med at det \u00abikke [er] sikkert det er advokathjelp forn\u00e6rmede har behov for i fasen f\u00f8r anmeldelse\u00bb og at det vil bidra til \u00e5 gi forn\u00e6rmede i alvorlige straffesaker helhetlig bistand og st\u00f8tte.<\/p>\n

    Selv om forn\u00e6rmede har behov for hjelp utover rettslig bistand, er det ikke dermed sagt at forn\u00e6rmede ikke har behov for juridisk bistand. Rettshjelp p\u00e5 stadiet f\u00f8r anmeldelse kan bidra til \u00e5 trygge den det gjelder p\u00e5 at vedkommende faktisk ble utsatt for et overgrep, og at det er riktig \u00e5 anmelde. Den det gjelder kan ogs\u00e5 ha behov for hjelp til \u00e5 finne ut hva som er n\u00f8dvendige bevis, utforming av anmeldelsen og informasjon om prosessen fra anmeldelse til dom. Dersom lovforslaget om ny lov om erstatning fra staten til voldsutsatte vedtas, vil det som hovedregel kreves dom for \u00e5 f\u00e5 tilkjent voldsoffererstatning. Rettshjelp til \u00e5 vurdere anmeldelse kan derfor ogs\u00e5 v\u00e6re viktig for muligheten til \u00e5 kunne kreve voldsoffererstatning.<\/p>\n

    Ombudet er kritisk til \u00e5 oppheve retten til rettshjelp i disse sakene f\u00f8r et alternativt tilbud er utviklet og p\u00e5 plass. Dersom dette saksomr\u00e5det vurderes fjernet fra rettshjelpsordningen, mener ombudet at konsekvensene av dette dessuten b\u00f8r underlegges en grundigere utredning av departementet. For \u00f8vrig viser vi til JURKs h\u00f8ringssvar p\u00e5 dette punktet, og stiller oss bak dette.<\/p>\n

    Til utredningens punkt 24.4 \u2013 saker om likestilling og diskriminering<\/em><\/p>\n

    Det inngikk i Rettshjelpsutvalgets mandat det skulle utrede forslag om fri rettshjelp med behovspr\u00f8ving p\u00e5 likestillings- og diskrimineringsfeltet. Det er ogs\u00e5 presisert i mandatet at utvalgets forslag skulle sikre at diskrimineringsvernet blir mer effektivt enn i dag. Utvalget foresl\u00e5r ikke at saker om likestilling og diskriminering skal v\u00e6re et prioritert saksomr\u00e5de, men at det kan innvilges rettshjelp i slike saker etter rettshjelpslovens skj\u00f8nnsbestemmelse, jf. lovforslagets \u00a7 9. Ombudet er i hovedsak positive til forslaget, men har likevel noen kommentarer til den foresl\u00e5tte l\u00f8sningen.<\/p>\n

    Ut fra henvendelsene til ombudet opplever vi at de som tar kontakt med oss og forteller om opplevd diskriminering ofte har en l\u00f8s tilknytning til arbeidslivet og lavere \u00f8konomi. Dette tilsier at det er et stort behov for st\u00f8tte til rettshjelp p\u00e5 dette feltet.<\/p>\n

    Ombudet st\u00f8tter utvalgets forslag om \u00e5 senke terskelen for \u00e5 f\u00e5 innvilget rettshjelp etter lovens skj\u00f8nnsbestemmelse. Skj\u00f8nnsbestemmelsene i dagens lov praktiseres som snevre unntaksregler.[12]<\/span> En utvidet praktisering av vilk\u00e5rene for \u00e5 gj\u00f8re unntak fra de prioriterte saksomr\u00e5dene er en forutsetning for et styrket vern mot diskriminering, i tr\u00e5d med utvalgets mandat. Etter ombudets syn b\u00f8r det fremg\u00e5 klart av forarbeidene til den nye rettshjelpsloven at saker om likestilling og diskriminering er et saksomr\u00e5de det kan innvilges rettshjelp til etter skj\u00f8nnsbestemmelsen.<\/p>\n

    Utvalget legger til grunn at rettshjelpsbehovet p\u00e5 r\u00e5dgivningsstadiet er dekket av ombudet og Diskrimineringsnemnda. Derfor foresl\u00e5r de at det p\u00e5 dette saksomr\u00e5det kun skal v\u00e6re mulig \u00e5 innvilge rettshjelp til \u00e5 f\u00f8re en sak for domstolene.<\/p>\n

    P\u00e5 dette punktet mener ombudet at utvalgets forslag harmonerer d\u00e5rlig med utvalgets m\u00e5lsetting om at rettshjelpsordningen skal bidra til \u00e5 l\u00f8se saker p\u00e5 lavest mulig niv\u00e5. For \u00e5 hindre at saker som kunne ha v\u00e6rt l\u00f8st i Diskrimineringsnemnda heller bringes inn for domstolene, foresl\u00e5r ombudet at det ogs\u00e5 b\u00f8r kunne innvilges rettshjelp til \u00e5 f\u00f8re en sak for nemnda. Det vil da v\u00e6re naturlig at ombudet ogs\u00e5 kan avgi anbefaling om det b\u00f8r innvilges rettshjelp i saker for nemnda.<\/p>\n

    Samtidig finnes det lite rettspraksis p\u00e5 diskrimineringsfeltet, og det er derfor viktig at ordningen utformes p\u00e5 en slik m\u00e5te at det ikke blir for vanskelig \u00e5 bringe slike saker inn for domstolene. For samfunnet som helhet er det viktig at prinsipielle diskrimineringssaker blir pr\u00f8vd i rettssystemet. Staten har ogs\u00e5 et s\u00e6rskilt ansvar for at Norge overholder sine internasjonale forpliktelser til \u00e5 s\u00f8rge for reell likestilling og like muligheter.[13]<\/span><\/p>\n

