{"id":16278,"date":"2017-01-01T00:00:00","date_gmt":"2017-01-01T00:00:00","guid":{"rendered":"https:\/\/ldo.local\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horingssvar-nou-2019-19-jenterom-gutterom-og-mulighetsrom\/"},"modified":"2017-01-01T00:00:00","modified_gmt":"2017-01-01T00:00:00","slug":"2017-2020-horingssvar-nou-2019-19-jenterom-gutterom-og-mulighetsrom","status":"publish","type":"ldo-hearing","link":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horingssvar-nou-2019-19-jenterom-gutterom-og-mulighetsrom\/","title":{"rendered":"H\u00f8ringssvar – NOU 2019: 19 Jenterom – gutterom og mulighetsrom"},"content":{"rendered":"
\n
\n
\n
\n
\n
\n
\n
\n
\n

H\u00f8ringssvar – NOU 2019: 19 Jenterom – gutterom og mulighetsrom<\/h2>\n

Innledning<\/h4>\n

Likestillings- og diskrimineringsombudet (ombudet) viser til Kulturdepartementets brev av 29. november 2019 om NOU 2019: 19 Jenterom, gutterom og mulighetsrom. Likestillingsutfordringer for barn og unge<\/em>, med h\u00f8ringsfrist 2. mars 2020.<\/p>\n

Ombudets mandat er \u00e5 arbeide for likestilling og mot diskriminering p\u00e5 grunnlag av blant annet kj\u00f8nn, etnisitet, religion, alder, seksuell orientering og nedsatt funksjonsevne, og gi veiledning om diskrimineringslovgivningen.<\/p>\n

Ombudet har dessuten et s\u00e6rlig ansvar for oppf\u00f8lging og veiledning om aktivitets- og redegj\u00f8relsesplikten, som blant annet forplikter offentlige myndigheter til \u00e5 aktivt motvirke stereotypier i all sin virksomhet.<\/p>\n

Ombudet har ogs\u00e5 tilsynsansvar med at norsk rett og forvaltningspraksis er i samsvar med de forpliktelsene Norge har etter FNs rasediskrimineringskonvensjon (CERD), FNs kvinnediskrimineringskonvensjon (CEDAW) og FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD).<\/p>\n

Ombudets overordnede syn<\/h4>\n

Ombudet vil ber\u00f8mme utvalget for en solid kunnskapsgjennomgang som viser omfanget og kompleksiteten i likestillingsutfordringene barn og unge m\u00f8ter p\u00e5 ulike arenaer. Perspektivene p\u00e5 kj\u00f8nn og dr\u00f8ftingene av likestilling og kj\u00f8nnsforskjeller som utvalget har lagt til grunn, er nyanserte og godt faglig fundert.<\/p>\n

Utvalgets situasjonsbeskrivelse vitner om at myndighetenes innsats til n\u00e5 ikke er tilstrekkelig for \u00e5 motvirke kj\u00f8nnstereotypier blant barn og unge. En viktig konsekvens av dette er at gutter og jenter fremdeles gj\u00f8r sv\u00e6rt tradisjonelle utdannings- og yrkesvalg, noe som bidrar til mindre fleksibilitet og d\u00e5rligere ressursutnyttelse i arbeidslivet.<\/p>\n

Ombudet har i v\u00e5r rapportering til FNs kvinnekomit\u00e9 pekt p\u00e5 at myndighetene gj\u00f8r for lite for \u00e5 motvirke stereotype kj\u00f8nnsroller og normer – s\u00e6rlig blant barn og unge, og at det mangler effektive tiltak for \u00e5 motvirke eller balansere disse stereotypiene. Dersom utvalgets forslag om kompetansel\u00f8ftet f\u00f8lges opp av myndighetene, vil dette bidra til at staten i st\u00f8rre grad oppfyller Kvinnekonvensjonens artikkel 5, om \u00e5 motvirke og avskaffe kj\u00f8nnsstereotypier.<\/p>\n

Ombudet etterlyser en langsiktig og helhetlig satsning, hvor oppl\u00e6ringssektoren og arbeidslivet ses i sammenheng. Utdannings- og arbeidslivsmyndighetene m\u00e5 lede an, og arbeidet m\u00e5 forankres i partssamarbeidet i arbeidslivet.<\/p>\n

Vi st\u00f8tter derfor utvalgets to hovedforslag om et likestillingssekretariat for barnehage- og skolesektoren, og et kompetansel\u00f8ft for likestilling og normkritikk i barnehage og skole.<\/p>\n

Om utvalgets mandat<\/h4>\n

I utvalgets mandat er det beskrevet at utvalget skal ha et s\u00e5kalt kj\u00f8nn +-perspektiv, hvor kj\u00f8nn ses i sammenheng med \u00f8vrige diskrimineringsgrunnlag, samt geografisk og sosio\u00f8konomisk bakgrunn. Ombudet har tidligere pekt p\u00e5 hvor viktig det er \u00e5 se ulike diskrimineringsgrunnlag i sammenheng, og mandatet utvalget har f\u00e5tt vitner om at myndighetene \u00f8nsker \u00e5 prioritere arbeidet med kj\u00f8nnsstereotypier og kj\u00f8nnsidealer blant barn og unge \u2013 i tr\u00e5d med ombudets og CEDAWs anbefalinger. Samtidig er ombudet opptatt av at det f\u00f8lger tydelige f\u00f8ringer med tiltakene og at offentlige myndigheter, og s\u00e6rlig kommunene og fylkesmannen, f\u00e5r \u00f8kt kunnskap og gode verkt\u00f8y for \u00e5 jobbe med likestillingsintegrering (jamf\u00f8r den styrkede aktivitets- og redegj\u00f8relsesplikten for offentlige myndigheter).<\/p>\n

Utvalget er bedt om \u00e5 se spesifikt p\u00e5 likestillingsutfordringer for barn og unge med etnisk minoritetsbakgrunn, som kan m\u00f8te utfordringer i skj\u00e6ringspunktet mellom kj\u00f8nn, etnisitet og sosio\u00f8konomisk status. Utvalget har gode dr\u00f8ftinger knyttet til variasjonen i likestillingsutfordringer som barn og unge med etnisk minoritetsbakgrunn m\u00f8ter, og at dette ikke er noen enhetlig gruppe. Det er ogs\u00e5 bra at utvalget peker p\u00e5 at negativ sosial kontroll kan ha ulike uttrykk og konsekvenser for jenter og gutter, og at problemet ogs\u00e5 finnes i strenge, kristenkonservative milj\u00f8er. Tiltak rettet mot negativ sosial kontroll er allerede nedfelt i regjeringens handlingsplaner og integreringsstrategi. Men ombudet mener at det interseksjonelle perspektivet som utvalget har lagt til grunn i liten grad gjenspeiles i forslagene til tiltak, med unntak av forslaget om en strategi for \u00e5 \u00f8ke minoritetsjenters deltakelse i idrett.<\/p>\n

Om utvalgets perspektiver p\u00e5 kj\u00f8nn og likestilling<\/h4>\n

I kapittel 2 og 3 redegj\u00f8r utvalget for hvilke forst\u00e5elser av kj\u00f8nn og likestilling de legger til grunn, hvordan kj\u00f8nn forst\u00e5s og hvordan betydningen av kj\u00f8nn varierer med barn og unges bakgrunn og utgangspunkt. Utvalget vektlegger ogs\u00e5 at likestilling i bunn er et sp\u00f8rsm\u00e5l om rettferdighet, ment som at alle skal ha like muligheter uavhengig av kj\u00f8nn og andre forskjellsmark\u00f8rer.<\/p>\n