    Diskrimineringsrettens spesielle karakter og statens ansvar for ikke-diskriminering gj\u00f8r det ogs\u00e5 naturlig at det offentlige tar st\u00f8rre ansvar for at det id\u00f8mmes et oppreisningsbel\u00f8p som kan virke avskrekkende i diskrimineringssaker. Det er ikke desto mindre viktig for enkeltpersonene som blir utsatt for diskriminering at de har en reell mulighet til \u00e5 f\u00e5 saken sin pr\u00f8vd av en domstol dersom saken ikke l\u00f8ser seg i Diskrimineringsnemnda, eller dersom nemndas vedtak ikke etterleves. Disse hensynene taler etter ombudets syn med styrke for at skj\u00f8nnsbestemmelsen ikke b\u00f8r anvendes for restriktivt i diskrimineringssaker.<\/p>\n

    Utvalget legger til grunn at de fleste sakene vil l\u00f8ses i Diskrimineringsnemnda. Videre foresl\u00e5r utvalget at et moment i vurderingen av om st\u00f8tte til rettshjelp skal innvilges for domstolene, skal v\u00e6re hvilket utfall saken fikk ved nemndsbehandlingen. If\u00f8lge utvalget skal ogs\u00e5 uttalelser fra Likestillings- og diskrimineringsombudet tillegges stor vekt ved vurderingen av om st\u00f8tte skal innvilges.<\/p>\n

    Ombudet er enig i at utfallet i Diskrimineringsnemnda b\u00f8r v\u00e6re et moment i vurderingen av om rettshjelp b\u00f8r innvilges. Det b\u00f8r likevel ikke v\u00e6re et krav<\/em> at saken er behandlet av nemnda for at st\u00f8tte til rettshjelp kan innvilges for domstolene. Nemnda har ikke h\u00e5ndhevingskompetanse til \u00e5 behandle alle saker selv om de omhandler diskrimineringslovverket. For eksempel vil ikke nemnda kunne behandle saker der det er sp\u00f8rsm\u00e5l om motstrid mellom likestillings- og diskrimineringsloven og annen lovgivning.[14]<\/span> Dette vil likevel kunne v\u00e6re prinsipielle saker som det er viktig \u00e5 f\u00e5 behandlet av domstolene. I tillegg er nemndas myndighet overfor andre forvaltningsorganer begrenset, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 14. Videre er virksomheten til Stortinget, Riksrevisjonen, Stortingets ombudsmann for forvaltningen og andre organer for Stortinget, samt virksomheten til domstolene, Domstolsadministrasjonen, Innstillingsr\u00e5det for dommere og Tilsynsutvalget for dommere unntatt fra nemndas h\u00e5ndheving, jf. diskrimineringsombudsloven \u00a7 1 fjerde ledd.<\/p>\n

    Nemnda har ogs\u00e5 en sv\u00e6rt begrenset adgang til \u00e5 tilkjenne erstatning for \u00f8konomisk tap som en klager har hatt som f\u00f8lge av diskriminering. Adgangen er i utgangspunktet begrenset til \u00e5 tilkjenne inntil 10 000 kroner for \u00f8konomisk tap i saker med enkle saksforhold, selv om grensen har v\u00e6rt fraveket i en nylig avgj\u00f8relse.[15]<\/span> Nemnda kan dessuten bare p\u00e5legge den ansvarlige \u00e5 betale erstatning ved enstemmighet og dersom den ansvarlige ikke har noen innsigelser mot erstatningsbel\u00f8pet. I kompliserte saksforhold eller saker der det \u00f8konomiske tapet langt overstiger 10 000 kroner, vil den eneste muligheten til \u00e5 f\u00e5 erstatning for det \u00f8konomiske tapet kunne v\u00e6re gjennom en domstolsbehandling. Hvorvidt nemnda kan tilkjenne full erstatning, b\u00f8r derfor v\u00e6re et viktig moment i vurderingen av om rettshjelp b\u00f8r innvilges.<\/p>\n

    I saker der nemnda vurderer det slik at den ikke vil kunne p\u00e5legge den ansvarlige \u00e5 yte full erstatning, antar ombudet at nemnda vil v\u00e6re n\u00e6rmest til \u00e5 vurdere om det b\u00f8r innvilges st\u00f8tte til rettshjelp for domstolene. Etter ombudets syn er det helt avgj\u00f8rende for et effektivt vern mot diskriminering at en part som har lidd tap som f\u00f8lge av brudd p\u00e5 diskrimineringslovverket kan kreve full erstatning fra den diskriminerende parten. Ombudet foresl\u00e5r at Diskrimineringsnemnda gis myndighet til \u00e5 kunne avgi uttalelse om st\u00f8tte til rettshjelp b\u00f8r innvilges i slike saker. En slik uttalelse b\u00f8r etter ombudets oppfatning tillegges stor vekt ved vurderingen av om st\u00f8tte skal innvilges.<\/p>\n

    Til utredningens punkt 24.5 \u2013 saker om helserettigheter<\/em><\/p>\n

    Utvalget har vurdert \u00e5 ta inn saker om helserettigheter i den nye rettshjelpsloven, men foresl\u00e5r ikke at disse sakene skal v\u00e6re et prioritert saksomr\u00e5de. Det foresl\u00e5s likevel at st\u00f8tte kan innvilges i slike saker etter lovens skj\u00f8nnsbestemmelse i saker av stor betydning hvor rettslig bistand er n\u00f8dvendig. Ved denne vurderingen foresl\u00e5r utvalget at anbefalinger fra interesseorganisasjoner som gir r\u00e5d og veiledning vanligvis b\u00f8r tillegges stor vekt.<\/p>\n

    Ombudet st\u00f8tter forslaget om at det skal kunne innvilges rettshjelp i saker om helserettigheter etter lovens skj\u00f8nnsbestemmelse, forutsatt at skj\u00f8nnsbestemmelsen praktiseres mer utvidet enn i dag. For \u00f8vrig p\u00e5peker ombudet at personer med en sjelden sykdom eller diagnose ikke n\u00f8dvendigvis vil ha en interesseorganisasjon i ryggen. Slike saker kan v\u00e6re kompliserte og kreve en kombinasjon av rettslig og medisinsk bistand. Rettshjelpsbehovet til personer med sjeldne sykdommer kan likevel v\u00e6re stort, kanskje nettopp p\u00e5 grunn av mangelen p\u00e5 bistand fra en interesseorganisasjon, noe som kan tilsi at rettshjelp b\u00f8r innvilges. Terskelen for \u00e5 f\u00e5 innvilget rettshjelp i saker om helserettigheter b\u00f8r derfor ikke settes s\u00e5 h\u00f8yt at det ikke innvilges rettshjelp med mindre det foreligger en anbefaling fra en interesseorganisasjon.<\/p>\n

    Saker om helse- og omsorgsrettigheter kan ogs\u00e5 ha en side til likestilling og diskriminering. Ombudet p\u00e5peker at en part i de tilfellene der saken ogs\u00e5 reiser diskrimineringsrettslige problemstillinger, vil kunne s\u00f8ke om st\u00f8tte til rettshjelp b\u00e5de som en helserettslig sak og som en diskrimineringssak.<\/p>\n

    Til utredningens punkt 24.6 \u2013 saker etter oppl\u00e6ringsloven<\/em><\/p>\n

    Utvalget vurderte om saker etter oppl\u00e6ringsloven burde v\u00e6re et prioritert saksomr\u00e5de etter rettshjelpsloven, men foresl\u00e5r ikke \u00e5 innf\u00f8re en rett til rettshjelp i slike saker. Det viser blant annet til at oppl\u00e6ringsloven er under revisjon, jf. NOU 2019: 23 Ny oppl\u00e6ringslov<\/em>, og at det vil v\u00e6re naturlig \u00e5 vurdere rett til rettshjelp i forbindelse med oppf\u00f8lgingen av utredningen.<\/p>\n

    Ombudet kan ikke se at sp\u00f8rsm\u00e5let om rettshjelp ble diskutert av Oppl\u00e6ringslovutvalget i NOU 2019: 23. Vi er videre enige med Rettshjelpsutvalget i at saker etter oppl\u00e6ringsloven kan ha stor betydning for de saken gjelder. Det kan for eksempel v\u00e6re sp\u00f8rsm\u00e5l om en elev har krav p\u00e5 spesialundervisning eller saker om mobbing og trakassering. Vi mener derfor det er viktig at skj\u00f8nnsbestemmelsen i rettshjelpsloven ikke b\u00f8r praktiseres for restriktivt i saker etter oppl\u00e6ringsloven.<\/p>\n

    10. Til utredningens kapittel 25: Rettshjelp i saker utenfor de prioriterte omr\u00e5dene<\/h2>\n

    Utvalget poengterer at Norge er blitt kritisert av FNs menneskerettighetskomit\u00e9 for at det saklige dekningsomr\u00e5det for rettshjelpsordningen er for snevert. For \u00e5 b\u00f8te p\u00e5 dette problemet foresl\u00e5r utvalget noen momenter det b\u00f8r legges vekt p\u00e5 ved anvendelsen av lovens skj\u00f8nnsbestemmelse, jf. lovforslaget \u00a7 9. Momentene som foresl\u00e5s er blant annet s\u00f8kerens mulighet til \u00e5 vinne frem, styrkeforholdet mellom partene og hvorvidt saken er av prinsipiell interesse.<\/p>\n

    Videre foresl\u00e5r utvalget at det skal legges vekt p\u00e5 \u00abavgj\u00f8relser eller uttalelser fra domstolene, andre konfliktl\u00f8sningsorganer, nemnder, ombud og interesseorganisasjoner\u00bb ved vurderingen av om rettshjelp b\u00f8r innvilges etter lovens skj\u00f8nnsbestemmelse, jf. utkastet til \u00a7 9 annet ledd.<\/p>\n

    Ombudet st\u00f8tter forslaget. Interesseorganisasjoner kan ha stor innsikt og erfaring, og mener derfor det vil kunne v\u00e6re viktig \u00e5 lytte til deres r\u00e5d om hvorvidt rettshjelp skal innvilges. Det er viktig at skj\u00f8nnsbestemmelsen legger til rette for at det ikke blir for snevre rammer for hvilke saker som kan anbefales for rettshjelp. Samtidig m\u00e5 ikke skj\u00f8nnsbestemmelsen uthules ved at for mange saker anbefales for fri rettshjelp.<\/p>\n

    Slik forslaget er formulert av utvalget, er det imidlertid noe uklart hva som skal til for at en slik anbefaling kan tillegges vekt i vurderingen av om en s\u00f8knad om rettshjelp skal innvilges utenfor de prioriterte saksomr\u00e5dene. For at \u00a7 9 annet ledd skal f\u00e5 sin tilsiktede virkning, mener vi det er viktig at ombudene kan st\u00e5 relativt frie i vurderingen av hva som er relevant \u00e5 vektlegge i en anbefaling om fri rettshjelp. Det er ikke alle ombud som realitetsbehandler saker eller har mulighet til \u00e5 g\u00e5 inn i enkeltsaker. Vi mener derfor at det ikke b\u00f8r v\u00e6re et krav at ombudene har konkludert i saken f\u00f8r en slik anbefaling kan gis.<\/p>\n