Ombudet st\u00f8tter utvalgets perspektiver p\u00e5 kj\u00f8nnsforskjeller, for eksempel at m\u00e5let ikke er \u00e5 fjerne kj\u00f8nnsforskjeller, men \u00e5 jobbe for at kj\u00f8nnsforskjeller ikke legges til grunn for praksiser som f\u00f8rer til negative konsekvenser for den enkelte. Stereotype forestillinger og generaliseringer p\u00e5 grunnlag av kj\u00f8nn m\u00e5 motarbeides, slik at de ikke begrenser valgmulighetene og livsutfoldelsen til barn og unge. Ombudet mener ogs\u00e5 det er viktig \u00e5 peke p\u00e5 at det finnes mange m\u00e5ter \u00e5 v\u00e6re gutt\/mann og jente\/kvinne p\u00e5, i tillegg til at det ogs\u00e5 finnes flere kj\u00f8nnsidentiteter utover den bin\u00e6re forst\u00e5elsen av kj\u00f8nn. Utvalget p\u00e5peker med rette at kj\u00f8nn b\u00e5de er noe vi er<\/em> og noe vi gj\u00f8r. Dette er viktige presiseringer.<\/p>\n

Ombudets kommentarer til utvalgte forslag<\/h4>\n

Ombudet slutter seg til utvalgets overordnede m\u00e5l for tiltakene de foresl\u00e5r: Det ene er \u00e5 bidra til \u00e5 bryte kj\u00f8nnsstereotypier som hindrer barn og unge i \u00e5 utfolde seg, og som begrenser muligheter p\u00e5 grunn av kj\u00f8nn. Det andre m\u00e5let er \u00e5 bidra til bedre kj\u00f8nnsbalanse, fortrinnsvis innen utdanning og arbeidsliv. I det f\u00f8lgende kommenterer vi utvalgte forslag n\u00e6rmere. De \u00f8vrige forslagene har v\u00e5r st\u00f8tte, men vil ikke kommenteres n\u00e6rmere.<\/p>\n

Ombudet st\u00f8tter forslaget om et likestillingssekretariat for oppl\u00e6ringssektoren<\/h4>\n

Utvalget foresl\u00e5r at Kunnskapsdepartementet oppretter et likestillingssekretariat i Utdanningsdirektoratet som skal s\u00f8rge for at arbeidet med likestilling innenfor oppl\u00e6ringssektoren blir systematisk, m\u00e5lrettet, planmessig og dermed f\u00f8rer til endring.<\/em><\/p>\n

Ombudet st\u00f8tter utvalgets forslag om \u00e5 opprette et likestillingssekretariat i Utdanningsdirektoratet. I dag finnes det kun noen f\u00e5 og sm\u00e5 tiltak uten en plan eller overordnet koordinering. Ombudet er derfor sv\u00e6rt positiv til forslaget om et likestillingssekretariat med en koordinerings- og p\u00e5driverrolle.<\/p>\n

Kj\u00f8nnsdelte utdanningsvalg bidrar til \u00e5 opprettholde et kj\u00f8nnsdelt arbeidsmarked, med forskjeller i l\u00f8nn, arbeidstid og arbeidsbelastning. Samtidig forsterker det kj\u00f8nnsdelte arbeidsmarkedet gutter og jenters utdanningsvalg og reproduserer kj\u00f8nnsstereotypier. Det er urealistisk \u00e5 tro at disse, delvis selvforsterkende prosessene skal opph\u00f8re uten at oppl\u00e6ringssektoren f\u00e5r \u00f8kt bevissthet, kompetanse og ressurser. For \u00e5 lykkes er det en viktig forutsetning at dette arbeidet ikke overlates til noen f\u00e5, spredte \u00abildsjeler\u00bb, men koordineres og drives frem av et fagmilj\u00f8 som kan veilede p\u00e5 bakgrunn av tydelige krav.<\/p>\n

Fordi utdanningsvalg ikke kan l\u00f8srives fra realitetene i arbeidslivet, er det en videre forutsetning at dette arbeidet koordineres med arbeidet til arbeidslivsmyndighetene.<\/p>\n

Ombudet deler utvalgets kritiske analyse av myndighetenes manglende aktivitet og innsats p\u00e5 feltet likestilling i barnehage og skole. Som utvalgets kunnskapsgjennomgang p\u00e5peker, utvikler barn og unge sin identitet blant annet p\u00e5 bakgrunn av hvilke kj\u00f8nnede forventninger de m\u00f8tes med. For eksempel mangler det for eksempel nye og oppdaterte handlingsplaner for likestilt pedagogisk praksis og rekrutteringskampanjer for \u00e5 rekruttere og beholde menn i barnehagen. \u00d8remerkede midler til spesielle likestillingstiltak i barnehage hos fylkesmannen er sl\u00e5tt sammen med potten for andre typer utviklingsprosjekter. Prosjekter om likestilling er derfor blitt mer sporadiske (s.104).<\/p>\n

At det foreligger formelle plikter til \u00e5 ha likestilling p\u00e5 dagsorden i barnehagene i f.eks. rammeplan er ikke tilstrekkelig. Forskning viser at likestilling og likestilt pedagogisk praksis st\u00e5r svakt i norsk barnehage i dag. Det samme bildet gjenfinnes ogs\u00e5 i skolen, og gjenspeiles i unges kj\u00f8nnstradisjonelle valg i videreg\u00e5ende utdanning.<\/p>\n

Ombudet st\u00f8tter et kompetansel\u00f8ft om likestilling og normkritikk i barnehage og skole<\/h4>\n

Utvalget anbefaler at utdanningssektoren gjennomf\u00f8rer et omfattende og landsdekkende kompetansel\u00f8ft i skoler og barnehager om likestilling og normkritisk pedagogikk. Egne deler av kompetansel\u00f8ftet m\u00e5 omfatte kj\u00f8nnsdelte utdanningsvalg (rettet mot ansatte i ungdomsskolen) og kunnskap om kj\u00f8nn, kropp og seksualitet.<\/em><\/p>\n

Ombudet st\u00f8tter forslaget<\/strong>, og foresl\u00e5r at ogs\u00e5 skolefritidsordningen (SFO) inkluderes i kompetansel\u00f8ftet. M\u00e5let om likestilling er allerede nedfelt i styringsdokumentene til b\u00e5de skoler og barnehager. Samtidig viser forskning at det praktiske likestillingsarbeidet glipper i hverdagen, og generelt prioriteres lavt.<\/p>\n

Utvalget foresl\u00e5r en modell der styrere og pedagogiske ledere i barnehage, og ledere og kontaktl\u00e6rere i grunnskolen blir p\u00e5lagt \u00e5 gjennomf\u00f8re et kompetansel\u00f8ft p\u00e5 feltet. For \u00e5 f\u00e5 til det, er det viktig at kompetansel\u00f8ftet gjennomf\u00f8res p\u00e5 en m\u00e5te som gj\u00f8r at skoler og barnehager selv f\u00f8ler et eierskap til temaene og metodene. I likhet med utvalget, mener ombudet at det er avgj\u00f8rende med kunnskap om hvorfor<\/em> de som jobber med barn og unge trenger kunnskap og bevissthet om kj\u00f8nn, likestilling og kj\u00f8nnstereotypier. Ett viktig tiltak vil derfor v\u00e6re \u00e5 sikre at ansatte i oppl\u00e6ringssektoren kurses jevnlig, slik utvalget foresl\u00e5r. En modell for en slik kunnskapsutvikling kan v\u00e6re krav om regelmessig kompetanseheving, slik som Advokatforeningen stiller til sine medlemmer, for \u00e5 sikre kvalitet i yrkesut\u00f8velsen.<\/p>\n

Ombudet deler utvalgets vurderinger av hvor formative barne\u00e5rene er for innl\u00e6ring av kj\u00f8nnsroller og barns identitetsutvikling. Derfor er det problematisk n\u00e5r forskning viser at barnehageansatte i mange sammenhenger m\u00f8ter gutter og jenter forskjellig og ofte med tradisjonelle kj\u00f8nnsrolleforventninger i barnehagehverdagen. Sentralt i normkritisk pedagogikk er bevisstgj\u00f8ring av personalet p\u00e5 hvordan de m\u00f8ter barna, og hvilke normer de selv formidler. Mange studier viser at personalet selv opplever at de se barna som individer, mens de i praksis ofte m\u00f8ter barna med kj\u00f8nnsstereotype forventninger som bygger oppunder tradisjonelle kj\u00f8nnsroller. Det paradoksale resultatet er at barna i en del sammenhenger ikke blir sett og m\u00f8tt i tilstrekkelig grad som individer.<\/p>\n

Fordi SFO ikke regnes som en del av grunnoppl\u00e6ringen, er den ikke underlagt skolens styringsdokumenter. Dermed finnes det ingen bestemmelser knyttet til arbeid med likestilling eller kj\u00f8nnsstereotypier for SFO, verken i lovverket eller i Udirs nettressurser for kvalitetssikring og veileder til kommunene. NOVAs kunnskapsoppsummering viser at det heller ikke finnes studier av SFO med kj\u00f8nns- og likestillingsperspektiv. Det er derfor gode grunner til \u00e5 anta at kompetansen og bevisstheten omkring kj\u00f8nn og likestilling p\u00e5 SFO er utilstrekkelig. Ombudet foresl\u00e5r derfor at ogs\u00e5 ansatte p\u00e5 SFO omfattes av det foresl\u00e5tte kompetansel\u00f8ftet p\u00e5 lik linje med ansatte i skole og barnehage. At SFO-ansatte ogs\u00e5 f\u00e5r et obligatorisk kurs er viktig, siden kun ni prosent av de ansatte har l\u00e6rer- eller annen pedagogutdanning. Forslaget om styrking av kj\u00f8nnsperspektivet i l\u00e6rerutdanningen vil dermed ikke komme SFO-ansatte flest til gode.<\/p>\n

Utvalget har rett i at for \u00e5 f\u00e5 til en positiv endring av kultur og struktur som ivaretar likestilling og normkritisk pedagogikk, kreves det at oppl\u00e6ringssektoren prioriterer likestillingsarbeid i langt st\u00f8rre grad enn i dag.<\/p>\n

Ombudet st\u00f8tter ogs\u00e5 de \u00f8vrige forslagene i forlengelsen av kompetansel\u00f8ftet, for eksempel at det er behov for et styrket kj\u00f8nns- og likestillingsperspektiv i l\u00e6rerutdanningen og st\u00f8ttemateriell til l\u00e6rere (NOU s. 268), og i l\u00e6remidlene i grunnskolen (s. 269).<\/p>\n

I dag er integreringen av kj\u00f8nnsperspektiver i l\u00e6rerutdanningen ganske tilfeldig og i stor grad overlatt til den enkelte institusjon. Ombudet st\u00f8tter opp om at det er viktig \u00e5 f\u00e5 mer likestillingskompetanse inn i l\u00e6rerutdanningen. Ansatte i hele oppl\u00e6ringssektoren b\u00f8r l\u00e6re barna \u00e5 reflektere omkring kj\u00f8nn og identitet, samtidig som de ansatte trenes i \u00e5 reflektere over egen identitet, makt og rolleforst\u00e5else i m\u00f8tet med barna.<\/p>\n

Nasjonal satsing for at flere menn skal velge helse, omsorg og pedagogiske fag i h\u00f8yere utdanning<\/h4>\n

Utvalget foresl\u00e5r at myndighetene etablerer en nasjonal satsing for \u00e5 rekruttere menn til helse-, omsorgs- og l\u00e6rerutdanningene i h\u00f8yere utdanning. <\/em><\/p>\n

Ombudet st\u00f8tter forslaget.<\/strong> Ombudet mener det trengs en stor nasjonal satsning for \u00e5 rekruttere gutter til helse- og omsorgsutdanninger og pedagogiske utdanninger. \u00c5 bruke ulike virkemidler for \u00e5 \u00f8ke andelen menn i disse fagene vil bidra til \u00e5 bryte ned kj\u00f8nnsstereotypier og skape positive rollemodeller, noe som kan ha betydning for gutters utdannings- og fremtidige karrierevalg. <\/p>\n

Samtidig vil vi understreke at de tiltakene som er rettet mot jenter m\u00e5 best\u00e5. Som utvalget foresl\u00e5r, b\u00f8r tiltakene evalueres, slik at man vet hvilke tiltak som faktisk fungerer – b\u00e5de med tanke p\u00e5 rekruttering inn i yrket, men ogs\u00e5 at det underrepresenterte kj\u00f8nnet forblir i yrket over tid. Erfaringene fra tiltakene rettet mot jenter, kan ogs\u00e5 v\u00e6re nyttige n\u00e5r man skal vurdere tiltak rettet mot gutter.<\/p>\n

Utvalget skriver ogs\u00e5 at et solid l\u00f8ft i status og l\u00f8nn i en del kvinnedominerte yrker ville gjort det enklere \u00e5 f\u00e5 flere gutter til \u00e5 velge utradisjonelt, men at de ikke har foresl\u00e5tt tiltak knyttet til dette fordi forhold i arbeidsmarkedet generelt ligger utenfor utvalgets mandat (s. 245). Ombudet ser begrensningene i mandatet, men mener likevel at likel\u00f8nnssp\u00f8rsm\u00e5let er en underliggende, strukturell utfordring som myndighetene m\u00e5 adressere for \u00e5 n\u00e5 m\u00e5let om bedre kj\u00f8nnsbalanse innen utdanning og arbeidsliv. Satsinger for \u00e5 endre gutters individuelle utdanningsvalg vil bare i begrenset grad b\u00f8te p\u00e5 strukturelle ulikheter knyttet til l\u00f8nn, arbeidstid og karriereutvikling i kvinnedominerte yrker.<\/p>\n

Kj\u00f8nnspoeng i h\u00f8yere utdanning<\/h4>\n

Utvalget anbefaler \u00e5 erstatte dagens s\u00f8knader fra h\u00f8yere utdanningsinstitusjoner om bruk av tilleggspoeng og alternative opptakskriterier med felles s\u00f8knader for studiesteder som tilbyr samme studieprogram i regi av Universitets- og h\u00f8gskoler\u00e5det.<\/em><\/p>\n

Dette forslaget er i tr\u00e5d med tilsvarende forslag fremmet av Stoltenberg-utvalget. Ombudet st\u00f8tter i utgangspunktet forslaget, men har noen kommentarer.<\/p>\n

Ombudet forst\u00e5r forslaget om felles s\u00f8knadsprosess slik at kj\u00f8nnspoeng skal innf\u00f8res p\u00e5 samtlige studiesteder som tilbyr det aktuelle studieprogrammet, ikke kun p\u00e5 det enkelte studiested. Tanken er at dette vil ha st\u00f8rre kraft og v\u00e6re stort nok i skala til at man kan evaluere effekten av tiltaket. Det kan i praksis bety at kj\u00f8nnspoeng vil bli brukt p\u00e5 enkelte studiesteder der det ikke foreligger underrepresentasjon, selv om det nasjonalt sett er en underrepresentasjon p\u00e5 den aktuelle studieretningen. Hvorvidt dette vil v\u00e6re lovlig, m\u00e5 vurderes opp mot likestillings- og diskrimineringsloven.<\/p>\n