    11. Til utredningens kapittel 26: Saker med tilknytning til utlandet<\/h2>\n

    Til utredningens punkt 26.2 \u2013 Utvalgets forslag<\/em><\/p>\n

    Utvalget foresl\u00e5r \u00e5 videref\u00f8re retten til rettshjelp i saker for Den europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD), og at rettshjelpen som gis i disse sakene skal v\u00e6re gratis og innvilges uten behovspr\u00f8ving.<\/p>\n

    Ombudet st\u00f8tter forslaget, men har noen kommentarer knyttet til rettshjelp for internasjonale klageorganer knyttet til andre konvensjoner enn Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK).<\/p>\n

    Utvalget skriver at internasjonale konvensjoner som er inkorporert i norsk rett, gjelder som norsk rett, slik at tilknytningskravet i rettshjelploven vil v\u00e6re oppfylt for saker som bringes videre til en internasjonal domstol \u00abeller internasjonalt klageorgan som h\u00e5ndhever en slik konvensjon\u00bb. Likevel foresl\u00e5r utvalget kun at det skal gis rettshjelp i saker for EMD.<\/p>\n

    Ombudet mener de samme argumentene som taler for gratis rettshjelp til \u00e5 f\u00f8re en sak for EMD ogs\u00e5 gj\u00f8r seg gjeldende n\u00e5r en person klager Norge inn for brudd p\u00e5 andre internasjonale menneskerettskonvensjoner Norge er bundet av. Derfor mener ombudet regelen b\u00f8r utvides slik at det ogs\u00e5 kan innvilges rettshjelp til \u00e5 klage inn en sak for FNs CERD-komit\u00e9 eller CEDAW-komit\u00e9.<\/p>\n

    12. Til utredningens kapittel 28: Andre tvangsinngrep<\/h2>\n

    Til utredningens punkt 28.4 \u2013 Er de riktige typene tvangssaker prioritert for rettshjelp? <\/em><\/p>\n

    Ombudet har enkelte merknader til de endringene Rettshjelpsutvalget foresl\u00e5r n\u00e5r det gjelder rettshjelp ved tvangsinngrep i helse- og omsorgssektoren. Ombudets merknader bygger p\u00e5 det faktum at hele tvangslovgivningen er under revisjon, jf. NOU 2019: 14 Tvangsbegrensningsloven \u2013 Forslag til felles regler om tvang og inngrep uten samtykke i helse- og omsorgssektoren<\/em>. Vi er enige med Rettshjelpsutvalget i at dette tilsier at det ikke er hensiktsmessig \u00e5 foresl\u00e5 vesentlige endringer i rettshjelpsordningen i tvangssaker i helse- og omsorgssaker n\u00e5. Vi har likevel enkelte innspill til rettshjelp til personer som er spesielt utsatt for tvangsinngrep.<\/p>\n

    Ombudet savner en omtale av rettshjelp til utviklingshemmede som utsettes for tvang. I forbindelse med et tilsyn i 2019 avdekket ombudet en rekke mangler i den administrative pr\u00f8vingen av tvangsvedtak mot utviklingshemmede.[16]<\/span> V\u00e5re funn viser at denne gruppens rettssikkerhet ikke blir tilstrekkelig ivaretatt, noe som antyder et stort og presserende rettshjelpsbehov for disse personene. Dette har ogs\u00e5 v\u00e6rt p\u00e5pekt av CRPD-kommiteen, som har anbefalt Norge \u00e5 sikre at personer med nedsatt funksjonsevne sikres effektiv tilgang til rettshjelp, herunder fri rettshjelp.[17]<\/span> Etter ombudets syn burde denne gruppens rettshjelpsbehov v\u00e6rt adressert i Rettshjelpsutvalgets utredning.<\/p>\n

    Klage til Fylkesmannen om behandling uten eget samtykke <\/u><\/p>\n

    Utvalget mener at ordningen med gratis juridisk r\u00e5dgivning ved klage til Fylkesmannen om unders\u00f8kelse og behandling uten eget samtykke etter psykisk helsevernloven \u00a7 4-4, b\u00f8r videref\u00f8res. Etter en lovendring i 2017 gis det inntil fem timer rettshjelp i disse sakene i dag.<\/p>\n

    Ombudet er enig i at det er et s\u00e6rskilt behov som begrunner gratis r\u00e5dgiving i disse sakene. Vi er imidlertid skeptiske til om fem timer er tilstrekkelig i denne type klagesaker. Vi viser til at advokatene i tillegg til \u00e5 sette seg inn i de konkrete og individuelle omstendighetene i saken, ogs\u00e5 i noen grad b\u00f8r sette seg inn i kunnskap om virkninger og bivirkninger av den aktuelle behandlingen. Som det fremg\u00e5r av blant annet NOU 2019: 14 kapittel 10.1.1.1, gjelder nesten all tvangsbehandling behandling med antipsykotiske midler. Dette har sammenheng med at disse ogs\u00e5 finnes i injeksjonsform og dermed kan gis pasienter som nekter \u00e5 ta tabletter. Kunnskapsgrunnlaget om bivirkninger og komplikasjoner av denne behandlingen er vanskelig tilgjengelig, og kan v\u00e6re tidkrevende for en advokat \u00e5 sette seg inn i.<\/p>\n