Det samme gjelder bruken av kj\u00f8nnspoeng som s\u00e5dan. Ombudet er i utgangspunktet positiv til bruk av kj\u00f8nnspoeng der ett kj\u00f8nn er klart underrepresentert, som et ledd i en helhetlig satsing med flere tiltak for \u00e5 f\u00e5 en jevnere kj\u00f8nnsfordeling p\u00e5 ulike studier og innen ulike yrker. Vi understreker likevel at dette virkemiddelet m\u00e5 vurderes konkret opp mot bestemmelsen om positiv s\u00e6rbehandling i likestillings- og diskrimineringsloven og EUs likebehandlingsdirektiv 2006\/54\/EF, som Norge er bundet av gjennom E\u00d8S-avtalen. I denne vurderingen har det blant annet betydning hvilke andre tiltak som er fors\u00f8kt, at ordningen er midlertidig og hvilken virkning s\u00e6rbehandling som tilleggspoeng inneb\u00e6rer f\u00e5r for andre.<\/p>\n

Faget utdanningsvalg og r\u00e5dgivning om utdanningsvalg i ungdomsskolen<\/h4>\n

Utvalget foresl\u00e5r at utdanningsmyndighetene s\u00f8rger for at l\u00e6replanen for faget utdanningsvalg inneholder kompetansem\u00e5l som bidrar til mer praktisk undervisning. Kj\u00f8nn og normkritikk m\u00e5 v\u00e6re tydelige perspektiver i faget. Myndighetene m\u00e5 ogs\u00e5 legge til rette for mer praksis i faget gjennom \u00e5 utvikle veiledningsmateriell og spre gode eksempler.<\/em><\/p>\n

Ombudet st\u00f8tter forslaget.<\/strong> Ombudets erfaring er at hvordan faget utdanningsvalg gjennomf\u00f8res, varierer stort fra skole til skole. Vi kjenner til tilfeller der faget brukes som ekstratimer, og at det ofte er nyansatte eller vikarer som underviser i faget. Vi anbefaler derfor myndighetene \u00e5 vurdere \u00e5 innf\u00f8re kompetansekrav for de som underviser i faget, for \u00e5 sikre god kvalitet p\u00e5 undervisningen. Kravet kan oppfylles gjennom l\u00e6rerutdanningen, og gjennom enkeltst\u00e5ende kurs for l\u00e6rere som allerede er i arbeid. Videre b\u00f8r det ogs\u00e5 vurderes hvordan det kan legges til rette for en nasjonal standard for undervisningen i faget, slik at elever i hele landet f\u00e5r et likeverdig tilbud.<\/p>\n

Vi st\u00f8tter utvalgets vurdering om at faget m\u00e5 bli mer praktisk, og at elevene m\u00e5 komme mer ut av klasserommet, f\u00e5 mer praktisk utpr\u00f8ving av ulike typer arbeid, og m\u00f8te eller \u00abskygge\u00bb yrkesut\u00f8vere i ulike yrker, jamf\u00f8r forslagene om kj\u00f8nnsbevisst arbeidspraksis til ungdomsskoleelever i kommunene og rollemodell for yrkesfag (NOU s. 270).<\/p>\n

Likestillingsstipend for det underrepresenterte kj\u00f8nn p\u00e5 sv\u00e6rt kj\u00f8nnsskjeve studieretninger i videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring<\/h4>\n

Utvalget foresl\u00e5r at Kunnskapsdepartementet piloterer en ordning med likestillingsstipend for det underrepresenterte kj\u00f8nn p\u00e5 sv\u00e6rt kj\u00f8nnsskjeve utdanninger i videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring <\/em><\/p>\n

Ombudet st\u00f8tter i utgangspunktet forslaget. <\/strong>Dette ble ogs\u00e5 foresl\u00e5tt av Likestillingsutvalget i 2012, men ikke gjennomf\u00f8rt. Ombudet er positiv til at det gjennomf\u00f8res et pilotprosjekt for \u00e5 f\u00e5 en jevnere kj\u00f8nnsbalanse i videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring, men understreker at likestillingsstipendet m\u00e5 komme som ett av flere tiltak. \u00d8konomiske insentiver alene er ikke tilstrekkelig for \u00e5 f\u00e5 unge til \u00e5 velge utradisjonelt. Lovligheten av likestillingsstipender m\u00e5 ogs\u00e5 vurderes konkret opp mot vilk\u00e5rene for bruk av positiv s\u00e6rbehandling etter likestillings- og diskrimineringsloven, p\u00e5 samme m\u00e5te som forslaget om kj\u00f8nnspoeng (NOU s. 273).<\/p>\n

Arbeid for bedre kj\u00f8nnsbalanse tas eksplisitt inn i mandatet til Samarbeidsr\u00e5det for yrkesoppl\u00e6ring (SRY) og de faglige r\u00e5dene<\/h4>\n

Utvalget foresl\u00e5r at arbeid for bedre kj\u00f8nnsbalanse tas eksplisitt inn i mandatet til Samarbeidsr\u00e5det for yrkesoppl\u00e6ring (SRY) og de faglige r\u00e5dene. <\/em><\/p>\n

Ombudet st\u00f8tter forslaget. <\/strong>Som utvalget p\u00e5peker, er trepartssamarbeidet mellom arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene og myndighetene en sentral del av styringen av fag og yrkesoppl\u00e6ringen i videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring. Ombudet deler utvalgets vurdering av at det er viktig \u00e5 engasjere n\u00e6ringslivet og partene i arbeidslivet i temaet, i samarbeid med myndighetene. Partssamarbeidet spiller ogs\u00e5 en viktig rolle i arbeidet med \u00e5 f\u00e5 unge til \u00e5 velge utradisjonelt. Prosjekter som stimulerer til utradisjonelle utdanningsvalg som partene har deltatt i, som Jenter i bil og elektro, Jenter og teknologi og Menn i helse, b\u00f8r holde fram \u2013 og resultatene evalueres.<\/p>\n

Fylkeskommunene m\u00e5 tilrettelegge for utradisjonelle valg<\/h4>\n

Utvalget foresl\u00e5r <\/em><\/p>\n

    \n
  • at Kunnskapsdepartementet p\u00e5legger skoleeiere et s\u00e6rlig ansvar for \u00e5 f\u00f8lge opp elever som har valgt utradisjonelt. Udir b\u00f8r utvikle veiledere til skoleeier\/skoler og l\u00e6rere om hvordan de best kan f\u00f8lge opp elevene i l\u00f8pet av skole- og l\u00e6rlingetiden <\/em><\/li>\n
  • at myndighetene etablerer en tilskuddsordning som l\u00e6rlingebedrifter kan s\u00f8ke p\u00e5 for \u00e5 tilrettelegge for l\u00e6rlinger av det underrepresenterte kj\u00f8nn<\/em><\/li>\n
  • at fylkeskommunene etablerer nettverk for underrepresenterte kj\u00f8nn i sv\u00e6rt kj\u00f8nnsskjeve yrkesfag. Myndighetene b\u00f8r ogs\u00e5 opprette en tilskuddsordning som arbeidstakerorganisasjoner og arbeidsgivere kan s\u00f8ke p\u00e5 for \u00e5 etablere nettverk for de som er ute i arbeidslivet <\/em><\/li>\n<\/ul>\n

    Ombudet st\u00f8tter forslagene<\/strong>, og \u00f8nsker en konkretisering av fylkesmannens rolle i likestillingsarbeidet velkommen. Fylkesmannen har en viktig rolle i det regionale likestillingsarbeidet. For at fylkesmannen skal kunne f\u00f8lge opp likestillingsarbeidet p\u00e5 en god m\u00e5te, er det avgj\u00f8rende at det kommer eksplisitte p\u00e5legg og ekstra ressurser til dette fra sentrale myndigheter. Fylkeskommunens og skoleeiernes arbeid b\u00f8r ses i sammenheng med offentlige myndigheters plikt til aktivt likestillingsarbeid.<\/p>\n