    Dersom Tvangslovutvalgets forslag f\u00e5r gjennomslag, vil tilgangen til sakkyndig vurdering styrkes i disse sakene. Imidlertid er det usikkert hvordan og n\u00e5r denne reformen eventuelt vil bli gjennomf\u00f8rt. Ombudet mener derfor det er n\u00f8dvendig \u00e5 vurdere behovet for styrket tilgang til rettshjelp i disse sakene n\u00e5, i forbindelse med oppf\u00f8lging av Rettshjelpsutvalgets forslag.<\/p>\n

    V\u00e5r vurdering er at disse sakenes art og kompleksitet regelmessig vil kreve at advokaten bruker mer enn fem timer. I 2018 behandlet fylkesmannsembetene 1130 saker om klage over behandling. Statens kostnader ved en \u00f8kning av det faste timetallet som dekkes vil derfor v\u00e6re relativt begrenset. Et alternativ til \u00e5 \u00f8ke det faste timetallet, kan v\u00e6re \u00e5 \u00e5pne for at advokatene kan s\u00f8ke om flere rettshjelpstimer dersom sakens art og kompleksitet tilsier det.<\/p>\n

    Rekkevidden av saker og kostnader som omfattes av tvisteloven kapittel 36<\/u><\/p>\n

    Etter psykisk helsevernloven \u00a7 7-1 kan vedtak om tvungen etablering eller opprettholdelse av tvungent psykisk helsevern etter \u00a7\u00a7 3-2, 3-3 og 3-7 bringes inn for tingretten etter reglene i tvisteloven kapittel 36. Av tvisteloven \u00a7 36-8 f\u00f8lger det at i slike saker vil staten b\u00e6re alle kostnader ved saken. Vedtak om tvangsmidler slik som skjerming og vedtak om tvangsmedisinering etter psykisk helsevernloven kapittel 4, er ikke omfattet av de sakstypene som kan bringes inn for tingretten p\u00e5 statens regning. Videre gjelder dagens regler i tvisteloven kapittel 36 kun hvor personen fortsatt er underlagt tvang, jf. tvisteloven \u00a7 36-1 annet ledd.<\/p>\n

    I lys av hvor inngripende vedtak om tvangsinnleggelse, tvangsmedisinering og tvangsmidler er overfor en utsatt og s\u00e5rbar gruppe, mener ombudet dagens avgrensning i psykisk helsevernloven \u00a7 7-1, jf. tvisteloven \u00a7 36-1, ikke svarer til behovet for \u00e5 f\u00e5 kostnader til rettslig pr\u00f8ving dekket i disse sakene.<\/p>\n

    Vi anbefaler derfor at departementet vurderer \u00e5 utvide hvilke sakstyper etter psykisk helsevernloven som staten skal dekke kostnader for etter tvisteloven kapittel 36.<\/p>\n

    Til utredningens punkt 28.5 \u2013 Stykkpris i saker for kontrollkommisjonen<\/em><\/p>\n

    Utvalget anbefaler at det innf\u00f8res en stykkpris satt til ti ganger rettshjelpssatsen i saker for kontrollkommisjonen.<\/p>\n

    Ombudet merker seg at det i dag er stor variasjon i sal\u00e6rfastsettelsen i ulike kontrollkommisjoner. Advokatenes gjennomsnittlige tidsbruk varierer fra 3 timer og 20 minutter i fylket med lavest gjennomsnittlig tidsbruk til 17 timer og 20 minutter i fylket med h\u00f8yest gjennomsnittlig tidsbruk.[18]<\/span> Utvalget opplyser at det nasjonale snittet p\u00e5 utbetalt sal\u00e6r i disse sakene i underkant av 8 timer i 2018. Sett i lys av dette er det positivt at utvalget foresl\u00e5r \u00e5 sette stykkprisen til ti ganger rettshjelpssatsen i disse sakene.<\/p>\n

    Ombudet er imidlertid i tvil om stykkpris er egnet i disse sakene. Vi er enige med utvalget i at vedtak om tvungent psykisk helsevern er sv\u00e6rt inngripende, og at personene som utsettes for inngrepene utgj\u00f8r en spesielt s\u00e5rbar gruppe, og at en rettssikker behandling av sakene forutsetter at advokatene har tilstrekkelig tid til \u00e5 jobbe med sakene.<\/p>\n

    Vi fremhever at behovet for tidsbruk ved en helt ny pasient sammenlignet med en som har v\u00e6rt innlagt mange ganger tidligere typisk vil v\u00e6re forskjellig. I tillegg kan dokumentmengden advokaten m\u00e5 sette seg inn i for \u00e5 gj\u00f8re en forsvarlig jobb variere veldig. Det kan ogs\u00e5 variere hvor lett tilgang det er til innsyn i sakens underliggende dokumenter. Ogs\u00e5 andre omstendigheter som for eksempel behov for tolk kan medf\u00f8re at tidsbruken blir mer omfattende.<\/p>\n

    I utredningens punkt 28.7 skriver utvalget at forslagene til generelle regler om saksbehandling i NOUens del III skal gis anvendelse s\u00e5 langt de passer p\u00e5 saksomr\u00e5dene som tas ut av loven. Det er uklart om utvalget med dette ogs\u00e5 henviser til utkastet til rettshjelpsloven \u00a7 11 annet ledd, og at forslaget med dette inneb\u00e6rer at det vil v\u00e6re mulig \u00e5 f\u00e5 innvilget flere en ti rettshjelpstimer i saker for kontrollkommisjonen.<\/p>\n

    Slik vi forst\u00e5r utkastet til rettshjelpsloven \u00a7 11 annet ledd skal advokaten kunne f\u00e5 kompensasjon for ekstra tidsbruk ved \u00e5 s\u00f8ke om dekning for flere rettshjelpstimer dersom tidsbruken overstiger 15 timer og dette er en f\u00f8lge av spesielle forhold som har gjort det rimelig og n\u00f8dvendig \u00e5 bruke et st\u00f8rre timeantall.<\/p>\n

    Ombudet mener at dersom det innf\u00f8res stykkprisordning ved klager til kontrollkommisjon som foresl\u00e5tt, b\u00f8r rettshjelpsloven \u00a7 11 annet ledd gis anvendelse ogs\u00e5 p\u00e5 saker for kontrollkommisjonen. Vi fremhever at det i forarbeidene b\u00f8r gis tydelige f\u00f8ringer om at terskelen for \u00e5 f\u00e5 kompensert flere timer ikke skal v\u00e6re h\u00f8y. Det b\u00f8r blant annet gis signal om at bruk av tolk typisk kan v\u00e6re et forhold som gj\u00f8r det n\u00f8dvendig og rimelig \u00e5 bruke flere timer.<\/p>\n

    Til utredningens punkt 28.6 \u2013 Rettshjelp til barn som blir utsatt for tvang p\u00e5 barnevernsinstitusjon eller omsorgssenter for mindre\u00e5rige <\/em>og punkt 28.8 \u2013 Rettshjelp til innsatte i fengsler<\/em><\/p>\n

    Utvalget foresl\u00e5r \u00e5 innf\u00f8re nye ordninger med gratis rettshjelp til personer i en s\u00e6rlig s\u00e5rbar situasjon, n\u00e6rmere bestemt barn som utsettes for tvangsbruk p\u00e5 barnevernsinstitusjoner og omsorgssenter for mindre\u00e5rige og innsatte i fengsel. Ombudet st\u00f8tter forslaget om \u00e5 styrke rettshjelpen til disse gruppene, men har noen kommentarer til forslaget om en egen advokatordning for innsatte.<\/p>\n

    Innsatte i fengsler er i en spesielt s\u00e5rbar situasjon, og har rettshjelpsbehov som ikke n\u00f8dvendigvis sammenfaller med den \u00f8vrige delen av befolkningen. Dette er noe ombudet erfarer gjennom henvendelsene vi f\u00e5r fra innsatte, og st\u00f8ttes av b\u00e5de levek\u00e5rsunders\u00f8kelser og Jussbuss\u2019 rettshjelpsunders\u00f8kelse gjennomf\u00f8rt i 2018.[19]<\/span> Det er videre god grunn til \u00e5 tro at innsatte s\u00e6rlig har utfordringer og rettshjelpsbehov knyttet til helsetjenester i fengselet.[20]<\/span> Innsattes s\u00e6rlige behov for rettshjelp taler med styrke for at det b\u00f8r etableres et eget rettshjelpstilbud tilpasset innsattes behov.<\/p>\n

    Slik forslaget er utformet er det imidlertid en del som er uklart, blant annet knyttet til hvordan ordningen b\u00f8r organiseres og koordineres opp mot tilsynsr\u00e5denes rolle. Et annet sp\u00f8rsm\u00e5l er hvordan bevilgningene b\u00f8r fordeles mellom advokater i de ulike regionene.<\/p>\n

    Det er antakelig et stort underforbruk av tolk i norske fengsler.[21]<\/span> I likhet med behovspr\u00f8vde saker etter rettshjelpsloven mener ombudet at det vil v\u00e6re viktig \u00e5 sikre tolk der kommunikasjonsutfordringer gj\u00f8r at tolk er n\u00f8dvendig for at advokaten skal gj\u00f8re en forsvarlig jobb.<\/p>\n

    Utvalget foresl\u00e5r at advokatene b\u00f8r prioritere \u00e5 gi rettshjelp i sp\u00f8rsm\u00e5l som gjelder mange innsatte, og ellers de sakene som har st\u00f8rst betydning for den enkelte. Ombudet mener det b\u00f8r gis noen eksempler p\u00e5 noen sakstyper som det vil v\u00e6re naturlig at advokatene tar. Utenom straffegjennomf\u00f8ringsloven er det mye som tyder p\u00e5 at det er et stort udekket rettshjelpsbehov som gjelder mange innsatte knyttet til helsetjenester i fengsel,[22]<\/span> og at det derfor kan v\u00e6re god grunn til at helserett b\u00f8r prioriteres. Retningslinjene for hvilke sakstyper advokatene b\u00f8r prioritere b\u00f8r likevel ikke legge for strenge begrensninger p\u00e5 advokatenes mulighet til \u00e5 gi rettshjelp i andre sakstyper.<\/p>\n

    13. Til utredningens kapittel 31: \u00d8konomiske og administrative konsekvenser<\/h2>\n

    Dersom det viser seg at de nye oppgavene med \u00e5 vurdere om rettshjelp b\u00f8r innvilges i likestillings- og diskrimineringssaker blir tid- og ressurskrevende, forutsetter ombudet at departementet vil s\u00f8rge for at ombudet gis tilstrekkelige ressurser til \u00e5 kunne gjennomf\u00f8re den nye rollen p\u00e5 en forsvarlig m\u00e5te.<\/p>\n

    14. \u00d8vrige merknader<\/h2>\n

    Nedleggelse av Rettshjelpskontoret i Indre Finnmark (samisk rettshjelp)<\/em><\/p>\n