    Utvide oppdraget til Norges idrettsforbund (NIF) om arbeid med kj\u00f8nn og likestilling<\/h4>\n

    Utvalget foresl\u00e5r at Kulturdepartementet utvider oppdraget i tildelingsbrevet til Norges idrettsforbund med flere og tydeligere krav til arbeidet med likestilling n\u00e5r det gjelder barne- og ungdomsidretten. <\/em><\/p>\n

    Ombudet st\u00f8tter forslaget. <\/strong>P\u00e5 bakgrunn av \u00f8nsket om \u00e5 beholde jentene i idretten, b\u00f8r myndighetene stille krav om at kvinneidretten prioriteres p\u00e5 lik linje med herreidretten, og at NIF tydelig prioriterer arbeidet med for \u00e5 f\u00e5 flere kvinner inn p\u00e5 leder- og trenersiden i s\u00e6rforbundene.<\/p>\n

    St\u00f8rre mangfold i medietilbudet til barn og unge<\/h4>\n

    Ombudet st\u00f8tter forslagene. <\/strong>Blant forslagene er at myndighetene skal veilede og f\u00f8lge opp st\u00f8rre norske spillselskaper n\u00e5r det gjelder \u00e5 arbeide aktivt med likestilling og inkludering i tr\u00e5d med pliktene i likestillings- og diskrimineringsloven. Ombudet kan bist\u00e5 med veiledning overfor de store spillselskapene om likestillingspliktene i loven.<\/p>\n

    Strengere regulering og bedre h\u00e5ndheving av lovverket om markedsf\u00f8ring<\/h4>\n

    Utvalget foresl\u00e5r at regjeringen innf\u00f8rer strengere regulering i markedsf\u00f8ringsloven og foresl\u00e5r endringer i loven for \u00e5 hindre reklame som kan bidra til kroppspress. <\/em><\/p>\n

    Ombudet st\u00f8tter forslaget.<\/strong> Barn og unge har alltid blitt utsatt for en viss grad av markedsf\u00f8ring og kj\u00f8pepress, men ombudet er bekymret for det \u00f8kende kommersielle presset og den konstante markedsf\u00f8ringen som barn og unge n\u00e5 utsettes for gjennom sosiale og andre former for digitale kanaler. Forskning viser at markedsf\u00f8ringen ofte formidler sv\u00e6rt stereotype kj\u00f8nnsroller og bidrar til \u00e5 underbygge urealistiske kroppsidealer, s\u00e6rlig for jenter, men ogs\u00e5 for gutter.<\/p>\n

    Ombudet st\u00f8tter derfor forslaget om strengere regulering for markedsf\u00f8ring rettet mot barn og unge, og mener videre at det det kan v\u00e6re hensiktsmessig \u00e5 skjerpe krav til markedsf\u00f8ring rettet mot voksne som barn likevel kan eksponeres for, for eksempel knyttet til kosmetisk kirurgi. Dette inneb\u00e6rer ogs\u00e5 at myndighetene b\u00f8r stille tydelige krav i dialog med internasjonale plattformeiere og er en p\u00e5driver for en strengere lovgivning og kontroll n\u00e5r det gjelder digital markedsf\u00f8ring, jamf\u00f8r NOU s. 279. Ombudet st\u00f8tter ogs\u00e5 forslaget et samarbeidsforum for \u00e5 motvirke markedsf\u00f8ring som f\u00f8rer til kroppspress, og at regjeringen f\u00f8lger opp de bransjestyrte retningslinjene mot kroppspress i sosiale medier.<\/p>\n

    Oppl\u00e6ring for \u00e5 gj\u00f8re barn og unge til kritiske og bevisste forbrukere<\/h4>\n

    Utvalget foresl\u00e5r at det tas inn som tydelige kompetansem\u00e5l i l\u00e6replanene i skolen at barn og unge skal ha kunnskap om kommersielt press og p\u00e5virkning i digitale medier. <\/em><\/p>\n

    Ombudet st\u00f8tter forslaget. <\/strong>Ombudet st\u00f8tter utvalgets anbefalinger om at skolen m\u00e5 styrke barn og unges kunnskap om kommersielt press og p\u00e5virkning i digitale medier, at temaene m\u00e5 st\u00e5 som tydelige kompetansem\u00e5l i l\u00e6replanene, og at kunnskap om dette temaet ogs\u00e5 m\u00e5 v\u00e6re en del av l\u00e6rerutdanningen. Gitt at barn og unge er utsatt for konstant markedsf\u00f8ring via sosiale medier, spill og internett generelt, er det avgj\u00f8rende at de f\u00e5r kunnskap om hvordan reklame og markedsf\u00f8ring fungerer og hva det gj\u00f8r med oss.<\/p>\n

    Dette er s\u00e6rlig viktig med tanke p\u00e5 s\u00e5kalt influensermarkedsf\u00f8ring i sosiale medier, hvor den personlige vinklingen og relasjonen som influenseren har til sine f\u00f8lgere, gj\u00f8r at barn og unge kanskje ikke oppfatter at innholdet som deles er reklame. I forlengelsen av dette tiltaket, st\u00f8tter ombudet ogs\u00e5 forslaget om en tilskuddsordning hvor barn og unge selv kan s\u00f8ke p\u00e5 for \u00e5 gjennomf\u00f8re tiltak mot press og stress, og for \u00e5 styrke unges selvbilde (NOU, s 280).<\/p>\n

    Utredning av skolehelsetjenesten<\/h4>\n

    Utvalget anbefaler at det gjennomf\u00f8res en utredning av hvordan skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom fungerer for gutter og jenter, og hvordan dette ser ut i ulike kommuner i Norge.<\/strong><\/em><\/p>\n

    Ombudet st\u00f8tter forslaget.<\/strong> Skolehelsetjenesten er et viktig lavterskeltilbud for barn og unge, og det er bekymringsverdig at tilbudet varierer geografisk og at det er mangel p\u00e5 ressurser, slik utvalgets kunnskapsgjennomgang viser. Ombudet mener det er s\u00e6rlig viktig \u00e5 finne ut av hva som skal til for at gutter skal opps\u00f8ke skolehelsetjenesten. <\/p>\n

    Bedre undervisning om kj\u00f8nn, kropp og seksualitet i skolen<\/h4>\n

    Utvalget foresl\u00e5r at myndighetene f\u00f8lger opp anbefalingene fra faggruppen som fulgte evalueringen av undervisningen om seksualitet i skolen<\/em><\/p>\n

    Ombudet st\u00f8tter forslaget<\/strong>. Ombudet har tidligere anbefalt til CEDAW-komiteen at det utvikles minstestandarder for undervisningen om kj\u00f8nn og seksualitet i skolen for \u00e5 sikre god undervisning. Ombudet st\u00f8tter navneendringen av faget til \u00abUndervisning i kj\u00f8nn, kropp og seksualitet\u00bb, som bedre reflekterer fagets innhold. Som utvalget p\u00e5peker, har seksualundervisningen blitt kritisert over tid, fra b\u00e5de elever og foresatte, l\u00e6rere, media og forskere. Ombudet st\u00f8tter derfor opp om den eksterne faggruppens anbefaling og hvordan undervisningen om seksualitet kan styrkes i skolen.<\/p>\n

    Kompetansel\u00f8ft for l\u00e6rere som underviser om kj\u00f8nn, kropp og seksualitet, og for barnehagel\u00e6rere<\/h4>\n

    Utvalget foresl\u00e5r at det foresl\u00e5tte kompetansel\u00f8ftet i skole og barnehage inneholder en egen del om kj\u00f8nn, kropp og seksualitet, rettet mot dem som underviser om disse temaene. Kunnskap om kj\u00f8nn, kropp og seksualitet i sm\u00e5barnsalderen m\u00e5 inkluderes i delen om normkritikk og likestilling rettet mot barnehageansatte.<\/em><\/p>\n

    Ombudet st\u00f8tter forslaget<\/strong>. Vi redegj\u00f8r n\u00e6rmere for v\u00e5r samlede vurdering av kompetansel\u00f8ftet i punkt 2.2.<\/p>\n

    Informasjon om barn og unges kj\u00f8nn, kropp og seksualitet til sm\u00e5barnsforeldre som bruker helsestasjonen<\/h4>\n

    Utvalget foresl\u00e5r at helsemyndighetene utarbeider informasjon om kj\u00f8nn, kropp og seksualitet til foreldre som bruker helsestasjonen og s\u00f8rger for at temaene tas opp i samtaler ved sm\u00e5barnskontroll.<\/em><\/p>\n

    Ombudet st\u00f8tter forslaget<\/strong>, da helsestasjonen er et viktig lavterskeltilbud som n\u00e5r sv\u00e6rt mange foreldre.<\/p>\n

    Behov for et sterkere virkemiddelapparat<\/h4>\n

    Utvalget foresl\u00e5r at det sektorovergripende virkemiddelapparatet for likestilling blir tydeligere og styrkes. Likestillingssekretariatet i Utdanningsdirektoratet vil v\u00e6re en del av et styrket virkemiddelapparat p\u00e5 likestillingsfeltet. <\/em><\/p>\n

    Ombudet er en del av det statlige virkemiddelapparatet, og vi vil derfor kommentere mer utfyllende p\u00e5 forslagene knyttet styrkingen av det statlige virkemiddelapparatet for likestilling. Ombudets rolle er omtalt p\u00e5 side 265 og 266. N\u00e5r det gjelder aktivitetsplikten for offentlige myndigheter, skal ombudet ikke f\u00f8re tilsyn med den, men ha en oppf\u00f8lgingsrolle.<\/p>\n

    Utvalget er tydelig p\u00e5 at det er behov for et systematisk og kontinuerlig likestillingsarbeid p\u00e5 alle niv\u00e5er i det offentlige, og gir en rekke gode anbefalinger for dette. Ombudet deler forst\u00e5elsen av at aktivitets- og redegj\u00f8relsesplikter er viktig, men at pliktene ikke i seg selv f\u00f8rer til et aktivt likestillingsarbeid. Derfor st\u00f8tter vi at det b\u00f8r stilles krav og forventninger blant annet gjennom tildelingsbrev og oppdragsbrev, og at myndighetene sikrer god informasjon og spredning av kunnskap, verkt\u00f8y og eksempler.<\/p>\n

    Offentlige myndigheters aktivitetsplikt er omfattende og ambisi\u00f8s. Den skal b\u00e5de f\u00f8re til ikke-diskriminerende og likeverdige offentlige tjenester, og til ikke-diskriminering og likestilling i alle deler av samfunnet der det offentlige har myndighet til \u00e5 ut\u00f8ve forvaltning og implementere politikk.<\/p>\n

    Det er viktig \u00e5 se arbeidet med \u00e5 fremme likestilling i sammenheng med arbeid for \u00e5 hindre diskriminering. Likestilling er mer enn frav\u00e6r av diskriminering, men ved \u00e5 jobbe systematisk og kontinuerlig for \u00e5 hindre diskriminering oppn\u00e5r man likeverdige tjenester, og ogs\u00e5 \u00f8kt likestilling. Norske myndigheter har dessuten forpliktet seg gjennom internasjonale menneskerettighetskonvensjoner til \u00e5 aktivt hindre diskriminering av grupper som er s\u00e6rlig utsatt for dette.<\/p>\n

    Statlige likestillingsmyndigheter m\u00e5 f\u00e5 styrket sin rolle og f\u00e5 \u00f8kte ressurser<\/u><\/strong><\/p>\n

    Utvalget foresl\u00e5r <\/em><\/p>\n

      \n
    • at Kulturdepartementet m\u00e5 f\u00e5 en tydelig rolle som p\u00e5driver overfor departementsfellesskapet og s\u00f8rge for at pliktene i likestillings- og diskrimineringsloven om aktivt likestillingsarbeid for offentlige myndigheter gj\u00f8res kjent.<\/em><\/li>\n
    • at Kulturdepartementet gir Bufdir et tydelig oppdrag om \u00e5 bidra til \u00e5 gj\u00f8re pliktene bedre kjent og utvikle verkt\u00f8y og kunnskapsgrunnlag som er nyttig for de ulike myndighetene i sitt arbeid for \u00f8kt likestilling, jamf\u00f8r aktivitets- og redegj\u00f8relsesplikten. Det b\u00f8r f\u00f8lge midler med oppdraget. Departementet b\u00f8r ogs\u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 om det er behov for \u00e5 styrke LDO ytterligere til arbeidet med \u00e5 f\u00f8lge opp aktivitets- og rapporteringspliktene. <\/em><\/li>\n<\/ul>\n

      Ombudet st\u00f8tter forslagene.<\/strong> Vi deler utvalgets vurdering om at \u00f8kt p\u00e5trykk fra sentrale myndigheter og \u00f8kte ressurser er en forutsetning for at dette arbeidet skal lykkes \u2013 s\u00e6rlig n\u00e5 som pliktene er konkretisert og styrket i likestillings- og diskrimineringsloven.<\/p>\n

      En viktig forutsetning for at aktivitets- og redegj\u00f8relsesplikten skal bli noe mer enn en formell lovp\u00e5lagt plikt, er at offentlige myndigheter f\u00e5r kunnskap om hvorfor<\/em> likestillingsarbeid er viktig, og hvordan dette arbeidet gagner virksomheten som helhet, b\u00e5de i arbeidsgiver- og myndighetsrollen \u2013 som for \u00f8vrig b\u00f8r ses i sammenheng. I tillegg til at Bufdir f\u00e5r et tydelig oppdrag om \u00e5 gj\u00f8re pliktene kjent, anbefaler ombudet et bevisst kommunikasjonsarbeid med vekt p\u00e5 motivasjon og gevinster ved likestillingsarbeid framfor plikt.<\/p>\n

      Videre er det avgj\u00f8rende \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass gode verkt\u00f8y, som er lette \u00e5 bruke. Basert p\u00e5 ombudets erfaringer med tilsyn av kommunenes arbeid med aktivitets- og redegj\u00f8relsesplikten, anbefaler ombudet at verkt\u00f8y knyttet til arbeidsgiverplikten utvikles slik at de kan integreres i de l\u00f8nns- og personalsystemene som kommunene allerede bruker. P\u00e5 denne m\u00e5ten senkes terskelen for \u00e5 komme i gang med arbeidet.<\/p>\n

      En konkretisering av fylkesmannsembetets rolle i likestillingsarbeidet<\/u><\/strong><\/p>\n

      Utvalget foresl\u00e5r at<\/em><\/p>\n

        \n
      • Fylkesmannen f\u00e5r et konkretisert oppdrag i tildelingsbrev om \u00e5 arbeide for \u00e5 fremme likestilling i barnehagesektoren og et tilsvarende oppdrag i grunnskolen. Det b\u00f8r gjeninnf\u00f8res likestillingsteam i hver fylkesmannsregion. Det m\u00e5 f\u00f8lge midler med oppdraget.<\/em><\/li>\n
      • LDO og fylkesmannen m\u00e5 samarbeide om hvordan LDOs oppf\u00f8lging av aktivitets- og redegj\u00f8relsesplikten kan ses i sammenheng med, og utfylle, fylkesmannens tilsyn. Fylkesmannen m\u00e5 f\u00e5 tilf\u00f8rt \u00f8remerkede midler til likestillingsarbeidet i skole og barnehage for at dette arbeidet skal f\u00e5 prioritet.<\/em><\/li>\n<\/ul>\n