    Ombudet har merket seg at samers behov for rettsstilling i sv\u00e6rt liten grad er ber\u00f8rt i NOUen. Etter at Rettshjelpskontoret i Indre Finnmark ble nedlagt, har det ikke kommet p\u00e5 plass noe tilsvarende rettshjelpstilbud tilpasset samers rettshjelpsbehov. Det finnes ogs\u00e5 lite forskning p\u00e5 dette omr\u00e5det. Forskningen som finnes antyder at samer har behov for rettshjelp fra personer som har forst\u00e5else for samisk forhold, kultur og spr\u00e5k.[23]<\/span><\/p>\n

    Ombudet mener det b\u00f8r utredes grundigere hvilke konsekvenser det har hatt for den samiske delen av befolkningen at Rettshjelpskontoret i Indre Finnmark ble nedlagt. Det b\u00f8r utredes hvorvidt den samiske delen av befolkningen b\u00f8r ha et eget rettshjelpstilbud uten begrensningene med hensyn til rettshjelpslovens saksomr\u00e5der og\/eller \u00f8konomiske vilk\u00e5r. Dersom det ikke etableres et eget tilbud, mener ombudet uansett at det er viktig med god spr\u00e5klig tilrettelegging av den offentlige rettshjelpsordningen, slik at samer f\u00e5r et likeverdig rettshjelpstilbud som den \u00f8vrige befolkningen.<\/p>\n

    15. Avslutning<\/h2>\n

    Ombudet ser frem til \u00e5 f\u00f8lge departementets arbeid med \u00e5 f\u00f8lge opp anbefalingene etter at h\u00f8ringsprosessen er avsluttet. Ombudet st\u00e5r gjerne til disposisjon i arbeidet med oppf\u00f8lgingen av h\u00f8ringsforslaget.<\/p>\n

    Vennlig hilsen<\/p>\n

    Hanne Bjurstr\u00f8m<\/p>\n

    likestillings- og diskrimineringsombud<\/p>\n

    Elida S.Andersen<\/p>\n

    f\u00f8rstekonsulent<\/p>\n

    Dokumentet er elektronisk godkjent, og gyldig uten signatur.<\/p>\n

    [1]<\/span> jf. NOU 2020: 5 Likhet for loven punkt 15.3.<\/p>\n

    [2]<\/span> Rettshjelploven \u00a7 22 (4) og Statens sivilrettsforvaltnings Rundskriv om fri rettshjelp (SRF-1\/2017 punkt 8.2).<\/p>\n

    [3]<\/span> Se ombudets h\u00f8ringsinnspill til forslag til ny tolkelov: https:\/\/www.ldo.no\/arkiv\/hoyringsarkiv\/hoyringar\/horingsuttalelse-til-forslag-om-tolkelov\/<\/span><\/p>\n

    [4]<\/span> Kgl.res. 19. februar 2016 (FOR-2016-02-19-184)<\/p>\n

    [5]<\/span> Se ombudets h\u00f8ringsinspill til NOU 2019: 20. https:\/\/www.regjeringen.no\/no\/dokumenter\/horing-av-nou-2019-20-en-styrket-familietjeneste\/id2683220\/?uid=3495a8dd-58cd-422c-b01b-491ccbeb7635<\/span><\/p>\n

    [6]<\/span> https:\/\/www.nav.no\/no\/nav-og-samfunn\/statistikk\/familie-statistikk\/barnebidrag<\/span><\/p>\n

    [7]<\/span> Se ombudets CEDAW-rapport 2017, s. 4-7. https:\/\/www.ldo.no\/globalassets\/_ldo_2019\/03_ombudet-og-samfunnet\/konvensjoner\/fns-kvinnekonvensjon\/cedaw2017.pdf<\/span><\/p>\n

    [8]<\/span> Europar\u00e5dets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i n\u00e6re relasjoner, CETS 210.<\/p>\n

    [9]<\/span> https:\/\/www.refworld.org\/docid\/52d920c54.html<\/span><\/p>\n

    [10]<\/span> https:\/\/www.regjeringen.no\/no\/dokumenter\/horing—ny-lov-om-erstatning-fra-staten-til-voldsutsatte\/id2740125\/?expand=horingsnotater<\/span><\/p>\n

    [11]<\/span> \u00c5rsrapport 2019, s. 4. Kompetanseteamet mot tvangsekteskap, kj\u00f8nnslemlestelse og negativ sosial kontroll.<\/p>\n

    [12]<\/span> Jf. ordlyden i rettshjelploven \u00a7 11 tredje ledd og \u00a7 16 tredje ledd sammenholdt med retningslinjene i Statens sivilrettsforvaltnings Rundskriv om fri rettshjelp (SRF-1\/2017) punkt 6.5.1 og punkt 7.5.1.<\/p>\n

    [13]<\/span> CERD, CEDAW og CRPD<\/p>\n

    [14]<\/span> Diskrimineringsombudsloven \u00a7 1 fjerde ledd og merknadene til \u00a7 1 i Prop.80 L (2016\u20132017) kapittel 12.<\/p>\n

    [15]<\/span> Diskrimineringsombudsloven \u00a7 12 og kapittel 10.6.5 og merknadene til \u00a7 12 i Prop.80 L (2016\u20132017), Diskrimineringsnemndas klagesak 20\/57<\/span>.<\/p>\n

    [16]<\/span> Ombudets rapport Tvang og makt mot personer med utviklingshemming etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9, <\/em>2019.<\/p>\n

    [17]<\/span> CRPD-komiteens konkluderende merknader til Norges f\u00f8rste rapport, CRPD\/C\/NOR\/CO\/1, avsnitt 26 b.<\/p>\n

    [18]<\/span> Se statistisk vedlegg punkt 2.2.13.<\/p>\n

    [19]<\/span> Tonje Lilaas Larsen og Louise Sandaker Hannon, Rettshjelp til fanger<\/em>, 2019.<\/p>\n

    [20]<\/span> LDOs soningsrapport fra 2017 Innsatt og utsatt. <\/em>https:\/\/www.ldo.no\/globalassets\/_ldo_2019\/03_ombudet-og-samfunnet\/rapporter\/soningsforhold\/soningsrapport-web.pdf<\/span><\/p>\n

    [21]<\/span> Rapporten \u00ab\u00d8konomiske konsekvenser ved innf\u00f8ring av tolkeloven\u00bb https:\/\/www.regjeringen.no\/contentassets\/dbdc3ab12be743b18a0b1fc0d6fca48a\/okonomiske-konsekvenser-ved-innforing-av-tolkeloven.pdf<\/span><\/p>\n

    [22]<\/span> \u00c5rsmelding 2016 for Tilsynsr\u00e5det region \u00f8st s. 2.<\/p>\n

    [23]<\/span> Samisk rettshjelp: En analyse av rettshjelpskontoret i Indre Finnmark<\/em>, Oslo 1997.<\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/article>\n<\/div>\n

    \n
    \n
    \n
    \n
    Til h\u00f8yringsarkiv<\/a><\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    H\u00f8ringssvar – Rettshjelpsutvalgets utredning NOU 2020: 5 Likestillings- og diskrimineringsombudet (ombudet) viser til h\u00f8ringsbrev av 9. juni 2020, der Justis- og beredskapsdepartementet har sendt NOU 2020: 5 Likhet for loven \u2013 Lov om st\u00f8tte til rettshjelp (rettshjelpsloven) p\u00e5 h\u00f8ring, med h\u00f8ringsfrist 23. november 2020. Ombudet har f\u00e5tt utvidet h\u00f8ringsfrist til 26. november 2020. 1. Innledning […]<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[29],"class_list":["post-16268","ldo-hearing","type-ldo-hearing","status-publish","hentry","ldo-archive-year-29"],"yoast_head":"\nH\u00f8ringssvar - Rettshjelpsutvalgets utredning NOU 2020: 5 - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horingssvar-rettshjelpsutvalgets-utredning-nou-2020-5\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"H\u00f8ringssvar - Rettshjelpsutvalgets utredning NOU 2020: 5 - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"H\u00f8ringssvar – Rettshjelpsutvalgets utredning NOU 2020: 5 Likestillings- og diskrimineringsombudet (ombudet) viser til h\u00f8ringsbrev av 9. juni 2020, der Justis- og beredskapsdepartementet har sendt NOU 2020: 5 Likhet for loven \u2013 Lov om st\u00f8tte til rettshjelp (rettshjelpsloven) p\u00e5 h\u00f8ring, med h\u00f8ringsfrist 23. november 2020. Ombudet har f\u00e5tt utvidet h\u00f8ringsfrist til 26. november 2020. 1. Innledning […]\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horingssvar-rettshjelpsutvalgets-utredning-nou-2020-5\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"41 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horingssvar-rettshjelpsutvalgets-utredning-nou-2020-5\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horingssvar-rettshjelpsutvalgets-utredning-nou-2020-5\/\",\"name\":\"H\u00f8ringssvar - Rettshjelpsutvalgets utredning NOU 2020: 5 - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2017-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2017-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horingssvar-rettshjelpsutvalgets-utredning-nou-2020-5\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horingssvar-rettshjelpsutvalgets-utredning-nou-2020-5\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horingssvar-rettshjelpsutvalgets-utredning-nou-2020-5\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"H\u00f8ringer\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-hearing\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"H\u00f8ringssvar – Rettshjelpsutvalgets utredning NOU 2020: 5\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"H\u00f8ringssvar - Rettshjelpsutvalgets utredning NOU 2020: 5 - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horingssvar-rettshjelpsutvalgets-utredning-nou-2020-5\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"H\u00f8ringssvar - Rettshjelpsutvalgets utredning NOU 2020: 5 - Arkiv","og_description":"H\u00f8ringssvar – Rettshjelpsutvalgets utredning NOU 2020: 5 Likestillings- og diskrimineringsombudet (ombudet) viser til h\u00f8ringsbrev av 9. juni 2020, der Justis- og beredskapsdepartementet har sendt NOU 2020: 5 Likhet for loven \u2013 Lov om st\u00f8tte til rettshjelp (rettshjelpsloven) p\u00e5 h\u00f8ring, med h\u00f8ringsfrist 23. november 2020. Ombudet har f\u00e5tt utvidet h\u00f8ringsfrist til 26. november 2020. 1. Innledning […]","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horingssvar-rettshjelpsutvalgets-utredning-nou-2020-5\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"41 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horingssvar-rettshjelpsutvalgets-utredning-nou-2020-5\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horingssvar-rettshjelpsutvalgets-utredning-nou-2020-5\/","name":"H\u00f8ringssvar - Rettshjelpsutvalgets utredning NOU 2020: 5 - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2017-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2017-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horingssvar-rettshjelpsutvalgets-utredning-nou-2020-5\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horingssvar-rettshjelpsutvalgets-utredning-nou-2020-5\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horingssvar-rettshjelpsutvalgets-utredning-nou-2020-5\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"H\u00f8ringer","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-hearing"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"H\u00f8ringssvar – Rettshjelpsutvalgets utredning NOU 2020: 5"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing\/16268"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-hearing"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing\/16268\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=16268"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=16268"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}