        Ombudet st\u00f8tter forslagene<\/strong>. Bakgrunnen for dette forslaget er at fylkesmennenes arbeid med likestilling ble lavere prioritert og mer sporadisk etter at de \u00f8remerkede midlene ble fjernet i 2014. Dette illustrerer poenget om at n\u00e5r likestilling blir alles jobb, er det ingens ansvar. Ombudet st\u00f8tter derfor forslaget, og er positive til et samarbeid med fylkesmannen om oppf\u00f8lging av aktivitets- og redegj\u00f8relsesplikten for offentlige myndigheter.<\/p>\n

        Kommunene m\u00e5 utarbeide en likestillingsplan p\u00e5 omr\u00e5der som er viktige for barn og unge<\/u><\/strong><\/p>\n

        Myndighetene legger til rette for at kommunene i st\u00f8rre grad kan utvikle planer og m\u00e5l for sitt likestillingsarbeid. Regjeringen b\u00f8r opprette en likestillingspris som deles ut til den kommunen som arbeider best med likestilling. <\/em><\/p>\n

        Ombudet st\u00f8tter forslaget, men har noen kommentarer.<\/strong> Utvalget peker p\u00e5 at en slik likestillingsplan er en m\u00e5te for kommunene \u00e5 f\u00f8lge opp aktivitets- og redegj\u00f8relsesplikten p\u00e5. Planene er ment \u00e5 hjelpe kommunene \u00e5 f\u00e5 oversikt over sine likestillingsutfordringer, slik at de kan sette i verk tiltak og f\u00f8lge med p\u00e5 effekten av disse. Flere av utvalgets forslag til tiltak b\u00f8r ses i sammenheng med en slik likestillingsplan, for eksempel forslaget om kartlegging av tilbudet i kulturskolen (NOU s. 275) og forslaget om at kommunen skal bidra til kj\u00f8nnsbevisst arbeidspraksis til ungdomsskoleelever (s. 270).<\/p>\n

        Utvalget skriver ogs\u00e5 at KS \u2013 kommunenes interesseorganisasjon, b\u00f8r v\u00e6re en sentral medspiller. Ombudet mener det er avgj\u00f8rende at KS kommer p\u00e5 banen og tar et tydelig eierskap til aktivitets- og redegj\u00f8relsespliktene for offentlige myndigheter, og bidrar til \u00e5 motivere kommunene. Kommunesektorens arbeidsgiverforening i Sverige, SKL, har jobbet med dette i lengre tid og har prosjekter som kan v\u00e6re til inspirasjon for norske kommuner og fylkeskommuner.<\/p>\n

        Ombudet mener at tydeligere krav fra sentrale myndigheter, i kombinasjon med \u00f8kt kunnskap og gode og lett tilgjengelige verkt\u00f8y for likestillingsarbeid er langt viktigere enn etableringen av en likestillingspris. Samtidig anerkjenner vi utvalgets syn p\u00e5 at en slik pris kan ha en viktig symbolverdi.<\/p>\n

        Behov for kunnskap<\/h4>\n

        Utvalgets omfattende kunnskapsgjennomgang viser at det er begrenset med forskning p\u00e5 kj\u00f8nn, kj\u00f8nnsstereotypier og kj\u00f8nnslikestilling knyttet til barn og unge, og at den norske likestillingsforskningen f\u00f8rst og fremst foreg\u00e5r p\u00e5 de voksnes arenaer. Som utvalget peker p\u00e5, finnes det en god del forskning om barn og unge hvor kj\u00f8nn er en variabel, men hvor de videre analysene ikke har et kj\u00f8nns- eller likestillingsperspektiv. Ombudet st\u00f8tter derfor utvalgets anbefaling om en ti\u00e5rig satsning p\u00e5 forskning og kunnskap om kj\u00f8nn og likestillingsutfordringer, kanalisert via Forskningsr\u00e5det.<\/p>\n

        I v\u00e5re tre seneste rapporter til FNs kvinnekomit\u00e9 har ombudet uttrykt bekymring for en \u00f8kende seksualisering av jenter og unge kvinner, og den massive markedsf\u00f8ringen som barn og unge utsettes for via digitale og sosiale medier, er ofte er sv\u00e6rt kj\u00f8nnsstereotyp. Vi st\u00f8tter derfor utvalgets forslag om \u00f8kte ressurser til forskning p\u00e5 likestillingsutfordringer, s\u00e6rlig knyttet til seksualisering, porno og seksuelle praksiser p\u00e5 nett. Det er avgj\u00f8rende med mer kunnskap om hvordan pornografi p\u00e5virker barn og unges seksuelle mediepraksiser.<\/p>\n

        Ombudet etterlyser en langsiktig og helhetlig satsing<\/h4>\n

        Utvalgets utredning viser hvor gjennomgripende og omfattende likestillingsutfordringer barn og unge m\u00f8ter i oppveksten, og f\u00f8lger opp med gode forslag til tiltak for \u00e5 motvirke kj\u00f8nnsstereotypier og bedre kj\u00f8nnsbalansen innen utdanning og arbeidsliv. Ombudet minner om at myndighetene har etterspurt kunnskap og tiltak for \u00e5 bedre kj\u00f8nnsbalansen innen utdanning og arbeidsliv tidligere, men at tiltakene til n\u00e5 har v\u00e6rt f\u00e5 og for spredte, og kun i begrenset grad fulgt opp og evaluert.<\/p>\n

        \u00c5 endre normer og holdninger og \u00e5pne mulighetsrommet for alle uavhengig av kj\u00f8nn krever en langsiktig og helhetlig satsing. P\u00e5 bakgrunn av utvalgets arbeid, forventer ombudet at utdannings- og arbeidslivsmyndighetene n\u00e5 prioriterer likestillingsarbeidet p\u00e5 barn og unges arenaer.<\/p>\n

        Vennlig hilsen<\/p>\n

        Hanne Inger Bjurstr\u00f8m <\/h5>\n
        likestillings- og diskrimineringsombud<\/h5>\n
        Beate Sletvold \u00d8istad<\/h5>\n
        r\u00e5dgiver<\/h5>\n

        Brevdato: 27.02.20<\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/article>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

        H\u00f8ringssvar – NOU 2019: 19 Jenterom – gutterom og mulighetsrom Innledning Likestillings- og diskrimineringsombudet (ombudet) viser til Kulturdepartementets brev av 29. november 2019 om NOU 2019: 19 Jenterom, gutterom og mulighetsrom. Likestillingsutfordringer for barn og unge, med h\u00f8ringsfrist 2. mars 2020. Ombudets mandat er \u00e5 arbeide for likestilling og mot diskriminering p\u00e5 grunnlag av blant […]<\/p>\n","protected":false},"template":"","meta":{"footnotes":""},"ldo-archive-year":[29],"class_list":["post-16278","ldo-hearing","type-ldo-hearing","status-publish","hentry","ldo-archive-year-29"],"yoast_head":"\nH\u00f8ringssvar - NOU 2019: 19 Jenterom - gutterom og mulighetsrom - Arkiv<\/title>\n<meta name=\"robots\" content=\"index, follow, max-snippet:-1, max-image-preview:large, max-video-preview:-1\" \/>\n<link rel=\"canonical\" href=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horingssvar-nou-2019-19-jenterom-gutterom-og-mulighetsrom\/\" \/>\n<meta property=\"og:locale\" content=\"nb_NO\" \/>\n<meta property=\"og:type\" content=\"article\" \/>\n<meta property=\"og:title\" content=\"H\u00f8ringssvar - NOU 2019: 19 Jenterom - gutterom og mulighetsrom - Arkiv\" \/>\n<meta property=\"og:description\" content=\"H\u00f8ringssvar – NOU 2019: 19 Jenterom – gutterom og mulighetsrom Innledning Likestillings- og diskrimineringsombudet (ombudet) viser til Kulturdepartementets brev av 29. november 2019 om NOU 2019: 19 Jenterom, gutterom og mulighetsrom. Likestillingsutfordringer for barn og unge, med h\u00f8ringsfrist 2. mars 2020. Ombudets mandat er \u00e5 arbeide for likestilling og mot diskriminering p\u00e5 grunnlag av blant […]\" \/>\n<meta property=\"og:url\" content=\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horingssvar-nou-2019-19-jenterom-gutterom-og-mulighetsrom\/\" \/>\n<meta property=\"og:site_name\" content=\"Arkiv\" \/>\n<meta name=\"twitter:card\" content=\"summary_large_image\" \/>\n<meta name=\"twitter:label1\" content=\"Ansl. lesetid\" \/>\n\t<meta name=\"twitter:data1\" content=\"27 minutter\" \/>\n<script type=\"application\/ld+json\" class=\"yoast-schema-graph\">{\"@context\":\"https:\/\/schema.org\",\"@graph\":[{\"@type\":\"WebPage\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horingssvar-nou-2019-19-jenterom-gutterom-og-mulighetsrom\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horingssvar-nou-2019-19-jenterom-gutterom-og-mulighetsrom\/\",\"name\":\"H\u00f8ringssvar - NOU 2019: 19 Jenterom - gutterom og mulighetsrom - Arkiv\",\"isPartOf\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\"},\"datePublished\":\"2017-01-01T00:00:00+00:00\",\"dateModified\":\"2017-01-01T00:00:00+00:00\",\"breadcrumb\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horingssvar-nou-2019-19-jenterom-gutterom-og-mulighetsrom\/#breadcrumb\"},\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"potentialAction\":[{\"@type\":\"ReadAction\",\"target\":[\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horingssvar-nou-2019-19-jenterom-gutterom-og-mulighetsrom\/\"]}]},{\"@type\":\"BreadcrumbList\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horingssvar-nou-2019-19-jenterom-gutterom-og-mulighetsrom\/#breadcrumb\",\"itemListElement\":[{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":1,\"name\":\"Arkiv\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":2,\"name\":\"H\u00f8ringer\",\"item\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-hearing\"},{\"@type\":\"ListItem\",\"position\":3,\"name\":\"H\u00f8ringssvar – NOU 2019: 19 Jenterom – gutterom og mulighetsrom\"}]},{\"@type\":\"WebSite\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"description\":\"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.\",\"publisher\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\"},\"potentialAction\":[{\"@type\":\"SearchAction\",\"target\":{\"@type\":\"EntryPoint\",\"urlTemplate\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}\"},\"query-input\":\"required name=search_term_string\"}],\"inLanguage\":\"nb-NO\"},{\"@type\":\"Organization\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization\",\"name\":\"LDO Arkiv\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/\",\"logo\":{\"@type\":\"ImageObject\",\"inLanguage\":\"nb-NO\",\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\",\"url\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"contentUrl\":\"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg\",\"caption\":\"LDO Arkiv\"},\"image\":{\"@id\":\"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/\"}}]}<\/script>\n<!-- \/ Yoast SEO plugin. -->","yoast_head_json":{"title":"H\u00f8ringssvar - NOU 2019: 19 Jenterom - gutterom og mulighetsrom - Arkiv","robots":{"index":"index","follow":"follow","max-snippet":"max-snippet:-1","max-image-preview":"max-image-preview:large","max-video-preview":"max-video-preview:-1"},"canonical":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horingssvar-nou-2019-19-jenterom-gutterom-og-mulighetsrom\/","og_locale":"nb_NO","og_type":"article","og_title":"H\u00f8ringssvar - NOU 2019: 19 Jenterom - gutterom og mulighetsrom - Arkiv","og_description":"H\u00f8ringssvar – NOU 2019: 19 Jenterom – gutterom og mulighetsrom Innledning Likestillings- og diskrimineringsombudet (ombudet) viser til Kulturdepartementets brev av 29. november 2019 om NOU 2019: 19 Jenterom, gutterom og mulighetsrom. Likestillingsutfordringer for barn og unge, med h\u00f8ringsfrist 2. mars 2020. Ombudets mandat er \u00e5 arbeide for likestilling og mot diskriminering p\u00e5 grunnlag av blant […]","og_url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horingssvar-nou-2019-19-jenterom-gutterom-og-mulighetsrom\/","og_site_name":"Arkiv","twitter_card":"summary_large_image","twitter_misc":{"Ansl. lesetid":"27 minutter"},"schema":{"@context":"https:\/\/schema.org","@graph":[{"@type":"WebPage","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horingssvar-nou-2019-19-jenterom-gutterom-og-mulighetsrom\/","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horingssvar-nou-2019-19-jenterom-gutterom-og-mulighetsrom\/","name":"H\u00f8ringssvar - NOU 2019: 19 Jenterom - gutterom og mulighetsrom - Arkiv","isPartOf":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website"},"datePublished":"2017-01-01T00:00:00+00:00","dateModified":"2017-01-01T00:00:00+00:00","breadcrumb":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horingssvar-nou-2019-19-jenterom-gutterom-og-mulighetsrom\/#breadcrumb"},"inLanguage":"nb-NO","potentialAction":[{"@type":"ReadAction","target":["https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horingssvar-nou-2019-19-jenterom-gutterom-og-mulighetsrom\/"]}]},{"@type":"BreadcrumbList","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/hoyringar\/2017-2020-horingssvar-nou-2019-19-jenterom-gutterom-og-mulighetsrom\/#breadcrumb","itemListElement":[{"@type":"ListItem","position":1,"name":"Arkiv","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/"},{"@type":"ListItem","position":2,"name":"H\u00f8ringer","item":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?post-type=ldo-hearing"},{"@type":"ListItem","position":3,"name":"H\u00f8ringssvar – NOU 2019: 19 Jenterom – gutterom og mulighetsrom"}]},{"@type":"WebSite","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#website","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","name":"LDO Arkiv","description":"Dette er ombudets arkiv. Her finner du klagesaker som ombudet i sin tid behandlet fra 1996 til 2017. Klagesaker utover dette finner du p\u00e5 Diskrimineringsnemndas hjemmeside. P\u00e5 disse arkivsidene finner du ogs\u00e5 eldre h\u00f8ringssvar som strekker seg fra 2023 og tilbake til 2006. Nyere h\u00f8ringssvar finner du p\u00e5 Publikasjoner, som du kan bes\u00f8ke ved \u00e5 klikke p\u00e5 menyknappen \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne.","publisher":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization"},"potentialAction":[{"@type":"SearchAction","target":{"@type":"EntryPoint","urlTemplate":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/?s={search_term_string}"},"query-input":"required name=search_term_string"}],"inLanguage":"nb-NO"},{"@type":"Organization","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#organization","name":"LDO Arkiv","url":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/","logo":{"@type":"ImageObject","inLanguage":"nb-NO","@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/","url":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","contentUrl":"https:\/\/ldo.no\/content\/uploads\/sites\/2\/2025\/05\/Property-1Default.svg","caption":"LDO Arkiv"},"image":{"@id":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/#\/schema\/logo\/image\/"}}]}},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing\/16278"}],"collection":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing"}],"about":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/types\/ldo-hearing"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-hearing\/16278\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=16278"}],"wp:term":[{"taxonomy":"ldo-archive-year","embeddable":true,"href":"https:\/\/ldo.no\/arkiv\/wp-json\/wp\/v2\/ldo-archive-year?post=16278"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}